Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 33/2-2 Morkel i PL579 i Nordsjøen

(1)

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 33/2-2

Morkel i PL579 i Nordsjøen

Lundin Norway AS

Rapport Nr.: 2014-1175, Rev 00 Dokument Nr.: 1IR7IBC-2 Dato: 2014-09-17

(2)

(3)

Innholdsfortegnelse

KONKLUDERENDE SAMMENDRAG ... 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER ... 4 1 INNLEDNING ... 5

1.1 Aktivitetsbeskrivelse 5

1.2 Hensikt/formål 7

1.3 Lundins akseptkriterier for akutt forurensing 7

1.4 Gjeldende regelverkskrav 8

2 BESKRIVELSE AV UTSLIPPSCENARIER ... 10

2.1 Dimensjonerende DFU 10

2.2 Sannsynlighet for dimensjonerende DFU 10

2.3 Utblåsningsrater og – varigheter 11

3 OLJEDRIFTSMODELLERING ... 12

3.1 Oljetype og oljens egenskaper 12

3.2 Oljedriftsmodellen 12

3.3 Modellens begrensning og krav til inngangsdata 13

3.4 Beskrivelse av utslippsscenarier 15

3.5 Oljedriftsmodellering – Resultater 15

4 METODIKK FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE ... 27 5 MILJØBESKRIVELSE ... 29

5.1 Verdifulle Økosystem Komponenter (VØKer) 29

5.2 Utvalgte VØKer 29

6 MILJØRETTET RISIKOANALYSE – RESULTATER ... 32 6.1 Mulige konsekvenser ved en utblåsning fra letebrønn 33/2-2 Morkel 32

6.2 Miljørisiko 44

6.3 Oppsummering av miljørisiko forbundet med letebrønn 33/2-2 Morkel 51 7 FORENKLET BEREDSKAPSANALYSE FOR LETEBRØNN 33/2-2 MORKEL ... 53

7.1 Metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse 53

7.2 Forutsetninger og antakelser 55

7.3 Beregning av systembehov i barriere 1a og 1b 56

7.4 Konklusjon beredskapsanalyse 61

REFERANSER ... 62 VEDLEGG A ... I VEDLEGG B ... XI VEDLEGG C ... XX VEDLEGG D ... XXIV

(4)

KONKLUDERENDE SAMMENDRAG

Lundin Norway AS (heretter Lundin) planlegger boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL579 i Nordsjøen.

Brønnen ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, ca. 168 km fra nærmeste landpunkt som er Kinn i Sogn og Fjordane. Vanndypet i området er ca. 343 meter. Boringen har planlagt oppstart i desember 2014, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Bredford Dolphin.

Som forberedelse til den planlagte operasjonen for letebrønn 33/2-2 Morkel er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for aktiviteten.

Miljørisiko

Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) sin Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (OLF, 2007). Miljørisikoen vurderes opp mot Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Det er analysert for potensielle effekter på flere sjøfuglarter (kystnært og i åpent hav), marine pattedyr, fisk og for strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert sesongvis.

Største sannsynligheter for bestandstap av sjøfugl og marine pattedyr ble funnet å være:

 1-5 % bestandstap: 82,0 % sannsynlighet (havhest, pelagisk sjøfugl, i vårsesongen;

overflateutblåsning)

 5-10 % bestandstap: 15,7 % sannsynlighet (alkekonge, pelagisk sjøfugl, i høstsesongen;

sjøbunnsutblåsning)

 10-20 % bestandstap: 9,6 % sannsynlighet (lomvi, kystnær sjøfugl, i vårsesongen;

 20-30 % bestandstap: 2,7 % sannsynlighet (lomvi, kystnær sjøfugl, i vårsesongen;

 > 30 % bestandstap: 0,5 % sannsynlighet (lomvi, kystnær sjøfugl, i vårsesongen;

Kystnær sjøfugl (lomvi) er dimensjonerende for risikonivået med 31,7 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade i sommersesongen (juni-august). Det høyeste risikonivået for pelagisk sjøfugl er 23,8 % (høst) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat og marine pattedyr er henholdsvis 2,9 % (sommer) og 8,9 % (høst) for Moderat miljøskade.

Miljørisiko forbundet med boring av letebrønn Morkel ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier, og det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av brønnen er akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for miljørisiko.

(5)

Figur 0-1 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for letebrønn Morkel i Nordsjøen. For sjøfugl og pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike skadekategoriene presentert, uavhengig av art. For strandhabitat er risikoen presentert for den 10 × 10 km kystruten (strand) som viser høyest utslag. Verdiene er oppgitt som prosent av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Beredskap

For beredskapsanalysen er det gjennomført beregninger av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningene er forenklet men i henhold til industristandarden

«Veileder for miljørettet beredskapsanalyser» (Norsk Olje og Gass, 2014), basert på dimensjonerende DFU, som er en overflateutblåsning fra brønnen.

For en overflateutblåsning er behovet beregnet til to NOFO-systemer for barriere 1a uavhengig av sesong. For barriere 1b er behovet beregnet til to om våren, ett om sommeren og tre om høsten og vinteren. Totalt for de to barrierene gir dette følgende systembehov: fire om våren, tre om sommeren og fem om høsten og vinteren.

I henhold til ytelseskravene i NOFO veileding skal fullt utbygd barriere 1a være på plass senest innen korteste drivtid til land (6,7 døgn – 100 persentil), mens barriere 1b skal være på plass innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 12 døgn). Med de oppgitte responstidene for oljevernfartøyene oppfyller letebrønnen Morkel ytelseskravene med klar margin.

(6)

DEFINISJONER OG FORKORTELSER

Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i

virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade

ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Analyseområde Området som er basis for miljørisikoanalysen og som er større enn

influensområdet. Ressursbeskrivelsen dekker analyseområde.

BOP Blowout Preventer

cP Centipoise, måleenhet for viskositet DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser

Eksempelområde Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt

eksempelområder. Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse eksempelområdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.

