Stor bri tan nia har fore lø pig en frist for ut mel del se av EU til 31. ok to ber. En No Deal vil ha de stør ste og mest umid- del ba re skat te mes si ge kon- se kven se ne for nors ke sel- ska per og fy sis ke per so ner bo satt i Norge, og i ar tik ke- len har vi satt mest fo kus på det te.
Et ter man ge run der lan det Bre xit-pro- ses sen fore lø pig 11. ap ril med at UK fikk en ut set tel se av ut mel dings fris ten til 31. ok to ber. Da had de det bri tis ke par la men tet al le re de stemt ned den frem for hand le de av ta len mel lom UK og EU tre gan ger...
På EUs side er det enig het om å ta en ny sta tus på råds mø tet 20–21. juni. I av ta len om ut set tel se ble det klar gjort fra EU at ut mel dings av ta len ikke vil bli re for hand let, men at UK står fritt til å om be stem me seg og for bli i uni o nen.
Uli ke scenarier
Noe av det som er for vir ren de med Bre xit, er at det ikke er kon sen sus om hva som er al ter na ti ve ne. Det er stor for skjell på vir ke lig hets for stå el sen til med lem me ne av EUs råd og en del av par la men ta ri ker ne i West mins ter. Av det som lig ger på bor det nå, me ner vi li ke vel det er mu lig å se for seg føl- gen de ho ved al ter na ti ver:
a. Par la men tet i UK god kjen ner den frem for hand le de av ta len, el ler en jus tert ver sjon
b. UK om be stem mer seg og for blir i EU
c. EU og UK blir eni ge om å star te for hand lin ger om en an nen type av ta le
d. Det skjer ikke noe mer før 31. ok to ber, og UK for la ter uni o- nen uten en av ta le (No Deal) Det er mye som kan sies om de tre før s te al ter na ti ve ne, men det de har til fel les er at de alle sam men er bedre enn det siste al ter na ti vet sett med nors ke øyne. Sam ti dig må det sto re po li tis ke end rin ger til for at noen av de tre skal ma te ria li se re seg, og det er rett og slett litt van ske lig å se for seg at det te vil skje in nen 31. ok to ber.
En No Deal vil ha de stør ste og mest umid del ba re skat te mes si ge kon se kven- se ne for nors ke sel ska per og fy sis ke per so ner bo satt i Norge, og det er der- for det te vi skal bru ke tid på i den ne ar tik ke len.
Der som UK sier seg enig i den frem- for hand le de av ta len el ler om be stem- mer seg og for blir i EU, skjer det ikke noe skat te mes sig på kort sikt. Det sam me vil nok være til fel le der som man star ter for hand lin ger om en an nen type av ta le.
Hva blir kon se kven se ne av No Deal?
Inn led nings vis bør det pre si se res at Bre xit og en No Deal si tua sjon vil ha vel dig for skjel li ge kon se kven ser av hen- gig av hvor man be fin ner seg og hvem
Oppsummering
• Brexit vil ha skattemessige konsekvenser for norske bedrifter
• Konsekvensene vil variere, avhengig av hva bedriften holder på med
• Det vil bli forsinkelser i vareførselen
• Det vil måtte gjøres tilpasninger i ERP-systemer mv.
• Norske bedrifter vil oppleve endringer i tollmessige forpliktelser og mva-rapportering utenfor Norge
• Brexit vil påvirke anvendelsen av fritaksmetoden, men for norske selskaper med datterselskaper i UK (over 10 % eierskap) vil fritaks- metoden fortsatt gjelde.
• For UK selskaper med investeringer i Norge vil ikke fritaksmetoden gjelde etter Brexit, men her kommer skatteavtalen inn.
• Rederiskatteordningen vil bli påvirket. Her blir det viktig å forholde seg til flaggkravet.
