SIDE 2 /

LEFTOVERS

SIDE 2 /

Boligutstillingen i Bergen 2004:153 LEFT OVERS

Boligutstillingen i Bergen 2004 setter fokus på hvordan ny bruk av arealer som i dag er ”til overs” i Bergen sentrum kan en sårt trengt byreparasjon og bidra til en mer miljøvennlig byutvikling.

Hele Bergen sentrum er et utstillingslokale og rommer 153 LEFT OVERS – arealer som utgjør utstillingsobjektene.

Utgiver:

Senter for Byøkologi, www.byokologi.no Oktober 2004

Tekst:

Anne-Kathrine Vabø, [email protected] Bente Beckstrøm Fuglseth, [email protected] Foto:

Senter for Byøkologi Kristin Ellefsen (side 3 og 45) Askim og Lannto (side 24 og 33) Brendeland og Kristoffersen (side 37) Kart:

Marianne Sether Knudsen

Grafisk tilrettelegging:

[email protected]

Forord

Etter langvarig irritasjon over Bergens totale mangel på helhetlig og miljøvennlig byutvikling, erkjente vi at det var på tide noen tok saken i egne hender. Med utgangspunkt i målet om en miljøvennlig by, ville vi komme med svar på noen av utfordringene for Bergen:

rimelige boliger i Bergen sentrum, miljøvennlige boliger, god arealutnyttelse og fortetting med mest mulig miljøgevinst. Resultatet er Boligutstillingen i Bergen 2004 og denne utstillingskatalogen. I tillegg til å være lærerike og til inspirasjon, håper vi også at dette arbeidet vil bidra til at Bergen blir en mer miljøvennlig by.

Vi vil takke Miljøverndepartementet for støtte til å gjennomføre kartleggingen og lage denne katalogen.

I tillegg vil vi takke alle som har bidratt med ideer, tilbakemeldinger og hjelp underveis.

Bergen oktober 2004 Anne-Kathrine Vabø Bente Beckstrøm Fuglseth

LEFTOVERS

SIDE 3 /

LEFTOVERS

SIDE 4 /

Miljøvennlig byutvikling

For å møte både globale og lokale miljøutfordringer er det nødvendig å planlegge og utvikle byer og tettsteder på nye måter. Komplekse årsakssammenhenger krever en helhetlig planlegging der mange ulike problemstillinger sees i sammenheng. Byene vokser som følge av økt tilflytting og økt arealbruk per innbygger. En slik bystruktur har ført til en uheldig utvikling i transportsektoren: lange avstander, et dårlig kollektivtilbud og dårlig tilrettelegging for syklister gjør at flere bruker bil, mens færre bruker miljøvennlig transport. Luftforurensing, naturinngrep og økt energi- og arealbruk er noen av konsekvensene.

En tettere og mer kompakt by legger forholdene til rette for kollektivtransport samtidig som avstandene blir mindre til nærmiljøfunksjoner, jobb og rekreasjon.

Undersøkelser viser at jo mer sentralt man bor, jo mindre trenger man å transportere seg. Fortetting i det sentrale byområdet peker seg derfor ut som en viktig strategi. I tillegg er det en forutsetning for å redusere transportbehovet at det parallelt med fortetting, satses på kollektivtrafikk og legges restriksjoner på privatbilismen. Samtidig må de grønne arealene bevares, og helst bli flere.

Bygging av nye boliger krever mye ressurser og energi.

Nybygging bør derfor ha som mål å belaste miljøet minst mulig. Dette kan blant annet gjøres gjennom valg av materialer, energiløsninger, størrelse og utforming.

Bygging av nye boliger gir unike muligheter for å gjennomføre helhetlige, miljøvennlige løsninger.

LEFT OVERS

Ved første øyekast kan det virke som det er få ledige arealer i sentrum av Bergen. Det er derfor nødvendig å være kreativ i jakten etter nye utbyggingsarealer og ikke minst byggemåter. Store arealer i Bergen sentrum brukes til parkeringsplasser. Dette er en lite effektiv bruk av verdifulle sentrumsarealer. Noen arealer er svært store, mens andre er små arealer innimellom hus og i bakgårder. Mange små, grå arealer kan gi mange små boliger eller grønne lunger. Bakgårder har også et stort potensial, både til små boliger og flotte bakgårdshager.

LEFT OVERS er en samlebetegnelse på arealer som er

”tilovers”; restarealer som ikke har noen funksjon ellers ikke en god nok funksjon i forhold til de mulighetene arealet har. Gjennom å kartlegge ledige arealer i Bergen sentrum vil vi vise hvilke muligheter som finnes. Vi har

kartlagt hvilken bruk arealet har i dag og omgivelser, som høyde på nabohus og om nabohusene har noen vinduer som vender mot tomten. Samtidig har vi anbefalt en ny fremtidig bruk av arealet; bare bolig, bolig og grønn lunge eller bare grønn lunge. Denne kategoriseringen er gjort etter å ha analysert hvert enkelt areal med vekt på trafikk, nabolag og arealets form og størrelse.

Eksempler på

gode byutviklings- prosjekter

For å vise at det faktisk finnes mange muligheter for en mer miljøvennlig byutvikling har vi hentet inspirasjon fra gode byutviklingsprosjekter. Disse eksemplene har enten god arealutnyttelse, er rimelige boliger eller er miljøvennlige. Dette for å gi inspirasjon til hvordan utvikle nye prosjekter som kan fungere i Bergen. Eksemplene er hentet fra Norge, Østerrike, Tyskland og Danmark og viser blant annet prefabrikkerte boliger, flotte bakgårdshager og gode energiløsninger.

Resultater fra kartleggingen

Totalt har vi registrert 153 LEFT OVERS arealer. Av disse anbefaler vi at 8 % brukes til bare bolig, 61 % brukes til både/ enten grønn lunge og/ eller bolig, mens 31 % egner seg best som grønn lunge.

Vi har gått nærmere inn på den enkelte tomt som vi anbefaler brukes til bolig for å vurdere hvilken type utbygging tomten egner seg for. På de forskjellige tomtene har vi diskutert hvorvidt det bør være stort mellomrom til nabohus og hvordan høyden på et nybygg vil påvirke nabohus og omgivelser. Vi har opprettet følgende kategorier for utnyttelsesgrad og plassert alle arealene innefor dem: Stort areal – høy byggehøyde (27 %), stort areal – lav byggehøyde (8 %), lite areal - lav byggehøyde (41 %), lite areal – høy byggehøyde (12 %) og bolig i bakgård (12 %). Noen ganger har det oppstått usikkerhet omkring anbefalt utnyttelsesgrad. Målet vårt har ikke nødvendigvis vært maks utnyttelse arealet, men like viktig at et nytt bygg ikke skal ødelegge for omgivelsene.

Arealene som er anbefalt til grønn lunge er svært forskjellige og vi har delt dem inn i følgende kategorier:

bakgård (kontor) 39 %, bakgård (bolig) 17 %, åpent grønt areal 30 % og allmenninger 13 %.

LEFTOVERS

SIDE 5 /

Utfordringer og muligheter

Kartleggingen har avdekket en rekke muligheter for flere boliger og rekreasjonsarealer i Bergen sentrum. Mange arealer har i dag ingen god funksjon og store muligheter for bedre utnyttelse. Selv om mulighetene er mange, er det også endel utfordringer for å få gjennomført prosjekter.

I Bergen har bilen styrt byplanleggingen i femti år og gitt oss en kjøpesenterby i en rundkjøring. Det er på tide med et nytt fokus for byutviklingen. Vi vil ha en by for folk, ikke biler. Store og små arealer i Bergen sentrum har i dag ingen fornuftig bruk. Parkeringsplasser på verdifulle sentrumsarealer må vekk og gi plass til boliger og grønne lunger.

En god bruk av LEFT OVERS arealene kan gi oss en sårt trengt byreparasjon. Tenk så mye triveligere byen blir med flere grønne lunger hvor du kan slå deg ned på en benk med en god bok, spille bordtennis eller bare nyte synet av litt friskt og grønt i alt det grå. Eller hva med en bolig med hyggelige folk der det før var parkeringsplass.

LEFTOVERS

SIDE 6 /

FORORD 2.

SAMMENDRAG 4.

INNLEDNING 9.

MILJØPROBLEMER OG MILJØVENNLIG BYUTVIKLING 10.

Miljøproblemer

1.1 Bærekratig utvikling 1.2 Klimaendringer 1.3 Kyoto-protokollen 1.4 Jordas bæreevne 1.5 Solidaritet nord – sør Miljøvennlig byutvikling

2.1 Byøkologi

2.2 Samordnet areal- og transportplanlegging 2.2.1 Arealplanlegging

2.2.2 Transportplanlegging Kollektivtransport og sykkel Parkering

2.3 Miljøvennlige boliger 2.3.1 Arealbruk i boligen 2-3-2 Energibruk i boligen Valg av bolig

Valg av energikilde Utforming av boligen

Bygningsintegrert solvarme/passiv solenergi Isolering

2.3.3 Materialvalg

AVGRENSNING 16.

