• No results found

1. KONSULTASJONSMØTE 25.02.05 - REFERAT

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "1. KONSULTASJONSMØTE 25.02.05 - REFERAT"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

1. KONSULTASJONSMØTE 25.02.05 - REFERAT

Saksnr.: 05/286

Tilstede: Fra staten:

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg, statssekretær Just Hjalmar Johansen (KRD), statssekretær Helle Hammer (FIN).

Fra Kommunenes Sentralforbund:

Leder Halvdan Skard, Odd Arild Kvaløy, Ivar Johansen, Oddleif Olavsen, Ingvild Tautra Vevatne, Ulf Leirstein, Matz Sandman.

Dato: 25. februar 2005, kl.13.00 – 15.00 i R5 Møteleder: Statsråd Erna Solberg

Referent: Frode Tarjei Selman, KRD

1. Konsultasjonsmøtet

Erna Solberg ønsket velkommen til møtet. Det ble vist til innkallingen og det utsendte materialet som var forberedt av administrasjonen.

Hovedfokus for møtet er rammene for kommuneopplegget i neste års statsbudsjett. Temaene på 1. konsultasjonsmøte er en foreløpig drøfting av den økonomiske situasjonen i

kommunesektoren og kommunaløkonomiske konsekvenser av den demografiske utviklingen.

Formålet med møtet er å komme fram til en felles forståelse av den faktiske situasjonen for kommunesektoren.

2. Kommunaløkonomiske konsekvenser av den demografiske utviklingen

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) hadde til møtet utarbeidet et notat om hvordan den demografiske utviklingen anslås å kunne påvirke kommunesektorens utgifter i årene framover.

Se også omtale i materialet

Side 1 REFERAT FRA MØTE 25. FEBRUAR 2005

(2)

3. Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

TBU hadde til møtet utarbeidet et notat om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren.

Erna Solberg viste til at kommunene (inkl. Oslo) ligger an til å få et netto driftsresultat på om lag 0,4 prosent i 2004, og at dette var et svakere resultat enn det man kunne forvente etter et år med relativt høy inntektsvekst. Solberg uttrykte at hun var skuffet over at kommunesektoren ikke i større grad hadde brukt inntektsveksten til å bringe økonomien nærmere balanse.

Videre sa Solberg at de økonomiske resultatene fra 2004 viser at arbeidet med omstilling i kommunesektoren må fortsette.

KS pekte på at det for ett år siden ikke var enighet om statsbudsjettets virkning for

kommunesektoren. Halvdan Skard mente at resultatene kan tyde på at lokalpolitikerne ikke har funnet rom i kommuneøkonomien til å forbedre driftsresultatene. Skard forsikret kommunalministeren om at kommunesektoren ikke har stoppet omstillingsarbeidet.

KS påpekte at regjeringen ligger etter i sin egen plan for å redusere omfanget av øremerkede tilskudd til kommunesektoren, og viste til at dette er en av flere faktorer som hindrer

kommunesektoren i å oppnå bedre balanse i økonomien.

Se også omtale i materialet.

4. Innspill fra KS

KS hadde spilt inn fem temaer til drøfting på møtet.

Veksten i de frie inntekter

Skard viste til at KS primært ønsker en langsiktig plan for å styrke den finansielle situasjonen i kommunesektoren. KS mener kravet i 2006 for å kunne styrke den finansielle situasjonen kan anslås til 9,1 milliarder kroner.

Solberg viste til at det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006 må ses i

sammenheng med de øvrige makroøkonomiske forutsetningene staten står overfor i arbeidet med 2006-budsjettet.

KS foreslo at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som skal vurdere omlegging av

kommuneregnskapet slik at netto driftsresultat påvirkes av avskrivninger i stedet for avdrag.

Kommunalministeren ga uttrykk for at dette var et interessant innspill, og sa at hun vil vurdere grunnlaget for å etablere en slik arbeidsgruppe.

