4r' arr

4r' arr

-

- - -

ro --

+l g

&

SITG

Utgin av iiskeridirekbmm

n.

ARGANG

Nr. 15

-

^{uks 28}

-

¹⁹⁸⁶

Utgis hwr 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redaktsr:

Sigbjm Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

I Kari 0sterwld Tofi

_ Øvstein Økland Per-Marius L a m

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 W 70

Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbebpet p4 postgirokonto 5 05 28 57. pti konto nr-

~ 1 6 . ~ . 7 0 1 8 9 Norges Bank eller d k k M i F i i w kantor.

Abwaiementsprisen ptl Fiskets Gong er kr. 150.00 pr&.

D m

pris gjelder for Danmark, Finland.

Ishnd og Sverige. Øvrige utland t 250.00 pr. Ar. Ulland med iiy kr, 30B.m.

Fiskerifagsludenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekswder:

til RI: 2400 114 kr. 700 112kr.1300

Eller kr. 3.95 p. spak

m.m.

Andre annonsealtemativer eiter avtale VED ElTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

-

INNHOLD - CONTENTS

Genetisk merket torsk

-

forelepige resultater

Preliminary results from experiments with genetic marked cod

451

Oppdrettsafentyr er og& markedsfering

The fairytale about aquawlture als0 embodies marketing

457

MdCMngelleilaise!

The is: marketing or crisis!

459

=Sannheten* om Brigiite Bardot og Selungen

*The tnrth- about Brigiie Bardot and the seal

461

Fiskeristipendiaiene

-

^{kan denne} ressursen utnyttes bedre?

The fisheries deiegates

-

^{can thii resource}

be belter utilized?

465

Jmeldingw

Laws and regulations

469

statistikk

statist&

471

FoisideMldet er tatt av Bjem

m.

Rungii i Paris.

Redakcjonen avslutta 25.7.1986.

Genetisk merket torsk -

n.

^{J8istad, V.}

mestad,

0 . L Pauisen og

K

Naas Fiskerkibkt0ratei.s Havforskningsimitm

Avdeling for akvahhu

Etter hvert som havbruksnæringen eker i omfang, Ved ekstensivt oppdrett, der fisken eiter en tid vil behovet for sikker identifisering av spesielle settes ut i sitt naturlige milja,

er

det avgjartende grupper oppdrettsorganismer og stammer bli med en sikker

metode

for identifisering. Bgde

sterkere.

I dag Isses dette problemet ved at evaluering av selve utsettingen og ikke minst forskjelliga grupper oppbevares i

egne

akvarier potensielle virkninger pA de ville bestandene er

eller

mærer. Fisk som inngdr i forskningsarbeick avhengig av at hver fisk kan klassifiseres riktig.

og avlsforsuk

merkes

ofte ved hjelp av frysemerk- ing

eller

ytre merker

som festes

p& fisken.

Bade de fystske merkemetodene og oppbevaring av fisken i kar eller mærer er forkrfldet med noe usikkehet. Fis- ken mister av og til merket. og det skjer d g - u h e l l i - o p p d r e & a n @ g e m slik.

at iisk mrner.

&uk av genetiske matkrer eller genetisk merking av fisk ble fore!3lBtt

netiske studier bie tidlig inkorporert i res ved hjelp av elektroforese, er kon- forsakene i Austevoll, og det var derfor trollert av spesielle gener pB arvestof- n æ r h i

A

se pA mulighetene for B fet. For eksempel har torsk to awean- utvikle en genetisk merket stamtorsk. legg (loa) som kontrdlerer enzymet Et pitotf-W i 1 985 og i&-@- ^- lucose isomerase (PGI) i k del tan inn vesentlige ressurseri dette =r. Et av disse mJpkr

arbeidet. polymorft, og det er @vist en rekke

alternative gener eller alleier som de allerede

for

10 &r siden ( ~ o a v et al.

1976). Flere internasjonalt kjente for- skere (Wilkens 1981 ; Shacklee 1983) har nflg diskutert aktiv bruk av gene- tisk merking under kontrollerte betin- gelser (oppdrett) og for B underceke viriminger av maseutsetting pi3 de natudii bestander.

Ved Havforskningcinstituttet er det

& siste Amne drevet omfattende g e netiske studier @ naturlige torskebe- stander. Gjennombruddet i yngelpro- duksjon av torsk i Austevoll la grunnen

M&

for utvikling av kommersielt tors- keoppdrett og for utsetting av yngel i avgrensede fjord- og kystomriider. Ge-

Genetisk variasjon hos torsk En av forutsetningene for B utvikle en genetisk merket torsk. er at vi kjenner til egenskaper som har

en

enkel ned- arving og

som

lett kan identifiseres. Vi nd og& ha et tilsirekkel'g stort utveig av kjmnsrnoden fisk slik at aktuell stamtmk kan plukkes ut.

Indiiuell genetisk variasjon hos torsk kan lett demonstreres ved

&se

pi3 blodproteiner og vevsenzyrner. I en gruppe fisk foreligger noen av enzyme- ne i flere alternative former

-

de er polyrnorfe. Enzymbåndene eller m s t r e av band. som kan demonstre

gjeme

kalles.

I naturiige torskettestder har vi funnet ialt 5 forskjellige alleler for PGI- 1. To av disse er svært sjeldne, ett finnes i lave frekvenser, mens to alleler

er

vanlige. De benevnes ofte i f o M til relativ vandring under elektrofore-

Fig. 1. Skisse av ulke PGC1 genotypci med t i l s ~ a r d e Mndmenstsr. Del van- ligste dkkt benevnes 100 og de d r e angis i forhold til vandringen under e k k t m ~ . Bhdmenstrene er enten bare

a

Mnd (homotygoter) elkr tre Mnd (hetemygoter).

F. G. nr. 15, uke 28,1986

451

sen. Det vanligste allelet kalles 100 og de to andre allelene i PGI-1 hos torsk er 30 og 150.

F i h har dobbelt sett av gener. og de alternative allelene kan derfor forekom- me i forskjellige kombinasjoner. En torsk som har to like alleler, f.eks. allel 100 i PGI-1. er horozygot og i dette titfellet er den av genoptye PGI-l(1W 100). De individene som har to ulike alieler, er heterozygote. En torsk som har allel 100 og 150 er heterozygot og kalles for genotype PGI-1(100/150).

Kombinasjoner av de tre omtalte dielene (30. 100 og 150) i PGI-l

systemet

gir helt bestemte b b d m m t - re. Hver genotype har sitt bhdmens- ter, og disse er skissert i Fig. 1. Alle homoqgotene har bare ett bbd, mens heterozygotene har tre Mnd.

Skal det være av inter- B utvikle en genetisk merket torsk. m3 vi velge en genotype som er svært sjelden under n a t u r l i forhold. Resultater fra PGI-l analyser av torsk fra forskjellige om&er er summert i Tabell 1. Som v:

ser er fisk av genotype PGF173FXij- meget sjelden, men de to heteroty- gotene (W1 00 og 30/150) ut* ca.

5% og begge er barere av 30-allelet.

P& denne bakgrunn var det naedigg- ende B utvikle en stamtorsk av -ty- pe PGI-l(30130). En slik torsk ville være homorygot for det sjeldne 30- allelet, og alt avkom fra slik stamfisk vil Mi det samme. Denne fisken ville være enkel B idenfifkere ved hjelp av elek- troforese.

Utplukk av heterorygot stamfisk

Vi har tidligere utført krysningsforsok (Jarstad et al. 1981 ) med kjente foreld- re, og disse har vist at biindmanstrene er arvelig bestemt og nedarves etter

STAMFISK

Tabell 1. Genotyp fordeling for -1-1 i prevef w torsk fra fordrldlige omdder.

