33. årg.
U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .
Kuli hvis kilde oppgis, e r ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.
Bergen, Torsdag 16. oktober 1947. Nr. 42
A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektorens kontor. Kr. 16.00 utenlands.
A n n o n s e p r is: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangas telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: ,Fiskenytt".
Uken som endte il. oktober.
Fremdeles værhindring
I uken som endte 11. oktober var fiskerliene freni- d(eles sterkt (hindret av stormfullt vær. Sildlefisket konsentrerer seg fremdeles om Sør- og Nord-Trønde- lag. En del av Eladensildtrålerne er nå på brisling- triliilg i farvann ved Skagen. Bankfisket lå frem- deles nede. Et par (båter kom frla Færøyane, men hadde blare benyttet et oppihold i været til å komme seg hjiem på, og had,de lite fisk. Også kys'tfiskeri'ene har gitt relativt lite utbytte. Et par båter er innkom- met fra h'åbrandfiskle med ganske gode fangster.
Fetsild- og srndsildfisket.
Det ]foregår en del sildefiske på begge sider av Osloijorden, således ved Tønslberglandet og ved OnaøySandeL mot Soon. Silden omsettes fersk l-il mat- brulr.
På Vestlandet og for Sunnmøre-Romsdal har været stillet seg ,hiadrende for silcl~efisket, men er1 metier at det er utsikter for muslsafislie fors~lijellige steder.
På Nordmøre ible det i siste uke stengt og levert til hermetikk 300 hl mussa i Aune. Det var omlag 15 pst. utkast av småfalkn vare i stengene.
I Sør-Trøndelag foregiilcli det i 1~11cen noe kasting i Bjugn og Stjørna. Der er bditt opptatt i ukens løp ca.
300 *hl Setsild, hvorav til eksport 200 og salting 50 hl.
Av småsild og mlussla er det opptatt litt over 90001 hl, hvorav til fercik eksport 23710, salting 36510, lrrydring
for fisket.
100, hermekikk 2300, slildolj(e 400. Omlag 50010 hl av uliefangslen var snt~rpesild tatd ved Uthaug, herme- tikkvaren bile ho~vedsakelig fisket i Bj'rign. Silden hel- gen 11.-12. oktoiber har det foregått fiske ved Stolrilt- sund, i Insterfjord i Agdenes samt i Innherad.
I Nord-Trøndelag ble det i uken opptatt 30010 hl mussa til hermetikk på Oppeløyfjord.
Lenger nord {har vaerforholdiene hintdret naermere fonsøk. Det meldes om et mindre og variablelt fiske med drivgarn i Kvelfjord.
'!
Sild- og brislingtråling.
En enkelt sildetrå,ler kom inn til Stavlanger den 9.
oktolber med 811 tnr. sild saltet på feltet samt 15 h r .
~ina~lrrell. Flere av sildtrålern~e fisker nå i farvannene ved Slragen etter brisling. Etter ,h\v~a det rykt#es skal de første fangster være tait, men ilærmere data lore- ligger ikke. Samtlige fartøyer innstiller seg på å tilvirke fangsten ombord og har med salt, lirydda og
tønner på feltet.
Brislingfisket.
Fisket ettler ansjosibrisling i Oslofjordens indre de- ler fortsetter, men det blir med slmåfangstei- på IQ til 100 slkjepper. Antakeligvis er det i rilrens løp levert ca. 2000 skj. brisling til ansjos.
(Pr. 9. oktober er hermetilckindustrien blitt tilført seg til havs uten å få større fangster. O g s i under for sardinframlstilling 417 672 slcj. primavare, hvorav kysten var fisket lite. Ukefangsten dreier seg om ca.
358 326 skj. ren ,brisling, resten bllanding. Dertil er 3000 kg for strekningen Egersund--Kristiansand S.
det tilført 24 989 slcj. brisling under 7 pst. fettinn-
hold samt 2766 skj. bla~nd'ing av samme kategori. 1-idbrurzdfisl:et.
: Værforholdene stillet seg hindrende for større drift.
Bunk fisket. Et fadøy kom imidlertid inn tidlig i uken fra Fladen-
Til1 Sunnmøre innkom noen få fartøyer fra FFs- Frunn med 10 000 kg, og et annet i siste helg med øyane, som lenge h(adde ligget værfaste derborir 6000 kg. Det hadde vært hedre værforhold til havs Samtlige hadde bare små fangster fra 200 til 1000 kg enn under land. P å Mrrre fås det en del mer nilfeldige kveite hver. For Måløy og Tromsø meldes de{ ilrlre håbrandfangsb~~ under land.
om noe som helst bankfis~ke.
Seifisket.
Kystfisket.
Enkelte dager var det delvis drift for snurrevad- fartøyene p i S~n~nmøre. Ukens parti for fylket var på 14 tonn filslr, hivorav nevnes 3,7 tonn kveite (se oventf.) og 5,2 tonn hiåibrand samt litt torsk og hyse.
F r a K r s a n d S meldes om delvis drift og et utbytte på 6-7000 kg sei og lyr på strekningen Flel~lrefjosd
-
Kr.sand S.Ruse fisket.
Rlu~s~fis,ket var værihiin~dret i utsatte farvann. I uikens løp ble det tilført Mosjøen 20 000 kg, Trond- heim 219 000 lig og Bergen 25-26 000 kg levende torsk tatt pa strekningen Nordmøre-Helgeland.
Fisket etter pir.
Tilførselen av pir til Stavanger i uken til l l oktober oppgis til 12 619 % skjepper, hvorav 12 -243
'4
skjep- per ble levert til hermettikk og 176 skjepper til torg- salg. Prisen til hermetikk er til fisker kr. 7 pr. skjeppe og ved tosgsalg kr. 10,iL. Antakeligvis er det hittil tilført Stavanger rnelllo,m 60 og 701000 skjepper pir til hermetikk. Årets prodlulosjon skal visstnok vare!større enn noen gang tidligere.
Ukletilgangen for Møre og Romsdal oppgis til 75 000 kg, fo? Måløy til 9000 kg. Krabibe var for oivrig den eneste ferske fisbevare slom ble tilført Måløy i siste uke.
Skalldyr for øvrig.
For Mare oppgis det i siste uke en tilgang på hummer på 3400 kg. Prisen oppgis å være midler- tidig og kr. 5 pr. kg. Rekefisket i siste uke var smått over alt. På Sørkysten vas det enkelte som forsølrte
Råfiskiaget oppgir det til salting leverte seiparti pr. 4. okbober til 6123 tonn, partiet .til liengliing til 1370 tonn.
