Oppfølging av handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006)
Statusoversikt pr. 1. juni 2004
5.1 Arbeidsliv
1. Regjeringen vil ta initiativ til å opprette et forum for etnisk mangfold i arbeidslivet (Ansvarlig: AAD i samarbeid med UDI)
Status: Regjeringen vil i 2004 tilrettelegge for et samarbeid med partene i arbeidslivet for å få til økt innsats for etnisk mangfold i arbeidslivet. Hensikten er å mobilisere partene til
bekjempelse av etnisk diskriminering og legge til rette for erfaringsutveksling og
kunnskapsformidling samt vurdering av tiltak som fremmer mangfold. Det legges opp til en årlig prisutdeling til en virksomhet som har utmerket seg positivt når det gjelder tiltak for å fremme mangfold på arbeidsplassen. Prisen skal bidra til å oppmuntre og inspirere offentlige og private virksomheter til å gjennomføre tiltak i egen bedrift.
2. Regjeringen vil utforme krav om å ivareta ikke-diskriminering hos leverandører til statlige anskaffelser (Ansvarlig: AAD)
Status: AAD vil utrede de juridiske, økonomiske og administrative konsekvensene av tiltaket i løpet av 2. halvår 2004. Det tas sikte på å innføre ev. krav om å ivareta ikke-diskriminering på etnisk grunnlag hos leverandører til statlige anskaffelser i løpet av 1. halvår 2005.
3. Det er satt resultatmål om at minst 60 prosent av registrerte arbeidsledige innvandrere skal i jobb (Ansvarlig: AAD)
Status: Måloppnåelsen for indikatoren følges opp løpende gjennom Aetats kvartalsvise virksomhetsrapportering. Aetat Arbeidsdirektoratet rapporterer at hittil i 2004 har 61% av de registrerte arbeidsledige innvandrerne kommet i jobb. Aetat Arbeidsdirektoratet har
synliggjort status i dette arbeidet på egen hjemmeside. Aetat Arbeidsdirektoratet har synliggjort dette ved å ta med en ny tabell i månedsstatistikken som viser hvordan innvandrere tilpasser seg på arbeidsmarkedet etter at de har sluttet å melde seg til Aetat.
Tabellen inngår i kapittel 6, som blant annet omhandler arbeidssøkeres tilpasning til arbeidsmarkedet. Månedsstatistikken offentliggjøres på aetat.no.
4. Retningslinjene for å motvirke etnisk diskriminering i forbindelse med arbeidsformidling i Aetat skal videreføres (Ansvarlig: AAD)
Status: Dette følges opp i det daglige arbeidet. Se for øvrig pkt.7 om oppfordring til statlige etater om å vurdere å innføre rasismefri sone.
5. Godkjenningsordningen for realkompetanse skal videreutvikles (Ansvarlig: UFD)
Status: Med virkning fra 14. mars 2003 er opplæringsloven endret slik at voksne med rett til videregående opplæring også får rett til realkompetanse-vurdering med sikte på arbeid.
Fylkeskommunen er ansvarlig for realkompetansevurderingen og utsteding av kompetansebevis. Ordningen gir innvandrere og nasjonale minoriteter med rett til
videregående opplæring mulighet til å få vurdert sin kompetanse. Personer som ikke har rett til videregående opplæring kan også få vurdert realkompetansen sin og få kompetansebevis om de blir vist til dette av kommune, arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten.
Fylkeskommunen har fått ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av ordningen uavhengig av om det foreligger rett til videregående opplæring. Fylkeskommunen skal dekke utgiftene for alle som har rett til videregående opplæring, mens kommune, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten dekker kostnadene for andre grupper.
Data fra fylkeskommunene, innsamlet gjennom prosjektet Kunnskapsgrunnlaget, viser at av 10 549 som er realkompetansevurdert, er 8 524 realkompetansevurdert i yrkesfagene, mens 2 025 vurderinger er gjort i forhold til allmennfag. Fylkeskommunene registrerer ikke nasjonalitet for de som blir realkompetansevurdert. Det er rett til opplæring kontra ikke rett som er det vesentlige, ikke søkernes nasjonalitet. UFD vil ev. vurdere å be fylkeskommunene registrere nasjonalitet/oppholdsstatus.
6. Ingen skal bli stengt ute fra det statlige arbeidsmarkedet på grunn av etnisk opprinnelse, hudfarge mv (Ansvarlig: AAD)
Mangfoldsformulering i statlige stillingsannonser
Status: Det ble sendt en personalmelding i februar 2002 (Personalmelding 4/2002) med oppfordring om å ta inn følgende formulering i statlige stillingsannonser:
”Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen.
Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.”
Det ble videre sendt ut en personalmelding i august 2002 vedrørende tiltaket om å innkalle en person med innvandrerbakgrunn til intervju. På bakgrunn av en henvendelse fra KRD
vedrørende endring i ordlyden fra personer med innvandrerbakgrunn til personer med
minoritetsbakgrunn, vil det bli vurdert å sende ut en ny personalmelding til alle statlige etater hvor det redegjøres for endringen av ordlyden i mangfoldsformuleringen.
Innkalling av kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til intervju
Status: Jf. teksten ovenfor. Tiltaket vil bli evaluert når prøveprosjektperioden er avsluttet dvs.
i juni 2004.
Utvikle et godt dokumentasjonsgrunnlag i form av statistikk
Status: Statistisk Sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra AAD utviklet statistikkmateriale som synliggjør andelen personer med innvandrerbakgrunn sysselsatt i offentlig og privat sektor etter kjønn, botid, landbakgrunn etc. Materialet gir en oversikt over andelen personer med innvandrerbakgrunn i den enkelte departementssektor. Se nedenfor.
Etablere forsøk med mentorordning i statlige virksomheter
Status: Det er satt i gang et pilotprosjekt i UDI. UDI har selv plukket ut syv adepter (ansatte med innvandrerbakgrunn) som har fått tildelt hver sin mentor. Hovedmålet med prosjektet er å kvalifisere adeptene for å jobbe best mulig i en arbeidsgruppe. Det har vært gjennomført tre samlinger for adepter og to samlinger for mentorer. Prosjektet avsluttes i juni med en felles samling for både mentorer og adepter. Prosjektet skal evalueres etter avslutning.
Integrere mangfoldsperspektivet i lederopplæringen i staten
Status: Statskonsult er i tildelingsbrevet blitt pålagt å følge opp dette og har planlagt å sette i gang en helhetlig satsning på mangfoldsarbeid dvs. at det tilbys nettverk med rådgivning, konkret opplæring, erfaringsutveksling/ møteplass for virksomheter som har begynt arbeidet eller ønsker å begynne med en mangfoldig sammensatt medarbeidergruppe. Det skal lages en årlig konferanse for å spre de gode historiene etter modell av stafettkonferansen i Danmark hvor man deler ut en årlig stafettpinne og viser praktiske eksempler, verktøy osv. for hele det offentlige. Det vil også lages en kompetansebase med ”best-case”, ressurspersoner, verktøy, modeller osv.
7. Oppfordring til statlige etater om å vurdere å innføre rasismefri sone (Ansvarlig:
AAD)
Status: Aetat Arbeidsdirektoratet har i henhold til hovedtariffavtalen fått tildelt midler til et prosjekt som skal utvikle tiltak for å motvirke rasistiske holdninger i formidlings- og
rekrutteringsarbeidet i etaten, og til å videreføre holdningsskapende arbeid gjennom prosjektet
”rasisme-fri sone”. Prosjektet skal bla utvikle en intern rekrutteringsstrategi for å øke rekrutteringen av innvandrere til etaten, og utarbeide et system for å motvirke rasistiske holdninger. Prosjektet er forankret i Aetat i Oslo og Akershus. Det er etablert en
Andel ikke-vestlige innvandrere i statlig forvaltning etter departementsområde*, prosent
4,73 % 3,96 % 2,52 % 2,25 % 2,19 %
1,93 % 1,73 % 1,50 % 1,46 % 1,45 % 1,37 % 1,11 % 0,81 % 0,79 % 0,52 %
7,59 %
2,00 % KRD
BFD OED NHD UFD HD
MD UD KKD SOS FIN AAD LD
SD JD FID
FD
1,9 %
Andelen ikke-vestlige innvandrere varierer kraftig mellom de ulike departementsområdene
•Se vedlegg for nærmere beskrivelse av departementsområde
•** Se vedlegg andelen ikke.vestlige arbeids-og administrasjonsdepartementet Kilde: Statens tjenestemannsregister (SST) 2002
Note. Inkluderer 1. og 2. generasjons innvandrere
KRD: UDI, Utlendingsnemnda, Husbanken HD: Folkehelsa, Sosial- og Helsedirektoratet,
Helsetilsynet
UFD: Statlige universiteter og høgskoler
NHD: Sjøfartsdirektoratet, Brønnøysund-registrene LD: Dyrehelsetilsynet, Institutt for planteforskning AAD: Arbeidsmarkedsetaten, Fylkesmannsembetene FIN: Skatteetaten, Toll-og avgiftsadministrasjonen SOS: Trygdeetaten
KKD: Presteskapet, Nasjonalbiblioteket UD: Utenrikstjenesten
MD: Statens kartverk, Forurensningstilsynet OED: NVE, Oljedirektoratet
BFD: Forbrukerrådet
FID: Kystforvaltningen, fiskeriadministrasjonen JD: Politi-og lensmanns etaten Kriminalomsorgen,
Domstolene
SD: Vegvesenet, Jernbaneverket, Luftsfartsverket
FD: Militære stilling i forsvaret, Sivile stillinger forsvaret
Inkludert (utvalg)
**
arbeidsgruppe, som skal utarbeide rekrutteringsstrategi mht. å ansette flere minoritetsspråklige i egen etat. Rekrutteringsstrategien skal være ferdig i løpet av juni 2004. Det skal også
utvikles holdningsskapende program for alle ansatte i Aetat Oslo og Akershus som skal være ferdig utarbeidet i løpet av 1. tertial 2004.