Tallene bygger pa data samlet inn aiennom fkre gr.

PGI-l

g-typer Svalbard

havet ~ofoten e

1983

Mendelske arveiover. Dette betyr at dersom to like heterozygoter av for- slqellig I<jwin krysses, vil avkommet besta av 3 ulike grupper. I Fig. 2 er gitt et krysningskjema hvor foreldrefisken er heterozygote og av genotype PGI- l(W100j. Som vi ser vil vi fe3 en teoretisk fordeling mellom de tre geno- typene i avkommet pA 121. Her vil 25% av avkommet være homozy- got i det sjeldne 30-alleiet. Tilsvarende -erna har vi for krysning mellom fisk som er av genotype PGI-l(W150).

Alle krysninger mellom heterozygote fisk

som

er baerer av 30-alleiet, vil teoretisk gi 25% innslag av den m k e de homozygoten i avkommet.

Dette var utgangspunktet for forse- ket

som

bie satt igang. Som vist i Tabell 1, var det et betydelig innslag av heterozygote individer for 30-allelet Mant torsken som ble produsert i Hyl- tropollen i 1983. To store grupper av denne fisken har hele tiden ghtt p&

Akvakulturstasjonen i Austevoll. Disse Me 3 &r gamle i gytesesongen 1986 og kunne bidra med betydelige eggmeng- der som utgangspunkt for h produsere en genetisk merket stamtorsk.

Allerede i januar ble det satt igang klassifisering av potensielle stamfisk.

AVKOM

Ved hjelp av btopsi ble det tatt ut muskelpm fra hver fisk Prevene bie analyserl og ved hjelp av merkenum- mer ble heterozygot fisk (PGI-1(30/

100)

og

PGI-l(W150)) plukket ut og samlet for seg. Totalt bie 904 fisk undersakt og 70 fisk kunne brukes i forsaket.

Naturlig gyting i gytekar n

Den heterozygote stamfisken bie Over-,

. -1

frart i midten av februar til et 40 m3 stod t gytekar ved Svartaijmn. Befruktede

b

egg fra gytingen i karet

Me

samlet opp

p& forskjellige tidspunkter i mars og ^'

inkubert i klekkeriet p4 akvakuitursta-

5

sjonen. Phosphoglucose isomerase, kan i noen tilfeller p4vises allerede hos nyklekkede larver. Det ble derfor tatt noen stikkprmer av plommesekklarver og i

to

av pmene var det mulg B hantifisere antallet av de forclgeliii8 germtypene. Resultatene fra

anaiy-

sene er gitt i Tabell 2, som viser at

Fg. 2. Krysningsskjema og bbndm6nst- n hm foreidre og avkom i krysning meilom to foreklrefisk der begge^ er av

gmotypc PGI-1(30/100).

452

F. G. nr. 15, uke 28,1986

Tabeil 3. Gen- sammensetning for PGi-1 i prever av Ivver og yngel samkt inn i p&

forskjellig tklspunkt etter utsetting. Den siste prwen fra juni r samkt inn ved hjeip av glip.

PGI-l genotyper

% m m

Dato N 3Q130 301100 W 1 5 0 1 W 0 0 1W150 1501150 (30130)

innslaget av den mskede homorygot Disse oppbevares i kar, og utifra analy- interesse for kommersielt oppdrett av var henholdmis 22 og 28% ⁱ de to sene til n i regner vi med at ca. 2 500 torsk. Et 8konomisk bruktbart torske- prmfene. Dette stemmer godt overens vil være av genotype PGI-l(W30). oppdrett vil aktualisere et avisprogram

med det som var forventet (se for en domestisert torsk med gode

ovenfor).

Genetisk

merket

yngel i Svartatjenn

Den fnnste gruppen av plommesekklar- vet

Me

satt ut i Svariatjenn i begynnel-

sen

av april, og iait ble det satt ut 6 --ofment-

600 000 larver hvor alle var avkom fra heteroqgot stamfisk. Det ble tatt hov- trekk p& forskjellige tidspunkter, og larver og Yngel ble og analysert for PGI-l genotyper. Den siste pr0ven bie tatt med glip i midten av juni. Resultatene av de genetiske analysene

er

giit i Tabell 3. Innslag av PGI-l(3Q130) i bestanden varierte i perioden fra 21 % til 27%, den siste verdii p& pmen i juni. I alle prøvene

er

homozygoten representert i tilnær- met det forhold vi hadde forventet.

Fy. 3. viser bbdmenstrene som bie observert (etter elektroforese og farg- ing for phosphoglucose isomerase), for noen av individene ⁱ yngelprøven fra 18. juni. Fisk

som

er av genotype PGI-l(W30) er markert med pil og kan lett skilles ut fra de andre. I denne analysen har vi ogs8 brukt en lavere surhetsgrad i gelen for å fLi det aktuelle enzymet til

a

vandre i motsatt retning i forhold til de andre, noe som gir bedre separering.

I Fg. ⁴ er sammenlignet lengdefor- deling og middellengde for fisk av gertotype PGI-1 (30/30) og totalmateri-

,

alet av yngel fra prwen fra juni. FM 30-homozygoten er middellengden

1

43,5 mm mens tilsvarende for totalma- terialet er 4 4 4 mm. Dette tyder ikke p i

'

d&liire vekst og overleving pA den , genetisk merkede yngelen.

Innfanging av yngel i Svartaijmn siartet i bygynneisen av juli. Det er tati ut Omtrent 10 000 yngel fra bassenget.

Viderefering til stamtorsk produ ksjonsegenskaper.

Et systematisk avisprogram er lang- Forseket fram til juli har væti svært siktig

6g

@ over mange generasjo- veliykket. Innslaget av homozygoter i ner. En viktig forutsetning for frem- 30-allelet har hele tiden vært tilnærmet gang, er tilfredstillende merking og 25%. og bade overleving og vekstdata

tyder at

den

spesielle fisken ellers er lik resten av bestanden.

-F&LetmeP-

ligger I'ie

vel flere Ar frem i

m--

en homozygot stamtorsk med genetisk marker i PGI- 1. Det er derfor en rekke faktorer som m& klaiie for A komme di vi

&er.

Yngelen

som

er tatt ut av Svartatienn skal bives og vokse opp under kontrol- lerte betingelser. Den bor være mot- standsdyktig mot cykdommer, og _en har derfor satset b& ph medisinforing og vaksinebad. W e dedlihet og vekst p3 de enkeite genotypene mB fmog kontrolleres mye.

I kapet av hasten vil hvert individ bli klassifisert til PGI-1 genotype, i n d i i u - elt merket og fisk som skal f m opp til genetisk meiket stamfisk, skal plukkes ut.

En genetisk merket oppdretts- torsk

Dersom det lykkes a få fram hornozy- got stamfisk, er det flere muligheter for anvendelse. For øyeblikket er det stor

kontrdl med det selekterte. forbedrede ammaterialet. Svakhetene ved tradi- sjonelle merkemetoder har fBrt til anbe

fal- om B g j m bruk av genetiske

(Moav 1979; McAndrew and Majumdar 1983).

Hvis gninnlaget er tilstede for et avlsprogram p& torsk. bar kanskje farste steget være i inkorporere en genetisk marker. En stamtorsk av ge- notype PGI-l(W30) vil tilfredcsbille be- hovet fofuisatt at b& trivsel og bl- vekst under oppdrettsbetingelser for denne fisken ikke skiller seg negativt ut i fomdd til annen torsk. I den forbind-

else

er det viktig i poengtere at ynge- len fra Svaaenn W s k er 2. genera- sjons oppdrettstorsk.

