Dyrkningsspor, Hestnes søndre 182/1, 3, Stange kommune, Hedmark fylke

(1)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

DYRKNINGSSPOR

Hestnes søndre 182/1, 3 Stange kommune, Hedmark fylke

FELTLEDER: Kathryn Etta Sæther

PROSJEKTLEDER: Jostein Bergstøl

(2)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Utgravningen er gjennomført som et ledd i dispensasjonsvedtak i sammenheng med realisering av vedtatt reguleringsplan for deler av Hestnes søndre gnr.182. I forbindelse med planleggingen av reguleringen utførte Hedmark fylkeskommune en arkeologisk registrering av planområdet i 2009 (Stafseth og Brodshaug 2009). Seks forhistoriske strukturer knyttet dyrkning fordelt på to felt, ID134768 og ID134771, ble registrert innenfor planområdet.

KHM gjennomførte arkeologiske undersøkelse av feltene i perioden 29.06 – 01.07.2011. Under utgravningen ble det undersøkt tre rydningsrøyser og ett brannlag. Makro, pollen – og/eller kullprøver fra alle strukturene er analysert, og deindikerer at brannlaget og rydningsrøysene kan knyttes avsviing og rydding av skog i området, i tidlig – og sen middelalder. Strukturene er trolig knyttet jordbruk, men verken utgravningen eller prøvene antydet hvilken type jordbruk jordet på Hestnes hadde blitt ryddet for.

Kommune Fylke

Stange Hedmark

Saksnavn Kulturminnetype

Tomter for skole, barnehage og

byggeområder ved Hestnes/Espa Dyrkningsspor

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

09/6238 /280154

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Stange kommune

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

29.06-01.07.2011 UTM sone 32, N: 6719362, Ø:294929

ØK-kart ØK-koordinater

CS060-5-4

A-nr. C.nr.

2011/268 C58105

ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

134771 og 134768 Cf 34428

Rapport ved: Dato:

Kathryn Etta Sæther 01.12.2011

Saksbehandler: Prosjektleder:

Inger Marie Berg-Hansen og Jostein

Bergstøl Jostein Bergstøl

(3)

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 2

2. DELTAGERE, TIDSROM ... 2

3. FORMIDLING ... 2

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER ... 4

5. UTGRAVNINGEN ... 4

5.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 4

5.2 Utgravningsmetode ... 4

5.3 Utgravningens forløp ... 5

5.4 Kildekritiske forhold ... 5

5.5 Utgravningen... 6

5.5.1 Brannlag (ID134771) ... 9

5.5.2 Rydningsrøyser (ID134768) ... 12

5.5.3 Radiologiske dateringer ... 18

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon. ... 19

6. KONKLUSJON ... 19

7. LITTERATUR ... 20

8. VEDLEGG ... 21

8.1. Strukturliste ... 21

8.2. Funn og prøver ... 23

8.2.1 Tilveksttekst C58105/1-9 ... 23

8.2.2 Kullprøveliste C58105/1-3... 25

8.2.3 Makroprøveliste C58105/4-6 ... 25

8.2.4 Pollenprøveliste C58105/7-9 ... 26

8.3. Tegninger ... 26

8.4. Fotoliste Cf34428 ... 31

8.5. Analyser ... 31

8.6. Arkivert originaldokumentasjon ... 47

(4)

R APPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING H

ESTNES SØNDRE

, 182/1, 3, S

TANGE

K

OMMUNE

, H

EDMARK

F

YLKE

F

ORFATTER

: K

ATHRYN

E

TTA

S

ÆTHER OG

J

OSTEIN

B

ERGSTØL

1. B

AKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Utgravningen er gjennomført som et ledd i dispensasjonsvedtak i sammenheng med realisering av vedtatt reguleringsplan for deler av Hestnes søndre gnr.182.

Planforslaget legger til rette for anleggelse av lokalvei, gang- og sykkelvei og tiltak i strandsonen, samt skole, barnehage og boliger. Tiltakshaver er Stange kommune.

Hedmark fylkeskommune gjennomførte en forundersøkelse av planområdet i 2009. I den forbindelse ble det registrert 5 rydningsrøyser og 1 dyrkningslag fordelt på to, nærliggende lokaliteter ID134768 og ID134771 (Stafseth og Brodshaug 2009). Kull fra to rydningsrøyser og dyrkningslaget ble datert til middelalder (Stafseth og Brodshaug 2009, Berg-Hansen og Bergstøl 2011).

Hedmark fylkeskommune søkte 10.02.2011 på vegne av tiltakshaver, om tillatelse til inngrep i de automatisk fredete kulturminnene, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8, fjerde ledd. Kulturhistorisk museum (KHM) vedla prosjektplan og budsjett for arkeologisk utgravning i brev av 26.05.2010 (Berg-Hansen og Bergstøl 2011). Riksantikvaren ga tillatelse til inngrep med vilkår om arkeologiske undersøkelser for de berørte kulturminnene 13.04.2011. KHM gjennomførte de arkeologiske utgravningene i perioden 29.06-01.07.2011.

2. D

ELTAGERE

,

TIDSROM

Stilling Navn Tidsrom

Prosjektleder Jostein Bergstøl

Feltleder Kathryn Etta Sæther 29.06-01.07.2011

Assistent Michael Derrick 29.06-30.07.2011

Assistent Aksel Haavik 29.06-30.07.2011

GIS ansvarlig Magne Samdal 01.07.2011

Maskinfører Knut Roar Sæther v/Bygdeservice A/S 29.06-30.07.2011 Tabell 1: Oversikt over deltagere i utgravningen av Hestnes søndre.

3. F

ORMIDLING

Det var få eller ingen besøkende på feltet uten tilknytning til utgravningen.

(5)

Figur 1: Oversiktskart (Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000- 150408SAS. Produsert 17/11.2011 av M. Samdal).

(6)

4. L

ANDSKAPET

-

FUNN OG FORNMINNER

Planområdet ligger langs Mjøsas østside, som består av relativt kupert terreng med spredt gårds- og boligbebyggelse. E6 går gjennom området, og jernbanen går langs stranda.