Geografisk avgrensning Tematisk avgrensning

Definisjon og avgrensning av LEFT OVERS Parkeringsplasser

Grønne lunger Bakgårder Plasser og torg

METODE 22.

Registreringer i byen Bruk

Høyde nabohus Vinduer Anbefalt bruk Tomteareal

Gårds- og bruksnummer og adresser Eiendomsforhold

Valg av eksempler

RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 25.

Arealenes bruk i dag Anbefalt bruk

Anbefalt bolig

Stort areal – lav byggehøyde Stort areal – høy byggehøyde Lite areal – lav byggehøyde

LEFTOVERS

SIDE 7 /

Lite areal – høy byggehøyde Bolig i bakgård

Anbefalt grønn lunge Bakgård (bolig) Bakgård (kontor) Åpent grøntareal Allmenning Eierforholda

EKSEMPLER PÅ GODE BYUTVIKLINGSPROSJEKTER 32.

Infill – boliger på restarealer i Oslo UNGBO – rimelige modulboliger i Oslo

Boligutstillingen i Bergen 2003 – brakker på parkeringsplasser blir til boliger District Vauban – fra militærområde til miljøvennlig bydel i Freiburg

SUSI/FRED – prefabrikkerte moduler i Østerrike Passivt rekkehus - lavenergibolig i Østerrike Massivtrebygård - miljøvennlig bolig på Svartlamon Park på parkeringsplass - parkstunt i Bergen Bakgård - bakgårdsforbedring i Århus Bakgård - bakgårdsforbedringer i Oslo Hva er prefabrikkering?

Hva er massivtre?

Hva er passive- og plusshus?

UTFORDRINGER OG MULIGHETER 42.

Utfordringer

Komplekse eierforhold

Byggetillatelse og reguleringsendringer Naboklager

Lønnsomhet Rimelige boliger Muligheter

Lønnsomhet Miljøvennlige boliger Rimelige boliger

Krav til minimumsantall parkeringsplasser Bakgårder

Konklusjon

KILDER 46.

VEDLEGG

LEFTOVERS

SIDE 8 /

Innledning

Vi står i dag overfor en rekke alvorlige miljøutfordringer.

Mange av miljøproblemene oppstår av måten vi bruker og utvikler våre byer og tettsteder. For å kunne møte disse er det nødvendig med en mer miljøvennlig byutvikling. Sammenhengen mellom arealbruk og energibruk er kompleks og konfliktfylt. Nødvendige tiltak er vanskelige å gjennomføre i praksis på grunn av motstridende interesser. For å oppnå en bærekraftig byutvikling er det likevel nødvendig at hensynet til miljøet ligger til grunn for byplanleggingen.

Boligmarkedet er ikke i likevekt. Flere folk flytter til byene enn før, og spesielt sentrum har blitt populært de siste årene. Det er ikke nok boliger tilgjengelig, og prisene drives i været. I tillegg er det flere som ønsker å leie;

noen har ikke råd til å eie og andre, spesielt ungdom, ønsker ikke å eie på grunn av usikre fremtidsplaner.

Utfordringen er å bygge små og rimelige boliger uten at lite areal skal gå utover trivsel. Dette gjør at planleggingen av felles uteområder som møteplasser og grønne lunger er viktig.

Vi ønsker å sette fokus på at det er store muligheter for å bygge flere boliger i sentrum av Bergen. Dette for å øke tilbudet av boliger i et område der presset på boligmarkedet er stort og samtidig redusere transportbehovet ved å bygge mest mulig sentralt.

Forskning og politiske mål støtter opp om fortetting i det sentrale byområdet og at nye boliger skal bygges med

minst mulig belastning på miljøet. En tettere by gjør det samtidig nødvendig å øke antallet grønne lunger.

Hovedmålet med prosjektet er å vise at det er mulig å kombinere bygging på små sentrale arealer med rimelige boliger og miljøvennlige løsninger. Vi vil vise utbyggingspotensialet i Bergen sentrum gjennom å kartlegge ledige utbyggingsarealer. I tillegg til større, tradisjonelle utbyggingsarealer vil vi vise hvilke muligheter som ligger i små, grå arealer som i dag er ”til overs”. Arealene er ikke bare kartlagt med tanke på boliger, men også at små, grå arealer kan transformeres til små grønne lunger. For å inspirere og vise hvilke muligheter disse arealene har, vil vi også presentere en del byutviklingsprosjekter hvor det er lagt vekt på rimelige byggemetoder, alternativ arealbruk og miljøvennlige løsninger. Er det mulig å gjennomføre slike prosjekter andre steder, er det ingen grunn til at man ikke skal klare det samme i Bergen!

Med utgangspunkt i denne rapporten vil det være mulig å plukke ut arealer som peker seg ut som godt egnet til bolig eller grønne lunger. Dermed håper vi at rapporten skal legge grunnlaget for at konkrete prosjekter realiseres.

I del én vil vi ta for oss bakgrunnen for prosjektet, hvorfor det er nødvendig med en mer miljøvennlig byutvikling og noen av tiltakene som kan være aktuelle.

I del to vil vi gå nærmere inn på geografisk og tematisk avgrensning, begrepet LEFT OVERS og hva vi legger i dette.

Del tre tar for seg metode og hvordan vi har lagt opp arbeidet med kartlegging av arealer og valg av eksempler.

Del fire er en gjennomgang av resultatene fra kartleggingen.

Del fem presenterer eksempler på byutviklingsprosjekter som er miljøvennlige, har god arealutnyttelse eller er rimelige.

Til sist i del seks viser vi noen av utfordringene og mulighetene for å kunne videreføre denne rapporten til konkrete resultater.

Som vedlegg finnes oversikt over alle de kartlagte arealene, kart, registreringsskjema som ble brukt under kartleggingen, et notat om kommunedelplan sentrum og en kort karakteristika av Bergen sentrum.

LEFTOVERS

SIDE 9 /

LEFTOVERS

SIDE 10 /

I denne delen skal vi se på hvordan planlegging av byer kan være med på både å skape miljøproblemer og redusere dem. Vi vil gå nærmere inn på hvordan arealbruk kan føre til reduksjon i transportbehovet.

En viktig forutsetning er at dette sees i sameheng med helhetlig planlegging som også fokuserer på kollektivtransport og parkeringspolitikk. Vi vil også se på en rekke valg ved bygging av nye boliger som har negativ effekt på miljøet.

Miljøvennlig byutvikling er et begrep som flittig brukes av både politikere, planleggere, arkitekter og andre aktører i byutviklingen. Man kan spørre seg om dette er fordi byutviklingsprosjektene faktisk er miljøvennlige eller om begrepet rett og slett har blitt et moteord som automatisk gir et prosjekt økt status. Det er derfor nødvendig å se litt nærmere på hva som ligger i begrepene miljøvennlig og bærekraftig utvikling.

Bakgrunnen for denne veldig grunnleggende introduksjonen til miljøvennlig byutvikling er at store globale miljøproblemer skyldes måten vi bruker og utvikler byer og tettsteder. Og bare gjennom å erkjenne forholdet mellom problem og årsak kan man være i stand til å sette i gang de rette tiltakene.

Miljøproblemer

1.1 BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Definisjonen på bærekraftig utvikling gitt av Brundtlandskommisjonen (1987) er: ”... en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.” De argumenterer også for at det skal være en rettferdig fordeling av ressurser innad i generasjoner. Dette innebærer at de fattige må få dekke sine behov og øke sin levestandard.

Da Brundtlandskommisjonen kom med sin rapport

”Vår felles fremtid” i 1987, satte de miljø og utvikling på dagsorden. Begrepet ”bærekraftig utvikling” har siden vært en viktig målsetting for både internasjonale institusjoner som FN og WTO og den enkelte kommune.

En viktig grunn til dette er at begrepet tar utgangspunkt i miljø-fattigdom-tesen. Miljøproblemene skyldes fattigdom og nøkkelen til å løse dem er økonomisk vekst både i sør og nord.

Det er viktig å ha i bakhode at ”Vår felles fremtid” ikke er et faglig dokument, men er ment å favne bredt politisk. Uten å åpne for økonomisk vekst i nord ville rapporten neppe fått den samme gjennomslagskraften.

Fattigdom-miljø-tesen som ligger til grunn for Brundtlandskommisjonens rapport har blitt kritisert fra mange hold. Vil økonomisk vekst løse miljøproblemene

vi står overfor i dag? For å kunne svare på dette spørsmålet er det viktig å skille mellom ulike typer miljøproblemer.

Miljøutfordringene er ulike og årsakene varierte (Angelsen 1997). Rent vann og sanitære forhold er problemer som er skapt av fattigdom. Økonomisk vekst kan være med på å løse disse. Andre miljøproblemer vil øke som følge av økonomisk vekst og økt forbruk.

