Brobyggeren

BRO-- ^~ æ

BYGGEREN

Nr.2 Des. 1975

grenser

hallincr1-

e.~ast

5. Årg. I

iulehil sen

BRO--

BYGGEREN

Organ for Buskerud vegvesen

Redaktører:

Jarle Brekken. Willy Bakken.

Redaksjonsutvalg:

Tore Strand.

Rolf Lervik.

Hilmar Ødegården.

Hans Jacob Gisholt.

Utgiver og redaksjonens adresse:

Buskerud vegkontor, Tollbugt. 2,

3000 Drammen.

Opplag: 1200 Ekspl.

Trykk : Trykk-Service A/S, Drammen.

Forsiden: Motorvegbrua, Drammen.

2

I N N H 0 L D

I

side

I 3

1,

~~

Redaktøren har ordet. 17

I 19

I

I

^{20 23}

l

i 24

26

I ~~

li

32 11

~~

11 40

L 41

li

⁴²

!I :~

li

I, q

lJ

li

i l

ti

Vegsjefen ^{li li} Bomstasjonen. Ny kantslåmaskin.

Brobyggerene - ute. Pensjonistturen.

Tilgrising av rastepl. Motorvegbruåpningen.

Tall om motorvegbrua. Supertungvektere.

Ny arbeidsfordeling. Ringerike Vegstasjon. Eiendomsgrenser.

Anlegg i Hallingdal. Museal virksomhet.

Bilkontrollen,Kongsberg.

Hallingkastet. Ny trekkvogn.

Bilklubben. Kryssord.

Personalia

Tegninger: Martha Dahl.

REDAKTØREN

H A R

0 R

D E T

Nesten daglig kan vi i dagspressen lese om resultater av veg- vesenets arbeid i en eller annen form. Både positive og neg- ative ting ved vår virksomhet blir trukket fram i offentlig- hetens lys, mest de negative kanskje. Kritikken kan sikkert mange ganger være berettiget.

De oppgaver vegvesenet er pålagt å gjøre, kan medvirke t i l at vi mer eller mindre ufrivillig kommer i et lit t uheldig for- hold t i l publikum.

Vi kan f .eks. sette oss i den situasjon at vi en dag fikk be- skjed om at nå måtte en del av vår eiendom nyttes t i l vegfor- mål. Sikkert ingen hyggelig tanke for mange. Men dette er et resultat av dagens utvikling. Alle vil ha større og bedre veger, bare det ikke går på bekostning av ens eget jordiske gods.

Andre eksempler som kunne trekkes fram blant de upopulære opp- gavene vi er pålagt å skjøtte er f.eks. problemene med avkjør- sler langs offentlig veg. Av og t i l finner vegvesenets folk ulovlige og farlige anlagte avkjørsler. Det eneste vi da har å gjøre er a fa disse stengt. Sikker t l ite populært for den det går ut over, men bestemmelsene er klare på dette felt, så vegvesenet handler på grunnlag av disse.

Mange eksempler på slike upopulære arbeidsoppgaver kunne nevn- es. Men så kan vi stille spørsmålet på hodet. Er vi selv så flinke t i l å overholde de bestemmelsene som gjelder i vår egen virksomhet ?

3

De gitte bestemmelser gjelder i like høy grad for vegvesenet som for alle andre. Overholder vi f.eks. dette med aksel- trykk ved våre transporter ? Hva med skiltinqen ved vedlike- holds- og anleggsarbeider langs våre veger ? Gjøres dette etter gjeldende regler ? Når vegvesenets tjenestemen-.1 er ute og kjører våre gule biler, overholdes alltid de fartsgrense- ne som gjelder ?

Slike eksempler kunne ramses opp i fleng. Vi lar det være med disse. Poenget er imidlertid:

Vi må først og fremst sørge for at vi selv opptrer korrekt og overholder reglene. Vi vil da stå sterkere overfor pub- likum når vi skal påse at gjeldende regler og forskrifter blir fulgt.

Willy Bakken.

som den observante leser sikkert vil ha registrert ved å lese side 2, opererer nå "Brobyggeren" med 2 redaktører. Willy Bakken ble i siste møte i samarbeidsutvalget utnevnt som med- ansvar l ig redaktør.

Bakken er ingen ny medarbeider i avisen, han har helt siden starten vært redaksjonssekretær og har vært den som har båret de største byrdene ved utgivelsen av avisen.

Jeg vil ønske Bakken velkommen som medansvarlig redaktør og er viss på at dette vil bli t i l beste for avisen. Vi håper på bakgrunn av dette at vi nå skal få en bedre regularitet i utgivelsen samt nå det mål vi har satt oss, nemlig å komme ut med 4 nummer i året.

Jarle Brekken.

4

VEGSJEFEN har ordet ~

Året 1975 har vært preget av to betydelige saker, hver på s i t t felt. Revisjon av Norsk Vegplan, hvor byene er med- tatt (NVP II) , og fullførelsen av motorvegbrua gjennom

Drammen. Gode tekniske planer og rasjonell drift er viktige ting, og jeg er ofte imponert over hvor systematisk og ord- entlig både anleggs- og vedlikeholdsarbeidet drives. Jeg har en tydelig følelse av at både politikere og publikum er enige i det, og jeg følger meg ofte stolt over det gode om- dømme vegvesenet stort sett har.

Men det er ikke nok å drive rasjonelt. Det mest avgjørende er kanskje at midlene blir brukt t i l de rette t iltak. Det er min plikt som vegsjef i aller første rekke å sørge for det. Og her er det Norsk Vegplan kommer inn. Den bl ir be- stemmende for hvilke typer t il tak vi skal satse på for at publikum skal få mest mulig igjen for sine skattepenger.

Vi satte for 10-12 år siden opp følgende "valgspråk" for vår virksomhet:

1. Svart dekke - høyere akseltrykk.

2. Større bredde.

3. Bedre kurvatur,

og har forsøkt å prioritere arbeidet etter dette. Jeg tror det har vært en riktig politikk. I 1977 har vi neppe en en- este meter grusveg igjen hverken på riks- el ler fylkesveg,og

·, to biler kan møtes overalt. Kurvaturen kan det mange steder være så som så med enda.

Behovet for vidre utbedring av riks- og fylkesveger vil sta- dig være tilstede, en kommer aldri fram t i l et vegnett som ikke kan bli bedre.

Etterhvert har miljøtiltakene kommet inn i stadig sterkere grad, og nå er det byene som står for tur t i l å få sin del av kaka. Idealløsningen kan en bl.a. finne i V~sterås i Sverige, hvor man har en ringveg rundt et relativt bilfritt sentrum, og bilfrie forbindelser mellom alle bydeler inn- byrdes, og fra alle bydeler inn t i l sentrum.

5

Sanering av bytrafikken vil heretter bli en viktig oppgave for vegvesenet og dette er engangstiltak som er viktig å bli ferdig med fortest mulig. Av samme grunn satser vi også sterkt på omkjøringsveger.

Stort sett har vår ergjerrige målsetting vært å få systemet i byene t i l å fungere i løpet av 10-12 år. Men dette vil koste oss 20 % av våre anleggsbevilgninger, eller 12-14 mill. kr år- lig etter 1978.

Motorvegbrua ble innviet av kronprinsparet 4.oktober iår. Inn- vielsen markerte avslutningen på en kjempeinnsats som ikke

hadde vært mulig uten lånekapital. Det er forøvrig nå et bygg-

verk som vegvesenet ikke skal ha skam av tror jeg.

Men selv om Motorvegfinans skyter inn 105 mill. blir det like- vel 30 mill. igjen på staten, og 22 ~ mill. av dette måtte vi ut med iår, istedetfor som opprinnelig forutsatt i 1978-79. Dette resulterte altså i sterkt redusert drift ute i fylket og har forsinket flere anlegg, kanskje først og fremst Åmot - Bottegård på Modum. Det er synd men ikke noe å gjøre med.Har man først "tatt fanden på nakken" o.s .v.