Det er ikke tidligere gjennomført arkeologiske utgravninger i området. Flere mindre og en større undersøkelse er gjennomført lenger nord i Stange de siste årene (Berg-Hansen og Bergstøl 2011). Det er imidlertid blitt funnet en lodd- hest av messing fra middelalder C17956 som er uten nærmere funnbeskrivelse enn Hestnes søndre/nordre i KHMs gjenstandsdatabase.

5. U

TGRAVNINGEN

5.1PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

KHMs prosjektplan revidert 30. mars 2011 danner den vitenskapelige

bakgrunnen for undersøkelsene på Hestnes søndre. Prosjektplanen er utarbeidet med utgangspunkt i registreringsfunn gjort i 2009 av Hedmark fylkeskommune (Stafseth og Brodshaug 2009, Berg-Hansen og Bergstøl 2011).

Under registreringen avdekket Hedmark fylkeskommune 2 overpløyde rydningsrøyser og 3 mulige rydningsrøyser, samt 1 dyrkningslag.

Rydningsrøysene og dyrkningslaget ble avdekket på hver sin side av et todelt jorde og fikk derfor hvert sitt idnr; rydningsrøysene ID134768 og dyrkningslaget ID134771. Kullprøver fra de sikre rydningsrøysene nr. 3 og nr. 4 er radiologisk datert til henholdsvis 980-1050 e.Kr. og 1090-1130 eller 1440-1640 e.Kr som tilsvarer yngre og sen middelalder. I tillegg er kull fra dyrkningslaget

radiologisk datert til 1320-1350 eller 1390-1440 e.Kr. som tilsvarer middelalder (Stafseth og Brodshaug 2009:5 og 8). Problemstillingene stilt før utgravning ble dermed;

 Avgjøre om røysene og dyrkningslag representerte forhistorisk aktivitet.

 Datering av rydningsrøysfeltet, samt dyrkningslag.

 Dreier det seg om rydding til beite eller åker, og eventuelt hvilke kornslag har vært dyrket.

5.2UTGRAVNINGSMETODE

Undersøkelsen ble utført som en maskinell flateavdekking (Løken et. al 1996), hvor pløyelaget blir fjernet ned til undergrunnen med gravemaskin med flatt skjær. Avdekkingen innbefattet åpning av områdene hvor fylkeskommunen hadde påtruffet automatisk fredete kulturminner, og arealet rundt dem som var innenfor grensene til tiltaksområdet. Strukturene ble renset med krafse, og graveskje, men snittet med gravemaskin.

Alle strukturene ble målt inn med totalstasjon. Til innmålingen ble det benyttet en av museets totalstasjoner, en Leica 1100 med RCS fjernstyring. Til

databearbeiding ble programvarene Leica GeoOffice 2.0 og ESRI ArcGIS 9.2

(7)

totalstasjonen. Disse ble deretter importert til GeoOffice, og her konvertert til Shape-filer som kan bearbeides i ArcGIS. Prosjektfilene ble deretter importert til ArcGIS de ble gjort om til polygoner og linjer, og lagret i geodatabase.

ArcGIS ble også brukt i ferdigstillelse av kartene til rapporten. Alle kartdata er i UTM 32N. Alle kartdata og metakart er lagret ved det digitale kartverket ved Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum.

Figur 2: Avdekking av sjakt på ID134771 (Cf34428_6, fotograf K. Sæther).

Strukturene ble tegnet i plan, og profil, samt dokumentert med digitalfoto. Det ble også tatt kullprøver og/eller makroprøver, og mikromorfprøver av enkelte strukturer. I felt ble funn fortløpende fra 1 tildelt Fnr, kullprøver KPnr, makroprøver MPnr, pollenprøver PPserienr, samt undernr.

5.3UTGRAVNINGENS FORLØP

29.06.2011 Påbegynt avdekking av begge feltene på hver sin side av jordet.

30.06.2011 Avdekking av begge felt fullført. Snitting og dokumentasjon av strukturer. Avsluttet felt.

01.07.2011 Magne Samdal og Kathryn Sæther målte inn strukturer, og felt ble fylt igjen av maskinfører.

5.4KILDEKRITISKE FORHOLD

I områder hvor det har foregått en del pløying er det ikke uvanlig at plogen har stukket dypt nok til å risse og omrote deler av undergrunn og eventuelle

(8)

forhistoriske kulturminner. Utgravningsområdene lå i dyrket mark, men i tilfelle Hestnes ble det ikke påtruffet plogspor i undergrunn. Tilgjengjeld så var ikke røysene synlige i overflaten, men ble påtruffet ca. 20-30 cm under

markoverflaten som har satt dem inne rekkevidden til en moderne plog. I plan var rydningsrøysene meget ujevne og ”utdratte” og som sådan fremstod de som nedpløyde som vil si at steinene i øvre del av strukturene var blitt flyttet med plogen. Terrenget de lå i var imidlertid meget brattlendt noe som kan ha forårsaket nedrulling av stein eller forsterket forflytningen av stein av plogen.

Terrengets innflytelse på jordsmonnet i området ble meget klart vist i sjakten som ble gravd for undersøkelsen av dyrkningslaget. Sjaktens profiler viste at matjorda var en god del tykkere i bunn av hellingen som indikerte at

jordsmonnet i området skled nedover og samlet seg der. Dette antydet at

jordsmonnet over røysene har vært under kontinuerlig endring og forflytning og at sannsynligheten for nydeponert/samblandet jord, sand og/eller stein i røysene var høy ikke minst pågrunn av pløyingen i området.

