16 NR. 5 > 2013
Finans
Del II − bris ter dem nin gen snart?
Re gel verks ut vik lin gen i fi nans sek to ren
Artikkelen er forfattet av:
Part ner Are Jans rud
Le der Financial Risk Management, KPMG
Det er lan sert en rek ke for slag til end rin ger i de re gu la to ris ke ram me be tin
gel se ne for ban ker, for sik
rings sel ska per og ver di papir fore tak. I den ne del II av ar tik ke len ser vi på ut vik lin gen av det re gu la to
ris ke ram me ver ket for for
sik rings sel ska per, ver di pa
pirforetakogfinansforetak.
For sik rings sel ska pe ne Solvency II
Det bur de være godt kjent at det ar bei des med å inn fø re et nytt re gu la to risk ram me- verk for for sik rings bran sjen også, det så kal te Solvency II-re gel ver ket. På sam me måte som Ba sel-re gel ver ket for ban ke ne, byg ger Solvency II på en 3-pilarstruktur:
– Pi lar 1: reg ler om fast set tel se av Sol- vency II-ba lan sen, be reg ning av for sik- rings mes si ge av set nin ger, de fi ni sjon av sol vens ka pi tal, samt de re gu la to ris ke ka pi tal kra ve ne MCR (minimumskapi- talkravet) og SCR (solvenskapitalkra- vet)
– Pi lar 2: kra vene til orga ni se ring av virk som he ten, sty ring og kon troll («sys tem of gov ern ance»), samt kra vet om å gjen nom fø re fremoverskuende vur de rin ger av ri si ko eks po ne ring og ka pi tal be hov (ORSA)
– Pi lar 3: kra vene til myndighetsrappor- tering og of fent lig gjø ring av in for ma- sjon
Im ple men te rin gen av Sol vens II-re gel ver ket vil som kjent ta mer tid enn opp rin ne lig an tatt, men sel ska pe ne må for be re de seg på at de ler av re gel ver ket kan tre i kraft fra og med 2014. Gjel den de plan om or di nær ikraft tre del se 1. ja nu ar 2014 er ikke len ger mu lig. Det fore lig ger for ti den in gen re vi- dert tids plan for ikraft tre del se og det er usik kert når den ne vil fore lig ge. EIOPA har ut talt at 1. ja nu ar 2015 er et «bes te sce na- rio» for ikraft tre del se, men at 1. ja nu ar 2016 er mer sann syn lig. På bak grunn av det te vars let EIOPA i en pub li ka sjon fra de sem ber 2012 mid ler ti di ge til tak i lys av Solvency II-ut set tel se ne. Dis se mid ler ti di ge til ta ke ne skal in ne bæ re at na sjo nale til syns- myn dig he ter fra 1.1.2014 iverk set ter vis se as pek ter av den fremoverskuende og risiko- baserte tilsynsmetodikken:
• Sel ska pe ne skal for ven tes å ha et ef fek- tivt «sys tem of gov ern ance» og frem- overskuende risikovurderingsprosesser (ba sert på ORSA-prin sip pe ne)
• Sel ska pe ne skal for ven tes å ha på plass ef fek ti ve risikostyringssystemer som om fat ter stra te gi er, pro ses ser og rap- porteringsprosedyrer
EIOPA har nå ny lig pub li sert hø rings ut- kast til fire kon kre te guide lines som yt ter- li ge re de tal je rer dis se kra vene. EIOPA me ner at det uten hen sikts mes si ge Sol- vency II-for be re del ser både vil være ri si ko for at man ta per momentum og ri si ko for at ge vins te ne fra de in ves te rin ger som alle- rede er fore tatt, kan for svin ne. EIOPA kom der for den 27. mars 2013 ut med fire uli ke hø rings do ku men ter til Guide lines.
