WWFs innspill til Reguleringsmøtet 6. og 7. november 2013

(1)

WWF-Norge

Postboks 6784 – St. Olavs plass 0130 Oslo

Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 [email protected] www.wwf.no

facebook.com/WWFNorge

WWFs innspill til Reguleringsmøtet 6. og 7. november 2013

Sak 8/2013 Økosystembasert forvaltning – orientering om videre prosess

WWF viser til tidligere høringsinnspill sendt i forkant av Reguleringsmøtet 14. juni 2012 og 5. juni 2013.

WWF er skuffet over at flere av sakene som er blitt foreslått i nevnte høringsinnspill og som i etterkant er bekreftet prioritet av Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet, fremdeles mangler reelle initiativ og konkret oppfølging. Det er liten fremdrift i prosesser og

arbeidsmengden synes å stadig øke.

WWF mener at Fiskeridirektoratet og institutter som bedriver havforskning til stadighet blir pålagt flere og flere krevende oppgaver for å øke forståelse av komplekse marine økosystemer uten at det følger med nødvendige ressurser. For å få det marine kunnskapsløftet som er sagt skal være en prioritet for Fiskeri- og kystdepartementet er økning i økonomisk støtte til forskning og økt kapasitet helt avgjørende.

WWF mener derfor at Fiskeridirektoratet og relevante forskningsinstitutter må be om betydelige økte midler i kommende Regjeringsperiode for å kunne gjennomføre en helhetlig

økosystembasert forvaltning som sikrer et bærekraftig og fornybart hav. WWF mener den økonomiske satsingen må stå i samsvar til det evigvarende potensialet fiskeriressurser har for framtiden dersom disse forvaltes bærekraftig.

Fiskeridirektoratet

[email protected]

22.10.2013

(2)

2 Norske havområder

De norske havområdene har naturverdier i verdensklasse og hvert år strømmer besøkende fra hele verden hit til landet for å oppleve den vakre naturen. Mange av disse områder er også spesielt næringsrike, og dette sammen med de fysiske forholdene, gjør dem spesielt egnet som henholdsvis gyte-, yngle-, hekke- og beiteområder for et stort antall arter.

Norge har som mål om å oppnå en økosystembasert forvaltning av alle våre havområder, og har dette nedskrevet i eksisterende forvaltningsplaner. Økosystembasert forvaltning betyr at miljø og økosystemhensyn overordnes i både prosess og beslutninger i forvaltningen. Det handler ikke kun om å balansere interesser, men å legge de miljøfaglige vurderingene til grunn som

premisser for forvaltningen. Et økosystem inkluderer både biotiske og abiotiske faktorer, hvor en ansvarlig forvaltning må legge til rette for de bærekraftige, fornybare ressursene.

Å se økosystemet som en helhet gir oss fordelen ved at forvaltningstiltak kan måles og evalueres på en helt annen måte enn før. Det kan ta bort usikkerheter ved valg av tiltak som kreves for å løse kompliserte miljøspørsmål. Denne innfallsvinkelen for forvaltning av de marine ressursene kan ytterlige optimalisere det langsiktige økonomiske utbyttet av å høste fra havet gjennom revisjoner av forvaltningsstrategier og høstingsregler. Fiskerinæringen høster av fornybare, men ikke utømmelige ressurser i økosystemet, og hvordan næringen opererer spiller derfor en særdeles viktig rolle for å kunne nå målet om økosystembasert forvaltning.

WWF mener derfor at Fiskeridirektoratet må bidra sterkere til å sette en helhetlig

økosystembasert tilnærming i høysete, basert på vitenskapelige råd fra Havforskningsinstituttet og Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) som grunnpilar i sine kvoteutarbeidelser for 2014.

WWF mener det viktig å arbeide videre med å inkludere samspillet i økosystemet artene imellom, da for kommersielle og ikke-kommersielle fiskearter, virvelløse dyr, sjøfugl og marine pattedyr. Å få kunnskap om dette samspillet og å implementere disse i metoden for

kvotefastsettelser vil være svært viktig for å sikre bestander og matsikkerhet i et langsiktig perspektiv. Her mener WWF at Fiskeridirektoratet i samspill med Fiskeri- og kystdepartementet må løfte opp og frem forskning innenfor det marine feltet, og den kompetansen krever både økte økonomiske midler og mer arbeidskraft.

Samtidig må det sikres god dialog mellom forskningsmiljø, fiskerinæring og

interesseorganisasjoner, samt et godt internasjonalt samarbeid med andre nasjoner som er relevante for norske havområder. WWF krever at Fiskeridirektoratet ikke setter høyere kvoter enn det den totale kvoten for hver bestand utgjør internasjonalt innenfor et bærekraftig nivå med bakgrunn i beste tilgjengelige informasjon fra norske og internasjonale havforskere.

(3)

3 Prioriterte arter for 2014

Målet om at naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander synes oppnådd for mange kommersielle bestander langs norskekysten. Dessverre er ikke like god for alle arter og bestander av vanlig uer, pigghå, håbrann, brugde og blålange, og tildeles blåkveite, kysttorsk og europeisk hummer er på svært lave nivåer. Kolmulebestanden er i særdeles svak tilstand og dagens fiskeri på makrell (av Norge, EU, Island og Færøyene) påvirker totalbestanden negativt og med et overfiske som en realitet.

WWF ber Fiskeridirektoratet sette følgende arter på lista over prioriterte arter for 2014: blåkveite, brugde, europeisk flatøsters, europeisk hummer, havmus, håbrann, kolmule, kveite (sør for 62°N), kysttorsk (nord og sør for 62°N), leppefisk, makrell, pigghå, raudåte, stillehavsøsters, storskate, vanlig uer og ål.

Videreutvikling av tradisjonelle modeller

Metoder som kan bidra med å gi oversikt over både enkeltbestander og deres interaksjoner mellom hverandre blir sakte, men sikkert bedre. Likevel er mange av parametere i modellene usikre med svært mangelfullt datagrunnlag. WWF mener derfor at det vil være viktig å utarbeide beskatningsstrategier for fiskebestandene som bidrar til å holde disse på et nivå der de gir god avkastning på lang sikt og ikke overfiskes. Det er i tillegg viktig å innhente ny kunnskap om bestander og deres grad av interaksjoner mellom hverandre, slik at modellene i fremtiden bidrar til en enda bedre ressursforvaltning. Her må også ikke-kommersielle fiskearter, virvelløse dyr, sjøfugl og marine pattedyr inkluderes.

Bærekraftig høsting i samsvar med forvaltningsmål

Forvaltningsmyndighetene må i større grad sikre at det faktiske uttaket samsvarer med det som er fastsatt i henhold til kvotereguleringene. WWF mener at det er svært viktig med et fortsatt sterkt fokus på ulovlig fiske, utkast/slipping/dumping og uregistrert fangst. Slik WWF ser det er kystvaktens posisjon avgjørende å opprettholde, samtidig som at en ytterligere effektiv

overvåking i form av satellitt-tilknyttet CCTV kan styrke arbeidet mot ulovlig fiske.

Miljøeffekter av høstingsvirksomhet som utilsiktet bifangst og skader på bunnhabitater vil i stor grad være bestemt av hvilke redskaper som brukes. Slike påvirkninger kan reduseres ved redskapsreguleringer, redskapsmodifikasjoner, stengte områder og økt innsikt og

oppmerksomhet blant fiskere. For bifangst kan mye gjøres ved å benytte mer selektive fiskemetoder og ved periodevis stengning av påvirkede områder.

På bakgrunn av rapport «Effekter av fiskeri og havbruk på bunn og bunnfauna: Oppfølging og forslag til nye forvaltningstiltak» (Buhl-Mortensen et al. 2013) fra Havforskningsinstituttet, krever WWF at arbeidet med å redusere de negative effektene på bunnfauna av fiskeriaktivitet

prioriteres og videreføres. Det må alltid ligge en føre-var-tilnærming under dette arbeidet, slik at sårbare havbunnområder ikke blir fortsatt utsatt for uopprettelig skade.