Eksponeringsgrad Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering

Forvitring Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid.

GOR Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen.

Influensområde Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger Miljødirektoratet Tidligere Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og direktoratet for

naturforvaltning

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007).

MRA Miljørettet risikoanalyse

MRDB Marin Ressurs Data Base

NOROG Norsk Olje og Gass (Tidligere Oljeindustriens landsforening (OLF)) PL Utvinningstillatelse (Produksjonslisens)

ppb Parts per billion / deler per milliard ppm Parts per million / deler per million Sannsynlighet for

treff Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp Restitusjonstid Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det

berørte samfunnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning, og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd.

RKB Rotary kelly bushing (Roterende overgangsrør) THC Total Hydrocarbon (totalt hydrokarbon)

TVD True Vertical Depth

VØK Verdsatt Økosystem Komponent

(7)

1 INNLEDNING

1.1 Aktivitetsbeskrivelse

Lundin Norway AS (heretter Lundin) planlegger boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL579 i Nordsjøen.

Brønnen ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, ca. 168 km fra nærmeste land som er Kinn i Sogn og Fjordane (Figur 1-1). Vanndypet i området er ca. 343 meter. Boringen har planlagt oppstart i desember 2014, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Bredford Dolphin. Som forberedelse til den planlagte operasjonen på Morkel er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for aktiviteten. Basisinformasjon for aktiviteten er oppsummert i Tabell 1-1.

Figur 1-1 Lokasjon av PL579 og letebrønn 33/2-2 Morkel i Nordsjøen.

(8)

Tabell 1-1 Basisinformasjon for letebrønn 33/2-2 Morkel.

Koordinater for modellerte scenarier 01° 36' 33,43" Ø, 61°45' 08,90" N Analyseperiode for miljørisikoanalysen Helårlig, fordelt på 4 sesonger

Vanndybde 343 meter

Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 168 km (Kinn)

Oljetype Statfjord C olje (834 kg/m³)

Riggtype Bredford Dolphin (semi-sub flyter)

Utblåsningsrater Vektet rate, overflate: 4961 Sm³/døgn Vektet rate, sjøbunn: 4852 Sm³/døgn

Vektet varighet Overflateutblåsning: 9,7 dager Sjøbunnsutblåsning: 13,2 dager

GOR (Sm³/Sm³) 131

Tid for boring av avlastningsbrønn 57 døgn

Aktiviteter Leteboring

Type scenarier Utblåsning (overflate/sjøbunn)

VØK arter/ populasjoner vurdert Pelagisk sjøfugl, kystnær sjøfugl, marine pattedyr, fisk og strandhabitat – for Nordsjøen og Norskehavet

Forventet borestart desember 2014

(9)

1.2 Hensikt/formål

Gjennomføring av miljørisikoanalyser (MIRA) og beredskapsanalyser (BA) for aktiviteter knyttet til leting av og/eller produksjon av olje og gass på norsk sokkel er påkrevd i henhold til norsk lovverk (se avsnitt 1.4).

Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) sin Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (OLF, 2007). En kort beskrivelse av metoden er gitt i Kapittel 4, og for ytterligere informasjon henvises det til veilederen. Miljørisikoen vurderes opp mot Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier. Analysen som utføres for Morkel er definert som en skadebasert miljørisikoanalyse der konsekvensene av oljeutblåsning/-utslipp er knyttet opp mot sannsynligheten (frekvensen) for en slik hendelse, for å tallfeste risikoen et oljesøl kan ha på ulike ressurser i området. Ressursene i området som benyttes i analysen omtales som Verdsatte Økosystem Komponenter (VØK) og er en sammensetning av ulike populasjoner (sjøfugl, sjøpattedyr, fiskearter) og habitater (kystsonen). For å bli betraktet som en VØK i analysen må ulike krav tilfredsstilles (se avsnitt 5.1).

For beredskapsanalysen er det gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningene er forenklet men gjort i henhold til industristandarden

«Veileder for miljørettet beredskapsanalyser» (Norsk olje og gass, 2014), basert på dimensjonerende DFU, som er en sjøbunnsutblåsning fra brønnen.

1.3 Lundins akseptkriterier for akutt forurensing

Lundin har som en integrert del av deres styringssystem definert akseptkriteriene for miljørisiko. For letebrønn 33/2-2 Morkel er Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier benyttet i forbindelse med gjennomføringen av miljørisikoanalysen (Tabell 1-2). Akseptkriteriene angir den øvre grensen for hva Lundin har definert som en akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som mål på skade på naturlige ressurser (VØK), uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad.

Lundin anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på norsk sokkel. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet (benytter en sårbarhetskategori) av miljøressursene i det enkelte analyseområdet, og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper. Akseptkriteriene setter derved strengere krav til operasjoner i denne type områder.

Akseptkriteriene uttrykker Lundins holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet.

Tabell 1-2 Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensing (Lundin Norway AS, 2012).

Miljøskade Varighet av skaden

(restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier

Mindre 1 mnd. – 1 år < 1 x 10^-3

Moderat 1-3 år < 2,5 x 10^-4

Betydelig 3-10 år < 1 x 10^-4

Alvorlig >10 år < 2,5 x 10^-5

(10)

1.4 Gjeldende regelverkskrav

Myndighetskrav for petroleumsvirksomhet omfatter følgende lover og forskrifter; forurensingsloven, rammeforskriften, styringsforskriften, aktivitetsforskriften og opplysningspliktforskriften. En nærmere beskrivelse av noen av kravene er gitt nedenfor.

Forurensningsloven adresserer ansvaret om å avverge forurensning.

Rammeforskriften stiller krav til bruk av ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable) og prinsipper for risikoreduksjon, med forbehold om at kostnadene ved tiltakene ikke står i uvesentlig misforhold til den oppnådde risikoreduksjonen.

Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten

Styringsforskriften § 25 krever at det søkes om samtykke fra norske myndigheter i forbindelse med all type aktivitet relatert til leting etter og/eller produksjon av olje og gass i norsk sektor. Ifølge Styringsforskriften § 17 skal det utarbeides en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse, i forbindelse med aktiviteten.

Styringsforskriften, § 4, beskriver hvordan sannsynligheten for at det oppstår feil- og ulykkessituasjoner kan reduseres. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger som reduserer sannsynligheten for at det oppstår feil, fare- og ulykkessituasjoner. I tillegg skal det etableres barrierer som reduserer sannsynligheten for at slike feil og fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg, og som begrenser mulige skader og ulemper. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom barrierene. De løsningene og barrierene som har størst risikoreduserende effekt, skal velges ut fra en enkeltvis og samlet vurdering. I § 5 stilles krav til barrierer. Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid.

Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Den ansvarlige skal sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer.

Regelverket for petroleumsvirksomhet (Styringsforskriften) finnes på:

http://www.ptil.no/styringsforskriften/category382.html

Lov om vern mot forurensning og om avfall

Formålet med loven om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven § 1) er å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. I § 7 beskrives det at når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal vedkomne sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Forurensingsloven kan leses i son helhet her:

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6

(11)

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) er en overordnet forskrift som gir overordnede føringer for helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsindustrien. I § 11 presenteres prinsipper for risikoreduksjon. Foruten en pålagt minstestandard identifisert i regelverket, skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis eller samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og fremtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. I § 26 og § 27 henvises det til når en skal søke om samtykke og hva en slik søknad skal inneholde (herunder miljørisiko- og beredskapsanalyser). § 20 poengterer at en operatør skal sikre at beredskapen er samordnet når det brukes flere innretninger eller fartøy samtidig. Operatørens beredskapstiltak skal også være egnet til å samordnes med offentlige beredskapsressurser. Det er operatøren som skal lede og koordinere innsatsen av beredskapsressursene ved fare og ulykkessituasjoner. Samarbeid om beredskap er temaet for § 21. Operatørene skal samarbeide om beredskapen mot akutt forurensning. Det skal etableres regioner med felles beredskapsplaner og felles beredskapsressurser. Rammeforskriften kan leses i sin helhet her:

http://www.ptil.no/rammeforskriften/category381.html

Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten

Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (Aktivitetsforskriften) § 73 stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi. Der fremgår blant annet at beredskapen skal etableres på bakgrunn av miljørettede risiko- og beredskapsanalyser og ivareta hav, kyst og strandsone. Paragrafen innebærer en sammenheng mellom miljørisiko og beredskapsnivå, høy miljørisiko tilsier høyere beredskapsnivå enn lav miljørisiko.

Videre stiller Rammeforskriften krav til at operatørene skal samarbeide om beredskap mot akutt forurensning, gjennom regioner med felles beredskapsplaner og beredskapsressurser. Styringsforskriften stiller krav til etablering av barrierer både for å hindre en hendelse i å oppstå, samt konsekvensreduserende tiltak. Et sammendrag av ovennevnte analyser samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt, skal sendes myndighetene i tilstrekkelig tid før aktiviteten starter, normalt i forbindelse med samtykkesøknaden (jfr. Styringsforskriften § 25).

Aktivitetsforskriften kan leses i sin helhet her:

http://www.ptil.no/aktivitetsforskriften/category379.html

(12)

2 BESKRIVELSE AV UTSLIPPSCENARIER

De fleste former foruhellsutslipp i forbindelse med en leteboring er begrensede, med små mengder og lette forbindelser. De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsning). Slike hendelser anses dimensjonerende for foreliggende analyse.

2.1 Dimensjonerende DFU

Lundin planlegger å starte boring av den vertikale letebrønnen 33/2-2 Morkel i desember 2014. Brønnen skal avdekke hydrokarbonpotensialet i reservoarene jura sandstein (primær target) og nedre kritt sandstein (sekundær target), samt bekrefte seismiske tolkninger og geologiske modeller (AddEnergy, 2014). Lundin har utført en risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Morkel og beregnet sannsynlighet, og mulige utblåsningsrater og -varigheter (AddEnergy, 2014).

Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Bredford Dolphin (Figur 2-1).

Figur 2-1 Bredford Dolphin som skal brukes til boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL579.

2.2 Sannsynlighet for dimensjonerende DFU

Letebrønn 33/2-2 Morkel er en letebrønn hvor det forventes å finne olje. Basert på SINTEF offshore blowout database 2013, er den totale utblåsningsfrekvensen vurdert til 1,55 x 10^-4 for en gjennomsnittsbrønn (Lloyd’s, 2014).

Bredford Doplhin er en halv nedsenkbar flyter med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på havbunn kontra overflate under boring, er satt til henholdsvis 82 % / 18 % (Scandpower, 2011).

(13)

2.3 Utblåsningsrater og – varigheter

Lengste utblåsningsvarighet er satt til tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. I analysen er denne 57 døgn, fordelt på mobilisering av rigg, boring inn i reservoar og stansing av utblåsning (AddEnergy, 2014).

Rate-/varighetsmatrisen som er lagt til grunn for oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen for letebrønnen Morkel er presentert i Tabell 2-1. Utblåsningsstudien fra AddEnergy (2014) er basis for matrisen, men flere av ratene er vektet sammen for å få en mer komprimert matrise for modelleringen.

Vektet varighet for overflateutblåsning er 9,7 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 13,2 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 4961 Sm³/døgn, og 4852 Sm³/døgn for sjøbunnsutblåsning.

Tabell 2-1 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 33/2-2 Morkel (AddEnergy, 2014; Scandpower, 2011).