Under utgravningen ble feltet besøkt av gårdeier som kunne meddele at undersøkelsesområdet ID134768 (felt med rydningsrøyser) hadde ikke vært dyrket mark så lenge, men var tidligere en nord-sør orientert skillelinje mellom to jorder. Området var angivelig blitt ryddet og brent i ca. 1947 og bestod da av trær og villniss ikke ulikt øst-vest skillelinjen mellom jordene (og

utgravningsområdene) som eksistere i dag. En slik omfattende rydding av området i nyere tid kan ha hatt en sterk innvirkning på tilstanden til kulturminnene og tilført dem nyere elementer som kull, frø og pollen fra moderne tid som kan være misledene. I tillegg kan en slik ”barriere” av trær og villniss ha bidratt til tilblivelsen av røysene ved å ha fungert som en hindring og oppsamler av nedrullende stein, noe som kunne være tilfelle da undergrunnen ikke omfattet bare sand, men også flere stein. Dette ville da også kunne være en forklaring på deres ”utdratte” og ujevne tilstand.

5.5UTGRAVNINGEN

Under utgravningen ble det avdekket to felt ID134771 og ID134768 som lå på hver sin side av et todelt jorde kalt Hestnesjordet. ID134771 lå sørvest for ID134768 i bunn av en brattlendt, vesthellende skråning som grenset mot baksiden av småhusbebbygggelse. ID134768 lå i den nordlige forlengelsen av den brattlendte skråningen, nesten midt på jordet. Under utgravningen ble det totalt avdekket ca. 537 m². Matjordlaget på feltene varierte mellom 20 og 50 cm fra øst mot vest. Undergrunnen på begge felt bestod av gulbrun/guloransje sand, stein og grus med stedvise spett og flekker etter røtter og lignende.

Det ble til sammen nummerert 3 rydningsrøyser (ID134768) og 1 brannlag (ID134771) under utgravningen. Kun en av rydningsrøysene (S-5) var ikke tidligere funnet under fylkeskommunens registrering.

(9)

Figur 3: Oversiktsbilde før avdekking av ID134768 sett mot ØNØ (Cf34428_5, fotograf K.

Sæther).

Det ble tatt ut 3 makroprøver og kull fra disse er plukket ut til kullprøver. I tillegg ble det tatt ut 4 pollenserier.

KP-nr. C-nr. S-nr. Strukturtype Analysert Datert

1 58105/1 S-1 Brannlag X X

2 58105/2 S-2 Rydningsrøys X X

3 58105/3 S-5 Rydningsrøys X X

MP.nr. C-nr. S-nr. Strukturtype Analysert Datert

1 58105/4 S-1 Brannlag X -

2 58105/5 S-2 Rydningsrøys X -

3 58105/6 S-5 Rydningsrøys x -

PP.nr. C-nr. S-nr. Strukturtype Analysert Datert

1/1 58105/7 S-1 Brannlagprofil X -

2/1 58105/8 S-2 Rydningsrøys X -

4/1 Kassert S-3 Rydningsrøys - -

4/2 Kassert S-3 Rydningsrøys - -

Tabell 2: Naturvitenskapelige prøver fra utgravningen av Hestnes søndre (for fullstendig prøveliste se vedlegg).

3 kullprøver fra utgravningen er vedartbestemt av Helge Irgens Høeg ved Kulturhistorisk museum, samt datert ved nasjonallaboratoriet for radiologisk datering, NTNU (DF-4243). 3 floterte makroprøver, samt 3 pollenserier er analysert ved Natur og Kultur (NOK) av Annine Moltsen.

(10)

Figur 4: Oversiktskart over flateavdekkete områder på Hestnes (Kartgrunnlag: Statens

(11)

Analyseresultater og radiologiske dateringer er omtalt sammen med deres respektive funnkontekst i kapitlene som omhandler utgravningens strukturer (se kap.). Fullstendige tabeller over strukturer, prøver og analyseresultat fra Hestnes søndre er vedlagt i rapportens vedlegg. Prøver tatt under utgravningen av

Hestnes søndre er katalogisert under C58105.

5.5.1B^RANNLAG(ID134771)

Utgravningen av ID134771 omfattet en sjakt gravd i overgangen mellom bratt, vesthellende skråning og moderat hellende terreng. Sjakten var orientert øst-vest og målte ca. 16 m lang og 1,70 m bred. I sjaktens siste drøye 4 m i vest ble det påtruffet tre lag, hvorav ett lag S-1/lag 2, var antatt å være et eldre dyrkningslag.

Vestlig ende av sørlig sjaktprofil er dokumentert. I profiltegningene er lagene differensiert ved hjelp av signaturer og lagnummer og prøveutakelse markert med prøvenummer. Lagene er nummeret 1-3 ovenfra og ned.

Figur 5: Profiltegning S-1 i vestlig sjaktprofil (felttegning M. Derrick, rentegning K. Sæther).

Lag 1 (øverst): Mørk brun, løs matjord mellom 30-50 cm tykt (moderne dyrkningslag).

Lag 2/S-1: Under lag 1. Mellom 0-34 cm tykt, bestod av mørk gråoransje leirete silt, iblandet litt humus, enkelte nevestore runde stein og kullflekker.

Lag 3 (nederst): Undergrunn bestående av gulbrun/oransje sand og grus.

(12)

Figur 6: Oversiktskart over sjakt på ID134771 (Kartgrunnlag: Statens kartverk.

Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 17/11.2011 av M. Samdal).

(13)

Figur 7: S-1 i vestlig sjaktprofil (Cf34428_7, fotograf M. Derrick).

En makroprøve ble tatt fra S-1 og en pollenserie bestående av tre, separate prøver ble tatt ut av sjaktens sørlige profil.

MP.nr. C.nr. Funnomstendighet Analyse resultat

1

58105/4

Lag 2

Kull biter av pinne, strå, bark og lyng. Soppspore. Nåler av gran og furu.

Tabell 3: Oversikt over makroprøver fra S-1.

Tabell 4: Oversikt over pollenprøver fra sjaktprofil.

Kullbitene påtruffet spesielt i makroprøven fra dyrkningslaget var overveiende skarpkantede. Dette tyder på at de har ligget beskyttet mot mekanisk slit, noe som er lite forenelig med tolkning av dyrkningslag. Vanligvis blir trekull i dyrkningslag avrundet fra slitasjen den mottar fra omrotning av laget. I tillegg er det uvanlig å finne barnåler, strå og pinner i dyrkningslag. Det er derimot mulig at laget representerer et brannlag eller brannlag/svilag i forbindelse med rydding (Moltsen 2011:11).