5.2 Offentlige tjenester
1. Regjeringen vil bidra til at flere utdanningsinstitusjoner fokuserer på flerkulturell forståelse (Ansvarlig: UFD)
Status: Rammeplaner i utdanninger for helse- og sosialfag og lærerutdanning skal inkludere fokus på flerkulturell forståelse. I revisjon av rammeplaner i helse- og sosialfag og i nye rammeplaner for lærerutdanningene er det særlig oppmerksomhet på å gi innsikt i flerkulturelle spørsmål.
UFD har gitt støtte til utvikling av et nytt studietilbud i flerkulturell forståelse ved Universitetet i Oslo. I tillegg har departementet gitt midler til Høgskolen i Oslo til erfaringsspredning knyttet til rekruttering og tilrettelegging for minoritetsstudenter.
Det skal videre stimuleres til utvikling av studier om flerkulturelle spørsmål.
2. Det skal settes i verk et forsøks- og utviklingsprogram for å styrke
minoritetsperspektivet i offentlig tjenesteyting generelt og iverksettes særlige kompetansetiltak innen visse virksomheter (Ansvarlig: UDI)
Status:
1. Oppsummere tidligere erfaringer
UDI engasjerte fire studenter fra Humanistisk prosjektsemester ved Universitetet i Oslo som våren 2003 oppsummerte/evaluerte prosjekt og tiltak som UDI har vært involvert i gjennom 1990-tallet. Tiltak satt i verk med UDIs medvirkning ved Tøyen skole i Oslo og ved PPT- Bergen, ble evaluert av ansatte i UDI i løpet av våren/sommeren 2003. En konferanse hvor resultatene av disse evalueringene ble presentert, fant sted 5. juni 2003.
UDI skal engasjere Humanistisk prosjektsenter ved Universitetet i Oslo for et prosjekt høsten 2004 som skal kartlegge tiltak i diverse offentlige sektorer når det gjelder flerkulturell
kompetanse hos ansatte og brukertilpasning av tjenestene. Resultatene skal brukes som et grunnlag for videre arbeid med forankring og styrking av minoritetsperspektivet i offentlige tjenester.
2. Fremskaffe ny kunnskap og utvikle metoder og verktøy som det offentlige kan benytte for å øke minoritetsperspektivet i egen virksomhet.
Forsøks- og utviklingsmidler er blitt bevilget til 3-årige utviklingsprosjekt i tre fylker. To av disse startet opp høsten 2002. Det tredje ble avsluttet høsten 2003. UDI følger opp disse prosjektene dels gjennom deltakelse i styringsgruppe, dels ved halvårlige møter hvor prosjektansvarlig orienterer.
UDI sammen med BFD har våren 2004 gitt støtte til NOVA for prosjektet
”Minoritetsperspektiv på norsk familievern – bidrag til et kultursensitivt familievern”.
Prosjektet som skal settes i gang høsten 2004 skal gjennomføre en analyse av kulturmøter
mellom familieterapeut og bruker med minoritetsbakgrunn. Målet er å avdekke ev.
uoverensstemmelse og mangel på samsvar mellom familievernets tjenester og
familieterapeutene på den ene siden, og brukernes ståsted, problemstillinger og forventninger, på den andre siden. Resultatene fra prosjektet skal formidles til familievernet sentralt og lokalt og til andre offentlige tjenester som for eksempel helsestasjoner, sosialkontor og
trygdekontor. På denne måten vil barne- og ungdomsperspektiv i flere offentlige tjenester bli styrket.
UDI har våren 2004 gitt støtte til Arbeidstilsynet 2. distrikt for prosjektet
«Minoritetsperspektiv i Arbeidstilsynet». I samarbeid med flere av de andre distriktene i arbeidstilsynet, vil prosjektet sette fokus på minoriteter fra ikke-vestlige land i Arbeidstilsynet sin organisasjon og sitt tilsynsarbeid. Målet er å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv for minoritetsspråklige fra ikke-vestlige land, samt øke bevisstheten om det flerkulturelle
samfunnet internt i Arbeidstilsynet. En annen målsetting er å forankre en arbeidsmetode inn i Arbeidstilsynets ordinære tilsynsarbeid som ivaretar interessene til personer med
minoritetsbakgrunn. Prosjektet retter seg mot bransjer der man finner arbeidstakere og arbeidsgivere med ikke-vestlig bakgrunn.
Til slutt har UDI gitt støtte til og følger opp prosjektene for utvikling av studium og kurs i formidling av flerkulturell forståelse ved henholdsvis Høgskolen i Oslo og Flyktningerådet.
3. Formidle punkt 1 og 2 til kommuner, fylkeskommuner og aktuelle statlige instanser.
I samarbeid med Flyktningerådet arrangerte UDI en temadag 24.mars 2004 om ’Training for trainers’ – erfaringsutveksling rundt metoder i opplæring av offentlig ansatte i flerkulturell forståelse. Deltakerne/bidragsyterne kom fra universitetene i Oslo og Tromsø,
Misjonshøgskolen og høgskolene i Oslo, Stavanger og Telemark, NOVA, Østlandsforskning, ABM utvikling, Sosial- og Helsedirektoratet, psykososiale team, private formidlere,
prosjektmedarbeidere, og noen kommuner.
Håndboka med erfaringer fra Hordalandsmodellen - Med kurs for tverrkulturell kompetanse – er ferdig. Den ble presentert av forfatterne fra SINTEF på konferansen ’Vestlandet som fleirkulturelt samfunn’ 5.mai, og et eksemplar blir sendt til alle kommuner og
fylkeskommuner i disse dager. Ellers kan håndboken kjøpes i pakker av 10 eks. à kr. 600,- av Hordaland fylkeskommune. UDI skal i løpet av høsten 2004 ta initiativ til å arrangere
regionale konferanser og seminarer i samarbeid Hordaland fylkeskommune, KS og VOX.
Håndboken skal også formidles gjennom KS’ kanaler.
Til slutt er listen over nasjonalt nettverk for minoritetsperspektivet i offentlige tjenester nå lagt ut på UDIs internettside. Dette for å gjøre de ressursene som er i nettverket tilgjengelig for andre som måtte trenge kompetanse på feltet.
I tillegg skal det settes i verk særlige kompetansetiltak for å styrke
minoritetsperspektivet i de følgende virksomheter: (Ansvarlig: UDI, BFD og JD)
Utlendingsdirektoratet: Direktoratet vil videreutvikle et kompetanseprogram for egen virksomhet.
Status: For å kunne sette i verk hensiktsmessige tiltak bør først mer kunnskap om brukernes opplevelser i møte med UDI hentes inn. UDI gjennomførte en kvantitativ brukerundersøkelse høsten 2003, som videre dannet grunnlag for en kvalitativ brukerundersøkelse som ble
gjennomført våren 2004. Resultatene foreligger, og tiltakene vil utvikles på bakgrunn av disse. Tiltakene vil bli satt i verk i løpet av 2004 og 2005.
Krisesentrene: BFD vil gi et opplæringstilbud som omfatter krisesentrene, hvor det bl.a. vil bli fokusert på å styrke kompetansen i å håndtere innvandrerkvinners spesielle behov.
Status: I 2002 arrangerte Kompetansesenter for voldsofferarbeid 5 regionale konferanser med midler fra Justisdepartementet (JD), Sosial- og helsedirektoratet (SHD) og Barne- og
familiedepartementet (BFD).
Det ble arrangert tre-dagers konferanser i samtlige 5 helseregioner. Innvandrerkvinners spesielle behov var tema på alle konferansene.
Målgruppene for konferansene var ledere på ulike beslutningsnivåer, ansatte i helse og sosialtjenester, krisesentermedarbeidere, samt personell i andre offentlige og private tiltak som møter voksne og barn med voldserfaringer. De gruppene som hadde flest deltakere var barnevernskonsulenter og sosionomer, krisesenteransatte, helsepersonell, politi/lensmenn og psykologer. 20 pst hadde lederansvar. Hensikten med konferansen var å stimulere til videre arbeid med kompetanseutvikling gjennom å opprette tverrfaglige og tverretatlige nettverk lokalt. Det ble derfor opprettet regionale referansegrupper som deltok i utformingen av programmene.
