Forfatter: Oskar Firat
Redegjøring for og Utvikling av, Politisk Realisme
Masteroppgave i statsvitenskap i Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo
Semester: Høst 2015/ Vår 2016
Ord: 84 579
ii
iii Copyright Oskar Firat
Tittel: Redegjøring for og Utvikling av, Politisk Realisme
Forfatter: Oskar Firat
År: 2016
Masteroppgave i statsvitenskap, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
iv Sammendrag
I denne Masteroppgaven har jeg som mål om å forsøke å skape en ny teori innenfor den Politisk Realisme fagtradisjonen. Det har dermed blitt lagt vekt på å lage en problemstilling som gir meg denne muligheten på best mulig vis. Problemstillingen er som følge: ”Redegjør for Politisk Realismens fagtradisjoner i Internasjonal Politisk Teori ved å analysere utviklingen og skillelinjene mellom forfatternes bidrag med forskningsmetodebruk av Ide analyse for å forklare staters atferd. Etabler og legg frem en ny teori innenfor Politisk Realisme og test den ut ved hjelp av en Case Studie”.
Det har først blitt valgt å foreta en Ideanalyse som gjennomgår og utreder utviklingen og skillelinjene mellom de ulike realisme teoriene. Her har en dimensjonsanalyse blitt brukt for å lage en dimensjonsmatrise som fungerer som et analyseskjema med 5 dimensjoner som til sammen inneholder 16 variabler. Hver dimensjon har et ulikt antall variabler i seg, samt er av ulik betydning hos hver forfatter, og fremviser et saksfelt og aspekt med forskjellig egenskaper som kommer fra deres bokverk som er blitt brukt som primærdata for å forklare staters atferd. Disse realist skribentene og deres bøker er: (”Klassisk Realisme”) Thukydides: Peloponneserkrigen, Niccolo Machiavelli: Fyrsten, Thomas Hobbes: Leviathan (Del 1 og 2), Hans J Morgenthau: Politics Among Nations: The Struggle for Power and Peace, (”NeoRealisme”) Kenneth Waltz: Theory of International Politics, John Mearsheimer: The Tragedy of Great Power Politics, (”NeoKlassisk Realisme”) Steven E Lobell, Norrin M Ripsman, Jeffrey W Taliaferro: Neoclassical Realism, the State, and Foreign Policy.
Kjennskap til eksisterende teori er nødvendig for å lage en ny realisme teori med fagligforståelse på forhånd. Dette har ført til dannelsen av min nye teori som jeg kaller NeoStructural Realism. For å teste implikasjoner av min nye teori har jeg valgt å forsøke å predikere et utfall. Her har det blitt brukt en ”Pilotstudie” med utgivelse av et forventet hendelsesforløp med ”Test modellen” som er basert på teorien som forutsier et utfall.
Dermed gir ”Test modell” en oversikt over empiriske proposisjoner (Case Datasettet) om ulike observasjoner basert på NeoStructural realism og hvordan de skal undersøkes for å bekrefte eller avkrefte den forutsatte hypotesen: Det er en sammenheng mellom en av forklaringsvariablene [”BAHPF” og ”TAR”] og den avhengige variabelen [LEL] under krigen i Libya fra 2010 - 2011. Her utprøves testen på militær intervensjonen i Libya i 2011. Denne testen resulterer i konkluderingen om at hypotesen avkreftes grunnet at det er en for høy verdi tillegg på variabelen ”TAR”.
v
vi Forord
Jeg har lyst rette en stor takk til min veileder Raino Malnes for å gitt meg mange gode råd gjennom min vei i denne Masteroppgaven, og for å ha lest alle de utallige utkastene av de ulike kapitlene [noe han er ganske sikkert lei av nå]. Det bør også gis en takk til Arne Strand (Ex.phil), Øivind Bratberg, Knut Christophersen for samtalene vi har hatt enten fra før av grunnet andre studier eller relatert til denne tekstarbeide. Her burde det også gis honnør og ære til alle de unnlate lærere som fra barneskolen og oppover som har bidratt og hjulpet meg. Dessverre har jeg forsømt deres navn, men deres tilskudd er verdsatt.
En takk bør også gå til min Lillebror, Frode Firat som alltid påminner meg om at jeg bør arbeide mer [det er kanskje derfor denne tekstarbeide ble så stor som den ble]. Til slutt vil gi min store takknemlighet til Mamma, Linda Minasyan som har støttet meg gjennom alt.
Helt fra Tøyen skole til Masternivå på Universitetet i Oslo. Jeg kunne ikke ha gjort det uten deg [men noe av kvaliteten på maten som ble servert på middagsbordet gjennom disse årene er diskutable og kunne gjerne ha vært utelatt].
Oskar Firat
Norge, Oslo, 02.05.2016
vii
viii
Innholdsfortegnelse
1.0: Innledning ... 1
1.1: Problemstilling... 3
1.2: Internasjonal Politisk Teori ... 5
2.0: Forskningsdesign: Metode ... 9
2.1: Metode: Ideanalyse: Dimensjonsanalyse ... 9
3.0: Dimensjonsmatrise (Analyseskjema) ... …....14
3.1: Nasjonal: Styresett og Samfunn ... 14
3.2: Internasjonal Politiske Strukturer ... 16
3.3: Hensyn til Verdier ... 19
3.4: Statens interesser og mål ... 21
3.5: Strategi ... 22
3.6: Analyse av Realismen ... 25
4.0: Thukydides: Peloponneserkrigen ... …....26
5.0: Niccolo Machiavelli: Fyrsten ... …....37
6.0: Thomas Hobbes: Leviathan ... …....48
7.0: Hans J. Morgenthau: Politics Among Nations ... …....59
8.0: Kenneth Waltz: Theory of international politics ... …....71
9.0: John Mearsheimer: The Tragedy of Great Power Politics ... …....87
10.0: Lobell, Ripsman, Taliaferro: Neoclassical Realism, the State, and Foreign Policy 99 11.0: Konklusjon og Analyseskjema av Realismen ... …....113
12.0: Metode ... …....140
12.1: Forskningsmetodiske utfordringer ... 140
12.2: Validitet og Reliabilitet ... 141
13.0: NeoStructural Realism og dens analyserammeverk ... …....143
13.1: Oppbyggingen av Teori ... 147
13.2: NeoStructural Realism ... 149
ix
13.3: Internasjonale systemet: Fra ”Interstate system” til ”Interhuman system” ... 150
13.4: ”Statens Natur”: Fra like enheter til delevise ulike enheter ... 151
13.5: Fra samlede makt egenskaper til Separasjon av hver enkel makt egenskap ... 155
13.6: Strukturvilkår prinsipp 4: ”Sikkerhetsfæren” ... 155
13.7: Interakjsonsforhold: ”Interaction capacity” ... 162
13.8: Predikasjon av staters atferd ... 167
13.9: Utbygging av Analyserammeverket ... 173
13.10: Dimensjonsmatrisen ... 175
14.0: Case Studie Metode ... …....185
14.1: Teori konstruksjon ... 190
15.0: Case Studie Protokollen ... …....195
15.1: ”Test modellen”: Avhengig variabel (Observasjon 3.2) ... 195
15.2: ”Test modellen”: Observasjon 1 ... 197
15.3: ”Test modellen”: Observasjon 2 ... 200
15.4: ”Test modellen”: Observasjon 3.0 og 3.1 (Forklaringsvariablene) ... 204
15.5: ”Test modellen”: Hypotese ... 206
15.6: Validitet og Reliabilitet for Case studiet ... 207
16.0: Krigen i Libya ... …....211
16.1: Observasjon 1.0 ... 211
16.2: Observasjon 1.1 ... 218
16.3: Observasjon 2 ... 222
16.4: Observasjon 3.0 ... 224
16.5: Observasjon 3.1 og 3.2 ... 233
17.0: Konklusjon: Teoritåken ... …....241
18.0: Vedlegg 1: ”Systems Theory” ... 252
19.0: Vedlegg 2: Forskningsprosessen ... …....256
x
Tabeller
Figur 3.0: Dimensjonsmatrisen (Analyseskjema) ... 24
Figur 8.0: Waltz sitt Analytiske Rammeverk ... 80
Figur 11.0: Analyseskjema av Realismens Fagtradisjon ... 123
Figur 13.0: Kausallogikk og Årsak til handling ... …....154
Figur 13.1: Analyserammeverk av det Internasjonale Systemet ... 158
Figur 13.2: Frankrikes ”Politiskefære”: undergruppe ”Innflytelsesfære” ... 168
Figur 13.3: USA`s og Russlands ”Innflytelsesfære” ... …....171
Figur 13.4: Det nye Analyserammeverket for NeoStructural Realisme ... 174
Figur 13.5: Sammenslått realisme fagtradisjon mot NeoStructural realisme ... 177
Figur 15.0: Case Datasettet ... …....207
Figur 16.0: Statenes GDP ... 223
Figur 16.1: Militær budsjettet for statene ... 223
Figur 16.2: Statenes EME ... …....224
Figur 16.3: GL grensene for ”Lederenhetene” ... 224
xi
1 1.0: Innledning
Det har ofte vært fokus på hvordan aktører i ulike politiske situasjoner velger å opptre1. Disse handlingene utspiller seg i politikernes valgte atferd som påvirker forskjellige type saksfelt, og andre land i ulik grad. Selv om hvorfor denne selvbestemte fremtreden kunne nå blitt røpet og avslørt av politikere selv, ville det ikke nødvendigvis ført til et ærlig svar. Dette er kanskje grunnet spørsmålets alvorlighetsgrad, eller at de ikke vil at andre skal finne ut om hvilke formål som søkes. Det betyr ikke at internasjonal politikk er så enkel som den ser ut for politikerne også, og at statslederne selv vet å navigere gjennom den komplekse virkeligheten som møttes på slik som de ønsker. Deres tenkte handlemåte og hvilke implikasjoner de tror den vil lede til, kan være feil. Dermed ligger ikke bare usikkerheten i svarene som gis, men i forståelsen som politikerne har for sin valgte vei fremover. Denne oppfatningen bak atferden kan ligge i ideologisk, moralske eller andre kalkulasjoner som tas av enkelt individet om et politisk fenomen, men som den ikke er helt eller delvis klar over.