Bevaringsforholdene i pollenserien var meget dårlige, men gjennomsyn viste noen tendenser. Kullinnholdet i pollenprøven fra dyrkningslaget var mye større enn i matjorden og undergrunnen, og spor etter egentlige kulturplanter er stort sett forbeholdt pollenprøven fra matjordslaget. Som sådan støtter pollenprøvene indikasjonene gitt av makroprøven at lag 2 er et brannlag eller svilag (Moltsen 2011:11).

Kullprøve plukket fra MP1, lag 2 er vedartbestemt og radiologisk datert. En kullprøve fra samme lag, tatt ut under fylkeskommunens registrering er også radiologisk datert.

PP.nr. U.nr Cnr. Funnomstendighet Analyse resultat

1

1 58105/7

Lag 1 matjord

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, bjørk, or, hassel, poppel, løvetann, gress, bregner, mose, rug, korsblomstfamilien, skjermplantefamilien og

soleiefamilien.

2 58105/7

Lag 2

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, bjørk, or, hassel, bregner, mose, løvetann og gress.

3 58105/7 Lag 3 undergrunn Litt kull

(14)

KPnr. C-nr.

Labnr Vedart Ukalibrert

datering Kalibrert datering 1

58105/1 TRa-3138 25 stk = 6 hegg, 19 furu. Hegg datert.

950±35 BP

1025-1160 AD

Reg. Forbrukt Beta-270092 - 520±40 BP 1320-1350, 1390-1440 AD

Tabell 5: Oversikt over radiologiske dateringer fra lag 2.

Dateringsmaterialet fra utgravningen var forkulla hegg, og dateringsresultatene fra utgravningen og registreringen faller innenfor tidsprammen tidlig- og sen middelader. Et slikt sprik mellom dateringene er ikke uvanlig av strukturer slik som svilag/brannlag da disse har stått åpne og er trolig omrotet slik at kull fra flere aktivitetsfaser kan lett komme til.

5.5.2RYDNINGSRØYSER (ID134768)

Utgravningen av ID134768 bestod av et flateavdekketområdet på ca. 513 m².

Området omfattet området rundt og mellom strukturfunn gjort i

registreringssjakt 1. Det ble avdekket 3, relativt likartede rydningsrøyser ca. 20- 30 cm under markoverflaten. (F5 fra registreringen ble gjenfunnet, men

avskrevet etter nærmere undersøkelse). Røysene bestod av glissent pakket, små og mellomstore stein i matjord og hadde en noe ”utdratt” karakter, da spesielt nedover hellingen mot vest. Alle røysene ble snittet, men prøver fra to S-2 og S- 5 er analysert (se Moltsen 2011). I tillegg foreligger det en radiologisk datering av S-3 fra registrering.

I røysenes profiltegninger er lagene differensiert ved hjelp av signaturer og lagnummer og prøveutakelse markert med prøvenummer. Lagene er nummeret ovenfra og ned.

S-2

Rydningsrøysen S-2 (F4 under registrering) hadde ujevn form i plan ca.

640x300 cm, og delvis uklar avgrensning i plan og profil. Snittprofil viste fire lag.

Figur 8: Profil S-2(Cf34428_13, fotograf A. Haavik).

(15)

Figur 9: Oversiktskart over flateavdekkete områder på ID134768 (Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 17/11.2011 av M. Samdal).

(16)

Figur 10: Profiltegning S-2 (felttegning M. Derrick, rentegning K. Sæther).

Lag 1 (øverst): I toppen av røys, et lite mindre parti bestående av lys gråoransje siltholdig sand, iblandet litt kull og stein, størst tykkelse 12 cm.

Lag 2 (røyslag): Under lag 1 og over lag 3 og 4. Stein, hovedsakelig

mellomstore ca. 28x14 cm, blandet med mørk gråbrun, humusholdig sand og litt kull, størst tykkelse 47 cm.

Lag 3: I nordlig og sørlig avgrensning under lag 2 og over lag 4, undergrunn blandet med lag 2.

Lag 4 (nederst): Undergrunn bestående av gulbrun/oransje sand, grus og stein.

Makroprøve ble tatt fra lag 2 og en pollenserie bestående av fire, separate prøver ble tatt ut av røysens profil.

2 58105/5 Lag 2 Kullbiter av pinne og torv. Nåler av gran og furu.

Tabell 7: Oversikt over pollenprøver tatt fra S-2.

Kullbitene påtruffet spesielt i makroprøven fra lag 2 var overveiende skarpkantede. Dette tyder på at kullet har ligget beskyttet fra mekanisk slit mellom steinene. I tillegg ble det funnet deler av forkullet pinne og brent torv og fragmenter av barnåler. Disse funnene kan være en indikasjon på en åpen plass, nær skog med rester fra avbrenning av nåletrær (Moltsen 2011:12).

2

1 58105/8

Lag 1

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, or, hassel, poppel, løvetann, knoppurt, gress, bregner,

korsblomstfamilien.

2 58105/8

Lag 2, røyslag

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, or, løvetann, gress, mose og bregner.

3 58105/8 Lag 3 Litt trekullstøv

4 58105/8 Lag 4, undergrunn Litt trekullstøv

(17)

Bevaringsforholdene i pollenserien var meget dårlige, men gjennomsyn viste lignende tendenser som makroprøven. Trepollen var dominerende i

pollenprøvene og de innholdt ingen spor etter dyrkede arter (Ibid.).

Kullprøve plukket fra MP2, lag 2 er vedartbestemt og radiologisk datert. En kullprøve fra samme lag, tatt ut under fylkeskommunens registrering er også radiologisk datert.

KPnr. C-nr.

58105/2 TRa-3139 11 stk = 2 bjørk, 9 furu. Bjørk datert.

985±30 BP

1020-1040 AD

Reg. Forbrukt Beta-273943 - 370±40 BP 1440-1640 AD

Tabell 8: Oversikt over radiologiske dateringer fra S-2, lag 2.