Utslipps lokasjon

Fordeling overflate/

sjøbunn

Rate Sm³/d

Varigheter (dg) og

sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten

2 5 15 35 57

Overflate 18 %

2202

53.6 % 18.5 % 16.6 % 5.5 % 5.8 %

54,9 %

4259 5,0 %

8163 35,1 %

11518 3,5 %

18049 1,5 %

Sjøbunn 82 %

2066

44.7 % 17.4 % 19.3 % 9.2 % 9.4 %

54,9 %

4406 5,0 %

8079 35,1 %

11518 3,5 %

17257 1,5 %

(14)

3 OLJEDRIFTSMODELLERING

Brønn 33/2-2 Morkel er en letebrønn hvor oljetype ikke er kjent. Basert på analyser og vurderinger av reservoarforholdene forventes en oljetype med tilsvarende egenskaper som Statfjord C oljen i brønnen. I dette kapitlet blir Statfjord C oljens egenskaper, oljedriftsmodellen og dens begrensninger samt resultater fra oljedriftsmodelleringen beskrevet.

3.1 Oljetype og oljens egenskaper

Bakgrunnsinformasjonen for referanseoljen Statfjord C er innhentet fra forvitringsstudiet gjennomført av SINTEF i 2001.

Statfjord C Blend råolje har tilnærmet like egenskaper som Statfjord A og B. Statfjord C Blend er en parafinsk råolje og mister ca. 30 % av de letteste komponentene i løpet av det første døgnet på sjøen.

Statfjord C Blend er en råolje som emulgerer relativt raskt. Emulsjonene som blir dannet er relativt stabile og lite vann vil for eksempel separeres ut over 24 timer i en tank (SINTEF, 2001).

Statfjord C Blend har et godt potensiale for kjemisk dispergering og vil for eksempel dispergere inntil ett døgn på sjøen ved ca. 10-15 m/s ved sommertemperatur (13 °C). Ved en vindstyrke på 2-5 m/s vil Statfjord C Blend råolje være dispergerbar opptil flere dager på sjøen (SINTEF, 2001).

Karakteristikker for Statfjord C Blend råolje er sammenfattet i Tabell 3-1.

Tabell 3-1 Parametere for Statfjord C olje benyttet i spredningsberegningene for letebrønn Morkel (SINTEF, 2001).

3.2 Oljedriftsmodellen

Oljedriftsmodellen som er anvendt er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response).

OSCAR er en tre-dimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Resultater fra OSCAR er i tre fysiske dimensjoner samt tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper med tilhørende fysiske og kjemiske komponenter, vanndyp, sedimenttyper og strandtyper. Oljedriftssimuleringene er kjørt i et 3×3 km rutenett med en svært detaljert kystlinje (Oppløsning: 1:50 000). I etterkant er oljedriftsresultatene eksportert til 10×10 km rutenett til bruk i miljørisikoanalyse. Influensområdene i denne rapporten er også presentert i 10×10 km rutenett.

For sjøbunnsutslippene blir en egen modul i OSCAR anvendt; en nærsonemodell som beregner den første fasen av sjøbunnsutblåsningen (Johansen Ø., 2006). Den beskriver hvordan plumen (olje, gass og

Statfjord C Blend råolje

Parameter Verdi

Oljetetthet [kg/ m³] 834

Maksimum vanninnhold ved 13 °C [volum %] 70 Viskositet, fersk olje ved 13 ºC [cP] 21 (10s-1)

Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 4,2

Asfalteinnhold, fersk olje [vekt %] < 0,1

(15)

vannpakken) oppfører seg fra sjøbunn til overflate eller til et eventuelt innlagringsdyp. Nærsonemodellen beregner plumens fortynning og stigetid oppover i vannsøylen. Modellen tar også hensyn til oppdriftseffekter av olje og gass, tetthetssjiktningen i det omkringliggende området samt sidestrøm. For sjøbunnsutslippene er vertikalprofil i vannmassene med hensyn til temperatur og salinitet lagt inn i modellkjøringene (http://iridl.ldeo.columbia.edu/SOURCES/.LEVITUS94/ ).

Filmtykkelsen som dannes på overflaten etter en sjøbunnsutblåsning beregnes i nærsonemodelleringen.

For overflateutblåsningen er den initiale oljefilmtykkelsen satt til 2 mm.

For å bestemme oljens drift og skjebne på overflaten beregner modellen overflatespenning, transport av flak, dispergering av olje ned i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsetninger i sedimenter samt nedbrytning.

OSCAR benytter både to- og tre-dimensjonale strømdata fra hydrodynamiske modeller. Det er generert historiske, dagsgjennomsnittlige strømdata fra perioden 1998-2005 med 4×4 km oppløsning. Datasettet er opparbeidet av Havforskningsinstituttet (HI) og behandlet videre av SINTEF. Datasettet inneholder både overflatestrøm og strøm nedover i vannsøylen. Den høyere horisontale oppløsningen (sammenlignet med tidligere studier) på strømdataene gir en bedre beskrivelse av strømforholdene i havområdene, og spesielt innover i kystsonen og fjorder. Den norske kyststrømmen vil løses bedre opp med flere strømpunkter, noe som vil føre til en kraftigere opplevelse av kyststrømmen. Dette vil gi en større spredning av olje, spesielt i nordlig retning sammenlignet med tidligere studier. En begrensning ved å benytte dagsgjennomsnittlige strømdata er at effekten av tidevannsstrømmer faller bort. Dette er kombinert med historiske vinddata fra Meteorologisk institutt med 75×75 km oppløsing fra perioden 1998-2005 med tidsintervall tre timer.

Stokastiske simuleringer med forskjellige starttidspunkter er modellert. I de stokastiske modelleringene er et bestemt antall simuleringer utført etter hverandre i én kjøring. Antall simuleringer for de ulike scenariene avhenger av utslippsvarigheten, og målet er å ha tilstrekkelig antall simuleringer slik at perioden det modelleres for (årstid eller hele året) er dekket av historisk variabilitet i strøm og vind.