Denne prosessen bærer preg av ideene som sitter inne til de som avgjør utfallet av en handling, har av perspektiv for bruk av virkemidler (og adgang til dem), og strategiske iverksetting sine interesser som skaper en effekt på den internasjonale arena som kan ha konsekvenser for oss alle. Det er i denne forbindelsen at internasjonal politisk teori (IPT) aktualiseres og kommer til sin nytte ved å gi oss en utredning som gir oss en forklaring og en forståelse om hvordan den sammensatte politiske verden fungerer. Dermed settes årsak og handling i sammenheng. Det er dette som stadig gjør IPT verdifullt i det at den gir oss en mulighet å anskaffe innsikt i et handlingsmønster og predikere en ytre oppførsel til de innbefattende partene på denne scenen. Dermed får vi et ”redskap” til styre gjennom de nå mer klarfulle hindringene og uoverensstemmelsene som møtes på for å nå et ønsket mål.
Det finnes 3 begreper som angir omstendighetene for forløpet fra de tenkte interne prefererte målsetninger som når omsettes til faktisk handling, vil bli presentert som staters atferd her. Disse er 1) ”Staters Utenrikspolitikk”, som er en fremgangsmåte (hvilke virkemidler som tas i bruk) og intensjoner en nasjon har, samt hva som har innflytelse (beslutningsprosess) på innenrikspoltikken som samlet danner den prefererte nasjonale
1Dunne Tim (Redaktør), Kurki Milja (Redaktør), Smith Steve (Redaktør), International Relations Theories: Discipline and Diversity, Utgitt 2010, Utgave 2, (Oxford University Press), 2 - 8.
2
interesse som blir brukt til å påvirke andre aktører utenfor landegrensen2. Den 2)
”Internasjonal Politikk” som er en vag overgang til utfallet av nasjonal samhandling med andre utenlandske aktører som kan utgjøre og påvirke sammenbygde organisasjoner. Dette skaper 3) ”Internasjonale Relasjoner” som er en forbindelser (som ikke er vanntett i forholdene til de to andre begrepene) som fører til relasjoner mellom forskjellige aktører (for eksempel andre stat, organisasjoner, foretak, osv) og som i ulik grad innvirker i aktørenes saksfelt i forskjellige varierende utstrekning og på divergerende måter.
Det har vært mange IPT oppfatninger om hva som skal vektlegges i et lands opptreden som skal bli presentert nedenfor (1.2). En av disse er politisk realisme (heretter kalt realisme) som selv ikke nådde den store pensumlitteraturen i akademia før etter andre verdenskrig3. Selve den rødetråden av dette synspunktet har kunne vært å se helt siden den klassiske tiden i Hellas. Den fikk sin gjennombrudd blant storparten av politikere i sammenbrudd av Folkeforbundet som signaliserte for dem at verdiene og ideene som underbygget denne formen for organisering ikke var et godt nok fundament å bygge sin utforming på. Dermed ble realisme tradisjonens holdepunkter vanskelig å undra seg utover 1940 tallet. Dette setter sitt preg på de antatte handlingsalternativene som vurderes som reelle, og videre atferd for å nå sine interesser blant dagens aktører. Problemet er at teorien kan innholde mangelfulle slutninger som hindrer politikere å fremkomme til riktige konklusjoner for oppnå sine ettersøkte målsetninger.
Det finnes i dag, ingen samstemmig enighet rundt hvilken av IPT som gir best og mest forutsigbarhet og virkeliggjøring av den politiske verden. Her er realisme teorien ingen unntak, og har mangler som det trenges forbedring med. Her innehar hver av IPT teoriene fordeler og ulemper over varierende sakfelt og ingen av de bør bastant avvises. Hver av disse antakelsene har sine styrke som bør reflekteres over og som etter mitt skjønn kan bidra med å forstå og forbedre realismens svakheter. Dette kan hjelpe meg å lage en bedre politisk realisme utgave for å mestre de politiske utfordringene. Det vil derfor først oppgis problemstillingen og opplysninger om videre undersøkelses tematikk. Deretter gis leseren en kort introduksjon av de ulike konkurrerende IPT oppfatningene.
2 Malnes Raino, Hovi Jon, Anarki, makt og normer: innføring i internasjonal politikk, Utgave 2, Utgitt 2011, (Abstrakt forlag), 11, 28 - 37.
3 Østerud Øyvind, Statsvitenskap: innføring i politisk analyse, Utgave 4, Utgitt 2007, (Universitetsforlag), 235 - 242.
3
I kapittel 2 og 3 er det med hensyn til potensielle metode og analyse - feil eller mangler at det er tillagt å informere om tiltak for å overkomme dette, samt om sikkerheten bak slutningene for den grunn å styrke utbyggingen og understøtten til forskningen. Dermed vil realisme forfatterne presenteres i hvert sitt utdrag fra kapittel 4 til 10. Dette avsluttes med kapittel 11 som er en sammendrag og en sammensetning av et analyseskjema for å avdekke sentrale mønstre innenfor politisk realisme fagtradisjonen med hensyn til problemstillingen. I det 12 kapittel, vil det presenteres metoden hensyn før den nye realisme teorien skal introduseres i nummer 13. I kapitlene 14 og 15 angir selve Case studie metode sine utfordringer og besvarelses sikring bak utformingen av ”Test modellen”. Denne skal så bli utprøvd i kapittel 16 og som deretter leder til det siste avsluttende kapittel i denne masteroppgaven med en drøftende konklusjon om teoriens og dens ”Test modell” sin gyldighet og videre muligheter.