Departementene vil vurdere behovene for ytterligere opplæringstiltak i lys av evalueringen fra Kompetansesenteret og i lys av kvinnevoldsutvalgets innstilling som ble fremlagt i desember 2003 (NOU 2003:31)
Politi/påtalemyndighet/rettsvesen: Det skal iverksettes kompetansehevingstiltak i politiet, påtalemyndigheten og rettsvesenet. (Jf. status under punkt 5.4 hvor dette er beskrevet nærmere.)
3. Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til videregående og høyere utdanning skal økes (Ansvarlig: UFD)
Styrke skolens rådgivningstjeneste i forhold til ungdom med innvandrerbakgrunn.
Status: Gjennom regjeringens tiltaksplan mot fattigdom er det fra 2003 til 2006 satt av midler til å styrke oppfølgingstjenestens arbeid med frafall i videregående opplæringen. UFD prøver ut et pilotprosjekt med en styrking av oppfølgingstjenestens arbeid mot målgruppen i Vest- Agder, Oslo, Sør-Trøndelag og Finnmark fylker. Rådgivningstjenesten er sentrale
samarbeidspartnere i arbeidet. I 2004 og 2005 vil en satse på en nasjonal spredning. Gjennom prosjektet skal det utarbeides kursopplegg for veiledere i grunnskolen og videregående opplæring, PPT, oppfølgingstjenesten og Aetat for veiledning av minoritetsspråklige elever. I første rekke tilbys kurset for veiledere i de fire prosjektfylkene, før tilbudet utvides for alle fylker.
UFD vil vurdere å endre opplæringsloven slik at ufullstendig grunnskoleopplæring i
hjemlandet ikke står til hinder for integrering i videregående opplæring. Unge asylsøkere skal så snart som mulig gis undervisning sammen med norsk ungdom.
Status: Gjennom St. meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring varsler Regjeringen at den vil fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at ufullstendig grunnskoleopplæring i hjemlandet ikke står til hinder for inntak i videregående opplæring. Siktemålet er å gi ungdom
fra språklige minoriteter med ufullstendig grunnskoleopplæring, opplæring sammen med jevnaldrende majoritetsspråklig ungdom så snart som mulig. Dette innebærer at
grunnskoleopplæringen gis integrert i videregående opplæring, og at fylkeskommunen blir ansvarlig for denne opplæringen.
Alle universiteter og høgskoler bør arbeide for å øke rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn.
Status: Det er gjennom flere år gitt midler til rekrutterings- og motivasjonstiltak. Ungdom med innvandrerbakgrunn som avslutter videregående utdanning med studiekompetanse, studerer videre i samme utstrekning som andre. Det er satt av midler for universiteter og høgskoler for ytterligere tiltak på disse områdene. Høgskolen i Oslo har fått ansvar for erfaringsspredning ut fra sitt arbeid gjennom flere år.
Gjennom strategiplanen for minoritetsspråklige, vil arbeid på dette feltet bli videreført, jf.
omtalen under punkt 5.3 Skole/utdanning.
4. For å bedre tjenestetilbudet, vil regjeringen øke rekrutteringen av personer som tilhører minoriteter til visse prioriterte sektorer (Ansvarlig: HD, UFD, JD)
Regjeringen vil foreta en gjennomgang av godkjenningsordningene for utenlandsk helsepersonell med sikte på forenkling og eventuelle endringer i regelverk. (HD)
Status: Som del av rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006, blir det gitt tilskudd til kvalifisering av personell fra land utenfor EØS-området. Tilskuddene omfatter tilleggsutdanning for hjelpepleiere, sykepleiere, tannleger og leger.
Helsedepartementet (HD) har iverksatt en gjennomgang av godkjenningsordningene for helsepersonell med utenlandsk utdanning som søker norsk autorisasjon. Målet er at godkjenningsordningene skal bli mer oversiktlige og forutsigbare, og at det enkelte helsepersonell raskere oppnår norsk autorisasjon. En arbeidsgruppe har utredet
problemstillingene. Deres rapport ble vurdert av Sosial- og helsedirektoratet høsten 2003, og er våren 2004 til vurdering i Statens helsepersonellnemnd. HD vil deretter vurdere den videre oppfølgingen av saken.
HD har vedtatt ny forskrift for helsepersonell fra land utenfor EØS, gjeldende fra 01.03.04.
Med hjemmel i forskriften kan det kreves kurs i ”nasjonale fag". Forskriften gjelder for leger, tannleger, farmasøyter, sykepleiere og hjelpepleiere. Det arbeides med å utvikle et standard opplegg for kurs i ”nasjonale fag" for sykepleiere og for hjelpepleiere. Kurset for sykepleiere skal i første rekke tilbys ved 5 høgskoler. Kursopplegget for hjelpepleiere skal testes ut som et pilotprosjekt for 80 hjelpepleiere i Oslo kommune høsten 2004. I Oslo kommune
gjennomføres det et rekvalifiseringskurs, med sikte på autorisasjon i Norge, for sykepleiere som har helsefagutdanning fra sitt hjemland, men hvor utdanningen ikke er godkjent i Norge.
Kurset ble igangsatt i 2003 og videreføres i 2004.
Helsemyndighetene har gjennom flere år samarbeidet med Aetat om rekruttering av helsepersonell fra EU-land, spesielt leger, sykepleiere og tannleger. Fra og med 2004 yter Helsedepartementet kun tilskudd til rekruttering av tannleger fra Tyskland. Det skal foreligge en evaluering av Aetas helserekruttering innen sommeren 2004.
Oslo kommune har fått midler til et prosjekt med å rekruttere 15 sykepleiere fra Vilnius kommune til Norge. Det er stor arbeidsledighet for sykepleiere i Litauen (mer enn 50
prosent). Prosjektet rekrutterer kun sykepleiere uten fast stilling i Litauen. Målet for tiltaket er at sykepleierne kan få anledning til å oppnå praktisk erfaring og kompetanse.
Det flerkulturelle perspektivet i lærerutdanningene skal styrkes. Det vil bli gitt støtte til lærerutdanning som tilrettelegger særskilt for studenter med minoritetsspråklig kompetanse.
(UFD)
Status: I rammeplanen for ny allmennlærerutdanning er det laget en egen variant av
norskfaget for studenter som ikke har norsk som morsmål. Det vil der bli lagt spesielt fokus på opplæring av norsk som andrespråk.
UFD støtter ulike prosjekter i lærerutdanningen som tilrettelegger særskilt for studenter med minoritetsspråklig kompetanse.
Det er avsatt midler til samarbeid mellom flere høgskoler for å utvikle en ny bachelorutdanning for morsmålslærere som ønsker å utvide sin lærerkompetanse.
UFD har gjort avtale med Universitetet i Oslo om praktisk-pedagogisk utdanning for tospråklige studenter.
Flere høgskoler har samarbeidet om etterutdanningskurs for morsmålslærere og
morsmålsassistenter i barnehagen, blant annet for å motivere dem til å ta lærerutdanning.
En del minoritetsspråklige arbeider som lærere uten å ha formell kompetanse. De mangler i varierende grad pedagogisk eller faglig utdanning for å tilfredsstille tilsettingskravene. Noen av de minoritetsspråklige lærerne trenger bare en kort videreutdanning for å få formell kompetanse, andre trenger en mer omfattende utdanning. Tilbudene skissert over er
tilrettelagte tilbud til disse. Gjennom strategiplan for minoritetsspråklige har UFD lansert en stipendordning som bidrar til at minoritetsspråklige lærere kan søke videreutdanning med sikte på å få godkjent allmennlærerkompetanse eller kompetanse på grunnlag av annen
fireårig utdanning fra universitet eller høyskole. Stipendene ble lyst ut første gang våren 2004.
Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet fra 14. juni 2004) lyser ut stipendene nasjonalt, mens skoleeierne innstiller kandidater. Stipendet er personlig. Størrelsen på stipendet vil variere av omfanget på utdanningen, men vil maksimalt utgjøre 100 000 kr per år, dersom man følger normal studieprogresjon, dvs. 60 studiepoeng per år. For mer informasjon om ordningen, se http://www.ls.no eller http://skolenettet.no/kompetanseutvikling
Det skal i tillegg iverksettes tiltak for å øke rekrutteringen av personer som tilhører
minoriteter til fengselsvesenet og politietaten (se nærmere omtalen av status under punkt 5.4, tiltak nr. 4)(JD))
5. Det skal settes i gang en kartleggingsundersøkelse for å få kunnskap om kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester overfor minoriteter (Ansvarlig: SOS)
Status: Sosialdepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å følge opp arbeidet med kartleggingsundersøkelsen. Undersøkelsen skal ferdigstilles våren 2005.
6. Det skal utarbeides en samlet fremstilling av eksisterende samisk kompetanse i helse- og sosialsektoren (Ansvarlig: HD)
Status: Senter for samisk helseforskning skal i samarbeid med Helse Nord RHF innhente informasjon om samisk kompetanse i helse- og sosialsektoren. Spørreskjema-undersøkelser til ansatte i helsetjenesten er planlagt gjennomført i 2004. En samlet oversikt vil bli
utarbeidet, blant annet på grunnlag av disse undersøkelsene.
