Norges veterin88rh0gskole
• Norges veterinrerh0gskole
Veterinrerutdanningen
Tallet pa studenter som blir tatt opp hvert ar har 0kt gradvis, fra 15 i 1935 til 60 i 2004. Antall s0knader har imidlertid 0kt dramatisk, fra 60 i 1935 til hele 1237 i 2004. Det har alltid vrert vanskelig a bli tatt opp pa veterinrerstudiet, men i de senere arene har nal0yet blitt stadig trangere og karakterkravene er blant de h0yeste i Norge.
Inntil 2002 var det krav om husdyrpraksis for opptak til NVH. I stedet har alle studenter fire ukers praksis i en melkeproduksjonsbesetning.
Utplasseringsordninger omfatter i dag fem uker innenfor ulike fagfelt hos veterinrer (seeing practice) og flere uker felttjeneste utenfor NVH.
Professor Wirstad med studenter opererer hest i 1967.
Veterincerstudenter obduserer fisk pa mcerkanten.
Keisersnitt pa s0ye under feltarbeid.
Utviklingen i studentmassen har gradvis gatt i retning av total kvinnedominans. Da veterinrerutdanningen starter opp ved Norges veterinrerh0gsk0Ie i 1935 var det ingen kvinner og kvinnene utgjorde et fatall helt opp til 1970-arene. Da begynte kvinnene a gj0re seg gjeldende. Mot midten av 1980-tallet utgjorde kvinnene halvparten av de studentene som ble opptatt. Gjennom siste del av 1980-tallet og 1990-tallet har utviklingen fort til at kvinnene na utgj0r et stort flertall.
6
Den forste studieplanen kom forst i 1957.
Siden har det vrert flere revisjoner ( 1968, 1987 og 2002) og fordypningsoppgave ble innfort i 1992. Den siste studieplanen, fra 2002, representerer den st0rste forandringen.
Studier ble na oppdelt i blokker av integrerte fag, og hele det siste aret ble avsatt til valgfrie differensieringsretninger innenfor akvame
disin, mattrygghet, familiedyrmedisin, produksjonsdyrmedisin og hestemedisin.
To internasjonale evalueringer, i 1995 og 2004, konkluderte med at veterin�rstudiet ved NVH er av h0y internasjonal standard.
Evalueringene ble foretatt av The Joint Education Committee nedsatt av European Association for Veterinary Education (EAEVE) og The Federation of Veterinarians in Europe (FYE).
Dyrepleierutdanningen
Siden dyrepleierutdanningen sa sin begynnelse i 1994 har den utviklet seg til a bli et av Norges mest populrere studier. lnteressen for dyrepleierut
danningen var stor allerede i 1994, med 269 s0kere til 14 plasser, men ved opptaket i 2004 hadde s0knadsmassen 0kt til hele 1267 s0kere til 14 plasser. Dyrepleierutdanningen har alltid vrert kvinnedominert, og det er siden utdanningens start kun tatt opp to menn til den ordinrere utdanningen.
Fra 1970-arene 0kte kravene til faglig kompetanse og spesialisering innen smadyrsykdommer og mange velutrustede private dyreklinikker ble etablert. En sa at veterinrert hjelpepersonale kunne utfore mange oppgaver som tidligere var utfort av veterinrerene, og at en fagutdanning for dyrepleiere ville kunne vrere av stor nytte.
Postoperativ overvakning av katt etter operasjon.
NVH tok opp problemstillingen i 1990 og i 1993-94 ble det vedtatt a opprette en ettarig studieretning med 14 studieplasser.
Undervisningen foregikk de forste ni arene i 40 uker og ble delt i en tettpakket teoretisk del og en praktisk del. Fra 1996 ble 14 <lagers praksis ved en fors0ksdyrenhet inkludert og NVH tilfredsstilte derved Europakonvensjonens krav til utdanning av fors0ksdyrpersonell kategori A og B (Dyrepassere og fors0ksdyrteknikere).
Dyrepleierstudiet ble utvidet til et toarig studium i 2003. Pa grunn av samordnet opptak til h0yere utdanning £alt det obligatoriske praksiskravet bort og det var behov for a styrke praksisperioden.
lntraven0s medisinering.
I 2003 ble offentlig autorisasjon vedtatt, tittelen «Dyrepleier» ble vernet og yrkesgruppen ble lagt innenfor Lov om veterin�rer og annet dyrehelsepersonell.
Masterutdanningen
Akvamedisin og mattrygghet representerer to viktige satsingsomrader for NVH.
Kompetanseutvikling er viktig, og h0gsk0Ien har derfor etablert egne toarige masterstudier i akva
medisin og mattrygghet.
Ved forste opptak i 2004 ble det tatt opp 10 pa mattrygghetsstudiet og 6 pa akvamedisinstudiet.
I 2005 vil dette 0ke til totalt 25 opptatte studenter, med et stort flertall utenlandske studenter.
7
