Om etablering av norsk nettsted om piratvirksomhet
Innhold
1. Innledning... 2
2. Årsaker til piratvirksomhet ... 2
3. Omfang ... 3
3.1. Globalt ... 3
3.2. EU ... 4
3.3. Nasjonalt ... 4
4. Konsekvenser av piratvirksomhet ... 7
4.1. Næringslivet ... 7
4.2. Forbrukerne ... 8
4.3. Myndigheter ... 9
5. Antipiratarbeid i dag og bruk av nettsteder i dette arbeidet ... 10
5.1. Innledning ... 10
5.2. Regelverk og håndheving ... 10
5.3. Hvordan brukes nettsider i kampen mot piratvirksomhet ... 11
6. Bør det opprettes et norsk nettsted i arbeidet mot piratvirksomhet? ... 18
6.1. Innledning og anbefaling ... 18
6.2. Nærmere om hvordan ... 19
6.3. Hvem bør stå bak, og hvordan kan arbeidet organiseres? ... 20
6.4. Nærmere om innholdet ... 22
6.5. Nærmere om organiseringen av et eventuelt nettsted ... 24
6.6. Kostnadselementer ... 25
7. Avslutning ... 27
Dette notatet er ment å danne grunnlag for Nærings- og handelsdepartementets beslutning om det bør etableres et nettsted for informasjon om immaterialrettslig piratvirksomhet.
Patentstyret anser for sin del at opprettelsen av et slikt myndighetsstyrt nettsted for målgruppene forbrukere, myndigheter og næringsliv, kan være et positivt
virkemiddel i antipiratarbeidet innenfor immaterialretten.
Notatet gir et bilde av hvor stort problemet med piratvirksomhet er både
internasjonalt og i Norge, hvordan internett tas i bruk i bevisstgjøringsøyemed og gir en skisse til hvordan et norsk nettsted om piratvirksomhet kan etableres i samarbeid med berørte myndigheter.
Side 2 av 27 1. Innledning
Nærings- og handelsdepartementet har bedt Patentstyret utrede
beslutningsgrunnlag for spørsmålet om det bør etableres en norsk nettportal relatert til piratkopiering.
Departementet ønsker innspill om hvilke behov et eventuelt norsk nettsted kan dekke, samt om organisering og drift. Det bes spesielt om at det innhentes informasjon om de erfaringer som er gjort i forbindelse med det danske nettstedet ”stoppiraterne.dk”.
For å gi et godt beslutningsgrunnlag, mener Patentstyret det hører med å presentere et bilde av fenomenet piratvirksomhet – årsaker, omfang og
virkninger. Dette blir presentert i kap 2-4. Det er videre nyttig å være kjent med tiltak og initiativer i andre land og internasjonale organisasjoner, og hva som foreligger av nettbaserte informasjonssider og lignende, jf kap 5. I kap 6 går vi så nærmere inn på konkrete anbefalinger.
Før vi går videre, er det også greit med en begrepsavklaring. Vareforfalskning og piratkopiering (på engelsk ’counterfeiting and piracy’) er fellesbetegnelsen på en hel rekke ulovlige handlinger knyttet til immaterialrett. Uttrykket piratkopiering er som regel forbundet med det å kopiere opphavsrettslig vernet materiale for videre spredning – så som kopiering av musikk, film, programvare etc. Tidligere skjedde dette typisk gjennom dårlige analoge opptak, nå skjer piratkopieringen i hovedsak digitalt, og via nettverk. Vareforfalskning er på sin side typisk falske kopiprodukter som gir seg ut for å være originalprodukter, og bevisst tar sikte på at kjøperen skal forveksle varen med originalen. Dette gjøres på ulike måter, og vil omfatte alt fra designartikler myntet på forbrukermarkedet, via maskiner og deler for industri/transportbruk, til legemidler etc.
Vi bruker i fortsettelsen fellesbetegnelsen ”piratvirksomhet” om både vareforfalskning, piratkopiering og handel med dette. Immaterialrettslige
problemstillinger knyttet til parallellimport og produktetterligninger mer generelt, faller utenfor det man legger i uttrykket ”piratvirksomhet”. Et felles kjennetegn for piratvirksomhet er at det dreier seg om systematisk og bevisst ulovlig forfalskning/kopiering/produksjon og at det gjør stor økonomisk skade for rettighetshaverne.
2. Årsaker til piratvirksomhet
OECD har gjennomført flere undersøkelser om piratvirksomhet. I en rapport fra 2007 om de globale økonomiske konsekvenser av piratvirksomhet blir det pekt på følgende hovedårsaker til at dette har et så stort og økende omfang:
- Milde sanksjoner sett i forhold til annen kriminalitet - Forbrukernes holdninger til immaterialrettskrenkelser - Høy fortjeneste med lave inngangskostnader
- Lav oppdagelsesrisiko
Side 3 av 27 I tillegg kommer økt globalisering av økonomien, ny teknologi og utbredelsen av internett. Disse faktorene setter hele immaterialretten under betydelig press, og piratvirksomhet får stadig nye markeder og aktører.
Vi er ikke kjent med at det er gjort særlige undersøkelser i Norge omkring årsaker til piratvirksomhet. Vi legger til grunn at det samme gjelder for Norge som for andre land på dette området.
3. Omfang
3.1. Globalt
Piratvirksomhet er et økende problem globalt. På grunnlag av undersøkelser OECD har utført, er det antatt at verdien av internasjonalt omsatte
vareforfalskninger og piratkopier beløp seg til ca 200 milliarder USD i 20051. Oppdateringen av undersøkelsen fra november 20092 viser at trenden fortsetter.
Her kommer det fram at mengden vareforfalskninger og piratkopier omsatt internasjonalt økte med mer enn 25% fra 2007 og 2009.
Tallene omfatter bare piratvirksomhet knyttet til fysiske produkter i internasjonal handel. Det foreligger videre en særskilt rapport fra juli 2009 om digital
piratkopiering, og da særlig piratkopiering over internett av musikk, film og programvare.
Det Internasjonale Handelskammer (International Chamber of Commerce - ICC) har etablert BASCAP (Business Action to Stop Counterfeiting And Piracy) som et initiativ mot piratvirksomhet3. I februar 2011 ble det publisert en omfattende rapport4 utarbeidet av BASCAP i samarbeid med konsulentselskapet Frontier, hvor omfanget og virkningene av piratvirksomhet er forsøkt tallfestet og analysert. Det ble også utarbeidet estimater som viser den sannsynlige utviklingen fram mot 2015.
Bakgrunnen for rapporten er nasjonale myndigheters sterke behov for pålitelig tallmateriale om omfanget, kostnader og effekter av piratvirksomhet, som kan danne grunnlag for politiske beslutninger.
BASCAP rapporten bygger altså videre på OECDs tall for internasjonal handel, og omfatter også estimater for piratvirksomhet innenfor nasjonal handel og forbruk, digital piratkopiering over internett og andre økonomiske virkninger.
Basert på tallmaterialet fra 2008, anslås det i rapporten at:
- Den samlede økonomiske verdien av forfalskede og piratkopierte produkter er så høy som 650 mrd USD per år.
- Internasjonal handel med fysiske produkter utgjør over halvparten av denne verdien (oppdatert anslag er mellom 285 mrd USD og 360 mrd USD)
1 http://www.oecd.org/dataoecd/21/20/40896133.pdf
2 http://www.oecd.org/dataoecd/57/27/44088872.pdf
3 BASCAP er organisert med et styre av representanter av næringslivsledere fra et bredt spekter av forretningsområder og land i ulike deler av verden. Det legges opp til at det skal etableres samarbeid på nasjonalt nivå og konkretisere planer for det lokale arbeidet.
4 http://www.iccwbo.org/uploadedFiles/BASCAP/Pages/Global%20Impacts%20-%20Final.pdf
Side 4 av 27 - Innenlandsk produksjon og forbruk utgjør mellom 150 mrd USD og 215 mrd
USD.
- Digital piratkopiering av musikk, film og programvare utgjør mellom 30 mrd USD og 75 mrd USD.
- Vareforfalskninger og piratkopiering anslås å koste G20 landene over 125 mrd USD hvert år.
- Anslagsvis 2,5 millioner arbeidsplasser har gått tapt som følge av vareforfalskninger og piratkopiering.
Prognosen for 2015 anslår:
- Totalt tyder anslagene på at den globale verdien av vareforfalskninger og piratkopiering kan utgjøre opp til 1 770 mrd USD.
- Internasjonal handel med fysiske varer utgjør mer enn halvparten av denne verdien og vokser til så mye som 960 mrd USD.
- Innenlandsk produksjon og forbruk utgjør mellom 370 mrd og 570 mrd USD.
- Digital piratkopiering av musikk, film og programvare utgjør mellom 80 mrd USD og 240 mrd USD.