7. Regjeringen vil sette i gang tiltak for å øke kunnskap og bevissthet om samelovens språkregler (Ansvarlig: KKD)
Status: Stortinget fattet 5. desember 2002 vedtak om endring i samelovens språkregler.
Lovendringen gjelder fra 1. januar 2003. Som en følge av lovendringen ble det 7. januar 2003 vedtatt en ny forskrift til samelovens språkregler. I forbindelse med lovendringen og den nye forskriften ble det sendt ut pressemelding. Lovendringen og forskriften, samt
pressemeldingen, ble også lagt ut på Odin i samisk versjon.
Kultur- og kirkedepartementet (KKD) arbeider med sikte på å kunne sende ut rundskriv til departementene og andre offentlige virksomheter med generell informasjon om anvendelsen av samelovens språkregler.
I henhold til sameloven § 3-1 er det i dag seks kommuner som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord. Sametinget tok initiativ til en utvidelse av forvaltningsområdet og sendte våren 2002 ut en forespørsel til 6 ulike kommuner om hvorvidt de ønsket å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk eller ikke. Tysfjord kommune fattet et positivt vedtak.
Sametinget har på denne bakgrunn fattet et vedtak der de ber Regjeringen legge fram for Stortinget en endring i sameloven § 3-1, slik at Tysfjord kommune kan bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.
KKD vil følge opp Sametingets vedtak. En endring i sameloven § 3-1 bør imidlertid
gjennomføres på en slik måte at det ikke kreves lovendring hver gang forvaltningsområdet for samisk språk skal utvides. Kultur- og kirkedepartementet regner på sikt med flere
henvendelser fra kommuner som ønsker å bli innlemmet i forvaltningsområdet. Det arbeides derfor med å formulere en generell lovtekst der kommunenavnene som utgjør
forvaltningsområdet ikke nevnes i lovteksten.
Det tas sikte på at de nye reglene skal tre i kraft høsten 2004.
8. Tolketjenestene skal forbedres (Ansvarlig: UDI, KRD, UFD og JD)
Utarbeide retningslinjer og krav til de som skal drive tolkeformidlingstjenester, og fastsette rutiner som sikrer at man bruker de best kvalifiserte tolkene (UDI)
Status: Den store satsningen på utdanningstilbud til tolker de siste årene vil bidra til en kvalitetsheving av tolkene. I tillegg vil opprettelse av et nasjonalt tolkeregister i løpet av 2004 sikre at brukerne får mulighet til å sjekke kvaliteten på tolkene i registeret. Det vil i løpet av 2004 bli vurdert hvordan retningslinjer og krav til de som skal drive tolkeformidlingstjeneste kan la seg gjennomføre.
Legge til rette for brukeropplæring av fagpersoner som benytter tolk i arbeidet sitt (UDI) Status: UDI har kontinuerlig brukeropplæring i bruk av tolk for egne saksbehandlere.
Eksternt stiller UDI opp med fagfolk og råd til brukeropplæring. Omfanget av denne aktiviteten har vært begrenset.
Øke antall språk som autorisasjonsprøven blir holdt på hvert år, og organisere ulike tiltak for å gjøre de kandidatene som er meldt opp til autorisasjonsprøven bedre kjent med
prøvesituasjonen (KRD i samarbeid med UIO)
Status: Høsten 2003 ble det gjennomført muntlig prøve i engelsk og fransk for i alt 13 kandidater. Av disse var det fire kandidater i engelsk og en kandidat i fransk som besto muntlig prøve og kunne få bevilling som statsautorisert tolk. Våren 2004 ble det gjennomført skriftlig prøve i arabisk-, kinesisk (mandarin) og tysk-norsk tolking. Resultatet foreligger foreløpig ikke. De kandidatene som består den skriftlige prøven vil bli innkalt til muntlig prøve høsten 2004. Universitetet i Oslo har prioritert de store språkene. Det har vært arbeidet med å få til en autorisasjonsprøve i kurdisk (sorani), men dette har til nå vist seg vanskelig på grunn av mangel på sensorer.
Det er ikke stor tilgang på tolker som er kvalifiserte for å gå opp til autorisasjonsprøven i dag.
Siden de første tolkeprøvene ble arrangert i 1995/96 har strykprosenten blant kandidatene vært høy (ca 85 prosent). En vel så stor utfordring som å utvide antall språk, er derfor å bygge opp et utdanningstilbud (kompetansegivende kurs) for tolker. For å redusere strykprosenten på tolkeautorisasjonsordningen har Universitetet i Oslo bl.a. gjennomført forberedelseskurser for kandidater til autorisasjonsprøven. Forberedelseskurset ligger på et relativt høyt nivå med undervisning og praktiske øvelser spesielt tilrettelagt eksamensforberedelsene. Arrangering av forberedelseskurser er imidlertid et tid- og arbeidskrevende tiltak. På grunn av manglende personalressurser blir det derfor ikke arrangert noen forberedelseskurs i 2004. Det planlegges å gjennoppta arbeidet med utvikling av forberedelseskurs og andre egnede tiltak for
forberedelse til autorisasjonsprøven i 2005.
I 2003 ble det bevilget 18 mill kr for å utvikle og kvalitetssikre tolketjenestene. Midlene ble fordelt slik:
• 2 mill kr til oppretting av et nasjonalt folkeregister
• 1,2 mill kr til videreutvikling av tolkeutdanning ved Universitetet i Oslo (utvikling av tre moduler: tolking i offentlig sektor – en innføring i frammøtetolking, tolkning i rettsvesenet og tolking i helsevesenet)
• 13,7 mill kr til opplæring av 250 tolker. Midlene ble utlyst av UDI. De fire utdanningsinstitusjonene som fikk midler, var Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Opplæringen fortsetter i 2004. I alt er det 324 tolker under utdanning. I tillegg utdannes 22 tolkelærere.
• 2 mill kr til UDI for fortsatt testing av tolker for bl.a. domstolene og for testing av de tolker som skal delta på kurs (opptaksprøver og avsluttende tester)
• 300 000 til utredninger
Det er viktig at tilgangen på tolker er god. Det vil derfor i 2004 bli etablert et tolkeregister som jevnlig skal oppdateres , og dermed sørge for en mer effektiv bruk av de tolkene som finnes. Tolkeregisteret skal også sikre at tolker med rett kompetanse blir brukt til de ulike oppdragene.
Å sikre et bedre og mer stabilt utdanningstilbud på høyere nivå innen tolking og å utvide tilbudet til å gjelde flere språk (UFD i samarbeid med UIO)
Status: KRD ga i 2003 midler til fire utdanningsinstitusjoner som skal gi kompetansegivende utdanning til 250 tolker.
Opprette et tolkeregister for domstolen (JD)
Status: Det arbeides nå med å opprette et landsdekkende tolkeregister for domstolene for å få oversikt over hvilken kompetanse den enkelte tolk har. Registeret opprettes etter mønster fra Oslo tingrett.
Oslo tingrett etablerte sitt eget tolkeregister i september 2002. Før dette visste man lite om kvalifikasjonene til tolkene som ble brukt.
Mangelen på tolker er stor, og antallet autoriserte og utdannede tolker er ikke stort nok til å dekke behovet. Derfor skal domstolene nå bidra til å fremskaffe opplysninger om tolkenes kvalifikasjoner til bruk i det felles registeret. Slik kan domstolene velge den til enhver tid best kvalifiserte tolken. Tolker som ikke kan dokumentere formelle kvalifikasjoner, vil bli tilbudt en tospråklig test for å sikre en minimumskompetanse hos tolker i domstolene.
Målet er å på sikt få større tilgang på formelt og reelt kompetente tolker.
Det tas også sikte på å øke tolkenes kunnskap om det norske rettssystemet og terminologien som brukes i retten. Et tiltak er å tilby kurs innen disse temaene. Domstolenes tolkeregister skal være i virke fra 1. januar 2004.
5.3 Skole/utdanning (Ansvarlig UFD)
Generell merknad
UFD lanserte i desember 2003 strategiplanen ”Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2003-2008”.
Strategiplanen har som overordnet målsetting å sikre en bedre inkludering av
minoritetsspråklige i barnehage, skole, utdanning, samfunn- og arbeidsliv. Strategien som omfatter barn i førskolealder, grunnopplæringen, voksenopplæring og høyere utdanning, gir en statusbeskrivelse av feltet og presenterer tiltak på feltet.
Planen skal bidra til et helhetlig perspektiv på innsatsen på overfor barn og unge med
minoritetsbakgrunn fra og med barnehage til og med høyskole og universitet. Planen har et 5 års perspektiv, og inneholder mål for departementets og sektorens arbeid. Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet fra 15. juni 2004) har, på vegne av UFD, et koordinerende ansvar for oppfølging av strategiplanen som helhet og for å se de ulike tiltakene i sammenheng. Flere aktører har ansvar for oppfølgingen av enkelttiltak.
Flere av tiltakene i planen følger opp tiltakene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering.