Følgetiden til hver oljepartikkel som slippes ut, er simulert varighet for et utblåsingsscenario pluss 15 døgn. Antall simuleringer varierer fra 40 per år ved 2 dagers utblåsningsvarighet til 12 for 77 dagers varighet. Det vil si at det totale antall simuleringer (for 8 år med strømdata) er henholdsvis 320 og 96.

Oljedriftssimuleringene er utført for hele året.

For å kunne beregne statistiske resultater er oljedriftsparametere akkumulert for hver simulering i hver berørte rute. Disse resultatene er igjen brukt for bl.a. å beregne treffsannsynligheter i en gitt rute.

Treffsannsynlighet er her definert som antall simuleringer (av totalt antall simuleringer) hvor et oljeflak/partikkel på havoverflaten har truffet en 10×10 km rute, uavhengig av hvor lenge det har vært olje i ruten.

3.3 Modellens begrensning og krav til inngangsdata

Enhver modell vil nødvendigvis være en forenkling av virkeligheten. Dette medfører at det vil være et visst avvik mellom modellens prediksjoner og virkeligheten, men det kan samtidig være med på å gjøre det enklere å avdekke og forstå generelle trender og fenomener i prosesser som studeres. I dette kapittelet påpekes noen av de viktigste kjente forenklingene og antakelsene i OSCAR. I tillegg gjøres det rede for usikkerheter som følge av modellens oppbygning, så vel som oppsettet av simuleringene og inngangsdataene som er benyttet.

(16)

Modelleringen av ulike prosesser som fjerner forurensningen fra en simulering er spesielt interessant da denne har stor effekt på omfanget av eventuelle skadevirkninger i kjølvannet av et oljeutslipp/oljeutblåsning. Olje i OSCAR fjernes fra miljøet gjennom fordampning, degradering og eventuelt mekanisk oppsamling. Videre kan olje til en viss grad immobiliseres på strand og i sedimenter.

Av effektivitetshensyn følges ikke sedimentert olje i stokastiske simuleringer. Olje på strand degraderer både i virkeligheten og i modellen, men dette skjer saktere enn for olje i vannkolonnen. Olje kan transporteres ut av det modellerte området, men modellberegningene settes normalt opp slik at dette i verste fall bare gjelder en liten andel av det totale utslippet. I tillegg til degradering vil fortynning av oljen i vannkolonnen være en viktig kilde til at effekten av et utslipp reduseres over tid (Johansen, 2010).

OSCAR er en partikkelbasert modell, hvor olje og kjemikalier i modellen representeres som et sett med partikler. Hver partikkel har en rekke egenskaper som forandrer seg i løpet av en simulering. Dette inkluderer generelle egenskaper som posisjon, masse og fysisk utstrekning, så vel som egenskaper knyttet spesielt til oljedriftsmodellering: viskositet, vanninnhold, kjemisk sammensetning, vannløselighet, og andre egenskaper for den benyttede oljen.

I OSCAR finnes det tre hovedtyper av partikler. Disse representerer henholdsvis kjemikalier som er løst i vannet, dråpeskyer i vannkolonnen som følge av kjemisk eller naturlig dispergering og olje på havoverflaten.

En simulering består av en rekke tidssteg hvor partiklenes egenskaper forandres:

• Partiklenes posisjon endres som følge av pådrag fra vind og strøm.

• Massen og den kjemiske sammensetningen endres som følge av blant annet fordampning, biodegradering, og utløsning fra dråpeskyer og overflateflak til løste komponenter.

• Vannopptak og viskositet endres som del av en kompleks forvitringsprosess.

I tillegg kan partikler gå fra å representere dråpeskyer til å representere overflateflak og motsatt.

Dråpeskyer kan stige til overflaten som følge av oljens oppdrift, og overflateflak kan blandes ned i vannkolonnen som følge av vindinduserte bølger og turbulens.

Som ved enhver forenkling av en kompleks kontinuerlig prosess, vil en partikkelbasert modell være følsom for hvilken oppløsning som velges. Hvis det benyttes flere partikler i beregningene er det større potensial for å oppnå realistiske simuleringer, gitt strøm-, vind-, dybde- og kystdata. Flere partikler betyr imidlertid også mer ressurskrevende beregninger, og det endelige valg av oppløsning blir en avveiing mellom tilgjengelig regnekapasitet og nytten av å øke oppløsningen ytterligere. Det er i denne analysen brukt et standardisert oppsett med 2500 partikler, noe som basert på mye erfaring gir et tilstrekkelig grunnlag for den statistiske analysen.

3.3.1 Bearbeiding og generering av statistiske parametere

Basert på de stokastiske resultatene fra OSCAR beregnes oljedriftstatistikk; treffsannsynlighet, olje- og emulsjonsmengde, total hydrokarbonkonsentrasjoner og strandingsmengder for forhåndsdefinerte 10 × 10 km kystruter.

Oljedriftstatistikk for åpent hav er presentert som middelverdier av de faktiske parametere. Hver gang en oljepartikkel når en ny rute, vil relevante parametere og antall treff i ruten bli oppdatert. Når alle utblåsning-/utslippsscenariene er simulert, vil statistikk for hver rute, strandingsareal og influensområdet beregnes.

De statistiske rutenett-parameterne som presentere i denne rapporten er:

(17)

• Treffsannsynlighet, defineres som det relative antall simuleringer (av totale antall simuleringer) hvor et oljeflak/en partikkel på havoverflaten har truffet en rute. Influensområde defineres som området med en treffsannsynlighet > 5 % for mer enn 1 tonn olje i en 10 × 10 km rute.

• Treffsannsynligheten for ulike oljemengdekategorier, 1-100 tonn, 100-500 tonn, 500- 1000 tonn, samt > 1000 tonn. Defineres som det relative antall simuleringer (av totalt antall simuleringer) hvor et oljeflak/en partikkel på havoverflaten har truffet en rute i den bestemte oljemengdekategorien.