En genetisk merket oppdrettstorsk vil egd kunne identifiseres ved rem- ning og spredning i de naturlige be- standene. Dette problemet er allerede aktuelt når det gjelder laks, og virk- ningene p& de naturlige laksestamme- ne er svært omdiskutert. Det er Apen- bart at innblanding av oppdrettslaks ⁱ de ville laksebestandene har klare ne- gative aspekter. Hvilke forandringer

F. G. nr. 15. uke28,1986

453

Flg. 3. Utsntttavahrdzieagdetterekk-

tratorese og -ing av phasphoglucose iwnneiase. Yngelpiever ira 18. juni er

ana)yaiert,oghidiv#eravgenotypcPGC l(3Omo) har bate

a t tt

d8ml: er markeri med pil. NB. Deiie bildet ei den

- ^1>9

^9e-k

-

-

^{og som} &hnn historisk.

som

skjer og i hvilken grad, er vanske- lig b kvantifisere.

Satses

det pA en genetisk merket oppdrettstorsk, vil det være mye lettere å registrere tilsvarende probiem. Det vil da være mulg å fb data

som

kan belyse genetiske langtidsvirkninger i de ville bestandene.

Utsetting av genetisk merket yngel

Som tidligere diskutert mb de genetis- ke krav til yngel vurderes pA bakgrunn av hva som er miilsetangen for utset- tingen. Dette betyr at hvis formålet er b styrke lokale bestander,

d a

yngelen -genetisk.sett~aeceJikvii~. Starsti- let utsetting av fisk uten genetisk kon- troll av stamfisk og yngel, kan p& lang sikt fere til umskede forandringer i de ville bestandene.

I dag er det satt igang flere for- skningsprogram for å se om det gbr an å ulvikle et kulturbasert fiske etter torsk. Om dette har noe for seg, har vært kontroversielt i fagkretser og er det fremdeles. I den sammenheng

A. Totalmaterialet

LENGDE

(m

hadde det vært svært nyttig

a

ha en genetisk merket yngel for utsetting. N&

det gjelder evaluering av utsettingsfoc-

sak

og ikke minst for å vurdere Nvirk- ning pA villbestandene, vil vi P mye sikrere data med denne metoden. Bruk av genetisk merket yngel mb ffdrst og fremst betraktes som et nyttig redskap i .etg.w-fwi-

sehagt ikke som en generell

metode

i forbindelse med et kulturbetinget

fiske.

I utsettingene av torsk i Austevoll- regionen har fisken M i merket med ytre merker. De store forskningspro- grammene som nå planlegges vil kreve utseitinger i stmelsesorden 10&

300 000 yngel hvert år. W e ressurs- og a t b k b m s i g er tradisjonell rnerk- ing av et & stort antall en temmelig vanskelig oppgave. Her kan utsetting av genetisk merket yngel være et alternativ. Fordelene ved b bruke slik yngel er flere:

-

genetisk merket yngel kan produse- res i det snskede antall

-

all genetisk merket yngel kan identi- fiseres p.g.a. genetisk markor

-

umerket., varer hele livet

-

slites ikke som ytre merker

-

rnerkededlighet faller bort

-

genetisk merket fisk er lik villfisk og mindre utsatt for predasjon da ytre merke mangler.

-

utsatt, gytemoden fisk kan lett identi- fiseres pa gytefeltene

-

krysninger mellom utsatt fisk og vill.

fisk kan pavises

-

genetiske langtidsvirkninger p& be- standen kan registreres

Fig. 4. Lengdetordeli og r n k i d e i ~

* b . t a L i * L i L i l u . . Sammenligning mellom totalmteddel ogyngdavgenotypc=C1(-)

-

454

^{F. G. nr. 15, uke 28,1986}

B. Ganotypa PGI- 1 (30/30)

Som sl<issert

ovenfor kan bruk av genetisk merket yngel gi svar pA en r e k k e v i k t i g e ~ I e t ~ program er det viktig 4 f& fram alle mkvante oppiysninger. Det kan derfor v a r e riktig & produsere en slik yngel somseitesutienpenodep&2-3biet begrenset fjordorndde. Settes det igang en storstilet utseiting senere, mfi denne yngel fullt ut representere gen- materialet i de natutii bestandene.

Referanser

Jmiad, K.E. Solberg. T. and Titseth S.

l=- Emyrne PolYmorPhim arcp

regsedinnewlyhatchedcodLarvae andgeneticanalysisoflawa8e~

sed to hydrocarbons. Cwn. Meet.

lnt. Coun. Explor. Sea, 1980 (Va):

1-16.

McAndm. BJ. and Majumdar. K.C. 1963.

Tilapia stodr idmmam using l3wqhmk merkers. Aquaculhi- re. 30: 249-261.

Moav. R. 1979. Genetic impmvement in aquaaJMire industry. In: R i y . T.V.R. and Dill. WA. (Eds.). Advan- ces M Aquacuthm. F W i News Books. Ltd.. Famham. Surrey,

w.

610-622.

Moav. R., Bmdy, T.. WoMfarth, G. and Hukta, G. 1976. Applicaoons of

methods. Aquacuiture, 9: 21 7-288.

Shaklee. J.B. 1983. The utilllaoon of isozy- mes as gene marker5 in Rsheries management and conservation. Iso- zymes: Current topics in b i o l o g i and mediil research, volurne 11:

21 S247.

Wilkins, N.P. 1981. The rational and rele- vance0fgeneticsinaquacultwe:an ovenriew. AquacuMire. 22: 20s 228.

F. G. nr. 15, uke 28,1986

455

fl;irkcts Gang

z

'h

'+

' I

i:'

r

I

r

'L

I I l

4

Skje l brosme til konsum Lofoten Fiskeriselskap A .S

^I f01gje undersekingar som Norcon-

sew/Hemtikklaboratoriet i Stavanger Lofoten fiskeriselskap A.S er et tiltaks og utviklingselskap for fiskerinærin- har erskjelbrosme eit r&off som gen i Lofoten. Selskapet eies av Lofotkommunene og Nordland Fylkes- med fordel kan utnyttast kommersielt

kommune i fellesskap. som konsumfisk. Laboratoriet i Stavan-

Selskapets formål e r å arbeide for fiskennæringens interesser, og å yte ger meiner g ha @vist f m produkt faglig bistand til næringens utøvere og til offentlige myndigheter. Selskapet som eignar

ceg

for industriell utnytiing.

skal utrede og gjennomføre utviklingsprosjekter innen fiskerinæringen, Det er farseprodukt a v ferskt &stoff, både etter eget initiativ og i samarbeid med andre. innblanding av frose, tint filet i pasteuri- Selskapet har hovedkontor på Ramberg. i Flakstad kommune, og et serte fiskefarseprodukt, frosne produkt avdelingskontor i Svolvær. Konsulentstaben er idag på 3 personer, alle med liknande 4ishfingers.. hermetiske eller utdannelse på universitetsnivå. frosne fiskegryteretter og halvfabrikata

av fersk r a o f f til kokte fiskereitar.

I ein rapport skriv RoW Ragard i Norconsew at det synest rimeleg

at

utbyiet ved filetering kan aukast ved a t

e

eksisterande fileteringsmaskiner vert

betre tilpassa raoffet. Ragard meiner

$3uw3

vidare at det er grunn til g sjA nærare

l Lofoten Fiskeriselskap A.S

p4 utsiktene til

ei

meir omfattande

-4

anvending av separert masse a v

%el-

brosme. Han tildr og& ei vidareutvikl- ing av dette &stoffet til fiskegryterettar.