Rensing av utslipp kan bidra til å redusere noen av disse, men ikke alle.

Nord står for hele 95 % av den historisk akkumulerte industriforurensingen. Teknologisk fremgang og økt fokus på forurensingsproblemer har ført til reduksjon i utslippene fra de rikeste landene. Men likevel har industriforurensingen for nord totalt økt. Dette skyldes at reduksjonen i utslipp fra noen sektorer ikke har vært stor nok til å kompensere for veksten i produksjonen (Hesselberg 2002). Strengere miljøreguleringer i de rike landene har også ført til at industri som forurenser mye har lokalisert seg i fattigere land uten miljøreguleringer.

Utslipp av CO₂ er et miljøproblem skapt av økonomisk vekst. Teknologi for deponering og utskilling av CO₂ finnes, men er ikke lønnsomt. På slutten av 90-tallet regner man med at u-landene stod for ca en tredjedel av utslippene av CO₂ (Kasa 2002). I 2030 vil de stå for ca to tredjedeler av utslippene. Utslippene av CO₂ er stort sett bestemt av det totale energiforbruket. I dag er 90 % av det kommersielle energiforbruket fra fossile brensler, 7 % atomkraft og 3 % vannkraft (Angelsen 1997). Det er mulig å substituere fossile brensler med andre fornybare energikilder. På lang sikt er dette det eneste alternativet.

1.2 KLIMAENDRINGER

Opphoping av CO₂ i atmosfæren vil i følge FNs klimapanel føre til global oppvarming. Vi kan blant annet vente oss mer ekstremt vær, temperaturstigninger og at havnivået vil stige. Dette vil ramme oss på flere måter (www.nu.no):

- Folkevandringer: Allerede i 1998 rapporterte Røde Kors at det er flere mennesker i verden som er på flukt fra naturkatastrofer enn fra krig.

- Biologisk mangfold: Selv små temperatursvingninger har stor innflytelse på flora og fauna. En

temperaturøkning på tre grader vil føre til at klimasonene flytter seg mellom 200 og 500 kilometer i retning polene.

Mange arter vil ikke ha evne til å flytte seg så raskt som temperatur øker og vil dermed dø ut.

- Matvaresikkerhet: Tørke og flom vil ramme viktige jordbruksarealer, og 30 millioner flere mennesker enn i dag kan bli utsatt for hungersnød.

- Spredning av tropesykdommer: 60 % av jordas befolkning kan risikere malaria, mot dagens 40 - 45 %.

Spredningen av malaria og andre tropesykdommer vil kunne ramme store deler av Europa, USA, Russland, Japan og Tyrkia.

LEFTOVERS

SIDE 11 /

1.3 KYOTO-PROTOKOLLEN

Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til å ikke øke utslipp av klimagasser med mer enn 1 % fra 1990 frem til 2008-2012. Siden 1990 har utslippene av CO₂ allerede økt med over 17 %. Statens Forurensingstilsyn slår fast at dersom det ikke settes i gang tiltak for å redusere utslippene vil de øke med 26 % frem til 2010.

Det er i følge FNs klimapanel nødvendig å redusere utslippene av CO₂ med minst 60 % for å redusere virkningen av de menneskeskapte klimaendringene.

Selv om Kyoto-målsettingen var lite ambisiøs i forhold til dette, var den likevel et viktig skritt i riktig retning.

Problemet er at til og med Norge, med en av de mildeste målsettingene, ikke setter i gang nødvendige tiltak for å følge avtalen opp.

Kilder til CO₂ –utslipp (Bergen Kommune, Bergensprogrammet 1999):

Globalt: Det er den rike delen av verden som står for det meste av CO₂ utslippene. Mindre enn 20 % av verdens befolkning har forårsaket mer enn 85 % av verdens samlede klimautslipp.

Lokalt: Veitrafikken står for 62% av CO₂ -utslippene i Bergen. Oppvarming står for 26% av CO₂ -utslippene i Bergen.

1.4 JORDAS BÆREEVNE

Det er begrenset med ressurser på jorden, og en bærekraftig utvikling forutsetter at vår generasjon ikke ødelegger mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Det er også en forutsetning at ressursene fordeles rettferdig mellom dem som lever i dag.

I dag råder 20 % av befolkningen over 80 % av verdens ressurser. En mer rettferdig fordeling innebærer at folk i sør kan øke sin levestandard. Men for at ikke ressursbruken skal overskride jordas bæreevne, krever dette at vi i nord reduserer vårt forbruk. Befolkningsvekst og heving av levestandard i sør vil føre til økning i de vekstbetingede miljøproblemene som blant annet utslipp av klimagasser. Enten kan sør nektes å få den samme velstandsutviklingen som nord hvilket strider med definisjonen av bærekraftig utvikling. Eller nord må dele sin overflod med sør.

1.5 SOLIDARITET NORD – SØR

Økonomisk vekst kan redusere noen miljøproblemer, men samtidig forsterke og skape andre. Det er først og fremst miljøproblemer som skyldes fattigdom at økonomisk vekst kan være med på å løse.

Miljøproblemer som skyldes økonomisk vekst vil i fremtiden bli et stadig større problem på grunn av den enorme økonomiske veksten som finner sted i tidligere fattige deler av verden. Hva vil skje hvis det

blir like mange biler per kineser som det i dag er per amerikaner? Rettferdighet og solidaritet med de fattige deler av verden vil bety at nord må redusere sitt forbruk slik at verdens ressurser kan fordeles mer rettferdig mellom verdens befolkning. Dette for å unngå at det totale forbruket av ressurser skal overstige jordas bæreevne.

Det er nord som har skapt de mest alvorlige

miljøproblemene vi står ovenfor i dag: menneskeskapte klimaendringer. Derfor bør også nord komme med løsninger og alternativer til hvordan en bra livskvalitet kan oppnåes i alle deler av verden. Dette krever blant annet at by- og tettstedsutviklingen blir mye mer miljøvennlig enn den er i dag.

Miljøvennlig byutvikling

Byene vokser som følge av økt tilflytting og økt arealbruk per innbygger. En slik bystruktur har ført til en uheldig utvikling i transportsektoren. Lange avstander, et dårlig kollektivtilbud og dårlig tilrettelegging for syklister gjør at flere bruker bil, mens færre bruker miljøvennlig transport. Luftforurensing, naturinngrep og økt energi- og arealbruk er noen av konsekvensene.

Kalde, klare dager gjør at vi merker luftforurensingen på kroppen. De verste dagene er luftforurensingen i Bergen på samme nivå som i Paris og Brussel. Dette øker risikoen for luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft.

Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning (Bergensprogrammet 1999).

2.1 BYØKOLOGI

Det er nødvendig å ta i bruk nye strategier i byutviklingen for å møte de store miljøutfordringene. Bærekraftig utvikling er et begrep som har blitt flittig brukt. Problemet er at bruken stort sett finner sted som målformuleringer i rapporter og utredninger. Byøkologi er derimot en strategi som skal brukes i konkrete planer og tiltak.

”Byøkologi er en særlig miljøinnsats, der med udgangspunkt i et konkret byområdes miljøtilstand og borgernes deltakelse søger at fremme helhedsorienterede løsninger på problemstillinger knyttet til områdets ressorceforbrug, miljøbelastning og naturinnhold.”

(Det Danske Boligministeriet 1998)

Byøkologi tar utgangspunkt i et konkret sted. Det finnes derfor ikke en byøkologisk-fasitbok med et sett med ferdige løsninger. Hvert sted er unikt og har ulike historiske, økonomiske, kulturelle, sosiale og naturgitte forutsetninger. Det er derfor nødvendig å analysere det aktuelle sted før en ser på konkrete tiltak.

LEFTOVERS

SIDE 12 /

Helhetlige løsninger er et nøkkelord for byøkologi, og den skiller seg fra andre miljøstrategier som ofte tar utgangspunkt i ett avgrenset miljøproblem som for eksempel avfall, vannforurensing eller støy. Man kan si at byøkologi har som mål å løse alle miljøproblemer på ett sted, i motsetning til andre strategier som skal løse ett miljøproblem alle steder. Dette vil i praksis innebære at man ved nye planer, nybygging eller byfornyelse, gjennom hele prosessen, må ta for seg mange forskjellige temaer som for eksempel energibruk til transport, energibruk til oppvarming, arealbruk og materialbruk.

Det er viktig å skille mellom tiltak som kan gjøres i eksisterende bydeler og boliger og kun i utviklingen av nye. Planlegging av nye boligområder gir helt unike muligheter for gode miljøløsninger. Det vil her være mye lettere å gjennomføre miljøtiltak enn i etablerte områder.

De beste miljøløsningene avhenger av helhetlig og samordnet planlegging. I byområder der det allerede er bebyggelse og infrastruktur, må man nøye seg med å ”reparere” innenfor de rammene som allerede finnes.