Dis se dek ker føl gen de om rå der:
• Sy stem of Go ver nan ce
• Fremoverskuende egen vur de ring av ri si ko eks po ne ring (ba sert på ORSA- prin sip pe ne)
• Myndighetsrapportering
• For hånds søk na der internmodeller EIOPA pre si se rer i sin «co ver note» til hø rings do ku men te ne at for holds mes sig-
hets prin sip pet skal gjel de. De er vi de re opp tatt av å for kla re hva be gre pet inn fa- sing inne bæ rer, og vekt leg ger for mu le rin- gen «start ing on 1 January 2014». Det te skal med fø re at:
• Na sjo na le til syns myn dig he ter kan ha høye re for vent nin ger til den fremover- skuende egen vur de rin gen av ri si ko som gjennom fø res i 2015 enn til den som gjennom fø res i 2014
• Na sjo na le myn dig he ter kan ha høye re forventinger til do ku men ta sjo nen på at sel ska pet har tatt hen sikts mes si ge steg i å im ple men te re de uli ke de le ne av
«sys tem of gov ern ance» i 2015 enn i 2014
EIOPA sine for slag til ret nings lin jer kre ver ikke at til syns myn dig he te ne må set te i verk til tak over for sel skap som ikke opp fyl ler krav i Guide lines.
Sy stem of Go ver nan ce
De for sla ge ne til «Sy stem of Go ver nan ce»- krav som frem går av hø rings ut kas tet, dek- ker alle sent rale as pek ter ved de til sva rende kra vene un der Solvency II, men kra vene er ge ne relt let te re og enk lere enn det sam le de re gi met som kan for ven tes når det full- sten di ge re gel ver ket trer i kraft. Sånn sett kan det te be trak tes som en slags «Solvency II Pillar 2 Light». Hø rings ut kas tet fav ner til sam men 57 uli ke guide lines sy ste ma ti- sert i føl gen de ka pit ler:
1. Ge ne rel le be stem mel ser 2. Sy stem of Go ver nan ce
I. Ge ne rel le krav II. Fit and Proper III. Risk Management
IV. «Prudent per son»-prin sip pet og Sy stem of Go ver nan ce
V. An svar lig ka pi tal og Sy stem of Go ver nan ce
VI. In tern kon troll VII. In tern re vi sjon VIII. Aktuarfunksjonen IX. Ut kon trak te ring 3. Kon sern spe si fik ke krav
Finans
www.tripletex.no – 22 83 60 00
Få mer tid til rådgivnings- oppgaver!
Tripletex er et webbasert og komplett økonomisystem.
EHF-faktura – send og motta uten ekstra kostnad Webbasert – tilgjengelig overalt
Styr brukernes rettigheter – bevar kontrollen Modulbasert – velg ut én eller bruk hele systemet Integrasjon mot Altinn og Nets
Vi har nå over 16 000 brukere.
Tripletex fungerer både på PC og Mac.
Våre moduler:
PROSJEKT� OG TIMEFØRING FAKTURA REGNSKAP
LØNN� OG REISEREGNING
Det ge ne rel le kra vet om fat ter at na sjo nale til syns myn dig he ter skal sik re at for sik rings- sel ska pe ne iverk set ter hen sikts mes si ge til- tak for å:
• Ut vik le et ef fek tivt «sys tem of gov ern- ance» i hen hold til Solvency II-di rek ti- vet som sik rer en sunn og for sik tig sty ring
• Ut vik ler et ef fek tivt risikostyrings- system som om fat ter stra te gi er, pro ses- ser og rapporteringsprosedyrer som er nød ven di ge for å iden ti fi se re, måle, over vå ke, sty re og rap por te re – på kon- ti nuer lig basis – ri si ko er på in di vi du elt og ag gre gert nivå
Fremoverskuende egen vur de ring av ri si ko eks po ne ring
Kra vet om å etab le re en pro sess for frem- overskuende egen vur de ring av sel ska pets ri si ko eks po ne ring dek ker tre ho ved as pek ter:
• Vur de ring av to talt solvensbehov
• Vur de ring av ev nen til kon ti nuer lig å over hol de kra vene til re gu la to risk ka pi tal og be reg ning av tek nis ke av set nin ger
• Vur de ring av av vik fra for ut set nin ge ne som lig ger til grunn for SCR- be reg nin gen
Hø rings do ku men tet be skri ver til sam men 25 uli ke guide lines sor tert i føl gen de sek sjo ner:
I. Ge ne rel le be stem mel ser
II. Ge ne rel le hen syn (for holds mes sig het, sty rets og le del sens rol le, do ku men ta- sjon, po li cy, rap por te ring)
III. Spe si fik ke krav til gjen nom fø rin gen av den fremoverskuende egen vur de rin gen av ri si ko
IV. Kon sern spe si fik ke spe sia li te ter Dis se prin sip pe ne lig ger tett opp til tid li- ge re kjen te level 3-for slag for ORSA.