Dateringsmaterialet fra utgravningen var forkulla bjørk, og dateringsresultatene fra utgravningen og registreringen faller innenfor tidsprammen tidlig- og sen middelader.

S-3

Rydningsrøysen S-3 (F3 under registrering) hadde ujevn form i plan ca.

480x400 cm, og delvis uklar avgrensning i plan og profil. Snittprofil viste to lag.

Figur 11: Profiltegning S-3 (felttegning M. Derrick, rentegning K. Sæther).

Lag 1 (øverst, røyslag): Glissent lag med hovedsakelig små og mellomstore stein, blandet med mørk gråbrun, humusholdig sand, og litt kull, størst tykkelse 61 cm.

(18)

Figur 12: Profil S-3(Cf34428_24, fotograf A. Haavik).

Makroprøve ble tatt fra lag 1 og en pollenserie bestående av to, separate prøver ble tatt ut av røysens profil, men disse er ikke analysert. Kullprøve tatt ut under registrering er imidlertid radiologisk datert.

KPnr. C-nr.

Labnr Ukalibrert

datering Kalibrert datering Reg. Forbrukt Beta-273942 1010±40 BP 980-1140AD Tabell 9: Oversikt over radiologiske dateringer fra S-3, lag 1.

Dateringsresultatet tilsvarer tidlig middelalder.

S-5

Rydningsrøysen S-5 (F1 under registrering) hadde ujevn, langstrakt form i plan ca. 600x280 cm, og delvis uklar avgrensning i plan og profil. Snittprofil viste to lag.

(19)

Lag 1 (øverst, røyslag): Glissent lag med hovedsakelig små og mellomstore stein blandet med mørk gråbrun, humusholdig sand, og litt kull, størst tykkelse 61 cm. Enkelte stein stakk ned i undergrunn.

Figur 14: Profil S-5 (Cf34428_26, fotograf A. Haavik).

Makroprøve ble tatt fra lag 1 og en pollenserie bestående av to, separate prøver ble tatt ut av røysens profil.

3

58105/6

Lag 1

Kullbiter av pinne, bark og strå. Nåler av gran og soppspore

Tabell 11: Oversikt over pollenprøver tatt fra S-5.

Kullbitene påtruffet spesielt i makroprøven fra lag 1 var overveiende skarpkantede. Dette tyder på at kullet har ligget beskyttet fra mekanisk slit mellom steinene. I tillegg ble det funnet deler av forkullet pinne og brent bark og strå som tyder på nedbrenning av skog, kanskje i forbindelse med rydding (Moltsen 2011:12).

Bevaringsforholdene i pollenserien var meget dårlige, men gjennomsyn viste lignende tendenser som makroprøven. Trepollen var dominerende i

pollenprøvene og de innholdt ingen spor etter dyrkede arter (Ibid.).

Kullprøve plukket fra MP3, lag 1 er vedartbestemt og radiologisk datert.

KPnr. C-nr.

58105/3 TRa-3140 9 stk = 4 bjørk, 4 ask, 1 furu.

Bjørk datert.

400±30 BP

1450-1615 AD Tabell 12: Oversikt over radiologiske dateringer fra S-5, lag 1.

3

1 58105/9

Lag 1, røyslag

Trekull, pollen fra gran, or, lind, smalkjempe, gress, bregner, mose.

2 58105/9 Lag 2, undergrunn Litt kullstøv

(20)

Dateringsmaterialet fra utgravningen var forkulla bjørk, og dateringsresultatet tilsvarer senmiddelalder.

5.5.3RADIOLOGISKE DATERINGER

Det foreligger 6 radiologiske dateringer fra utgravningen på Hestnesjordet, hvorav tre fra kulturhistorisk museums utgravning og tre fra fylkeskommunens registrering.

KPnr S-nr. Strukturtype Labnr Ukalibrert datering Kalibrert datering

1 1 Brannlag TRa-3138 950±35 BP 1025-1160 AD

Reg 1 Brannlag Beta-270092 520±40 BP 1320-1350, 1390-1440 AD

2 2 Rydningsrøys TRa-3139 985±30 BP 1020-1040 AD

Reg 2 Rydningsrøys Beta-273943 370±40 BP 1440-1640 AD

3 5 Rydningsrøys TRa-3140 400±30 BP 1450-1615 AD

Reg 3 Rydningsrøys Beta-273942 1010±40 BP 980-1140AD

Tabell 13: Oversikt over radiologiske dateringer fra utgravningen og registreringen av Hestnesjordet.

Dateringsresultatene fra Hestnesjordet fordeler seg hovedsakelig innenfor tidsperioden middelalder, men da innenfor to faser av denne tidlig -og sen middelalder.

Figur 15: Dateringene fra utgravningen og registreringen av Hestnesjordet fremstilt i en samlingstabell generert av OxCal (Atmospheric data from Reimer et al (2009); OxCal v4.1.5 Bronk Ramsey (2010): r5).

De radiologiske dateringene gir et inntrykk av at dyrkningsporene representerer to aktivitetsfaser i middelalder, og at brannlaget S-1 og rydningsrøys S-2 var i bruk i begge faser. De sprikende dateringene fra en og samme struktur er ikke uvanlig eller tegn på kontaminerte prøver når det gjelder dyrkningsspor. Dette skyldes at de ligger eksponert –og er ofte i bruk over lang tid, og blir tilført materiale i form av gjødsel eller naturlig nedfall som blir blandet sammen

(21)

5.6VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Under Hedmark fylkeskommunes forundersøkelse ble det registrert

dyrkningsspor i form av 5 mulige/overpløyde rydningsrøyser og 1 dyrkningslag hvorav fortolkningen av flere var usikker. En sentral prioritering under

utgravningen var å fastslå om strukturene på Hestnesjordet representerte

forhistorisk aktivitet, samt avgjøre hvilken tidsperiode de kunne stamme fra, og eventuelt hvilken type dyrkning de kunne være tilknyttet.