Bygging av nye boliger gir på samme måte helt nye muligheter for miljøvennlige løsninger enn i eksisterende boliger. Det bør derfor stilles høyere miljøkrav til nybygg.

2.2 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING Hvor boliger bygges, arbeidsplasser lokaliseres og hvordan transportsektoren utvikler seg, har til sammen mye å si for hvordan transportmønsteret og arealforbruket blir. Helhetlig areal- og

transportplanlegging er nødvendig for å redusere transportbehovet, og vil samtidig redusere

miljøproblemene dette fører med seg. I Bergen har bilen styrt all byplanlegging de siste femti årene. Dette har gitt oss en by hvor spredt bebyggelse og lange avstander legger forholdene dårlig til rette for miljøvennlig transport som buss, bybane og sykkel.

En tredelt strategi er nødvendig:

› arealplanlegging med vekt på å bygge sentralt, tett og nært kollektivknutepunkt

› reelle alternativ til privatbilen gjennom satsing på miljøvennlig transport

› restriksjoner på privatbilen blant annet gjennom færre parkeringsplasser

2.2.1 AREALPLANLEGGING

Nye utbygginger skjer ofte i utkanten av byen fordi det er her det finnes store ledige arealer. Dette er med på å forsterke en bystruktur som allerede er svært spredt og fører til et økende transportbehov. Dersom boligen ligger langt fra et busstopp eller på et sted hvor busstilbudet er dårlig, er sjansen veldig stor for at bilen blir mye brukt.

Undersøkelser viser at behovet for å bruke bilen er større dersom boligen ligger langt fra butikk, postkontor og skole enn om disse funksjonene finnes i nærheten

(Næss 1997). I tillegg øker transportbehovet jo lengre boligen ligger fra sentrum. Eneboligstrøk med egen hage og parkeringsplass foran huset fører til en spredt bebyggelse som øker behovet for transport. Lavblokker og rekkehus konsentrerer folk slik at avstanden til nærmiljøfunksjoner blir mindre og markedet større.

Mulighetene for et bedre kollektivtilbud øker også med høyere befolkningstetthet. I tillegg er det ofte ikke mulig å parkere rett foran boligen. Kanskje er det kortere å gå til busstoppet enn til bilen?

Innflytting til byene, stor etterspørsel etter sentrale boliger og ikke minst målet om å redusere

transportbehovet, gjør at det bør bygges boliger sentralt.

Problemet er at det finnes svært få store ledige arealer i det sentrale byområdet. Grøntområdene kan virke som fristende arealer å ta i bruk, men disse er viktige rekreasjonsområder. For tette og kompakte byer kan også skape mistrivsel og følelse av å være innestengt.

Dette krever nytenking i hvor og hvordan en bygger boliger.

I sentrum finnes det likevel flere områder som kan være aktuelle for boligbygging. Dette kan være rivningstomter, parkeringsplasser eller mindre grå arealer som i utgangspunktet kan virke for små til å bygge på. Spesielt vil parkeringsplasser være smart ut i fra en helhetlig areal- og transportplanlegging. Ved å bygge boliger her får en pose og sekk: færre biler og flere boliger i sentrum!

Fortetting er blitt et motebegrep som i tide og utide brukes som miljøalibi. Å bygge tett i seg selv er ikke miljøvennlig. Bare når det reduserer transportbehovet og legger til rette for at folk velger buss i stedet for bil, er miljøgevinsten oppnådd. Fortettingsområder med et stort parkeringsanlegg i underetasjen vil ikke oppfordre folk til å ta buss.

2.2.2 TRANSPORTPLANLEGGING KOLLEKTIVTRANSPORT OG SYKKEL

De viktigste tiltakene for at flere skal ta buss fremfor bil er å redusere reisetiden og øke kvaliteten på tilbudet.

I tillegg er det viktig å stabilisere prisene. Bygging av nye veier vil komme bilen til gode, ikke bussen. Det er andre tiltak som må til dersom det skal satses fullt på kollektivtransport, for eksempel egne kollektivfelt og flere avganger. Dersom fortetting skal være et virkemiddel for å redusere transportbehovet og øke kollektivandelen, er det nødvendig at kollektivtilbudet styrkes parallelt med fortettingen. Hvis ikke vil miljøgevinsten bli minimal. Det hjelper ikke å bo nær en buss som aldri går!

Sykkel blir sett på mer som en fritidsaktivitet enn et transportmiddel. Gang og sykkelveier der du må sykle i sikksakk mellom gående for å komme deg frem viser

LEFTOVERS

SIDE 13 /

tydelig denne prioriteringen. Det er på tide at sykkel blir tatt seriøst som fremkomstmiddel: når du sykler til jobb eller skole er det faktisk for å komme deg fortest mulig frem. Søndagsturen tar du heller en annen gang. Flere sykkelveier er derfor helt nødvendig!

PARKERING

For å få flere til å bruke miljøvennlig transport, må det legges restriksjoner på privatbilen, slik at det blir vanskeligere å bruke bil. Dette kan for eksempel gjøres gjennom færre parkeringsplasser.

Antall parkeringsplasser er viktig for valg av transportmiddel. Likevel er det i Norge fortsatt minimumskrav til antall parkeringsplasser ved nybygging, og ikke som forskning tilsier og som det er i blant annet i Nederland: maksimalt antall parkeringsplasser (Strand 1999). Spesielt i sentrum av byen vil minimumskrav til parkeringsplasser være overflødig. Det er jo nettopp her det er mulig å klare seg uten bil. Folk som ønsker parkeringsplass kan bli tilbudt dette i et parkeringshus. At forurenser skal betale er et anerkjent internasjonalt prinsipp. Det er heller ingen menneskerett å parkere rett utenfor sitt eget hjem.

Også parkeringshus er svært problematisk ut i fra miljøhensyn fordi de oppfordrer folk til å bruke bil. Det eneste positive er at de kan erstatte parkeringsplasser på grå arealer og gateparkering. ”Park and ride”, der folk parkerer ved kollektivknutepunkt og tar bussen inn til sentrum, er også et bra alternativ dersom kollektivtilbudet er godt nok. Spesielt langtidsparkerings plasser i sentrum bør reduseres for å få folk til å ta buss til og fra arbeid. Dagens ordning hvor det er gratis for arbeidsgiver å tilby parkeringsplasser til ansatte, mens busskort må beskattes, må endres.

2.3 MILJØVENNLIGE BOLIGER

Nybygging krever store ressurser både ved oppføring av ny bolig og den langsiktige driften. Det er derfor viktig at både materialbruk, boligens areal og energibruk blir minst mulig og mest mulig miljøvennlig. Ved bygging av nye boliger har man en unik mulighet til å velge ressursbesparende løsninger slik at boligens belastning på miljøet minimeres. Nybygging utgjør bare en marginal del av den totale bygningsmassen, og det er derfor også nødvendig å sette i gang tiltak slik at den eksisterende bygningsmassen også blir mindre ressurskrevende.

2.3.1 AREALBRUK I BOLIGEN

2/3 av befolkningen i Norge bor i eneboliger og dette gjenspeiles i den spredte bystrukturen (www.ssb.no). Det bor gjennomsnittlig færre per bolig enn tidligere, mens boligen har fått flere rom. Alle disse faktorene tilsier at befolkningstettheten går ned og transportbehovet øker. I 1910 var 58 000 folkeregistrert i Bergen sentrum,

i 2000 var dette tallet sunket til 14 187 (Hageberg 2003).

Økende boareal per innbygger øker også energibehovet til oppvarming.

Små boliger krever god og kreativ arealutnyttelse dersom liten plass ikke skal gå utover trivsel. Dette gjelder både utbyggingsarealer og løsninger for den enkelte bolig. Møbler med flere funksjoner og smarte lagringsmåter kan redusere arealbehovet. I tillegg trenger kanskje ikke hver leilighet egen vaskemaskin eller dusj? Ved å dele på fellesfunksjoner og ha fellesrom kan mye verdifull plass spares.

2.3.2 ENERGIBRUK I BOLIGEN

Nordmenn er verdensmestre i å bruke elektrisitet.

Rikelig tilgang på billig strøm har ført til at satsing på strømsparing og andre fornybare energikilder ikke har blitt sett på som nødvendig. Klagene over de siste vintrers høye strømpriser møter ikke mye forståelse utenfor Norges grenser fordi det er utenkelig å bruke elektrisitet til oppvarming. Til oppvarming bør en bruke energi med lavere kvalitet som for eksempel vannbåren varme. Bruk av høykvalitetsenergi som vannkraft til lavkvalitetsformål som oppvarming er sløsing av ressurser, selv om energikilden er fornybar. Strømkrisen er derfor konstruert, og kan ”løses” ved å bruke andre energiløsninger i boligen. Det sier seg selv at det er et stort potensial for strømsparing når hele 70 % av energibruken i boliger går til oppvarming.