• Vannsøylekonsentrasjoner (Total hydrokarbonkonsentrasjoner), defineres som gjennomsnittstall (over alle simuleringer) basert på tidsmidlet maksimale verdier (over en simulering) i vannsøylen for total oljekonsentrasjon (THC) > 100 ppb, dvs. både løste fraksjoner og oljedråper.

3.4 Beskrivelse av utslippsscenarier

Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon

61° 45' 08,90'' N, 1° 36' 33,43'' Ø

og et havdyp på 343 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for overflate- og sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Morkel. Spredningsberegningene for utslipp av olje er kjørt for 5 varigheter og 5 utblåsningsrater for både overflate- og sjøbunnsutblåsning. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året.

For modellering av sjøbunnsutblåsningene ble det benyttet GOR (Gass/olje-forhold) lik 131 Sm³/Sm³for utslipp fra letebrønn Morkel (AddEnergy, 2014). Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten er metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på 10×10 km.

3.5 Oljedriftsmodellering – Resultater 3.5.1 Nærsonemodellering av sjøbunnsutslipp

Simuleringsresultatene for sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Morkel viser at oljeplumen stiger til havoverflaten i løpet av 520 sekunder. Oljen fra plumen danner en oljefilm med tykkelse 0,11 mm på havoverflaten, dette er forutsatt en GOR på 131 Sm³/Sm³ (for Statfjord C oljen). For å beregne disse verdiene er vektet rate for sjøbunnsutblåsningene med vektet varighet på 13,2 dager benyttet i en enkelt simulering, noe som gir en indikasjon på oppførselen til oljeplumen.

3.5.2 Treffsannsynlighet av olje på overflaten

For modellerte overflate- og sjøbunnsutblåsninger er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10 × 10 km ruter) for fire sesonger; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene (≥ 5 % treff av olje over 1 tonn i 10 × 10 km ruter) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra brønnen i de ulike sesongene er presentert i Figur 3-1 og Figur 3-2.

Videre er hver av oljemengdekategoriene som benyttes i miljørisikoberegningene, henholdsvis 1-100 tonn, 100-500 tonn, 500-1000 tonn og > 1000 tonn per 10 × 10 km rute, presentert for overflate- og sjøbunnsutblåsning i Figur 3-3 og Figur 3-4, basert på helårsstatistikk.

(18)

Merk imidlertid at influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

Resultatene viser noe større influensområder for utblåsning på overflaten sammenlignet med en sjøbunnsutblåsning. Influensområdet hvor treffsannsynligheten er > 50 % (oransje i Figur 3-1 og Figur 3-2) er noe større i alle sesonger gitt en overflateutblåsning.

Det er < 70 % sannsynlighet for treff av mer enn 100 tonn olje per 10x10 km rute utenfor det direkte influensområdet nær utslippspunktet gitt en utblåsning fra letebrønn Morkel (sjøbunn/overflate;

Figur 3-3 og Figur 3-4).

(19)

Figur 3-1 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Morkel i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥_{5 %} av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(20)

Figur 3-2 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Morkel i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(21)

Figur 3-3 Sannsynligheten for treff av oljemengder; 1-100 tonn, 100-500 tonn, 500-1000 tonn eller > 1000 tonn i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Morkel og basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.

(22)

Figur 3-4 Sannsynligheten for treff av oljemengder; 1-100 tonn, 100-500 tonn, 500-1000 tonn eller > 1000 tonn i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Morkel og basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.

(23)

3.5.3 Stranding av olje i kystsone

Landrutene som ≥5 % sannsynlighet for stranding av mer enn ett tonn olje per 10 × 10 km ruter per sesong er vist i Figur 3-6 gitt en overflateutblåsning og Figur 3-7 gitt en sjøbunnsutblåsning.

Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 3-2 (95- og 100- persentiler). Drivtid og mengde strandet emulsjon inn til eksempelområdene som berøres gitt en utblåsing fra letebrønn Morkel er vist i Tabell 3-3. Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid presentert i Tabell 3-2 og Tabell 3-3 stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering.

Eksempelområder som ikke er omtalt i tabellen vil ikke bli truffet av olje. Lokasjon av eksempelområdene er gitt i Figur 3-5.

Tabell 3-2 Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land for letebrønnen Morkel gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95- og 100- persentiler). Sommer refererer til månedene april-september og vinter for oktober-mars.

Persentil Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Sommer Vinter Sommer Vinter

95 1 263 1 143 16,4 14,3

100 130 916 69 771 8,2 6,7

Tabell 3-3 Eksempelområder som blir truffet av emulsjon gitt et utslipp fra letebrønnen Morkel fordelt på sommer- og vintersesongen (95-persentil). Sommer refererer til månedene april- september og vinter for oktober-mars. Lokasjonen til eksempelområdene er gitt i Figur 3-5.

Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Sommer Vinter Sommer Vinter

Frøya og Froan 332 407 23,8 15,6

Runde 54 9 33,5 41,0

Sandøy 65 14 36,6 29,7

Smøla 114 168 25,3 17,6

Stadtlandet 51 10 35,3 43,0

Vikna Vest - 13 - 46,7

(24)

Figur 3-5 Lokasjon av eksempelområdene langs norskekysten.

(25)

Figur 3-6 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Morkel i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥_{5 %} av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(26)

Figur 3-7 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Morkel i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥_{5 %} av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(27)

3.5.4 Vannsøylekonsentrasjoner

Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres vanligvis som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene, dvs. det skilles ikke mellom dispergert olje og løste oljekomponenter. Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden.

En overflateutblåsning medfører ikke sannsynlighet for vannsøylekonsentrasjoner >100 ppb per 10 x 10 km rute i noen av sesongene.

Figur 3-8 viser influensområde i vannsøylen for THC-konsentrasjoner ≥ 100 ppb per 10 × 10 km rute (effektgrense for fiskeegg og larver) for alle rater- og varighetskombinasjoner gitt en sjøbunnsutblåsning.