Det er i hvert fall en lettelse å være ferdig med selve brua. Om det skal bli ubehagelige overraskelser i forbindelse med fortsettelsen som også er et svært anlegg, det får tiden vise.

Så vil jeg tilslutt nytte dette høve t i l å takke alle og en- hver for godt samarbeid i året som gikk, og ønske god jul t i l alle, både i bilkontrollen og vegvesenet, pensjonister og aktive.

Svein Nesje.

6

BOMSTASJON EN

~år dette leses er den nye motorvegbrua gjennom Drammen alle- rede åpnet for trafikk. Dermed har sikkert også endel av leserne stiftet nærmere bekjentskap med bompengene som må be- tales ca. 3 km før brua, nærmere bestemt ved Kjellstad på

:notorveg E 18 gjennom Lier.

Forenklet kan en vel si at i og med at motorvegbrua ble åpnet, ble bommene lukket.

I desembernummeret av "Brobyggeren" for 1973 ble det redgjort for de forutsetninger og vedtak som lå t i l grunn for selve bomstedet, samt antakelser over trafikkmengder, kostnader og utbyggingstakt. Detaljprosjekteringen av anleggene foregikk i hele 1974.

Like før jul 1974 startet man så opp med de første utgravings arbeider, og like før åpning 15.oktober 1975 var man ferdig, klar t i l å ta imot de første trafikkanter. Ennå gjenstår en- del justeringsarbeider, spesiellt hva gjelder de meget komp-

liserte myntautomater, og det elektroniske utstyret forøvrig. 7

Anleggets enkelte faser, fra prosjektering t i l anbud, kontr- akter, bygging og ferdigstillelse har for det meste ligget langt utenfor Pn vegbyggers "forstand". Av det forhåpentl ig- vis har gått bra skyldes ikke minst et positivt samarbeide på alle plan t i l sammen å løse en uvant, ny og komplisert opp- gave.

Hvor uvant, ny og komplisert oppgaven var kan belyses ved noen av de kontrakter som ble inngått.

Tre av de ca. 12 kontraktene har vært på over 1 million kr. Det gjelder utgravingsarbeidene og oppbygging av ny motorveg ved bomstedet på over 10 måls flate i frostfri dybde på l ,60m.

Arbeidene ble utført av Svene Maskiner A/S.

Hovedentreprenør for bygging av hovedkontrollhus og tak over bomstedet var Ing. F.Selmer A/S, og den største kontrakten ble inngått med Firma Gustav A.Ring A/S på vegne av det eng- elske firmaet Automatic Revenue Controlls Ltd. i Watford, nord for London. Det siste gjalt selve pengeinnkrevingsut- styret med alle dets komponenter.

Myntautomatene, der pengene legges opp i en stor kurv på for- sidep, er i grunnen krumtappen i hele den automatiske betal- ingsrorgangen. Hver eneste mynt som kommer inn, blir testet elektronisk, og maskinen lar seg ikke lure. Flere billister, som de første dagene prøvde seg med utenlansk mynt fikk er- fare det . Det er ikke rent skjelden det brukes svenske og danske mynter, men de blir ubønnhørlig avvist, og faller ned i en returkopp.

Like lite som myntautomaten liker utenlandsk mynt, like l i te nytter det seg med falske mynter. Hvor fintfølende automaten i virkeligheten er fikk vi erfare en av de aller første dag- ene etter åpning. En bilfører kastet ganske riktig tre krone stykker opp i kurven, men en av myntene falt ned i retur.

Den ble prøvet påny og påny, men nei, den ble ikke godtatt.

Mynten ble tatt med og prøvet i det elektroniske Verksted som Gustav A. Ring har i kjelleren i hovedkontrollhuset, og det viste seg at den hadde ganske andre egenskaper enn normale en- kroner. Derpå ble den Konglige Mynt på Kongsberg kontaktet,

8

og de kunne bekrefte at det ved preging av angjeldende årgang en gang hadde forekommet en fei l, slik at det var kommet noen jern- spon i smeltedigelen. Mynten var dermed blitt magnetisk, og ubruk- bar i systemet. Det er heldigvis med denne ene mynten foreløpig, men historien skulle vise med all tydelighet hvor fintfølgende my- ntautomaten er.

Automaten med kurven som peng- ene kastes opp i .

Blandt mange detaljer ved anlegget kan det være interessant å trekke frem noen spesielle tilfeller t i l . Her skal kanskje først nevnes de store trafikkskiltene som det fi~nes 7 av for hver kjøreretning. Disse henger under takets forkant , og skal gi informasjon t i l trafikkantene om hvilke typer kjøretøyer som kan passere, samt om kjørefeltet er automatisk eller ma- nuel l t betjent. Ski l tene er innebelyste og væskefyllte. Væsken består hoveds?kelig av parafin, og fryser ikke før ved minus 54 kuldegrader Når skiltet ikke skal gi informasjon, dvs. når kjørefeltet er stengt for trafikk, er skiltet helt blindet. Dette sees lett ved at hele flaten er mørkeblå. Det som skjer er at det pumpes væske fra en tank inne i skiltet og frem i et væskerom foran trafikksymbolene. De symbolene, og da enten ordet "Manuell" eller "Automat", styres også på samme måte. Samtlige 14 skilt styres sentralt inne fra ho- vedkontrollrommet fra et eget panel. Som en l i ten kuriositet kan nevnes at det er gått med ca. 80 km kabel ba~e t i l de 14 skiltene. Skiltene er produsert, levert og montert av Fi rma Norlux A/S i Halden.

En annen interessant detalj , som t rafikkantene ikke merker noe t il, men som det er ofret mye tid på, er det sikkerhet s- messige i forbindelse med pengene som blir oppkrevet. Her

9

skal bare kort nevnes hva som skjer fra pengene slippes på i myntautomaten, t il de er vel forvart i banken. De mynter som kastes opp i kurven på myntautomatens front, faller ned i en spesiell metallmyntboks i automatens indre. Når denne boksen er ca. 80 % full meldes dette automatisk inn ved utskrift fra datamaskinen i hovedkontrollrommet. Denne sier i klartekst at myntboks f.eks. nr. 26, i kjørefel t nr. 2N,er ful l, og må hentes. Hvis den ikke hentes, melder utskriften fra for hver 20-de nye mynt at den er enda fullere. Betjenten inne i ho- vedkontrollhuset tar derpå en tom myntboks, kjører denne ut med en spesiallaget tralle t il myntautomaten, der den fulle myntboks trekkes ut, og den tomme settes inn. Den fulle boks er selvlåsende idet den trekkes ut , og kan ikke åpnes av andre enn banken. Dessuten veier den ca. 40 kg, og er lite attraktiv å springe avgårde med for eventuelle tyver. Idet den fulle myntkoffert tas ut tikker igjen utskriften fra da- tamaskinen, og den sier at myntkoffert nr. 26 i~neholder f.

eks. kr 3698. Dessuten angis t id og dato når den tas ut.Kof- ferten trilles så inn i hovedkontrollrommet, der den plasse- res foran et hull som er eneste adkomst t i l safen utenfra, hvorpå den skyves inn i hullet. Den passerer derpå via et spiralformet transportsystem ned i bunnen av safen, der kass-

Her sklir myntboksen ned i hvelvet.