1.1: Problemstilling
For å avgjøre hvilke forskningsmetode som skal benyttes, vil det først og fremst være knytte og bundet av spørsmålet som skal belyses i oppgaven45. Problemstillingen er: ”Redegjør for Politisk Realismens fagtradisjoner i Internasjonal Politisk Teori ved å analysere utviklingen og skillelinjene mellom forfatternes bidrag med forskningsmetodebruk av Ide analyse for å forklare staters atferd. Etabler og legg frem en ny teori innenfor Politisk Realisme og test den ut ved hjelp av en Case Studie”. Oppbyggingen er her bevisst innlagt for å besvare en tilliggelse av en ny teori innenfor realisme i IPT, grunnet at det ville måtte være nødvendig med å ha bakgrunnskunnskap om emne678. Derfor må jeg først erverve meg lærdom og viten om den relevante litteraturen, og så deretter vil teori dannelsesprosessen blir lettere med fagligforståelse av temaet og ide oppfatning på forhånd.
4 Hellevik Ottar, Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, Utgave 7, Utgitt 2002, (Universitetsforlag), 34 - 40.
5 Dag Ingvar Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, Utgitt 2005, Utgave 2, (Høyskoleforlaget), 72.
6 Midtbø Tor, Regresjonsanalyse for samfunnsvitere: Med eksempler i SPSS, Utgitt 2007, (Universitetsforlag), 16 - 17.
7 Thorleif Lund, Innføring i forskningsmetodologi, Utgitt 2002, (Oslo: Unipub), 88.
8 King Gary, Keohane O Robert, Verba Sidney, Designing Social Inquiry, Utgitt 1994, (Princeton University Press), 19.
4
Den første spørrende setning påbegynner en undersøkelse av eksisterende teori som er nødvendig siden jeg har lite forkunnskap om emne og trenger å innhente og avdekke ny viten og innsikt for å lage en ny realisme teori9. Her imøtekommes våre antakelser og hva Jackobsen kaller ”Før dommer” som er våre spekulasjoner på hvordan det tenkte fenomenet fungerer og virker. Her vil jeg velge enheter for oppgaven etter kjent lærestoff10. Det finnes 7 forfattere som kan deles i 3 undergrupper av realismen.
Den første delen kalles ”Klassisk Realisme” med: i) Thukydides: Peloponneserkrigen, ii) Niccolo Machiavelli: Fyrsten, iii) Thomas Hobbes: Leviathan (Del 1 og 2), iv) Hans J Morgenthau: Politics Among Nations: The Struggle for Power and Peace. Den andre kategorien som er bekjent under navnet ”NeoRealisme” med: v) Kenneth Waltz: Theory of International Politics, vi) John Mearsheimer: The Tragedy of Great Power Politics. Den siste klassifiseringen er ”Neoclassical Realism11” med: vii) Steven E Lobell, Norrin M Ripsman, Jeffrey W Taliaferro: Neoclassical Realism, the State, and Foreign Policy. Her vil deres oppgitt skriftelige arbeidet bli ansett og behandlet som Primærdata, som er at opplysningene er hentet direkte fra selve hovedkilden12. Her vil det velges et intensivt oppsett som er vektlegging av dybde forståelse, men at det er få enheter. Det vil derfor bli en små N (N er enheter) studie. Det vil så videre i metode kapitlene (2.0 og 3.0) bli redegjort for variabler og verdier.
Det andre spørsmålet fra problemstillingen angår Case studiet. Her vil enheten være et land som skal brukes til å prøve ut tenkesettet av den nye teori med. Her har jeg valgt krigen i Libya i 2011 (kapittel 16) som skal inngå i utprøvingen av den nye realisme teorien.
Det skal også utredes hvordan teorien skal testes og brukes (kapitlene 14 og 15) i et forsøk.
Dermed kan det lages en prediksjon fra teorien som lager reglene for testing (som skal bli vist med ”Test modellen”) av ”noe” i militær intervensjonen i Libya krigen. Her har forhåpentligvis svakhetene fra realisme fagtradisjonsteoriene som ble funnet i analysen i den førstenevnte oppgaven blitt forbedret. Selve enkelt variabler og verdier er avhengig av den
9 Dag Ingvar Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, 60 - 74, 85 - 99.
10 Georg Sorensen, Robert Jackson, Introduction to International Relations: Theories and Approaches, Utgave 5, Ugitt 2013, (Oxford University Press), 65 - 97.
11 Rose Gideon, (1998), ”Neoclassical Realism and Theories of Foreign Policy”, World Politics, 51 (1), 144 - 172.
12 Dag Ingvar Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, 137.
5
nye skapte teorien som det må utledes en eller flere hypoteser for. Dermed må det lages en
”Test Modell” for å spesifisere predikasjonen av en hendelse og deretter for å kunne kontrollere dens gyldighet og nytteverdi.
1.2: Internasjonal Politisk teori
Internasjonal politisk teori kan defineres som en antakelse om en forklaring på ulike aktørers og objekters, virke og funksjon innenfor internasjonal politikk. Det er grovt sagt 4 andre teorier i IPT som kan noenlunde atskilles og avgrenses ved deres utvalgte spesifikke innhold, og perspektiv som også kan ha undergrupper blant dem. Her skilles de i hvordan hver enkelt IPT teori oppfatter medvirkninger av samspill mellom aktører, og artefaktene i henhold til deres respektive teoretiske innretning. Disse er sortert etter etterfølgelse av vektlegging i verdier og normer som inngår i deres antakelser. Disse er, 1) Idealisme, 2) Liberalisme, 3) Konstruktivisme, 4) International Society (English School).
Den første er Idealisme, som kan defineres med forklaring om at ulike overbevisinger fra forskjellige opphav i tankeuniverset danner en rettferdighetstankegang som lager normative rettsregler for atferd som det kan samstemmes om og deretter må det etterkommes for å nå dette idealet. Her var den fremtredende rett etter første verdenskrig, og hadde tenkere som kanskje Castel Saint Pierre med mål å forene kristne nasjoner for å avverge lidelser og oppnå evig fred, Woodrow Wilson med sine fredsproklameringer for Folkeforbundet og dens basering på demokratiske verdier, og den mest kjente Norman Angell med boken The Great Illusion13. Her skriver han: ”… it is a logical fallacy and an optical illusion in Europe to regard a nation as increasing its wealth when it increasing its territory,….14”. Med andre ord økt territorium på andre staters bekostning, gir ikke økt økonomisk velstand. Dermed med dette forstått kan man redusere sine sikkerhets utgifter siden et land er beskyttet grunnet ingen vil angrip siden dette kan forstås.
Den neste er Liberalisme, hvor forskjellige samarbeidsvillige deltakere og ved hjelp av ønsket sammenkomst med selektive normer som må gis tillates for at den skal virke inn på aktørens atferd, som da vil være tjenelig for alle. Her er tenkere som John Locke om hans
13 Georg Sorensen, Robert Jackson, Introduction to International Relations: Theories and Approaches,
36 - 39.
14 Angell Norman,The Great Illusion, Utgitt 1910, (London William Heinemann), 30.
6
argumentasjon for etablering av en ”Samfunnstilstanden” ved å danne en ”rettstat”1516. Han sier: “The Liberty of Man, in Society, is to be under no other Legislative Power, but that established, by consent….17”. Det er interessant å nevne som skal se på senere at han mener at mennesker har ”Naturlige rettigheter”: ”The Natural Liberty of Man is to be free…18”, at mennesker ikke trenger å rette seg etter andres vilje med mindre de velger å gjøre det. Selve ideen følger fra stoikernes ”Naturrett” (den naturlige lov) som er et universell rettighets krav som gjelder alle. Her fremlegges det en ”Samfunnskontrakt” som er en teoretisk avtale om rettigheter og plikter mellom statsmakten og borgerne. Neste liberalist er Immanuel Kant med det kategoriske imperativ, hvor det skapes en moralsk rettsnor for overveielse av handlingers som etableres ved hjelp av vår fornuften til å lage en guide til å dempe konflikten1920.