Finanstilsynet i Nor ge har som kjent tid li- ge re ut talt at de for ven ter at alle nor ske for sik rings sel ska per gjen nom fø rer en ORSA i lø pet av 2013.
Myndighetsrapportering
Ut kas tet til krav til myndighetsrapportering dek ker et ut valg av de rap por te rings- krave ne med til hø ren de templates som om fat tes av den to tale pi lar 3-rap por te rin gen un der Solvency II. Det te un der ut val get om fat ter in for ma sjon om ba lan sen, ei en de- ler og tek nis ke av set nin ger, an svar lig ka pi tal,
SCR-kra vet, MCR-kra vet og kon sern for- hold. En av kon se kven se ne for å kun ne rap por te re slik in for ma sjon vil være at sel ska pe ne må kun ne set te opp sin Solvency II-ba lan se og be reg ne både SCR og MCR. Inn fa sin gen av dis se rap por te- rings kra ve ne er fo re slått som føl ger:
• Før s te inn rap por te ring skal for ven tes i 2015 og om fat te data for års slutt 2014.
Fris ten skal være 20 uker på sel skaps ni vå og 26 uker på kon sern ni vå.
• For kvar tals rap por te rin gen fore slås 3. kv. 2015 som før s te rapporterings- tidspunkt. Fris ten skal være åtte uker på sel skaps ni vå og 14 uker på kon sern ni vå.
Internmodeller: for hånds søk na der Det sis te av de pub li ser te hø rings do ku- men te ne om fat ter over 70 guide lines re la- tert til vur de rin ger av internmodeller. Hen- sik ten med dis se ret nings lin je ne er å leg ge til ret te for tid li ge for be re del ser og sik re mest mu lig en het li ge vur de rin ger hos re le- van te til syns or ga ner.
Glo balt systemviktige for sik rings sel ska per The In ter na tio nal As so cia ti on of Insurance Supervisors (IAIS) del tar sam men med
18 NR. 5 > 2013
Finans
and re stan dard set ten de or ga ner, un der le del se av Financial Sta bil ity Board (FSB) og G20, for å iden ti fi se re «global systemi- cally im port ant financial institutions»
(G-SIFIs). IAIS har fo re slått et ram me verk for glo balt systemviktige for sik rings sel ska- per (G-SII) som tar hen syn til for sik rings- spe si fik ke for hold. Ram me ver ket om fat ter pri mært tre til tak:
1. For ster ket til syn 2. Ef fek tiv «Resolution»
3. Høye re taps bæ ren de evne
Som en del av det for ster ke de til sy net skal til syns myn dig he te ne for sik re seg om at G-SII’er har på plass kon troll til tak og ram mer for virk som he ten som re flek te rer de res sær li ge sy stem ri si ko. Sta tu sen som en G-SII vil stil le økte krav til sel ska pets ri si ko sty ring. Vi de re er det fo re slått at sli ke sel ska per må etab le re en «Sys temic Risk Reduction Plan» (SRRP).
Kra vet om ef fek tiv «resolution», dvs. kri se- hånd te ring, om fat ter både gren se krys sen de tilsynssamarbeid og be hov for å ut vik le re cov ery- og resolution-pla ner (se egen om ta le av sli ke pla ner for ban ke ne oven for i den ne ar tik ke len). Se pa re ring av ikke- tra di sjo nell, ikke-for sik rings ba sert virk- som het (NTNI – Non Trad itional Non Insurance) til egne en he ter er også en del av det te. Om rå der som kan bli an sett som høy ri si ko-om rå der uten for tra di sjo nell for sik rings virk som het, kan blant være kre ditt de ri va ter, prop erty tra ding, verdi- papirisering, REPO-fi nan sie ring (salgs- og gjenkjøpstransaksjoner), samt in vol ve ring i «skyggebankvirksomhet» («sha dow ban- king»). Kan skje noe mer over ras kende er at også va ri ab le an nui te ter og and re in ves- te rings pro duk ter til budt i form av for sik- rings løs nin ger er nevnt i sam me sam men- heng.