Bre xit
– skat te mes si ge kon se kven ser
Advokat Per Kirknes PwC
Advokat
Bodil Marie Myklebust PwC
Advokat
Kjetil Vinnes Raknerud PwC
man er. Vi fo ku se rer i den ne ar tik ke len ho ved sa ke lig på kon se kven ser for nors ke be drif ter og dat ter sel skap i kon sern med norsk kon sern spiss, samt for fy sis ke per so ner. In nen for den ne grup pen vil det også være sto re va ria- sjo ner. Et godt råd inn led nings vis er der for å ana ly se re sin egen si tua sjon, finne hvil ke om rå der man kan bli be rørt på og iverk set te til tak for å unn- gå skat te mes sig ri si ko.
Den da gen UK ikke len ger er med lem av EU, gjel der ikke len ger EØS-av ta- len mel lom Norge og UK. I for bin- del se med en even tu ell No Deal 31. ok to ber vil der for Norge og UK ikke len ger ha en for mell fri han dels - avta le. Det te vil ha fle re skat te mes si ge kon se kven ser.
Toll
Toll pro se dy rer
Vi tror toll pro se dy re ne er noe av det som kom mer til å på vir ke nors ke be drif ter mest i for bin del se med en No Deal-si tua sjon. Va re før sel som går di rek te mel lom Norge og UK med båt el ler fly blir i ut gangs punk tet ikke end ret, men nors ke ak tø rer er også in vol vert i va re før sel mel lom UK og kon ti nen tet med las te bil. Det er her de sto re ut ford rin ge ne kom mer. Det te gjel der både va rer som kom mer til el ler fra Norge, men også va rer som nors ke be drif ter f.eks. kjø per på kon ti- nen tet og sel ger til kun der i UK.
Det vil for før s te gang på man ge tiår bli toll kon troll av va re før sel mel lom UK og res ten av EU. Det te be tyr at alle las te bi le ne som frak ter va rer mel- lom EU og Frank ri ke, må stoppe ved gren se pas se ring, mens de i dag kjø rer rett gjen nom tunellen el ler om bord på en fer ge. Det for ven tes sto re for sin kel- ser i en over gangs pe ri ode (UK har selv plan lagt for en to mil lang par ke rings- plass for ven ten de las te bi ler), men også på leng re sikt er det grunn til å tro at toll kon troll vil føre til at va re før se len vil gå tre ge re enn i dag.
Va re ne som trans por te res via kon ti- nen tet, vil også måt te toll de kla re res.
Her er det også først og fremst om fan- get som er et pro blem. Det er es ti mert
at an tal let toll de kla ra sjo ner som skal pro ses se res vil fem dob les sam men lig- net med i dag (!) Vi tror ver ken da ta - syste me ne el ler an tall an sat te hos toll- myn dig he te ne og spe di sjons fir ma ene er ska ler te for den ne meng den trans ak- sjo ner, og at det te i seg selv vil ska pe for sin kel ser.
Be drif te ne, og de res da ta sy ste mer, vil også bli be rørt ved at det må ut ste des grunn lags do ku men ter for toll de kla re- ring, som det ikke har vært be hov for tid li ge re.
Vi tror også at det kan bli be hov for å end re bru ken av toll pro se dy rer for va re før sel som går di rek te mel lom Norge og UK. Vi ten ker da på den be ty de li ge meng den av va rer som går til og fra ba ser i UK til bruk på norsk el ler bri tisk sok kel. Her blir det mye vik ti ge re enn tid li ge re å sør ge for at va rer som eies av nors ke be drif ter ikke blir for tol let inn i UK, men hel ler hol- des in nen for en mid ler ti dig pro se dy re el ler et tollager.
Kon se kven se ne av en No Deal vil mu li gens bli mind re 31. ok to ber enn de ville blitt der som UK had de gått ut al le re de 29. mars. Myn dig he te ne på beg ge si der av ka na len har fått noen fle re må ne der til å for be re de seg. Det går li ke vel hele ti den en gren se for hvor langt man kan gå, for beg ge par-
ter hå per selv sagt at det ikke skal bli nød ven dig med en No Deal.
Blir det økte toll sat ser?