Den siste av tenkeren er Adam Smith med argumenter for frihandel og fri markeder kan øke den økonomisk velstanden21. Dette tankesettet presenteres ved den ”den usynlige hånd” begrepet, og er enklere sagt etterfølgelse av egeninteressen ved å handle på en måte som kan berike hele samfunnet22. Det bør også nevnes ”Interdependence Liberalism”
(“Gjensidig Avhengighet Liberalisme”) som er ved utveksling av interesser som gjerne gjøres gjennom organisasjoner kan bidra til å dempe ned konflikter23. Her har Robert Keohane og Joseph Nye med ”Kompleks Gjensdig Avhengighets” teori, hvor de hevder at velferd blir mer viktigere og at stater legger mindre vekt på nasjonal sikkerhet. Dette fører til mer venneskapelig og samarbeids villig relasjoner mellom land. Her påstås det at transnasjonale (internasjonal sammenslutninger hvor stater ikke er de eneste medlemmene eller ikke
15 Bergem V Knut, Ekeløve - Slydal Beate, Ekeløve - Slydal Gunnar M, Menneskerettigheter - en innføring, Utg 2009, (Humanist forlag), 36 - 37, 42-44.
16 Midgaard Knut, Malnes Raino, Politisk tenkning, Utgitt 2009, (Universitetsforlag), 92 - 99.
17 Locke John, Two Treatises of Government, Utgave Student edition, Utgitt 1988, (Cambridge University Press), 283.
18 John Locke, Two Treatises of Government, Utgave Student edition, 283.
19 Tollefsen Torstein, Syse Henrik, Nicolaisen Rune Fritz, Tenkere og ideer filosofiens historie fra antikken til vår egen tid, Utgitt 1998, Utgave 2, (Gyldendal Akademisk), 394 - 397.
20 Midgaard Knut, Malnes, Raino, Politisk tenkning, 124 - 132.
21 Solli Susanna Maria, Balsvik Eivind, Introduksjon til samfunnsvitenskapene bind 1, Utgitt 2008, (Universitetsforlag), 42 - 59.
22 Midgaard Knut, Malnes, Raino, Politisk tenkning, 116 - 123.
23 Georg Sorensen, Robert Jackson, Introduction to International Relations: Theories and Approaches, 106 - 110.
7
deltakende i det hele tatt, som for eksempel internasjonale Røde Kors) aktører har mer betydning på internasjonal politikk24.
Tredje forståelsen er Konstruktivisme, som påstår at aktørenes bevissthet og oppfattelse av miljøet rundt seg innvirker i oppførsel som også påvirkes av ideer, tro og normer i omgivelsene rundt dem252627. Teorien representeres av Martha Finnemore med organisasjoners promotering av normer som har en effekt på stater og deres ønsker, Alexander Wendt som fremholder at hvordan relasjonene land har mellom hverandre også influeres av ideene om situasjonen blant partene, og Nicholas Onuf med:”… people and society as each the product of the other`s construction.28”. Dermed danner individet og samfunnet en tenkt konstruksjon av hverandre, og det er dette som får individer til å handle29.
Den siste er International Society, som er en tro som vektlegger at den internasjonale politiske virkeligheten er en ”anarkisk samfunn” (”Anarchical society”), hvor det finnes regler, enheter og et slags ansvar i å prøve å danne og opprettholde disse normene med det mål for å skape orden30. Her er deres talsmenn Barry Buzan som fremhever at institusjoner setter sin betydning på politikken, som for eksempel internasjonale rettsystemer, Martin Wight som uttrykker en ansvar for å etterkomme avtalte rettigheter og Hedley Bull som nedskriver: ”If states today form an international society … they regard themselves as bound by certain rules in their dealings with one another, such as … should respect one another`s claims to independence… honour agreements… certain limitations in exercising force against
24 Underdal Arild, Hovi Jon, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon, Utgitt 2008, Utgave 3, (Universitetsforlag), 24.
25 Georg Sorensen, Robert Jackson, Introduction to International Relations: Theories and Approaches, 208 - 229.
26 Wallace Helen, Pollack A Mark, Young R Alasdair, Policy-making in the European Union, Utgitt 2015, (Oxford University Press) 20 - 23.
27 Hill Christopher, Smith Micheal, International Relations and the European Union, Utgitt 2011, (Oxford University Press), 35 - 38.
28 Onuf Nicholas Greenwood, World of our making, Utgitt 1989, (University of South Carolina Press), 41.
29 Onuf Nicholas Greenwood, World of our making, 35 - 43.
30 Georg Sorensen, Robert Jackson, Introduction to International Relations: Theories and Approaches, 132 - 157.
8
one another.31”. Denne formen etableres etter visse betingelser og forhold, men internasjonale prinsipper som for eksempel suverenitet forsøkes å overholdes32.
31 Bull Hedley, The Anarchical Society A Study of Order in World Politics, Utgitt 1977, (The Macmillan Press), 13.
32 Bull Hedley, The Anarchical Society A Study of Order in World Politics, 13 - 76.
9 2.0: Forskningsdesign: Metode
Her vil den første spørrende setning bestemme hva slags undersøkelsesopplegg som skal anvendes, og dermed må det utreders en fremdriftplan over innhenting av empiri fra virkeligheten som skal undersøkes og forstås for å besvare problemstillingen. Det vil deretter i kapittel 12 påbegynnes med det andre spørsmålet i undersøkelsesspørsmålet. Her trengs det å sette opp en forskningsdesign for begge, som er en plan som refererer til en fremvisning av fremgangsmåte gjennom spesifisering av en metode som skal bli brukt for å bestemme hvordan innsamling av data skal forekomme og analysering av dem skal gjøres for å besvare et forskningsspørsmål med hensyn til å nå frem til en besvaring3334. Bedømmelse av Metodologien som kan defineres som en vurdering av en rekke metoder for å best løse problemet ved et gitt spørsmål35, har gitt meg utfordringer over hvilken prosedyre som er mest formålstjenelig for oppgaven som skal svares på. Her har jeg etter evaluering valgt tekstanalyse, med ideanalyse som metode. Her må metoden konkretiseres, som ment her som spesifisering av et utvalgt fremgangsett med hensikt til å gi en forklaringsslutning som besvarer problemstillingen. Dermed må retningslinjene og implikasjonene av avgjørelsen klargjøres.
2.1: Metode: Ideanalyse: Dimensjonsanalyse
For å forstå realismens teorier og ideer, må en ha en metode for innhente denne informasjonen363738. Her gir ideanalyse en ypperlig anledning for å innsamle den påkrevde data, og mulighet å oppfatte underliggende tankegang i hva som frembringer en mulig handling og hva som ligger som årsak bak disse avgjørelsene. Det er som Øivind Bratberg påpeker: ”Ideer er politikkens drivhjul….39”, dermed er denne undersøkelsesmåten også
33 Christensen B Larry, Burke R Johnson, Turner A Lisa, Research Methods, Design, and Analysis, Utgitt 2011, Utgave 11, (Pearson), 232.
34 King Gary, Keohane O Robert, Verba Sidney, Designing Social Inquiry, 118.
35 Engelstad Fredrik, Grenness Carl Erik, Kalleberg Ragnvald, Malnes Raino, Introduksjon til samfunnsfag Vitenskapsteori, argumentasjon og faghistorie, Utgitt 2011, Utgave 3, (Gyldendal Akademisk), 349.
36 Bratberg Øivind, Tekstanalyse for samfunnsvitere, Utgitt 2014, (Cappelen Damm), 9 - 37, 57 - 81.
37 Bryman Allan, Social Research Methods, 265 - 268, 270 -271, 398 - 408.
38 Dag Ingvar Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, 124 - 137.
39 Bratberg Øivind, Tekstanalyse for samfunnsvitere, 57.
10
fordelaktig for neste steg i forskningsprosessen av å lage og utforme en ny teori innenfor denne sjangeren med denne kunnskapen og viten på forhånd.
Her forsøkes det i ideanalysen å avdekke ulike ide tilstedeværelser i teksten, hvor fortolkning av dem er et sentralt element i undersøkelsen40. Med tolkning begir forskeren seg på å forstå de underliggende antakelsene og overbevisningene av ideene i materialet noe som ikke må undervurderes og tas lett på ifølge Ryghaug41. En ide er definert som:
”…tankekonstruktion som till skillnad från flyktigare intrycken eller attityderna utmerkes av en viss kontinuitet.42”. Disse vil her være av individuell karakter med ulike forfatters bidrag under lupen. Jeg kommer heller ikke til å telle opp antall tanker, men heller fokusere på å forstå og utrede dem. Selve teknikken for innsamling av data ligger i at ideene før de erkjennes går gjennom en kritisk og gjennomtenkt prosess hvor teksten ses fra et mangfold av ulike perspektiver for deretter å filtrere budskapet og innholdet fra konteksten uten å miste dens egentlige mening.