Fylkesmannen i Finnmark oppgir utbyttet av sei.
fisket i uken til 4. oktober i Finnmark til 758 tonn.
Situasjonsrapporter for september
1947.
F r a fiskeriinspektøren for V e s t l a n d e t, datert 4.
oktober:
De tre siste uker av september hai- nesten alt fiske vært sterkt innskrenket grunnet dårlige værforhold.
Fiskeforekomstene langs kysten synes å ha vært små i hele distriktet, o g tilførslene av fisk til byene har ikke vært tilstrekkelig. F r a Sør-Karmøy meldes imidlertid a t snurre- vadfisket, som de siste å r har vært dårlig, synes å ta seg opp igjen. Det meldes om fangster f r a 200 li1 900 kg morgen og kveld, o g at »silen har botna seg..
Både småsild- o g brislingfisket har denne måned vært Melt ubetydelig. Derimot har der v a r t tatt en del pir i Rogaland, men ikke nok til å dekke etterspørselen.
Krabbefisket har denne måned vært forholdsvis bra og avsetningsmulighetene gode. Alt kyst- og bankfiske har vært sterkt hemmet av værforholdene. Enkelte fartøyer har dog trosset været o g tatt til dels bra fangster bide a v sild o g håbrand på bankene. Fisket etter sild på Fladengrunn, som har vaert meget godt i år, ebber nå ut. Mange trålere har allerede sluttet fisket for å begynne snurrevadfiske i Nordsjøen o g trålfiske etter brisling i Skagerak. Enkelte fartøyer f r a dette distrikt har tatt gode makrellsnurpe- fangster på Revet. Maltrellfisket has i å r satt alle tiders rekord i oppfisl<et kvantum, 13000 tonn er nå pzssert. Det vanlige høstmalrrellfisket har imidlertid vært mislykket. Samt- lige islandsekspedisjoner f r a dette distrikt e r nå hjemkom- met. Fangstresultatet må i å r sies å v z r e meget bra, selv om enkelte mangler noe på full last. De dårlige værforhold på hjemturen forårsaket også i å r et forlis da MIS »Sunset«, befraktet a v Karmøyfiskere, sank med full last. Hele mann- skapet ble imidlertid tatt opp av en annen islandsfarer.
Abonner på
Nr. 42, 16. oktober 1947
Det hollandske sildefiske.
I uken som endte 27. september ble det av hollandske fiskefartøyer i egne havner ilandbrakt tilsammen 40 091 tøn- ner fiskepakket saltsild og 1989 tonn fersksild. Siden sesori- gefis begynnelse den 17. mai er det blitt ilandbrakt 237594 tønner matjessild, 117 596 tønner fullsild, 44949 tøtitier steur- haring og 12 794 tønner tomsild, i alt 412 933 tønner fislte- pakket sild, hvortil koiiirner 1 2 966 tonn fersltsild.
En gytebanke for størje funnet?
I henhold til undersøkelser foretatt av IZeniieth H. Nloslier og A4. B. Schaefer, biologer i U. S. Fish and Wildlife Ber- vice, mener man tiå å ha funnet felter, hvor tun.ieri komliler for å gyte utenfor Bysten av Central-Amerika. Dette har ikke tdligere vært kjent.
Under er1 eltspedisjoti til feltet på skipet »Pacific Ex- plorer« fant man voksne »black sl(ipjacl(« tiinfisk og f itiger- stor tunfisk på 1 % " på samnie sted. Man vil foreta full- stendige undersøkelser og analyser av fisken ved Stanford University's laboratorium.
Redusert sardinfangst.
I henhold til Assemblymann Vincent Thoiilas, San Pedro, er det meget som tyder på at sardiiitangsten i å r eiiten vil bli irinsltrenket eller sesongen kortere. The Interim Com~iiittee for Fish and Game i California Assembly, holdt nylig et møte og ai~nonserte at drastiske forholdsregler vil bli tatt hvis sardinfangsten i å r blir under gjennonisnittet for dc siste 10 år.
Fangsten vil enten bli reduserl inntil 511 pst. eller seson- gen øyeblil<!ielig avsluttet, hvis komiteen finner det nødvendig eller også forkortet til 1. januar i stedet for 15. februar for Nord-California og 1. mars for Sør-Califoriiia.
Sesongen begynner 1. august i Nord-Califor~iia og 1. ok- tober for Sør-Californias vedl<otniriende, og the I~iteriin COIII- t ~ ~ i t t e e vil nøye følge fangstresultatene på det ilordlige og sørlige felt. The Fish and Game Cornmission liar i 11et11~old til lov adgang til å forby fislte i distrikter hvor det cr fare for bestanden. Resultatet av første miiieds langst vil v a r e bestemmende for hvilke eventuelle forholdsregler som skal tas.
Hermetikkindustriens behov oker sardinprisen til dollar 45 i California.
Følgende utdrag gjengis f r a »Pacific Fishermanu's sep- teinberutgave:
Sardinsesongen 1947-48 i Nord-California tok en for- sinket begynnelse natt til 4. august, da San Francisconot- brukene stakk til sjøs.
I Monterey ble sesongens begynnelse ytterligere forsinket gjennom disputter mellom redere o g mannskaper samt mel- lom eierne av tilvirkeranlegg i Monterey og deres arbeidere.
Enskjønt en anså en pris av $ 40 pr. tonn som avgjort i San Francisco som sesongyris, viste denne seg å bli $ 45 da fartøyene endelig gikk ut, og det til og med med den mulighet at fabrikker med mangel på leverandører eller mangel på fisk ville betale fiskerne ennå mer. El<sempelvis var prisen foregående sesong $ 30 pr. tonn, nien med krav på riktighet ble det rapportert solgt flere laster til $ G0 pr.
tonn. Hvis sesongens fislte vil vise seg å slå godt til kan en g å ut fra a t prisen på ,$ 45 vil holde seg. Med andre ord, loven om tilbud og etterspørsel vil opptre som kontrollør.