(4)

4 Avslutningsvis

Våre havområders forvaltningsplaner har alle en beskrivelse om å skulle være økosystem- baserte, men fremdeles gjenstår en del implementering i praksis. WWF mener at en helhetlig økosystemtilnærming hvor samspill mellom arter kartlegges og implementeres i modeller, et reelt utkastforbud for alle arter – både kommersielle og ikke-kommersielle (med unntak av truede arter fremdeles i levedyktig tilstand) – og en klar prioritering av bærekraftige, fornybare ressurser i et langsiktig perspektiv i våre havområder er avgjørende for å sikre fremtidens livsgrunnlag for de arter som finnes i økosystemet i dag, oss mennesker inkludert.

Vennlig hilsen for WWF-Norge

Karoline Andaur Fredrik Myhre

leder for havmiljøprogrammet rådgiver, fiskeri & havmiljø

[email protected] [email protected]

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

Postadresse Telefon 76 05 21 00 Norges Kystfiskarlag: Org.nr NO 971 396 563 Postboks 97, 8380 Ramberg Telefax 76 05 21 01 Bankgiro 4580 06 10749

E-mail. [email protected] Kystfiskarlagets Servicekontor: Org.nr NO 988 147 877 Bankgiro 4580 12 25660

Vår ref.: Landsstyret 17. Oktober 2013

Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen

Regulering av nordøstarktisk torsk i 2014.

Totalkvoten for Nordøstarktisk torsk ble i 2013 fastsatt til 1 million tonn, som lå over kvoteanbefalingen fra ICES på 940.000 tonn. Kvotefastsettelsen utgjør en økning på hele 249.000 tonn fra 2012. For 2014 er totalkvoten satt til 993 000 tonn.Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges torskekvote for neste år vil være 446.740 tonn, inkludert kysttorsk og forskningsfangst. Dette utgjør en økning for norske fiskere på ca 107.000 tonn fra 2012. n.

Norges Kystfiskarlag forventer at den gode ressurssituasjonen på torsk og den svært høye totalkvoten gir seg utslag i en friere regulering for kystflåten i 2014.

Det forventes videre at krav om ytterligere strukturering i kystflåten legges på is, og at det i stedet legges til rette for å styrke rekrutteringen til kystfiskeriene og rette opp uheldige utslag av tidligere adgangsbegrensninger. Dette gjennom å etablere opprykksordninger som gjør det mulig for deltakere i åpen gruppe å kvalifisere seg til deltakelse i lukket gruppe. Samt

gjennom å legge til rette for et levelig driftsgrunnlag også for fartøy i åpen gruppe.

Det er et paradoks at kystflåten i de senere år har vært presset inn i en gjeldsoppbyggende spiral av kvotekjøp for å trygge eget ressursgrunnlag, samtidig som totalkvoten har gått opp år for år. Dette uten at struktureringen har fått den «forventede» effekt på den enkeltes

fartøykvoter som følge av redusert overregulering.

Kravet om strukturering i flåten under 11 må i stedet møtes med en friere regulering for kystflåten.

Den høye totalkvoten av torsk må i 2014 gjenspeile seg i en reell økning i kystfartøyenes kvoter som står i samsvar med økningen i totalkvantumet. Dette også i åpen gruppe.

En nedgang i kvotegrunnlaget for enkelte fartøygrupper i kystflåten slik som har vært tilfelle for åpen gruppe i 2012 og 2013, kan ikke aksepteres med dagens høye totalkvote.

Samtidig må det sikres at det avsatte kvantumet til kyst faktisk forbeholdes denne

flåtegruppen gjennom å stoppe den utglidningen av kystfartøygruppen og overføringen av kvantum oppover i lengdegruppene, som reguleringen med fri lengdeutforming i kystflåten har medført.

Det må i henhold til dette skilles klart mellom havgående fartøy og kystfartøy i reguleringene.

(10)

Det er videre viktig at reguleringen tilpasses slik at fiske etter andre arter ikke hindres av reguleringene av torsk.

Det er også viktig å sikre at kvalitetskravene blir overholdt som en strategi for å oppnå best mulig pris i markedene. Dette for å forebygge at den høye totalkvoten medfører

markedsmessige utfordringer. Det må videre legges til rette for at størst mulig andel av totalkvoten kan leveres og omsettes fersk.

Ressursfordelingen mellom fartøygruppene er en nøkkelfaktor for å oppnå en lønnsom og bærekraftig avvikling av torskefisket. Riksrevisjonen har tidligere vist at havfiskeflåten tar 77

% av all norsk fangst (2002-tall), mens kystflåten samlet har under 25 % av ressursgrunnlaget (alle fiskeslag sett under ett). Dette forholdet viser viktigheten av at kystflåten prioriteres i fordelingen av nordøst arktisk torsk, som utgjør hovedgrunnlaget for størstedelen av norsk kystflåte.

Kystflåten må i første omgang sikres en ressursandel som tilsier en reell 30-70 fordeling av den norske totalkvoten av torsk, der konvensjonelle havfiskefartøy og kvotebytte med 3.land avregnes havfiskeflåtens andel.

Det kan ikke aksepteres at kystflåten skal være med å betale gjennom redusert totalkvote for et kvotebytte som i sin helhet går til å sikre norsk havfiskeflåte ressurstilgang i andre lands farvann. Økt miljøfokus fra marked og forbrukere taler også for at kystflåten generelt bør prioriteres i ressursfordelingen.

Norges Kystfiskarlag går på denne bakgrunn inn for følgende fordeling av fastsatt kvote av nordøst arktisk torsk og norsk kysttorsk i 2014:

Fartøygruppe Nordøst arktisk torsk Norsk kysttorsk

418.740 21.000 tonn

Prosent Tonn Prosent Tonn

Havfiskeflåten Trålere

Konv. Fartøy over 28 m

30,0 % 20,0 % 10,0 %

125.622 83.748 41.874 Kystflåten

Konv. Fartøy under 28 m 70,0 % 293.118 100 % 21.000

Norges Kystfiskarlag stiller videre følgende krav til reguleringen og forvaltningen av fisket etter nordøstarktisk torsk i 2014:

Regulering:

 Dagens inndeling i fire reguleringsgrupper videreføres i 2014.

 Det bes fastsatt ufravikelige sperregrenser på henholdsvis 15 og 21 meter faktisk lengde for overføring av kvantum mellom lengdegruppene gjennom strukturering og kvotesalg, og der spesielt den frie fartøyutformingen i kystflåten gjør det vesentlig å sikre at kvantum ikke overføres mellom lengdegruppene.

(11)

 Fartøy med største lengde over 28 meter må ikke tillates å fiske torsk eller annen hvitfisk på kystflåtens kvoteandel som en konsekvens av at myndighetene har lagt til rette for fri fartøyutforming i kystflåten. Fartøy over 28 må reguleres som havgående, og avregnes havflåtens kvoteandel.

 Strukturering i gruppen under 11 meter må ikke innføres. I stedet må det med bakgrunn i ressurssituasjonen legges til rette for en friere regulering for denne fartøygruppen basert på faktisk lengde.

 Med bakgrunn i den høye totalkvoten, og basert på en regulering med faste

sperregrenser for overføring av kvantum fra små til større fartøy, bes det åpnet for et fritt fiske etter torsk for alle kystfartøy med faktisk lengde under 15 meter innenfor et kvotetak minimum på henholdsvis 80 tonn i gruppen under 11 meter og 120 tonn i gruppen 11-15 meter fra årets begynnelse, og der den garanterte andelen økes i tråd med økningen i totalkvoten.

 Det anbefales at alle fartøy med faktisk lengde mellom 15 meter og opp til 28 meter gis garanterte fartøykvoter, og der fartøykvotene gjenspeiler økningen i totalkvoten.

