• No results found

Induksjon MAT111 - H09

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Induksjon MAT111 - H09"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Induksjon MAT111 - H09

Induksjonsprinsippet.

La P(n) være et utsagn som gir mening for ethvert heltall n≥n0, der n0 er et fiksert heltall (ofte er n0 = 1).

For ˚a vise at P(n) er sann for alle heltall n ≥ n0 er det nok ˚a vise følgende to fakta:

(1) Utsagnet P(n) er sant n˚ar n =n0 (dvs. P(n0) er et sant utsagn).

(2) Hvis utsagnet P(n)er sant n˚ar n =k, der k er et fast men uspesifisert heltall slik at k ≥n0, s˚a holder ogs˚a P(n) n˚ar n =k+ 1 (dvs. at hvis P(k) er sant s˚a er ogs˚a P(k+ 1) sant).

Merknad. I steg 2 tar vi ikke stilling til om utsagnetP(k) virkelig er sant: vi bare viser at om P(k) er sant, s˚a er jammen P(k+ 1) sant ogs˚a. Antagelsen om atP(k) er sann kalles induksjonshypotesen.

Eksempel (Teorem 1(b) i 5.1 i læreboken)

Vis at for ethvert positivt heltall n, er summen av alle heltallene fra 1 til n lik n(n+ 1)/2, dvs. at

n

X

i=1

i= 1 + 2 + 3 +· · ·+n= n(n+ 1)

2 .

Bevis ved induksjon. Vi skal vise at utsagnet P(n)

n

X

i=1

i= 1 + 2 + 3 +· · ·+n = n(n+ 1) 2 er riktig for alle heltalln ≥1.

Først observerer vi at P(1) er riktig. Ved ˚a sette n = 1 inn i formelen, ser vi at venstresiden er da lik 1 og høyresiden er lik 1(1+1)2 = 22 = 1. (Dette er trinn 1.)

1

(2)

2

La oss n˚a anta at p˚astanden P(n) holder for n = k, der k ≥ 1, dvs. vi antar at P(k) holder, med andre ord at

(1)

k

X

i=1

i= 1 + 2 + 3 +· · ·+k= k(k+ 1) 2

(Dette er induksjonshypotesen.) Vi vil bruke dette til ˚a vise at P(k+ 1) holder. Da regner vi ut:

k+1

X

i=1

i = 1 + 2 + 3 +· · ·+k+ (k+ 1)

= (1 + 2 + 3 +· · ·+k) + (k+ 1) ved (1)

= k(k+ 1)

2 +k+ 1

= k(k+ 1) + 2(k+ 1)

2 = (k+ 1)(k+ 2)

2 .

Dette erP(n) forn=k+1. Vi har derfor vist at hvisP(k) er sant s˚a er ogs˚aP(k+1) sant og vi er ferdig.

Oppgave 1

Vis at for alle naturlige tall n er

n

X

i=1

2i−1 = 1 + 2 + 22+· · ·+ 2n−1 = 2n−1

Oppgave 2

Vis at summen av den minste oddetallene er n2, for alle naturlige tall n.

Oppgave 3 (Bernoullis ulikhet)

Vis at for alle heltall n≥0 gjelder

(1 +x)n≥1 +nx for x≥ −1.

(3)

3

Oppgave 4

Vis at

cosu·cos(2u)·cos(4u)·cos(8u)· · ·cos(2n−1u) = sin(2nu) 2nsinu for alle naturlige talln.

Oppgave 5

Vis at for alle naturlige tall n er

n

X

i=1

√1

i = 1 + 1

√2+ 1

√3· · ·+ 1

√n >2(√

n+ 1−1).

Oppgave 6

Vis at n3−n er delelig p˚a 3 for alle naturlige tall n.

Hint og løsningsforslag p˚a neste side

(4)

4

Hint til oppgavene

Oppgave 4. Bruk identiteten sin 2v = 2 sinvcosv.

Oppgave 6. At et tall er delelig p˚a 3 betyr at det kan skrives som 3a, for et heltall a.

Løsning oppgave 3

Vi viser ulikheten

(2) (1 +x)n≥1 +nx for x≥ −1.

ved induksjon og kontrollerer først at den er riktig for n = 0. Setter vi inn n = 0 i (2) f˚ar vi

1 = (1 +x)0 ≥(1 + 0·x) = 1 for x≥ −1, som er (˚apenbart) riktig.

Anta s˚a at ulikheten holder for et heltall k ≥0, dvs. anta at

(3) (1 +x)k ≥1 +kx for x≥ −1.

Multipliserer vi begge sidene medx+ 1 (som er ikkenegativ sidenx≥ −1), f˚ar vi:

(1 +x)k+1 ≥(1 +kx)(1 +x) og ved hjelp av dette f˚ar vi:

(1 +x)k+1 ≥(1 +kx)(1 +x) = 1 + (k+ 1)x+kx2 ≥1 + (k+ 1)x,

som viser at (2) er riktig for n =k+ 1. Ved induksjon følger Bernoullis ulikhet for alle heltall n≥0.

Andreas Leopold Knutsen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• Dette skal vi komme tilbake til, b˚ ade ved ˚ a se p˚ a rekurrenslikninger og p˚ a rekursjon og induksjon over andre matematiske strukturer enn N eller N 0. • Først skal

Vi kan i prinsippet bruke induksjon som bevisform for enhver ordning som ikke tillater noen uendelig strengt synkende følge. Vi skal ikke presse denne sitronen lenger, det er

Hvordan finne løsninger til rekurrenslikninger Den karakteristiske likningen til en rekurrenslikning Generell rekursjon og induksjon. Induktivt definerte mengder Rekursjon

Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å si at personer som får en induksjon av økonomisk tilfredshet vil føle høyere grad av organisasjonsforpliktelse, men det

Dersom samtidig administrering er vurdert uunngåelig, bør dette skje under nøye klinisk overvåking av bupropioneffekten, uten å overskride anbefalt dose, tross observert

Paritet, induksjon, episiotomi, vaginalrift, epiduralanalgesi, operativ forløsning, fødselsvekt og rutinemessig bruk av oksytocin var signifikante uavhengige variabler, mens

Hvor mange delintervaller m˚ a man minst ha for ˚ a være sikker p˚ a at tilnærmingen til ln 2 ved Simpsons metode skal ha en feil som er mindre enn 0,005. Angi ogs˚ a den

Funksjonen f i oppgaven motsier p˚ astanden.. Andreas