Det skal utarbeides nye læremidler til bruk i skolens generelle holdningsskapende arbeid, med fokus på rasisme og diskriminering.
Status: Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet fra 15. juni 2004) har på bakgrunn av utlysning av midler til utvikling av digitale læremidler under emnet ”Rasisme og etnisk diskriminering”, støttet utviklingen av MIXCITY. MIXCITY er et digitalt rollespill for
ungdom utviklet av Senter mot etnisk diskriminering. Læringsressursen er tilgjengelig for alle skoler på to av Læringsenterets nettsteder, henholdsvis skolenettet http://www.skolenettet.no og på nettsted for lærings- og oppvekstmiljø http://lom.ls.no
Det skal foretas en forskningsbasert evaluering av hvordan det flerkulturelle perspektivet ivaretas i læremidler
Status: Høgskolen i Vestfold har på vegne av Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet fra 15.
juni 2004) utarbeidet rapporten ”Det flerkulturelle perspektivet i lærebøker og andre læremidler” (Skjelbred og Aamotsbakken, 2003).
Rapporten fokuserer på tre områder: generell oversikt over forskningsfeltet ”det flerkulturelle perspektivet i læremidler”, artikler som summerer opp viktige funn innenfor fagene norsk, KRL og engelsk og nye studier i fagene matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. Rapporten konkluderer bl.a. med at læremidler utgitt de siste årene, gjenspeiler det flerkulturelle Norge i den forstand at de inneholder bilder av barn med et utseende som avviker fra det etnisk norske. Det er likevel majoritetsbefolkningen og middelklassens sosiokulturelle vaner med hensyn til mat-, ferievaner, religion, familie- og boforhold som gjenspeiles i det
innholdsmessige. Flere av prosjektene i undersøkelsen konkluderer med at de muligheter et flerkulturelt perspektiv i læremidlene gir, i liten grad utnyttes.
Gjennom strategiplan for minoritetsspråklige er det iverksatt et arbeid for å styrke læremiddelutviklingen og kvaliteten på læremidlene i grunnopplæringen slik at disse gjenspeiler det et flerkulturelle samfunnet i Norge, jf. tiltak 14 i strategiplanen.
Regjeringen skal formidle kjøreregler for et kulturelt mangfoldig Norge uten rasisme og diskriminering, til alle skoler, og markere dagen for avslutningen av Holocaust i skolen.
Status: Kjøreregler mot rasisme er formidlet til alle landets skoler, og flere skoler ble hedret for deres arbeid med dette våren 2002. Kjørereglene er tilgjengelig på Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet fra 15. juni 2004) nettsted for lærings- og oppvekstmiljø http://lom.ls.no.
27. januar 2003 ble Benjaminprisen utdelt for første gang av Statsministeren og
Utdanningsministeren. Prisen som årlig deles ut på Holocaustdagen, gis til en skole som har markert seg i arbeidet mot rasisme og diskriminering. I 2003 ble Sunndal videregående skole i Møre og Romsdal vinner, mens Fjell skole i Buskerud vant prisen i 2004. Prisen har fått navn etter Benjamin Hermansen, den 15 år gamle gutten fra Oslo som mistet livet i 2001 i et rasistisk og nazistisk motivert drap.
Regjeringen vil vurdere videreføring av Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen (SEFS) etter utløpet av senterets prosjektperiode.
Status: På oppdrag fra UFD ble SEFS etablert august 2000 ved Høgskolen i Oslo. Senterets overordnede mål var å bidra til kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen. Senterets arbeid skulle medvirke til at fylkeskommuner/kommuner i samarbeid med høyskoler og universitet selv skulle sørge for nødvendig kompetanseutvikling slik at SEFS på sikt ble overflødig. Senteret ble evaluert i 2002 med positive hovedkonklusjoner.
I forbindelse med utarbeidelsen av strategiplan for minoritetsspråklige vurderte UFD at det fortsatt var et behov for ytterligere kompetanseutvikling for lærere og skoleledere på dette feltet, og besluttet å opprette et nytt nasjonalt senter kalt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved Høgskolen i Oslo. Senteret er en videreføring av SEFS, men med et videre mandat. I tillegg til å drive kompetanseoppbygging knyttet til grunnskolen og
videregående opplæring, slik SEFS hadde gjort, skal det nye senteret også arbeide for kompetanseutvikling for de gruppene som arbeider med minoritetsspråklige i førskolealder, høyere utdanning og voksenopplæring. NAFO har fått virketid i strategiplanens periode, dvs.
fra 2004-2009. For mer informasjon om NAFO, se deres hjemmeside http://www.hio.no/enheter/nafo
Praktiseringen av norsk som andrespråk skal forbedres.
Status: Norsk som andrespråk er et alternativt fag til norsk som morsmål. Faget benyttes av språklige minoriteter inntil de kan norsk godt nok til å ha utbytte av vanlig opplæring. Det er egne læreplaner i norsk som andrespråk i grunnskole og i videregående opplæring. Planene har samme status som norsk som morsmål i begge skoleslag. Ved inntak til videregående opplæring er karakteren i norsk som andrespråk likeverdig med karakter i norsk som morsmål. I videregående opplæring gir læreplanen i norsk som andrespråk generell
studiekompetanse på linje med norsk som morsmål. Norsk som andrespråk er ikke et annet språk enn norsk. Det skal heller ikke være "lett norsk" eller norsk på et lavere språklig nivå enn norsk som morsmål. Det som skiller fagene, er de metodene som brukes i innlæringen, og til en viss grad det stoffet som velges. Denne forskjellen er begrunnet i de ulike
forutsetningene elevene har. Når eleven vurderes til eksamen, er kravet til språklig nivå i norsk som andrespråk det samme som kravet til språklig nivå i norsk som morsmål.
Departementet mener det er viktig at undervisningen i norsk som andrespråk og norsk som morsmål blir sett i sammenheng, og at det ikke er permanent organisering med atskilte grupper.
Det blir utviklet materiell som skal hjelpe skolen med å vurdere når elevene er i stand til å gå over til vanlig opplæring. Målgruppen for tiltaket er lærere og elever med norsk som
andrespråk. Hensikten er at læreren og eleven selv kan følge språkutviklingen i norsk og kartlegge det språklige nivået. Materiellet er basert på Common European Framework tilpasset norsk som andrespråk og er knyttet til mappevurderingsmetodikken. Materiellet prøves ut i løpet av høsten 2004.
Departementet har fått signaler om at praktiseringen av faget norsk som andrespråk ikke er like god overalt. Det har vært pekt på at elever blir satt automatisk på faget fordi de har et utenlandslignende navn, at elever går for lenge på norsk som andrespråk, og at all
undervisning skjer i egne grupper atskilt fra de elevene som har norsk som morsmål.
Departementet har derfor gitt Læringssenteret (Utdanningsdirektoratet fra 15. juni 2004) i oppdrag å se nærmere på praktiseringen av faget både når det gjelder læringsutbytte,
ressursbruk, organisering, rapportering og statistikkgrunnlaget, jf. tiltak 11 i strategiplan for minoritetsspråklige.
5.4 Politi/påtalemyndighet/domstolene
Generelt: I punkt 2 står det at forebygging av rasisme og diskriminering i politi- og
lensmannsetaten skal følges opp med konkrete tiltak. Rapporten inneholder flere tiltak enn de som er listet opp under punktet. Politidirektoratet (POD) rapporterer derfor på tiltak som ikke er direkte omtalt i handlingsplanen. Omtalen av disse tiltakene er tatt med i statusrapporten for å synliggjøre arbeidet som gjøres på feltet.
1. Politiet skal øke sin bevissthet og kunnskap om minoriteter (Ansvarlig: JD)
Opprette kontaktforum med organisasjoner som representerer personer med etnisk minoritetsbakgrunn
Status: Kontaktforumet er opprettet og flere møter er avholdt. Følgende organisasjoner er representert: Norges Røde Kors, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene, Antirasistisk senter, Innvandrernes Landsorganisasjon, Norsk organisasjon for Asylsøkere, Organisasjon mot offentlig diskriminering og Senter mot etnisk diskriminering.
Opprette lokale kontaktfora i hvert politidistrikt
Status: Samtlige politidistrikter ble våren 2003 pålagt å opprette lokale kontaktfora.
POD har nå innhentet opplysninger fra distriktene om hvordan foraene er sammensatt og hvilke erfaringer man har gjort seg så langt.
Mange av de innmeldte løsninger ser ut til alt å fungere godt. Ved pålegget om etablering av lokale kontaktfora la Politidirektoratet bevisst opp til en stor grad av lokal tilpasning i de enkelte distrikt, og de løsninger som er valgt varierer derfor fra distrikt til distrikt. Her er noen eksempler:
I Sør-Trøndelag politidistrikt er det lokale forum sammensatt av leder for Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM), leder for innvandrerrådet i Trondheim, bestyrer av asylmottak og representant for kommunen. Fra politiet deltar visepolitimester, lensmannen i Malvik, samt en politioverbetjent som fungerer som sekretær.
I Troms politidistrikt har man representanter for kommune, Tamil Development Network of Norway, The Nigerian Association in Troms og Tromsø Røde Kors. Regnbuen antirasistisk senter er også invitert til å delta.