Det har fra enkelte hold blitt fremsatt kritikk mot tallene og beregningsmåtene i BASCAP-rapporten. Kritikken har blant annet gått ut på at for mange
næringsområder omfattes av kategorien ’kreativ industri’, som har gitt utgangspunkt for estimatene. Det har også vært hevdet at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom inntekter for produsenter av originalprodukter og kjøp av piratprodukter. Vi går ikke nærmere inn på kritikken her. For vårt formål er det tilstrekkelig å fastslå at omfanget av piratvirksomhet er svært stort, og økende, og at det allerede i dag utgjør et omfattende problem i global og nasjonal økonomi.
3.2. EU
På regionalt nivå viser EU-statistikk knyttet til beslag av forfalskede varer og piratkopier at den ulovlige virksomheten øker i omfang. Statistikken viser at antall saker knyttet til beslag (fysiske produkter, ikke digital distribusjon) har økt med 400 %5 i perioden mellom 2002 og 2006, og at økningen har fortsatt etter dette.
Antall saker økte fra ca 4700 i 1999 til ca 44000 i 2009. Samtidig økte antallet beslaglagte enheter fra ca 25 millioner i 1999 til ca 118 millioner i 2009.
3.3. Nasjonalt
Det er begrenset med generelle undersøkelser omkring omfang og effekt av piratvirksomhet i Norge. Det er naturlig å ta utgangspunkt i de internasjonale undersøkelsene og rapportene utarbeidet av OECD og BASCAP. Det er ikke grunn til å tro at situasjonen er bedre i Norge enn i våre naboland (danske beslagstall viser samme utvikling som norske, jf pkt. 3.3.1 nedenfor). Norge har en
kunnskapsbasert økonomi, hvor immaterielle eiendeler utgjør en stadig større del
5 http://ec.europa.eu/taxation_customs/customs/customs_controls/counterfeit_piracy/statistics/index_en.htm
Side 5 av 27 av næringsvirksomhetenes totale verdi. For programvareområdet har
undersøkelser dessuten vist at bruk av ulovlig kopiert programvare er flere prosentpoeng høyere enn i Danmark og Sverige6.
3.3.1.Tall fra Tollvesenet
Statistikken over beslag knyttet til forfalskninger og piratkopier ved Norges grenser kan også gi en indikasjon på situasjonen i Norge. Tallene fra det norske tollvesenet i 2009 og 2010 er som følger:
År Antall saker Antall produkter Verdi
2009 132 39.649 18.3 mill kr
2010 318 220.026 39.4 mill kr
Tallene viser en markert økning både i antall saker og i antall beslaglagte produkter.
Tollvesenet er de siste årene blitt tilført økte ressurser til bekjempelse av
piratvirksomhet. De økte beslagstallene kan antakelig også sees i sammenheng med Tollvesenets økte ressurser og innsats på området.
3.3.2. Patentstyrets undersøkelse (Perduco-undersøkelsen)
Perduco-undersøkelsen er en markedsundersøkelse som gjennomføres på vegne av Patentstyret. Den er gjennomført annethvert år fra 2004 og senest i 2010.
Undersøkelsen retter seg mot ledere i små- og mellomstore bedrifter og deres kjennskap til industrielle rettigheter. To tusen foretak har deltatt og fortalt om deres forhold til industrielle rettigheter.
Undersøkelsen viser at omtrent hver tredje bedrift har opplevd å bli kopiert eller etterlignet.
3.3.3. Eksempler på utsatte sektorer Musikkbransjen
Piracy Kills Music (”PKM”)7 er en internasjonal kampanje igangsatt av
musikkbransjen mot ulovlig nedlasting av musikk. Sentrale aktører i Norge er TONO, IFPI, FONO, Gramart, Artistforbundet, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Videogramforening. PKM oppgir at salget av musikk er redusert med 30
% siden 1998. Det er vist til undersøkelser om ulovlig nedlasting utført av Synovate MMI, og det er anslått at det lastes ned ulovlig for mellom 8 og 16 milliarder kroner i Norge. Musikkbransjens eget anslag over tapt årlig inntekt er mellom 200 og 300 millioner kroner.
6 http://portal.bsa.org/globalpiracy2008/pr/pr_norway.pdf
7 http://www.piracykillscreativety.no/
Side 6 av 27 InitiativeUniversal gjennomførte en undersøkelse før og etter PiracyKillsMusic- kampanjen i 2008 blant 400 norske ungdommer i alderen 15-25 år.
Undersøkelsen kartla ungdommenes forståelse for konsekvensene av ulovlig nedlastning, og gjengis på initiativets nettsted8. Undersøkelsen viser at ulovlig nedlastning av musikk er svært vanlig blant ungdom.
Av betydning for kartleggingen av omfanget av ulovlig nedlastning av musikk i Norge, er særlig undersøkelsen av ungdommenes atferd, som fremstilles slik:
Programvare
Business Software Alliance (BSA)9 BSA arbeider for å begrense bruken av ulovlig kopiert programvare i arbeidslivet, og foretar jevnlig undersøkelser for å
kartlegge bruken av og holdningene til piratkopiering av programvare globalt og nasjonalt.
I rapporten 2008 Piracy Study, utført av analysebyrået IDC på oppdrag for BSA, går det fram at andelen piratkopiert programvare i omløp er høyere i Norge enn i de øvrige nordiske landene. I Norge er 28 % av benyttet programvare
piratkopiert, mens tilsvarende tall for Sverige og Danmark er ca 25 %.10
I perioden 2006-2009 gjennomførte BSA Norge en undersøkelse blant
avgangsstudenter ved BI og NTNU.11 Undersøkelsen viser at 7 av 10 studenter aksepterer piratkopiering til privat bruk, og 85 % svarer at de selv har brukt piratkopiert programvare. Om lag 20 % synes det er greit å benytte piratkopiert programvare på arbeidsplassen dersom bedriften kan spare penger.
Legemiddelsektoren
Det er vanskelig å tallfeste omfanget av forfalskede legemidler og andelen varierer sterkt avhengig av hvor strengt legemiddelsektoren er regulert i de forskjellige land og regioner12.
Ifølge OECD er andelen falske legemidler i land med et strengt regulert marked 0,2 %. Ifølge Legemiddelverket er det ikke oppdaget falske legemidler i det legale omsetningssystemet i Norge. På grunn av uregulert og ulovlig omsetning
8 http://www.piracykillscreativety.no/?page_id=47
9 http://www.bsa.org/country.aspx?sc_lang=nn-NO
10 http://portal.bsa.org/globalpiracy2008/pr/pr_norway.pdf
11 http://www.bsa.org/country/News%20and%20Events/News%20Archives/no/2010/no-01042010-survey.aspx
12 http://www.oecd.org/dataoecd/42/30/35650404.pdf , http://www.oecd.org/dataoecd/42/30/35650404.pdf
Side 7 av 27 av legemidler på internett, er imidlertid også vestlige land, herunder Norge utsatt for handel med falske legemidler. Legemiddelverket antar at opptil 50 % av typen potensmidler og slankepiller solgt på internett kan være forfalsket.
4. Konsekvenser av piratvirksomhet
Piratvirksomhet berører hele samfunnet. Interessentene kan deles inn i gruppene næringsliv, forbrukere og myndigheter.
4.1. Næringslivet
Berørte næringsdrivende er ofte rettighetshavere og virksomheter/tjenester som baserer seg på andres immaterialrettsproduksjon . For rettighetshaver har
piratvirksomhet først og fremst økonomiske konsekvenser, og det svekker deres konkurranseevne. Rettighetshaver får ikke beskyttelse for de investeringer som er gjort i produktutvikling og markedsføring og de får ikke selv utnyttet de eneretter de har etter loven. De økonomiske tapene rammer i prinsippet alle aktører i verdikjeden, fra opphavsmann, oppfinner eller designer, via
produksjonsleddet til distribusjon og salg osv.
Næringsdrivende påføres også mer indirekte tap. Dersom forbrukerne tror de har kjøpt et originalprodukt og produktet ikke lever opp til de forventede standarder for kvalitet, vil produktet og produsenten miste den tilliten og det renommeet det/den opprinnelig hadde. Er det et ’eksklusivt’ produkt som blir forfalsket eller piratkopiert for massedistribusjon, vil statusen for originalproduktet kunne svekkes.13
Næringslivet har også betydelige kostnader knyttet til ressurser som må legges ned i å avverge og forfølge enkeltsaker. Mange virksomheter avsetter store beløp til dette hvert år.
Noen av de næringssektorer som er hardest rammet av piratvirksomhet er - Klær, sko etc.
- Musikk, film, programvare, bøker/e-bøker, spill - Motorer og maskiner og deler til alle typer kjøretøy, - Kjemiske produkter, så som ugressmidler etc.
- Forbrukerelektronikk og deler til dette, så som avspillere, kjøleskap, vannkokere, ladere etc.