Kra vet om høye re taps bæ ren de evne inne- bæ rer at til syns or ga ne ne skal kre ve at G-SII’er hol der en høye re ka pi tal el ler gjen nom fø rer and re til tak for å øke ev nen til å ab sor be re tap. Ef fek te ne av se pa ra sjon av NTNI vil inn gå som en sent ral del av grunn la get for om det er be hov for eks tra ka pi tal krav.
And re for hold − for sik rings bran sjen Som et an net ledd i til pas nin ge ne til Solvency II har det nor ske Finanstilsynet vært ute med et rund skriv re la tert til krav om etab le ring av kla ge be hand lings ru ti ner i alle nor ske for sik rings sel ska per. Det te om fat ter blant an net krav om po li cy og ret nings lin jer for kla ge be hand ling, klage-
behandlingsfunksjon og in for ma sjon til kun de ne om sel ska pets klagebehandlings- prosedyre. Mot tat te kla ger skal år lig rap por te res via Altinn.
Uten at det vil bli nær me re om talt i den ne ar tik ke len, kan og bør det dog gjø res opp- merk som på at and re sær nor ske rammebe- tingelsesendringer vil bli vik ti ge for norsk for sik rings virk som het frem over. Sær lig vik tig her er re gel verk for nye pen sjons pro- duk ter og kra vet om inn fø ring av dy na- mi ske dødelighetsforutsetninger for liv- bran sjen.
Ver di pa pir fore ta ke ne
Nor ske ver di pa pir fore tak er i all hoved sak un der lagt de sam me ka pi tal kra ve ne som ban ke ne, da Ba sel II gjel der for dis se også.
På til sva rende vis vil Ba sel III/CRD IV og CRR også gjel de for de nor ske ver di pa pir- fore ta ke ne. Det hen vi ses der for til fyl dig om ta le av det te re gel ver ket oven for. I det ny lig frem lag te, nor ske lov forsla get fore slås det der for å inn fø re sam me struk tur og nivå på de nye ka pi tal kra ve ne for ver di pa- pir fore tak som for kre ditt in sti tu sjo ner.
Det nye min ste kra vet om minst 4,5 % ren kjer ne ka pi tal er der for også fo re slått å skul le gjel de for ver di pa pir fore tak. Imid- ler tid leg ges det inn til vi de re opp til å unn ta alle ver di pa pir fore tak fra de tre buf fer kra- vene, dvs. kra vene om bevaringsbuffer, mot syk lisk buf fer og systemrisikobuffer.
I for sla get er det også inn ar bei det en vik tig end ring i kon so li de rings reg ler for vis se ver di pa pir fore tak. I dag på lig ger det kon- so li de rings plikt blant an net for ver di pa pir- fore tak som har mor sel skap som selv ikke er et ver di pa pir fore tak. For frem ti den skal ikke slik kon so li de rings plikt fore lig ge der- som halv par ten el ler mer av virk som he ten i kon ser net er virk som het som ikke er kon se sjons plik tig og un der lagt ka pi tal krav som i den ne lo ven el ler til sva rende ka pi tal- krav.
Fi nans mar ke de ne
EMIR: sen tra li sert clearing og rap por te rings krav
EMIR, el ler Eu ro pean Mar kets Infrastruc- ture Regulation, for ven tes å med fø re plikt til å cleare, gjen nom en sen tra li sert mot- part, alle stan dar di ser te de ri va ter som en ten er hand let mel lom to fi nans in sti tu- sjo ner el ler mel lom en fi nans in sti tu sjon og et ikke-fi nan si elt fore tak der som trans- ak sjo nen over sti ger et nær me re de fi nert mi ni mums be løp. I til legg til sel ve clea ring- plik ten vil det også bli krav om å rap por- te re inn alle de ri vat trans ak sjo ner til et sent ralt re gis ter.