Norconsew har og& sett naerare p4 om fiskeslaga tobis og rognkjekslrogn-

Fart~ykonsuient

ka11 eignar seg tit produksjon a v kon- sumvarer. For desse artane e r labora- Vi har nå under planlegging et større utviklingsprosjekt for fiskeflåten i tOrieforS0ka ikkje like lovande som for Lofoten. I den anledning vil vi utvide konsulentstaben. og wker derfor etter sklelbrosme. Rognkallen har ein bis-

fartøy konsulent. mak som er uvant for norske ganar.

Fartøykonsulenten vil få ansvar for selskapets virksomhet på fartøysekto- Separert masse rognkall har ein ren. Vedkommende må kunne yte faglig bistand til næringsutøvere farge som gjer han

ueigna

til tradiio- vedrørende planlegging, prosjektering og drift av fiskefarteyer. n e k fiskematprodukt som 4 e i n e æ - Fartøykonsulenten vil i samarbeid med daglig leder vaere ansvarlig for å r a o f f . I analySane e r det

iw

^gjort

planlegging, gjennomføring og oppfølging av selskapets egne utviklingspro- fos& med andre farserastoff. Dersom sjekter innen fartøysektoren. Disse vil kunne omfatte kommunale utvik- det e r riid g koma fram til ei ekonornisk lingsplaner, prosjekterings- og utviklings-arbeid for nye fartey- og red- bearbeiding av rognkall og dersom skaps-typer, planlegging og tilretteleggelse av rederivirksomhet. service- r&offgninnlaget er tilstrekkeleg er det

virksomhet 0.1. likevel grunnlag for A undersaka om

456

F. G. nr. 15, uke 28,1986

Vedkommende må dessuten være innstillt på å delta i selskapets øvrige virksomhet, f.eks. innen foredlings- og oppdrettssektoren.

Stillingen passer for sivilingenier. fiskerikandidat eller person med annen høyere utdanning. som kan dokumentere innsikt i det fagomrade som er skissert.

Fanøykonsulenten vil få arbeidssted ved selskapets hovedkontor på Ramberg. Kontoret er tidsmessig utstyrt. med EDB som sentralt arbeids- verktøy.

Vedkommene som ansettes vil f5 gode faglige utviklingsmuligheter.

Det forutsettes at fart~ykonsulenten arbeider i nær faglig kontakt med fagmiljøet ved FTFI, Universitetene i Bergen. Trondheim og Troms@. med fiskenforvaltning og redskaps- og skipsbygningsindustrien.

Vi tilbyr lønn etter kvalifikasjoner. og pensjonsordning.

Vi er behjelpelig med å skaffe bolig.

For nærmere opplysninger, kontakt daglig leder Eirik Falch. tlf.

088-93353.

SBknad med vitnemål og attester sendes Lofoten Fiskeriselskap A.S.

Postboks 108, 8380 Ramberg innen 15. august 1986.

rognkall kan nyttast saman med annan fisk i farseprodukt. I framtidige analy- seprosjekt meiner Ragard at det først 09 fremst bar arbeid& med fersk rognkall, ettersom denne synest A hal- d a på ein betre konsistens enn etter frysing.

Forsek som Hermetikklaboratoriet har gjort med tobis tidlegare viser at sandinnhaldet i tansystemet i denne fisken er eit problem i samband med vidareforedling til konsumprodukt.

Seinare har Bteinnhaldet i tobisen vist seg A vera eit end& større problem.

Sjdv om berre ein mindre del av dette rAstoffet kan ulnyttast til konsum, vil det likevel kunna representera ein ver- diauke med betydning for fiske.

m e i n Wdand

Oppdrettseventyr er også

markedsføring

Vi har besrakt TERJE KORSNES

som

gjennom sitt firma i Boston, AQUANOR MARKETING, omsetter oppdrettslaks for omlag 8 mill.

dollar hrlig p& det amerikanske marked. Korsnes har lang erfaring med salg av fiskeprodukter etter mange Ar i Sea Mart Corporation i Boston, Nordic Group i Trondheim og Feitsildfiskemes Salgslag.

Vi spurte ham om ikke norske oppdrettere kan være i ferd med h produsere seg ut av bransjen med mindre det i tiden fremover satses kraftig på utvikling av nye produkter og p& stimulere ettersperselen p& vhrt stmrrste eksportmarked.

I debatten om utviklingen av norsk fiskeoppdrett har det til stadighet ver- sert meget h q e tall nAr det gjelder hva som kan produseres her i landet i tiden fremover. Et vanlig anslag har vært 90 000 tonn laks omkring år 1990, dvs.

omlag en tredobling av dagens produk- sjon i lepet av fire Ar. Selv om opp-

- -

drettsfisken h i i l nærmest har solgt seg -ii

.

^{sdv, har} spørcmATet om hvordan en

1 slik formidabel produksjonsakning skal

- kunne omsettes, pakalt forbausende

lien interesse. Vi spurte derfor Terje vil

,

Korsnes om ikke en slik problemstilling ha amerikandre 1

snart

burde være aktuell - - -

cm om

hva rekfamebyi8 til l m etter hans mening k r ;kje i tiden drive PR-for

fremover. norsk laks.

-DecertofomddenbBTtautgangs- punkt i for A kunne selge de mengder det er tale om pA sikt. Det er snakk om prudukifonn og distribusjonsfonn. Hvis en ser pA produkliorm som en pyrami- de, sb kan en si at vi idag finner oss ph toppen, fodvidt som at vi leverer et relativt ubearbeidet produkt. I tiden fremover m l en bevege seg nedover i pyramiden, dvs. utvikle produktspekte- ret. Distribusjonen kan også ses på som en pyramide. Med dagens pro- duktform (fersk, hel laks i våtis) ligger vi toppen også her, fordi det bare er et begrenset antall distribusjonsenheter som kan håndtere fisk i den form.

-

Fisken kan ikke gå hvor m m helst i distribusjonssystemet uten ogsA d ha endret form?

-

^Riktig.

-

Hvilke andre og nye produktformer kunne være interessante i tiden frem- over og hvor vil en i neste omgang Konne aplassere- slike produkter i distrbusjonssystemet, dvs. hvilke mar- keder ville være velegnet?

-Kanskje vi må starte i den andre enden. Vi må starte helt ute i markedet og se p5 hvilke kanaler vi har frem mot forbruker idag

.

Hvis vi f.eks. ville nå

det vi kaller for ofamily slyle* r e stauranter her istedet for luksusre- stauranter, rna vi se pA hvordan disse henter sine varer.

De kjeper dem hos andre enn spesi- algrossistene. Vi mb da tilrettelegge produktet slik at det passer for det restaurantnivået og de grossister det her er snakk om. Vi snakker kanskje om grossister som har evne til b håndtere mekanisk kjolt vare. men ikke varer som er pakket i våtis.

Så er det restauranter som ikke har evne til h bearbeide råvaren og derfor kjøper sine varer i porsjonsenheter.

Disse trenger porsjonspakket laks som er vakuumpakket og kjølt eller frosset.

Men ennå har en ikke trengt særlig langt nedover i distribusjonspyramiden vår på storkiskkensiden.

- En har vel heller ikke trengt særlig langt ned i produktfonnpyramiden?

-

Nei, nAr det gjelder produktform kan en godt tenke seg en videre bearbeidelse slik at en ser p l produktet f.eks. i en ferdigrett sammenheng. P5 detaljistsiden ser en jo en veldig utvik- ling av nye retter med utgangspunkt i ulike varegrupper.