- Elektronikk og elektriske deler, så som komponenter til generatorer, transformatorer, batterier,
- Nærings- og nytelsesmidler
- Legemidler og helsekostprodukter - Tobakk og snus
- Hygieneartikler
- Diverse forbruksgjenstander, så som leketøy, sportsutstyr, verktøy etc.
13 Et eksempel her kan være oppslaget i medlemsbladet til Huseiernes landsforening i 2010 om falske baderomsarmaturer (falske Alessi- armaturer). Rørleggerbransjen har merket stadig økning i såkalt ”billige etterligninger” av kvalitetsarmatur fra ledende produsenter, hvor et
”utrent øye” ikke vil se forskjell, men med svært dårlige produktegenskaper og stor risiko for bl.a. vannlekkasjer. I slike tilfelle står merkehavers renommè åpenbart på spill
http://www.huseierne.no/upload/Hus%20og%20Bolig%20dokumenter/2010/Nr.2_2010/Se%20opp%20for%20piratkopier.pdf
Side 8 av 27 Mange virksomheter er også i risikosonen for selv å være kjøpere/brukere av
piratprodukter/forfalskninger. Det kan være varer de selv uforvarende omsetter uten tilstrekkelig kontroll, eller bevisst for den saks skyld. Det kan også være at de innmonterer lavkvalitets piratproduserte deler som komponent i ellers gode produkter. Undersøkelser har også som nevnt vist at en rekke arbeidsplasser har tillatt bruk av ulovlig kopiert programvare blant de ansatte og til bruk i arbeidet.
Det potensielle erstatningsansvaret og risikoen kan her være svært stor for de virksomheter det gjelder.
4.2. Forbrukerne
Forbrukeren som kjøper eller på annen måte skaffer seg et piratprodukt, er gjerne enten lurt til å tro at hun kjøper et originalprodukt eller hun tilhører den kategorien som med åpne øyne anskaffer en forfalskning/piratkopi.
I Norge er det ikke ulovlig for en forbruker å anskaffe et piratprodukt for egen private bruk, med unntak for nedlasting på opphavsrettsområdet. Det er derfor andre virkemidler enn håndheving som er særlig aktuelt for denne avgjørende delen av etterspørselssiden i piratmarkedet.
Sett fra forbrukerperspektivet er det særlig piratprodukter med helse-, miljø- eller sikkerhetsmessig risiko som berører forbrukeren direkte. Tap av tilgang på gode kvalitetsprodukter som følge av svekket konkurranseevne for de som blir utsatt, er en mer indirekte konsekvens for forbrukeren.
Selv for den som med åpne øyne kjøper et piratprodukt, tas det sjelden høyde for den økte risiko for at produktet ikke holder foreskrevet standard (som for eksempel NEMKO-godkjenning, annen forskriftsstandard etc.). I motsetning til originalproduktet, vil i hovedregelen piratvaren sjelden gjennomgå
kvalitetskontroll hos produsent. Et eksempel her er når produsenten av hjerte- og lungeredningsdukken Anne (Laerdal Medical AS14) finner piratkopier av dukken tilbudt over internett, men hvor dukken ikke har de funksjoner som er avgjørende for å lære hjerte- og lungeredning korrekt. Konsekvensen er at liv og helse settes på spill.
Et annet problem er at det som regel ikke vil være noen ansvarlig produsent å henvende seg til eller kreve erstatning fra ved feil eller mangler på et
piratprodukt.
Et eksempel på helsefarlig piratvirksomhet er omsetning av forfalskede legemidler. Globalt er handel med forfalskede legemidler et stort problem. I Norge, som har et godt regulert marked, er problemet mindre. I henhold til opplysninger fra Legemiddelverket er det ikke avdekket falske medisiner innen det legale distribusjonsnettet i Norge. Innen forbrukermarkedet, og da spesielt det som formidles over internett, er det imidlertid et stort innslag av forfalskede
14 http://www.laerdal.com/no/doc/73/Resusci-Anne-Basic
Side 9 av 27 legemidler. Omfanget varierer med type medisin, men innen slankemidler og
potensfremmende midler anslås det fra Legemiddelverket side at så mye som 50
% kan være piratkopiert. Forfalskede legemidler er farlig fordi medikamentet kan ha feil dosering eller mangle de angitte virkestoffene.
Et annet eksempel på helsefarlige vareforfalskninger er produkter innenfor
elektronikk. Her er det stor fare for at de forfalskede produktene ikke overholder de tekniske spesifikasjonene i tilhørende regelverk. Konsekvensen er at
produktet kan feile, eksplodere, brenne, eller gi elektriske støt. Et eksempel er forfalskede batterier, som kan eksplodere eller smelte fordi de mangler en viktig komponent15.
Andre eksempler på helsefarlige vareforfalskninger er piratkopierte kosmetikk- eller hygieneprodukter. Disse kan inneholde stoffer som ved kontakt med huden kan gi allergiske reaksjoner.
Leketøy er nok et eksempel. Piratkopierte leker inneholder ofte deler som løsner lett, og derfor kan være farlige for små barn. Noen av de piratkopierte lekene innholder også giftige stoffer som er helsefarlige for barna som bruker dem16.
I tillegg har reiser befatning med piratvirksomhet viktige etiske utfordringer.
Etablerte merkevarer har regelmessig et mer sårbart renommé å ivareta som gjør det tjenlig å holde visse kvalitetsstandarder i produksjonen, i motsetning til det som gjelder for piratprodusenter. Vareforfalskninger og piratkopier
produseres som regel utenfor regulerte systemer i lavkostland med god tilgang til svært billig arbeidskraft og uten produkts- og sikkerhetsbestemmelser. Dette innebærer at standarder innen rettferdig handel ikke blir fulgt, og arbeidet ofte utføres under uregulerte og ulovlige arbeidsforhold. Det er til og med rapportert om at barn i Kina har blitt lemlestet slik at de ikke skal kunne forlate fabrikken de arbeider i.17 Dersom slike forhold kunne knyttes til anerkjente
merkevareprodukter, ville det vært ødeleggende for rettighetshavers omdømme.
Det er også påvist koblinger mellom piratvirksomhet og organisert kriminalitet.18 4.3. Myndigheter
Piratvirksomhet fører til at store verdier går tapt i de legale omsetningsleddene.
For myndighetene innebærer dette redusert skattegrunnlag. På
samfunnsøkonomisk plan kan piratvirksomhet også medføre lavere kreativitet og innovasjonsvilje, fordi man ikke har en forutberegnelig beskyttelse for sine
investeringer.
Piratprodukter er ofte ikke bare i strid med immaterialretten, men som vist ovenfor ofte også med regelverk knyttet til bl.a. helse, miljø og sikkerhet. På
15 http://www.nrk.no/nyheter/1.2207504
http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article25108.ece
16 http://e24.no/lov-og-rett/falske-leker-bekymrer-tollerne/3737807
17 http://www.icc-ccs.co.uk/bascap/article.php?articleid=141
18 http://www.interpol.int/Public/FinancialCrime/IntellectualProperty/Publications/UDF.pdf
Side 10 av 27 denne måten berøres en rekke ulike myndigheter mer eller mindre av
piratvirksomheten, bl.a. departementer som forvalter regelverk innen immaterialrett og annet regelverk som ofte overtres ved omsetning av piratprodukter.
Innen den offentlige kontroll av produksjon og distribusjon av produkter vil for eksempel Legemiddelverket, Mattilsynet og Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) kunne berøres. I forhold til inn- og utførsel og generell
håndheving berøres blant annet tollmyndigheter, politi og påtalemyndighet. Også andre myndigheter som rådgir næringslivet vil kunne berøres, så som
Eksportrådet, Patentstyret og lignende.
For ivaretakelse av forbrukersiden ved piratprodukter berøres forbrukermyndighetene.
5. Antipiratarbeid i dag og bruk av nettsteder i dette arbeidet 5.1. Innledning
Det gjøres mye både nasjonalt og internasjonalt for å komme piratvirksomhet til livs. Tiltakene omfatter blant annet arbeid knyttet til
- Utarbeidelse av statistikk / kartlegging av problemet
- Effektivisering av regelverk (blant annet produktregler, prosessregler og strafferammer).
- Økt håndhevingsinnsats (bla etterforskning / påtale )
- Bevisstgjørings- og holdningskampanjer rettet mot næringslivet - Bevisstgjørings- og holdningskampanjer rettet mot forbrukere
- Økt samarbeid mellom ulike myndigheter, og mellom myndigheter og private
5.2. Regelverk og håndheving
Strafferammen for immaterialrettskrenkelser i Norge er i dag inntil 3 måneders fengsel, med hjemmel for skjerpet straff til 1 år på varemerkeområdet og inntil 3 år på opphavsrettsområdet og etter kretsmønsterloven. Justisdepartementet arbeider for tiden med en gjennomgang bl.a. av strafferammene i lovene om industrielt rettsvern. Et høringsutkast ventes om kort tid.
The Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) er en multilateral avtale som har til hensikt å etablere internasjonal standard innen håndhevelse av
immaterialretten. Avtalen ble ferdigforhandlet i november 201019. Avtalen inneholder et regulatorisk rammeverk, blant annet prosessrettslige, tollrettslige og strafferettslige rammer, som skal bidra til å effektivisere håndheving av immaterielle rettigheter. Avtalen kan også tiltres av land som ikke har deltatt i forhandlingene dersom dette aksepteres av avtalepartene. Norge har som kjent ikke deltatt i forhandlingene.
19 Avtaleteksten er tilgjengelig her; http://www.ustr.gov/webfm_send/2417
Side 11 av 27 EU-kommisjonen la i desember 2010 frem en rapport20 om implementeringen av håndhevingsdirektivet for immaterialrett (2004/48/EC). Rapporten viser at til tross for store fremskritt med å få på plass prosedyrer for håndhevelse, er volumet og den finansielle verdien av immaterialrettskrenkelser alarmerende.
Rapporten er nå på høring med sikte på innspill til en revisjon av direktivet.
Kommisjonen skrinla for øvrig høsten 2010 sitt forslag til direktiv om straffesanksjoner mot piratvirksomhet. Det legges i stedet vekt på andre tiltaksområder, slik som EU-observatoriet (omtalt nedenfor).
Europol, EUs organ for politisamarbeid innen kriminaletterretning, har også intensivert sitt fokus på såkalt ”product piracy” og immaterialrettskrenkelser innen rammen av organisert kriminalitet, med omfattende analytisk og etterforskningsmessig støtte i enkeltsaker.
5.3. Hvordan brukes nettsider i kampen mot piratvirksomhet Mange offentlige organer, internasjonale organisasjoner og andre aktører har et særlig fokus på piratvirksomhet på nettsidene sine. Det er likevel svært ulikt hvor lett tilgjengelig og helhetlig dette er. Generelt kan det sies at det er få nettsteder som er både lett tilgjengelige, gir bred og omfattende informasjon om hele temaet og som oppdateres hyppig.
Nedenfor er eksempler på hvordan informasjon om piratvirksomhet er presentert på ulike nettsteder.
WIPO
WIPO (World Intellectual Property Organization) er den viktigste internasjonale organisasjonen innen immaterialretten, og administrerer de mest sentrale internasjonale immaterialrettskonvensjonene.
Med basis i WIPOs strategimål21 om å bygge respekt for immaterialretten, har WIPO mange aktiviteter knyttet til håndheving. ’The Advisory Committee on Enforcement’22 er spesielt dedikert til dette arbeidet, og det arrangeres en rekke workshops og seminarer hvor WIPO er en viktig tilrettelegger.
Informasjon om piratvirksomhet er imidlertid ikke samlet og konsolidert på WIPOs nettsted23, men sorterer under det enkelte immaterialrettsområde;
patent, varemerke, industriell design, copyright, mv. Informasjonen er for det meste overordnet med myndigheter som målgruppe.
OECD
I 2005 lanserte OECD (Organisation for Economic Co-operation and
Development) et prosjekt for å beregne omfang og virkning av piratvirksomhet.
OECDs arbeid på dette området er avgjørende for å understøtte
20 Rapport COM(2010)779 final
21 2008 WIPO General Assemblies, of Strategic Goal VI
22 http://www.wipo.int/enforcement/en/
23 http://www.wipo.int/portal/index.html.en
Side 12 av 27 myndighetstiltak. Noen særskilt tilrettelagte og utadrettede nettsider om temaet foreligger ikke.
WHO Impact
WHO (Verdens helseorganisasjon) har arbeidet mot forfalsket medisin og piratvirksomhet på medisinområdet siden 1985.
I 2006 initierte WHO “International Medical Products Anti-Counterfeiting
Taskforce” (IMPACT) 24. IMPACT skal bygge koordinerte nettverk mellom land for å stanse produksjon, handel og salg av falsk medisin rundt om i verden.
Nettstedet har noenlunde oppdatert informasjon om relevante aktiviteter, naturlig nok begrenset til legemiddelområdet.
Interpol
Politinettverket Interpol har som en av sine hovedoppgaver å etterforske organisert kriminell virksomhet. På grunn av den tette tilknytningen mellom immaterialretts-kriminalitet og organisert kriminalitet, gjorde Interpol
immaterialrettskrenkelser til en prioritert oppgave i 2002.
Interpol bruker sitt nettsted25 til generell informasjon om sin virksomhet, men også som formidlingskanal i sitt informasjons- og opplæringsarbeid.
I februar 2011 startet Interpol et nettbasert opplæringsprogram knyttet til immaterialrett (International IP Crime Investigators College (IIPCIC26).
Programmet består av 7 moduler om immaterialretts-kriminalitet og
antipiratarbeid, og er rettet mot så vel private aktører som myndigheter. Alle som arbeider innen etterforskning og håndheving kan følge opplæringen kostnadsfritt27. Under slagordet ”don’t be your own killer” formidles skrekkeksempler på hvordan piratkopier kan skade mennesker.
WTO
WTO (World Trade Organization) gir på sin nettside28 generell info om rammer for immaterialrett og håndheving på internasjonalt nivå. Framstillingen er kort og overordnet, og ikke like lett tilgjengelig for publikum.
WCO
WCO (World Customs Organization) orienterer på sin nettsted29 om sin
håndhevingsvirksomhet på internasjonalt nivå. Piratkopieringsproblematikken er ikke bredt omtalt, men nettstedet tilbyr særskilte ressurser ved medlemstilgang.
EU
EU-kommisjonen tok i 2008 initiativ til etableringen av det såkalte EU-
observatoriet, med et nettsted som ble formelt lansert i april 200930. Formålet er
24 http://www.who.int/impact/en/index.html
25 http://www.interpol.int/Public/FinancialCrime/IntellectualProperty/Default.asp
26 http://www.iipcic.org/
27 http://www.interpol.int/Public/FinancialCrime/IntellectualProperty/IIPCIC/Default.asp
28 http://www.wto.org/
29 http://www.wcoomd.org/home.htm
30 http://ec.europa.eu/internal_market/iprenforcement/observatory/index_en.htm
Side 13 av 27 å bekjempe piratvirksomhet gjennom å forbedre statistikk- og
informasjonsgrunnlag, sørge for bedre og tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter, forbrukere og næringslivet og bidra til bevisstgjøring om
piratvirksomhet. Observatoriet skal fungere som en samarbeidsplattform for ulike tiltak og erfaringsutveksling. På nettstedet, som i hovedsak er rettet mot aktive deltakere i samarbeidet, gis det informasjon om planlagte møter, studier etc. Observatoriet har foreløpig relativt begrensede ressurser til rådighet.
Nettstedet ”the TransAtlantic IPR Portal”31 er resultatet av et samarbeid mellom myndighetene i EU og USA. Gjennom dette nettstedet tilbys ressurser, veiledning og opplæring i form av nasjonale eller regionale ”toolkits”, primært til små og mellomstore virksomheter som ønsker å beskytte og håndheve rettigheter på markeder rundt om i verden. Nettstedet benytter i stor grad informasjon hentet fra andre nettsteder32.
IpeuropAware er et EU-prosjekt som skal arbeide for større kunnskap og
bevissthet knyttet til immaterialrett spesielt med fokus på små og mellomstore bedrifter. IpeuropAware koordinerer på sin nettside33 to IPR initiativ kalt
InnovAccess og IPR-Helpdesk.
InnovAccess er et nettverk bestående av de nasjonale patentverkene i EU, EPO og OHIM, støttet av EU-kommisjonen. Hovedhensikten med Innovaccess-
nettverket er å tilby generell informasjon om immaterialrett – herunder håndheving, til små og mellomstore bedrifter og til akademia i Europa.
InnovAcess gir direkte tilgang på nasjonale ressurser og informasjon om immaterialrettslige temaer generelt. Se mer informasjon på deres nettsted34.
InnovAcess suppleres av IPR-Helpdesk. IPR helpdesk er en EU-sponset gratis tjeneste som har som hensikt å bistå EU-finansierte forsknings- og
utviklingsprosjekter. De skal også gi veiledning om immaterialrett til konkrete innovasjonsprosjekter. På nettstedet35 tilbys generell immaterialrettsinformasjon, en såkalt ’Helpline’ for konkret bistand, online opplæring, og nyheter.
Interesseorganisasjoner og næringslivsinitiativer
BASCAP har etablert et nettsted under ICCs nettsider hvor bedriftene kan få informasjon om håndhevingssiden på immaterialrettsområdet. Man kan for eksempel finne informasjon om og kontaktpunkter i en rekke land.