10

ene står masjert i rekke og rad når de hentes av banken.Tran- spor tsystemet i safen er konstruert og laget av DrawJUen Kunstsmie. Banken, som er de eneste som har nøkler t i l safe- døren i kjelleren (dørvekt 800 kg !) åpner denne, plasserer myntboksene på en heisepalle, og heiser de ved hjelp av en el- ektrotalje opp i 1-etg., hvorfra de trilles rett ut i bil plas- sert utenfor døren. Derfra går de t i l banken, boksene tømmes, og pengene sorteres, telles og pakkes automatisk.

Av mange andre og l ike interessante detaljer, skal tilslutt bare nevnes områdebelysningen, som skulle være godt synlig i mørke. Det ble lagt avgjørende vekt på en blendfri belysning, likesom mastene ikke skulle virke som en "skog", men passe godt inne i det øvrige anlegg. Det er plassert 7 stk. 25 me- ter høye master av betong som basis for selve områdebelysnin- gen, og 4 stk. 18 meters stålmaster i overgangen mellom om- rådebelysningen og den ubelyste motorveg. I de store mastene er det tilsammen 35 stk. 1000

w

Natrium hØytrykkslamper som gir en mildere belysningsstyrke på 70 lux over den ca. 20 mål store flaten. Mastene hviler hver på et fundament av betong på 4 x 4 meter, med 40 m3 betong i hvert fundament. Mastene er produsert ved Østlandske Spennbetongindustri på Hønefoss, mens armaturene for belysningen er svenske og levert og mont- ert av firma Scanlux i Oslo.

Når alt dette er skrevet om noen få, men interessante detal- jer ved anlegget, skal bare tilslutt nevnes hva hovedkontroll- huset, som ligger umiddelbart ved siden av selve anlegget inn- eholder.

Forrest, nærmest som et "glasshus" ligger selve hovedkontroll- rommet, hvorfra hele anlegget styres sentralt, og overvåkes.

Her finnes hØytalersystemer ut t i l alle betjente kassahus og samtlige myntautomater, her finnes datamaskinen, og datautsk- fiftene som gir et vell av informasjoner, både når det gjeld- er trafikkvolumer og inntekter.

Videre er det spi se- og hvilerom for de ansatte med møbler, kjøleskap, kokeplate, oppvaskbenk m.m.

Et eget rom inneholder en 48 HK dieselmotor som automatisk settes i drift hvis strømmen blir borte. Denne motoren skal forsyne de a.ller viktigste deler av anlegget med strøm.

Videre har Lier E-verk en egen transformatorstasjon, direkte tilknyttet det øvrige strømforsyningsnett i Lier syd.

Alle ovennevnte rom befinner seg i 1-ste etg, sammen med toppseksjonen av safen.

I kjelleren befinner det seg toaletter, adskilt for herrer og damer. Det er garderobe- og omkledningsrom, to lagerrom, bunnseksjonen av safen, eget verksted for Gustav A.Ring der det hovedsakelig befinner seg resveredelutstyr t i l anlegget, samt prøveapparater , og det er selve hovedstrømstavla, som fordeler strøm t il hele anlegget.

Herfra går det 10 stk. 4 "kabelrør" ut, og under alle kjøre- banene, fordeler seg opp i refugene t i l alt utstyr, og også inne i søylene t i l utstyret i taket. Av de mil på mil med kabler som finnes er det intet som synes, alt er skjult på denne måten.

12

Bomstasjonen sett fra kontrollhuset. I forgrunnen kontrollpanelet.

Tilslutt skal det gies en kort forklaring på hvordan den en- kel te trafikant skal passere anlegget. Dette er i detalj be- skrevet i den brosjyre som ble delt ut i 48000 eksemplarer i Drammen og nærmeste kommuner i midten av september, og det er gledelig å se hvor mange som etter få dagers drift virkelig forstår å bruke anlegget riktig. Brosjyren har tydeligvis hatt sin misjon.

Den enkelte trafikant må før han nærmer seg bomstedet selv avgjøre om han vil passere et felt som er merket "Manuell"

eller "Automat". "Manuell" betyr at han betaler direkte t i l en betjent, får kvittering for kr 3,- og passerer. De som har 1-kroner og/eller 50-Ører i en hvilken som helst bland- ing inntil taksten som er kr 3,- eller en "Kjellstadkrone"

(som den er døpt til) passerer raskest ved å velge ett av de felt der det er minst trafikk, kaste pengene opp i kurven, og trafikklyset ved bommen skifter fra rødt t i l grønt sam- tidig som bommen går opp. Bommen lukkes automatisk bak kjø- retøyet.

Skulle bommen ikke åpne seg, og man virkelig har lagt på kr 3,- (det kan skje med bl.a. slitte mynter, og det skjer all- tid med utenlandske og falske mynter) så skal man først stik- ke hånden inn nederst på myntautomaten, og der det står:

"Retur".

Der vil man finne den mynten som ikke er akseptert. Kast den opp i kurven påny, og mye skulle være galt, hvis du ikke da får grønt lys og bom opp. Har du vanskeligheter, så kan

du trykke på en hvit knapp på myntautomatens front, og du får forbindelse med en betjent som hjelper deg.

Når dette skrives har anlegget vært i drift i 5 dager, og ca. 50000 kjøretøyer har passert anlegget. For over 99 % av trafikkantene har det ikke skrapt problemer av noen betydn- ing, men det er noe nytt, at det tar en tid både t i l anlegg- et er innkjørt , og t i l trafikkantene har lært det å kjenne.

Den kritikk som t ilnå er kommet er fra de få som har hatt vanskeligheter, og det er klart de er irritert, og mener dette ikke virker som det skal.

Vi er lydhøre for saklig og berettiget kritikk, og skal føl- ge opp ting som det eventuellt kan være grunn til å endre på t i l det bedre for trafikkantene. Det er tross alt for dem

13

anlegget er bygget. Anlegget er prosjektert og bygget for å ta unna store trafikkmengder på en enkel og kapasitetssterk måte.

Vi har de beste forhåpninger t i l at det vil virke slik, men det vil de nærmeste måneder og år vise. Det er laagt frem t i l A/L Motorvegfinans sine lån er nedbetalt.

Tilslutt bare igjen en liten påminnelse: Det sinker trafik- ken for deg selv og ikke minst for de som venter bak deg, hvis du prøver å rekke ut en pengeseddel t i l en automat. Den sluker begjærlig 1-kroner 50-ører og "Kjellstadkrona", men papirpenger har den ikke forstand på.

La meg avslutte med en historie fra en av de første dagene:

En dansk trailer hadde nok sett forhåndskiltingen, man han hadde bare merket seg de engelske ordene, nemlig "Toll".

Pliktskyldig leverte han sine tollpapirer t i l betjenten og forsikret høyt og hellig at han kom rett fra tollklarering i Oslo, og han skjønte ikke riktig at han skulle tollklareres en gang t i l. Hva han sa eller tenkte da han betalte sine 3 kroner vites ikke, det var synd ... .

Hans Jacob Gisholt.

14

Ny l<antslåmasl<in

Vi viser her en ny monteringsmåte av kantslåmaskin. Denne maskin er mere førervennlig enn tidligere utstyr, foruten at den også er mer effektiv. Utstyret kan med letthet de- monteres (hurtigmontering) . Maskinen er oppbygd ved Ringe- rike vegstasjon og skal benyttes i område 5.

Eivind Berge.

15

BROBVGGERENE-UTE

Det er i vegvesenet som i alle andre etater og bedrifter for- skjellige måter å løse oppdrag på. Arbeidsglede og - iver varierer likeså meget som innsatsvilje og kunnskaper, og blandt de mange hundre ansatte i Buskerud Vegvesen finnes alle valører av de nevnte egenskaper. Gode representanter for det beste av disse finner vi f.eks. i den veletablerte brugjengen. Lagets adresse på årsbasis er Buskerud fylke, fordi disse folkene stort sett må tilbringe sin fritid i bir"akker. For tiden er den eksakte adresse Krækkja på Hardangervidda hvor bildet er tatt.