Energibruken i boligen kan reduseres gjennom en rekke valg:

Valg av bolig: At en enebolig som regel bruker mer energi enn en leilighet i en blokk eller rekkehus er ikke overraskende. Dette kommer først og fremst av boligens størrelse. En enebolig vil som oftest ha mye større areal enn en leilighet i en blokk. I tillegg vil en blokk eller rekkehusleilighet ha færre yttervegger, og dermed mindre varmetap enn en enebolig. En enebolig krever gjennomsnittlig 135 kWh/m² årlig til oppvarming, mens en blokkleilighet på under 60 m² bruker 125 kWh/ m² (Næss 1997).

Valg av energikilde: Det er en rekke energikilder å velge mellom til oppvarming av en bolig. I Norge er det som sagt mest vanlig å bruke strøm, men det finnes flere alternativer. Vannbåren varme vil si at vann varmes opp og transporteres rundt i boligen for å gi fra seg varme-energi. Det varme vannet kan også brukes til tappevann. Vannet kan varmes opp på en rekke måter;

alt fra elektrisitet til solenergi. Ettersom elektrisitet var det man skulle unngå å bruke til oppvarming er biobrensel, varmepumpe eller solenergi det beste.

Utforming av boligen: Utforming av boligen har også betydning for hvor stort energiforbruket til oppvarming

LEFTOVERS

SIDE 14 /

vil bli. Jo mer kompakt bygningen er, og desto mer kubeformet den er, jo mindre blir varmetapet. Bygninger som er langstrakte eller er sammensatte av mange vinkler vil ha et større varmetap på grunn av flere og større ytterflater (Næss 1997).

Bygningsintegrert solvarme/passiv solenergi: Her er målet å utnytte solenergien som treffer bygningen til oppvarmingsformål og belysning uten noen form for tekniske anlegg. Dette gjøres blant annet gjennom optimal orientering av bygningen, plassering av vinduer og god isolering. Slik reduseres energibehovet.

Hensikten er å sikre at mest mulig solstråling treffer bygningen samtidig som den er beskyttet mot vær og vind. I tillegg velger man materialer og konstruksjoner som gjør at lys og varmeinnstråling enten føres rett inn i rom som trenger lys og varme eller kan fanges opp, lagres og transporteres etter behov. Ikke alle rom krever like mye lys og varme, og ved å ha dette i bakhodet kan mye energi spares. Oppholdsrom bør derfor plasseres på solsiden av huset (sør), mens soverom heller kan legges til skyggesiden (nord). Plassering av vinduer har størst betydning for oppvarmingsbehovet, men er også viktig i forhold til belysning. Ved å kombinere arkitektonisk utforming, utnyttelse av passiv solvarme og automatisk lyskontroll kan behovet for energi til belysning reduseres med 75 % (Norsk Solenergiforening 1999).

Isolering: Et godt isolert hus holder på varmen. God isolering handler om tykkelse på isolasjonsmaterialet og om å tette overganger mellom gulv og vegger, rundt dører og vinduer og lignende. Spesielt hus fra før 1960 er dårlig isolert, men også nyere hus kan være for lite tette.

Ved å etterisolere huset kan varmetapet reduseres og energi spares. Slik kan hver husholdning spare strøm og redusere miljøproblemene.

2.3.3 MATERIALVALG

Materialstrømmene knyttet til bygge- og

anleggsaktiviteter fører til en rekke miljøbelastninger ved transport, produksjon og bruk. Utforming, valg av byggtekniske løsninger, vedlikehold og levetid har mye å si for hvor stort materialforbruket blir.

Ved valg av materialer bør en prøve å unngå materialer som fører med seg stor miljøbelasting. Et eksempel er glass som ofte blir brukt for å skape spennende arkitektur. I tillegg til å være svært energikrevende ved fremstilling, kan store glassfasader plassert kun med tanke på det estetiske, og ikke ut ifra å utnytte den passive solenergien, føre til stort varmetap.

Miljøvurdering av et materiale må dekke hele livsforløpet; fra utvinning av råstoffer, fremstilling, transport, oppføring og vedlikehold, til nedriving og bortskaffing.

Rivningsmateriell utgjør store deler av den totale

avfallsmengden. Å redusere materialbruk gjennom gjenbruk er derfor en viktig strategi. Spesielt vil gjenbruk ha stor effekt i forhold til knappe ressurser, energikrevende materialer og materialer hvor det er store miljøbelastninger knyttet til fremstillingen.

LEFTOVERS

SIDE 15 /

LEFTOVERS

SIDE 16 /

Geografisk avgrensning

Hvordan man avgrenser Bergen sentrum geografisk er veldig individuelt. I utleieannonser i avisen kan leiligheter på Minde bli beskrevet som sentralt. For dem som drar inn til Bergen sentrum for å handle, er sentrum først og fremst områdene rundt Torgallmenningen. Bergenhus Bydel derimot strekker seg langt ut i Sandviken og opp mot Årstad.

I denne rapporten vil vi avgrense Bergen sentrum slik det er gjort i Kommunedelplan sentrum; Møhlenpris til store Lungårdsvann, Byporten og Bontelabo. Det er i de sentrale områdene det er størst gevinst å hente ved fortetting i form av mindre transportbehov. Jo nærmere man bor sentrum, jo mindre behov har man for å transportere seg (Næss 1997). Arealer utenfor vil ikke nødvendigvis være dårlige fortettingsarealer, bare mindre gode. En slik avgrensning har også vært nødvendig fordi kartleggingen skulle bli overkommelig.

LEFTOVERS

SIDE 17 /

Tematisk avgrensning

Et viktig mål et at byutviklingen i Bergen skal bli mer miljøvennlig. En forutsetning for dette er å redusere transportbehovet, blant annet gjennom å øke

befolkningstettheten og da spesielt i sentrum. I tillegg er det nødvendig at boligbyggingen blir mer miljøvennlig gjennom blant annet materialbruk, energibruk og arealbruk.

Befolkningen i Bergen sentrum kan økes ved å utnytte den eksisterende bygningsmassen bedre eller ved å bygge nytt. Å ta i bruk gamle loft til boligformål har blitt utpekt som en god mulighet til å øke boligtilbudet.

Det er en del problemer knyttet til dette, blant annet rømningsveier, plassering av nye vinduer og forandring av fasade. I tilegg står det over 50 hus tomme i Bergen sentrum (kartlegging gjennomført av Bergen BoligAksjon 2003). Det kan være mange grunner til det; huseier venter på tillatelse til riving, eier spekulerer i å la huset forfalle for å få rivingstillatelse eller et arveoppgjør drar ut i tid. En miljøvennlig byutvikling krever også at man tar hensyn til energibruk ved bygging, vedlikehold og riving av boliger. Det er som oftest mindre energikrevende å ta i bruk eksisterende bygningsmasse og pusse opp, enn å rive og bygge nytt. Den beste miljøløsningen vil derfor være å utnytte den eksisterende bygningsmassen bedre, for deretter å satse på nybygging. Dette er viktig å ha i bakhodet selv om fokuset for denne rapporten er ledige utbyggingsarealer og nybygging.

Det er nødvendig med grønne lunger og

rekreasjonsområder i byen. Tette og kompakte byer kan skape mistrivsel og følelse av å være innestengt.

Dersom det ikke er nok rekreasjonsområder i

nærområdene kan dette føre til økt behov for å reise til områder utenfor byen. Dette vil øke transportbehovet, som i utgangspunktet var det man ønsket å redusere.

Grønne arealer er også viktige som forurensningsbuffere og for å redusere støy. I sentrale områder av Bergen må ikke denne funksjonen undervurderes. Grøntområdene kan virke som fristende arealer å ta i bruk til nybygging.

Men jo mer man bygger og tetter igjen, jo flere grønne arealer bør føres tilbake til folk.

Denne rapporten vil vise nye måter å fortette på for å øke befolkningstallet i Bergen sentrum. I tillegg vil den også ha ideer om hvilke type boliger som kan bygges her. Vi ønsker en balansert utbygging der det er plass til flere ulike befolkningsgrupper blant annet gjennom blanding av leie- og eierleiligheter. I tillegg vil det være viktig å sette fokus på rimelige og miljøvennlige byggemåter og boligtyper som en kontrast til de større utbyggingsprosjektene på Georgernes Verft og Nedre

Nygård for kjøpesterke grupper. Arealer som er for små til å bygges på, eller av andre grunner ikke egner seg til utbygging, kan brukes til grønne lunger: basketballbane, benker eller en gressplen.

Definisjon og avgrensning av LEFT OVERS

Vi bruker LEFT OVERS som en samlebetegnelse på arealer som er ”tilovers”; restarealer som ikke har noen funksjon eller ikke en god nok funksjon i forhold de mulighetene arealet har. Andre betegnelser på slike arealer kan være SLOAP (space left over after planning), grå arealer, brann- og rivningstomter eller restarealer.