”Dyrkningslaget” og fire av de registrerte rydningsrøysene ble gjenfunnet under utgravningen, hvorav to ble avskrevet (F1 og F5). I tillegg ble det avdekket en rydningsrøys S-5 mellom registreringssjaktene. Alle strukturene ble snittet og naturvitenskapelige prøver fra de fleste er analysert og/eller datert. De

naturvitenskapeligeprøvene viste at trepollen, samt trekull dominerte i de forskjellige lagene knyttet rydningsrøysene, men også laget antatt å være dyrkningslag. Det var få eller ingen spor etter dyrkede arter. Dette indikerte at laget S-1, antatt å være dyrkningslag, var trolig et brannlag eller svilag knyttet rydding av skog i området, og at røysene trolig var knyttet det samme. I så måte kunne strukturene ha stammet fra ryddingen i ca. 1947 som fortalt av gårdeier.

De radiologiske dateringene er imidlertid relativt sammenfallende innenfor tidsperioden middelalder som gir en sterk indikasjon på at røysene og brannlaget stammer fra denne perioden. I tillegg antydet dateringene at strukturene trolig representerte to aktivitetsfaser en i tidlig – og en i sen middelalder. Det at begge faser var i to tilfeller påvist i en og samme struktur kan indikere at samme aktivitet har funnet sted to ganger eller at det avsvidde området har blitt utvidet.

Det er naturlig å forbinde rydding og avsviing av skog med dyrkning da det er en velkjent jordbruksmetode der kornet blir sådd i asken. Metoden er en ekstensiv form for jordbruk, og har vært en vanlig metode for nyrydding av åkre, men det er også en metode som er forbundet med dyrehold. Formålet med ryddingen var da å avsvi større områder med skog for å gjøre plass til åpent beitelandskap (Solberg 2005:148-153). Mangelen på spor etter antropogene arter i prøvene gjør det imidlertid vanskelig å fastslå hvilken aktivitet området ble ryddet til. De sammenfallende dateringene, prøveresultat og geografiske kontekst til strukturene fra feltene ID134768 og ID134771 tilsier imidlertid at de trolig stammer fra samme type jordbruksrelatert aktivitet i middelalderen, og ikke bør anses som to forskjellige lokaliteter.

6. K

ONKLUSJON

Under utgravningen av deler av Hestnesjordet, gnr 182 ble det undersøkt to, trolig samhørige felt ID134768 og ID134771. Det ble til sammen avdekket et brannlag og tre rydningsrøyser. Radiologiske dateringer og analyseresultater fra makro –og pollenprøver indikerer at strukturene stammer fra avsviing og rydding av skog i tidlig –og sen middelalder for jordbruksformål.

(22)

7. L

ITTERATUR

Berg-Hansen, Inger M og Jostein Bergstøl 2011: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (id134768, 134771, 132502, 132503 og

132504; dyrkningslag, overpløyde rydningsrøyser, bryggesteinsforekomst og nedgravninger). Forslag til reguleringsplan for E6 Akershus grense –

Labbdalen og Dovrebanen Akershus grense – Espa. Hestnes søndre 182/1 og 182/3, Morstu nedre 189/1, Stange kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museums arkiv, Universitetet i Oslo.

Solberg, Bergljot 2005: Gårder og gårdsanlegg. Norsk arkeologisk leksikon.

Østmo, E. og L. Hedeager (red.). Pax forlag A/S, Oslo.

Stafseth, Terje og Egil Brodshaug 2009: Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for fellesprosjektet Dovrebanen/E6. Tomter for skole, barnehage og byggeområder ved Hestnes/Espa. Hedmark

fylkeskommune.

Løken, T., Pilø, L., og Hemdorff, O. 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser – en metodisk innføring. AmS Varia nr. 26. Arkeologisk museum i Stavanger.

(23)

8. V

EDLEGG

8.1.STRUKTURLISTE

S-nr. Struktur Form plan Dybde profil

Bredde profil

Lengde plan

Bredde plan

Sider profil

Bunn

profil Beskrivelse

S-1 Brannlag 34 0 0 0 Ujevn

Avdekket i bunn av sterkt vesthellende skråning, mellom 40 og 50 cm under markoverflaten. Dyrkningslaget varierte i tykkelse mellom 4 og 34

cm. Bestod av mørk gråoransje leireholdig silt, iblandet litt humus, enkelte nevestore runde stein og kullflekker. Makroprøve MP1 ble tatt ut

av profil, samt pollenprøveserie PP1/1-3. datert etter registrering 1320- 1350 eller 1390-1440 e.Kr som tilsvarer middelalder. Kullprøve vasket ut

av makro datert til 1025-1160 e.Kr.

S-2 Rydningsrøys Ujevn 44 0 640 300 Ujevn Ujevn

(F4 under registrering). Avdekket i sterkt vesthellende skråning, ca. 30 cm under markoverflaten. Ujevn, og delvis uklar avgrensning i plan og profil

fordi flere steiner, matjord og delvis undergrunn hadde rullet ned fra røysen mot vest. Bestod av 2-3, stedvis glisne lag med hovedsakelig mellomstore stein ca. 28x14 cm. Steinen var hovedsakelig blandet med mørk gråbrun, humusholdig sand, iblandet enkelte kullflekker, (matjord). I

toppen var det også et lite mindre parti med lys gråoransje siltholdig sand, iblandet noen kullflekker, og i nedre nordlige avgrensning et parti

med lys grå sand, iblandet litt humus. Rydningsrøysen lå på toppen av undergrunn. MP2 ble tatt ut av profil, samt pollenprøveserie PP2/1-4.

datert etter registrering til 1440-1640 e.Kr. Kullprøve KP2 vasket ut av makro er datert til 1020-1040 AD.

(24)

S-nr. Struktur Form plan Dybde profil

Bredde profil

Lengde plan

Bredde plan

Sider profil

Bunn

profil Beskrivelse

(F3 under registrering). Avdekket i sterkt vesthellende skråning, ca. 20 cm under markoverflaten. Ujevn, og delvis uklar avgrensning i plan og profil

fordi flere steiner, matjord og delvis undergrunn hadde rullet ned fra røysen mot vest. Bestod av 1-2, stedvis glisne lag med hovedsakelig små

og mellomstore stein. Steinen var blandet med mørk gråbrun, humusholdig sand, iblandet enkelte kullflekker, (matjord).