Brobygging blir ofte bortsatt i entrepriser. Dette har mange årsaker som ikke skal utdypes her, men når det gjelder småbruene med spennvidder opp mot 20 - 25 meter bl i r det gjerne kostbart å sette bort disse pga. store administra- sjonsomkostninger. På dette feltet er det at brugjengen har sin store berettigelse, og talløse er da følgelig de bruer som er utført av disse.

Av de større prosjektene som har vært utført i disses regi må regnes Jernbanebrua i Mjøndalen hvor de samtidig mot- beviste en forslitt påstand om at arbeider i egenregi er dyrere enn arbeid utført av entreprenører.

Idet dette skrives er det Krækkja bru som er arbeidsstedet.

Her har arbeidstempoet vært det mest fremtredende trekket idet det stadig er.et kappløp med vinteren. Det eneste som var gjort i fjor var etablering av byggegroper , mens alt det øvrige er utført etter sommerferien i år. De

nærmeste oppgavene fremover er så Lindelien bru ved Gulsvik og deretter Jondalen bru. Passe geografisk spredning m.a.o.

Det siste året har det skjedd små forandringer i laget idet Gudbrand Hagen fra Sokna har overtatt Halvard Kleivans plass - sistnevnte har sluttet - samt at Georg pyversen fra

Gulsvik har forsterket laget på Krækkja. Ellers er formann Torstein Kleivedalen, Nils Kleivedalen og Gudmund Helges- plass gamle ~ faget. Al le disse er fra Veggli. Oppsynsmann er Torleif Sæther.

16

Så har dere behov for ei bru eller tre vet dere hvor dere skal henvende dere. Dere er garantert hurtig, rimelig og kvalitetsmerket arbeid.

Jørn Gjennestad.

Fra venstre: N. Kleivedalen, G. Helgesplass, G. Hagen, G. Syvertsen, T. Kleivedalen, T. Sæther.

Pensjonist- turen

. .

Tirsdag 16.september avviklet vegvesenet den årlige tur for pensjonerte vegarbeidere samt enker etter arbeidere som var i tjeneste da de døde.

Deltakere denne gang var fra Halliogdal, Hemsedal, Kongsberg og Numedal ialt 50 stk.

Busser ble satt opp fra Gol og Rødberg med samling på"Globus"

Kafe i Drammen hvor der ble servert formiddagsmat.

17

Turen gikk deretter t i l motorvegbrua og "Bomstasjonen" på Kjellstad med avd.ing. Gisholt og Øderud som "guider". Disse anlegg vakte stor beundring, men også tildels forferd- else over kostander, rasering av hus med forflytning av mange mennesker, slike summer og ti ltak var ukjent i pensjo- nistenes virketid.

Ferden gikk så videre t i l den nye bru ved Katfoss som er en del i riksveganlegget Åmot - Vikersund N. Her kjørte vi forøvrig på en ny parsel l , Kjemperudmyra - Bottegård, som er fullt ferdig asfaltert, oppmerket m.v., men ennå ikke påsatt vanlig trafikk. Orientering om brua og anlegget ble gitt av overing. Nyberg og ing. Steinsvik.

Videre kjørte vi t il "Fjellhvil Hotell" på Norefjell hvor der - etter at vegsjefen hadde hyldet pensjonistene og Ønsket dem velkommen ti lbords - ble servert en yppel ig middag som vertsskapet og betjening hadde all ære av.

Noen av turdeltagerene

Under middagen takket fhv. maskinfører Halvor Aamel lem (80 år ) vegvesenet for t i l taket og uttrykte på pensjonistenes vegne håp om en snarlig tur igjen.

18

Etter å ha samlet "troppene" reiste en den forholdsvis nye private veg fra Norefjell, forbi "Djupsjøen" og ned t i l Eggedal, hvor bussene skilte lag og bussen med "Hallingene"

reiste over Eggedalsfjellet t i l Bromma og videre hjem.

Bussen med "Numedølene" reiste utover Eggedal og Sigdal t i l Sandsbråten over Hiåsskogen t i l Lampeland og videre oppover dalen t i l Numedal.

En antar at de fleste var hjemme ved 21 tiden.

Været var bra og en hadde inntrykk av at de fleste - for ikke å si alle - var godt fornøyd med både tur og mat.

Per Jellum.

Tilgrising av rasteplasser

I distrikt 6 er det plassert en del avfallsdunker i til- knytning t i l rasteplasser langs riksvegene. Disse har tydeligvis sin misjon, idet det er nødvendig t il og med i helgene å ha en fast mann beskjeftiget med å tønme disse dunkene i fellesferien. Allikevel skjer det på de mest pop- ulære plassene at dunkene blir overfylt , at søppel blir lagt i dynger ved siden av. Dette skyldes ikke minst at mange hytteeiere har fått øynene opp for en lettvint måte og bli kvitt sitt avfall på. Da vår mann en dag i ferien kom for å tømme dunkene på rasteplassen ved "Utsikten" på Skaret, så det ekstra ille ut med søppel liggende utover ved siden av dunkene, og på lokket av den ene hang følgende beskjed fra "søta bror" :

" Vet ni inte vad en sådan hår år t i l før? "

Hålsing svenska turister.

Inger-Marie Storløs. 19

MOTORVEGBRUÅPNINGEN

Etter vel to års byggetid ble motorvegbrua offisiel t innviet lørdag 4.oktober . Sermonien fant sted midt på brua over Drammenselva i nærvær av Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja, samt en rekke innbudte gjester fra den offentlige forvaltning.

Fylkesmann Vatnebryn åpnet med å ønske gjestene velkommen samtidig som han ga en kort redegjørelse for mye av det som var skjedd før denne nye parsellen av E 18 sto ferdig for trafikk.

Kronprins Harald foretok så den symbolske innvielse ved å

"klippe" ove:::- det tradisjonelle bånd med den tradisjonelle

"Per Gynt"- kniven. Denne ble etterpå overrakt ham som min-

negave.

Hele delegasjonen av innbudte samt tusende av skuelystne Drammensere prommenterte så over brua etter at først en erverdig veterankortesje hadde passert.

Høytidel igheten ble avsluttet med lunch i Børsen, hvor A/L Motorvegfinaris var vertskap.

Etterfølgende søndag ble motorvegbrua holdt åper. for fot- gjengere. En gjevn strøm av skuelystne benyttet denne ene- stående sjansen t i l å bruke landets dyreste "fotgjengerbru"

med panoramautsikt over hele Drammen og suksessen ble så stor at etterfølgende helg ble også anlegget holdt åpent for pub- likum.

Etter at skilting og oppmerking var utført og resterende ar- beider på tilstøtende vegsystem fullført ble hele den nye motorvegparsellen sat t under trafikk onsdag 15.oktober. Peng- ene var begynt å strømme inn via det store "kassaapparatet"

ved Kjeldstad.

Kjell R. Johnsen. 20

Åpningsdagen

Kronprins Harald holder åpningstalen.

Snora skjæres over.

21

Veteranbiler tester brua.

- og her er det fotfolket som tester. 22

I

I

TALL OM MOTORVEG BRUA

I siste nr. av Brobyggeren opplyses det at motorvegbrua er 1940 m lang, og det samme har Motorvegfinans reklamert med. Men det er her som i fiskeskrønene - Man har lagt på l i t t. Heldigvis er det ingen sak med den pølsa som er for lang. Det blir fortsatt en pen norgesrekord av det. Avstanden fra landkar t i l landkar er 1892 m, og hvis vi tar med lengden av karene, strekker vi oss t i l 1914 m. Men det siste er vel en tilsnikelse.