 Dagens kompliserende hjemmelslengdeordning bør søkes avviklet. I stedet bes det lagt til rette for at reguleringen av kystflåten for fremtiden kan baseres på faktisk lengde. Det understrekes at en slik omlegging vil ha betydelig regelforenklende effekt.

 Det bes ryddet opp i dagens uoversiktlige situasjon med kvotehopp mellom fartøygruppene, og gruppene anbefales fastsatt etter faktisk lengde. Dette kan innebære to forvaltningsmessige scenarier:

1) I den grad fartøy tilføres kvote fra en lavere lengdegruppe, må den lavere lengdegruppen tilføres tilsvarende ledig kvantum fra gruppen det aktuelle fartøy tilhører.

2) Kvotehopp tillates ikke.

Begge alternativer vil forenkle forvaltningen, og innebærer at den kompliserende hjemmelslengdeordningen faller bort.

 Med henvisning fra erfaringer fra inneværende år, krever NKF en betydelig overregulering fra årets begynnelse for den minste flåten.

 Det bør avsettes en romslig ferkfiskordning etter modell fra 2013 for å legge til rette for et fiske etter andre arter, og der startdato fastsettes med sikte på at flest mulig gis anledning til å nyttegjøre seg reguleringen. Bifangstkvoten må tas fra totalkvoten og kunne benyttes av alle fartøy under 28 meter som leverer ferskt uten fryseri om bord.

Dette forutsetter at bifangstkvantumet økes i takt med økningen av totalkvoten.

 Det bes vurdert å åpne for ordninger med kvotebank der fartøy som ikke får fisket opp sine kvoter gis mulighet til å overføre kvantum til året etter på gruppenivå, og der fartøy som eventuelt når kvotetaket kan ”forskuttere” av det neste års kvote på

fartøynivå, innenfor et samlet restkvantum av torsk. Et slikt grep vil være et rent norsk anliggende, og ikke berøre fiskeriavtalen med Russland. En slik løsning kan sees i sammenheng med en eventuell fleksibel bifangstkvote, og som et ledd i arbeidet for jevnere tilførsel av råstoff.

(12)

 Det må snarest etableres en opprykksordning som gjør det mulig for fiskere i åpen gruppe å oppnå deltageradgang i lukkede fiskerier. Det forutsettes at slike

”opprykkskvoter” ikke gjøres omsettbare.

 Det må gjeninnføres en lengdegrense i åpen gruppe på 15 meter. Dette både som et ledd i å øke sikkerheten og for å være bedre i stand til å fiske på ulike ikke-

kvotebelagte arter.

 Totalkvantumet må gjenspeiles i en forholdsmessig økning av kvantum også i åpen gruppe, der helårsdrevne fartøy som har sin hovedinntekt i åpen gruppe prioriteres i reguleringene gjennom en høyere garantertandel. Dette er ikke minst viktig sett i forhold til åpen gruppes rolle som rekrutteringsarena til kystfiskeriene.

 Dagens avsetning på 3000 tonn til fordeling innenfor tiltakssonen (jf.

Kystfiskeutvalget) symboliserer kun grunnlaget for bosettingen og kulturen i fiskeriavhengige kyst-og fjordsamfunn. Kvantumet vil ikke bidra nevneverdig til kultursikring. Ordningen må endres til å omfatte alle fartøy i åpen gruppe uavhengig av geografisk tilhørighet, d.v.s også utenom tiltakssonen. Og kvantumet til dette formålet justeres i tråd med dette.

 Fritidsfiskekvoten og ungdomskvoten må avregnes totalkvoten før fordeling.

Forvaltning:

 Reguleringen må legge til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som kan sikre en fortsatt god ressurstilgang. Høsting av ressursene må skje i tråd med en

flerbestandsforvaltning, og ut fra en langsiktig strategi om å sikre maksimalt utbytte av den totale produksjonen i havet En bør vente med å høste bestanden inntil

individene har utnyttet sitt vekstpotensial, og/eller har en størrelse og kvalitet som betinger best mulig pris på marked.

 Totalkvoter, minstemål, redskaps- og områdebegrensninger og en reduksjon i fisket med aktive redskaper må i større grad vektlegges som innsatsregulerende midler, fremfor strenge fangst- og adgangsreguleringer i den minste kystflåten som fisker med passive og selektive redskaper.

 Arbeidet mot ulovlig og urapportert fiske i Barentshavet, og mot ulovlig utkast av fisk må videreføres også i en situasjon med godt rssursgrunnlag. Samtlige

norskkontrollerte fartøy må være underlagt norsk lov hva angår

minstemålsbestemmelser og bestemmelser om utkast etc. Det må hyres flere inspektører i aktivt bruk for å føre kontroll med fartøyaktiviteten i norsk sone for ytterligere å styrke kontrollen med at kvote- og reguleringsbestemmelsene følges, og at fisk ikke dumpes. Norske trålere som fisker etter torsk må følge norske

minstemålsbestemmelser som er felles for norsk flåte, og norske regler ang. utkast.

 En må i sterkere grad skille mellom havfiskeflåte og kystflåte, og mellom aktive og passive redskaper, for å legge grunnlaget for et bedre reguleringsregime for lokale ressurser. Lokale kysttorskbestander må i sin helhet forbeholdes kystflåten.

 Den teknologiske utviklingen i snurrevadfisket tilsier at stor snurrevad må reguleres som trål, og ikke som konvensjonelt redskap. Innenfor 4 n.mil må det være

(13)

størrelsesbegrensning på snurrevad tilsvarende maksimalt 5 kveiler tau, redskapen må ikke brukes pelagisk, og dette må underlegges skjerpet kontroll. Det må kunne åpnes for andre løsninger innenfor oppsynshav og basert på lokale forhold og kunnskaper i samråd med alle redskapsgrupper. På gytefelt må all bruk av aktive redskaper forbys.

For øvrig bes grensedragningsutvalgets innstilling lagt til grunn.

 Kravet om at fartøy skal være utstyrt for det fisket de driver, må innskjerpes. Det er ikke holdbart at fartøyer utstyrt for pelagisk fiske tar torske- og hysekvotene sine uten å rigge om produksjonslinjen. Man kan også stille spørsmål om det er nødvendig at den delen av pelagisk flåte som ikke ser seg økonomisk tjenlig med å rigge om fortsatt skal ha torskekvoter.

 Fartøy over 28 meter samt trålere må henvises til å fiske utenfor 12 – mils grensen hele året. Også autolinefartøy under 28 meter med fryseri om bord må henvises til å fiske utenfor 12 n. mil hele året.

 For å hindre at det fiskes og leveres torsk av dårlig kvalitet anbefales det å skjerpe kravet til kvalitet, herunder bløgging og nedkjøling. Det må innføres sanksjoner mot

”destruktivt” fiske. Dette gjelder i alle ledd, også i industrien.

 Det må i større grad enn i dag fokuseres på kontroll av landinger for å hindre ulovlige/uriktige landinger på ikke-aktive fartøy i åpen gruppe.

 Forskningskvantumet er de siste år blitt redusert. Norges Kystfiskarlag vil likevel påpeke at en større andel av forskningen generelt bør gå over statsbudsjettet og ikke forutsettes finansiert i form av kvoter.

 Det må iverksettes tiltak for å rydde opp i forhold i næringen som undergraver systemet. Herunder ulovlig overføring av fangst fra et fartøy til et annet både før og etter landing, luke ut båter som ikke er egnet til fiske, luke ut båter som ikke brukes, og få bort kreative løsninger for føring og levering av fangst mellom fisker og kjøper.

Kysttorsk nord for 62°

Norge og Russland er enige om en norsk kvote av kysttorsk på 21 000 tonn. ICES har anbefalt at reguleringene i 2013 følger gjenoppbyggingsplanen for norsk kysttorsk.