I ideanalyse finnes det kanskje grovt sett 3 ulike innretninger som kan velges imellom 1) Idealtyper, 2) Ideologikritikk, 3) Dimensjoner. Her gir verktøy av dimensjonsanalyse meg muligheten å konkretisere de ulike ideene av forfatterne under forskjellige dimensjoner som huser divergerende aspekter som er relatert til problemstillings spørsmålet, noe Bergström og Boréus etterspør. Dimensjonene passer godt inn med hensyn til de lange tidsrommene som skal dekkes og å analysere utviklingen og skillelinjene i realismen. Her må alle relevante ide aspektene i denne retningen fanges inn. Her bør det lages og utformes en dimensjonsmatrise som fungerer som et analyseskjema og gir oversikt over ideer som besvarer forløpet og ulikheten i staters atferd hos realismen fagtradisjonen (se Figur 3.0)43. Dimensjonsmatrise er dermed en kartlegging og utredning av ulike valgte saksfelt. Disse forskjellige enkelt delene må granskes med en analyse. En analyse definert som planmessig undersøkelses prosess med en avklaring og separering av informasjon for å finne oppdage og
40 Göran Bergström, Boréus Kristina, Textens mening och makt Metodbok i samhällsvetenskaplig text-
och diskursa, Utgave 2005, (Studentlitteratur AB), 149 - 178.
41 Ryghaug Marianne, (2002), Å bringe tekster i tale - mulige metodiske innfallsvinkler til tekstanalyse
i statsvitenskap, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (4), 303.
42 Göran Bergström, Boréus Kristina, Textens mening och makt Metodbok i samhällsvetenskaplig text-
och diskursa, 149.
43 Bratberg Øivind, (2011), “Ideas, tradition and norm entrepreneurs: retracing guiding principles of
foreign policy in Blair and Chirac's speeches on Iraq”, Review of International Studies, 37 (1), 337 - 340.
11
presentere dens innholds betydning og sammenheng44. Her inndeles hver dimensjon med en/flere variabler inni som fanger de ulike aspektene, som gjennom tekst gir fremstilling av deres verdier. Dette vil da bli framvist i konklusjonen for kapittel 11 i et analyseskjema (se Figur 11.0: Analyseskjema av Realismens Fagtradisjon) sånn at leseren enkelt kan sammenligne de ulike skillelinjene og utviklingen til realisme fagtradisjonen.
I selve utformingen vil realisme bidragsyterne bli redegjort hver for seg frem til konklusjonen (se 11.0), sånn at deres tankesett kan få en utfoldende og ekstensiv plass til å utfylle seg (se 4.0 - 10.0) i sine egne kapitler. Med andre ord vil hver realist få et eget kapittel sånn at leseren kan forstå sammenhengene og relasjonene mellom ideene deres. Her vil dimensjonsmatrisen gi ut de ulike variablene (se 3.1 - 3.5) som må systematisk gjennomgås hos hver enkelt enhet for å besvare og trekke ut slutninger om forfatternes ideer på det gitte saksfeltet.
Her vil tekstearbeidet innholde ulike deler av begrep, teori, eller konsept som vil bli forklart for leseren i besvarelse av variablene i dimensjonsmatrisen. Et begrep er ment her som en bestemt forestilling av egenskaper for et fenomen45. Ved begrepene kan det hende at de er kjente i dag, men ha forskjellige innholdsomfang eller av min oppdagelse for dem kan være av ny begrepsregister. En Teori vil jeg definere bredt som en antagelses forklaring på et fenomen46. Inne i teorien finnes det grunnsteiner. Disse grunnsteinene er laget av et sett med konsepter47. En konsept kan defineres som: ”… merely a word or symbol that representents some idea.48”, dette danner den logiske strukturen av en teori som gir en forklaring av fenomenet fordi den etterkommer en logisk begrunnelse hos konseptet i hvorfor vi kan forvente noe å forekomme.
Det er verdt å påminne leseren på at jeg kommer til å anvende levninger fra ulike tidsfortiden til å forsøke å rekonstruere forfatternes tankesett49. Her brukes kilder som er:
44 Hellevik Ottar, Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, 463.
45 Tollefsen Torstein, Syse Henrik, Nicolaisen Rune Fritz, Tenkere og ideer filosofiens historie fra antikken til vår egen tid, 95.
46 Manheim B Jarol, Rich C Richard, Willnat Lars, Brians Craig Leonard, Empirical Political Analysis:
Research Methods in Political Science, Utgitt 2006, (Pearson), 15.
47 Manheim B Jarol, Rich C Richard, Willnat Lars, Brians Craig Leonard, Empirical Political Analysis:
Research Methods in Political Science, 19 - 21.
48 Manheim B Jarol, Rich C Richard, Willnat Lars, Brians Craig Leonard, Empirical Political Analysis:
Research Methods in Political Science, 19.
49 Kjeldstadli Knut, Fortida er ikke hva den en gang var En innføring i historiefaget, Utgitt 1992, (Universitetsforlag), 161 - 173.
12
”… nedtegnet informasjon om et fenomen….50”. Kildene vil anvendes som belegg for å belyse det ønskede temaet og presenteres som en bekreftelse på påstand om et konsept, teori, eller begrep. Det må også påpekes at enkelte tekster kan være mer formelt ment for offentligheten enn private noe som må tenkes på. Ideene som presenteres av forfatterne antas å være deres ærlige intensjon og budskap.
Mye av dimensjonene og variablene kan dannes før mens andre kan bli tillagt under oppdagelse av nye variabler eller aspekter. Dette er et sentralt metodisk utfordring. Det vil komme opp irrelevante og nye uforutsette nyttige ideer opp mens forskningen pågår. Disse har jeg valgt å ikke ta med hvis de ikke er en del av dimensjonsmatrise aspektene. Derfor vil det velges en deduktiv opplegg (oppsett lages før analysen), og ikke en induktiv (oppbyggingen lages etter materialet er utarbeidet) opplegg. Det vil her under undersøkelsesprosessen bli en forløp av hermeneutisk metode, hvor tolkningen utvikler seg med tekstlig innfang og omgang noe som vil påvirke analyseskjemaets innhold i de ulike klassifikasjonene. Dermed vil min forståelse av ideene forandre seg gjennom hele prosessen helt frem til den endelige utkaste til analyseskjemaet.
For å forbedre Validiteten og Reliabiliteten kan det tilsettes 3 tiltak med, 1) beskrivelsene av ideene får mulighet å klargjøre seg, 2) fremstillingene av verdiene kan kanskje bli litt uklar og kan trenges understøtte, samt å gi forståelse hvorfor en ide er forstått på en vis måte. Her vil også konsepter, teorier eller begreper bli understøttet av forklaring for hver variabel for å hjelpe leseren med min antatte forståelse av teksten. Det bør også nevnes utfordringene med ulike teksters tydelighet ved implisitt eller indirekte nedskrivelse fra dem. Det er også en vanskelighet å prøve å oppfatte noe med at det kan hende at jeg overser noe, eller at det ligger en mulighet for ikke å forstå konteksten den er skrevet i og dermed foreta en mistolkning som leder til feil slutning.
Det 3) er at det bør også være et metodisk mål her å gi en så god rettlinjet vei fra empirien til konklusjonen som tas, derfor har jeg prøvd å oppfylle dette med å la leseren, få gå meg i sømmene ved å vite hvor bestemte deler av teksten er å finne. Her vil kildeoppgivelse være viktig for at leseren får sjanse til å oppfølge arbeidet på lettest vis ved hver antakelse. Dermed må det vises hvor sitatet er hentet fra med referanse givning. Dette leder meg til at det må finnes dekning for hva som hevdes som også kan ses av Kjeldstadli sin
50 Dag Ingvar Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig
metode, 169.