Det har naturligvis blitt brukt en mengde materialer t i l dette byggverket. Av betong har det gått med ca. 23500kbm eller 7-8000 billass. Og det e~ ikke alt vi ser. Vel tredjeparten ligger gjemt, delvis under bakken og delvis under vann. Vi ser heller ikke de ca. 3000 tonn amerings- jern som er støpt inn.

Til fundamenteringen er det brukt 14 km betongpeler og 47 km trepeler. Disse trepelene tilsvarer ca. 2500 kbm masse- virke, og når man samtidig tar med at det for det meste er mastetømmer på 15 m lengde og med toppmål 8 tommer, skjønner man at det ikke er lite trefordelingsindustrien her er blitt snytt for.

·Bilbelte? Nei: ieg ktØrer

~;rolig

()g sild<ett at det

bruk~"

ieø ikke.

- :Ja, io, men det er lo

IJ!lc/ig

idioter ute oq

l<iø~r

også - - _

Hans Thomas Øderud.

el/e.. r

23

SUPERTUNGVEKTERE

jreportasje:

w .

Bakken

I

Tre transporter av anselige dimensjoner har i høst sneglet seg avsted fra NEBB på HØvik t i l Lier. Kjøreruta i Buskerud har vært over Sollihøgda t i l Skaret, derfra t i l Sylling så

t i l Kyllerud - Delekant og t i l Vestenga. Det er komponenter t i l en ny kraftstasjon som Statskraftverkene har under bygg- ing i Lier, som her har satt våre bruer og veger på prøve. Transportens totallengde har vært på 52 m og totalvekten bort imot 300 tonn. Til framdrift har tre 4-hjulstrekte Ma- giruser vært benyttet.

For å få greie på hva som måtte gjøres av forberedene arbeid for å få denne kolossen helskinnet frem, har Brobyggeren hen- vendt seg t i l ingeniør Einar Ottesen ved vedlikeholdsavd.

24

<. •

-~~

~ _{,~,, ~}

En av de 3 store fotografert mens d

Han kan fortelle at vi allerede i 1972 begynte arbeidet med forsterking og legging av oljegrus på strekningen Kyllerud - Delekant. Dernest ble det foretatt utbedringsarbeider på riksvegen Sylling - Skaret. I 1973 kom brukontoret i Vegdir- ektoratet med kommentarer t i l bruene på kjørestrekningen. Resultatet av denne rapporten ble at ny bru på fylkesvegen måtte bygges, samt at en bru på riksvegen måtte forsterkes. Dette er blitt utført av anleggsavd.

Ellers kan ingeniør Ottesen fortel le at de utgiftene en har hatt i forbindelse med forsterkningsarbeidene, er blitt dek- ket av Statskraftverkene.

Og nå er altså alle tre transportene kommet vel i havn. Takket være vegvesenets grundige arbeide har bruer og veger tilsynelatende ikke tatt noen skade av de enorme transport- ene.

Ytterligere en transport står igjen i 1976, men det skulle sikkert ikke bli noe vanskeligere å få den helskinnet fram, enn de tre foregående, slutter Ottesen.

~n i.rasende fart"passerer Skaret .

25

Ny arbeidsfordeling

I løpet av november måned har sekretariatet innenfor admini- strasjons -og økonomiavdelingen gjennomgått en forandring.

Dette kan ha en viss interesse også for grupper utenfor veg- kontorets vegger.

Mens arbeidet tidligere har vært utført av den enkelte saks- behandler - i enkelte tilfeller to stykker - vil vi nå gå inn for grupper som er ansvarlige for at de t ildelte arbeids- oppgaver blir utført riktig og t i l rett tid. Vi har samtidig forsøkt å sette sammen beslektede arbeidsoppgaver slik at hver gruppe får et arbeidsområde_.

Leder av sekretariatet er fremdeles konsulent P. Jellum. Han vil som nå arbeide med ansettelser og pensjonssøknader som de viktigste oppgavene.

De tre gruppene vi har dannet er:

a. Personalgruppen ledet av sekr. J. Brekken. Arbeidsoppgavene vil være innenfor felter som personalforvaltning, velferds- virksomhet, opplæringsvirksomhet, informasjon, sekretærvirk- somhet (samarbeidsutvalget o.l.)

b. Arkivgruppen ledet av sekr. I.J. Nielsen. Postbehandling, arkiv, bibliotek, skrivetjeneste, mangfoldiggjøring og sen- tralbord hører inn under denne gruppen.

c. Forvaltningsgruppen ledet av sekr. S. Moen. Denne gruppen vil ha en rekke forskjelligartede oppgaver, nen de viktig- ste vil dog være dispensasjon fra vegtrafikk~oven, innkjøp og forvaltning av kontorutstyr og -rekvisita, trafikktell- inger osv.

Jeg er av den formening at denne arbeidsfordelingen gir et godt utgangspunkt for en form for gruppearbeid. Selvom ikke alle skal gjøre alt innenfor hver gruppe, skal ihvertfall al le vite hva alle gjør og kunne overta uten større problemer i ferie, sykefravær osv.

26

Endel personell har fått nye arbeidsoppgaver i f~rbindelse

med omleggin~en og alle har uten unntak sett på en forflyt- ning som en utfordring. Den innstillingen gleder det meg å kunne registrere.

Ved denne endringen har vi ihvertfall det håp at vi på en ennå bedre måte skal kunne utføre de arbeidsoppgaver som er vår del av vegvesenets virksomhet.

Runar Bakke.

VI PRESENTERER:

Ringeril<e vegstasjon

27

Utpå høstparten 1966 var det flyttesjau hos vegfolkene i Ringerikeområdet. De gamle lokalene på "Arnegård-tomta" i Hønefoss sentrum skulle forlates.

Det nye stedet var Trøgstad i utkanten av byen v/Oslovegen.

Tomta er ca. 10 mål stor. Til kontor og velferdsrom er mont- ert Moelven seksjonhus. Verkstedet og lager er oppført i tre med laminerte takkonstruksjoner.

Kontorlokalene benyttes av både anlegg- vedlikehold- og mask. avd. personale i området. I dette mannsamfundet finnes en kvinne, fru Storløs. Hennes gjøremål blir mange, vesentl ig kontor og telefonarbeid, foruten å holde styr på alle mann- folka.

Verksted og lagerfunksjonen dekker i det alt vesentlig områ- det som naturlig sokner t i l Hønefoss. Avgrenset i øst mot Akershus og Oppland, i vest Vikersund - Hamremoen, Rv. 7 t i l Bromma og nordre del av Sigdal.

Ved verkstedet er det ansatt 2 snekkere, 6 reparatører, en lager og tomtemann (Karl Olsen) . Maskinoppsyns~ann H.Ramstad har den dagelige ledelsen av verkstedet og ansvaret for ett- ersyn av maskiner og utstyr i distriktet. Verkstedet ved Gulsvik vegstasjon med sine to re~aratører er under samme ledelse.

I tillegg til egne bygninger på Trøgstad leier en garasje og lagerplass av Ringerike kommune (Her også skiltlager) .

Behovet for innkvartering av personel l i Ringerikeområdet har alltid vært tilstede. En fant det derfor riktig å byg- ge en mere permanent forlegning system. I 1973/74 ble det oppført et Moelven seksjonhus, bestående av oppholdsrom, kjøkken, vaske/toalett og soverom for 10 personer.

Etter som tiden har gått har behovet for større tomt og mer permanente forhold stadig blitt mer aktuellt. En håper imid-

lertid dette kan løses om ikke alt for lang tid.

Eivind Berge. 28

Noen av de ansatte v/Ringerike Vegstasjon. Fra venstre:

R. Andersen, R. Lien, H. Ramstad, A. Lia , K. Olsen, L. Moen, T. Moen, B. Bekkevold, E. Benth.

EIENDOMSGRENSER

Artikkelforfatter: Svein Gilhuus.

