• No results found

fh_1986_02.pdf (283.3Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "fh_1986_02.pdf (283.3Kb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fisken Hav.

,

1986(2) : 1-8.

GJENFANGSTER I NORGE A V HAVERT MERKET I STORBRITANNIA [Recoveries in Norway of grey seals, Halichoerus grypus,

tagged in Great Britain1

ARNE BJØRGE

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Bergen

\

og

BERNIE McCONNELL

Sea Mamma1 Research Unit, Cambridge

ABSTRACT

1

BJØRGE, A . and McCONNELL, B. 1986. Gjenfangster i Norge av havert 1 merket i Storbritannia.

r

Recoveries in Norway of grey seals, Halichoerus

grypus, tagged in Great Britain]. Fisken Hav., 1986(2) : 1-8.

Since tagging of grey seals in Great Britain was initiated in 1951, a total of 6 1 seals has been recovered in coastal Norwegian waters.

Most of the recovered seals had been tagged at the Orkney (35 recoveries) and the Farne Islands (17 recoveries) and captured in fishing gear on the southwestern coast of Norway. Recovery rates are highest from the Orkney and Shetland breeding stocks (about 1 2 and 10 per thousand)

.

Among the total of 6 1 recoveries, 58 were recovered within six months after tagging, two after three years and one after five years.

We assume that after arriving in coastal Norwegian waters, the British grey seals are equally vulnerable to recovery as Norwegian grey seals of the same age. Using a known recovery rate of Norwegian grey seals, the total i m m i - gration from Great Britain i s estimated to be about 14300 seals through the period 1960-1981 with an average of about 650 seals per year.

There is no indication in the available information that British grey seals are recruiting to Norwegian breeding stocks o r establishing new breeding colonies on the Norwegian coast.

INNLEDNING

Helt siden merking av havert i Storbritannia tok til i 1951, har det kommet meldinger om gjenfangster langs norskekysten. Innvandring av havert f r a Storbritannia til Norge i perioden fra 1951 til 1962, da det ble rapportert 25 gjenfangster, e r omtalt av HICKLING, RASMUSSEN og SMITH ( l 962).

Denne artikkelen dekker hele perioden fra 1951 til 1982, og gir en oversikt over samtlige merkede havert fra Storbritannia som e r meldt gjenfanget i norske kystfarvann.

(2)

MATERIALE OG METODER

Havertene merkes som unger for de forlater stedet der de e r fØdt. Plast- merker festes i svØmmehuden på en av baksveivene, og merkene e r preget med serienummer og adresse. I alt e r det merket 1 4 328 havert ved De britiske Øyer i årene fra 1951 til og med 1981 (Tabell 1 ) . Av disse e r 1736 merket i Wales og ved Irland, utenfor det egentlige NordsjØ-området

.

T a b e l l 1. A n t a l l merket h a v e r t på De b r i t i s k e 0yer i perioden 1951-1981 og g j e n f a n g s t e r av d i s s e i Norge.

[ ~ u m b e r tagged g r e y s e a l s i n Great B r i t a i n i n t h e period 1951-1981, and r e c o v e r i e s of B r i t i s h grey s e a l s i n ~ o r w a ~ l . Merkeområde A n t a l l merkete G j e n f a n g s t e r

A n t a l l Frekvens Farne I s l a n d s

OrknGyene North Rona Wales Hebridene Shetland I s l e of May I r l a n d

RESULTATER

For hele perioden fra 1951 til 1982 e r det meldt om tilsammen 61 gjenfangster i norske kystfarvann av merkete havert fra Storbritannia. En oversikt over gjenfangstene e r gitt i Tabell 1 og detaljerte opplysninger om hver gjenfangst i Tabell 2 . Gjenfangstene e r spredt fra TjØlling i Vestfold til MelØy i Nord- land, men de fleste gjenfangstene e r rapportert fra strekningen Rogaland - Sogn og Fjordane (Fig. 1 ) .