13
uttalelse: ”Kilden bør siteres enten for å gi litterær farge eller når det virkelig er viktig at leseren har teksten for seg, fordi framstillingen hviler på tolkningen av den.51”. Med andre ord det må være empirisk belegg for mine påstander. Derfor vil det bli lagt til en sitat sånn at leseren kan finne hvilken tekst tolkningen baserer seg på. Disse tiltakene vil gjøre arbeide mitt mer effektiv å etterprøve ved å se på hvorfor og hvilke valg som er tatt.
Selve premissene for dimensjonsanalyse har her bare blitt forandret ved metodens krav om 2 ytterpunkter for hver variabel som ikke har blitt etablert. Dette danner et annet metodisk utfordring. Det skal egentlig utgis 2 ulike poler for eksempel på en side Optimistisk Menneskesyn, og på den andre siden Pessimistisk Menneskesyn. Dermed skal verdiene til variablene plasseres mellom disse 2 ytterkantene. Dette har ikke blitt gjort grunnet valg av deduktiv opplegg og min mangel på forhåndskunnskap om alle de ulike saksfeltene. Jeg kunne derfor ikke lage 2 ytterliggående holdepunkter uten en god del kjennskap til realisme fagtradisjonen. Med andre ord var det mangel på viten om den mulige spennvidden som måte trenges, som gjorde at dimensjonspunktene ble utelatt. Det positive er at det har gitt meg bedre mulighet til å utfolde tankene og la ideene komme bedre til uttrykk uten å tenke på begrensninger som kunne ha kommet med faste rammeverk.
51 Kjeldstadli Knut, Fortida er ikke hva den en gang var En innføring i historiefaget, 171.
14 3.0: Dimensjonsmatrise (Analyseskjema)
Jeg skal her utrede de ulike saksfeltene som kan finnes i internasjonal politikk og deres forskjellige innhold for å gjøre det lettere for leseren å forstå hvert fenomen som skal studeres og valget av dem. Disse variablene som er valgte antas å være fremtredende og viktig i IPT og teksten. Selve oppbygging er laget med at det finnes 5 dimensjoner (se 3.1 - 3.5) som hver dekker et aspekt av tema som har sine egne variabler innenfor dette emne.
Det er til sammen 16 variabler som skal redegjøres. Her vil jeg først gi ut den teoretiske definisjon som forsøker å klargjøre hva som menes med et aspekter52. Det kan gjøres med å gi ut hvilken kjennetegn som går under denne oppfatning. Deretter skal det presenteres en operasjonell definisjon som er hvilke konkrete empiriske indikatorer som må brukes for registrere det teoretiske fenomenet. Det er jo bedre disse definisjonene samsvarer med hverandre, jo bedre definisjons validitet får undersøkelsen. Dermed skal disse dimensjonene klargjøres.
3.1: Nasjonal: Styresett og Samfunn
Den første dimensjonen er ”Nasjonal: Styresett og Samfunn”, her er første nevnte ment som hvordan hvert enkelt land velger å organisere sitt politiske styre, mens den sistnevnte er siktet til de ulike årsakene i landet som kan virke inn på utførselen av politikk53. Den første variabelen er ”Mennesket”, som er et komplekst vesen å begripe seg på og med dette åpnes det en mer Ontologisk syn som betyr hvordan ting faktisk er5455. Her vil det ses på hvordan realisme oppfatter menneskets atferdsmønster. Her kan enheten være en drivkraft i seg selv med å være selve årsaken eller ha et motiv for en handling. Den kan også være en hindring på en gjerning. Det kan også ses på hva som får selve enheten til å handle ved eksterne påvirkning. Det kan være ulike ”utløsningsmekanismer” som åpner opp for en oppførsel som etterstreber eller strider imot det ønskede eller uønskede som overgår enhetens tenkeprosess. Dermed kan mennesket kanskje handle automatisk på situasjoner uten å måtte ta hensyn til fornuften. Disse kan være fysiske og mentale innflytelser som kan ha sin innvirkning på mennesket. Det kan også ses på om det finnes forskjeller i individer som har
52 Hellevik, Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, 50 - 54.
53 Østerud Øyvind, Statsvitenskap: innføring i politisk analyse, 63 - 102.
54 Dag Ingvar Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig
metode, 24 - 25.
55 Solli Susanna Maria, Balsvik Eivind, Introduksjon til samfunnsvitenskapene bind 1, 197 - 200.
15
en innvirkning på handlingen. Denne variabelen vil jeg operasjonalisere med å fange inn forskjellige forfatteres tekst som, i) Nedtegner oppførselen til enkelt individet under divergerende situasjoner, ii) Hva får mennesker til å reagere, iii) Hva som skiller ulike personer, iv) Hvordan fremstilles menneske.
I andre variabel er det ”Styreform påvirkning”, her vil det politiske regime som kan bli forklart som hvordan et statsstyre er organisert, bli sett på for å finne den effekt den har på politikken som besluttes565758. Her kan den nåværende konstruksjonen av samfunnets regler eller ønske om dannelse av statssystemet for utøvelse av politikk være til begrensning eller gi enklere mulighet å få handlingen gjort. Her kan antall formelle blokkeringer som Parlament, Konstitusjonen og Lover, Opposisjons partier, Folkeavstemninger påvirke atferden uansett ønske fra den utøvende makt. Parlamentet er her ment som lovgivende forsamling som er en forsamling av politisk representanter som gjennomgår ulike saksfelt og gir sin mening som kan ha varierende beslutningskraft på utøvende myndighet basert på reglene for vedtak og støtte for den. Utøvende makt er den enheten som bestemmer beslutninger om fremtreden på veiene av staten. Dette er her representert på neste variabel (variabel 3).
Her kan det spørres hvor mye av avgjørelsene kan påvirkes av styreformen på den utøvende makten hos hver enkelt realisme forfatter. Et annet viktig punkt er hvem er det som har mest innflytelse på denne utøvende makten blant innenlands aktører. Her kan uformelle aktører som Media, Politisk Kultur, Stormenn (ment som viktige enkelt individer) spille inn på den endelige politikken som gjennomføres. Hvor mye rom får den utøvende makt fra resten av andre aktører med for eksempel ordninger av President system, Semi President system, Parlamentarisme, Monarki, Diktaturskap. Det kan også ses på hvor langt styreformen tilatter at den utøvende makten kontrollere og styre som ønsker. Til slutt kan det ses på hvor mye autonomi denne delen av statsapparatet har. Denne kan nedtegnes når det skrives, i) Hvor mye påvirker ulike politiske interesserte på den Utøvende makt, ii) Hva er Utøvende maktens hindringer, iii) Hvilken regler og normer gjelder i oppsettet av systemet for utførelsen av politikk, iv) Hvor langt går makten til de utøvende makt.
56 Caramani Daniele, Comparative Politics, Utgitt 2011, Utgave 2, (Oxford University Press), 119 - 178, 311 - 316.
57 Hague Rod, Harrop Martin, Comparative Government and Politics. An Introduction, Utgave 8, 2010, (Palgrave, Macmillan), 203 - 225, 319 - 336, 249 - 316.
58 Østerud Øyvind, Statsvitenskap: innføring i politisk analyse, 103 - 122, 207 - 224.
16
Den tredje er ”Den Utøvende Makt”, her er det snakk om selve individet eller gruppen personer som har det siste ord i beslutningen om å sette i verk politikken i en stat59. Her er oppsettet av dette organet verdt å merke seg. Det kan være enkelt menneske som ønskes å styre staten som en Konge, President, eller Statsminister. Det kan også heller være et kollektiv samling av individer om fører beslutningsprosessen. Det vil uansett bli sett på hvordan den som tar selve avgjørelsen får ta den, og hva som er prosedyrene før et valg endelig tas. Her kan eksterne virkninger gjennom utlandet ha en effekt på bestemmelser av politikk. Det må også tas hensyn til hvordan forandringer gjøres i denne delen av statsapparatet, uten innblandingen fra styreformen. Her er indikatorene som måler dette fenomenet den teksten som innholder, i) Alt som er skrevet om lederen/ledelsen av en stat, ii) Konflikt som er nedtegnet som preger denne posisjonen, iii) Forandring av Den utøvende makt uten pregninger fra Styreformen, iv) Når og hvordan har utenlandsk effekt noe å si på myndighets utøvelse.