Statens Vegvesen har stadig problemer med noen av sine mange naboer. Også her i Buskerud merker vi dette problemet, og det er vel naturlig at med grenser på begge sider av ca.2300 km riks- og =ylkesveger innen fylket, oppstår det konflikter i naboforholdet noen steder.

En kan vel forsåvidt si at forholdet er gjensidig, og både vegvesenet og grunneierne overtrår sine rettigheter. Men en ting må være helt klar: Vi må holde oss på vår side av grens- en og søke å unngå overtramp. Dette er en absolutt forutset- ning for at vi kan forvente respekt for grensene fra grunn- eiernes side.

29

Av erfaring vet vel de fleste at eiendomsgrensene langs våre veger kan være noe uklare. Opp gjennom tidende har kravene t i l vegstandard stadig skiftet. Det har imidlertid alltid vært forutsatt at vegens eiendomsområde skal omfatte grunn t i l skjæringer, fyllinger og grøfter i tillegg t i l selve kjørebanen.

Uklare eiendomsgrenser skyldes i det vesentlige to ting.For det første ble det tidligere ikke satt ned grensemerker,og for det andre ble det i en årrekke ikke tegnet ned noen form for skisser eller grunnriss i forbindelse med vegutbedringer.

For lange strekningers vedkommende må vi da holde oss t i l enkle profilark og anleggsbeskrivelser forsåvidt angår gammel veggrunn. Kjøpekontrakter og hjemmelsdokumenter finnes ikke, da grunneierne gjerne ga fri grunn. Innstillingen t i l veger og vegbygging var således den gang en langt annen enn den en ofte er vidne t i l idag, men årsaken t i l dette har selvfølge- lig mange sider.

Økt trafikk og moderne vedlikehold fører fra tid t i l annen t i l utvidelse av vegbredden. Det kan ha skjedd ved at grøft- er fyllt ig~en, eller at skråninger og fyllinger har kommet utenfor vegens eiendomsområde. Dette er de såkalte "stille erverv" som en må søke å klare opp i . På den annen side kan heller ikke vegvesenet si tte rolig å se på at grunneierne overtrer klare grenser mot off. veg, eller endog fjerner eller flytter grensemerkene.

I det daglige arbeid kommer flere av oss i nær kontakt med dem som eier grunn inn t i l vegene. Spesielt gjelder dette når det skal foregå utvidelse og det må erverves mer grunn. Det må da føres minnelige forhandlinger eller holdes skjønn.

For løpende vedlikeholdsarbeider, dekkelegging o.l . kan det være aktuelt at arbeidene utføres uten at det tas kontakt med tilstøtende grunneiere. Det må da være en absolutt for- utsetning at arbeidet blir utført på vegens eiendomsområde.

Det vil lett oppstå problemer dersom vi av "vanvare" kommer t i l å rydde eller grave utenfor vegens eiendomsområde. Det er derfor svært viktig at vi får klarlagt de gamle grensene før arbeidet blir satt igang. Dersom vi ikke har helt sikre data, f .eks. grensemerker eller ferdigvegskart må vi ta kon- takt med tilstøtende grunneiere.

30

Det hender også at det blir problemer selv om grensene skulle være klarlagt. Dette gjelder særlig hvor det er satt opp gjerde i grenselinjen. Eksisterende gjerder kan f .eks. bli undergravd med den følge at stolpene mister festet, og en bØr selvfølgelig søke at slike ting ikke forekommer.

Av hjelpemidler t i l påvisning av gamle grenser kan nevnes ferdigvegsnivellement, gamle profiler, skjønn, oppmålingsl is- ter og data fra avleveringer. Videre er den veglov og de be- stemmelser som gjaldt på det tidspunkt vegen ble bygget eller utbedret avgjørende. Dersom det er tvil om grensene må disse klarlegges på forhånd, og det vil da som regel være mulig å komme fram til enighet.

Med hjemmel i veglovens § 50 anser vegvesenet det nødvendig å eie min. 3 m ut fra vegkant, eller ~ m utenfor skjæringstopp eller fyllingsfot. Vi arbeider idag for fullt med å erverve denne grunn langs våre off. veger, (en av grunnseksjonens primære arbeidsoppgaver) .

Mens dette arbeid pågår, vil en samtidig forsøke å opprett- holde et godt samarbeide med grunneierne, og i denne forbin- delse har Vegdirektoratet nylig sendt ut en pressemelding der et forbedret forhold t i l grunneierne blir tatt opp. La oss håpe at vi etter hvert som eiendomsgrensene blir klarere også vil oppnå det.

_ :::l:j-

31

Småplul<I< fra Hallingdal

Artikkelforfatter Gunnar Gran. Foto: Bør Børson jr.

Selv om den nye Drammensbrua overskygger alle andre pro- sjekter innen etaten her i fylket skjer det da noe ute i distriktene også.

Rv. 7 eller "Hallingdalsvegen" har i løpet av de siste 10- 15 år gjennomgått store forandringer t i l glede for trafik- kantene.

For å få flest mulig kilometer god veg er enkelte korte kapitalkreve:-ide partier "hoppet over". En av disse flaske- halsene nemlig Gulsvikkleivene er nå i det vesentlige ferdig utbedret. Her har Hallingdal fått sin første vegtunnel. Den er ikke lang (50 m) , men slik den i dag viser seg for trafikkantene er den meget spesiell i sin utforming !

Vegen ligger nå delvis på den gamle jerbanetrac~n, og det vi ser Øverst er restene av en tidligere tunnel på Bergens- banen og altså ikke resultat av feilnivellering ved på- hugget. Som det fremgår av futografiet gjenstår det å bygge frontmurer på tunnelportalene, men disse vil komme, og da får vi håpe det hele vil se mer "normalt" ut.

Parsellen som ble satt under trafikk 6/12-74 er med unntak av tunnelen utført i vegvesenets regi. På fotografiet ser vi noen av de som har vært med i strevet i det vanskelige terrenget.

Tunnellen sett fra syd.

32

Fra venstre: Anders Håkonsrud. Harald Reiersgård.

Oskar Olsen. Edvin Seterkvist. I GOL er anleggsarbeidene på den nye omkjøringsvegen kommet godt i gang. Parsellen er ialt ca. 3,2 km lang.

En omfattende senking og opprensking av Hallingdalselva ble igangsat t i desember 74, og fullført sommeren 75. Arbeidene som ble utført i entreprise omfattet ca. 27000 tfm3 grave- masse over et areal på ca. 50 mål, og massene ble benyttet i underbygningen i den nye vegen.

I vegvesenets regi har øvrige grovplanering.

på ca. 2 km, og disse ført sommeren 76.

en i sommer utført det meste av den Videre er forsterkningslaget ferdig forutsettes påbegynt i høst og ful l-

Rent driftsmessig er det ikke noe t i l hinder for at anlegget står ferdig neste høst, men da en som kjent er avhengig av bevilgninger kan en ikke regne med å ta parsellen i bruk før sommeren 77.

PARSELL ØRGENVIKA - TROMMALD BRU

har vært under ombygging i ca. 2 år. Her er nå ferdig as- fal tert i alt ca. 5,0 km.

Anlegget ble startet opp som "sysselset tingsanlegg" vinteren 73-74, og har deretter vært drevet som ordinært anlegg i vegvesenets regi .

Betydel ig sprengnings, - og masseflyttingsarbeider er ut- ført . En kan nevne at det sist vinter var 3 borvogner i drift. Det ble benyt tet 2 ~" borkroner og boret etter planer utarbeidet av kontor for fjel lsprengningsteknikk.