Mer enn halvparten av de 6 1 britiske havertene som e r gjenfunnet på norske- kysten, hadde druknet i fiskeredskap (Tabell 3 ) . En merket havert ble skutt av en jeger i 1962, men fra 1973 av har alle arter av sel vært totalfredet på norskekysten sØr for Stad.

DISKUSJON

I Fig. 2 sammenlignes tiden mellom merking og gjenfangst for havert merket ved Farne Islands, på OrknØyene og på norskekysten. Sammenligningen viser at de fleste britiske dyrene som e r gjenfanget i Norge, har krysset NordsjØen kort tid etter merking. To havert fra Farne Islands ble gjenfanget 15 dager etter merking, mens en fra Shetland og en fra OrknØyene ble gjenfanget etter 16 dager. H I C K L I N G , RASMUSSEN og SMITH (1962) mente at de sterke vind- ene fra sydvest, som e r vanlige i NordsjØen i november og desember, kan

(3)

Tabell 2. Opplysninger om merking og gjenfangst av b r i t i s k e havert gjenfanget i Norge. [Tagging and recovery data f o r B r i t i s h grey s e a l s recovered i n Norway l.

Gjenfangst

Merkedato Dato Sted, kommune Posisjon

FARNE ISLANDS

Klepp Utsira KarmØy Sola Fr0ya KarmØy Solund F j e l l TjØlling BØmlo Lindesnes Lindesnes Mandal Kvitsoy Flora Mandal VågsØy

vågsoy VågsØy Fr0ya Bremanger S e l j e Austrheim Austevoll Eigersund MelØy SmØla F j e l l Solund Flora Austevoll HØyanger Flora Granvin AskØy Leksvik Solund Sola Solund Gulen Solund RadØy flygarden Haram

@garden

5 8 3 6 ' N 05031'0 59 30'N 03 30'0 5 9 0 2 5 ' ~ 05:16'0 58 51'N 05 32'0 63'48'~ 0 8 ~ 5 0 ' 0 5g015'N 0 5 ~ 1 5 ' 0 61°11'N 0 4 ~ 4 1 ' 0 60z26 ' N 04'58 ' 0 59 OO'N 1 0 ~ 1 5 ' 0 5 9 3 5 ' N 0 5 ~ 0 8 ' 0 58 OO'N 0 7 ~ 0 5 ' 0 58O00'N 07'05 ' 0 58O02'N 0 7 ~ 3 0 ' 0 5g004'N 05:26'0 61°30'N 05 05'0 58O02'N 0 7 ~ 3 0 ' 0 62O02'N 0 4 ~ 5 9 ' 0

6 2 ° 0 3 ' ~ 0 5 ~ 0 0 ' 0 62O02'N 0 5 ~ 0 0 ' 0 63'52'~ 0 8 ~ 4 3 ' 0 61°50'N 04'45 ' 0 62>'N 0 5 3 7 ' 0 60046'N 04 52'0 60 OO'N 0 5 ~ 0 6 ' 0 58Z26'N 0 5 ~ 5 5 ' 0 67 04'N 12~54'0 63O27'N 12~54'0 6 0 ~ 2 0 ' ~ 0 5 ~ 0 0 ' 0 61z02' N 04z35' 0 61 35'N 04048'0 60>0'N 04000' 0 61009'N 05054'0 60 41'N 04 51'0 6 0 ~ 3 0 ' ~ 06'41'0 60'28 ' N 05Z16' 0 63O36'N 10 23'0 61°07'N 0 5 ~ 0 0 ' 0 58'56'~ 0 5 ~ 3 4 ' 0 61°00'N 04'34' 0 60°54'N 0 4 ~ 5 1 ' 0 60'40 ' N 04'55 ' 0 61'05 ' N 04'55 ' 0 6 0 ~ 2 9 ' ~ 0 4 ~ 5 7 ' 0 62'48'~ ObOOO' 0 6 0 ~ 3 7 ' ~ 0 4 ~ 4 8 ' 0

(4)

T a b e l l 2 f o r t s .