Rydningsrøysen lå på toppen av undergrunn. Pollenprøveserie tatt ut av profilet PP4/1-2.Kullprøve tatt ut under registrering er datert 980-1140

AD.

S-4 Avskrevet (F5 under registrering).

Avdekket i sterkt vesthellende skråning, ca. 20 cm under markoverflaten.

Ujevn, og delvis uklar avgrensning i plan og profil fordi flere steiner, matjord og delvis undergrunn hadde rullet ned fra røysen mot vest.

Bestod av 1-2, stedvis glisne lag med hovedsakelig små og mellomstore stein. Steinen var blandet med mørk gråbrun, humusholdig sand, iblandet

enkelte kullflekker, (matjord). Enkelte stein stakk ned i undergrunn, men hovedsakelig lå røysen på toppen av undergrunn. MP3 ble tatt ut av profilet, samt pollenprøveserie PP3/1-2.Kullprøve KP3 vasket ut av makro

datert til 1450-1615 AD.

(25)

8.2.FUNN OG PRØVER

8.2.1TILVEKSTTEKST C58105/1-9 C58105/1-9

Dyrkningsspor fra middelalder fra HESTNES SØNDRE (182/1), STANGE K., HEDMARK.

Kullprøver:

1) Fra brannlag S-1. Vasket fram fra MP1. Vekt: 0,6 g. Prøven (25 biter) er

vedartbestemt til furu (19 biter) og hegg (6 biter). Biter av hegg er radiologisk datert:

950±35BP, 1025-1160 CalAD (TRa-3138). Restmateriale er tilbakesendt.

2) Fra rydningsrøys S-2. Vasket fram fra MP2. Vekt: 0,9 g. Prøven (11 biter) er vedartbestemt til furu (9 biter) og bjørk (2 biter). Biter av bjørk er radiologisk datert:

985±30BP, 1020-1040 CalAD (TRa-3139). Restmateriale er tilbakesendt.

3) Fra rydningsrøys S-5. Vasket fram fra MP3. Vekt: 0,8 g. Prøven (9 biter) er vedartbestemt til furu (1 bit), ask (4 biter) og bjørk (4 biter). Biter av bjørk er radiologisk datert: 400±35BP, 1450-1650 CalAD (TRa-3140). Restmateriale er tilbakesendt.

Makroprøver:

4) Fra brannlag S-1. Innholdt kullbiter av pinne, strå, bark og lyng. Spore av sopp.

Nåler av gran og furu.

5) Fra rydningsrøys S-2, lag 2. Innholdt kullbiter av pinne og torv. Nåler av gran og furu.

6) Fra rydningsrøys S-5, lag 4. Innholdt kullbiter av pinne, bark og strå. Nåler av gran og soppspore.

Pollenprøver:

7) Fra sjaktprofil med S-1. Pollenserie bestående av 3 separate prøver. Analyse av prøveinnhold antydet at laget stammet fra rydding av skog med brann.

8) Fra profilet til rydningsrøys S-2. Pollenserie bestående av 4 separate prøver.

Analyse av prøveinnhold antydet at røysen hadde ligget i åpent landskap i nærheten av skog med rester etter skogbrann.

9) Fra profilet til rydningsrøys S-5. Pollenserie bestående av 2 separate prøver.

Analyse av prøveinnhold antydet at røysen hadde ligget i nærheten av nedbrent skog trolig knyttet til rydding.

Utgravningen er gjennomført i forbindelse med realisering av vedtatt reguleringsplan for deler av Hestnes søndre gnr.182. Hedmark fylkeskommune utførte en arkeologisk registrering av planområdet i 2009 (Stafseth og Brodshaug 2009). Forhistoriske dyrkningsspor fordelt på to felt, ID134768 og ID134771, ble registrert. KHM gjennomførte arkeologiske undersøkelse av feltene i perioden 29.06 - 01.07.2011.

Under utgravningen ble det undersøkt tre rydningsrøyser og ett brannlag. Makro, pollen - og/eller kullprøver fra alle strukturene er analysert og de indikerer at brannlaget og rydningsrøysene kan knyttes avsviing og rydding av skog i området, i tidlig - og sen middelalder. Pollen og makroprøver ble undersøkt ved NOK av Annine Moltsen, kullprøver ble vedartbestemt av Helge I. Høeg og de radiologiske

dateringene ble utført ved NTNU (DF-4243). Rapporter av naturvitenskapelige analyser er vedlagt utgravningsrapport (se Sæther og Bergstøl 2011).

Orienteringsoppgave: ID134768 lå ca. 45 Ø for Nilsbergveien, og ca. 80 m SSV for

(26)

gårdshuset på Hestnes søndre. ID134771 lå 14 m øst for bolighuset på gnr. 182 bnr.

20 i Nilsbergveien.

Kartreferanse: ØK, CS 060-5-4 Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6719362, Ø:

294929.

LokalitetsID: 134768 og 134771.

Litteratur: Stafseth, Terje og Egil Brodshaug 2009: Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for fellesprosjektet Dovrebanen/E6.

Tomter for skole, barnehage og byggeområder ved Hestnes/Espa. Hedmark fylkeskommune.

Sæther, K. E og J. Bergstøl 2011: Rapport arkeologisk utgravning. Dyrkningsspor.

Hestnes søndre gnr 182 bnr 1, 3, Stange, Hedmark fylke. KHM, Universitetet i Oslo.

(27)

8.2.2KULLPRØVELISTE C58105/1-3

KP-

nr. C-nr. S-nr.