33

At gammel og ny veg følger den samme trac~ vil på mange måter hindre en rasjonell anleggsdrift. Allikevel er det grunn t i l å være fornøyd med resultatet både driftsmessig og økonomisk. Det er også å håpe at trafikkantene blir tilfreds med den nye parsellen.

Av arbeider som gjenstår er den 51 m lange brua over Tolle- svikdalen og ca. 700 m veg like syd for Synstebydalen. Dette er arbeider som vil bli fullført i 76 sommeren med

"finpussen" på det som er utført hittil.

34

Lindelia gård i bakgrunnen

drikk mindre

~

•

LANDSfORFNINGE FOR HJERTE- OG LUt-.G[SYKE

- styrk d itt hjerte

, • . LA'-lJSrou:--..1:-<G[;-... FOR HJERTE- OG LU'-GE~YH

Vegvesenet engasjerer museal virl<somhet

seg . ¹

I 1970 tok vegdirektøren opp tanken om at det nå var på tide å intensivere arbeidet med å samle gamle ting. Dette med hen- blikk på å få istand et vegteknisk museum. Etter å ha inn- hentet opplysninger fra fylkene, pekte Vegdirektoratet i et notat i 1972 t i l samferdselsdepartementet på en del eldre veg- er og bruer som antas å være av så stor interesse at de bør søkes bevart i sin opprinnelige form.

For Buskeruds vedkommende gjelder det i første rekke Krokkleiva på Ringerike og Smedbua i eldre veg Kongsberg - Hokksund som ble bygget i årene 1625-30. I 1975 ble det over vegbudsjettet, på grunnlag av det behov som er registrert i fylkene, bevilget kr 200.000,- t i l veger og bruer av museal interesse og t il is- tandsettelse og bevaring av gjenstander som har antikvarisk verdi.

Smedbrua

Høsten 1974 oppnevnte Vegdirektoratet et utvalg t i l å ta seg av det forberedende arbeid med museumstanken, med vegsjef Irgens Aust-Agder som formann.

35

I 1975 ble det oppnevnt kontaktmenn i fylkene, og i samarbeid med komiteen for museale veger og bruer innkalte Vegdirektor- atet disse t i l et informasjonsmøte i Lærdal 24. -·26. september i år. Hensikten med møtet var et ledd i bestrebelsen~ for å få igangsatt et systematisk bevaringsarbeid på fylkesplanet.Opp- legget var basert på informasjon, diskusjon og befaringer. Ved siden av de før nevnte representanter, møtte også folk fra Tek- nisk museum og Riksantikvarens administrasjon. Det ble disku- tert om temaer som hvorfor de museale objekter skal bevares, hva som skal bevares og hvordan man skal bevare disse. Videre ble det gitt en innføring i hvordan en skal foreta registrer- ingsarbeidet. Vi er og så heldige at vi alt har fått oss et lite museumslokale ute i Sundstua på Verket ved Svelvikstrørnm- en. Vi tar nå således sikte på å få registrert de ting som kan tenkes å ha veghistorisk interesse og få anbragt disse i vårt museum.

Vi håper nå å komme i kontakt med de av leserne som interes- serer seg for disse ting, og kan ha noe og foreslå. De kan da henvende seg direkte t i l maskinoppsynsmann Oskar Løen, Solberg vegsentral. Han er oppnevnt som vegvesenets museums- mann og skal forestå registreringen og ta vare på gamle gjen- stander mv.

36

"SIKRING AV LAST"

Trygve Willumsen.

VI PRESENTERER :

BILl<ONTROLLEN PÅ l<ONGSBERG

Ekspedisjons og kontorbygningen. I bakgrunnen kontroll- hallen. Innfeldt lederen av bilkontrollen,bilsakkyndige Brakhaug.

(reP"ortasje : W. Bakken

I

Bilkontrollen på Kongsberg kan nå se tilbake på vel 1 års virksomhet i de nye lokalene på Gomsrud.

Tidligere var bilkontrollen på Kongsberg å finne i byens sentrum, og forholdene de hadde å arbeide under her, må be- tegnes som svært kummelige. Kontorlokalene var meget gamle, og også alt for små. Den tekniske kontrollen av kjøretøy- ene måtte foregå i bakgården under åpen himmel. Den tekn-

iske utrustningen de hadde å hjelpe seg med i dette arbeidet besto av en bukk, en jekk og et spett. Bilkontrollens ønske i alle år har således vært å få nye og tidsmess~ge lokaler, og moderne utstyr t i l den tekniske kontrollen.

Nå er altså alt dette blitt en realitet. HØsten 74 kunne bilkontrollen flytte inn i vegvesenets nye anlegg på Goms- rud. Brobyggeren har vært på besøk, og det var bare lovord å høre om det "nye" arbeidsstedet.

37

Fra ekspedisjonen.

Lederen av bi lkontrollen på Kongsberg bilsakkyndige Brokhaug kunne fortelle at de disponerte 10 mål av den totalt 38 mål store tomten. Bygningen som rommer lokalene, er "brakka" som planavd. tidligere var i. Denne er nå ominnredet og oppusset og en har her fått store og trivelige kontorer . Kontrollhallen ligger i tilknytning til yegvesenets verksted og har to løp. Her finnes alt det tekniske utstyr som er nødvendig for å drive en forsvarlig kontroll.

Bemanningen av bilkontrollen består av 4 bilsakkyndige, 1 mekaniker og 5 kontordamer. Brakhaug hadde imidlertid et ønske når det gjalt bemanningen, og det var å få styrket den merkantile delen av kontoret. Arbeidsmengden her har Øket kraftig etter flyttingen t i l Gomsrud kunne han fortelle.

Ellers var han meget fornøyd over den måten bilkontrollens

"boligproblem" t i lslut t ble taklet på. Brakhaug syntes det

måtte være en ideelle løsning også for andre, og legge bil- kontrollen sammen med vegvesenets anlegg. Som ~eieboer har en mange praktiske fordeler av dette, og Økonomisk må det også være en meget stor fordel for alle parter mener Brakhaug.

38

Kontrollhallen.

Bilsakkyndige Kvikstad sjekker her lyset.

Brobyggerens inntrykk fra besøket hos bilkontrollen på Kongsberg kan summeres slik:

Rommelige og trivelige lokaler. Hyggelig personell. Godt utstyrt kontrollhall. Alle disse ting vil sikkert komme den besøkende t ilgode, når han nå enten må framvise seg selv eller bilen t i l kontroll.

39

HALLI NGl<ASTET

Ikke før har man pløyd gjennom Brobyggeren og refer~tet av et hallingkast før et nytt foreligger - av både brobygger og hal- lingkast. Det vi imidlertid må være klar over at at håndball- turneringen på Gol er i rute - i motsetning t i l vår bedrifts- avis.

Årets utgave av vegvesenets desidert største "sammenstimling"

ble avviklet i tiden 31/10 - 2/11 i høst i utmerket regi av idrettslagets spesielle Gol-komite. 260 deltagere er rekord, 17 lag og 11 fylker er tangering av rekord. Omfanget kan man således regne med har konsolidert seg på dette nivået, selvom Finnmarks deltagelse i år røper at nye overraskelser kan komme i fremtiden.

Kamper ble spilt både fredag kveld og lørdag, men da Buskerud i år bare hadde et ¹.ag med har vi l i ten grunn t i l å skryte av bredden. Toppen har vi imidlertid, idet herrelaget etter fam- lende åpning spilte seg stort opp for i finalen å slå Østfold 14-5. Den utklassing og kjærkommen revansj for fjordårets finaletap mot samme laget.

På spinnesiden vant Sogn og Fjordane's damer er. minst like pop- ulær og velfortjent seier. Gledestårer i litervis fulgte den ene ballen etter den andre inn - målet bak Telernarkskeeperen - maken t i l seiersglede og ikke minst overraskelse skal man lete lenge etter.