Sardinprisen har variert fra et lavmål på $ 4 pr. tonn i 1932 til en størstepris av 60 pr. tonn i ei prir tilfelle i 1946. Prisen var $ 11 f r a 1926 ut 1929 og falt til $ 8 i 1930 og 1931, for å falle helt ned i $ 4 i 1932. 1 1933 fant det sted i prisøkning til $ 7. Det følgende å r notertes sardin- prisen i $ 7,50, stigende til $ 8 i 1935 og $ 1 0 i 1936. I 1937 sprang prisen opp i $ 13, men gikk ned med $ 2 i 1938. I 1940-41-sesongen var prisen $ 10,50 pr. tonn o g steg til
$ 17 i 1941-42. I de påfølgende sesonger steg prisen til
$ 22, og holdt seg på dette nivå gjennom hele krigstiden samt i sesongen 1945-46.
Sildoljefabrikanter som ikke samtidig besitter hermetiltk- anlegg betviler om de overhodet vil sette sine anlegg i drift i år, det være seg i San Francisco eller Monterey, med en sardinpris på $ 45 eller mer pr. tonn.
Re pelter på at den nåvaerende pris på sarditiolje og -mel
- 10% cent pr. lbs. for olje og 7% cent pr. lbs. for mel -
ikke vil g i regningssvarende drift.
Det er på sin side den gode etterspørsel som gjør at hermetikkfabrikkene er villige til å betale de forla-ngte $ 45 pr. tonn.
I San Francisco får kvinnelig arbeidskraft i sardinindu- rlrien ei1 iiliiiima timelønn på $ 1,20 og mannlig E6 1,27.
I sildoljeindustrien er timeløilnen $ 1,35 pr. time for mannlig arbeidskraft, i topplønn for visse spesialarbeidere $ 1,79%
pr. time.
I Monterey har det også vært fastsatt nye lønnssatser.
En av de seire organisasjotien har vuiinet sies å være at deli har fått nedsatt det opparbeidete tinietall for innrøm- melse av fritid eller ferie med lønn fra 1600 til 1200 timer.
Ueniglieten melloni rederne og mannskapene I Monterey bestod i spørsniålet om fiskerne skulle eller ikke sI<iille bli fritatt fra sin tradisjonelle forpliktelse til å arbeicle med red- skapene gjennom hele juli og de 10 nzrmeste dager etter sescungavslutningen 15. februar.
Fiskerne har aldri lått betaling Ior dette arbeid utenoni vanlig lott, 11ien tlå frykter de Tor at dette forl~old sltal sette deres muligheter for å oppnå arbeiclsled~ghetstrygd spill.
Pakningen av hermetisk laks i Alaska.
En gjengir f r a »Pacific Fishernian« for sepletnber 1947 et utdrag av bladets ol~plysniiiger om årets l;il:seprod~~ltsjon:
Den samlet? laksepaltlting i Alaska pr. 9. august stod om- trent på høyde med produltsjonen i 1945 og lå 37 pst. eller P83 000 kasser over prodults~ontn i sesongen 1946, men lig- ger 25 pst. tilbake for 1943, som er det siste år i hvilket produksjonen kan betraktes som normal. Distriktsvis er det
Ilandbrakt fisli til T r o m s ø i tiden 1. januar til 4. oktober 1947.
Anvendelse Fiskesort
(
Mengde1-
I s e t1
FiletI
Salte*...
Makrellstørje
Reker.
. . . 1
981
-98 -"1
p1 1 1 1
--Torsk
...
Sei.. ...
Lange..
. . .
Brosme
...
H y s e
...
Kveite
...
...
Gullflyndre
...
Slhørflyndre Uer
...
S t e i n b i t . .
...
Håbrann
...
I a l t
1
4 245 6471 l 786 3891892502/15636981 3 058 1%2 637 794 667 949 14 248 139 799 317 987 244 840 39 862 1 520 73 754 174
Ilandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden 1. januar t i l 4. oktober 1947.
I 1
AnvendelseFiskesort
t i k k
Torsk
...
Sei
...
...
Lange
Brosme
...
...
Hyse
Kveite
...
...
Gullflyndre S k a t e
...
...
Annen f i s k . .
...
Håbrand
Piggliå
...
Ål
...
H u m m e r
...
Reker
...
Krabbe.
...
137 950bare Bristol Bay og Cliignilc sot11 viser tilfredsstillende pro- diiksjon (i begge distrikter fås mest Red-salmori). Alle an- dre distrikter, hvor fisket nå er iiiiistillet, viser betydelig mindre utbytte enn normalt, og de stedene hvor produk- sjonen fremdeles er i gang synes denne ilcke å ville nå over lavt eller middels nivå.
Den 9. august var den totale lal<sepalrking ved hernietilele- fabrikkene i Alaska på 3 246 597 Icasser mot 2 363 293 i 1946 o g 3 248 202 kasser i 1945. Alt gjelder kasser nied et netto- innhold på 48 lbs. hver.
Ifølge samme kilde har fangsten av lalesearten »soclcey«
i British Columbia oversteget forventningene, mens fangsten av »pink« har vært liten.
Totalpaleningen ved herinetikkfabriklrene i British Colum- bia pr. 9. augiist var på 422 756 lcasser mot 347 340 kasser i fjor, 71 9 172 lcasser i 1945, 365 989 Icasser i 1944 og 378 464 kasser i 1943.
Om markedet for hermetisert laks heter det, at dette strammet seg betydelig fra midten av august.
En av årsakene hertil var at M/§ »Diamond IZnot« sank den 13. august etter lrollisjon på vei fra Alaska til U. S. A.
med 154000 lcasser eller nær ved 8 pst. av hele Alaskas produlesjon av red-salmon, og dertil den alarmerende knapp- het i produksjonen av »pinlc(( og »chum~( samt en tilsyne- latende umettelig etterspørsel fra handelens side.
Da B'ristol Bay-produksjonen ble innstillet åpnet en større produsent salgene med offerter på $ 23 pr. kasse - en pris som hadde v e r t gjeldende siden 7. juli. Noen dager senere tilbydde en annen større produsent til $ 22,65 pr. kasse - en pris soin også andre selgere holdt seg tii.
Følgen ble en meget stor etterspørsel hovedsakelig fra Iijemmemarlcedet, men også fra Storbritziiilia. Etterspørselen derfra var stor, mei1 langt mindre enn norinal på grulin av mangel på dollarvaluta. Det antas å v;ere solgt mellom 250000 og 300 000 lcasser dertil. Partiene er blitt kjøpt for British Ministry of Food gjennom de vanlige handelskanaler.
Det ventes ilcke ytterligere britiske kjøp.
I begynnelsen av august antok en at praktisk talt all
»red-salmon,< var utsolgt, dog ble det framholdl at atslcillige sinåpartier var blitt holdt tilbake.