3.2: Internasjonal Politiske Strukturer
Den 2 Dimensjonen er ”Internasjonal Politiske Strukturer” som er ment som dannelsen av normer og innsyn til prosessen som skaper etterstrebende målsetninger og gir forståelse for de ulike lands utsyn og handlinger, samt innvirker på de nasjonale aktører60. Den fjerde variabelen er ”Andre trusler mot staten er”, her kan andre truende fenomener mot en nasjon som ikke er konvensjonell militaristisk angrep eller sanksjoner fra et annet land sitt utøvende makt, vil bli tillagt her. Disse truslene blir en toveis kommunikasjon, her kan enkelte truende fenomener få en stat til å prioritere annerledes som dermed blir til et motiv og deretter en handling. Det kan hende en stat ikke alene kan kjempe mot denne faren og må be andre nasjoner om hjelp og dermed kan den påvirke staters atferd. Et spørsmål da vil være om den kommer til å be om assistanse eller kjempe alene.
Det kan også hende at trusselen ikke er av stor nok slag til at staten velger å gjøre noen endringer i sine prioriteringer til handling utenlandsk, dermed kan det spørres hvorfor.
Uansett vil rangordningene disse truslene får hos hver realisme forfatter si noe om hvilke motiv en stat velger å se som viktig. Her registres de ved, i) Klima (Bekjempe klima problemer), ii) Humanitære problemer (kan defineres som hjelp trengende arbeid for folk),
59 Østerud Øyvind, Statsvitenskap: innføring i politisk analyse, 160 - 169.
60 Østerud Øyvind, Statsvitenskap: innføring i politisk analyse, 227 - 232.
17
iii) Terrorisme (ment her som grupper som ønsker å utføre en voldelig handling mot sivile eller myndighetene for å oppnå et politisk mål), iv) Immigrasjon, v) Kriminalitet, vi) Sykdoms relaterte problemer, vii) Natur katastrofe616263. Her kan det komme andre utfordringer som jeg ikke har tenkt på eller som inngår som en del av problemet.
Nummer fem er ”Polaritet [(”Polarity”)] og Maktbalanse”, hvor førstenevnte kan bli definerte som et internasjonalt orden og tilstand med de mektigste statene som er basert på distribusjon av gitte makt ytelse som er ansett som mer verdifullt og gir anerkjennelse av andre land646566. Her vil hva som menes med å inne ha makt som begrep, bli sett nærmere på. Med andre ord hva vil bli sett på som anerkjente makt egenskaper for å bli sett på som en sterkere stat enn andre stater. Hvor stor er makt forskjellene mellom landene i internasjonal politikk. Det kan også ses på hvilken betydning det kan ha om at en nasjon er mektigere enn andre. Her kan atferden til en stat kanskje endres pågrunn av at et annet land er mer sterkere enn den selv er. Dette kan avverge en handling eller sette i gang en gjerning som kanskje ikke ville blitt brukt hvis landet var enn svakere posisjon.
Maktbalanse kan bli forklart som at enheten(e) forsøker å utjevne egenskap og kapasitet fordeling i forhold til en annen enhet(er) med formål av å opprette en likevekt i evne676869. Et viktig spørsmål er hvordan nasjoner velger å oppnå dette fenomenet. Hvor viktig er maktbalanse og hva er motivet bak den. Dette kan kanskje avgjøre valgene som tas og videre fremtreden av handling. Det kan hende at et ønsket mål blir satt på vent for å sikre motbalansering av en motstander. Her er spørsmålet om hvor nødvendig er denne handlemåten, når ses det som at denne handlingen må forekomme, og hva slags implikasjoner har den for de andre variablene. Dette er hva fenomenet inneholder empiriske når det skal nedfelles, i) Når det er snakk om ulikhet i makt hos et land, ii) Hva makt består
61 Wilkinson Paul, International Relations: A Very Short Introduction, Utgitt 2007, (Oxford University Press), 72 - 78, 106 - 111.
62 Browning S Christopher, International Security: A Very Short Introduction, Utgitt 2013, (Oxford University Press), 95 - 103, 108 - 114.
63 Lindley French Julian, Yves Boyer, The Oxford Handbook of War, Utgitt 2012, (Oxford Unversity Press), 199 - 200, 209.
64 Ikenberry, J, Mastanduno M, Wohlforth W C, International Relations Theory and the Consequences of Unipolarity, Utgitt 2011, (Cambridge University Press), 1 - 10.
65 Tunsjø Øystein, (2014), “Polarity Shift and U.S.-China relations: From unipolar hedging to bipolar balancing?”, 33 - 34.
66 Wolforth William, (1999),“The Stability of a Unipolar World” International Security, 24 (1), 36.
67 Wolforth William, (1999), “The Stability of a Unipolar World” International Security, 24 (1), 24.
68 Østerud Øyvind, Statsvitenskap: innføring i politisk analyse, 246 - 249.
69 Malnes Raino, Hovi Jon, Anarki, makt og normer: innføring i internasjonal politikk, 39, 389.
18
av, iii) Hvilken generelle egenskaper er sett som nyttefullt, iv) Hva gir anerkjennelse av evne, v) Når stater prøver å balansere seg mot enn annen enhet, vi) Oppbyggingen til denne atferden og beslutninger om den.
Den sjette er ”Organisasjoners betydning på og fra aktører”, her kan organisasjon bli forklart som ”En formell samling av bestemte enheter (stater, individer, osv) med et/flere saksfelt med en interessehevding og konflikthåndterings metoder som også ivareta denne innordningen”70. Selve kriteriene for medregnet organisasjon kan løsnes opp til en løs sammenslutning av enheter på den internasjonale scene. Her har denne variabelen to hovedbetydninger, i) Hvilken kraft gir realisme forfatterne en organisasjon i seg selv på stater. Med andre ord hva slags effekt har organisasjoner på et land. Her kan ulike sammenslutninger ha forskjellige mål som kan gi ulik innvirkning, for eksempel FN (Forenklet sagt ”Internasjonal politisk” organisasjon) kan være mer påvirkende en WTO (verdensomfattende handelsorganisasjon). I så fall hvorfor er dette tilfelle. Hvis ikke disse foreningene har makt nok til å endre oppførselen til en stat, da kan det være interessant å se på hvorfor ikke. Den ii) betydningen er hvordan ser statene sine muligheter å inngå i disse samlingene. Det kan hende at noen sammenslutninger er mer viktige enn andre, i så fall hvorfor. Hva hviler som årsak for å etterstrebe medlemskap i en organisasjon. Hvis ikke ønske om deltakelse, kan det være hvert å finne ut hva som stopper dette valget å finne sted. Dermed operasjonaliseres det til at tekst som skal fanges inn for å tolke fenomenet er, i) Nedtegnelse som forteller om organisasjoners innflytelse på stater i internasjonal politikk, ii), Nedskrevninger om ulike organisasjoners virke, iii), Når innenrikspolitiske omtaler organisasjoner, iv) Oppbyggingen til ønske eller nektelse av å delta.
Den syvende på listen er ”Internasjonale politisk normer er” hvor jeg skal prøve å oppfatte hvordan realisme skribentene skildrer virkeligheten i internasjonal politikk som møter de ulike land. Dette gir mulighet å forstå handlingsrommet som den utøvende makt opererer i, tar sine valg og hvilken påvirkning den har. Det må også inngå, hvem som er de antatte hovedaktørene ment som hvem som anses å være variabelen som påvirker en stats handling innenfor dette temaaspektet. Her skal det innfanges av realismens bidragsytere hvem de mener er viktigst, og mest relevante drivkreftene og bremseklossene blant
70 Underdal Arild, Hovi Jon, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon, 17 - 24, 31 - 34,
50 - 62, 79 - 87.
19
enhetene på denne scenen. Dette inkluderer også hvordan andre stater er å oppfatte for vedkommende stat og hva de ønsker.