Toktresultater tyder på at gytebestanden er nær sitt laveste. Resultat av høsttoktet vil ikke være klar før i desember. Dersom dette viser en lavere indeks enn i 2011, skal fiskerireguleringene sikte mot en reduksjon av fiskedødeligheten i 2013 på minst 30%

relativt til 2009. Hvis toktindeksen er høyere enn i 2011 skal tiltakene i 2012 videreføres i 2013.

Norges Kystfiskarlag har i lang tid påpekt at kysttorsk bestandene er i atskillig bedre

forfatning enn Havforskningsinstituttets anslag. Dette viser både prøvetakingen som ble gjort på oppdrag fra Kysttorskgruppen, og erfaringer med torskefangster tatt langt fra land. Det er gang etter gang påpekt at også kysttorskbestanden vandrer etter mattilgangen, og at dette påvirker hvor arten til en hver tid kan registreres. Dessverre har bestandsforskningen basert seg på prøvefiske i områder der kysttorsken tidligere oppholdt seg, da mattilgangen i disse områdene var bedre. Det er innlysende at man vil finne lite kysttorsk i disse områdene ved

(14)

endret mattilgang. Tross meldinger og observasjoner fra fiskerne, og bekreftelse gjennom Kysttorskgruppens prøvetakingsprosjekt, har man likevel forsatt å gå i det samme sporet.

Norges Kystfiskarlag krever at havforskerne tar dette på alvor og i samråd med norske fiskere, snarest iverksetter forskningstokt etter kysttorsk i de områder der denne faktisk befinner seg.

Dette slik at man slipper eventuelle anklager om at norsk MSC - godkjent torsk innbefatter store kvanta utrydningstruet kysttorsk. Det vises i den forbindelse også til MSC godkjenning relatert til gjenoppbyggingsplanen for kysttorsk.

Deler av kysttorskevernet har dessverre liten troverdighet. Eksempelvis vises det til Henningsværsboksen, samt Borgundfjorden der det i områder som har vært stengt for yrkesfiske likevel har vært åpnet for et intenst fritidsfiske på konsentrerte forekomster, samt åpning for yrkesfiske i perioder der den mest stedbundne torsken gyter.

Torskefiskets betydning for kystfiskeriene, bosetting og sysselsetting tilsier at kystflåten må tilgodeses med en ressursandel som sikrer opprettholdelse av flåten på minimum dagens nivå, og som legger til rette for en nødvendig rekruttering. Dette innebærer at kystflåten må

prioriteres i fordelingen.

 Norges Kystfiskarlag anbefaler at den avsatte kvoten av kysttorsk i sin helhet forbeholdes kystflåten.

En slik prioritering vil være i tråd med hensynet til en bærekraftig ressursutnyttelse.

Reguleringen må videre legge til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som kan sikre en fortsatt god ressurstilgang.

 Ytterligere innstramninger i kysttorskevernet kan ikke aksepteres.

Enstemmig vedtatt.

(15)

(16)

(17)

Fiskeridirektoratet Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN

ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO

Inge Arne Eriksen, +47 91 52 02 02 13/47 - 36 31.10.2013

[email protected] Almmut go válddát oktavuođa/

Oppgis ved henvendelse

Reguleringsmøtet sak. 9/2013 - Samet ingets innspill t il regulering av fisket etter torsk nord for 62 gr. N. i 2014

Sametinget arbeider for å sikre kystbefolkningens historiske rettigheter og tilgang til fiske og marine ressursen. I denne forbindelse ønsker Sametinget å påpeke en del punkter i reguleringsforslaget fra Fiskeridirektoratet for fiske i 2014, slik at man ikke forverrede forhold for bevaring og utvikling av samisk språk, næring, kultur og bosetting.

Sametinget har hele tiden etter sin opprettelse i 1989, arbeidet for at driftsgrunnlaget for de minste fartøyene skal sikres. Sametinget kan derfor ikke lengre godta at de store båtene forstsetter å fiske opp kvotene til de små fartøyene. Sametinget vil prioritere denne saken.

Ut fra overstående, dagens bestandssituasjon og problemer med at store båter fiske opp kvotene som er avsatt til de miste fartøyene, vil Sametinget fokusere på avsetting av kvote til kystflåten, kystfiskekvoten og regulering av denne.

Sametingets forslag til torsk generelt:

• Revisjon av fordelingsnøkler (eks. trålstigen) som nyttes i forvaltning av torsk, hyse, sei og lignende, slik at man gjennom dette kan styrke driftsgrunnlaget for kyst- og fjordfisket

• Skjerpe kontrollen med utkastforbudet i fiskeriene

• Fiskerettighetene til trålere som ikke overholder sine leveringsforpliktelser, overflyttes til kystflåten

• Kvotene og overregulering må baseres på fartøyets faktiske lengde og ikke på hjemmelslengde

• Sikre de minste flåtegruppene en tilpasset overreguleringsprosent

• Sikre en tilfredsstillende ungdomsfiske- og rekrutteringsordning Kystfiskekvote spesielt:

• Kystfiskekvoten på 3000 tonn, justeres og gjenspeiler økningen i TAC i perioden 2010 – 2014.

• Tilleggskvoten per fartøy settes til 20 tonn

• Den 1. juni gjennomføres det en refordeling av gjenstående kvantum blant deltagerne Kysttorsk spesielt:

• Kysttorskkvoten skal i sin helhet tildeles og fiskes av den konvensjonelle flåten

• Forbud mot fiske med trål innenfor 12. n.mil

• Forbud mot fiske innenfor 12. n.mil med fartøy som driver med innfrysning av fangst

• Forbud mot fiske med fartøy over 21 fisker innenfor 4 n. mil

• Forbud mot å fiske etter torsk innenfor gjeldende fjordlinjene med fartøy over 15 meter

(18)

2 Begrunnelse

For å motvirke at de store båtene fisker opp kvotene til de minste fartøyene har Sametinget i en årrekke gått inn for at båtens lengste lengde og ikke hjemmelslengde legges til grunn for

kvotefordeling og regulering. I tilfelle Sametinget hadde fått gjennomslag for sitt forslag har man på et tidlig tidspunkt ville en forhindret at dagens 50-foting (14,98 meter) med

hjemmelslengde under 11 meter – med en nimeters hysekvote på 9,7 tonn - kan drive et fritt

”overfiske” på 836 tonn. Dvs. 100 ganger den tillatte kvoten. Grunnen til at de store båtene i dag kan drive et fritt overfiske på småbåtkvotene, er at hjemmelslengde og ikke lengste lengde legges til grunn ved kvotefastsetting og forvaltning av fiskeriressursene. Et slikt overfiske kan med letthet foregå i alle fiskerier der en har inndeling i ulike fartøygrupper og benytter fartøyets hjemmelslengde.

NAC:

Sametinget har merket seg at fordeling av de marine ressursene (torsk, hyse, sei, sild, etc.) skjer etter fordelingsnøkler (eks. trålstigen)som ikke har vært reviderte siden 1990. Vi vet at forholden som omhandler bestandssituasjon, flåte, industri, miljøhensyn og samfunnet generelt er totalt annerledes en hva som var gjeldende i 1990. Ettersom mye av utviklingen innen ressursgrunnlaget, flåte, landindustri og demografisk utvikling henger nøye sammen, må fordeling av fiskeressurser også stå i forhold til dagens samfunn og ikke hva som var tilfelle i 1990.

Når det gjelder fordelinga av norsk arktisk torsk har både Norges Kystfiskarlag og Bivdi ved gjentatte anledninger foreslått at trål får tildelt 30% av torsk (NAC) og kystflåten får 70 % til kystflåten. Det foreslås også at kvoten av Norsk kysttorsk i sin helhet blir tildelt kystflåten under 28 meter. Bivdi har tidligere tatt opp forslaget om å revide trålstigen, slik at ressursene i større grad tilfeller kystflåten. Sametinget støtter disse forslagene.

Sametinget går inn for kvoter som tilhører trålere som ikke overholder sine leveringsforpliktelser, blir inndratt og overført i sin helhet til kystflåten som leverer sine fangster til mottaksanlegg på land.