-

Ser du for deg et amiddagsbrett- med laks, eller en amixed grill fiske- retb der laks bare er en av ingredien- sene?

-

Ja, jeg tror man snakker om en bearbeidet vare i frossen tilstand hvor man har laks og gmnnsaker og for- skjellige ting i en enhet som kan tilberedes hurtig og lett for

en

eller flere personer. Produksjonen av slike f e d i retter kan naturligvis foregå i Norge, men i første omgang kan det være mer naturlig å trekke inn etablerte firma i U.S.A., som ville bruke laks som en ingrediens. Det finnes firma her som med bare ubetydelige omlegginger kan nytte norsk laks i produksjonen av f.eks. TV-middager. Den første omleg- gingen som må til er igninnen den mentale.

-

Er det andre forhold du vil nevne som hittil kan ha vært til hinder for en dypere gennomtrenging pd det arneri- kanske marked?

-Den andre kneiken vi har hatt er selve prisnivAet. Dette har vært SA h m at vi ikke har klart b utnytte det seg- mentet vi bearbeider idag.

-

NaturiigWs kunne dette markeds- F. G. nr. 15. uke 28,1986

457

segmentet hatt kvantumsmessge ut- vikungsmullgeter ved en lavere p r e duktpris, men kan en kanskje si at en ikke har vært flinke nok til d stimulere etterspraden med andre virkemidler enn pris?

-Ja, jeg tror ikke man har vært flink ndc Jeg tror den ettersperselen vi har, ikke er stimulert fra norsk side i det hele tatt. Man kan si at den er stimulert gjennom stabile leveranser av et vel- makende produkt, men

en

har ikke gjort noe for å stimulere etterspaselen vis

a

vis forbruker. Man har deltatt p4 messer og vist produktet frem., men der kommer ikke den jevne forbruker.

Forbrukeren må n& pA andre mdter.

Man kan bare @ne et hvilket som helst blad eller slå pCi en hvilken som helst TV- eller radiokanal, d ser en hvordan markedsbearbeiding skjer idag.

-Men dette ville vel være meget kosibart?

-

Det er klart at det er snakk om så

L enorme belep at det ikke er giit et enkelt- . f i m i a r s o m - i ~ T d & i ~ - eller eksportfirma i Norge å

@ta

seg den oppgaven der alene. Jeg har papekt at man må begynne denne prosessen. Jeg gjorde det klart for tre-fire & siden p4 brn0ier i bransjen og slike ting, at denne prosessen m&

starte rd Jeg sa nettopp i et foredrag

p& M&@ at en k r ansette en kompe-

tanse i næringen til d trekke opp retningslinjene og komme med forslag.

Det siiter et Markedsdd for opp drettsfisk og skal få prosjekter og im- pulser fra ekspottarene. Organisasjon- sapparatet er allerede tilstede, men tilstramningen av i d d r og tilrettelegg- else av en markedsplan for næringen i et viktig marked som U.S.A. man- gler fullstendig.

Jeg har tidligere kommet med et forslag. Jeg kan like godt gjenta det her: Mari bar tenke i de baner at Markedsrddet ansetter et profesjonelt PR- eller reklamebyrd her borte som, for å ha den bakkekontakt som er nmivendig innenfor en SA spesiell bransje

m

den vi befinner oss i, fdr knyttet til seg et rådgivende organ her borte som består av personer som meg selv som er levende interessert i å utvikle nettopp denne vare strømmen.

Disse representantene kan velges ut av eksporterene hjemme ut fra hvem de mener vil ha den rette innstilling til en slik deltakelse.

Jeg tror en slik kombinasjon av et profesjonelt byrå og et rådgivende or- gan kan få frem en markedplan, slik at vi n& det nivå i distribusjonspyrami-

den. eller markedet, som vi vil nå, innen den tidsrammen man setter seg.

-Du nevnte tidligere at dette ville

kunne

kaste

enonne

summer, summer for hnye for et enkeli firma alene. Mer konkret, hvilke summer kan det være tale om

for

^{et slik}

m?

-Jeg har jo b r t forskjellige tall fra forskjellig hoid med hensyn til hva Fellesmeieriet fant m gi forbind- else med lanseringen av -Jarlsberg=- osten her borte. Jeg tror det ble brukt h million dollar. Andre har antydet at

en

k r bruke dn til to prosent av den totale omsetningen av laks. SA det kan jo bli enorme belw. Jeg tror det er viktig at man begynner et sted og kanskje bruker man h eller to millioner dollar det første året for d fd dette i

Korsnes

levner liten tvil om at det b&de

er

mulig og mskelig ai det utvikles nye produktfornier og ai det

set- ,--opp

errmarkedsplan for 4settefartidcsportensnrde norske

duktene.

m-P

sving. Kankje blir man da i neste omgang enge om å bruke fire millioner dollar. Dette er ikke vesentlig d bereg- ne

nA.

Det vesentlige er at man korn-

mer

i gang, blir enige om at man har et behov

som

næring og

s5

bruker man de pengene

som

skal til for B tilretteleg- ge en mekanisme i markedet som tjener til vår fordel.

-

Ndr det gjeider prisen pA de norske produktene, vil den antakelig g4 ned uansett hva vi foretar oss og et hoved- sp0rsmdI blir hvordan vi best mulig kan redusere en slik nedgang. Kan du nil ogsd si noe om forholdet mellom en energisk markedforing og prisutviklin- gen? Kan prisen pil de norske pro- duktene holdes hoyt opp hvis man har en heldig h8nd om eventuelle marked- f~nngsfremstd?

-Jeg tror man vil kunne forlenge eller forsinke prisnedgangen med den type innsats vi her snakket om. Jeg tror at hvis man ikke foretar seg noe som helst

-

heller ikke med pris som kortsik- tig virkemiddel i markedsføringen

-

kan

en

risikere at eksporten til USA blir vesentlig strarre enn i 1985.

-

Hva med 1996?

-Jeg vil forvente at det er uavhengig av om nordmenn gjer en totalekspan- sjon i fiskeforbruket som og& vil kom-

me omsetningen av norsk laks tilgode eller ikke, men en

ser

allerede nå at de andre

som

kommer til markedet med oppdrettslaks satser penger pi3 å bear- beide markedet for d profilere sine produkter. Hvis en

nA

ikke foretar seg noe særskilt og ikke profilerer norsk laks som et annet og bedre produkt enn det konkurrenten har, vil man antakelig se at prisen faller ned mot ubreak evenæ nivå for de som selger laks her borte. Det Mir sagt at man p6 Vest-kysten kan forvente et ubreak evem p4 ca. to dollar pr. pund ( U S 4,41 pr. kilo)

-Det ligger vel i dette at en kunne investere ganske store bekw i mar- kedsfenng, dler profilering av rtorske laksepmdukter pr. rdvarekiio og likevel være bedre stiit, enn 4 g4 pil de enorme innteMstap det innebærnr 4 seige til en slik pris?

-Ja. istedet for d være overlatt til tilfeldighetene i markedet har en mulig- het til d pAvirke det til å fungere til

-n&qem.foruentningar . ag maScattia: . - ger. Det er idag synd d se mangelen

en slik tankegang og mangelen på beslutninger for å komme gang. Det er mulig at de forslag jeg har kommet med ikke er de endelige Isningene, men jeg mener at man m4 være klar over at skal man bearbeide et hvilket

som

helst marked,

d

må man alliere seg med profesjonelle folk

som

f o W mentaliteten lokalt. Man kan ikke sitte hjemme i Bergen eller Trondheim og lage en markedplan. Det er m e r her som har sterk spesialisering, byder som har fremmet næringmidler, kansk- je også fiskeprodukter,

som

har den nadvendige forbrukertilknytning til å tilrettelegge noe som vi kan satse penger pa. De tjenestene vi trenger kan vi kjepe.