Nyhetene om førnevnte dampers forlis øket etterspørselen, og kjøperne tilbød i inidteil av august d 24,5O, og det skal også ha ialt bud opp til $ 26.
Etter hva det opplyses g å r det langsomt med leveringen av Alaskalaksen. Dette har til dels skyldtes svaert stormfullt vær, og til dels arbeidsuroligheter på avslripningsstedene.
1 British C ~ l u m b i a omfatter hermetikkindustriens overenskomst med sild og sardinfiskerne opp- rettelsen av et velferdsfond.
Herineiikkprodusentene i British Columbia son1 har sileret seg avsetning på 800 000 kasser hermetisert sild i løpet av 1Y47-48-sesongen, har foiberedt seg på en norinul avvikling nu årets cesong og er komiilet til enighet med ficlreriie oiri de priser son1 skal betales.
De nyopprettete avtaler sikrer fiskerne høyere priser for både sild og pilchards (sardiner), og ventes å ville g i en totalølening på iner enn 15 pst. For før5te gang omfatter også avtaleile opprettelsen av et sardin- og silclvelferdsfond, som skal adrniilistreres av tillitsmenn valgt blant organiserte fiskere og føiiiigsi~iant~slcaper.
Samtidig ined opprette1;en av prisavta!etie for fisken, un- dertegnet organisasjosen ogsd en ny avtale om forbedrete lønniiiger og arbeidstidsbetingelser for arbeidere i sildolje- industrien. Prisen for pilchards vil ifølge den i ~ y e avtale bli
$ 9,25 pr. tonil. For sild til sildolje vil prisen bli S 5,80 pr. tonn og for sild til all annen ailveiidelse, også herrnetikk,
$ 7,15 pr. tonn. I fjor var prisen for pichards $ 8 og prisen ior sild t 6,30 på Lower East Coast og $ 5,15 i aiidre orriråder, med visse uiintalc når aiiveiidelsen gjaldt her- metikk.
I å r vil 5 cent pr. tonii bli fratrukket og innbetalt til et sardin- og sildvelferdsfond. Fem åttendedel av en cent vil også bli fratruleket o g innbetalt til fondet f r a hver mann
Nr. 42, 16. oktober 1947 ombord i føringsfartøyene som hyres på »lay or pool basis«
for sesongen. Under forhandlingene ble det på organisa- sjansn~øter besluttet at velkerdsfondet sklille benyttes til å g i erstatninger i tilfelle forlis for tap av personlige eien- deler, og at fondet også skal kunne benyttes til medliclen- hetsgaver i tilfelle hvor sild- og sardinfiskere eller førings- mannskapene rammes av ~~lyl<l<er, som ikke erstattes gjennom de nåvmreilde sosiale trygdeinnretninger.
>>Forhåpningene til Tysklands fiskerier ikke oppfyli D e ventede fangstresultater ikke nådd. Større fiskeimport nødvendig inntil egen fangst blir øket.«
Under denne overskrift bringer »Hamburger Echoc (19.
september) en artikkel, hvorav følgende refereres:
De forhåpninger en stillet til fangstresultateiic for året 1947 er dessverre ikke blitt oppfylt. Riktignok ble fiske- dampernes totalfangst i tiden fra januar til utgangen av august 1947 105 899 tonn, hvorav 32 278 tonn var sild og 73 621 tonn fisk. 0111 enn dette fangstresultat ligger 11 257 tunn høyere enn i 1946, så g i r dog tallene fra 1946 ikke noe riktig san~menlil<ningsgrunnlag, da Nordsjøfiskeriene først begynte nevnte år.
Kutterne og småfartøyene brakte i land fra januar til august bare 25 971 tonn mot 32500 tonn i samme tidsrom 1946. De håp en stillet til stigning i sildeluggeriies produk- sjon ble heller ikke innfricld. Fangste11 utgjorde for lugger- nes vedkommende f r a januar til august 1947 riktignok 12 049 tonn mot 9588 tonn i 1946, den var imidlertid ca. 30 pst.
lavere enn forventet.
Minsket innf@rsel.
Heller ilrlie d e forventniiiger som v a r stillet m . h. t . innlørsleric lrunne oppfylles. F r a januar til august 1947 utgjorde den s a in 1 e d e i n 11 f ø r s e l .
.
94 347.7 toiin.. . .
Dcrav faller p å Eerslrfisli 665.3 D
p å frossen fisk
. .
421.9p å frossen sild
.
10 752.1 Dp% fersk sild . . . . 57 448.9 D
. . .
p å saltsild 25 057.5 i)
Norge s t å r som nr. l blailt de elisportercnde land.
N o r g e leverte . . . 69 727 3 tonn derav frossen fisli. . . . . 421.9
fersk sild . . . 43 513.4 >>
. . . .
frossen sild 10 752 1 D
. . .
saltsilcl 15 0393
S t o r b r i t a n n i a leverte . . . 18157.2 D
. . .
derav ferslr sild 8 139 6 i )
. . .
saltsild 10 0176 ))
I3 e l g i a leverte : fersk silcl . . . . 4 190.9
U a n ni a r li leverte : fcrslr fisk 665.3 fersk sild. 1 605
Saniii~e~iliI<ninger med itinførslene i 1946 vil ildte bli helt ]<orrekte, da det for året 1946 bare foreligger tall for den eainlete innførsel til den britiske og aineri:<anske sone. Disse innførsler utgjorde i alt 173 853 t o ~ i ! ~ ( h r hele året), slil<
a t det i forhold hertil er en tilbakegang på rundt 18 pst.
Fisl~~i~zrtfarsel mal ~ltfavsel av ~nrlrrqtrivarer.
N å er imidlertid ikke faiigsteii i de fiskeeksporterende land sunket. Tvert om, fangstresultatene i disse land har
Fisk brakt I land i M B r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. p a u a r - 4. oktober 1947.
I I
AnvendelseFislresort Mengde p
1 1
Iset/
~ a l t e t b e n ~ t l Her- met.Torsk
...
Sei
...
Lyr
...
Lange . . .
Blålange
...
Brosme . . . Hyse . . . Lysing, 1iolmu:e . . Kveite . . . Gullflyndre, rødsp.
. . . .
Smørflyndre..
Ål . . . . . .
Uer (rødfislr)
. . .
Steinbit
Malrrell . . .
Skate, rolrlre
. . .
Annen lislr . . .