Tildeling av kvoter og overreguleringer må baseres på fartøyets faktisk lengde og ikke på

hjemmelslengde. Sametinget støtter ikke ordninger som fører til at kvoterettigheter flyttes fra nord til sør i Norge og at store fartøy kjøper fiskekvoter fra andre grupper enn den som fartøyet tilhører etter lengste lengde.

Kystfiskekvote:

Kystfiskekvoten ble gjort gjeldende f.o.m. år 2010 og har årlig blitt satt til 3 000 tonn torsk. I konsultasjoner med FKD om Kystfiskeutvalgets innstilling ble det snakket om en kvote på denne størrelsen som nedre grense for en avsetning av torsk i denne forbindelse. Det låg til grunn for Sametinget forståelse at kystfiskekvoten på 3 000 tonn torsk var en nedre grense for denne kvoten, og at man justeres denne kvoten oppover i h.h.t. til økning av TAC. Sametinget forutsetter at Fiskeriddirektøren justerer kystfiskekvote for 2014 slik at kvoten gjenspeiler økningen av TAC i perioden 2010 – 2014.

Prisprognosene for torsk i 2014 viser ikke noen stor økning fra hva som var gjeldende i 2013 som var et ”bunnår” når det gjaldt prisen som fisker fikk for fisken. I tilfelle kystfiskekvoten ikke blir oppjustert i h.h.t. økningen av TAC vil dette medføre en redusert kjøpekraft til de fiskerne som er avhengig av å fiske på kystfiskekvoten. Slik Sametinget tolker Stortingets vedtak i behandlingen av Prop. 70 L (2011-2012), var det ingen ønske om at de fiskerne som fisker på kystfiskekvoten skal få redusere sin kjøpekraft. Stortingets ønskte var heller det motsatte. Stortinget og Sametingets ønsk er å styrke og trygge det samiske samfunn gjennom nettopp å avsette en egnet kystfiskekvote. For å oppfylle Stortingets og Sametingets ønske, er det derfor både nødvendig og påkrevd at

kystfiskekvote for 2014 blir justert i h.h.t. gjeldende TAC for norsk arktisk torsk.

(19)

3 Norsk kysttorsk

Sametinget går inn for at kvoten av kysttorsk i sin helhet skal tildes og fiskes av den konvensjonelle flåten. For å bygge opp bestanden av kysttorsk, samt legge forholdene bedre til rette for fjord- og kystfiske for de miste båtene, går Sametinget inn for at forbud mot fiske innenfor fjordlinjene med fartøy over 15 meter opprettholdes.

Ungdomsfiske

Sametinget anser rekruttering av ungdom og andre som viktig for å videreføre samisk språk, kultur, næring og levesett. Sametinget støtte derfor de innkomne forslagen om avsetning av egn kvoter til ungdomsfiskeordning.

Dearvvuođaiguin/Med hilsen

Magne Svineng Inge Arne Eriksen

ossodatdirektevra/avdelingsdirektør seniorráđđeaddi/seniorrådgiver

(20)

(21)

(22)

(23)

(24)

Regulering av fisket etter nordøstarktisk hyse i 2014.

Den blandede Norsk-Russiske fiskerikommisjonen har for 2014 fastsatt en totalkvote på 178 500 tonn, som er en nedgang fra 2013 på 21 500 tonn. Samtidig ligger fastsatt kvote 28 500 tonn over ICES kvoteanbefaling som er på 150 000 tonn, som bygger på den vedtatte høstingsregelen. Der kravet om max kvoteendring på 25 % fra ett år til neste, når gytebestanden er over føre-var-nivå.

Partene i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsatte en forvaltningsstrategi for hyse på 36. sesjon. Forvaltningsregelen ble vurdert av ICES og funnet å være i tråd med føre- var-prinsippet.På den 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon modifiserte partene forvaltningsstrategien for hysebestanden i samsvar med råd fra ICES. TAC for 2014 ble fastsatt i henhold til forvaltningsregelen, dersom forvaltningsregelen for hyse ble fulgt ved kvotefastsettelsen for 2013.

TAC for 2014 ble fastsatt til 178 500 tonn på bakrunn av beslutningen på 39. sesjon om at forvaltningsreglene for hyse skal ligge fast og være styrende for kvotefastsettingen i en periode på 5 år. Etter periodens utløp skal forvaltningsreglene evalueres av Den blandete norsk – russiske fiskerikommisjon,den skal gjennomføres i 2015.

ICES klassifiserer hysebestanden til å ha god reproduksjonsevne basert på årets bestandsberegninger, men beskatningen er for tiden for høy til å være

bærekraftig.Fiskedødeligheten har vært under føre-var-nivået siden 1989 og ligget der til 2012, da den var over dette nivået. Årsklassene 2004 -2006 er vurdert som meget sterke og dominerer nå gytebestanden. Toktene viser at årsklassene 2010 og 2012 er under langtids gjennomsnitt mens 2011 er litt over.

Havforskningsinstituttet støtter ICES, men er usikre på beregningene. Man mener nåværende bestand er i god befatning, men det nøyaktige nivået er noe usikkert pga.usikkerhet i fangst og toktdata. Man har fått redusert prøvetaking, derfor øker usikkerheten i beregningene.

I 2013 er det bekymringerfor ukast av hyse siden hysekvoten er lavere i forhold til torskekvoten. Totalbestanden hadde en topp i 2010 og gytebestanden i 2011.

Bestandsberegningene for i år viser at bestanden vil synke til et «normalt» nivå fremover, siden rekrutterende årsklasser er på et mye lavere nivå enn årsklassene 2004-2006. Man må derfor regne med videre kutt i kvotene for 2015.

Kystflåtens fiske etter hyse i lukket gruppe har i 2013 vært regulert med garanterte kvoter og med et maksimalkvotetak.

Fartøy som har deltatt i åpen gruppe i fisket etter hyse har hatt fiske uten kvotebegrensninger med en garantert kvote på 5 tonn.

(25)

27. juni 2013 ble det stopp i fisket etter hyse, man kunne bare fiske den garanterte kvoten.

Deretter ble man henvist til en bifangst mellom 10 – 25 % etter om man hadde fisket den garanterte andelen eller max.kvote.

19. august besluttet myndighetene å åpne for fiske etter hyse og man fikk tilbake den opprinnelige hysereguleringen som var satt fra begynnelsen av året.

2. september ble det stopp i fisket for fartøy mellom 15 -20,99 meter.

Per utgangen av september hadde den konvensjonelle flåten utnyttet ca 80 prosent av sin gruppekvote.

Nedgangen i totalkvoten for 2013 og 2014 er en påminnelse om at arbeidet for en mest mulig bærekraftig beskatning av hysebestanden må videreføres. Kystflåten som i all hovedsak driver et kystnært fiske etter stor, voksen hyse, må derfor prioriteres i ressursfordelingen. Det er kun ved norskekysten at det drives et direktefiske etter hyse av kystfartøy med passive redskaper – et fiskeri som tradisjonelt har hatt stor betydning for sysselsetting og verdiskapning langs kysten. Det er viktig at denne tradisjonen ivaretas, og dette hensynet må ligge til grunn for fordelingen av totalkvoten.

Fisket må videre innrettes med sikte på å oppnå høyest mulig verdiskapning og økt

markedspris. Dette er særlig viktig i en situasjon med kvotenedgang, og der kvoten forventes redusert over tid som følge av at bestanden «faller tilbake» til et mer normalt bestandsnivå.

Det er viktig å øke fokuset på kvalitet, og å redusere fangsten av småhyse. Dette for å styrke markedsverdi og pris på hyse, legge til rette for en lønnsom avvikling av fisket, og en fortsatt sterk bestand. For å hindre at det fiskes, og leveres hyse av dårlig kvalitet står Norges

Kystfiskarlag fast på at kravet om bløgging må skjerpes, at døgn/ukes kvoter må innføres ved behov, og at det må innføres sanksjoner mot ”destruktivt” fiske. Det må videre søkes stimulert til økt linefiske etter hyse, slik at høykvalitetsmarkedene kan tilføres de kvanta de etterspør.