Et ter som det kun er de så kal te stan dar di- ser te de ri va te ne som kan og skal cleares som føl ge av EMIR, så vil det fort satt være en rek ke de ri va ter som ikke vil være gjen- stand for sen tra li sert clearing. For å opp- RAM ME VERK: Det ar bei des også med å et nytt re gu la to risk ram me verk for for sik rings bran- sjen – det så kal te Solvency II-re gel ver ket.
Spisskompetanse og omfattende erfaring med tvisteløsning og rådgivning i revisjons- og revisorjus.
Fred A. Gade Partner tlf. 98 29 45 43 [email protected]
Kåre I. Moljord Partner
tlf. 98 29 45 68 [email protected]
Terje Granvang Partner
tlf. 98 29 45 94 [email protected] www.adeb.no OSLO 23 89 40 00 | TRONDHEIM 73 87 12 00 | STAVANGER 51 89 89 00
Firmaets prosedyregruppe består av advokater med lang erfaring - fra advokatvirksomhet, Regjeringsadvokaten, EFTA-domstolen, EF-domstolen og som dommere ved de alminnelige domstolene.
Flere av firmaets advokater er regelmessig voldgiftsdommere.
20 NR. 5 > 2013
Finans
kikkut.no
I DAG! SØK
www.coop.no/bedrift Søk om Coop Bedriftskort i dag på
www.coop.no/bedrift
NYHET!
Nå kan klientene dine få alle bilag fra Coop på én faktura
De fl este regnskapsførere og økonomiansvarlige kjenner problemet:
Bilagene fra ulike småinnkjøp til små og mellomstore klienter kommer i hauger og poser, og ikke alltid til rett tid.
Med Coop Bedriftskort er dette problemet løst. Da får du en månedlig faktura med mva-oppstilling og alle enkeltkjøp spesifi sert.
Fakturaen er godkjent som regnskapsbilag, og brukerne av kortet behøver ikke lenger ta vare på og levere inn kassakvitteringer.
Slik spares tid og frustrasjon ved at du kan gjennomføre en enkel og samlet kontering av klientens kjøp i alle Coops butikker.
Les mer om hvordan Coop Bedriftskort kan forenkle rutiner og økonomistyring både hos dine klienter, – og i din egen bedrift på www.coop.no/bedrift
Det meste kan kjøpes med Coop Bedriftskort:
• Dagligvarer
• Byggevarer
• Elektronikk
• Kontorartikler
Opptil kr 300.000 i kredittramme. Inntil 58 dager rentefri kreditt. fyl le in ten sjo ne ne bak end rin ge ne, nem lig
re du sert motpartsrisiko, vil det kom me økte krav til å iverk set te ri si ko re du se ren de til tak for sli ke ikke stan dar di ser te, ikke clearede de ri va ter:
• fi nan si el le og ikke-fi nan si el le mot par- ter skal ha pro se dy rer for rettidig be kref tel se av vil kår, porteføljeavstem- ming, ri si ko sty ring, hånd te ring av tvis ter og over våk ning av ver dien av ute stå en de hand ler
• elek tro nis ke mid ler for ut fø rel se og be kref tel se av hand ler
• fi nan si el le og ikke-fi nan si el le mot par- ter skal dag lig fast set te ver dien av ute- stå en de hand ler en ten ved «mark-to- mar ket» el ler, hvis det ikke er mu lig, ved «mark-to-model»
• ikke-fi nan si el le mot par ter skal ha pro se dy rer som sik rer hen sikts mes sig ut veks ling av sik ker hets stil lel se, samt dag li ge be reg nin ger av mar gi ner EMIR er for melt i kraft, men fak tisk gjen- nom fø ring vil skje noe se ne re. I Nor ge er det ned satt et ut valg som ar bei der med å for be re de inn fø rin gen av EMIR i norsk re gel verk.