Vi har valgt å bruke betegnelsen LEFT OVERS for å kunne inkludere både grå arealer, brann- og rivningstomter og i ett par enkelt tilfeller, grønne arealer med dårlig utnyttelse.

Det har vært vanskelig å finne en entydig avgrensning av LEFT OVERS, men vi har trukket opp noen skillelinjer.

Vi har hatt fokus på arealer som ikke er effektivt utnyttet eller ikke har en optimal funksjon i forhold til sitt potensial. Med utgangspunkt i dette har vi kartlagt alle arealer som egner seg for boliger eller grønne lunger.

Med grønne lunger mener vi alt fra en liten hage, park, plass til benker, basketballbane eller et bordtennisbord.

Vi har konsekvent ikke foreslått å rive noen bygg, selv om dette er en liten garasje, et falleferdig hus eller et skur. Dette fordi utgangspunktet vårt er arealer som er

”tilovers” og disse arealene faktisk er i bruk og har en funksjon. I noen få tilfeller har vi registrert disse arealene med tanke på at det er mulig å bygge oppå eller over de allerede eksisterende byggene eller eventuelt anlegge grønn lunge.

Eksempler på gode, miljøvennlige og kreative

byutviklingsprosjekter har gjort at vi har sett på arealene med nye øyne. Vi har valgt å kartlegge mange ulike typer arealer vi mener kan brukes til bygging av boliger eller bli til en grønn lunge. Hvilke arealer som egner seg for utbygging avhenger av hvem som ser. Store utbyggere vil nok sikkert forkaste de fleste arealene under en viss størrelse, mens kreative arkitekter ser mulighetene i de minste. Langs sjøfronten har vi utelatt de større transformasjonsområdene. Her er det i gang omfattende planarbeid i regi av Bergen kommune.

Bergen sjøfront utgjør et større tildels sammenhengende område. Utviklingen her bør være helhetlig og faller ikke inn under begrepet LEFT OVERS: Mindre områder innimellom bebyggelse har vi derimot kartlagt.

LEFTOVERS

SIDE 18 /

PARKERINGSPLASSER

Parkeringsplasser er en lite effektiv og dårlig utnyttelse av verdifulle sentrumsarealer. Disse arealene er riktignok i bruk i dag, men i forhold til de mulighetene arealene har er ikke disse utnyttet godt nok. Vi velger derfor å definere parkeringsarealer som en del av LEFT OVERS- begrepet. Dette er et kontroversielt syn på parkering i Bergen sentrum, og mange vil nok ha den oppfatning av at disse er høyst nødvendig og overhode ikke er til overs.

Men ettersom dette prosjektet har som mål å fremme miljøvennlig byutvikling vil det være selvmotsigende å ikke ta disse arealene med. Fortetting i seg selv gir et minimalt bidrag til å redusere transportbehovet dersom det ikke også settes i gang tiltak for å legge restriksjoner på privatbilen og bedre kollektivtilbudet. Fortetting på parkeringsplasser vil derfor gi mye større miljøgevinst enn fortetting på andre arealer.

På parkeringsplassene vil det nok være vanskeligst å få til byggeprosjekter, fordi viljen til å fjerne parkeringsplasser i Bergen sentrum er så å si ikke- eksisterende. Det er både enkelt og lønnsomt for eier å bruke arealet til parkering. Tidligere Bygningsrådet, nå

Komite for Miljø og Byutvikling, har flere ganger vedtatt forbud mot midlertidige parkeringsplasser enkelte steder i Bergen sentrum uten at disse har blitt fjernet.

Alle grå arealer som brukes til parkering er en del av kartleggingen. Vi har valgt å utelukke gateparkering fordi dette er en egen problemstilling. Allmenninger og blindveier som brukes til parkering har vi derimot valgt å inkludere. Disse arealene burde være tilgjengelig for folk og ikke biler.

”Ordet allmenning betyr det som kan benyttes av alle mennesker.

Det motsatte av allmenning er privat eid grunn og andre arealer som bare et fåtall mennesker kan gjøre fri bruk av. Opprinnelig var allmenningene utmarksområder som ingen eide og som kunne benyttes til jakt, fiske og annen høsting. Fra 1100 og 1200-tallet gjorde kongemakten krav på eiendomsretten til disse områdene og sikret dem for allmenn bruk. Allmenningene tjente den allmenne ferdselen i byen; opp og ned i byen, til og fra havnen. De åpne fellesområdene i byen har de siste tiårene vært satt under hardt press, fra biltrafikk og parkering, av tunnelinnslag og forsøk på kommersialisering.” (Tryti 2002)

LEFTOVERS

SIDE 19 /

GRØNNE LUNGER

Grønne arealer har vi stort sett utelukket fra

kartleggingen, men med noen få unntak. Dette fordi de er et restareal som har grodd igjen eller peker seg ut som perfekte fortettingsarealer med store, tomme gavler man kan bygge videre på. Ved bygging på grønne arealer er det en forutsetning at tilsvarende grå arealer blir grønne, slik at det totalt ikke blir mindre grønt i byen.

BAKGÅRDER

Bakgårder brukes i dag til parkering, oppsamlingsplass for skrot eller har ingen funksjon i det hele tatt.

Opprinnelig hadde vi ikke tenkt å inkludere bakgårdene i denne kartleggingen, men under registreringer i byen så vi hvilket potensial de hadde og hvor store arealer de faktisk utgjør. I store bakgårder kan det være mulig med bygging av små hus eller bakgården kan bli til en fantastisk hage for beboerne i kvartalet. De minste og mørkeste bakgårdene vi har sett på er uegnet til grønn lunge og bolig og disse er utelatt. Det har vært noen tilfeller hvor vi har vært i tvil om bakgårdene også er for mørke og små til å bare kunne brukes til grønn lunge.

Vi har likevel valgt å inkludere disse arealene fordi vi mener de absolutt har potensial for forbedring. I noen tilfeller har bakgårdene vært stengt og det har ikke vært mulig å komme inn i dem, og vi utelukker derfor ikke at det vil finnes flere bakgårder i Bergen som kan egne seg for boliger og grønne lunger.

PLASSER OG TORG

Det er en del grå plasser, torg eller andre friarealer rundt om i Bergen. Til tross for at en del kunne trenge en forbedring har vi ikke inkludert disse fordi de har en viktig funksjon som rekreasjonsarealer. De eneste unntakene er når arealet brukes til parkering.

LEFTOVERS

SIDE 20 /

LEFTOVERS

SIDE 21 /

LEFTOVERS

SIDE 22 /

Registreringer i byen

Gjennom å kartlegge LEFT OVERS i Bergen sentrum ønsker vi å vise utbyggingspotensialet og hvilke muligheter som finnes her. Kartlegging av arealene ble gjort i løpet av november 2003, januar og juni 2004.

Vi har gått systematisk rundt om i byen, men kan ikke utelukke at noen arealer er oversett. Endringer i byen skjer raskt, og gjennom det halvåret vi har kartlagt har vi sett store forandringer. For eksempel er det på et areal vi registrerte som LEFT OVERS i november, full byggeaktivitet i juni. Som utgangspunkt for kartleggingen har vi brukt et registreringsskjema slik at det skulle bli enklere å sammenligne i etterkant og et kart hvor de ulike arealene er tegnet inn. (Se vedlegg) Bruk: Vi har registrert om arealet brukes til parkering, bakgård, grønn lunge eller ikke brukes til noe i et hele tatt. Dersom arealet brukes til parkering har vi også registrert hvor mange parkeringsplasser (0-5, 6-10, 11- 20, 21-30, 31-40 og >40).

Høyde nabohus: Vi har registrert høyde på nabohus fordi dette gir et bilde av hvor høyt et eventuelt nybygg kan bli. Et nybygg bør passe inn med eksisterende bebyggelse. Dersom husene i området er på tre etasjer vil et nybygg på 8 etasjer fungere dårlig.

Vinduer: Vi har registrert om husene som er vendt mot tomten har vinduer og om vinduene er fasadevinduer

eller bakgårdsvinduer. Fasadevinduer vil ikke nødvendigvis hindre nybygging dersom det nye huset plasseres i tilstrekkelig avstand, men mindre del av tomten kan utnyttes.

Anbefalt bruk: Vi har vurdert om hvert enkelt areal er egnet til bolig, både bolig og grønn lunge (bolig/grønn lunge) eller bare grønn lunge. Disse vurderingene er gjort ut i fra arealets størrelse, form, nabolag, trafikkforhold og spesielle egenskaper ved arealet.

Tomteareal: Tomtearealet er beregnet i AutoCAD.

Grunnflate på en eventuell bolig og tomteareal må ikke forveksles. Noen av arealene kan utnyttes fullt ut, mens andre tomter har lavere utnyttelsesgrad på grunn av mye vinduer på nabohus, tilkomst og lignende.