I låbrand . . .
I'i~gtiå . . .
Rlulrrellstørje . . .
1 lummer . . . Reker . . .
I< rabbe . . .
Talt Herav til:
Ålesurid . . . I<ristiansund N . . . Srnøla . . .
. . . .
Bud-Hustad O~ia-Bjcirnsund
. .
Bremsnes . . .
H a r a m
...
. . .
Søre Sunnmøre Grip
...
Kornstad. . . .
t o n n 969 3 5 893 10 6 012 211 1 760 74 1 883 28 i 0 25 4 3 5 144 7 O 127 1 0 0 5
-
5 7 5 2 623 18 632
1
tonn6 302 - -
-
1 -
-
-
-
- --
- - -
- 545
sl44
tonn 908 94545 10 697 34 321 736 874 28 10 25
3 5 144 70 127 1 0 0 5 - 57 52 9732 78
l) H e r a v 65 tonn filet. 2, Herav 50 tonn b r u k t til fiskemel.
v a r t og er gunstige, så at også tilbud om utførsel til Tysl<- l a i d foreligger. De ferliaiidlinger soin har vzcrt ført har hittil ikke vist resultater, da Tyskland ikke kan oppfylle de betaliilgsbetingelser som er stillet, fordi der bare står små bel011 til disposisjon f o i fiskeinnførselen. Den tyske utførsel av industriprodukter, som de fiskeeksporterende land delvis har påtrengende behov for, må så snart som mclig drives fram, og en må først o g fremst sikre det viktige fiskebehov.
Nordi-riennene som i august avsliittet en handelsavtale tried den britisk-amerikanske sone skal i første rekke ha kjemi- kalier, maskiner, gun~iniproduliter, tekstilvarer osv., og på deres leveriiigsliste står ved siden av svovelkis blant annet fisk, fiskeprodukter, fettsyre, hvalolje. Det er å håpe at importen av fisk fra Norge i den neste fiskesesong vil bil øket.
tonn 55
- 717 5 315 177 1 4 3 9 4 9 -
-
- 1 3 ' -
- - - - - -
- -
---
tonr
-
279 -
-
-
-
-
-
-
- -
-
- - - - -
7 717 279
-
l -
l
Nr. 42, 16. oktober 1947I
Vitaminoljeproduksjonen i USA.På grunn av innskrenlcete bevigninger til Fish and Wild- life Service, finnes det nå ikke lenger oppgaver over produk- sjonen av vitaminoljer i U. S. A. Statistikken på dette om- råde er helt nedlagt, o g de forskjellige firmaer har sluttet å gi rapporter over produltsjon og lagre av leveroljer og vitamin A.
l
Frossenfiskmarkedet i USA.Lagerbeholdningene a v fross-n fisk og sltaildyr pr. 1.
aiigust beløp seg til 110,6 mill. lbs., sanimenliknet med 126,8 mill. lbs. pr. samme dato i 1946. Beholdniilgene øltet med 20,5 mill. lbs. i løpet av juli måned, mot 29 mill, lbs. i juli foregående år. Økningen skyldtes hovedsaltelig de fire følgende poster: kveite med en ølcriiiig på 7,2 mill. lbs., hvit- ting med 5,& mill. lbs., tuna 4,5 mill. lbs. og lalts 2,5 mill. lbs.
Pr. 1. september vil lagrene beløpe seg til ca. 133 mill. lbs.
Følgende tabell viser beholdningene a v de viktigste fros- senfiskprodukter pr. 1. augiist 1947, sammenliknet med 1.
august 1946:
l. aug. 1947 l. aug. 1946
Fileter. i 1000 lbs.
Torsk
. . .
5 079 8 923Flyndre
...
1 7 5 0 2 246 H y s e...
6 715 3 648Lingcod
. . .
166 394 Makrell. . .
1 8 1 3 961L y r .
. . .
1 4 6 1 2 119U e r
. . .
5 448 9 564 Hvitting...
1 598 4 097 Andre fileter...
842 2 689H e l og sløyd fisk.
Torsk, hyse, lysing og lyr
. . . ...
Croalrers
,
...
Flyndre
. . .
Kveite
Sild
. . .
Makrell
. . .
Mullet
...
:. . . . . .
Black c o d . .
Laks
. . . . . .
Hvitting
T u n a
. . .
Agn og dyrefor
. . .
Div. andre sorter
. . . .
Total saltvannsfislr
. . . .
Total ferskvannsfisk.
. .
Total slralldyr.. . . . Tilsammen
Prodiiksjonen av frossen fisk og slcalldyr i juli ligger ca. 10 mill. lbs. under sainrne måned i fjor; mtii er vel 3 mill. lbs. høyere enn foregående måiied.
I juli inåned ble det produsert 30,2 mill. purid valtvaniis- fisle, 0,6 mill. pund ferskvannsfislr, 2,5 mill. puii:i skalldyr, tilsammen 33,3 mill. pund mot 43,3 miil. putid i sarnrnc inåiied i fjor.
Av saltvannsfisken ble over l-ialvparten (16 mill. lbs.) produxrl I New England, herav er igjen ca. 9.6 mill. Ibs.
WRIGHT & EDDIE, LTD.
Adm direktør: ANDREW WRIGAT
fiovedkontor : Uriion Qiiay, North Shields Telegramadr.: ciHalibutr, North Shields
Spesialitet: NORSK S I L D -
o gFISK
Avdelinger : LONDON, GLASGO\V, A B E R D E E N
Den Norske Middelhavslinje
A K T I E S E L S K A P
O S L Q
u n d e r h o l d e r r e g e l m e s s i g f o r b i i ? d e l s e m e l l o m Norge-Spania, P o r t u g a l , Frai?lcrike, Italia, L e v a n t e n ,
N 3rd-Afrika o g S o r t e h a v e t
W A RA LD LIND G A A R D Seilmakerf~rretning, Aalesund
Lager au: SEILUUII, PItESENNINGSDUIC,
IMPREGNERINGSSTOPF for seil- og presenninger.
Tlf. 1457 Privat 330G
OLAF H O L A N B
-
AalesundS k i p s m e g l e r - K j ø p o g s a l g - B e f r a l r t n i i l g
I
Telegrainadresse : I<yctfarta Telefoner : 1036, 1240, 2141I
filet. I Alaska er det i cienne måneden frosset ca. 8,6 mill.
Ibs. kveite o g lalts.