Informasjonen er blant annet strukturert under kategoriene geografi,
næringssektor og interessenter. Nettstedet brukes til å publisere undersøkelser knyttet til piratvirksomhet, og brukes til BASCAPs informasjons- og
holdningsarbeid. Man kan også finne et eget område for informasjon rettet mot media og en kalender med viktige aktiviteter på internasjonalt nivå.
31 http://ec.europa.eu/enterprise/initiatives/ipr/index_en.htm
32 http://www.innovaccess.eu/, http://stopfakes.gov/, http://oami.europa.eu/ows/rw/pages/index.en.do
33 http://www.ipeuropaware.eu/ipeuropaware.html
34 http://www.ipeuropaware.eu/innovaccess.html og http://www.innovaccess.eu/home.html
35 http://www.ipeuropaware.eu/ipr-helpdesk.html og http://www.ipr-helpdesk.org/home.html
Side 14 av 27 GACG (Global Anti Counterfeit Group) tar mål av seg til å være en
paraplyorganisasjon som representerer interesseorganisasjoner,
bransjeorganisasjoner, selskaper og privatpersoner innenfor industri, handel og tjenesteytende næringer. Deres nettsted36 har bl.a. oversikt over nasjonale medlemsorganisasjoner og en del aktiviteter. Organisasjonen har også en norsk avdeling NACG (Norwegian Anti Counterfeiting Group) med eget nettsted37.
The International Trademark Association (INTA) er en internasjonal organisasjon dedikert til å støtte varemerkehaveres interesser. På deres nettsted38 finnes godt med informasjon om utfordringene knyttet til ulovlige etterligninger og
piratkopier – da med varemerkeforfalskning som et viktig element.
PICA er et amerikansk konsulentselskap som blant annet tilbyr tjenester knyttet til IP- og varemerkebeskyttelse. Ved siden av deres tradisjonelle nettsted39, er det etablert et IPR-senter40 hvor det i samarbeid med andre aktører tilbys tjenester til håndhevende myndigheter og private virksomheter.
Fra forbrukersiden kan man bl.a. finne et initiativ gjennom
www.consumerreports.org, som er et uavhengig forbruksorgan som produserer rapporter lignende Forbrukerrapporten, og hvor det er dedikerte sider knyttet til problemstillingen ”hvordan spore falske varer” etc. Innen elektroindustrien foreligger det også særlige bransjeinitiativer som for eksempel
www.counterfeitscankill.com.
Danmarks ” www.stoppiraterne.dk”
I 2007 gjorde den danske regjering kampen mot piratvirksomhet til en prioritert oppgave. Det ble nedsatt en komité for å analysere problemet. Komiteen besto av deltakere fra Økonomi- og Erhvervsministeriet, Kulturministeriet,
Skatteministeriet, Justitsministeriet, Udenrigsministeriet og Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse.
Etter nærmere ett års arbeid la komiteen i mars 2008 fram en rapport41 med anbefalte tiltak knyttet til
- Effektivisering av regelverk
- Styrking av samarbeid mellom myndigheter nasjonalt og internasjonalt - Økt bevissthet om temaet innen virksomheter
- Økt bevissthet om temaet blant forbrukere
36 http://www.gacg.org/
37 http://www.nacg.no/
38 http://www.inta.org/Advocacy/Pages/Anticounterfeiting.aspx
39 http://www.pica.net/c_profile.html
40 https://www.iprcenter.com/about-us.aspx
41 Rapport fra arbejdsgruppen om en styrket indsats mod piratkopiering.
http://www.stoppiraterne.dk/media/80429/rapportpiratkopiering.pdf http://www.stoppiraterne.dk/media/80432/samlede_bilag.pdf
Side 15 av 27 Samme år ble anbefalingene fulgt opp på flere måter. Maksimalstraffen for
piratvirksomhet ble hevet til seks års fengsel.
Det interdepartementale nettverket omkring piratvirksomhet fikk fastere form og ble omgjort til et permanent forum for håndheving av IPR, og det ble besluttet å opprette nettstedet stoppiraterne.dk.
Nettstedet ble lansert i desember 2008 og fremstår som et separat nettsted med eget domenenavn under .dk-domenet.
Hensikten med å etablere nettstedet var at det skulle kunne fungere som et samlet sted for all relevant informasjon om piratvirksomhet for forbrukere, virksomheter og myndigheter. Nettstedet skulle bidra til at informasjonen fra myndighetene ble godt koordinert.
Det var også et ønske å starte en debatt i befolkningen om respekt for rettigheter og etiske spørsmål knyttet til dette, samt de samfunnsmessige
konsekvenser av piratvirksomhet. For å oppnå dette skulle nettstedet inneholde informasjon med illustrerende eksempler på hva piratvirksomhet kunne føre til.
Det har også vært en målsetting å kunne gi god veiledning om hva man som forbruker skal forholde seg til i forhold til piratkopierte produkter.
Tilsvarende gjaldt i forhold til virksomheter/næringsliv. Nettstedet skulle gjøre det generelt lettere for virksomheter å skaffe seg relevante opplysninger om piratvirksomhet. For næringsvirksomhetene var det særlig relevant med konkrete råd om hvordan man skulle gå frem dersom man var utsatt for piratvirksomhet. Informasjonen skulle nå virksomheder i alle ledd.
De danske myndigheter har ikke gjennomført en konkret måling eller
undersøkelse knyttet til hvilken effekt www.stoppiraterne.dk har hatt. Patent- og Varemærkestyrelsen opplyser imidlertid at både presse, virksomheter,
organisasjoner og forbrukere i stigende omfang henviser til nettstedet.
Nettstedet har hatt et økende antall besøkende siden lanseringen i desember 2008. I begynnelsen var det ca. 1200 besøkende pr. måned. I 2009 var tallet steget til ca. 1500 besøkende pr. måned. Samlet har nettstedet hatt over 32.000 besøkende siden opprettelsen. Patent- og Varemærkestyrelsen har registrert at besøkstallene øker når det verserer saker relatert til piratvirksomhet i media.
Arbeidet med etablering av den danske nettstedet har ikke vært organisert som et separat prosjekt, men har vært en integrert del av det større arbeidet som er gjort i forbindelse med antipiratarbeid fra 2007. Representanter fra seks
departementer og fra Patent- og Varemærkestyrelsen har bidratt i den grad det har vært mulighet for det.
Side 16 av 27 Ressurser fra hele nettverket var involvert i arbeidet med rapporten av 2008, i omtrent et år før den ble ferdig. Rapporten har i stor grad også blitt brukt som
”start-innhold’ for nettstedet. Det er videre anslått at det tok omkring tre
måneder å gjøre de tekniske forberedelser med å etablere en teknisk plattform, utforme design og legge inn innhold.
Patent- og Varemærkestyrelsen ble utpekt som sekretariat for nettstedet fordi deres hovedoppgave som myndighet er knyttet til immaterialrettslige spørsmål, og fordi de samtidig ikke har noe spesifikt håndhevings- eller kontrollansvar på enkeltområder, slik tilfellet er for øvrige etater som skattemyndigheter og påtale- /justismyndigheter.
Patent- og Varemærkestyrelsen har i dag altså sekretæroppgaven for nettstedet.
Det måles ikke særskilt ressursbruk knyttet til produksjon av nytt innhold eller annet vedlikehold av nettstedet. I Patent- og Varemærkestyrelsen er
ressurssituasjon slik at utvalgte medarbeidere har dedikert ansvar for å følge opp piratvirksomhetsproblematikk generelt som ledd i deres overordnede og brede policy-arbeid. Oppdatering og vedlikehold av nettstedet inngår som en integrert del av dette oppfølgingsarbeidet. Det samme gjelder utvalgte
innholdsleverandører fra andre offentlige myndigheter i nettverket, som også har særlige oppgaver knyttet til oppfølging av piratvirksomhet innenfor sine
delområder.
Ressursforbruket i forhold til driften av siden varierer således både av hva som skjer på området, og hva ambisjonsnivået for det løpende arbeidet er. Man kan også legge til ressursforbruk til produksjon av innhold fra alle de seks berørte myndigheter etter hva som naturlig ligger under deres ansvarsområde.
Vi har ikke funnet initiativer tilsvarende det danske i Sverige, Finland eller Island.
Det svenske patentverkets (PRV) nettsted42 har en kortfattet overordnet
informasjon om piratkopiering, med noe utdypende informasjon om håndheving både for rettighetshaversiden og myndighetssiden.
Sveits
Myndighetene i Sveits etablerte i 2005 nettstedet ”stoppiracy.ch” 43 som sitt verktøy i arbeidet mot piratvirksomhet. Nettstedet er, i motsetning til det danske nettstedet som er et rent myndighetsstyret nettsted, bygget opp rundt en
offentlig/privat samarbeidsmodell. Bakgrunnen var opprinnelig et samarbeid mellom ICC (International Chamber of Commerce) i Sveits og det Sveitsiske patentverket (the Federal Institute of Intellectual Property).