Gårds- og bruksnummer og adresser: Gårds- og bruksnummer er hentet fra www.bergenskart.no. Vi har gitt alle arealene en unik adresse.

Eiendomsforhold: Bergen Byfogd Embete, Tinglysningsavdelingen, har vært behjelpelige med å finne eier til arealene. En del av gårds- og bruksnummerne er ikke registrert med eier i den digitaliserte Grunnboken og har fått betegnelsen ukjent. Disse kan ved behov letes frem manuelt i papirversjonen.

LEFTOVERS

SIDE 23 /

LEFTOVERS

SIDE 24 /

Valg av eksempler

Formålet med dette prosjektet har vært å vise at det er mulig å kombinere bygging på små sentrale arealer med rimelige boliger og miljøvennlige løsninger. Dette vil vi gjøre gjennom å presentere en del prosjekter som utfordrer disse problemstillingene. Utvalget av prosjekter er gjort gjennom kunnskap vi allerede hadde om miljøvennlig og alternative bolig- og byplanleggingsprosjekter i Norge og utlandet. I tillegg har vi også opparbeidet ny kunnskap om denne type prosjekter blant annet gjennom studietur til Østerrike, internett, bøker og magasiner. Utvalget er på ingen måte representativt og det finnes garantert mange flere prosjekter som fortjener å få en plass i denne rapporten, men vi har begrenset oss til noen få, gode prosjekter.

Vi har valgt eksempler på gode prosjekter ut i fra at de skal dekke en eller flere av problemstillingene:

- rimelige boliger - miljøvennlig - god arealutnyttelse

I tillegg har vi prøvd å finne eksempler som selv om de bare fanger opp en av problemstillingene, ikke utelukker de andre. Vi har derfor prøvd å utelukke prosjekter som for eksempel er veldig miljøvennlig energimessig, men er en arealkrevende enebolig. Eller en rimelig bolig med utelukkende dårlige miljøløsninger. Spesielt kravet om at boligene skal være rimelige har vært vanskelig å tilfredsstille, og noen av eksemplene viser relativt dyre boliger. Vi mener likevel at disse prosjektene kan inspirere og legge grunnlag for å utvikle nye, bedre prosjekter.

LEFTOVERS

SIDE 25 /

Etter å ha kartlagt LEFT OVERS-arealene har vi sett på alle tomtene samlet for å lage et bilde av hva arealene brukes til i dag og hvilken fremtidig bruk vi ser for oss.

Arealenes bruk i dag

Vi har registrert om arealet brukes til parkering, er en grønn lunge eller om arealet ikke har noen bruk.

Kartleggingen viser at de fleste av de ledige arealene benyttes til parkering. Størrelsen på parkeringsarealene er svært forskjellige. For å gjøre kartleggingen enklest mulig ble parkeringsarealene delt opp i seks forskjellige kategorier.

Dette viser at det er veldig mange parkeringsplasser hvor det ikke er plass til så mange biler. Nesten ethvert smutthull mellom hus og utenfor hus, hvor det er plass nok til en bil, brukes til parkering. Det samme gjelder bakgårder som er mulige å kjøre inn i. Både folks ønske om å kjøre fra dør til dør, minimumskravet til parkering og ensidig satsing på privatbilisme fremfor kollektivtrafikk fra myndighetene, fører til at så og si alle ledige areal taes i bruk til parkering.

Når det gjelder de større arealene spiller det økonomiske en stor rolle. Det er mye penger å tjene på å leie ut til parkering og dessuten er det lave investeringskostnader. Hvorfor det ikke bygges på de store arealene handler nok om nettopp dette sammen med blant annet arkeologiske krav og uenighet med bygningsmyndighetene om nybygg.

Eksempler på større parkeringsarealer er allmenningene (for eksempel Holbergsallmenningen reg. nr. 60) og parkeringsplassene ved Rådhuset (reg. nr. 88 og 89). Allmenningene er i dag kjørebane med parkering på begge sider. Ved Rådhuset legger folkevalgte og kommunalt ansatte beslag på store sentrumstomter, samtidig som Bygarasjen med alle sine parkeringsplasser ligger like ved og busstoppet er rett utenfor.

13 % av alle arealene har ”ingen bruk”. Dette er bakgårder som ikke blir brukt i dag, som gjerne er oppsamling for skrot, og andre arealer som står ubrukt.

Halvparten av de 20 arealene som ikke er i bruk

LEFTOVERS

SIDE 26 /

Figur 1: Oversikt over arealenes bruk

Figur 2: Antall parkeringsplasser

REG.NR.88

anbefales omgjort til grønn lunge. Et stort areal i Dankert Krohnsgate (reg. nr. 9) brukes ikke til noe. Arealet er regulert til offentlig lekeplass. Fire av arealene er lave garasjer som det er mulig å bygge oppå (reg. nr. 2, 45, 48, 49).

I tillegg har vi tatt med fire grønne arealer i

kartleggingen. (reg. nr 100, 152, 21 og 11) Store gavler og kvartaler som ikke er fullført gjør disse arealene til svært gunstige utbyggingsarealer. Dersom utbygging på et grønt areal gjennomføres er det en forutsetning at grøntarealet tilbakeføres på taket, i bakgården eller i nærheten på et annet grått areal.

Anbefalt bruk

Vi har fordelt alle arealene i tre grupper for hvilken fremtidig bruk vi anbefaler; grønn lunge, bolig eller bolig og grønn lunge. De fleste arealene vil kunne fungere både som bolig eller grønn lunge eller en kombinasjon av disse. Kategoriseringen har vi kommet frem til etter en nøye vurdering av tomten. Dette er våre anbefalinger der vi har lagt vekt på hvilket område arealet ligger i, nabohus, fornuftig utnyttelsesgrad og tilkomst.

Arealene som anbefales brukt bare til bolig ligger alle ved en svært trafikkert vei, som for eksempel i O.

J Brochsgate (reg. nr. 92). Støy gjør at det her er lite gunstig med en park eller åpen plass. Dersom boliger

skal bygges her vil det også være viktig å planlegge boligene utfra at tomten ligger nært veien. En tredjedel av arealene anbefaler vi brukes bare til grønn lunge.

Dette er arealer hvor det ikke er mulig å bygge boliger av ulike årsaker. Arealet er for eksempel svært lite (eks.

reg. nr. 106), nabohusene som vender ut mot arealet har mange fasadevinduer (eks. reg. nr. 109), arealet er i en bakgård hvor det ville blitt for lite lys og luft med en ny bolig (eks. reg. nr. 136) eller et nytt bygg vil sperre for utsyn (eks. reg. nr. 14).

Anbefalt bolig 69 %

Vi har gått nærmere inn på den enkelte tomt som vi anbefaler brukes til bolig for å vurdere hvilken type utbygging tomten egner seg for.

Vi har opprettet følgende kategorier for utnyttelsesgrad og plassert alle arealene innefor dem:

STORT AREAL – LAV BYGGEHØYDE STORT AREAL – HØY BYGGEHØYDE LITE AREAL – LAV BYGGEHØYDE LITE AREAL – HØY BYGGEHØYDE

Noen ganger har det oppstått usikkerhet omkring anbefalt utnyttelsesgrad. Vi har på de forskjellige tomtene diskutert hvorvidt det bør være stort mellomrom til nabohus og hvordan høyden på et nybygg vil påvirke nabohus og omgivelser. Målet vårt har altså ikke nødvendigvis vært maks utnyttelse arealet, men like viktig at et nytt bygg skal passe inn i omgivelsene.

LEFTOVERS

SIDE 27 /

Figur 3: Anbefalt bruk

Figur 4: Anbefalt bruk bolig

REG.NR.11

REG.NR.49

STORT AREAL – LAV BYGGEHØYDE 8 % Her er det snakk om større arealer der den omkringliggende bebyggelse er lav, som i småhusområder som Nøstet, Nordnes og Marken.

Høye bygninger her vil rage over de mindre husene og skape skygger og forringe lysforholdene. En høy bygning ved Gamle Rådhus på Rådstuplassen (reg. nr. 31) vil ødelegge det store rommet som dannes sammen med den nyopprustede Vågsallmenningen. I Tiedemannsgate (reg. nr. 113) ville høye bygninger skapt lange smale og mørke passasjer. På arealet i Nordnesgaten (reg. nr.

112) handler det også om utsyn og tilgang til sjø. Faren ved disse arealene er at en utbygger ikke vil satse på lave bygg tilpasset nabolaget, men bygge høyt og dominerende for å tjene mest mulig penger.