Fisket av uer har i år vcert usedvaiilig darlig. Dette ses godt av produlrsjonen av uerfilct de siste ~ilåneclene. Behold- ningen av uerfilet lå tidligere i å r høyt over fjorårets, men er nå sunket langt under.
Kolossal fiskebanke?
En gruppe amerikanske vitenskapsmenn som driver under- søkelser i Atlariterhavet i nærheten av de trakter der det sagnomsuste Atlantis har ligge, har meldt til Nalional Geo- graphic Society at de har oppdagel to underlige eltlco fra dypet.
Vitenskapsniennene framsetter to teorier som forltl'aring på ekkoene. Ifølge rien eiie skriver det seg fra et lag av srrå organismer som befinner seg et sted niellom overflaten og havbuii~ieii. De11 annen teori g a s tit på at ekkoet skriver seg fra uhyre fis!<estiiner. Dersoin dette siste er tilfelle, iiineholdcs den delen av Allanterhavel laiigt mer fisk enn alminnelig antatt.
Vile~isl~apsii~ei~nene tror at de eventuelle fisltestiiiier svøiii- iner ornlcri~ig på toppeiie i tleii Ijellrekkeii sorl1 streltlter seg på bunnen av Atlanterhavet 0111 lag 2300 1(1ii øst for Berlnucla.
California's lovbesfemmelser for soupfin-haifisket.
En ny lov for fiske av soupfinhai godkjent av Californias fislrerieksperter og iindertegnet av guvernør Warreli, g å r ut 112 at dette fislte må foregå på minimuril 25 Eavners dybde, og med gasri på 9%" maslcest~rrelse.
Bestemmelsen som Itomnrier til å gjelde for onitrent 250 fiskere fra San Pedro, ble forelagt av Assemblymaiin Vincent 'Thomas, som poengterte at dette var et nødveiidig skritt for
Nr. 42, 16. oktober lQ47
å bevare fiskebestanden. Soupfinhaien fiskes vesentlig fordi leveren er meget vitamiilrik.
Soupfinhaien fiskes utenfor Channeløyene i Sør-California.
Hannene lever i den nordlige del av Colifornia, mens hunnene holder til i de sørlige og varmere farvann, hvor ungene også iødes. Dr. Francis Clarlr, f r a the Colifornia Bureau of Marine Fisheries, har uttalt at pravefiske på 1000 favner i 1945 g a bare 50 pst. utbytte sammenliknet med 1942, hvilket begrunner ovennevnte nye bestemmelse.
Naturfenomen.
På Floridas Guif-kyst har befolkiiiiigen i de siste par iii5iieder hatt en merkelig plage. Langs kjsten har store arealer av siøen filt pn rødiig farge o g e r blitt giftig. Det
?r kastet i land tonnevis av død og halvdød fisk, som for- årsaker fare for sunnhetstilstanden i den grad at helsemyn- dighetene ikkr vet hvordan de slral ~ n g r i p e dette. En frykte- lig lukt fra de tuserer a v død fisk har ogsE hindret arbeidet med k fjerne åtslene.
Helsenijiidigheteiie har sendt ut advarsler on1 at en må holde seg borte fra sjøen, cla en ellers får utslett forkrsaket av vannet.
I henhold til vitenslrapsmenn som har studert fenomenet, skyldes det »det røde tidevann., en plutselig ~ k n i n g av antallet av rødfargetc, ensellete organismer, som alltid er til stede, men i et mindre antali. Hvis noe hender som be- gunstiger derw vekst, formerer de seg kolossalt og vannet Iarges rødt.
De synes å produsere en gift, men man vet ennå ikke hva slags gift det er. Fisk som lever i vann inneholdende disse organismer dør hurtig, idet fisken antakelig absorberer gifte11 gjennoni gjellene. Hva som er årsaken til denne plut- selige formering, er enda ikke fastslått.
Aiialyse av disse organisrner foretatt av dr. Rolf Bolin ved Hopkins Marine Laboratory i Mo*irerey, har vist a t de tilherrer samme familie soin den giftige røde plankton som angriper blåskjell.
Markedsnytt.
Ferskfiskkvoten på Storbritannia.
Ministry of Food har i slrrivelse av 18. september d. å.
meddelt den britiske handelattasje i Oslo at i 5-ukers perioden fra 29. september til 2. november 1947, begge datoer inn- befattet, vil rnalrsirriumslrvant~~met av iiorsk ferskfisk i kasser soin kati ilandføres i Storbritannia utgjøre 500 tonn ukentlig som nå.
Listen over tillatte fiskesorter er blitt utvidet og otn- fatter følgende sorter:
1. Slettvar.
2. Steinbit (flådd og hodeluzis).
3. Torsk (il<l<e under 1 X lb.).
4. Pigghå (flådd og hodeløs).
5. Hyse (ikke under 1 lb.).
6. Lysing.
7. Kveite.
8. Lomre (ikke under K lb.).
9. Glassflyndre (ikke under % lb.).
Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar til 4. oktober 1947.
Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 37 699 hl. Ennvidere oppgis 11 147 hl damp- tran, 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.
-
-
Fiskesort
T o r s k . .
....
H y s e . .
....
S e i . .
...
Brosme
...
Kveite
...
F l y n d r e .
...
Uer
...
S t e i n b i t . .
..
I a l t
10. Rødspette (gullflyndre) (ikke under K lb.).
11. Lyr (ikke under 1 % lb.).
12. Rokkevinger.
13. Rogn.
14. Skatevinger.
15. Tunge.
16. 13iggvar.
17. Mareflyndre (ikke under K lb.).
Forsendelser kan skje til fiskehandlere hvor som helst i Storbritannia, men ikke mer enn 50 pst. av det tillatte uke- kvantum må sendes til London.
Hvis det hele tillatte kvantum for provinsmarkedene ikke Iran skipes fullt ut i en uke, kan restkvantumet for samme uke overføres til følgeiide uke eller uker i samme importperiode
Det bemerkes at lisens far utførsel av steinbit bare vil bli gitt når importlisens fra den britiske kjøper foreligger.
Lov og bestemmelser gitt i Mengde
tonn 36066
4 346 8 690 430 1 7 4 0 478 403 1076 53 229
j \
medhold av lov.Endring av ferakfiskforskriftenes !j 34, 1. ledd.