Gjenfangst

Merkedato Dato S t e d , kommune P o s i s j o n

F j e l l Tysnes Stavanger F j e l l F j e l l KarmØy U t s i r a SHETLAND

NORTH RONA

ISLE OF MAY

Bremanger S u l a Bremanger AskØy

KvitsØy Haugesund Farsund F j e l l

være bestemmende for sv~mmeretningen for haverturigene når de går i sjoen etter at dieperioden e r avsluttet.

Immigrasjonen (I) av havertunger fra Storbritannia til Norge kan beskrives med det enkle forholdet mellom merkete og gjenfangster på fØlgende måte:

1

=P

1 der IT =R i-og hvor

Pm T c

IT e r antall merkete immigranter,

P e r totalt antall havertunger (ungeproduksjonen)

,

PT e r totalt antall merkede havertunger,

R e r antall gjenfangster av merket havert, og

A

f~

e r gjenfangstfrekvens av immigranter.

(5)

Fig. 1. Geografisk f o r d e l i n g av g j e n f a n g s t e r i Norge av h a v e r t merket ved 1: Farne I s l a n d s , 2: OrknØyene, 3 : Shetland, 4 : North Rona og 5:

I s l e of May. istr tri bu ti on of r e c o v e r i e s i n Norway of grey s e a l s tagged a t 1: Farne I s l a n d s , 2: Orkney, 3: Shetland, 4 : North Rona and 5: I s l e of M ~ Y ] .

Antallet merkete havert e r kjent (Tabell 4 ) . Bestandsutviklingen (og dermed ungeproduksjonen P) etter 1960 e r beskrevet av bl a SUMMERS (1978) og A N O N . (1981). Immigrasjonen av britisk havert i perioden 1960-1981 kan dermed uttrykkes som en funksjon av gjenfangstfrekvensen (Fig. 3 ) .

Gjenfangstene av britiske havert fordeler seg over de tolv forste månedene etter merking på en måte som ikke e r vesentlig forskjellig fra gjenfangster av norskmerkete havertunger (Fig. 2 ) . Etter at havertene fØrst har kommet inn

(6)

Tabell 3. Tilstand ved gjenfangst i Norge av britisk havert. [condition at recovery in Norway of British grey sealsl.

Tilstand Antall

Observert levende 9

Skutt av jegere 1

Avlivet av fiskere 1 D Ø ~ i fiskeredskap 36 D@d av ukjent årsak 4

Ukjent 10

til norskekysten, vil forholdet mellom antall gjenfangster og antall merkete immigranter

(t

) sannsynligvis tilsvare gjenfangstfrekvensen hos like gamle norske havert. R Gjenfangstfrekvensen for 0-12 måneder gamle norske havert e r ca 0 ,O8 (Havforskningsinstituttet, upubl. data), og dersom vi anvender denne verdien for

fh ,

har immigrasjonen i gjennomsnitt vært 650 unger p r å r i perioden 1960-7981. Derav har hele 480 unger p r å r kommet fra OrknØyene.

MerkeforsØk har vist at gjenfangstfrekvensen av ett å r gamle og eldre havert e r svært liten. Gjenfangstene av en fem å r gammel og to t r e å r gamle britiske havert tyder imidlertid på at en del ett å r gamle og eldre havert fra Stor- britannia også har tilhold langs norskekysten. Ingen av disse havertene e r midlertid gjenfanget i forplantningstiden, og det foreligger ingen opplysninger som viser at britisk havert rekrutterer til norske bestander eller har dannet nye kolonier på norskekysten. I folge WIIG (1986) finnes det mer enn 100 havert i Rogaland i deler av året. De fleste av disse blir antatt å komme f r a Storbritannia, men returnerer i forplantningstiden.

TAKK

Jeg takker T. Øritsland og O. Wiig ved Havforskningsinstituttet for god hjelp i forbindelse med bearbeidelse og publisering av manuskriptet.

LITTERATUR

A N O N . 1981. Annua1 assessment of the stocks of grey seals and common seals in Great Britain 1981. NERC (Natural Environment Research Council) Newsjournal, 2(11) : 10-11.

HICKLING, G . , RASMUSSEN, B. and SMITH, E.R. 1962. Innvandring f r a Storbritannia til Norge av havert (Halichoerus grypus). Fiskets Gang, 48:199-205.