Denne variabelen vil også omhandle ”Folkeretten” som kan bli forklart som ”Et sett formaliserte regler og normer som aktører gjennom mulighet til å frivillig anerkjenne dem gir rettslig eksistens og regulerte relasjoner om de ulike internasjonale politiske forhold”717273. Dette kan påvirke intern politikk ved regjerings aksept av Folkeretten for et land. Dette skjer ved at nasjoner inngår og aksepterer forskjellige lover og konvensjoner med hverandre enten med enkelte stater eller i gitt felleskap. Det bør også sies at det ikke er hvilken som helst avtale mellom to nasjoner som danner allmenn folkerett for resten av verden. Det kan spørres om stater prøver å danne eller følge lov og orden internasjonalt, og i så fall hvordan.
Hvis ikke, hvorfor overses denne muligheten.
Denne kan nedtegnes når, i) Hvordan oppleves den politiske verden utenfor statens grenser, ii) Hvilken handlinger gjøres, og begrunnelse av dem, iii) Skildringer av andre stater som interagerer med hverandre, iv) Hvem former konflikten, v) Hvem som er bak kreftene i uenighetene, vi) Når det skrives om andre stater, vii) Hva slags effekt har internasjonal politikk på den enkelte stats valg av handling, viii) Avtaler mellom to eller flere nasjoner, ix) Diskusjon om lovlighet mellom to aktører utenfor statsgrensene, x) Omtale om rettsinstanser internasjonalt.
3.3: Hensyn til Verdier
I den tredje dimensjon ”Hensyn til Verdier” tematiseres hva som bør opprettholdes av preferanse og prioritert når bestemte avgjørelser skal tas. Her er åtte ”Moral og Etikk”, som førstnevnte er ment som hva som anses av aktørene som riktige og galt i sine handlingsvalg, mens den neste delen er etikk som er hvorfor bør det være slik oppførsel74. Moral har kanskje den mulighet å gi rammeverk for hvor omfattende en handling kan gå. Dermed så kan dens implikasjoner redegjøres. Her kan det danne høyde for hva en aktør ikke er villig til å foreta seg av gjerning. Det kan ses på hvem som påvirker denne tilsettingen av
71 Morten Ruud, Geir Ulfstein, Innføring i folkerett, Utgave 4, (Universitetsforlaget), 18 - 24
72 Arne Overrein, Kampen om folkeretten krig, makt og rett i verdenssamfunnet, Utgitt 2005, (Abstrakt forlag AS), 16- 19.
73 Øyvind Østerud, Statsvitenskap innføring i politisk analyse, 256 - 257.
74 Tollefsen Torstein, Syse Henrik, Nicolaisen Rune Fritz, Tenkere og ideer filosofiens historie fra antikken til vår egen tid, 101.
20
handlingsromm og om det går an å bryte den. Etikken kan gi hovedårsak for selve handlingen. Den kan kanskje også brukes til å beregne når en aktør kommer til å reagere grunnet ønske om å oppfylle denne verdifulle normen. Selve hvorfor den anses som verdifull kan gi svar på hvor grensene i minstefall går for en aktør. Hvordan opprettholdelsen av den kan forklare hvorfor en enhet oppfører seg som den gjør. Disse kan operasjonaliseres med, i) Hva anser aktørene som godt og ondt, ii) Når det skrives om ansette nødvendige atferds handlinger, iii) Tillatelse av handling gis, iv) Forandring av tillatelse for handling, v) Argumentasjon for handlemåte som omfatter grunngivning i rett og godt.
Den niende variabelen er ”Beslutninger tas med hensyn til” som vil her være til hensikt å finne ut av mulige overveielse svakheter og vurderingen som tas med i tankeprosessen, angående en avgjørelse. Et eksempel kan være Rasjonalisme som betyr at fornuften er av egen styrke klarer å nå frem til erkjennelse av enkelte sannheter, men er her ment mer som en aktørs atferd som bedriver handlinger etter et sortert preferanser liste og dermed opptrer etter å bedre ønsket sitt under en gitt situasjon757677. Det kan deles i to retninger med mer konsistent oppnåelse for maksimering av mål, men det skal jeg ikke gå videre her med. Det viktig spørsmålet er om en handling som ønskes å utføres faktisk kan gjøres eller om mental svik fører til problemer med å utføre handlingen. Dette kan være grunnet svakheter i hvordan tenkeprosessen foregår at eksterne påvirkninger hindrer en aktør å fullføre en gjerning, eller at det er interne svik med mangel på rasjonalitet til få gjort gjerningen. Dette kan gi for eksempel en aktør problemer å opprettholde de moralske rammene som er satt for en selv. Her ses den som handler som en fullkommen aktør. Her måles det med tekst når, i) Tankeforløp før en handling, ii) Hvilken verdier strebes etter i rangordningen, iii) Prioriteringene er gjort med hensyn til, iv) Prosedyre for beslutningene, v) Utfordringer for å ta en avgjørelse.
75 Engelstad Fredrik, Grenness Carl Erik, Kalleberg Ragnvald, Malnes Raino, Introduksjon til samfunnsfag Vitenskapsteori, argumentasjon og faghistorie, 222 - 225.
76 Tollefsen Torstein, Syse Henrik, Nicolaisen Rune Fritz, Tenkere og ideer filosofiens historie fra antikken til vår egen tid, 291, 323 - 337.
77 Solli Susanna Maria, Balsvik Eivind, Introduksjon til samfunnsvitenskapene bind 2, Utgitt 2008, (Universitetsforlag), 151 - 153.
21 3.4: Statens interesser og mål
Den fjerde dimensjonen ”Statens interesser og mål” vil det bli sett på hva som menes med et lands hensikt i staters oppførsel og hva som anses som betydningsfullt og ettertraktet sluttpunkt. Nummer ti er ”Utenrikspolitiske prioriterer” som jeg kan deles i ”High Politics”, som forklart som preferanse for sikkerhet og utenriksrelaterte spørsmål, mens
”Utenrikspolitikk prioriterer ”Low Politics” som kan bli forklart som å ta mer hensyn til økonomiske og sosiale utfordringer. Her vil den faktiske handlingen som blir gjort i internasjonal politikk bli presentert. Det skilles her mellom ”High/Low Politics” for å finne ut om hva realisme bidragsyterne mener staters handlinger streber mest etter og hvorfor. Disse har de empiriske indikatorer som, i) Dens faktiske atferd i sikkerhets- og utenriks -spørsmål, ii) Hva strebes det etter og hvorfor i sikkerhets- og utenriks - saker, iii) Oppførsel rundt økonomiske og sosiale utfordringer i internasjonale sammenheng, iv) synspunkter rundt økonomi, og sosiale emner.
Den ellevte variabelen er ”Konkluderende endepunkt” forsøker å utgi hva som kan være et eventuell logisk sluttmål utefra tekstarbeidet som forfatteren gir av en stat. Her prøves det å finne ut om nasjoner har et stoppepunkt, hvor den ikke lenger har lyst å utføre noe gjerninger siden den har oppnådd det endelige målet. Denne er vanskelig å operasjonalisere helt, men kan innhentes når, 1) Nedskriftning av en logisk slutning om et endelig mål for statlig utvikling, ii) Når det beskrives et sluttpunkt for et land.
Den tolvte ”Andre interesser” handler om hva andre ting som vektlegges og ses på som betydningsfulle for en stat som ikke er tatt opp allerede. Dette er siden det ikke finns bare en enkelt interesse for alle land78. Med andre ord blir denne variabelen en slags rest atferd for å fange opp annen fremtreden. Det kan hende at det er noe annet som jeg har oversett, men som kan være en viktig brikke i realisme fagtradisjonen. Under dette aspektet vil også ”Natur ressurser” ses på, som kan vel forenklet bli forklart som råvarer fra naturen79. Her er det et mulig grovt mindre innvinklet skille mellom fornybar som for eksempel vannkraft, mens ikke fornybar er tildels olje. Det kan være spennende å se om ressurser blir prioritert på en eller annen måte. Denne fenomenet kan registres når det nedtegnes om, i)
78 Malnes Raino, Hovi Jon, Anarki, makt og normer: innføring i internasjonal politikk, 92 - 94.
79 Claes H. Dag, Hveem Helge, Tranøy S. Bent, Global økonomi, krise og politisk styring, Utgitt 2012, (Universitetsforlaget), 244 - 245.