Av markedshensyn, og på bakgrunn av hysefiskets betydning for landindustrien er det også viktig at eventuelle restkvantum fra kystflåten ikke overføres til fartøygrupper som fryser fangsten, men blir levert fersk til industrien.

Norges Kystfiskarlag anbefaler på denne bakgrunn følgende fordeling og regulering av fisket etter nordøstarktisk hyse i 2014:

Fordeling:

Fartøygruppe Nordøst arktisk hyse 80115 tonn¹

Prosent Tonn

Havfiskeflåten Trålere

Konv. Fartøy over 28 m

25,0 % 20,0 % 5,0 %

20.028,75 16.023,00 4.005,75 Kystflåten

Konv. Fartøy under 28 m 75,0 % ^60086,25

1

Eks. Inntil 4000 tonn forskningsfangst

(26)

Regulering:

 Fisket etter hyse nord for 62°N må reguleres som et fritt fiske for alle konvensjonelle kystfartøy under 28 meter. Det fastsettes en lik garantert minsteandel pr fartøy på 50 tonn, og et øvre kvotak på 300 tonn av hensyn til nedgangen i totalkvoten. Videre fastsettes en tillatt bifangst på minimum 25 % ved en eventuell stopp i det direkte fisket etter hyse i kystflåten. Det forutsettes fastsatt lik garantert andel for lukket som for åpen gruppe.

 Fartøy med største lengde over 28 meter må ikke tillates å fiske hyse på kystflåtens kvoteandel som en konsekvens av at myndighetene har lagt til rette for fri

fartøyutforming og strukturering i kystflåten.

 Autoline og stor snurrevad forutsettes regulert ut av kystsonen, og fartøy med største lengde over 28 meter forutsettes atferdsregulert som havgående fartøy.

 For å bedre pris- og markedssituasjonen for hyse må det settes en stopper for ilandføringen av ubløgget hyse. Det må ikke under noen omstendigheter gis dispensasjon fra bløggepåbudet, og landindustrien må pålegges å følge opp dette.

(27)

(28)

(29)

Reguleringsmøtet sak 10/2013 - Sametingets innspill til regulering av fisket etter hyse nord for 62 gr. N. i 2014

Sametinget arbeider for å sikre kystbefolkningens historiske rettigheter og tilgang til fiske og marine ressurser. I denne forbindelse ønsker Sametinget å påpeke en del punkter i

reguleringsforslaget fra Fiskeridirektoratet for fisket i 2014, slik at man ikke forverrer forhold for bevaring og utvikling av samisk språk, næring, kultur og bosetting.

Sametinget har hele tiden etter sin opprettelse i 1989, arbeidet for at driftsgrunnlaget for de minste fartøyene skal sikres. Sametinget kan derfor ikke lengre godta at de store båtene forstsetter å fiske opp kvotene til de små fartøyene. Sametinget vil prioritere denne saken.

Ut fra overstående, dagens bestandssituasjon og problemer med at store båter fiske opp kvotene som er avsatt til de miste fartøyene, vil Sametinget fokusere på avsetting av hysekvote til kystflåten og regulering av denne.

Sametingets forslag:

• Foredeling av hysekvoten: Kystflåten 75 % (fra 68 %) og Havfiskeflåten 25 % (fra 38 %), slik at man gjennom dette kan styrke driftsgrunnlaget for kyst- og fjordfisket

• Kvotene og overregulering må baseres på fartøyets faktiske lengde og ikke på hjemmelslengde

• Skjerpe kontrollen med utkastforbudet i fiskeriene

• Fiskerettighetene til trålere som ikke overholder sine leveringsforpliktelser, overflyttes til kystflåten

• Sikre de minste flåtegruppene en tilpasset overreguleringsprosent

• Sikre en tilfredsstillende ungdomsfiske- og rekrutteringsordning

Bakgrunn

(30)

2

”overfiske” på 836 tonn. Dvs. 100 ganger den tillatte kvoten. Grunnen til at de store båtene i dag kan drive et fritt overfiske på småbåtkvotene, er at hjemmelslengde og ikke lengste lengde legges til grunn ved kvotefastsetting og forvaltning av fiskeriressursene. Et slikt overfiske kan med letthet foregå i alle fiskerier der en har inndeling i ulike fartøygrupper og benytter fartøyets hjemmelslengde.

(31)

(32)

(33)

Reguleringsmøte Sak 11/2013 - Sametingets innspill til regulering av fisket etter sei nord for 62 grader N i 2014

reguleringsforslaget fra Fiskeridirektoratet for fiske i 2014, slik at man ikke forverrer forhold for bevaring og utvikling av samisk språk, næring, kultur og bosetting.

Sametinget har hele tiden etter sin opprettelse i 1989, arbeidet for at driftsgrunnlaget for de minste fartøyene skal sikres. Sametinget kan derfor ikke lengre godta at de store båtene forstsetter å fiske opp kvotene til de små fartøyene.

Ut fra overstående, dagens bestandssituasjon og problemer med at store båter fiske opp kvotene som er avsatt til de miste fartøyene, vil Sametinget fokusere på avsetting av kvoter til kystflåten og på en friere regulering av den minste kystflåten og deres mulighet til å fiske.

Sametinget forslag:

- Sametinget går inn for at lengste lengde på fartøyet legges til grunn ved inndeling av bruksgrupper og reguleringer

- Minstemålet for nordøstarktisk sei settes til 45 cm, og gjøres gjeldende for alle redskapsgrupper.

- All sei som fiskes må bløgges etter gjeldende forskrifter

- Forbudt mot fiske etter sei med fartøy over 15 meter innenfor gjeldende fjordlinjer, videreføres - Kvotene og overregulering i fiske etter sei, må baseres på fartøyets lengste lengde og ikke på

hjemmelslengde Bakgrunn

”overfiske” på 836 tonn. Dvs. 100 ganger den tillatte kvoten. Grunnen til at de store båtene i dag kan drive et fritt overfiske på småbåtkvotene, er at hjemmelslengde og ikke lengste lengde

(34)

2

legges til grunn ved kvotefastsetting og forvaltning av fiskeriressursene. Et slikt overfiske kan med letthet foregå i alle fiskerier der en har inndeling i ulike fartøygrupper og benytter fartøyets hjemmelslengde.

Sametinget har gjentatte gang fått henvendelser fra fiskere og organisasjoner om at minstemålet for sei bør samordnes, og at store og havgående fartøy ikke må få tilgang til å fiske innenfor fjordlinjene.

Mange fjordfiskere har i en årrekke hevdet at ved å øke mistemål på sei til 45 cm, så vil en på sikt bedre seibestandens biologiske bærekraft, betraktelig. Dette gjelder både i sør og i nord for 62 ⁰N.

Når det gjelder fiske med store fartøy innenfor fjordlinjene har det vakt stor oppmerksomhet blant fiskere og folk flest at det ennå i noen områder, drives et utstrakt fiske med havgående fartøy innenfor gjeldende fjordlinjer. Flere kommunestyrer og formannskap i fjord- og kystkommuner i Finnmark har fattet vedtak om å forby fiske med store fartøy på fjordene og oppe i fjærsteinene. Det er også verd å merke seg at også på Landsmøte til Norges Fiskarlag både i 2011 og 2012, tok opp og var i mot at store havgående fartøy fisker innenfor

fjordlinjene. Forslaget om å forby fartøyene o/15 meter å drive fiske i kystnære farvann og innenfor gjeldende fjordlinjer, ble også støttet av sentrale medlemmer i Norges Fiskarlag.

(35)

(36)

(37)

Regulering av fisket etter blåkveite i 2014.