Rogaland politidistrikt har søkt å bygge videre på de tidligere erfaringer distriktet har hatt med kontaktutvalget innvandrere – politi (KIP), som i sin tid ble startet av lederen for
Rogaland innvandrerråd i begynnelsen av 1990 årene. Vedkommende har vært politidistriktet behjelpelig med å finne frem til nærmere 30 personer fra ulike minoritetsgrupper og
organisasjoner. Disse kommer fra forskjellige kommuner i distriktet.
De fleste distrikter synes imidlertid å ha lagt til grunn at man ikke bør ha for mange deltakere til å begynne med, for heller å utvide forumet etter hvert. Det er fortsatt for tidlig å trekke noen konklusjoner mht. erfaringer man har gjort seg vedr. ordningen, og dette vil en komme tilbake til senere.
Opprette ordninger for å hjelpe personer som finner det vanskelig å ta direkte kontakt med politiet
Status: En utredning vedrørende politiets servicekontorer er utarbeidet. På bakgrunn av denne utredningen forslår en arbeidsgruppe at offentlige servicekontor kan benyttes som
kontaktpunkt for personer som finner det vanskelig å ta direkte kontakt med politiet.
Servicekontorene vil kunne gi råd og veiledning, og formidle videre kontakt med politiet.
Øke politiets kjennskap til, og kunnskap om personer med etnisk minoritetsbakgrunn Status: Politidirektoratet (POD) utarbeidet i 2002 overordnede retningslinjer for
personalpolitikken, hvor betydningen av engasjement, motivasjon, kunnskaper, ferdigheter og innstillinger eller holdninger som viktige faktorer for å oppnå gode resultater, vektlegges. Ett
av hovedmålene er å sikre en verdimessig, moralsk og etisk bevissthet som veiviser i den daglige samhandlingen med kolleger, samarbeidspartnere, borgere og samfunnet.
Politi- og lensmannsetatens har i sitt styrende personalpolitiske dokument nedfelt etiske prinsipper for utøvelsen av tjenesten. Disse etiske prinsippene eller "etiske fellesverdiene"
fokuserer på at ansatte i politi- og lensmannsetaten under utøvelsen av tjenesten bl.a. skal:
"behandle alle med respekt, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning, religiøs tilhørighet, sosial bakgrunn, fysisk og psykisk funksjonsdyktighet og organisatorisk tilhørighet"
Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten 2002-2007 legger til grunn at et godt kommunisert og synlig verdigrunnlag vil gi økt trygghet for den enkelte ansatte i arbeidssituasjon, og kunne medvirke til å skape tillit og gode relasjoner i forhold til
almennheten/brukerne og samfunnet. Hvert politidistrikt/særorgan skal derfor omsette den overordnede personalpolitikken til konkrete handlingsplaner tilpasset de lokale forholdene.
Tiltakene i de lokale handlingsplanene skal være forpliktende og innarbeides i de årlige virksomhetsplanene.
Dette er nedfelt i en veileder(hefte) - "Grunnleggende verdier, moral og etikk" - nylig utgitt av POD.
Politiets nye inter- og intranett vil være hensiktsmessige arenaer for å øke politiets kjennskap til, og kunnskap om etniske minoriteter. Innføringen av nettsystemene er noe forsinket, av tekniske årsaker. Nettsystemene vil være klare i løpet av første halvdel av 2004
Planlegge og gjennomføre opplæringstiltak for alle tilsatte
Status: Innsamling av erfaring fra andre land med tanke på utvikling av nasjonale
opplæringstiltak er iverksatt, bl.a. fra Skottland, PHS i Sverige, og andre land i Europa via norske sambandsmenn. Fokus på etikk og moral i grunnutdanningen samt som en naturlig del av ulike kurs er under vurdering.
På bakgrunn av erfaringene fra bl.a. Skottland har POD satt i gang et stort arbeid når det gjelder opplæringsprogram i mangfold for alle tilsatte i politi- og lensmannsetaten. Som et ledd i høgskolens opprioritering av fagfeltet er man våren 2004 i ferd med å tilsette
førsteamanuensis/ førstelektor/høgskolelektor med ansvar for å utvikle fagfeltet
”kulturforståelse og konflikthåndtering”. Det vil være en hovedoppgave for den som tilsettes å evaluere utdanningstilbudets innhold og form, inkludert hvilke eksterne ressurspersoner det vil være ønskelig å knytte til seg. Det forventes at det nye opplærings opplegget vil kunne tas i bruk våren 2005. Arbeidet inkluderer endringer både på grunnutdannings- og
videreutdanningsnivå, samt innenfor lokale opplæringstiltak.
Utarbeide tilpasset informasjonsmateriell på de mest relevante språk
Status: PODs informasjonsseksjon har iverksatt en gjennomgang av eksisterende materiell, herunder hvilket informasjonsmateriell som skal oversettes, eventuelt oppdateres.
Informasjonsbrosjyren "Rettigheter og plikter ved pågripelse" er utgitt på 14 ulike språk og ligger på PODs hjemmeside
Utarbeide sentrale og lokale handlingsplaner mot rasisme og diskriminering Status: Form og innhold, både sentralt og lokalt er under vurdering.
Inkludere oppfølging av tiltak mot rasisme og diskriminering i JDs styringsdialog med POD og PODs styringsdialog med politidistriktene
Status: Er allerede innmeldt som et tema under PODs styringsdialog med politidistriktene.
Er nå også tatt inn i plan- og rammeforutsetningen for 2004, hvor det er presisert at handlingsplanen skal følges opp, og lokale kontaktfora etableres.
Utarbeidelse av informasjonsmateriell om politiet og deres arbeid på de mest relevante språk Status: PODs informasjonsseksjon har iverksatt en kartlegging av behovet.
2. Rapporten ”Forebygging av rasisme og diskriminering i politi- og lensmannsetaten”
skal følges opp med konkrete tiltak (Ansvarlig: JD) Status: Jf. rapportering under øvrige punkter under 5.4.
3. Regjeringen vil opprette egne enheter hos påtalemyndigheten for å sikre spisskompetanse i forhold til saksfeltet, og stimulere til økt bruk av kursing for dommere (Ansvarlig: JD og Etterutdanningsrådet for dommere )
Påtalemyndigheten
Status: I løpet av 2002 ble det ved hvert av landets regionale statsadvokatembeter oppnevnt en statsadvokat med ansvar for samordningen mellom politi og påtalemyndighet i saker om etnisk diskriminering og rasistisk motivert trakassering og vold.
Ved Riksadvokatembetet er ansvaret for fagområdet tillagt en statsadvokat. Den 31. oktober 2003 arrangerte Riksadvokatembetet et seminar for de statsadvokater som er tildelt et særlig ansvar for fagområdet. Siktemålet med seminaret var særlig å drøfte hvilke tiltak som vil være egnet til å styrke politiets og påtalemyndighetens arbeid med straffesaker som impliserer rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet.
Etterarbeidet etter seminaret pågår nå. De konklusjoner som er truffet under og etter seminaret vil med det første bli nedfelt i et brev som skal sendes samtlige regionale statsadvokatembeter sammen med et kompendium bestående av relevant rettskilde- og erfaringsmateriale på rettsområdet. Det er i tilknytning til seminaret besluttet tiltak om blant annet opplæring, etablering av kontaktpersoner ved politidistriktene og sikring av dokumentasjon for
etterforskings- og påtalearbeidet i saker om rasisme og diskriminering. Det er besluttet at de statsadvokater ved Riksadvokatembetet og ved de regionale statsadvokatembeter som er tillagt et særlig ansvar på området skal møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og informasjon, og for å sikre den nødvendige fremdrift i de tiltak som er og som vil bli etablert. Neste
seminar skal etter planen finne sted på forsommeren 2004.
Riksadvokaten vil i tiden fremover fortsette arbeidet med å vurdere mulige tiltak som kan være egnet til å forbedre politiets og påtalemyndighetens arbeid på dette saksområdet. I denne sammenheng vil en så langt det er mulig søke å få evaluert virkningene av de tiltak som er, og som vil bli, iverksatt. Det tilføyes at forbedring av ordningen for registrering av straffesaker om rasisme og diskriminering også inngår i dette arbeidet, jf. tiltak 3 under 5.5
Dokumentasjon/overvåking. Siktemålet her er primært at de saker hvor rasistisk motivasjon fører til at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter eller at den straffbare handling anses som grov, skal kunne gjenfinnes i statistikken. I forhold til allerede iverksatte tiltak er det per i dag for tidlig å si noe sikkert om de forventede virkningene har slått til ut over det som fremgår av riksadvokatens publikasjon nr. 4/2002.
Det er i tillegg grunn til å nevne at riksadvokaten i mål- og prioriteringsrundskrivene til politiet og påtalemyndigheten for 2002 og 2003, har gitt pålegg om at straffbare handlinger som synes rasistisk motivert skal prioriteres, det vil si at disse sakene skal gis forrang når det er knapphet på ressurser. I 2001 ble det gitt instruks om at saker vedrørende rasistisk motivert kriminalitet skal rapporteres direkte til Riksadvokatembetet dersom det blir tatt ut tiltale.