Helle Hammer opplyste at Stortinget har vedtatt at statsbudsjettet skal føres etter kontantprinsippet, og at derfor er behov for et regnskap etter samme prinsipp. Det ble samtidig vist til at det er igangsatt et prosjekt med utprøving av periodiseringsprinsippet i enkelte statlige virksomheter.

Ekstra vedlikeholdsløft for kommunene

KS viste til at en undersøkelse utført av Forum for bygg og eiendom i kommuner i Nord- Trøndelag, tyder på at det er et samlet vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren på om lag 40

Side 2 REFERAT FRA MØTE 25. FEBRUAR 2005

(3)

milliarder kroner. Dette betyr et årlig behov på 2 mrd. kroner, dersom vedlikeholdsetterslepet skal fjernes i løpet av 20 år. Det ble videre vist til at det er behov for å øke det løpende årlige vedlikeholdet med rundt 1,5 mrd. kroner

Solberg viste til at anslagene for vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren er usikre, og at kommunesektoren i utgangspunktet må finne rom for å prioritere vedlikehold innenfor de eksisterende økonomiske rammer.

Finansiering av tiltak mellom 1. og 2. linje i helsetjenesten

KS uttrykte at de var positive til Wisløff-utvalgets forslag om å bevilge 1 milliard til felles tiltak for samhandling mellom 1. og 2. linje i helsetjenesten.

Solberg viste til at oppfølgingen av Wisløff-utvalgets forslag må avventes i forhold til høringen av NOU 2005:03 Fra stykkevis til helt.

Oppfølging av Tilsynsutvalget

KS utrykte bekymring for at arbeidet med oppfølgingen av Tilsynsutvalgets forslag vil bli svært tidkrevende, og mente at arbeidet med oppfølging av forslagene burde settes i gang allerede våren 2005.

Solberg viste til at staten må avvente Stortingets behandling av prinsippene for det videre arbeidet, og at regjeringen tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med endringer i kommuneloven først i løpet av høsten 2005.

Rammefinansieringsforsøkene

KS ba om at det ble tatt initiativ til et møte hvor alle kommunene som deltok i forsøket er til stede.

Solberg viste til at alle kommunene allerede er invitert til en avslutningskonferanse for forsøket 31. mars 2005.

Det ble ikke gjort endringer i materialet.

Side 3 REFERAT FRA MØTE 25. FEBRUAR 2005

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

jeg hadde under dagens møte uttrykt min store begeistring for noe (ugjæret) druesaft de hadde servert, for ikke å snakke om noen meget velsmakende pærer som de fortalte

gjennomsnitt kunne gå over 50 år før en arbeids- giver kunne forvente å bli kontrollert. I 2005 varierte kontrollandelen fra 0 prosent til 40 prosent mellom kommunene. Cirka 6

Netto driftsresultat ligger ifølge budsjettforslagene an til å bli 2,0 pst i 2017, noe som er 0,3 prosentenheter lavere enn i vedtatt budsjett 2016.. Nedgangen i netto

inntektene i 2012. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng i forhold til 2011. Utvalget anbefaler at kommunesektorens netto driftsresultat over tid bør utgjør om lag 3 prosent

forvaltningsreformen 1. Den resterende økningen i netto driftsresultat har sammenheng med merskattevekst og høy momskompensasjon knyttet til veginvesteringer. Oslo) var veksten

På vegne av Helse- og omsorgsdepartementet sa Laila Gustavsen at HOD var enig i at dette arbeidet måtte prioriteres, og viste videre til at det var enighet mellom KS og HOD om at

Statistisk sentralbyrå viser at kommunene utenom Oslo samlet sett hadde et netto driftsresultat i 2004 tilsvarende 2,0 prosent av sine samlede inntekter, jf. Fylkeskommunene utenom

Foreløpige tall fra Kommunenes Sentralforbund indikerer at kommunene utenom Oslo i 2001 får et netto driftsresultat på om lag samme nivå som i 2000 (dvs om lag 2,5 pst) ,