I ut gangs punk tet in ne bæ rer bort fal let av en fri han dels av ta le at Norge og UK må be hand le hver and re i hen hold til WTO-reg ler om så kalt bestevilkårsbe- handling. Det te in ne bæ rer kort sagt at par te ne ikke kan gi hver and re bedre toll be hand ling enn de gir alle and re.
De or di næ re toll sat se ne som UK og Norge har, vil der for gjel de som ut gangs punkt. Inn til Norge vil det der for bli toll på klær og land bruks- pro duk ter, mens UK vil ha toll på en lang rek ke pro duk ter som det ikke er toll på i dag. UK vil i før s te om gang ba se re toll ta rif fen sin på EUs ta riff, men det er også pub li sert en lis te over va rer som vil få end ret toll sats al le re de fra Bre xit-tids punk tet. Et ter hvert vil UK få en toll ta riff som er til pas set lan- dets egne be hov, og ikke EUs fel les be hov. Om det te vil med fø re mye el ler lite toll er av hen gig av hvil ke po li tis ke kref ter som vin ner frem.
18. mars send te den nors ke Re gje rin- gen ut en pres se mel ding om at man had de kom met til enig het med UK om en av ta le med Stor bri tan nia om han del med va rer i til fel le «No Deal».
I pres se mel din gen sies det at alle etab- ler te toll pre fe ran ser, in klu dert null toll for in du stri va rer vi de re fø res. Når det gjel der toll frie kvo ter for han del med
En No Deal-Brexit vil ha de største og mest umiddelbare skattemessige konsekvensene for norske selskaper og fysiske personer bosatt i Norge.
sjø mat og land bruks pro duk ter, vi de re- fø res det kvo ter der han del har fun net sted. Det te er selv sagt po si tivt, men av ta len har så vidt vi kan se ikke blitt of fent lig gjort. Det er et ter vårt syn uklart hvil ken sta tus den ne av ta len har i for hold til reg le ne om bestevilkårsbe- handling i WTO-av ta len. Vil UK ha rett til å gi Norge bedre toll sat ser enn and re tred je land uten en for mell fri- han dels av ta le på plass?
Det kan også være grunn til å mer ke seg at nors ke be drif ter kan få økte toll- kost na der selv om Norge og UK blir eni ge om en guns tig av ta le. Det er nem lig den toll mes si ge opp rin nel sen som av gjør hvil ken be hand ling va re ne får, og man ge va rer som sel ges av nors ke be drif ter har opp rin nel se and re ste der enn i Norge. Venn ska pet mel- lom Norge og UK hjel per alt så ikke hvis va ren du sel ger til en bri tisk kun- de er laget el ler be ar bei det f.eks. i EU.
I så fall vil va re ne få full toll, med mind re EU og UK har blitt eni ge om en av ta le.
Even tu ell økt toll vil sann syn lig vis kun ne ab sor be res greit i de fles te si tua- sjo ne ne, men det er grunn til å være eks tra på pas se lig f.eks. med le ve rings- be tin gel ser frem mot fris ten i ok to ber.
Der som man har en stor kon trakt som gjel der le ve ran ser av en vare, og på tar seg å le ve re på DDP-vil kår (Delivered Duty Paid), kan selv en lav toll sats bli en stor kost nad i pro sjek tet.
And re toll spørs mål?
Det er fle re toll spørs mål som nors ke be drif ter i dag stort sett ikke be hø ver å for hol de seg til, men som vil kun ne bli vik ti ge et ter Bre xit. Det gjel der for det før s te klas si fi se ring av va rer i toll ta rif- fen. I da gens si tua sjon er alle in du stri- va rer toll frie in nen for EØS, og der for har det in gen øko no misk be tyd ning om va re ne blir toll de kla rert med rik tig va re num mer el ler ikke. Sy ste met med va re num mer er svært sinn rikt, og vi tror det blir gjort en del feil her som det vil kun ne bli vik ti ge re å gar de re seg mot ved frem ti dig salg til UK.