En sjøbunnsutblåsning medfører vannsøylekonsentrasjoner >100 ppb per 10 x 10 km rute i et begrenset område i alle sesonger, med influensområder som strekker seg opp til 30 km fra utslippspunktet (Figur 3-9).

(28)

Figur 3-8 Beregnet gjennomsnittlige THC konsentrasjoner (≥ 100 ppb) i 10 × 10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Morkel i hver sesong.

Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(29)

4 METODIKK FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE

Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til Norsk Olje og Gass (NOROG) veiledning for miljørisikoanalyser (OLF, 2007). For letebrønn Morkel er det valgt å gjennomføre en skadebasert analyse for de antatt mest sårbare miljøressursene. Et sammendrag av metodikken i miljørisikoanalysen er beskrevet nedenfor med fokus på VØK bestander, mens det henvises til Vedlegg A og veiledningen for mer utfyllende informasjon.

Basert på oljedriftsmodellering og bruk av effektnøkler beregnes bestandstap for den enkelte VØK bestand (se Figur 4-1).

Figur 4-1 Oversikt over ulike trinn i beregning av bestandstap og miljørisiko for VØK bestander.

Trinn 1 – tilrettelagte utbredelsesdata for de enkelte VØK bestander kombineres med hver enkelt oljedriftssimulering. Det anvendes en effektnøkkel som sier noe om mulig bestandstap i 10 x 10 km gridruter basert på oljemengde i simuleringen (se Tabell 4-1). Ulik individuell sårbarhet for olje gir ulik effektnøkkel.

Trinn 2 – tapsandeler i 10 x 10 km ruter summeres og gir et samlet bestandstap for hver VØK bestand for hver simulering. Bestandstapene for de ulike oljedriftssimuleringene kategoriseres i 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og mer enn 30 %. Bestandstap under 1 % antas ingen kvantifiserbar effekt på restitusjon av bestanden.

Trinn 3 – det anvendes deretter en skadenøkkel som knytter et gitt bestandstap for VØK bestanden til miljøskade. Miljøskade uttrykkes ved tiden det tar før en bestand er restituert til 99 % av nivået før en hendelse inntreffer (OLF, 2007). Som påpekt ovenfor varierer sårbarheten mellom arter (og habitater) og restitusjonstiden vil være påvirket av dette. Den teoretiske restitusjonstiden er inndelt i fire kategorier (se Tabell 4-2).

(30)

• Mindre (< 1 år),

• Moderat (1-3 år),

• Betydelig (3-10 år) og

• Alvorlig (> 10 år).

Trinn 4 – Miljørisiko beregnes deretter ved å kombinere sannsynlighet for ulike miljøskader med frekvensen for det spesifikke oljeutslippet og kan måles opp mot operatørens akseptkriterier for miljøskade.

Tabell 4-1 Effektnøkkel for beregning av bestandstap innenfor en 10 ×10 km sjørute gitt eksponering av olje fordelt på fire kategorier. Verdier for sjøfugl er valgt som eksempel.

Oljemengde (tonn) i 10 × 10 km rute

Effektnøkkel – akutt dødelighet Individuell sårbarhet av VØK sjøfugl

S1 S2 S3

1-100 tonn 5 % 10 % 20 %

100-500 tonn 10 % 20 % 40 %

500-1000 tonn 20 % 40 % 60 %

≥1000 tonn 40 % 60 % 80 %

Tabell 4-2 Skadenøkkel for sannsynlighetsfordeling av teoretisk restitusjonstid ved akutt bestandsreduksjon av sjøfugl- og marine pattedyrbestander med lavt restitusjonspotensiale S3 (OLF, 2007).

Akutt bestandsreduksjon

Konsekvenskategori – miljøskade Teoretisk restitusjonstid i år Mindre

(<1 år)

Moderat 1-3 år

Betydelig 3-10 år

Alvorlig

>10 år

1-5 % 50 % 50 %

5-10 % 25 % 50 % 25 %

10-20 % 25 % 50 % 25 %

20-30 % 50 % 50 %

≥ 30 % 100 %

Beregningene som gjennomføres for strandhabitat skiller seg ut fra VØK bestander ved at det benyttes en kombinert effekt- og skadenøkkel som knytter oljemengden i et 10 x 10 km habitat direkte opp mot miljøskade og restitusjonstid.

(31)

5 MILJØBESKRIVELSE

En kort beskrivelse av miljøressurser i Nordsjøen og Norskehavet er gitt i Vedlegg D. For en mer omfattende beskrivelse av miljøressursene i regionen, henvises det til bl.a. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: arealrapport med miljø- og ressursbeskrivelse (DN & HI, 2007) og Faglig grunnlag for forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak; Arealrapport (DN & HI, 2010).

5.1 Verdifulle Økosystem Komponenter (VØKer)

Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til letebrønn Morkel. En Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007) som en ressurs eller miljøegenskap som:

• Er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller

• Har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller

• Hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges.

For å velge ut VØKer innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioriteringskriterier (OLF, 2007):

• VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde

• VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong

• VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet

• VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong

• VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensning

VØKer som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulik grad. Som et minimum skal alltid den eller de ressursene som er antatt å bidra mest til miljørisikoen være representert blant de utvalgte ressursene. I utvelgelsen av VØKer er rødlistearter som er til stede i influensområdet vurdert.

5.2 Utvalgte VØKer

Utvalgte VØKer er basert på kriteriene beskrevet i Kapittel 5.1 og er nærmere beskrevet nedenfor.

5.2.1 Sjøfugl

Tabell 5-1 viser utvalgte sjøfuglarter på åpent hav og kystnært inkludert i miljørisikoanalysen for letebrønn Morkel. Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnære sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestanden som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Da influensområdet til letebrønn Morkel berører havområdene i både Nordsjøen og Norskehavet er det i forliggende analyse valgt å slå sammen sjøfugl-datasettene for begge havområdene.