Samme år besluttet riksadvokaten å sentralisere første fase av etterforskningen av rasistiske ytringer på Internett til Kriminalpolitisentralen. Det vil bli sett nærmere på hvorvidt disse instrukser og tiltak har hatt de forventede virkninger i forbindelse med det arbeid som nå pågår ved embetet.
Domstolsadministrasjonen
Status: Innholdet i startkurs for nyutnevnte dommere og i kurs om flerkulturelle spørsmål for dommere, skal gjennomgås og vurderes opp mot dagens behov. Denne type opplæring skal prioriteres i fremtiden.
Det er Etterutdanningsrådet for dommere som har ansvar og myndighet i forhold til
dommeropplæring. Domstoladministrasjonen vil legge føringer for Kompetanseutvalget når det gjelder opplæring i flerkulturelle spørsmål. Eksempelvis vil Domstoladministrasjonen vurdere å gi innspill på at dette settes opp som tema på START-kurs for alle dommere samt at dette tas inn som spesielt tema på etikkkursene for dommere.
Følgende tiltak er iverksatt for å øke minoritetsperspektivet ved domstolene:
• Det arbeides med å utarbeide informasjonsbrosjyrer beregnet på domstolenes publikum på flere språk.
• Det er opprettet egne sider på samisk på domstolenes nettsted Domstol.no Domstolsadministrasjonen vil videre vurdere behovet for eget program for domstolene.
Særlig kompetansetiltak innen visse virksomheter
• Etterutdanningsrådet for dommere holdt i 2001 seminar innen flerkulturelle spørsmål i domstolene. For høsten 2003 var følgende kurs satt opp:
19-26 Oktober 2003
Studiereise til Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg og EF/EFTA- domstolene i Luxembourg.
30-31 Oktober 2003
Seminar om flerkulturelle spørsmål i domstolene
Seminaret tok sikte på å bedre dommernes forståelse for kulturkonflikter og andre problemer utlendinger kan stå overfor i møtet med det norske samfunnet og rettsapparatet. Det har vært arrangert tidligere, sist i 2000.
27-28 November 2003 Dommeretikk
Kursene om dommeretikk i 1997-98 vakte stor interesse og ble nå gjentatt i en litt annen form.
Det ble bl.a. bli tatt opp problemstillinger i tilknytning til etikk og moral, normer – skrevne og uskrevne – for dommeropptreden, påvirkningsfaktorer og de etiske dimensjonene ved arbeidet i retten.
Domstoladministrasjonen oppfordret i 2004 alle kommunene til å spesielt legge vekt på mangfold, herunder etnisk og kulturell bakgrunn, ved utvalg av meddommere og
lagrettmedlemmer. I henvendelse til kommunene ble det spesielt opplyst at representasjonen av minoritetsgrupper i disse utvalgene tidligere har vært lav. En undersøkelse for å kartlegge hvorvidt dette har ført til endringer i utvalgene er nå igangsatt, og resultatet av denne vil foreligge i løpet av våren 2004.
4. For å bedre tjenestetilbudet, vil regjeringen fortsette arbeidet for å øke
rekrutteringen av personer som tilhører minoriteter til politietaten og fengselsvesenet (Ansvarlig: JD)
Fengselsvesenet
Status: I tildelingsbrevet til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) for 2002 ble det stilt krav om at fengselsskolen skal rekruttere minimum 10 aspiranter med
minoritetsbakgrunn, forutsatt at de er kvalifisert.
Resultatet viser at antall søkere med minoritetsbakgrunn har økt med om lag 65 prosent i forhold til forrige opptak. Det er rekruttert 12 personer med minoritetsbakgrunn ved hovedopptaket i 2002.
Det ble videre stilt krav om at KRUS skulle beskrive iverksatte/planlagte tiltak for å øke andelen aspiranter med minoritetsbakgrunn.
KRUS har gitt følgende tilbakemelding:
KRUS har iverksatt flere tiltak for å øke andelen personer med etnisk minoritetsbakgrunn til utdanningen for fengselsbetjenter. KRUS har bl.a. deltatt ved ulike yrkes- og
utdanningsmesser flere steder i landet. Nye studiebrosjyrer er ferdigstilt, og ble tatt i bruk i 2002. Den nye brosjyren er oversatt til ulike språk, bl.a. engelsk, urdu, somalisk og arabisk.
Det er også gjennomført informasjonsmøter med ulike innvandrerorganisasjoner.
Politietaten
Politietaten har som målsetting at andelen etniske minoriteter blant de tilsatte i etaten skal reflektere andelen etniske minoriteter i befolkningen - frist 2010
Status: Oppfølging av PM 04/2002 (kunngjøringstekst) og PM 23/2002 (innkalling til intervju)fra AAD.
Politihøgskolen har siden 1994 arbeidet målrettet for å øke andelen søkere med etnisk minoritetsbakgrunn. I den forbindelse har følgende tiltak vært iverksatt siden januar 2002:
I samarbeid med Forsvaret har Politihøyskolen besøkt ca. 15 videregående skoler som har et stort antall etniske minoriteter. Dette har vært et opplegg rettet spesielt mot studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. På alle disse besøkene har både Forsvaret og Politihøgskolen hatt med studenter/elever med etnisk minoritetsbakgrunn som har gitt sin historie/fortalt hvorfor de begynte på Politihøgskolen og om innholdet i grunnutdanningen.
Politihøgskolen har deltatt på samtlige store utdanningsmesser i Norge (14) hvor målsettingen har vært å ha med studenter med etnisk minoritetsbakgrunn.
Annonsert i samtlige tidsskrifter og aviser som er beregnet for dem med etnisk minoritetsbakgrunn
Politihøgskolen har deltatt på seminarer/samlingen i det pakistanske samfunn og det vietnamesiske miljø
Politihøgskolen har etablert en egen rekrutteringsgruppe blant dem med etnisk
minoritetsbakgrunn som har gjennomført Politihøgskolen. En tilsatt er gitt i oppdrag å planlegge tiltak denne gruppen måtte foreslå.
I alle kunngjøringstekster, inkludert interne kunngjøringer, skal søkere med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke
En kartlegging i form av innsamling av eksempler er gjennomført.
Andelen studenter med minoritetsbakgrunn på PHS skal økes gradvis slik at inntaket reflekterer den etniske sammensetningen på landsbasis - frist 2010
Innhenting av tallmateriale for vurdering av utvikling og eventuelt nye tiltak er iverksatt.
Foreløpige tall viser at det for opptaket til Politihøyskolen i 2003 var 73 søkere med etnisk minoritetsbakgrunn. Dette er en økning på 80% fra opptaket i 2002. For første gang opplevde PHS at flere av de innkalte søkerne er personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre.
PHS er rimelig sikre på at den aktive rekrutteringen har medvirket til at søkerantallet har økt dette året. Tiltross for en økning i antall søkere med etnisk minoritetsbakgrunn, har dette ikke medført en endring i forhold til hvor stor andel som tas inn. Dette skyldes at mange ikke oppfylte inntakskravene.
Oversikt over antall søkere til politihøyskolen de siste 6 årene:
Årstall Totalt antall søkere
Antall tilbudt skoleplass (kv.andel i %)
Antall søkere med etnisk minoritetsbakgrunn
Antall tilbudt skoleplass (ant.innkalt til opptaksnemnda)
1998 2582 432 (27,3%) 35 9 (10)
1999 2076 248 (34,6%) 38 5 (8)
2000 1868 240 (28,4%) 32 8 (11)
2001 1768 240 (32,6%) 38 10 (11)
2002 1941 240 (34,2%) 40 4(8)
2003 2023 240 (35,4%) 73 7(16)
Politiet skal stille praksisplasser til disposisjon for jusstudenter, og personer med minoritetsbakgrunn skal oppfordres til å søke disse plassene.
Status: Forskjellige former for praktisk gjennomføring er under vurdering.
POD skal evaluere de tiltak som har vært gjennomført for å rekruttere personer som tilhører minoriteter til etaten
Status: En innsamlingsfase vedrørende faktainformasjon er initiert og vil bli fulgt opp av en vurdering av de enkelte tiltak.
Innhenting av informasjon går etter planen. PHS er tilskrevet med anmodning om bistand til å gi ytterligere informasjonsutveksling. Et slikt møte vil bli gjennomført i nær fremtid.
POD sendte i brev av 30. oktober 2002 en anmodning til samtlige politiorganer om å
rapportere antall ansatte med minoritetsbakgrunn. Formålet har vært å få et inntrykk av hvor langt etaten var i forhold til regjeringens mål om at antall ansatte med minoritetsbakgrunn skal reflektere andelen i befolkningen. Det ble i den forbindelse ikke anmodet om navn eller
andre opplysninger som kunne spores tilbake til de det gjaldt. Det er imidlertid vanskelig å få ut nøyaktige opplysninger om ovennevnte, i tillegg til at det også reiser en del prinsipielle spørsmål om personvern. En kartlegging av antall ansatte med minoritetsbakgrunn forutsetter i praksis at samtlige ansatte selv får mulighet til å gi sitt samtykke, samtidig som de gir de opplysninger JD er ute etter. POD har bedt JD vurdere nærmere om det er ønskelig at POD iverksetter en slik undersøkelse for å kartlegge antall ansatte med innvandrerbakgrunn og nasjonale minoriteter.