Der som det blir for skjell på fri han dels- av ta len mel lom Norge/UK og EU/
UK, vil også spørs må let om toll mes sig opp rin nel se få økt be tyd ning. Det kan bli toll mes sig lønn somt å pro du se re va rer i Norge, og det kan bli van ske lig å ha fel les eu ro pe isk va re la ger i EU der som det te også skal for sy ne kun der i UK (på grunn av på bu det i fri han- dels av ta le ne om så kalt «di rek te trans- port»).
Mva
Bre xit har ikke di rek te be tyd ning for norsk mer ver di av gift, men vil ha inn- virk ning på nors ke be drif ter el ler dat- ter sel ska per som er re gist rert for mva i UK. I til legg vil det ha be tyd ning for nors ke be drif ter el ler dat ter sel ska per som er re gist rert i and re EU-land, og som hand ler med ak tø rer i UK.
Be tyd nin gen for mva i UK og i EU er først og fremst det tek nis ke. Inn kjøp og salg må ko des an ner le des i dag i regn skaps sy ste me ne, og i til legg må det i en del til fel ler ut ar bei des nye do ku men ter. Det te hø res ut som tri vi- el le de tal jer, men er fa rin gen vi ser at end ring av regn skaps sy ste mer er tid- kre ven de og kost bart. Det kjen nes kan skje ut som om det er len ge til 31. ok to ber, men for de det te gjel der er det nok bare ti den og vei en.
UK har in for mert om at de vi de re fø rer det mer ver di av gifts sy ste met de i dag har fel les med res ten av EU, med unn- tak av en kel te let tel ser som gjel der han del mel lom lan de ne. Sy ste met for im port-mva blir imid ler tid for enk let for be drif ter, slik at man kan rap por- te re det te di rek te i mva-opp ga ven, til sva ren de det vi har i Norge.
Det som fal ler bort er først og fremst sy ste met med fri tatt int ra com mu ni ty transactions, som er stat tes av im port/
eks port. For de be drif te ne som ikke tid li ge re har eks por tert/im por tert, vil det te kun ne være en stor end ring, si den man blant an net må sam ar bei de IT-mes sig med spe di tø rer.
Vi nev ner også at sy ste met med så kal te dis tan ce sa les av va rer til for bru ke re fal ler bort over for UK-kun der. Det kan bety at en be drift som i dag bare er re gist rert ett sted i EU, også må
re gist re re seg i UK for salg dit. Til sva- ren de vil gjel de for salg av elek tro nis ke tje nes ter til for bru ke re, som i dag kan hånd te res fel les gjen nom den så kal te Mini One Stop Shop-ord nin gen.
Sel skaps be skat ning – kon se kven sen for nors ke sel ska per
Fri taks me to den
Et ter fri taks me to den, jf. sktl. § 2–38, er nors ke sel ska pers in ves te rin ger i sel ska per in nen for EØS i stor grad fri tatt for be skat ning på ut byt ter og ge vins ter (tap er ikke fra drags be ret ti- get). Vi de re er ut byt te fra nors ke sel- ska per til sel skaps ak sjo næ rer in nen for EØS i stor ut strek ning hel ler ikke gjen stand for kil de skatt. Det te vil bli end ret ved en No Deal Bre xit.
Nors ke sel ska per som in ves te rer i ak sjer og sel skaps an de ler i UK
Der som UK ikke len ger er en del av EØS og er å anse som et lavskatteland,1 blir nors ke sel ska per med in ves te rin ger i ak sjer og sel skaps an de ler i UK ikke om fat tet av fri taks me to den og der med gjen stand for 22 % skatt på ut byt te og ge vins ter (tap blir fra drags be ret ti get).
Et ter som al min ne lig skat te sats i UK p.t. er 19 %, vil UK som ho ved re gel ikke bli an sett som et lavskatteland.