Status for blåkveitebestanden vurderes ikke i henhold til referansepunkter, og det finnes ikke informasjon om fangstrate for bestanden. Trenden i estimert totalbiomasse har vært moderat positiv siden fangstene ble redusert i 1992. Økningen i gytebiomasse av hunner er ikke markert. Landingene i 2012 (20079 t) overskred avtalt totalkvote på 18000 t med 11 %.

Det er tegn som tyder på at gjennoppbygningsstategien de siste to årtier har forbedret tilstanden til til bestanden av blåkveite, og forholdene må legges til rette for å opprettholde denne positive trenden. ICES anbefaler fremdeles fangster under 15 000 tonn, i henhold til føre-var tilnærmingen. Dette er nært gjennomsnitts fangstmengde for de siste årene.

Tokt viser fortsatt en moderat positiv bestandsutvikling de siste 10 – 15 årene, en bestandsvurderingen basert på bestandsmodeller er midlertidig forlatt på grunn av alderslesingsproblematikken. Det er nå gjort betydelige fremskritt og nye

avlesningsmetoderkantas i bruk, men tidsserier må reetableres før resultatene kan inngå direkte i forvaltningen. ICES planlegger eget arbeidsmøte for blåkveite i Nord – Atlanteren i november 2013. Innsats gjøres nå for revisjon og oppgradering av bestandsvurdering basert på bestandsmodeller i tiden mot dette møtet.

Norsk totalkvote

På tross av ICES anbefalinger for 2014 er den 43. sesjon i den blandete Norsk – Russiske fiskerikommisjonen blitt enige om å holde blåkveitekvoten på 19 000 tonn. Den følger dermed ikke havforskernes anbefaling om holde uttaket av blåkveite under 15 000 tonn.

Kommisjonen legger til grunn oppdaterte bestandsvurderinger for denne økningen.

Partene er også enige om de tekniske reguleringstiltakene for fisket etter blåkveite.

Regulering:

I den norsk – russiske fiskeriavtalen for 2010 er Norge og Russland enige om en

fordelingsnøkkel for blåkveite: Norge 51 %, Russland 45 % og tredjeland 4 % som forsatt er gjeldende. I forhandlingene for 2014 er Norge og Russland blitt enige om holde totalkvoten på blåkveite på 19.000 tonn.

Norge og Russland ble enige om å oppheve forbudet mot direktefisket etter blåkveite fra 2010. Evt. faste kvoter per fartøy i trålflåten og i den konvensjonelle havfiskeflåten bør settes til maksimum 25 tonn per fartøy. En reduksjon i tillatt andel for trålflåten vil sammen med justeringen av nivået for forskningsfangst gi grunnlag for å øke kystflåtens kvotegrunnlag.

(38)

En reduksjon i trålflåtens kvote vil legge til rette for en beskjeden økning av kystflåtens maksimalkvoter i tråd med de krav Norges Kystfiskarlag tidligere har fremmet.

Reduksjonen i forskningsfangsten må komme kystflåten til gode i form av økte maksimalkvoter i det direkte fisket etter blåkveite for fartøy under 28 m.

Det vises til at lave maksimalkvoter kombinert med periodekvoter har gitt redusert lønnsomhet i blåkveitefisket de senere år. Samtidig har signaler om en mulig fremtidig stengning generelt bidratt til å opprettholde en høy deltakelse. Den strenge reguleringen med korte fangstperioder og nå periodekvoter som har hatt som hensikt å begrense uttaket av blåkveite, har vanskeliggjort avviklingen av fisket. Korte sesonger kombinert med lange avstander til feltet og vanskelige værforhold har gitt en unødvendig hektisk sesongavvikling som i mange tilfeller har gått på akkord med det forsvarlige. ”Skipperfiske” og ulike former for samarbeidsløsninger der fisket har utviklet seg til et kappfiske og regelverket i en del tilfeller er blitt omgått, har oppstått som et resultat av dette.

Det er derfor viktig å legge til rette for en regulering som i tillegg til å begrense uttaket av blåkveite også har som formål å sikre en forsvarlig avvikling av fisket. Dette innebærer at fangstperioden for blåkveite må utvides for å sikre en trygg og forsvarlig avvikling av fisket.

En utvidelse av fangstperioden innenfor tidsrommet mai t.o.m august antas å ha positive markedsmessige effekter som vil kunne bedre lønnsomheten. Fortsatt bruk av

maksimalkvoter, og økt kontroll med at deltakerbegrensningene overholdes vil hindre at uttaket av blåkveite øker selv om fangstperioden utvides. Å tilrettelegge for økt lønnsomhet, økte maksimalkvoter og en mer forsvarlig avvikling av fisket vil i seg selv kunne ha

fangstregulerende effekt. Dette ved at initiativene til kappfiske og omgåelse av regelverket reduseres.

Fangstnivå og deltakelse tilsier at det ikke er grunnlag for å foreta en stengning av

blåkveitefisket. Gjentatte signaler om en mulig stengning vil derimot ha en uheldig effekt ved at det bidrar til å opprettholde en ”kunstig høy” deltakelse.

Kystflåtens direktefiske må fortsatt reguleres som et åpent fiskeri.

Eventuelle endringer i fastsatte fangstperioder må varsles god tid i forveien, slik at flåten gis nødvendig tid til omstilling.

Norges Kystfiskarlag anbefaler på denne bakgrunn følgende regulering av fisket etter blåkveite i 2014:

Fisket etter blåkveite i 2014 gjennomføres som et begrenset kystfiske i tradisjonelt omfang med konvensjonelle redskaper. Fisket videreføres som et åpent fiskeri.

Følgende fartøykvoter bes lagt til grunn:

Fartøylengde Maksimalkvote

0 – 13,99 meter 12,5 tonn

14 – 19,99 meter 15 tonn

20 – 27,99 meter 17,5tonn

Bifangst forutsettes avregnet innenfor fartøyets kvote.

(39)

 Den enkelte fartøyeier må kun tillates å delta med ett fartøy.

 For å sikre en forsvarlig avvikling av fisket, og av hensyn til lønnsomhet/marked og beskatningsmønster må direktefiske tillates gjennomført over et tidsrom fra 1.juni til 30. august.

 Avbrudd i fisket pga. andre næringer må ikke forekomme.

 For trål og konvensjonelle havfiskefartøy settes det en kvote på maksimalt 25 tonn, der bifangst forutsettes avregnet innenfor fartøyets kvote.

Det vises for øvrig til ovennevnte momenter vedr. regulering og fordeling i fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2014.

(40)

(41)

Reguleringsmøtet sak nr. 12/2013 - Sametingets innspill til regulering av fiske etter blåkveite nord for 62 grader N i 2014

reguleringsforslaget fra Fiskeridirektoratet for fiske i 2014, slik at man ikke forverrede forhold for bevaring og utvikling av samisk språk, næring, kultur og bosetting.

Ut fra overstående og dagens bestandssituasjon vil Sametinget sette fokus på en friere regulering av den minste kystflåten og deres mulighet til å fiske. Sametinget ønsker derfor at fiske etter blåkveite i størst mulig grad blir forbeholdt kystflåten, slik at man gjennom dette kan øke sysselsettingen i kyst- og fjordflåten og på landanleggene.

Sametingets forslag:

• Sametinget ønsker at fisket etter blåkveite i størst mulig grad blir fisket av og forbeholdt den konvensjonelle kystflåten

• Blåkveitefiske gjennomføres som et begrenset kystfiske i tradisjonelt omfang med konvensjonelle redskaper.

• Blåkveitefiske videreføres som et åpent fiskeri.

• Den enkelte fartøyeier må kun tillates å delta med ett fartøy.

• Trålere og konvensjonell havfiskefartøy tildeles en fartøykvote på 25 tonn, og der bifangst av blåkveite avregnes innenfor fartøyets kvote.