Nettstedet, som er komplett på fire språk, har til hensikt å forbedre og koordinere samarbeidet innen antipiratarbeidet i offentlig sektor, men også mellom offentlig og privat sektor.
42 www.prv.se
43 http://www.stoppiracy.ch/de/index.shtm
Side 17 av 27 Bak nettstedet virker en medlemsbasert og politisk nøytral organisasjon.
Nettstedet har et sekretariat som er ansvarlig for kommunikasjon mellom de prosjekter og den informasjonsvirksomhet som drives, under betegnelsen ”one- stop-shop”. Kjernen i ”one-stop-shop” er en intensjon om at de som henvender seg skal få det svaret de trenger uten å måtte bli henvist videre.
Vi er ikke kjent med at det er utført noen undersøkelser for å kartlegge effekten av nettstedet.
Storbritannia
Det britiske patentverket, The Intellectual Property Office er
registreringsmyndighet for varemerker, patent og design, og har også et overordnet informasjonsansvar for hele immaterialretten, inkludert
opphavsretten. På deres nettsted44 finner man en egen fane om ”IP crime” hvor det gis meget god og samlet informasjon om piratvirksomhet.
På basis av en strategibeslutning fra 2004 har det britiske patentverket satt større fokus på immaterialrettskriminalitet som en av deres oppgaver. Dette innebærer blant annet å utarbeide statistikk for denne type kriminalitet i Storbritannia, være støtteressurs til håndhevende myndigheter, utarbeide og publisere årlige rapporter om kriminalitetsbildet, og drive bevissthetskampanjer rettet mot forbrukere.
Nettstedet er et eksempel på en ny tilnærming der en enkelt offentlig etat er gitt ansvaret for å informere bredt om piratvirksomhet med utgangspunkt i egne hjemmesider. Nettstedet gir lett tilgjengelig og god informasjon, og strukturerer informasjonen det på en annen måte enn det danske nettstedet. Nettstedet har også egen tilrettelegging mot skoleverket/utdanning, med omfattende
tilgjengelig undervisningsmateriale.
Norske myndigheters nettsteder
Vi har funnet lite bredt anlagt informasjon om piratvirksomhet på offentlige eller private norske nettsteder i dag. Det som finnes, er stort sett fragmentarisk, det dreier seg i hovedsak om kortere artikler i forbindelse med konkrete saker og materialet er vanskelig tilgjengelig. Per i dag har ingen myndighets nettsted en helhetlig fremstilling av problematikken rundt piratvirksomhet.
Toll- og avgiftsdirektoratet gir på sine sider en god del nytting informasjon om piratvirksomhet45. Med utgangspunkt i etatens ansvarsområde, gis det
informasjon om piratkopiering under en egen fane46. Her gis det både informasjon om hvordan man unngår å bli kopiert, og hvordan man kan bekjempe piratkopier. Det er lagt ut veiledere, noe om regelverk,
44 http://www.ipo.gov.uk/crime.htm
45 www.toll.no
46 http://www.toll.no/templates_TAD/Subject.aspx?id=118205&epslanguage=no
Side 18 av 27 rettsavgjørelser og rundskriv. Siden inneholder kortfattet, relevant og god
informasjon knyttet til innførsel av fysiske varer.
Forbrukerrettede sider som www.forbrukerombudet.no eller
www.forbrukerrådet.no gir lite informasjon om piratvirksomhet. Piratvirksomhet blir ikke tatt opp som et selvstendig tema, men det er publisert noen få artikler som omhandler problemet. Vi har ikke lyktes å finne noe norsk nettsted som på en god og helhetlig måte dekker forbrukernes behov på dette området.
For øvrig er det en del nettbaserte fagtidskrifter, bedrifter, bransje- og
interessenettsteder som inneholder artikler og informasjon om piratkopiering på sine områder. Den norske avdelingen av GACG (NACG – Norwegian Anti
Counterfeit Group) har også et nettsted47 med noe oversiktsinformasjon om piratvirksomhet.
Patentstyrets nettsted48 er uten særskilt informasjon om piratvirksomhet pr i dag.
6. Bør det opprettes et norsk nettsted i arbeidet mot piratvirksomhet?
6.1. Innledning og anbefaling
Som vist ovenfor, er piratvirksomhet et stort og økende problem globalt og nasjonalt.
Noen land har valgt å opprette bredt anlagte nettsteder som et ledd i satsingen på bekjempelse av piratvirksomhet. Vi vet også at mange land har fokusert på å etablere tettere nettverk generelt mellom ulike myndigheter i eget land, så som Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland mfl. EU har på sin side satt særlig fokus på økt tverrgående samarbeid. OECD har i sin rapport fra 2007
understreket at det er behov for større grad av samlet, nasjonalt
informasjonstilfang om problemet, og at det er særlig to utfordringer på nasjonalt nivå som bør forbedres:
- håndheving og
- bevisstgjøring, herunder økt samarbeid for å få dette til.
Slik vi ser det, bør også Norge i kampen mot piratvirksomhet ha en særlig målsetting om bevisstgjøring og økt samarbeid.
Økt samarbeid fordi disse problemstillinger kommer i berøring med mange ulike myndigheters arbeidsområder og en bredere og mer horisontal tilnærming muliggjør mer helhetlige grep og tiltak. For mange offentlige etater er
problemstillinger knyttet til piratvirksomhet en del – og slik de selv ser det, bare en liten del – av deres hovedansvarsområder. Økt samarbeid og
47 http://www.nacg.no/
48 http://www.patentstyret.no
Side 19 av 27 informasjonsutveksling kan gi mer ressurseffektiv utnytting av den samlede
kompetansen som i dag er spredt på mange ulike offentlige arbeidsplasser.
Bevisstgjøring fordi det er nødvendig med holdningsendringer i befolkningen generelt, både når det gjelder kunnskap om og respekt for immaterialrettigheter, om vareforfalskning og om piratkopiering. Vi vet at det på flere områder er relativt lav bevissthet om de negative sidene ved piratvirksomhet hos norske forbrukere, og OECD har pekt på forbrukerholdninger som en viktig årsaksfaktor på etterspørselssiden. Vi vet også at mange norske næringsdrivende unnlater å beskytte sine immaterielle rettigheter. Det er naturligvis en utfordring å måle effekt av holdningsskapende arbeid. Det kan likevel legges til grunn at et styrket horisontalt samarbeid og økt bevisstgjøring vil være viktige elementer i en
myndighetshåndtering på dette området.
Samlet informasjon om dette temaet er også nyttig for andre formål – næringslivet holder seg bedre orientert, norsk politikk på området kan
presenteres samlet, og det gir godt bakgrunnsmateriale for presse og andre. I dag er det en svært tidkrevende oppgave å danne seg et godt overordnet bilde av temaet.
Spørsmålet er så om det å etablere et nettsted er veien å gå for å nå disse målene.
Slik Patentstyret ser det, er det vanskelig å komme utenom et initiativ som ikke også involverer aktiv bruk av internett som informasjonskanal. Et forbedret samarbeid mellom myndigheter kan naturligvis skje uten at internett på noen måte er involvert.
Fordelen med å forankre et slikt samarbeid gjennom opparbeiding av et samlet nettsted for informasjon, er likevel at man samtidig får presentert et innhold som kan brukes til videre bevisstgjøringsformål. Selv om også andre kanaler brukes for å forsøke å påvirke holdninger, er det ikke tvil om at internett i dag er hovedkanal for å spre også budskap som dette. Om man lykkes i å spre noe budskap, er selvfølgelig et avgjørende markedsstrategisk spørsmål. Tar man en slik utfordring på alvor, er det vår vurdering at det å etablere et samlet nettsted kan være en god løsning for å nå flere mål samtidig.
Hvordan et slikt eventuelt nettsted skal organiseres, vil avhenge av ambisjonsnivå.
6.2. Nærmere om hvordan
Vi anser som sagt at det å etablere et nettsted for bred informasjon om piratvirksomhet, kan være et positivt virkemiddel i et samlet antipiratarbeid.
Nettstedet bør ta sikte på å fungere som en nyttig informasjonsportal for offentlige myndigheter, for publikum generelt i bevisstgjøringsøyemed og for andre som ønsker oppdatert informasjon om regjeringens politikk og hva som rører seg på området for piratvirksomhet.
Side 20 av 27 Fordi innholdet på et slikt nettsted skal henvende seg til ganske ulike
målgrupper, må innholdet spenne fra hardtslående og enkle budskap til mer fagrettede artikler og analyser – dette stiller store krav til redaksjonen bak et slikt nettsted.