Anvendelse
P-
I s e t
I
Filetl
Saltet/
HengtVed Kongelig resolusjon av 3. oktober 1947 er det bes9tmt at ferslrfislrforsliriftenes
3
34, 1. ledd, skal lyde:»Fisk (unntatt laks, stor liveite, håbrand og størje) skai fryses i vanlige sildefrysekasser (halvkasser) med 45 1rg nettoinnhol'd og med tilsltrelikelig overvekt for svinn. Kassene skal vcere nye, lyse og rente.<(
Beslemmolsene er gjort gjeldende fra samme dato.
t o n n 7 137 3 372 3 073 17 1 7 4 0 478 297 1 0 7 5 17 189
tonn 124 18 238 -
-
- -
-
P-
380
t o n n 19213
55 4 424 59 -
106 1 23 858
tonn 9 592 901 955 354
-
-
11 802
Fredning av uerklakkene Ryggeri, Nordbakken og Sørsta mot bruk av garn.
I medhold av
5
G i midlertidig lov av G. mai 1938 om fredning av saltvannsfisk er det ved Kongelig re-!- -e om solusjon av 3. oktober fastsatt følgende besteiilm:'lr forbud mot garnfiske p å uerlilakliene ii Torsken herred, 'Troms fylke:
I. På uerklalrkene Ryggein, Nordbaklgen og Sørsiø i Torsken herred, Troms fylke, på et område som beregnes i vest av en linje Senjahesten - ytterst p å Leilinesiet og mot øst av en linje Kjerringvili- skarlet-Sirya eir det forbudt ii sette garn.
11. Denne resolusjon trer i liraft 1. noveniber 1947 og gjeldeir til ~itgang'en av 1952.
Lovbeskyttelse for Rogaland Fiskesalslag SIL.
Ved Kongelig resolusjon av 3. oktober 1947 er be-
s1temt:
ITFpI
I. I medhold av
5
1 i midlertidig lov om onisatning av råfislr av 18. juni 1938, jfr. lov av 3. oktober 1947, skal det. vceie forbudtA
tillvirlie, omsette ogleller utføre fisk (herunder sild og skalldyr) slom er ilandbralit i Rogaland fylke, herunder også trålfangei fisk og fisk fra fjerne farvann, når fisken ikke er kjøpt gjennom fiskerorganissajoneil Rogaland Fisliesalslag, hvis vedfekter er godkjent av FiskeridepartementetUnntatt fra forbudet er laks, sjøørret, sild, bris- ling og h å b ~ a n d sami makrell i det tidsrom Nor- ges Makrellag SIL har lovbesliyttelse. Bestemiiiel- sen er ikke til hinder for tilvilrkning av egen fangst', men omsetning og utførsel av denne fisk kommer inn under samme bestemmelserr som fisk kjøpt gjennom laget.
Forbudet gjelder også biprodukter av fisk.
11. Rogaland Fisliesalslag kan dispensere fra for- budet.
111. Fi3lieridepartementelt beinyndiges til:
- Iwr7
a. Å fagtsette even~tue~lle bestei1lmeJser til Itontroll av gjennomføl~elsen av det under puillit I fast- satilte forbud.
b. Å fastsettle besteiiimelser o111 revisjon av Roga- land Fisliesalslags reg'nsliaper 0111 å arislette offentlig kontrollør ved laget.
c. Å oppnevne en appellinstaiis til behai1dllitlg av klager over lagets virlisoinhet fra andre enn fiskere samt li1 å utlferdige nzrmere bestem- melser om appellinstaiisens ramrnensletnilig og virksomhet.
IV. Overtredels~e av disse bestemmelser eller medvirli- ning til eller forsøk på ovetrtredelse siraffes med bøter.
V. Denne resolusjon frler i kraft sfralir, og gjelder inntil videre. Fra og med ikrafttredelsen av denne resolusjon oppheves Kongelig resolusjon av 24.
januar 1947 om lovbeskfiteise for fiskerorganisa- sjoncn Rogaland Fisliesalsllag.
Lovbeskyttelse for Skagerakkfisk SIL.
Ved Kongelig resolusjon av 3. olitcber l947 er be- stemt:
1. I niedholcl av Q 1 i midlertidig lov om omsetning av rafisk av 18. juni 1938, jfr. lov av 3. oktober 1947, skal det vzre forbudt å tilvirke, omsette og/eller utføre fisli. (herunder sild og skalldyr) som e r ilandbralit pa kyststrekningen fra fylkes- grencen Rogaland-Vestagder til Tønsberg Tønne, herunder trålfaa~get fisli og fisli fra fjerne far- vann, når fisken ikke ET kjøpt gjennom ficilceorg'a- ilisasjoraen Skagerakfiski SIL, hvis vedtekter ler godkjent av Fiskeridepartementet.
Unntatl fra forbudet er laks, sjøwrret, brie ling og I-zåbrand samit makrell i det tidsrom Nor- ges Makrellag S/L har lovbesliytt~lse og vinter- sild i det tidsrom vinf'ersilden omscttes gjennom Noregs Sildesalslag.
Bestemmelsen er ikke til hinder ior tilvirkning av <gen fangsi, men omsetning og utførsel av denne fisk kommer inn under samme bectemn~el- ser som fisk lijøpt gjennom lag'et.
Skagerakfisk SIL kan d i ~ p e r i s ~ ~ r e fra forbudet.
I1 I. Fizlier idepar tementeit bemyndiges til:
a. A fastsette even~tu~ille bestemmedser til kontroll av gjennomførelsin og overholdelseii av det under punkt I fastsatte forbud.
b. A fas~tsette bestemmelser om revisjon av regn- skapene til Sliagerakfisli §/L og å ansette of- fentlig lionltrollør ved laget.
c. A oppnevne En appellinstans til behalidling av klager over lagets virksoinliet fra andre enn fiskere samt iil å utferdige iizrinere bestem- melser om appelliilstailsens sainmerisetn:tig og virliso~i~l~e~t
.
IV. Oveit~cdelse av d'ss,: besteiilrilelser clber inedvirk- iiiilg til €!ler forsok på ovzrtiedelse sitraifes med bøter.
V. Deriile ilesolusjon h r i kraft ~tralcs og gjelder inntil videre. Fra og med ilirafttredelseti av denne resolusjon oppheves Koiig~elig reso~lusjon av 24.
januar 1947 om lovbeskyttelre for S~rlandsfisker- nes Sainsalg - nå Sliagerakfisli S/L, - med endring i Kotigdig resolusjon av 11. ap'ril 1947.