(42)

(43)

(44)

(45)

(46)

(47)

Regulering av fisket etter uer og snabeluer i 2014

Basert på en analytisk bestandsberegningsmodell klassifiserer ICES bestanden til å være stabil og med god reproduksjonsevne. Gytebestanden har øket jevnt siden 1992 og

totalbestanden har variert rundt 1 million tonn siden 2001. Nåværende fiskedødelighet er lav.

Ingen estimater for IUU-fiske (Illegal, Unreported and Unregulated) er tilgjengelig. På grunn av rekrutteringssvikt i årene 1996–2003 er det predikert at gytebestanden vil minke litt de nærmeste årene, for deretter å komme tilbake til dagens nivå. Dette forløpet vil avhenge av fiskedødeligheten i denne perioden.

ICES tilrår på grunnlag av MSY-tilnærmingen at et kommersielt fiske på snabeluer kan utøves i ICES-område I og II, gitt at totalfangst, inkludert bifangst og utkast ikke overstiger 24 000 tonn. Gjeldende tiltak for å beskytte ungfisk har vist positive effekter og bør videreføres.

Vanlig uer

En analytisk bestandsberegningsmodell er nå tatt i bruk. Basert på denne klassifiserer ICES bestanden som lav og minkende. Gytebestanden har avtatt siden midt på 1990-tallet og er nå på det laveste i tidsserien. Fiskedødeligheten har økt siden 2005 og er nå på det høyeste i tidsserien. Rekrutteringen er svært lav.

Basert på føre-var-tilnærmingen anbefaler ICES null fiske. Anbefalingen gjelder for perioden 2014-2016.

Havforskningsinstituttet støtter rådet fra ICES. Over halvparten av totalfangsten av vanlig uer blir tatt i et direkte norsk garn- og linefiske i august og i perioden 1. oktober-19. desember.

Dette direktefisket bør stanses. Det vil i tillegg være ønskelig med sterkere begrensninger av bifangst i trålfisket.

Kystflåten driver generelt et begrenset fiske med passive og selektive redskaper på stor uer over minstemålet. Kystflåtens fangstinnsats er allerede sterkt redusert. Det er innført tekniske reguleringer og fredningstid som begrenser kystflåtens fiske, og som innebærer et forbedret beskatningsmønster i kystfisket etter uer. Det er i dag forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskaper med unntak av juksa, nord for 62N i periodene 20. desember til 31. juli og 1.

september til 30. september. Norges Kystfiskarlag erkjenner at det likevel er behov for å styrke vernetiltakene for uer ytterligere for å hindre bestandskollaps. Organisasjonen valgte derfor i fjor å slutte seg til ICES anbefalinger om stopp i det direkte fisket og lavest mulig bifangst. Dette ut fra et føre-var hensyn. Endrede bestandsanslag for snabeluer berører i liten grad kystflåten som i all hovedsak fisker vanlig uer.

(48)

Norges Kystfiskarlag anbefaler på denne bakgrunn følgende regulering av fisket etter uer og snabeluer i 2014:

Norges Kystfiskarlag erkjenner den vanskelige bestandssituasjonen for uer og slutter seg på denne bakgrunn til ICES anbefalinger om stans i det direkte fisket etter uer.

Det må likevel åpnes for en bifangst av uer ved fiske etter garn tilsvarende 30% på ukesbasis.

En høyere bifangstprosent i enkelte geografiske områder må kunne vurderes dersom uunngåelig bifangst i visse områder viser seg å overstige 30%.

Fiske etter uer med krokredskaper må tillates videreført.

Tillatt bifangst av uer i trålfisket må holdes på et absolutt minimum.

Norges Kystfiskarlag støtter ICES anbefaling om å ikke åpne for et direktefiske etter snabeluer i 2014.

(49)

(50)

(51)

(52)

(53)

(54)

(55)

(56)

(57)

(58)

(59)

(60)

Regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2014

Bestanden av rognkjeks er historisk lav etter en betydelig nedgang på 1990 – tallet, men den har stabilisert seg på noe iver 1/3 av nivået på 1980-tallet.

Beskatningsgraden av fisket er sannsynlig like mye påvirket av antall deltakende fartøy som antallet garn og døgn de enkelte fartøyene drifter. I 2008 ble fartøykvotene økt til 2500 kg rogn, noe som så ut til å øke beskatningsgraden betydelig da hele 62 % av fartøyene leverte mer enn 2000 kg. Nedgangen i fangst i 2009 og 2010 er langt større enn nedgangen i antall fartøy som deltar. Fartøykvoten ble satt ned til 2000 kg i 2009, og igjen økt til 2500 kg i 2010, men totalfangsten har likevel ikke økt.

Havforskningsinstituttes råd er at det settes inn reuleringstiltak som sikrer at antall deltakende fartøy ikke overskrider 300, og at total fangst blir maksismalt 400 tonn rå rogn.

Fisket de siste årene synes å sammenfalle med de råd Havforskningsinstituttet har gitt, og i 2010 deltok 295 fartøy i fisket etter rognkjeks. Det ble levert 376 tonn rå rogn, en nedgang på 10 % fra året før. 121 fartøy leverte mer enn 1500 kg hver.

I 2011 deltok 173 fartøy i dette fisket og det ble levert 123 tonn, en nedgang på 67% frå året før. 80 fartøy leverte mer enn 1500 kg hver. Verdien av fisket i 2011 var totalt på 8,8 mill, en nedgabg fra 2010 på 43 %.

Omregnet til hel fisk, basert på en omregningsfaktor fra 2007, ble det fisket 1290 tonn kjekser. Ca 10 % av fangsten i antall kaller.

Mengden rå rogn i rognkjeksfisket har variert i perioden 1988 – 2011. Etter 1990 har deltakelsen i fisket variert fra 200 – over 800 fartøyer, og var rekordlav i 2011. Andelen av deltekende fartøy som leverte mer enn 1500 kg rå rogn har falt fra 70 % til noe over 40% i perioden 2005 – 2011.

Det antas at fisket forgår på gytebestanden av kjekser, og at den fiskbare bestanden er på 50 % av den totale gytebestanden. En høy minste maskevidde i garn sikrer at det alltid vil være fisk fra alle årsklasser som får gyte, men rekrutteringen til bestanden ser ut til å være relativ svak.

Det antas at fangsten i 2009 og 2010 er ca. 30 % av fiskbar bestand, noe som anses som et moderat beskatningspress. Siden beskatningen er i samsvar med de råd som blir gitt, er fremskriving av bestanden gjort ut fra prognoser i tidligere beregninger. Metoden som benyttes gir et relativt stabilt bilde av bestandsituasjonen.

Norges Kystfiskarlag har over lang tid uttrykt sterk skepsis til det mangelfulle datagrunnlaget som har ligget til grunn for bestandberegningene for rognkjeks, og gjort det klart at

organisasjonen ikke kan godta ytterligere begrensninger i fisket på dette grunnlag.

Bestandberegningene f.o.m. 2005 viste at kritikken har vært berettiget.

(61)

Det forventes ikke å være store endringer i bestandssituasjonen for rognkjeks sammenlignet med tidligere år. Av hensyn til lønnsomheten , lavt fisket kvantum og lavere deltakelse de siste årene og for å legge til rette for å videreføre et tradisjonelt rognkjeksfiske bør fartøykvotene derfor settes til minimum 2.500 kg.

Norges Kystfiskarlag går inn for følgende regulering av kystfartøygruppens fiske etter rognkjeks i 2014:

 Med forbehold om nærmere bestandsvurderinger anbefales kvoten for fartøy i

kystfartøygruppens fiske etter rognkjeks satt til 2.500 kg utilvirket rognkjeksrogn. Ut over dette videreføres gjeldende regulering for 2014.

 Forskningen på rognkjeks må styrkes umiddelbart.

 Det bør arbeides for å finne alternativ anvendelse for rognkjeks (hun-fisk) som avlives i forbindelse med produksjon av rogn som sikrer at hele fangsten kan utnyttes.

(62)