-

SUMMERS, C.F. 1978. Trends in the size of British grey sea1 populations. J . appl. Ecol., 15:395-400.

WIIG, Ø. 1986. The grey seal, Halichoerus grypus (Fabricius)

,

in Rogaland.

FiskDir. Skr. Ser. HavUnders.

,

18 : ( I trykken).

(7)

K

W

e G J E N FANGSTER P R MANED /SUM GJENFANGSTER

g

N r u

In m E

ci 0: O O O O

u U

vi C,

; 's

w w w C Ø a l

" h $

.r, ,5i M a l a

,5i E 3 0 o

m - u

(8)

T a b e l l 4. Ungeproduksjon, a n t a l l merkinger og g j e n f a n g s t e r , samt beregnet immigrasjon av h a v e r t f r a Farne I s l a n d s , Orkneyene, Shetland og North Rona t i l norske k y s t f a r v a n n i perioden 1960-1980. Beregningene av immigrasjonen f o r u t s e t t e r a t b r i t i s k e h a v e r t som e r kommet t i l norskekysten e r l i k e u t s a t t f o r g j e n f a n g s t som norske h a v e r t av t i l s v a r e n d e a l d e r . [pup production, number of t a g g i n g s and r e c o v e r i e s and e s t i m a t e d immigration of young grey s e a l s from Farne I s l a n d s , Orkney, Shetland and North Rona t o Norway i n t h e p e r i o d 1960-1980. The e s t i m a t e s of immigrations a r e based on t h e assumption t h a t a f t e r a r r i v i n g Norwegian c o a s t a l w a t e r s , B r i t i s h grey s e a l s a r e e q u a l l y v u l n e r a b l e te recovery a s Norwegian grey s e a l s o f t h e same age].

Farne I s l a n d Orkneyene Shetland North Rona T o t a l ungeproduksjon 1960-1980 30 000 70 000 20 O00 4 1 O00

A n t a l l merkinger 4 298 2 902 407 1 419

A n t a l l g j e n f a n g s t e r 11 3 2 4 4

Immigrasjon 960 9 650 2 460 1 440

I I I

.O2 .O8 . l 4 .20

GJENFÅNGSFREKVENS, f R = R/!

Fig. 3. Immigrasjon av h a v e r t f r a Orkn0yene ( l ) , Shetland ( 2 ) , North Rona ( 3 ) , Farne I s l a n d s (4) og summen av d i s s e (C) i perioden 1960-1980 som funksjon av gjenfangstfrekvensen. For norsk h a v e r t e r gjenfangstfrekvensen 0,08. [The immigration of young g r e y s e a l s from t h e Orkneys ( l ) , Shetland ( 2 ) , North Rona (31, Farne I s l a n d s (4) and t h e i r sum (C) e s t i m a t e d a t d i f f e r e n t recovery r a t e s . The recovery r a t e of 0 - 1 y e a r o l d Norwegian grey s e a l s i s 0.081.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Furthermore, the following chapters draw attention to two distinctive aspects of social anthropology in Norway: the particular kind of public role taken by anthropology along

In contrast to this, apparatus and equipment close to the site were clearly affected by the shock wave as indicated by damages such as shattered windows and

The speed of the striation patterns along an array can be related to the target speed, taking account of the target’s track with its offset and course in relation to the

It should be considered what level of national public preparedness is wanted and appropriate for CBRN incidents in Norway based on threat and risk assessments, including what

Figure 8.11 SRTM X-band HEM values plotted for land surface terrain (i.e. excluding void data over water bodies) from the Bykle test site in Norway.. Original histogram plotted

The primary objective of this small-scale study was to investigate the occurrence of enteropathogens in sewage (municipal wastewater) in Norway using the commercially available

However, in some areas there are conflicts between the resident populations of coastal seals, the harbour seal and the grey seal (Halichoerus grypus Fabricius,

In order to get a rough estimate of the number of grey seals in these local stocks, a minimum size is estimated from the largest number of seals observed in each area