For in ves te rin ger i normalskatteland (ikke lavskatteland) uten for EØS, gjel- der fri taks me to den der som det nors ke sel ska pet har eid mer enn 10 % av ak sje ne og hatt mer enn 10 % av stem- me ne på ge ne ral for sam lin gen sam- men hen gen de de siste to åre ne (tap er ikke fra drags be ret ti get der som man på noe tids punkt har vært over 10 % de siste to åre ne).
Nors ke sel ska per med dat ter sel ska per i UK vil der med fort satt være om fat tet av fri taks me to den et ter en No Deal så len ge kra ve ne til ei er an del og ei er tid er opp fylt. Por te føl je in ves te rin ger (un der 10 %) vil der imot ikke være om fat tet.
For slike in ves te rin ger kan imid ler tid ka pi tal for sik ring, jf. sktl. § 10–20 (10), gjen nom et norsk hol ding sel skap
1 Dersom den alminnelige inntektsskatten på et selskaps overskudd hjemmehørende utenfor Norge er under 2/3 av hva den skulle ha vært dersom selskapet var hjemme- hørende i Norge, er selskapet å anse som hjemmehørende i et lavskatteland.
være en løs ning, men da må in ves te- rin ge ne flyt tes før No Deal Bre xit/
mens fri taks me to den fort satt gjel der.
UK-in ves te rin ger i ak sjer og sel skaps an de ler i Norge
Som sagt vil fri taks me to den/unn ta ket fra kil de skatt på ut byt te ikke len ger gjel de der som UK trer ut av EØS og det skal der med et ter in tern ret ten trek- kes 25 % kil de skatt på ut byt te. Av skat te av ta len føl ger der imot at kil de- skat ten skal re du se res til 15 % og helt ned til null der som et UK-sel skap eier minst 10 % av ka pi ta len i det ut de- len de sel ska pet. Nors ke dat ter sel ska per vil der med som tid li ge re være unn tatt fra plik ten til å trek ke kil de skatt.
Kon sern bi drag
Et ter skat te lo ven kan det som ho ved - regel kun av gis kon sern bi drag mel lom nors ke sel ska per. Det er li ke vel et ter EU-ret ten åp net for at det helt unn- taks vis kan gis kon sern bi drag mel lom EØS-sel ska per. Ved en No Deal Bre xit
vil det der med ikke len ger være mu lig å avgi/mot ta kon sern bi drag til/fra UK-sel ska per. Den prak tis ke kon se- kven sen av det te er imid ler tid be gren- set, si den det te uan sett er van ske lig å opp nå også in nen for EØS, noe som Yara-dom men (UTV 2019 s. 21) ny lig vis te.
Det som der imot er en re ell kon se- kvens av No Deal når det gjel der kon- sern bi drag, er at det ikke len ger vil være mu lig å yte kon sern bi drag mel lom fi li a ler av UK sel ska per i Norge el ler fra et norsk sel skap til en fi li al av UK sel ska per. Når det gjel der kon sern bi- drag fra fi li a ler av UK sel ska per i Norge til et norsk sel skap hjem me hø- ren de her, føl ger det av ikke-dis kri mi- ne rings be stem mel sen i skat te av ta len at det vil være mu lig å yte kon sern bi drag.
Da vil kå re ne for å avgi/mot ta kon sern- bi drag med skat te mes sig ef fekt må være opp fylt ved ut gan gen av hvert en kelt inn tekts år, vil end rin ge ne for
kon sern bi drag få kon se kven ser for hele 2019 der som No Deal Bre xit er et fak tum i ok to ber.
NOKUS
Et ter NOKUS-reg le ne skal nors ke del ta ke re i norsk kon trol ler te sel ska per hjem me hø ren de i lavskatteland uten- for EØS be skat tes lø pen de for en for- holds mes sig an del av sel ska pets over- skudd. Da UK som ho ved re gel ikke er å anse som et lavskatteland med da gens skat te ni vå, vil NOKUS-be skat- ning imid ler tid nep pe bli ak tu elt an net enn i en kel te sær til fel ler.