For å nå ut til målgruppene må det også sikres et bredt nok samarbeid, slik at man får en effektiv informasjonsspredning og oppdatert, relevant innhold – et
’levende nettsted’. Dette er etter vårt syn avgjørende suksesskriterier for å oppnå effekt, og må være retningsgivende for
- hvem som bør stå bak nettstedet og hvordan arbeidet skal organiseres - hva skal være innholdet på siden og hvordan skal det presenteres
6.3. Hvem bør stå bak, og hvordan kan arbeidet organiseres?
Etablering av et myndighetsnettverk
Slik vi ser det, bør det formaliseres et tettere samarbeid mellom berørte
myndigheter uavhengig av et nettsted. For Danmarks del, var etableringen av en nettportal kun ett av flere virkemidler for å få festnet et bredere
myndighetsnettverk i antipiratarbeidet. For norsk del kan etablering av et slikt nettverk gjøres ved å etablere et fellesforum for de mest sentralt berørte offentlige myndigheter – dvs.
- regelverksansvarlige (JD, NHD, KD, FIN)
- regelverksforvaltere (så som DSB, Patentstyret, Legemiddelverk, Mattilsynet mv)
- håndhevings- /kontrollansvarlige (Politi, påtalemyndighet/Økokrim, TOLL mv)
- forbrukermyndigheter
Et slikt sammensatt nettverk kan ha som målsetting å møtes med jevne mellomrom for å drøfte utviklingstrekk og relevante problemstillinger, og kan også på sikt bidra til utveksling av ekspertise ved konkrete behov, for eksempel ved utlån av ressurspersoner. Dette nettverket bør også etter vårt syn være ansvarlig for etablering og vedlikehold av et nettsted. Det bør være av en
størrelse som sikrer effektiv koordinering. Samtidig bør nettverket suppleres med undergrupper ved behov, for å jobbe med mer spesifikt innhold. I organiseringen av selve prosjektet ”nettsted”, kan også prosjektgruppen bestå av et mindre utvalg representanter fra alle eller enkelte av myndighetene i et slikt nettverk.
Dette er et ressurs- og hensiktsmessighetsspørsmål. Til orientering kan opplyses at nettverket i Danmark ble startet opp av 6 initiativtakende myndigheter, mens det i dag består av 10 etater.
Side 21 av 27 Bør nettstedet være myndighetsstyrt eller et samarbeid med privat
næringsliv?
Vi anbefaler nettstedet er et myndighetsstyrt initiativ. Piratvirksomhet er et område som i enkelte tilfelle har vist seg å være et kontroversielt debattema, og det er viktig at innholdet fremstår både nøytralt og troverdig for at nettstedet skal virke etter sin hensikt.
At nettstedet er myndighetsstyrt, utelukker likevel ikke en form for samarbeid med næringslivet. I mange håndhevingssaker er det helt avgjørende å ha et godt samarbeid med rettighetshaverne. Mange interesseorganisasjoner innen særlige berørte næringssektorer har også mye oppdatert informasjon om utviklingstrekk og mye direkte erfaring fra enkeltsaker. Nettstedet kan ha en struktur som gir rom for innspill og innlegg fra næringslivet – dette kan organiseres på mange måter som likevel sikrer tydelig avstand mellom redaksjonelt innhold og andre innspill. Man kan for eksempel tenke seg en næringslivsspalte på nettsidene, hvor berørte aktører kan spille inn aktualiteter. Man kan også se for seg et visst lenkesamarbeid til næringslivets egne nett-initiativ.
Å finne en form for å muliggjøre innspill også fra
næringslivet/interesseorganisasjoner, vil etter vårt syn bidra til å holde
nettstedet mer oppdatert og ’levende’. Dette bør også inkludere aktører som kan ha kontroversielle innspill sett fra rettighetshaversiden, for eksempel gjennom diskusjonssider.
Man bør også se for seg mer interaktivitet med forbrukerne, gjennom leserhjørner og/eller spørsmål- og svarsider og lignende.
Jo mer ”organisk” et slikt nettsted fremstår, jo bredere vil det etter vårt syn ha mulighet for å nå ut, og desto mer må det samtidig antas å kreve av ressurser til redaksjon.
Organisering av innholdsleveranser
Hvem som skal være relevante innholdsleverandører, avhenger naturlig nok av hvor bredt nettstedet skal nå ut.
I tillegg til myndighetene i nettverket, kan det være hensiktsmessig å etablere undergrupper for produksjon av visse typer innhold. For eksempel vil spørsmålet om piratkopiering/opp-og nedlasting av film etc., gjerne reise særlige
problemstillinger som kan gjøre det hensiktsmessig å organisere arbeidet gjennom dialogmøter med telekom- og rettighetshaversiden før innholdet
produseres. For visse farlige piratprodukter kan det for eksempel være naturlig å organisere innholdsproduksjonen i samarbeid med Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Om det er aktuelt å produsere materiale for undervisningsformål, bør det etableres et samarbeid med utdanningsmyndigheter etc.
Side 22 av 27 6.4. Nærmere om innholdet
Valg av struktur
Som nevnt, vil det måtte produseres svært ulik type innhold dersom flere
målgrupper skal nås fra samme sted. Mye kan selvfølgelig rettes til mange, men det bør vurderes å spisse innholdet etter målgruppe, slik det også er gjort i Danmark og i Storbritannia. Alternativt kan det legges mer fokus på temaer enn målgruppe, men det bør uansett være variasjon i kompleksitet, vinkling og struktur på innholdet avhengig av målgruppen.
Nettstedet bør være noe mer enn en samling lenker, selv om det også må inneholde dette. For at initiativet skal ha ønsket effekt, må det etter vårt syn nedlegges kontinuerlig arbeid i å holde innhold oppdatert og relevant.
Det danske nettstedet har tre ulike inngangsporter – en for forbrukere, en for næringsvirksomheter og en for myndigheter. En slik løsning kan gjøre det enklere for leseren å finne frem til det som er relevant for henne.
På den annen side kan det rent redaksjonelt være enklere å oppdatere via en tematisert struktur, og det kan være enklere å inkorporere annet type innhold enn det redaksjonelle – så som debattsider, næringslivshjørnet etc. Forbrukerne har gjerne også noe ulike holdninger til piratvirksomhet avhengig av
produktområde, slik at det kan være hensiktsmessig å organisere
innholdsproduksjonen etter produkttyper likeså mye som målgruppe. Et eksempel her er piratkopiering på internett. Her reiser det seg særlige utfordringer i holdningsarbeidet, omfanget er voldsomt, det involverer ofte tilbydere uten fortjenestemål, og det reiser særlige håndhevings- og
jurisdiksjonsspørsmål.
Valg av struktur og graden av tilrettelegging vil måtte avklares av en eventuell prosjektgruppe, når ambisjonsnivået er nærmere bestemt.
Type innhold – noen eksempler
Nettstedet bør etter vårt syn bl.a. inneholde:
- statistikk, tallmateriale - norsk politikk på området
- særlige områder/næringssektorer
- hva skjer i utlandet – globalt, EU, andre land - dommer og kjennelser
- regelverk og forslag - artikler
- skrekkeksempler
- undervisningsmateriale - lenkesamlinger
- næringslivshjørne - lesernes hjørne - debattforum
Side 23 av 27 Eksempler på målgrupperettet informasjon og mulige leverandører:
Forbrukerrettet informasjon
Om piratprodukter innen områder nærings- og nytelsesmidler (kosmetikk, naturkost etc) – her bør bl.a. Mattilsynet være sentral bidragsyter, i tillegg til Toll.
Om pirat-legemidler – her bør Legemiddelverket bidra. Det danske
legemiddelverk har på sin side etablert flere nettverk for å bekjempe forfalskede legemidler.
Om andre farlige produkter – her kan for eksempel Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) være en sentral bidragsyter. DSB forvalter flere lovverk knyttet til farlig utstyr/farlige produkter. I det danske initiativet inngår
Sikkerhetsstyrelsen (tilsvarende DSB) i nettverket mot piratvirksomhet. Her kan også Forbrukerrådet være en sentral bidragsyter.
Om etiske dilemmaer og innhold særlig rettet mot undervisning/opplæring – her bør det vurderes et samarbeid med
utdanningsmyndigheter/Kunnskapsdepartementet. Også Patentstyret og Toll kan bidra her. Man kan produsere ressursbidrag inn i nettbaserte
undervisningsopplegg både i grunn- og videregående skole og i høyere utdanning
Om digital piratkopiering – her vil Kulturdepartementet være sentral leverandør, som ansvarlig for regelverket om opphavsrett.
Næringslivsrettet informasjon
I tillegg til generell veiledning i bruk av immaterialrettigheter for bedre håndheving, kan man bl.a. fokusere på:
- Informasjon om forebyggende arbeid og straffesaksbehandling,
- Informasjon om regelverk og håndhevingsmuligheter, inn- og utførsel av av varer – her vil Toll- og avgiftsdirektoratet være sentral bidragsyter
Myndighetsrettet informasjon
Nettstedet kan være en hensiktsmessig kanal for ulike myndigheters
informasjonsformidling til ”sine” typiske målgrupper. Det vil også være et nyttig sted å oppsøke for store deler av offentlig forvaltning som ellers ikke er særlig bevisst på eller fortrolig med problemstillingen, eller har kapasitet til å være oppdatert på et så vidt komplekst område. I tillegg kan det gi samlet oversikt over ulikt tilgjengelig faktamateriale så som rapporter, statistikker,
undersøkelser, regelverk. Det kan også etableres et medlemsstyrt område med tilgang til ressurser som er særlig rettet mot myndighetssamarbeid mv.