-

Slike byriler venter på oppdrag fra Norge?

-

De finnes. Vi er blitt kontaktet av folk som jeg tror har de nmlvendige kvalifikasjoner. Vi kan være behjelpelig med å skaffe kontakter; vi skal ikke være de som tar avgjerelsene, men vi skal gjeme være med på d bringe dette inn i neste fase.

Intenjuet i Boston er kommet istand etter

v

assistanse ira Inctitutt for Joumaliildc og Distriktenes Utbyggings- fond. Jeg vil og& takke Kontorsjef Sig- bjwn Lomelde i Fiskeridirektoratet for hjelp og stette til hele reportasjepro- -et.

458

F. G. nr. 15, uke 28.1986

Markedsf0ring eller

krise!

-

Norsk laks er verdens dyreste. i U.SA. har den hittil

nærmeai

sdgt seg selv. Det

gjar

den ikke

h g e r .

Det haster med omfatbde markedsfering- stikk, men

w

^er redd at timeglasset renner

ut.

Forhoidet mellom

den forventede kolossale

eks-

plosjonem i produksjonen i Norge og det man realistisk sett kan regne med

B omsette er

et regnestykke

som

ikke gBr opp.

Dette sier lederen for det

store

importfirmaet

*Atlantic Ttadinq Companym i San Francisco, nordmanm ICnd Skabo til

kail

S. Johannessen. ^-

-Knut Skabo, U.S.A. er viut &mte

I

e k p i m r k e d for oppdrettslaks og burde ha store utviMiirigsmul~heter.

Det

svnes

imidiertid

A

h a stchsnert,

samm

sum

at en venter seg drama-

i

tiske a n g e r pA produ- i h g e . Det kan da være interessant 4 hevehvwdandere,m&nstmteav de norske importerene, vurderer mm-

~~

^{og hvilke tiitak}

^en

^kan

for 4 kunne uinyite markedspo- tensralet. Kunne du begynne rrwid 4 belyse m a r k e d s s i t u b og peke pil noen seniraie utvrutvrMingstmkk?

-

NAr det gjelder situasjonen pA det amerikanske markedet generelt er det p alltid interessant A

se

p& statistikker.

I ferste kvartal av 1986 eksporterte Norge 2065 tonn laks til U.S.A. Dette er en -ing p4 kvn l i over 4 % i forhold til samme periode i 1985. Etter min mening er dette faktisk en nedgang av den enkle grunn at, mens vi i første kvartal av 1985 fikk mindre fisk enn vi kunne selge, har vi i samme periode i Ar fait mer eller mindre all den fisken vi har hatt behov for, men har bare lykkes i A &e markedet med ca. 4 %. Dette er v a g betenkelig for fremtiden.

Markedet har pA kort t i skiftet fra å være et dkalt *selgers* marked til i Mi et ~kjtapet-SP marked: Helt opp til sluiten av desember 1985 solgte norsk laks n æ m t seg selv. SB plutselig begynte markedet A bli tregere i den andre uken av januar 1986. Omsetnin-

gen

&e ikke i takt med mingen i tilbudet fra Norge og idag har man fisk i Norge

som

man ikke far omsatt.

Vi snakker jo her om ganske alar- memde tall: Norge &e kun sin eks-

port til U.S.A. med ca. 4 % over de nevnte periodene, mens en venter en totai0kning i produksjonen i 1986 kon- tra 1985 pil over 35 %! Hvor

skal

all denne laksen g i ?

-

^{Det er n4}

m

^{marked h r .}

^Kan

du pmve d forklare denne endtingen litt nmmere?

-Vi kan selge atskillig mer laks enn idag, hvis man har en pris som er lavere. Det er hevet over enhver tvil!

En greier nA ikke A utvikle markedet kvantumcmessig, fordi prisen er for h8y. En ting vi skal være klar over er at norsk laks er verdens dyreste og den gAr i det vesentlite til restauranter og

til dyre delikatesseforretninger. I deli- katesseforretninger i San Francisco selges den idag for 7.5&9,- dollar pr.

pund (US$ 16.5tL19.80 pr. kg.) og det

Karl S. Johannessen

var

i USA i mai p4 et sbpend fra Imtiiutt for

mali is tikk

og disbiMertes utbyg-

er

p klart at dette er en meget. meget dyr middag for en vanlig familie.

!% lenge etterspaseleri var stme enn tilbudet gikk dette bra, men i dag opplever vi at kundene ikke er villig til i betak en

s&

h q pris. Skal den norske laksen nA de brede lag av befollmingen i U.S.A. m i den ned p& et lavere prisnivi.

-

Hvilken pris kunne dette

være?

-

Det er igrunnen vanskelig i snak- ke om hva som kunne være realistisk, men jeg vil si ihvettfall 30 % lavere. Vi skal huske pA at vi nA begynner

A fa

konkurranse fra andre land.

Chile kom ferste kvartal i Ar med Coho-laks. Den var naturligvis ikke samme kvalitet som den norske, men nikr den er -70 cent pr. pund ( U S 1.1&1.50 pr. kg.) under tilsvarende smeise pa norsk laks, så er det klart at den har en meget stor appell til Igeperen. Samtid9 vet nA alle at Cana- da er igang for fult De har allerede 8.5 m i l l i smolt i vannet pA 2-3 ulike laksetyper. Man regner med at det vil være over 130 oppdrettsanlegg i virk- somhet allerede fm slutten av 1986.

Omiaing 1990 vil Canada ha 4-5000 F. G. nr. 15. uke 28.1986

459

IFWocts Gane

tonn inn p4 markedet og den fisken l i i fonevrig 95 cent pr. pund (US$

2.10 pr. kg.) lavere bare i fraktutgiier.

Noe av det som er mest bekymrings- fulit pA det amerikanske markedet i dag

er

rett og slett at det er blitt en meget stor konkurranse innbyrdes Mant im- portwene og det eneste som da virker er pris. De rnb kutte ned sine fortjenes- teinatginer. Det er veldig mange im- portfarer som idag jobber med marginer som

er

utilfredstillende i forhold til den risikoen som er imrohrert. Hvis man ikke gir d iimportarene nok insentiv til b kunne holde humeret oppe, er det Idart at mange av dem sikkert vil droppe norsk laks.

-Hvilke tiitak kan man treffe for d

sihuiere

etterspmwlen i U.S.A.?

-Jeg tror at man mb sette igang med markedsfwingstiltak qeblikkeiii.

Der har man gjort aitfor iite. Det sjok- kartede omslaget i januar i Ar er imid- lerod kommet mye raskere enn rnah hadde trodd. Jeg tror at man snarest m-m&&

bhgmgan som kan &e norsk laks sin appell i U.S.A. Dette bør være i nær kontakt

med

Fiieoppdrettemes Salgslag og eventuelt Norges Ekspor- t&

. Det bar lages en markecbplan

som

kan stimulere ettespmeh.

-Andre forslag?

-Ja, en ting

som

jeg har foreslbtt i Norge er at man ansetter 2-3 mennes- ker pA heM, reisende ambassadiarer som drar mndt i markedet. V i r e kan en bruke lokal presse. radio og TV.

Poenget er at man hele tiden har en s&aH ~ hprofil* i markedet. q

-

Til slutt Knut Skabo, hvilke belw kunne det her være tale om?