En slik clea ring plikt som føl ger av EMIR, vil re du se re ban ke nes ka pi tal bruk re la tert til de ri vat po si sjo ner. Un der da gens re gel- verk he ter det, som an gitt oven for, at enga- sjementsbeløpet kan set tes til null for kon- trak ter som av reg nes av aner kjent opp- gjørssentral når det gjel der fast set tel se av ka pi tal kra vet for motpartsrisiko. Det inne- bæ rer sam ti dig at EAD-be lø pet som er grunn lag for CVA-be reg nin ge ne om talt oven for, også blir null. Det he ter vi de re i for sla get til Ca pi tal Requirement Regulation (CRR) ar tik kel nr. 372 (3) at
«Transactions with a cen tral counterparty are excluded from the own funds require- ments for CVA risk.» På den an nen side vil bruk av sli ke sent rale oppgjørsmotpar- ter be las te ban ke ne med ka pi tal- og likvi- ditetsbruk til sik ker hets stil lel se over for den sent rale mot par ten.
And re end rin ger
Gjen nom kom men de end rin ger i MiFID (MiFID2 – Mar kets in Financial In stru- ments Directive), MiFIR (Mar kets in Financial In stru ments Regulation) og MAD (Mar ket Abuse Directive) med til- hø ren de for ord ning (MAR) vil også and re sent rale ram me be tin gel ser for re gu ler te mar ke der og han del med fi nan si el le in stru- men ter bli på vir ket. Av sær lig be tyd ning her kan nev nes ut vi det rek ke vid de av dis se re gel ver ke ne i for hold til rå va re han del.
Økt for bru ker be skyt tel se
På global basis har for bru ker be skyt tel se – el ler «treat ing customers fairly» – blitt satt på agen da en av myn dig he te ne i fel les- skap via G20. Finanstilsynets stra te gi plan in klu de rer for bru ker vern som et vik tig om rå de. Finanstilsynet har da for ek sem pel også en funk sjo na li tet på sine nett si der viet nett opp det te om rå det. Også på EU-nivå er for bru ker be skyt tel se et vik tig tema, og det kom mer ikke til å mang le på EU-di rek- ti ver som ad res se rer te ma et. Dis se di rek ti- ve ne vil også få be tyd ning for nor ske ban- ker, for sik rings sel ska per og ver di pa pir fore- tak. MiFID2, PRIPS, IMD2, UCITS er alle for kor tel ser som skju ler vik ti ge ini tia tiv re la tert til blant an net for bru ker be skyt tel se.
Neden for føl ger en nær me re re de gjø rel se for ut vik lin gen på om rå det.
MiFID2 for ven tes å med fø re end rin ger på fle re om rå der, hvor av man ge ikke er re la- tert til for bru ker be skyt tel se. Men også for bru ker re le van te te ma er er en del av MiFID2. For det før s te vil na sjo nale til- syns myn dig he ter, i sam ar beid med det fel les euro peis ke or ga net for ver di pa pir til- syn – ESMA, få ad gang til å for by spe si- fik ke pro duk ter og tje nes ter be grun net blant an net med hen syn til in ves tor be skyt- tel se. Det fore slås også stren ge re reg ler for ka pi tal for valt ning, in ves te rings råd giv ning og kom plek se pro duk ter, samt for bud mot at uav hen gi ge råd gi ve re og for val te re kan mot ta godt gjø rel ser fra tred je par ter.
PRIPS står for Packaged Retail Investment Pro ducts. Di rek tiv for sla get byg ger på at man ge pro duk ter har sto re lik hets trekk med fi nan si el le in stru men ter, sær lig i for- hold til kun dens ri si ko eks po ne ring, uten å være fi nan si el le in stru men ter i MiFID- for stand. Det te ska per en skjev het både hva gjel der for bru ker be skyt tel sen og når det gjel der ram me be tin gel se ne og kon kur- ran se vil kå re ne. Et bank inn skudd med aksjerelatert av kast ning vil kun ne være et ek sem pel på et slikt pro dukt. PRIPS vil sann syn lig vis in ne hol de stan dar di ser te krav til in for ma sjon (KIID – Key In ves tor In for ma tion Document) som kun den skal mot ta ved kjøp av sli ke pro duk ter. Vi de re vil det sann syn lig vis leg ges opp til MiFD- lig nen de krav hva gjel der in ter es se kon flik- ter og god for ret nings skikk. På det te om rå det har vi dog alle rede en be ty de lig re gu le ring i Nor ge gjen nom Finanstilsy- nets ret nings lin jer for salg av struk tu rer te pro duk ter.