Informasjon til andre profesjonelle brukere
Det kan også være svært nyttig med et slikt samlet informasjonssted for andre som søker bakgrunnsinformasjon – så som journalister, forskere, ulike
Side 24 av 27 interessegrupper, politikere, studenter på høyere utdanningsinstitusjoner mv.
Danmarks erfaring er da også at pressen bruker nettstedet
www.stoppiraterne.dk relativt aktivt særlig når enkeltsaker skal slås opp.
6.5. Nærmere om organiseringen av et eventuelt nettsted
Vi har ovenfor skissert hvilke myndigheter som i første omgang bør være med på arbeidet med å etablere et eventuelt nettsted.
Samtidig bør én etat gis et særskilt sekretariatsansvar både i etablerings- og vedlikeholdsfase. Det er flere alternativer her. For Patentstyrets del skal nevnes at vår etats hovedoppgave er å være registreringsmyndighet for søknader om industrielt rettsvern, og vi har ingen håndhevings-/kontrollfunksjoner ved krenkelser. Patentstyret er samtidig et nasjonalt kompetansesenter for
industrielle rettigheter, har i den sammenheng et tett samarbeid med resten av virkemiddelapparatet, og skal bidra til å øke næringslivets kunnskap om
industrielle rettigheter generelt gjennom utstrakt informasjonsarbeid og
kursvirksomhet. Det er mye generell informasjon om industrielle rettigheter på nettsidene våre, og vi har en svært hyppig brukt og brukervennlig online
søketjeneste i registrene våre.
I Danmark og Storbritannia er patentverkene gitt en sentral rolle i koordinering av dette arbeidet. Dette har også sammenheng med at policy-utvikling inngår i deres sentrale oppgaver.
Et spørsmål for seg er om et slikt eventuelt nettsted bør fremstå i et separat domene (jf Danmark), eller integrert i et eksisterende nettsted (Jf Storbritannia).
Dette er på mange måter et hensiktsmessighetsspørsmål.
Plasseringen her avhenger av om man ser for seg ytterligere synergier, som for eksempel en økt bevisstgjøring generelt med hensyn til immaterielle rettigheters betydning. For Patentstyret er det som nevnt et hovedmål å øke kunnskapen om industrielle rettigheter blant næringdrivende. En relativt tett kobling mellom Patentstyrets nettsted og et særskilt piratvirksomhetsinitiativ kan bidra her.
Samtidig kan man tenke seg at et særskilt domene for et tverrgående initiativ som dette, gir økte profileringsmuligheter i markedsføringen av initiativet. For ordens skyld har Toll- og avgiftsdirektoratet i kjølvannet av fjorårets diskusjoner med Patentstyret og NHO, reservert både www.stoppiratene.no og
www.stoppiracy.no for formålet. Det er viktig at alle innholdsleverandører har et eierskap til nettstedet, slik at det brukes på en formålstjenlig måte.
Valg av løsning her kan også ha betydning for kostnadselementer som design og lignende. Baserer man seg på å integreres i en eksisterende designprofil, kan dette muligvis innebære noe besparelser til utarbeiding av webdesign mv.
Side 25 av 27 6.6. Kostnadselementer
Kostnad til etablering og drift av et nettnettsted mot piratvirksomhet avhenger av en rekke faktorer som i dag ikke er fastlagt. Følgende viktige
kostnadselementer kan likevel gi en indikasjon:
1. Personalressurser for koordinering av nettverkssamarbeidet, og ressurser til deltagelse
2. Personalressurser for produksjon, innhenting, redigering og innlegging av tekstinnhold
3. Plattform (maskin- og programvare), og nødvendige IT-ressurser 4. WebDesign for nettstedet
5. Lansering /markedsføring
6. Ressurser til utvikling, drift og vedlikehold, herunder økt samarbeid/nye samarbeidspartnere, vedlikehold av nettverk, etc.
Personalressurser for koordinering og deltagelse i nettverket
Koordinering av nettverkssamarbeidet bak nettstedet vil avhenge av nettverkets omfang og ambisjoner. I en oppstartsfase vil særlig
koordineringsoppgaven/sekretariatsfunksjonen være mer ressurskrevende enn ved etterfølgende drift. Under planleggings- og etableringsfasen vil en slik oppgave ha karakter av prosjektlederrolle
Personalressurser for produksjon, innhenting, redigering og innlegging av tekstinnhold
Fra norsk hold har vi et annet utgangspunkt enn det som var situasjonen i Danmark. I Danmark ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra 6 myndigheter som arbeidet i et drøyt år med en utredning. Aktørene har i dette året bidratt i den grad det har vært mulig, men detaljer utover dette er ikke kjent. Utredningen resulterte i en rapport som utgjorde en vesentlig del av tekstinnholdet til nettstedet da det ble lansert. I Norge har vi ikke en tilsvarende ordnet tekstbase å ta utgangspunkt i. Etter at den danske rapporten var ferdig tok det omkring tre måneder å produsere det resterende tekstinnhold, før nettstedet var på nett.
For å gi en illustrasjon fra egen erfaring, kan opplyses at det til etableringen av Patentstyrets nye nettside (lansert 1. februar 2011) er det medgått omkring et årsverk på å produsere innhold. Her har man også gjort mye gjenbruk av tekst.
For relansering av Nordisk Patent Institutts nye nettsted, er det estimert tidsbruk på omkring to måneder for en heltidsressurs til arbeid med tekstinnhold.
Produksjon og innsamling av tekstinnhold til et nytt norsk nettsted mot piratvirksomhet må skje hos mange ulike etater. Det vil antagelig kunne gjenbrukes og innsamles en god del materiale fra eksisterende kilder (så som
Side 26 av 27 rapporter, dommer, regelverk og lignende). Det er likevel etter vårt syn helt
avgjørende at det også produseres mye skreddersydd innhold til nettstedet.
Med hensyn til redigerings- og innleggingsoppgaven for etablering av nettstedet, vil dette blant annet avhenge av kvaliteten på teksten som er produsert, og hvilken nettdesign som er valgt. Til illustrasjon kan nevnes at det i forbindelse med nettsidene til Nordisk Patent Institutt ble beregnet omkring to måneder for en heltidsressurs å bearbeide, tilrettelegge og legge inn tekst. Til denne type arbeid ligger også bearbeiding som gjør nettsted og tekst lettere å finne fra ulike søkemotorer (ved bl.a. å legge inn metatags og ingresser ).
Det anslås at det ovenstående vil fordre anslagsvis ett årsverk, samlet sett, kanskje noe mer. Arbeidet med innholdsproduksjon må også koordineres med designarbeidet.
Dersom man skal ha en engelskspråklig versjon av nettstedet (eventuelt deler av det) vil dette måtte komme i tillegg.
Teknisk plattform (maskin- og programvare), og nødvendige IT- tjenester
Med hensyn til ressursbruken knyttet til den IT tekniske delen, er dette blant annet avhengig av om man kan benytte eksisterende utstyr/server og lisenser.
Det finnes gratis programvare for nettsider, men dersom man ikke velger et system som allerede er kjent, er det er også et opplæringsaspekt å ta hensyn til.
Dersom man velger EPI-server, som er Tollvesenets og Patentstyrets websystem pr i dag, vil en tilleggslisens antakelig koste omkring 30.000kr, og det finnes intern kompetanse om systemene.
For Nordisk Patent Institutt er det estimert omkring to uker med interne IT ressurser til IT teknisk etablering. For Patentstyrets nye nettside ble det
imidlertid i stor grad brukt eksterne IT ressurser, med en kostnad på omkring kr.
400.000.
Design for nettstedet
Design er viktig for at nettstedet skal bli et godt verktøy. Dersom man velger å integrere et fremtidig nettsted mot piratvirksomhet i et allerede eksisterende nettsted, kan man i stor grad å gjenbruke ’vertssidens’ designprofil. Skal
nettstedet stå på egne ben vil man nødvendigvis måtte legge en del ressurser i webdesign/egnet visuelt uttrykk.
For et mindre nettsted som Nordisk Patent Institutt sitt, er det avsatt omkring 100.000 kr til bruk av eksterne konsulenter med webdesign kompetanse. For Patentstyrets nye nettsted er det estimert med omkring 200.000 kr og bruk av interne ressurser. Denne oppgaven kan delvis overlappe med it-teknisk
klargjøringsarbeid.