5. Regjeringen vil vurdere å opprette en registreringsordning i forbindelse med politikontroller, samt følge opp Stortingets vedtak om en kvitteringsordning i forbindelse med visitasjoner (Ansvarlig: JD)
Status: I juni 2003 la Justisdepartementet frem St.meld. nr. 46 ”Kvitteringar frå politiet ved visitasjon og annan kontroll”, hvor man foreslo tre tiltak:
• Det settes av midler til oppstart av et forskningsprosjekt som kan gjøre kvalitative og kvantitative undersøkelser av forholdet mellom politiet og etniske minoriteter.
• I regi av Politidirektoratet gjennomføres det et tidsavgrenset prøveprosjekt med en kvitterings-/registreringsordning i to politidistrikter for blant annet å vurdere om politiet er diskriminerende i kontakten med publikum
• Politidirektoratet får i oppdrag å vurdere ulike konsekvenser ved bruk av synlig tjenestenummer på uniformer.
Saken ble behandlet i Stortinget i februar 2004. Stortinget besluttet at Stortingsmeldingen skulle vedlegges protokollen. Flertallet stemte mot et prøveprosjekt med kvitterings-
/registreringsordning. Under debatten ble det klart at man ønsker at det iverksettes forskning for å innhente informasjon om forholdet mellom politiet og etniske minoriteter og hvorvidt politiet er diskriminerende i sitt forhold til etniske minoriteter. Stortinget ba videre
regjeringen legge til rette for en varig ordning med synlig tjenestenummer for politi i operativ tjeneste.
På bakgrunn av vedtaket har Justisdepartementet bedt Politidirektoratet legge til rette for en ordning med synlig tjenestenummer for politiet i tråd med vedtaket. Politidirektoratet har satt i gang et kvalitativt forskningsprosjekt. Justisdepartementet har gitt direktoratet i oppdrag å sette i gang kvantitativ forskning på området, og har øremerket midler til formålet.
6. Regjeringen skal sette i verk tiltak for å innarbeide det samiske språket som arbeidsspråk i domstolene (Ansvarlig: JD)
Status: Fra 1. januar 2004 ble Indre Finnmark tingrett opprettet. Dette er en ny tospråklig domstol lokalisert i Tana. Det er tilsatt en tospråklig sorenskriver ved domstolen.
Det er nå i tillegg til sorenskriveren tilsatt tre saksbehandlere ved domstolen. Alle behersker norsk og samisk og har god kunnskap om samisk kultur og samfunnsliv.
Domstoladministrasjonen vil videre legge til rette for at Indre Finnmark tingrett har informasjonsmateriale tilgjengelig på begge språk.
Allerede planlagte tiltak er at flest mulige maler i LOVISA (domstolenes nye
saksbehandlingssystem) gjøres tilgjengelig på samisk, og at det etableres en tospråklig hjemmeside for domstolen.
Ved opprettelsen av Indre Finnmark tingrett ble domstolen verneting for alle kommunene innen det samiske forvaltningsområdet, med et unntak. Det må likevel antas at de øvrige domstolene i Finnmark og også ellers i landet fortsatt vil behandle saker som involverer samisk-språklige aktører. Domstoladministrasjonen ser det som en særlig oppgave å sikre bruken av samisk språk i tvister som føres for disse domstolene.
7. Det skal opprettes nye registreringsrutiner for klager (Ansvarlig: JD)
Foreta en gjennomgang og beskrivelse av registreringsrutiner for klager på politiets arbeid, klagebehandlingen, reaksjoner rutiner for arkivbehandling m.v.
Status: Saken er under vurdering.
Alle politidistrikter har nå fått nytt elektronisk arkivsystem - DocuLive - og man vil utrede mulighetene for å innføre rutiner som vil lette muligheten for å skaffe oversikt over denne type klager på politiet.
Tilbakemelding til den som fremsetter klager
Status: Dette planlegges inkorporert i fremtidig løsning for klagebehandling.
5.5 Dokumentasjon/overvåking
1. Det skal utarbeides en oversikt over eksisterende kunnskap om art og omfang av rasisme og diskriminering (Ansvarlig: KRD)
Status: UDI har på oppdrag fra KRD utarbeidet en litteraturliste basert på rapporter og undersøkelser fra 1998 og fram til i dag. Litteraturlisten tar for seg både norsk og
internasjonal litteratur. Listen baserer seg på litteratur som er tilgjengelig i UDIs bibliotek, samt litteratur på feltet som UDI har brukt i andre sammenhenger.
KRD engasjerte høsten 2003 en person til å starte opp arbeidet med å utarbeide et
sammendrag/oversikt over eksisterende forskning/utredninger på feltet. I den forbindelse er det utarbeidet en rapport om diskrimineringens art og omfang 2004 på boligmarkedet og arbeidsmarkedet. Rapporten er sendt på høring til aktuelle forskningsinstitusjoner. Rapporten vil bli lagt ut på internett i løpet av 2004.
2. Arbeidsmarkedsstatistikken skal videreutvikles for å få bedre kunnskap om situasjonen til innvandrerbefolkningen på arbeidsmarkedet (Ansvarlig: AAD)
Status: SSB vil på oppdrag fra staten utarbeide arbeidsmarkedsstatistikk som gjør det mulig å følge utviklingen blant personer med innvandrerbakgrunn. Slik statistikk ble bestilt i 2002.
Dette vil være en løpende oppgave.
3. Regjeringen vil forbedre ordningen for registrering av saker som gjelder rasistisk og diskriminerende atferd (Ansvarlig: JD)
Status: I oktober 2001 etablerte riksadvokaten en arbeidsgruppe som skulle undersøke politiets og påtalemyndighetens behandling av saker anmeldt etter straffeloven § 135a og § 349a. Arbeidsgruppens rapport forelå 11. desember 2002. Rapporten har vært til høring ved
statsadvokatembetene og politidistriktene. Arbeidet med oppfølging av rapporten er nå godt i gang.
STRASAK skal endres i tråd med skisserte behov
Status: I påvente av en fysisk endring i STRASAK har de enkelte politidistrikter blitt pålagt å legge til rette for muligheten til raskt å kunne fremskaffe statistiske opplysninger og
oversikter vedrørende behandling og resultater av klagesaker og anmeldelser i rasisme og diskrimineringssaker.
For gjennomføring av ”Elektronisk samhandling i straffesakskjeden” er det nødvendig med harmonisering av felles informasjon i straffesakskjeden. POD har fått i oppdrag av JD å foreta revisjon og harmonisering av STRASAK-kodene og eventuelt tilgrensende kodeverk for å nå dette målet. I forbindelse med gjennomgang av kodene for lovbruddsgrupper vil man også se på mulighet for å registrere tilleggsinformasjon, som rasistisk motivert vold og skadeverk. . I tillegg opprettet POD høsten 2003 STRASAK-utvalget for å håndtere spørsmål knyttet til forvaltning og utvikling av STRASAK og BL. Det følger av mandatet at utvalget skal påse at systemene ivaretar hensyn til en pålitelig og formålstjenlig statistikk.
4. Det skal iverksettes holdnings- og levekårsundersøkelser (Ansvarlig: KRD)
Status: OMNIBUS-holdningsundersøkelse om innvandrere og innvandring, som utføres av SSB, er blitt forbedret. Reviderte spørsmål som ble tatt inn i tredje kvartals
omnibussundersøkelse i september 2002 var:
- Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv - Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene - Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge - Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
- Alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
Resultatene fra denne undersøkelsen finnes i rapporten: ”Holdninger til innvandrere og
innvandring. Spørsmål i SSBs omnibus i aug/sept 2002”, jf. notat 2002/75 på SSBs nettsider.
Resultatene fra undersøkelsen i 2003, finnes også på SSBs nettsider (ssb.no/innvstat).
De siste resultatene fra den årlige undersøkelse til SSB om holdninger til innvandrere og innvandring (2003) viser små endringer sammenlignet med 2002. I den grad holdningene har endret seg, er det i retning av større velvilje overfor innvandrere.
Arbeidet med å overvåke situasjonen når det gjelder integrering og levekår for personer med innvandrerbakgrunn pågår. Arbeidet utføres bl.a. ved å benytte tilgjengelige data i
administrative og statistiske registre. KRD vil gjennomføre en intervjuundersøkelse om levekår etter mønster av den som ble gjort i 1996. Prosjektet skal utføres av SSB, som har startet arbeidet med å planlegge denne.
5. Regjeringen vil kartlegge og formidle kunnskap om samiske forhold for å motvirke negative holdninger overfor samer (Ansvarlig: KRD)
Status: På oppdrag fra Sametinget, Statskonsult og KRD har Agenda gjennomført en undersøkelse om holdninger til samiske spørsmål blant samer. Rapporten ble lagt fram i juli