-Det er vanskelig A sette en sum, men la oss se pi3 helhetsbildet: 1 1985 eksporterte vi totait for over en milliard kroner. En regner med om ikke SA lenge å eksportere for over 2 milliarder kroner. Om man da bruker 5, 15 eller 25 millioner kroner pA A fremme salget av norsk laks som er fremtiden til 6-700 oppdrettsanlegg og 30-50 eks- portfirma i Norge, SA er det jo ikke en utgift. Det er en investering!

-ny# om navn

Fagassistent Borghikl Tveit (43) fra Svanray i Sogn og Fjordane er utnevnt til personlig sekretær for fiskeriminister Bjarne M r k Eidern.

Tveit har allsidig p d i k erfar- ing fra skdestyre, bystyre, for- mannskap og sosialstyre i hjem- kommunen. 1 tiliegg er hun styre- medlem i Fylkesbatane.

Sin d a g i i i virke har Tveit ved Svarmy Stiftelse. hvor hun har arbeidet siden stiftelsen ble opp- rettet i 1972. Hun har vært innom det meste p4 stiftelsen, men de siste bra har hun for det meste arbeidet med fisk.

Terje Magnussen (39) er tilsatt

som

Fiskerisjef i Hordaland. Mag- nussen er nP seksjonsleder for rettiedniiiqsseksjonen ved Konto-

-

- r * ~ e g - i n f m ~ Fiskeridireklmaiet. Hun er cand.

polii.

Marked for snipelagisk fisk i Vest-Afrika

Det eksiierer fremddes et betydelig marked for frossen smapelagisk fisk i Vest-Afrika. Dette er en av konklu- sjonene i en rapport om mulighetene til A etablere eksport av norsk småpela- gisk fisk til markeder i Vest-Afrika.

Rapporten er skrevet av Stig VAland for Sildeeksporterenes Landsforening og Frionor Norsk Froisenfisk AfL med sbtte fra Effektiviseringsmidlene.

Hvor mye av frossen smApelagisk fisk som i fremtiden vil bli importert til Vest-Afrika fra Europa og andre ikke- afrikanske farvann avhenger etter VA- lands mening av to hovedfaktorer.

Fmst og fremst av den akonomiske og politiske utvikling i importlandene, e t t m ettersp~rselen er vesentlig hayere enn det aktuelle konsum. Dette betyr at importen av frossen småpela- gisk fisk ville vært m e r e enn den er i dag, dersom betalingsevnen hadde vært tilstede. Vbland mener dessuten at det er viktig hvor konkurrancedykuge de frosne stn&pelagiske fiskeprodukte-

Avdelingsdirektar Hans Tveitsme fyite 70 ar 24. juni og gikk over i pensjonistenes rekker fra samme tidspunkt.

Tveitsrne har ledet Teknisk av- deling i Fiskeridirektoratet siden omorganiseringen i 1975. 1 sin lange karriere i Fiskeridirektoratet har Tveitsrne vært med p& A bygge opp store deler av norsk fiskeindustri, et virke som og&

har fart han land og strand rundt som rbdgiver.

Tidligere konsulentlnestleder Matthiss Gardarsson hos Fickeri- sjefen i Nordland, er tilsatt som bedriftsddgiver i DnC's nye avde lingskontor i Bodø. Han tok til i den nye stillingen 1. april.

Gardarsson er utdannet DH- kandidat/fiskeri&onom fra Nord- - W - D i W s k d e +&t&+*-

har vært tilsatt ved Fiskerisjef- kontoret siden 1 .l .l 982.

ne som kommer fra f.eks. Nordsjøom-

& e t er med produkter som leveres fra den internasjonale fabrikkfibte og fra MauretanialSenegal. Pris (CIF), fiske- slag, produktkvaliiet og saigsbetingel- ser teller i denne sammenhengen mest.

.

Makrell, hestmakrell, sardiner og sardinella er de mest kurante fiskearter pi3 det vest-afrikanske markedet.

Norsk makrell burde være konkurran- sedyktig. Lodde og kolmule er det ikke registrert interesse for. I land som Elfenbenskysten. Nigeria og Kamerun burde det etter Vålandsmening være mulig A introdusere norsk sild. Sild er rett nok lite kjent i Vest-Afrika, og det vil ventelig kreve en aktiv innsats i bear- beiding av markedet. Makrell og hest- makrell er imidlertid de mest populære og lettomsettelige fiskearter.

Vbland anbefaler derfor norske eks- porttarer A konsentrere seg om makrell i ferste omgang og heller eksperimente- re med sildemarkedet. Faller eksperi- mentene heldig ut, kan skipninger av sild &es.

460

^{F. G.} nr. 15, uke 28,1986

99P 'S -suq

i s 4

iaiayleysl a h

s l b u

sueowips

w (-QW u=-

auap ua@iq[kio ed) .-!uieJ ^{O l}

W

Hl@=

sw6unps le luecceJa)u! p 6 0 ia tas ja( W WUy aw! SP 60

w

auiwoy 9 Jol

Au

aymq wpui awtueasuouiap te aln fluel es 'WI swal!w 'pm~punoj waN iolualn taps! I %as I@ Jaycuey ialp Jauon ~ e q ayy! 60 iapoyieq Ja

~OPJW aii!6ua 1e &P waw '6!1e610~1ec lapI!q e ~ j ilap ai!A uey 6 4 U~PJOAH

...

taddol~ln ua6unlas i a iaqQ~uAsuues Ile Jaua 6 0 'PIO~JO) avas1ue6io 60 apauplo Japun ua-u 'laps! ! uei ayy!

6!1uiau Ja las 'lapl!q ed 6uue1wol P&

ua es60 ~ ! 6 Jaa iæA @pep AE UUIIJ~

fl

~e aai eyy! alq tap uaui '6as Japloq ddo aualas JOAU l a p ! ! VI auuau

4)

B 6as MI!$

aa

.a~0!6 g asiaiænapatslg slopJeg aw6ug paui 6u!lua6u! @m

JO) appeq meaduaa~g 60 iatunH

~'UO@?U!~

-uoy twlod J~UI ua sa6e1 aw! a w m iaa lxas 60 p p

60

polq w - a w l s i ua lep alq gu ww

.m

60 polq auow!4 w uay(e!ps J ~ A iem!q ! uu! uioy unu IW!- :JaiunH vaqotl 'uaw

w

el) awapal eoeaduaa~g ~e ua J ~ A ! J ~

m

uis t ^-UUWI= awu ~e m w !

&Joli: 18 33 MY C861 !

m-

ua 'aay~q ! MY

-!w

u a ! w d ~ k

w

uolsye m u e ueum uaou uua 6u!up4 -aq au@ yyy tap Jauau ~uos a6ueui

PP 60 u 6 1 ! IPUN ~ W AY Y ! ~ IW -!!g -&rilas ua u ~ u a l y ^uios l o p m

wWa

ne tw!q Ja !~euys@i laum t3

~Wa35 ! JjeS JeA U e p i s A

aryeq a~isyo. ^LUOS uauaoc te UJO 6u!

- ~ æ j y a @elaqpa ua aiauas e 6alpa~l ~ ~ uaa -uaqetcsuolsnnpoid Ae Jawwq

-pau ien 'auelas laus aly!wawn( pau a w wapau paw whs uiep

uap 'auia6ajlas ne 01 le 6as arqA las -uauorcynpoid JO) uauuni6yeq a-

--n

atuA6aq w 60 'uauily auuap tou ayuels!ui ts!a tap

w

slauas

'JaIsaloJd Ae INJOP ua 6es iap

w w

d w a 4 m p

- e m

w

^{WP e a 'I=}

ua ~au!d 60 $IS uios ~a6a!las ua als.

uioc a u a w tap ^{J ~ A} ueuily auuap I .=-les" UrIy elq w= U l Y ap

=lapu!qioi ! 60 'sy3 60 lye!