IMD er for kor tel sen for Insurance Mediation Directive, og IMD2 er selv sagt
and re ver sjon av det te di rek ti vet. Be stem- mel se ne er re la tert til alle som for mid ler for sik rings pro duk ter. Di rek ti vet byg ger på er kjen nel sen av at for bru ke re ikke all tid har en god nok for stå el se for for sik rings- pro duk ter og at det på dis tri bu sjons si den kan fore lig ge po ten sielle in ter es se kon flik- ter. Re gel ver ket vil stil le krav til å ivare ta kun dens in ter es ser og ha på plass pro se dy- rer for å hånd te re in ter es se kon flik ter. Det leg ges opp til be ty de li ge krav til in for ma- sjon som kun der skal mot ta ved kjøp av både liv- og ska de for sik rings pro duk ter.
UCITS re gu le rer ver di pa pir fond, og her har EU vars let nye ut ga ver av re gel ver ket.
Vi de re inn hol der det kom men de Solvency II-re gel ver ket krav om etab le ring av po li cy for kla ge be hand ling og det er pub li sert en
«bench mark»/«bes te prak sis» for po li cy og pro se dy rer for god kla ge be hand ling.
Det kan også nev nes et for slag til re gu le- ring av bo lig lån på EU-nivå, noe som vil le ska pe reg ler på lin je med det som føl ger av be stem mel se ne om for bru ker kre ditt. I lys av fi nans kri sen, og som et ledd i be stre bel- se ne på å etab le re et fel les ind re mar ked for re al kre dit ter, er det fra EU ut ar bei det et for slag til EU-di rek tiv om lå ne av ta ler i for bin del se med «fast eien dom til be bo- el se», som det he ter på EU-språ ket. For- må let med di rek ti vet er å leg ge ram mer for med lems lan de nes na sjo nale lo ver og be stem mel ser om for bru ker kre ditt-av ta ler re la tert til bo lig lån. I lys av gjel den de norsk re gel verk og ret nings lin jer for bo lig- lån er det dog grunn til å anta at det te di rek ti vet vil kun ne få be gren set be tyd ning i Nor ge.
For vir ret …
… ikke etter nes te ut ga ve av «re gu la to- ris ke for vik lin ger»? For jeg vil slett ikke ute luk ke at det vil være både be hov og
«mar ked» for en ny til sva rende ar tik kel om noe tid. Om fan get av re gel verks end- rin ger som tref fer og vil tref fe fi nans bran- sjen frem over, må fort satt for ven tes å være om fat ten de. For fi nans in sti tu sjo ner og ver di pa pir fore tak, samt for de res re vi so rer og råd gi ve re, er det helt es sen sielt å hen ge med i svin ge ne. End rin ge ne vil po ten si elt kun ne ha be ty de li ge kon se kven ser, både stra te gisk, regelverksmessig og kon se sjons- mes sig.
kikkut.no
I DAG! SØK
www.coop.no/bedrift Søk om Coop Bedriftskort i dag på
www.coop.no/bedrift
NYHET!
Nå kan klientene dine få alle bilag fra Coop på én faktura
De fl este regnskapsførere og økonomiansvarlige kjenner problemet:
Bilagene fra ulike småinnkjøp til små og mellomstore klienter kommer i hauger og poser, og ikke alltid til rett tid.
Med Coop Bedriftskort er dette problemet løst. Da får du en månedlig faktura med mva-oppstilling og alle enkeltkjøp spesifi sert.
Fakturaen er godkjent som regnskapsbilag, og brukerne av kortet behøver ikke lenger ta vare på og levere inn kassakvitteringer.
Slik spares tid og frustrasjon ved at du kan gjennomføre en enkel og samlet kontering av klientens kjøp i alle Coops butikker.
Les mer om hvordan Coop Bedriftskort kan forenkle rutiner og økonomistyring både hos dine klienter, – og i din egen bedrift på www.coop.no/bedrift
Det meste kan kjøpes med Coop Bedriftskort:
• Dagligvarer
• Byggevarer
• Elektronikk
• Kontorartikler
Opptil kr 300.000 i kredittramme.
Inntil 58 dager rentefri kreditt.