STORT AREAL – HØY BYGGEHØYDE 27 % Dette er gruppen av arealer som tillater høyest utnyttelsesgrad. Her er det store arealer hvor høye nye bygg ikke vil ødelegge for omgivelsene. I de fleste tilfellene er bygningene omkring høye. Det er viktig å presisere at vi med ”høye bygg” ikke tenker på bygg a la Rådhuset, men 5 – 8 etasjer. Mange av arealene er knyttet opp til store gavler, som i Fossvinkelsgate (reg.

nr. 11) hvor det virker som en del av kvartalet mangler og dermed venter på å bli bygget ferdig. De fleste av denne gruppen arealer benyttes til parkering, stort sett for flere enn 30 biler. Arealet i Lars Hillesgate (reg. nr. 32) ligger som et svært parkeringshull i byfornyelsesområdet Nedre Nygård. Det gjør også areal nr. 10 i Skostredet.

Alle disse arealene er godt egnet for boligutbygging på grunn av muligheten for høy utnyttelsesgrad, spørsmålet er om det er politisk vilje til å fjerne så mange

parkeringsplasser. Ferdigstillelse av parkeringshuset Klostergarasjen kan kanskje gjøre dette lettere.

LITE AREAL – LAV BYGGEHØYDE 41 %

De fleste av arealene som anbefales brukt til bolig kommer inn under denne kategorien. Arealene er forskjellige, men krever alle liten bebyggelse for å passe inn og ikke stenge for naboene sin utsikt eller gående sitt utsyn. På Nøstet og Nordnes er bebyggelsen omkring lav. I Strandgaten (reg. nr. 120) og i C. Sundtsgate (reg. nr.

110) er nabobygningene høye, men fordi veldig mange fasadevinduer vender ut mot det ledige arealet må et nytt bygg være lavt for å ikke ta bort lys og utsyn. Langs veien ned mot USF (reg. nr. 51) anbefaler vi lave bygg slik at det ikke blir to høye vegger og veien blir mørk og innelukket. I Professor Keysersgate (reg. nr. 70) er tomtearealet relativt stort, men på grunn av nabobygningens inngangsparti og store fasadevinduer som vender ut mot arealet kan ikke et nytt bygg plasseres helt inntil. Det kan bli høye kostnader ved å bygge ut bare en liten tomt. Dette krever nytenkning.

LITE AREAL – HØY BYGGEHØYDE 12 %

Dette er mindre tomter med høye bygninger rundt, ofte gavltomter eller et tomrom mellom to bygårder.

Arealene i Allégaten (reg.nr. 1), Bohrsgate (reg. nr. 8) og Skostredet (reg.nr. 74) er små restarealer inneklemt

LEFTOVERS

SIDE 28 /

REG.NR.113

REG.NR.32

REG.NR.51

REG.NR.8

mellom to hus. Mens Veversmauet (reg.nr. 79 og 84), C.

Sundtsgate (reg.nr. 80) og Møllesmauet (reg.nr. 27) er alle arealer med store gavler. Alle fasadevinduene som vender ut mot arealet i Vinjesgate (reg.nr. 42) på de to langsidene fører til at den reelle utbyggingstomten blir lang og smal. Disse tomtene har mange av de samme problemene og mulighetene som de små og lave tomtene. Her er det også et spørsmål om lønnsomhet.

Gode eksepler på slike bygg kan hentes fra Amsterdam og Japan.

BOLIG I BAKGÅRD 12 %

Av de kartlagte bakgårdene er det bare noen som vil kunne egne seg for boligbygging. Et eksepel er bakgården i Olav Kyrresgate. (Reg. nr. 73.) Felles for disse er at de er av en viss størrelse slik at nybygg ikke trenger å ta vekk alt lys og luft. Boliger i bakgårdene må planlegges godt og ikke bygges for enhver pris.

En mulighet er utvidelse av bygningene som vender ut mot bakgården, som allerede har utsyn mot gaten, for å lage større familieboliger. En annen mulighet er å utnytte arealet slik at det kommer alle i bygningene omkring til gode. Det kan være sykkelparkering med tak, felles vaskeri, festlokale, gjesterom eller trimrom.

Slike funksjoner er ikke avhengig av mye dagslys.

Utfordringer ved bygging i bakgårder kan være;

naboklager, at det ofte er veldig mange forskjellige grunneiere og at bygging av boliger krever grundig og individuell prosjektering.

Anbefalt grønn lunge 31 %

Vi har gått nærmere inn på den enkelte tomt som vi anbefaler brukes til grønn lunge. Arealene er svært forskjellige så vi har fordelt dem i fire forskjellige kategorier:

GRØNTAREAL I BAKGÅRD (BOLIG) GRØNTAREAL I BAKGÅRD (KONTOR) ÅPENT GRØNTAREAL

ALLMENNING

GRØNTAREAL I BAKGÅRD (BOLIG) 17 %

Bakgårdene til bolighus har et enormt potensial til forbedring. En opparbeidelse av bakgården ville gitt beboerne både noe pent å se på og et sted å være ute.

De fleste har ingen funksjon i dag. Stort sett er bakgårdene oppsamlingsplass for rot, som i Magnus Barfotsgate (reg.

nr. 140). En annen bakgård i Magnus Barfotsgate (reg. nr.

135) er et eksempel på at mange er delt opp av et virvar av gjerder. I Nygårdsgaten (reg. nr. 143) har vi sett bakgårdens innvirkning på leilighetene over tid. Om vinteren var den svært ukoselig og rotete og det var trist å se ut. På sommerstid vokste ugresset til på bakken og trærne og buskene ble grønne. Til tross for at dette var selvgrodde vekster ble det grønne en trivselsfaktor. Det var derimot ikke noe sted å oppholde seg. Mange av leiegårdene i kvartalsstrukturene er utleieboliger som leies ut til blant annet studenter. Det er typisk at disse bakgårdene forfaller siden huseier ikke bor der.

LEFTOVERS

SIDE 29 /

Figur 5: Anbefalt bruk grønne arealer

REG.NR.73

REG.NR.135

LEFTOVERS

SIDE 30 /

GRØNTAREAL I BAKGÅRD (KONTOR) 39 %

Stort sett alle bakgårdene i kvartaler bestående av kontorbygg brukes til parkering, som på Strandkaien (reg. nr. 104.) Mange steder er det også oppstilling av store bosspann. Alle disse bakgårdene er bare grå hull. Et unntak er ved Tårnplass (reg. nr. 128).

Der er det parkering, men også en del grønt samt at bakken er fint belagt med stein. En opparbeidelse av kontorbakgårdene ville gitt de arbeidende noe fint å se på ut vinduet. Det ville også vært et fint møtested og et sted å spise lunsj.

ÅPENT GRØNTAREAL 30 %

Det er forskjellige grunner til at disse arealene ikke egner seg til boligbygging, men heller som grønn lunge.

I Haugeveien (reg. nr. 14) er det en basketballbane som verken er tjent med dagens parkeringsplass eller et nybygg som nabo. Et hus ville dessuten skjermet den fantastiske utsikten over fjorden. I C. Sundtsgate (reg. nr. 109) er husene på begge sider høye og med masse fasadevinduer, arealet har dessuten tilgang til sjø. Claus Frimannsgate (reg. nr. 131) og Altonagaten (reg. nr. 82) er blindveier og har ikke funksjon som bilvei, kun parkering. Allégaten 64 (reg. nr. 40) og Edvard Griegsplass 1 (reg. nr. 71) er store åpne plasser som brukes til parkering. Parkveien 1 (reg. nr. 39) er en stor åpen plass på baksiden av Studentsenteret som ikke brukes til noen ting.

ALLMENNING 13 %

Allmenningene var historisk for alle. I dag er dessverre mange forbehold biler. I Vestre Murallmenningen (reg. nr. 54) kommer innkjørsel til parkeringshuset Klostergarasjen, mens Vestre Holbergsallmenningen (reg. nr. 53), Holbergsallmenningen (reg. nr. 60), Øvre Korskirkeallmenningen (reg. nr. 61) og Nedre Korskirkeallmenningen (reg.nr. 77) er alle bilveier med parkering på sidene.

Eierforhold

Totalt hadde de 153 LEFT OVERS arealene registrert 390 gårds- og bruksnumre. 15 % av disse hadde ikke registrert eier i den digitale databasen til

Tinglysingsavdelingen. Disse kan hentes frem ved behov.

Hele 49 % av arealene har bare en eier. Dette var en svært positiv overraskelse ettersom det på arealer med kun en eier vil være lettere å komme til enighet om prosjekter. 13 % av arealene hadde over ti eiere, og på arealer med så komplekse eierforhold vil det være vanskeligere å sette i gang nye prosjekter.

Bergen kommune eier 16 arealer alene. Her har kommunen en sjanse til å bruke sitt eierskap aktivt for å få til en god og miljøvennlig utnyttelse av disse arealene. I tillegg eier Universitetet i Bergen 5 arealer og Studentsamskipnaden i Bergen 1 areal alene. Her er det unike muligheter til å ta i bruk disse arealene til boliger for studenter.

REG.NR.104

REG.NR.14

REG.NR.61

Figur 6: Antall eiere per LEFT OVERS-areal

LEFTOVERS

SIDE 31 /

LEFTOVERS

SIDE 32 /