Banketten ble holdt på Per's Hotell som forøvrig huset samtlige personer, og stilen var tradisjonell, med l itt taler, premie- overrekking, mye sang og stor stemning. Utover natten hadde ikke refere~ten kulepenn tilgjengelig - det forblir følgelig minnedunkle timer. Men etter sigende var det dans på to gulv, stor forbrødring fylkesvis og svært så vellykket .

. ... .... og et helt år t i l neste gang.

Vår faste referent. 40

Vår egen tungvekter

Transport av maskiner og utstyr blir i det ait vesentlige ut- ført i egen regi. Til dette formål har fylket kjøpt en ny lastebil med henger.

Bilen er en forhjulstrekker med boggi av Magirus fabrikat.For- uten at bilen kan benyttes for vanlig tilhenger transport, er den også utstyrt med svanehalshenger av Dam's fabrikat, laste- evne 34,8 tonn.

Med Olav Bakke, den faste kusk på danningen, blir såvel tran- sporten som vedlikehold av utstyret ivaretatt på en meget til- fredsstillende måte.

Eivind Berge

Transport av veghøvel.

41

Bill<lubben en realitet

En gammel ide om å redusere utgiftene t i l bilhold er i ferd med å bli realisert idet vegvesenets bilklubb snart er en realitet . Det er funksjonærer ved kontoret som er initia- tivtagere og den "utredende" komiteen har full støtte av vegsjefen. I korte trekk vil klubben ha to siktemål:

a) å skaffe avtaler med bilrekvisitaforhandlere om gunstige kjøpsrabatter og

b) få t i l et eget krypinn hvor reparasjoner mv. kan fore- tas av den enkelte bileier.

Adgang t il å benyt te seg av klubbens tilbud gis gjennom med- lemskap - medlemskontigent foreslått t il kr 25,- pr. år - og at kjøpene hos de enkelte forhandlere blir foretatt mot rekvisisjon skrevet ut av klubbens styre.

Spørsmålet om hvem som kan bl i medlem er enkel t å besvare: Alle ansat te i Buskerud vegvesen. Rent administrativt regn- er vi det ikke for vanskelig at mange medlemmer vil kunne befinne seg i øvre del av fylket. Dette selvom de fleste av våre forbindelser skulle holde t i l i Drammens-regionen. Klubben blir nå konstituert ved Vegkontoret, meJ meningen er at alle kan bli medlemmer umiddelbart etter danJelsen. Inn- bydelse sendes følgel ig ut senere.

42

~eg

nor ^nå mer µ;

vanlig bilbelte# ..

Jørn Gjennestad.

MELDINGER:

En henstiller t i l dere som sender post ti l vegkontoret: Vær vennlig ikke adresser denne t i l en bestemt funksjonær, men t i l vegkontoret v/NN. Det kan lett oppstå unødige for- sinkelser hvis post adresseres t il f .eks. NN.,Buskerud veg- kontor og vedkommende har ferie e.l. - og takk for det. Så en forespørsel t i l dere som mottar flere eks. av Brobygg- eren. Hvis a>tallet stemmer dårlig med de faktiske forhold, la oss få beskjed om dette snarest, slik at dere for etter- tiden får t i lsendt det riktige antall.

OG

Vinnere av forrige kryssordoppgave ble:

1. pr. Kåre Holestøl, vegkontoret. 2. pr. Mette Skaret, ^{l i}

3. pr. Marie Traaen, 3628 Veggli.

Brobyggeren gratulerer.

Da arkivet dessverre ikke har flere halvlodd igjen, og at det dessuten nærmer seg jul, spanderer vi på vinnerne hen- holdsvis 3, 2, 1 HELLODD. Samme svimlende premie er opp- sat t t il kryssorden i dette nr. 6g. Lykke t il.

43

JULENØTT

Innsendt av: Adresse

Postnr. . . . Poststed: ... . . . ... .

LØsningen sendes: Vegkontoret, Postboks 2265 -Strømsø, 3001 Drammen, innen l.februar 1976.

44

STll<l<ORD

Vannrett.

1. Viktig underbilag for EDB kjøring.

13. Forfatter. 17. Kvinnenavn. 18. Hovedstad. 20. Musikkinstr.

23. Runar Bakke. 24. Område. 26. Smerte. 28. Brygge.

29. I forbindelse med brann. 31. Arabisk hilsen.

33. Rusmiddel.

35. Opprop,bakvendt.

37. Ikke offside.

39. Åndelære. 42. Ivrig elev. 44. Diktsamling. 47. Tilsvarende. 48. Blink. 49. Treet.

50. Er vi ikke selvforsynt med.

51. På bordet.

52. Fartøy. 56. Grind. 58. Tosidig.

59. Mole funken.

61. Hand.

62. Av ull.

64. På Hadeland.

66. Plan over framtidige gjøremål. 75. Off. komite.

77. Middagsrett.

78. Konjunksjon. 79. Sporte.

80. Atomer.

81. Gass. 82. Adv.

84. Voks.

86. Gjøre automatisk.

91. År. 93. Plagg.

95. Innhylle.

98. Tre.

99. Ledd i planleggingen(Økonomisk styringsmiddel.)

103. Flyselskap.

104. Bidra.

105. Er ofte røde. 106. Land. 107. Vederheftig.

llO. Lang rekke.

111. Oppbevaringsplass. 112. Stolt.

114. Makte. 115. Klag.

117. Sikkerhetsutstyr.

121. Romfartsorg. 124. Vertshus.

126. Overenskomst. 128. Hav.

129. Grei.

132. Kutt.

134. Gang. 135. Kornslag.

138. Arbeidsleder.

139. Gudsfornekter.

Loddrett.

l. Til hJ"elp for regjeringens langsiktige politikk.

2. Bymessig. 3. Ukjent. 4. Tilhenger. 5. Land.

6. Svensk fotballklubb. 7. Elv.

8. Vase.

9. Merk.

10. Kommune i Buskerud. 11. Vegdekke.

12. Overrakte.

14. Utrop. 15. Tall. 16. Gjenlevende.

19. Sjømil. uttrykk.

21. Forberedende tiltak ved bygging av El8 gjennom Drammen.

22. Beiler.

25. Kvinnenavn.

27. Org.

28. Barne-Tv.

30. uøkonomisk. 32. Smile. 34. Kniv.

36. Ildsted.

86. Middels.

87. Blandes HB.

38. Butikk, eng. 88. Båt.

40. Rep. 89. Skvær. 41. Org. 90. Test.

43. Tor Nyberg. 92. Mil.org.

45. Visnet. 94. Som 85 loddrett.

46. Tannhjul. 96. Fugl. 52. Drikk. 97. Fast. 53. Reduserte. 100. Ladde atomer. 54. Fase. 101. Skipsbetegnelse. 55. Vektenhet. 102. Ryddes.

57. Uttrykk bakv. 103. Unnaluring. 60. Spilleby. 108. Idrettsleker, bakv. 61. Fagorg. 108. Overtakelse, bakv. 63. Smak. 113. Spasere.

64. Fett. 116. Mosjon. 65. Revne. 118. Vulkan.

67. Slutningstale. 119. Dikter. 68. Bevarer bilsete. 120. Erik Andersen.

69. Nyhetsbyrå. 122. Slektning. 70. Kort. 123. Fottøy. 71. Norsk Vegplan. 125. Elveutløp.

72. Sleip. 127. Gårdsplass. 73. Persiske Gulf. 130. Pla:e.

74. Arbeidsmodell. 131. Langspillplat0.

76. Nabo. 133. Ukjent. 83. Spiste. 136. Dessert.

85. Samarbeidsutvalg. 137. Hellig, fork.

45