Fu sjon/fi sjon over lan de gren se ne Noe som også kan være verdt å mer ke seg, er at reg le ne om skat te fri fi sjon og fu sjon over lan de gren se ne med EØS- sel ska per ikke len ger vil gjel de. Et ter at skat te lo ven åp net for slike om or ga ni se- rin ger, har vi sett at reg le ne har blitt be nyt tet ved fle re om or ga ni se rin ger både for nors ke sel ska per og sel ska per med fi li a ler her. En mu lig het frem over
maestro.no
Bli med til nye høyder
Når du velger et produkt fra Maestro kan du være trygg på at du har valgt riktig
Våre produkter er under stadig utvikling og er dermed til enhver tid optimaliserte med tanke på digitalisering og flyt Om kort tid lanserer vi også en skybasert versjon
årsoppgjør klientadmin revisjon konsern signant
Maestro ann 185x130.indd 1 04/01/2019 10:58
der som UK-sel ska per er in vol vert i om or ga ni se rin gen, kan til en viss grad være å be nyt te reg le ne om ak sje byt te, jf. sktl. § 11–11.
Exitskatt
Ved ut flyt ting av sel skap/ei en de ler fra Norge, vil det et ter om sten dig he te ne være ak tu elt med ut flyt tings skatt et ter sktl. §§ 9–14/10–71 (§ 10–70 be hand les ne den for un der te ma et per son skatt).
De to re gel set te ne kan opp sum me res som føl ger:
Sktl. § 9–14 gjel der ut flyt ting av ei en- de ler fra Norge. Kort opp sum mert vil en rek ke ei en de ler (fy sis ke drifts mid ler, im ma te ri el le ei en de ler, va re la ger m.m.) an s es rea li sert da gen før ut flyt ting fra Norge, og der med ut lø se ge vinst be skat ning.
Tap ved slik rea li sa sjon er imid ler- tid kun fra drags be ret ti get ved flyt- ting til en an nen EØS-stat. Ved en No Deal Bre xit vil der med slikt tap ikke være fra drags be ret ti get ved flyt ting til UK.
Sel ska per hjem me hø ren de i en EØS- stat kan kre ve ut satt be ta ling av ut flyt tings skatt, men slik ut set tel se vil alt så ikke le ner være ak tu elt for sel ska per hjem me hø ren de i UK et ter en even tu ell No Deal Bre xit.
Sktl. § 10–71 gjel der ut flyt ting av sel- ska per fra Norge. Be stem mel sen in ne bæ rer at et sel skap som flyt tes ut av Norge an s es for å rea li se re sine ei en de ler da gen før ut flyt ting, men i prak sis gjel der be stem mel sen kun ved flyt ting til land uten for EØS samt til en viss grad lavskatteland in nen for EØS. Ved en No Deal Bre xit vil der med flyt- ting av sel skap til UK med fø re at sktl. § 10–71 kom mer til an ven- del se, i mot set ning til det som er til fel let i dag.
Kreditfradrag
Både et ter skat te lo ven og et ter de fles te av Norges skat te av ta ler, er kreditmeto- den ho ved me to den for å av hjel pe in ter na sjo nal dob belt be skat ning. Ret- ten til å kre ve kreditfradrag for skatt be talt i UK på vir kes ikke av en Bre xit, men be reg nin gen av så kalt «mak si malt
kreditfradrag» vil bli noe an ner le des.
For sel ska per er det til ord nin gen av gjelds ren ter ved den ne be reg nin gen som sær lig blir på vir ket.
Når man be reg ner mak si malt kredit- fradrag – i prak sis be reg ner fast satt norsk skatt på uten lands inn tek ten – er ho ved re ge len at inn tek ter og kost na der skal til ord nes Norge el ler ut lan det et ter en di rek te al lo ke rings me to de, alt så slik at man vur de rer hvor en inn tekt er
«rett mes sig op pe bå ret» og hvor en kost nad er «rett mes sig på dratt», jf.
FSFIN § 16–29–4.