Nr. 42, 16. oktober 1949
BET VERDENSKJENTE
Loddet kan anvendes med samme effekt for alle spenninger fra 6 volt til 220 volt.
Bendix ekkolodd registrerer like lett både i fot og favner. M e d 10 knops fart er
12000 fot av bunnen synlig på fotskalaen eller 7 2 0 0 0 fot ved favneskalaen. M a n kan derfor foreta hurtigere o g mer nøyaktige observasjoner enn det noen gang tidligere har vært mulig.
En 15Q fot papirrull varer 30 fimer ved kontinuerlig bruk når fotskalaen benyties og 7'12 dag ved kontinuerlig bruk når favneskalaen benyttes.
Registreringen er automatisk.
Ingen gjennomskjæring av spanfer og hud, kun '/nf' hull i skutebunnen.
Strømforbruk bare 105 Watt.
Interesserte bes henvende seg til
A . S VEST-NOR"" SVABg"W"bR"$BNiNG I
St. Markevei 8-10, Bergen. Telefon 15 8?1. Telegramadresse: Norgekjøling.
I
42, 16.'oktober 1947
Konferansen
for europeisk økonomisk samarbeid. (Marshallplanen).
Rapporten fra underkomiteen for fiskeriene.
Konferansen for europeisk økonomisk srimasbeid sammensatt av representanter for de I6 vestturopeislie statene, hadde til formål å studere og å planlegge iverksettingen av Marshallplanen. Denne konferansen har blani annet nedsatt en komite for forsyning og jordbruk. Denne komitseen ha.r igjen sat1 ned en under- komite, som fikk i oppdrag å ta seg av fiskerispørs- mål. Vi gjengir nedenfor etter »La Peche Maritinie«
de viktigste deler av den innstillingen som uiiderkonii- teen for fi.slieriene har avgitt ved avslutningen av sitt arbeid.
D e n a k t u e l l e s i t u a s j o n . Når det gjelder fiskeriene og fiskeproduktene er en kommet til et punkt der produsentlandene tar til å merke en viss vanske med å selge produktene sine. Det øyeblikkelige pro- blem synes å være å finne metoder som er egnet til å stimulere forbrukernes etterspørsel. I denne forbin- delse bør en legge merke til at det for noen fiske- sorters vedkommende ikke er mulig å øke fangsten i nevneverdig grad. For andre sorters vedkommende derimot vil (en kunne øke beskatningen i stur utstrek- ning uten av den grunn å bringe havets reserve av fiskerikdomme~ i fare. Produsentlandene har gilt ut- trykk for sin engstelse over at denne etterspørsels- økning av fisk ikke vil vaere lilre sterk som økningen i produlrsjonen. D e har derfor bedt om at planene for en ekspansjon tar like så mye hensyn til omset- ningen som produksjonen.
D e f r a m s k r i t t s o m e r g j o r t s i d e n k r i g e n s l u t t e t. Siden krigens slutt har de eu- ropeiske fiskerinasjoner lagt planer i den hensikt i råde bot p å den nedsatte produksjonskapasitet, tilvirk- ningsanleggene reparert og utstyrt med masliiner. Nye bedrifter for foredling av fisli PS blitt bygd. En kan slå fast at det er skjedd en sterk o g tydelig utvikling av de! forskjellige prosesser for hurtigfrysing av fisli.
Imidlertid, som det har v ~ r t sagt ovenfor, represen- terer den ,intense drift av fisket i visse farvann en fare som gjør regjeringene urolige. Disse studerer med ytterste omhu de metoder som len lian nyttiggjøre seg dersom en vil hindre eri utrydding av fisliebestanden.
Parallelt med iverksettelsen av disse planer gjør produsentlandene det som står i d e r a makt for å forbedre kvaliteten av de ulike produlrier for å sti- mulere forbrukernes etterspørsel.
U t v i d i n g s s p ø r s m å l s o m k r e v e r e n s a e r l i g o p p m e r k s o n i h e t . Som det er sagi ovenfor kan produksjonen w visse fislieslag bli be- tydelig økt. Dette er i saerlig grad riktig for sildens vedliommentle. Dersom sildefislret liominer til å gi bzdre resultater vil det gi større mengder matvarer for menneskenes forbruk, og vil dessulen inuliggjøre produksjonen av sildemel og sildolje i utstrakt grad.
Etter hvert som metodene for hurtigfrysing av fisk blir mer og mer alminnelig, vil de muliggjøre at en liari utstrekke distribusjonen av fiskevarene til Ilele året. I mange tilfelle vil land og landsdeler som det tidligere har v ~ r t umulig å forsyne, n å få en tilstrelrlrelig til- førsel av fersk fisk. Erfaringen viser likedan at frossen fisk av høy kvalitet er skattet av større grupper for- brukere enn vanlig ferskfisk, dersom emballasjen er smakfull og- praktisk. Hurtigfrysingen inuliggjør lilre- ledes å tilvirke fisken i de psrioder da fisket er rilrl, og oppbevare den til den kan bli solgt i de deler av året da lilførslene er utilstrelrlielige. Dette letter i stor grad den r e g u l ~ r e tilførsel av fisk til forbrukerne.
Selv om mange land tilvirker fiskehermetikli av høy kvali+et, nytter andre fremdeles metoder sotn burde vaert forbedret. Dersom en nyttet ut til malisimun~
de moderne tekniske prosesser ville en oppnå en sterk økning i salg av fiskehermetilili.
Underliomiteen gjør i saerdeleshet oppmerksom på det arbeid som er utført av le Conseil International pour I'Exploration de la Mer (det internasjonale hav- forsliningsråd). Dette har i 45 å r forsynt de euro- peiske nasjoner ined verdifulle opplysninger om fislie- rikdommene i Nordsjøen, og liar likeledes forberedt de internasjonale konferanser som nylig har vaeit holdt for å studere de midler en kunne nytte for å hindre den rovdrift sotn drives i visse farvann.
F. A. 0. har foreslått for regjeriilgeiie at de burde slå seg sammen og opprette et liknende råd for Mid- delhavet. Dersom dette forslag blir godtatt vil det utvide området for opplysninger soin landene Iran disponere over med hensyn til fisl~erikdommene. Det vil også bli mulig å utarbeide planer for et omfattende fiskeriprograin som sikrer en lrontinuerlig jevn for- syning uten å desimere havets reserve av fisk nevne- verdig. D e tall som figurerer i svarene p å spørsmåls- skjemaene kan tydeligvis ikke bli nådd p 2 en tilfreds-