NTNU.labn

r. Strukturtype Funnomstendighet

Vekt,

gram Tresort

Ukalibrert

58105/1

S-1

TRa-3138

Brannlag Tatt ut under flotering av MP1 0,6

25 stk = 6 hegg, 19

furu. Hegg datert. 950±35 1025-1160 CalAD 2

58105/2

S-2

TRa-3139

Rydningsrøys Tatt ut under flotering av MP2 0,9

11 stk = 2 bjørk, 9

furu. Bjørk datert. 985±30 1020-1040 CalAD 3

58105/3

S-5

TRa-3140

Rydningsrøys Tatt ut under flotering av MP3 0,8

9 stk = 4 bjørk, 4 ask,

1 furu. Bjørk datert. 400±30 1450-1615 CalAD

8.2.3MAKROPRØVELISTE C58105/4-6

MP.nr. C.nr. S-nr. Struktur Funnomstendighet Liter Analyse resultat

1

58105/4

S-1 Brannlag/svilag Tatt ut av lag 2 1,9

Kullbiter av pinne, strå, bark og lyng. Spore av sopp. Nåler av gran og furu.

2

58105/5

S-2 Rydningsrøys Tatt ut av lag 2 2,0

Kullbiter av pinne og torv. Nåler av gran og furu.

3

58105/6

S-5 Rydningsrøys Tatt ut av lag 1 1,8

Kullbiter av pinne, bark og strå. Nåler av gran og soppspore

(28)

8.2.4POLLENPRØVELISTE C58105/7-9

8.3.T^EGNINGER

1. Profiltegning av vestlig sjaktkant S-1.

2. Profiltegning S-2.

PP.nr. U.nr Cnr. S-nr. Struktur Funnomstendighet Analyse resultat

1

1 58105/7 1 Dyrkningslagprofil

Lag 1, matjord

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, bjørk, or, hassel, poppel, løvetann, gress, bregner, mose, rug, korsblomstfamilien, skjermplantefamilien

og soleiefamilien.

2 58105/7 1 Dyrkningslagprofil

Lag 2, brannlag/svilag

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, bjørk, or, hassel, poppel, bregner, mose, løvetann og gress.

3 58105/7 1 Dyrkningslagprofil Lag 3, undergrunn Litt kull

2

1 58105/8 2 Rydningsrøys

Lag 1

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, or, hassel, poppel, løvetann, knoppurt, gress, bregner, korsblomstfamilien.

2 58105/8 2 Rydningsrøys

Lag 2, steinlag

Trekull, pollen fra gran, furu, eik, or, løvetann, gress, mose og bregner.

3 58105/8 2 Rydningsrøys Lag 3 Litt trekullstøv

4 58105/8 2 Rydningsrøys Lag 4, undergrunn Litt trekullstøv

3

1 58105/9 5 Rydningsrøys Lag 1, steinlag Trekull, pollen fra gran, or, lind, smalkjempe, gress, bregner, mose.

2 58105/9 5 Rydningsrøys Lag 2, undergrunn Litt kullstøv

4

1 Kassert 3 Rydningsrøys Lag 1, steinlag -

2 Kassert 3 Rydningsrøys Lag 2, undergrunn -

(29)

(30)

(31)

(32)

(33)

8.4.FOTOLISTE CF34428

Filnavn Motivbeskrivelse Sett

mot Fotograf Dato

Cf34428_1.JPG Oversiktsbilde av felt med dyrkningslag. V Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_2.JPG Oversiktsbilde av felt med dyrkningslag. SV Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_3.JPG Oversiktsbilde av felt med rydningsrøyser. NV Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_4.JPG Oversiktsbilde av felt med rydningsrøyser. NV Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_5.JPG Oversiktsbilde av felt med rydningsrøyser. ØNØ Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_6.JPG Sjakt med dyrkningslag under graving. V Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_7.JPG Dyrkningslagsprofil S-1 m/målestokk. S Michael Derrick 29.06.2011 Cf34428_8.JPG Dyrkningslagsprofil S-1 m/målestokk. S Michael Derrick 29.06.2011

Cf34428_9.JPG Plan rydningsrøys S-2. N Aksel Haavik 29.06.2011

Cf34428_10.JPG Avgrensende vei i vest. S Kathryn E. Sæther 29.06.2011

Cf34428_11.JPG Plan avskrevet rydningsrøys. N Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_12.JPG Plan rydningsrøys S-3 m/målestokk. NV Kathryn E. Sæther 29.06.2011 Cf34428_13.JPG Profil rydningsrøys S-2 m/målestokk. Ø Aksel Haavik 30.06.2011 Cf34428_14.JPG Oversiktsbilde av avdekket rydningsrøysfelt. NØ Aksel Haavik 30.06.2011 Cf34428_15.JPG Oversiktsbilde av avdekket rydningsrøysfelt. Ø Aksel Haavik 30.06.2011 Cf34428_16.JPG Oversiktsbilde av avdekket rydningsrøysfelt. V Aksel Haavik 30.06.2011 Cf34428_17.JPG Oversiktsbilde av avdekket rydningsrøysfelt. SV Aksel Haavik 30.06.2011 Cf34428_18.JPG Oversiktsbilde av avdekket rydningsrøysfelt. S Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_19.JPG Avskrevet struktur i plan. N Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_20.JPG Plan rydningsrøys S-5 m/målestokk. V Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_21.JPG Avskrevet struktur i plan. Ø Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_22.JPG Oversiktsbilde av nordlig del av rydningsrøysfelt. Ø Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_23.JPG Profil avskrevet struktur. Ø Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_24.JPG Profil rydningsrøys S-3 m/målestokk. S Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_25.JPG Avskrevet struktur i profil. V Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_26.JPG Profil rydningsrøys S-5 m/målestokk. S Aksel Haavik 30.06.2011

Cf34428_27.JPG Profil avskrevet struktur. NV Aksel Haavik 30.06.2011

8.5.ANALYSER

1. Rapport vedartbestemmelse av Helge I. Høeg.

2. Dateringsrapport fra NTNU.

3. NOK-rapport av Annine S. A. Moltsen.

(34)

(35)

(36)

(37)

(38)

(39)

(40)

(41)

(42)

(43)

(44)

(45)

(46)

(47)

(48)

(49)

8.6.ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON

1. Feltdagbok 2. Strukturskjema 3. Rentegninger