For gjelds ren ter er det der imot i ut gangs punk tet kun an led ning til en for holds mes sig – in di rek te – al lo ke ring mel lom Norge og ut lan det. Der som den uten lands ke skat ten stam mer fra virk som het i en EØS-stat, kan det imid ler tid li ke vel gjø res en di rek te al lo ke ring der som minst 90 % av ren- te ne knyt ter seg di rek te til sel ska pets virk som het i Norge.
Det te kan for eks em pel ha prak tisk be tyd ning der som den ak tu el le uten- lands ke skat ten er kil de skatt på ren te- inn tek ter. Nor malt vil det ikke være na tur lig å al lo ke re ren te kost na der til en ren te inn tekt, slik at «uten lands inn- tek ten» ved en di rek te al lo ke rings me- to de i et slikt til fel le vil være brut to ren te inn tek ter fra ut lan det. For ut satt at sel ska pet har til strek ke lig be tal bar skatt i Norge, vil mak si malt kreditfra- drag da kun ne være 22 % av ren te inn- tek ten. Ved en in di rek te al lo ke rings- me to de er det der imot ri si ko for at be reg net uten lands inn tekt re du se res kraf tig, slik at mak si malt kreditfradrag også re du se res til sva ren de.
Re de ri skatt
Den nors ke re de ri skat te ord nin gen vil også på vir kes av Bre xit. Det mest prak- tis ke er for hol det til flagg kra vet (kra vet til an del EØS-ton na sje) i sktl. § 8–11 (8), hvor sel skap med bri tisk flagg na tur lig nok ikke lenger vil an s es som EØS-ton na sje. Med mind re det inn gås en egen av ta le, vil det te også gjel de skip re gist rert i skips re gis te ret på Gi bral tar. Nors ke re de ri be skat te de sel ska per med skip re gist rert i UK/
Gi bral tar må der for vur de re om Bre xit kan med fø re at flagg kra vet ikke opp- fyl les og om det i så fall er ri si ko for å bli kas tet ut av re de ri skat te ord nin gen.
Et an nen, men tro lig mind re prak tisk ef fekt, er at sel ska per hjem me hø ren de i UK ikke len ger vil kun ne være om fat tet av den nors ke re de ri skat te- ord nin gen, noe som ty pisk vil være ak tu elt om et UK-re de ri dri ver virk- som het i Norge gjen nom et fast drifts- sted.
Per son skatt Kreditfradrag
For fy sis ke per so ner vil reg le ne om be reg ning av mak si malt kreditfradrag på vir kes på sam me måte som det som er kom men tert un der punk tet om sel skaps be skat ning over, men for fy sis ke per so ner er det sær lig for de ling av min ste fra drag og per son fra drag som på vir kes av en even tu ell No Deal Bre- xit. Dis se fra dra ge ne skal som ho ved- regel al lo ke res et ter den in di rek te me to den, men inn tekt fra EØS-sta ter skal li ke stil les med inn tekt fra Norge ved den ne al lo ke rin gen, med mind re 90 % el ler mer av inn tek ten stam mer fra en an nen EØS-stat.
Exitskatt
For fy sis ke per so ner er ut flyt tings skatt ak tu elt hvis man eier ak sjer, an de ler mv. ved ut flyt ting fra Norge – her un- der der som man på be ro per seg skat te- mes sig bo sted i en an nen stat et ter skat te av ta le. La ten te ge vins ter som over sti ger 500 000 kro ner, an s es rea li- sert da gen før ut flyt ting fra Norge. Ved ut flyt ting til en an nen EØS-stat gis det imid ler tid ut set tel se med be ta lin gen – uten sik ker het – for ut satt at Norge har skat te av ta le med det ak tu el le lan det, og at den ne av ta len in ne hol der be stem mel ser om in for ma sjons ut veks- ling. Ved flyt ting uten for EØS – her- un der flyt ting til UK et ter en even tu ell No Deal Bre xit – må skat ten imid ler- tid be ta les ved ut flyt ting, el ler det må stil les be tryg gen de sik ker het.