UK) UIIY w a~asnpard g pau 6ue6 ! iien 'lea~tuoyy '~ I U

>lauv

u ~ e u pan e u y 83 'muiuinulapu!ns y!ls ta peui 6ue6

! U= 814 P961 ! WlPunod MaN PaA ia6unlas

fl

ualye! tour ualueduiie)(

.~kreduiiey

~ ~ ! l y n i q w n ~ b e p 6 0 - lapu!ns uaJ lata4 uios aou p 6 0 Ja las

.eau uios w 6 ys ad1 uev iapl!q apua -&al ^JO) 'ualaq61l~ual)o a~alnd!ueui

e

IQ

~ala~6!lnw apuaqlsaua i16 a d 0 au6a pau las ap tap 111 111!t wny!lqnd

.

. .

Jawap ddo fiel 60

-

apais 11) i a tauAswab le Jauas -inJo! ap 'Weu ysg!lod 46 60 ueld deu -olseuialu! ed ua6u!uuiats ddo iaysb wos ~a!ueduiey aJols ap uayy p ! w e lpo6 la 10. 60 laueldleyq gd Jap!aq

-N uim l a 6 ~ ! ~ ~ 0 ~ ~ l a u l u ( ~ a q a ~ @

?$us auad suy

aaa

-18s mls ! p! - l h s a ~ ~ r ( P Paur laP J8

.auii#q -suokesws væns Ja uios i a u o m

-u

Jaw1niOl J ~ ~ u ~ @ u % S @ a m -flod aJpue 60 ~a6uudeyAU 'I~LUSJB&

y s ~ ~ o d le 18 lap a ~ N 6 auuny aw!

!!A ep ueui 'isyc!6 gd ~ai3uad ~ $ 6 auuny UK>S ~ 8 pN@ 0 ~la ^JQ lap '-w3 -lauksua4 JO^ aou aw! Ja Jalsi6 el y

Telavåg

Selsteflsk AS vlRoy Selste, T e lav&. har fatt leyve til etablere klekkeri og settefiskanlegg med

en

H g produksjon av inntil 250.000 stk. sjødyktig settefisk av laks, arret og regnbuecmet. An- legget skal etableres ved SelsW

*gen i Sund kommune, Horda- land.

Steinsland

Tyrnevik Kiekkeri og Smdt AB vlKnut B. Trellevik, Steinsland.

har fatt leyve til A etablere klekke- ri- og settefiskanlegg med en Mig produksjon av inntil 300.000 stk.

sj0dyktig settefisk av laks, m t og regnbueenet. Anlegget skal etab-

_ l e r

. .

e c p

ne, Hordaland.

Lauvsnes

Ame Wibstad, Lauvsnes har fatt midlertidig byve til etablere an- legg for dyrl<ing av skjell i Vollvika i Knottenfjorden. Flatanger, Nord- Ti.Bndelag. Anlegget m& ikke være st@rre enn 4 da med et samlet brayestrekk pA inntil 2.000 m.

Kjdl Nilsen, Gjerdinga, har fatt midlertidig leyve til å etablere an- legg for dyrking av skjell i Sandvi- ka på Gjerdinga, Næray, Nord- Trøndelag. Anlegget må ikke være starre enn 4 da med et samlet mestrekk på inntil 2.000 m.

Hasvik

Dfmneafjord Smoltoppdrett Al S Breivikbotn, har fått Iqwe til A etablere klekkeri- og settefiskan- legg med en Brlg produksjon av inntil 500.000 stk. sj0dyktg sette- fisk av laks og arret. Anlegget skal etableres i Elvestrand, Hasvik, Finnmark. Reg-nr. er Fhv-5.

Lindås I

U* Fiskeoppdrett AB v/

Øyvind Halsen, Ostereidet, har f&byve tilaetablefeklekkeri-og settefiskanlegg med

en

W g pro- duksjon av inntil 500.000 stk. sje dyktig sett- av laks.

met

og regnbuetarret.

Anlegget skai

etableres

ved Nes- fossen, Lindb, Hordaland.

Reg.nr.

er

W.

Sund

Fwdefid< AlS vllrwid Harald Sangoli m.fl., Kbkkawik, har fatt byve til

a

etablere klekked- og se¶tefManlegg med en W g pro- dukslon av inntil 200.000 stk. sje- dyktigsettefiskavlaksogaret.

--

^pet av Frardevatnet i Sund, Horda- land. Reg.nr er Hls-5.

Swrelsa

Smoit N S vlGunnar El- vevail m-fl., Stimeisa. har f& lery- ve til B etabiere klekkeri- og sett8 fiskanlegg med en

Hi

produk- sjon av inntil 250.000

stk.

sjnidSc- tig settefisk av laks, met og regn- buemet. Anlegget skal etableres ved Vendingselva i Skdvdalen i

%reisa, Troms. Reg.nr. er Tlsa- 2.

Masfjorden

West Smolt AIS vlMagne Helge SWre m.fl., Hosteland, har fått løyve til å etablere klekkeri- og settefiskanlegg for en årlig pro- duksjon av inntil 350.000 stk. sjw dyktig settefisk av laks, arret og regnbueerret. Anlegget skal etab- leres ved Mollandseid, Reknes i Masfjorden, Hordaland. Reg.nr. er Wmf-7.

Storfjord

Elvevoll Sett- AS v/Agnar Nilsen m.fl.,

Oteren,

har f& leyve til A etablere klekkeri- og settefi- skanlegg for en åTljg produksjon

av inntil 300.000 stk. sjmiyktig settefisk av laks, 0rret og regn- buearret. Anlegget skal etableres ved E l v e v o k V W av Elvevalls- elv i Storfjord. Troms. Reg-nr. er TIsd-2.

Gloppen

Aa

Stamfisiumppdmtt v/Rasmus Ommedal, Hyen, har fatt sitt opp drettsanlegg for

stamfisk

av laks og sjswret i Svnhammarsvika i G e n i ~ l o p ~ e n ; Sogn og Fjorda- ne. - reaistrert P. i Fiskeridirektmens register pr. 13.06.84. Reg.nr.

er

SFIgp-3.

~ ~ A I S - ~ ~

kedal, Rubbestadneset. har fBit leyve til B etablere klekkeri- og settefiskanlegg for en H g p duksjon av inntil 250.000 stk.

dykog settefisk av laks, m t og regn-. Anlegget skal eta- bleres i Brakedal pA Rohrsnes, Bramlo, Hordaland. Reg.nr.

er H b

11.

Meland

Salar settefiskanlecici. Rossland vlBP Norge Als,

Gi,

har f&

leyve til å kvide produksjonen av sj0dyktg settefisk av laks, arret og regnbueerret til 1.000.000 stk. An- legget er lokalisert i RylandsvAg i Rossland, Meland, Hordaland.

Settefiskanleggets nye reg.nr. er Html-3. Det gamle reg.nr. Wml-l gjelder bare matfiskoppdrett.

VAgan Smolttarm AIS v/Jan Bjarne Eilertsen. Svolvær, har fatt leyve til å etablere klekkeri- og settefiskanlegg for en årlig pro- duksjon av inntil 150.000

stk.

sje dyktig settefisk av laks og m t . AnleggetsskaietableiesiStotvak- elvalstordal i Vhgan, Nordland.

Reg.nr. er W-13.

462

^{F. G.} nr. 15, uke 28.1986