(32)

Tabell 5-1 Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 33/2-2 Morkel (Seapop, 2012; Seapop, 2013; Artsdatabanken (rødliste), 2010).

Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet

Alke Alca torda VU Pelagisk sjøfugl

Alkekonge Alle alle -

Gråmåke Larus argentatus LC

Fiskemåke Larus canus LC

Havhest Fulmarus glacialis NT

Havsule Morus bassanus LC

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Polarlomvi Uria lomvia VU

Polarmåke Larus hyperboreus -

Sildemåke Larus fuscus LC

Svartbak Larus marinus LC

Alke Alca torda VU

Kystnær sjøfugl

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Larus argentatus LC

Havelle Clangula hyemalis LC

Havhest Fulmarus glacialis NT

Havsule Morus bassanus LC

Krykkje Rissa tridactyla EN

Laksand Mergus merganser LC

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Praktærfugl Somateria spectabilis -

Siland Mergus serrator LC

Sjøorre Melanitta fusca NT

Storskarv Phalacrocorax carbo LC

Svartbak Larus marinus LC

Teist Cepphus grylle VU

Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC

Ærfugl Somateria molissima LC

NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig

5.2.2 Marine pattedyr

Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til letebrønn Morkel strekker seg nordover i Norskehavet, og en eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert, steinkobbe og oter i denne analysen. Tabell 5-2 viser de utvalgte VØK sjøpattedyrene.

(33)

Tabell 5-2 Utvalgte VØKer marine pattedyr for miljørisikoanalysen for letebrønn Morkel.

Navn Latinsk navn Rødlista

Havert Halichoerus grypus LC

Steinkobbe Phoca vitulina VU

Oter Lutra lutra VU

5.2.3 Fisk

Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisikoanalyser satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp.

For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte oljeutslipp. Letebrønn Morkel ligger i Nordsjøen, men ettersom influensområdene går nordover i Norskehavet er det valgt å analysere for torsk og silde. Torsken gyter konsentrert over mindre geografiske områder, og er en kommersielt viktig art i Norskehavet.

5.2.4 Strand

En utblåsning fra Morkel berører landruter langs Trøndelags- og Nordlandskysten, og det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten.

(34)

6 MILJØRETTET RISIKOANALYSE – RESULTATER

Mulige konsekvenser for sjøfugl og marine pattedyr er beregnet som sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og > 30 %) av en bestand. Beregningene tar utgangspunkt i månedlige regionale bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres som gjennomsnitt av månedene innen hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september- november, vinter: desember-februar). Resultatene er presentert for bestanden med høyest sesongvis utslag i foreliggende kapittel, mens bestandstap av alle berørte arter er å finne i Vedlegg B.

Tapsandelen er videre benyttet til å beregne miljøskade. Miljøskade er definert i form av mulig restitusjonstid der 1 måned - 1 år restitusjonstid betegnes som Mindre miljøskade, 1-3 års restitusjonstid betegnes som Moderat miljøskade, 3-10 års restitusjonstid betegnes som Betydelig miljøskade og > 10 års restitusjonstid betegnes som Alvorlig miljøskade. Sannsynligheten for miljøskade av ulik alvorlighetsgrad er videre kombinert med sannsynligheten (frekvensen) for et uhellsutslipp, og årlig miljørisiko er målt mot Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier.

For strandhabitat er det beregnet treffsannsynlighet av ulike oljemengdekategorier per 10 × 10 km ruter, som videre danner grunnlaget for beregning av sannsynlighet for miljøskade per rute. Miljøskade for strandhabitat defineres på samme måte som for sjøfugl etter mulig restitusjonstid. Det er valgt å presentere resultater for de 10 ulike rutene i hver sesong med høyest månedlig utslag i miljørisiko uavhengig av skadekategori (som andel av akseptkriteriene).

Det henvises til Vedlegg A for beskrivelse av anvendt metodikk

.

6.1 Mulige konsekvenser ved en utblåsning fra letebrønn 33/2-2 Morkel

6.1.1 Pelagisk sjøfugl

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade - overflateutblåsning - Figur 6-1.

Krykkje er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten og vinteren, mens havhest har høyest sannsynlighet for bestandstap om våren. Om sommeren har lunde høyest sannsynlighet for bestandstap.

Størst sannsynlighet for tapsandeler er beregnet til henholdsvis:

• 82,0 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av populasjonen (havhest - vår).

• 11,1 % sannsynlighet for tap av 5-10 % av populasjonen (krykkje - høst).

• 2,9 % sannsynlighet for tap av 10-20 % av populasjonen (krykkje - høst) Det ingen sannsynlighet for tapsandeler i kategoriene > 20 %.

Dette gir følgende sannsynligheter for skade i form av restitusjonstid:

• 42,7 % sannsynlighet for Mindre miljøskade (vår).

• 45,0 % sannsynlighet for Moderat miljøskade (vår).

• 4,3 % sannsynlighet for Betydelig miljøskade (høst).

• 0,7 % sannsynlighet for Alvorlig miljøskade (høst).

(35)

Pelagisk sjøfugl - Overflateutblåsning

Figur 6-1 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Morkel presentert sesongvis. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen skade, mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (> 10 år).

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade - sjøbunnsutblåsning - Figur 6-2.

Alkekonge er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om våren, høsten og vinteren, mens havsule har høyest sannsynlighet om høsten.

Størst sannsynlighet for tapsandeler er beregnet for alkekonge:

• 56,7 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av populasjonen (høst).

• 0,2 % sannsynlighet for tap av 20-30 % av populasjonen (vår og vinter).

Det ingen sannsynlighet for tapsandeler i kategorien > 30 %.

Dette gir følgende sannsynligheter for skade i form av restitusjonstid om høsten:

• 32,3 % sannsynlighet for Mindre miljøskade.

• 38,0 % sannsynlighet for Moderat miljøskade.

• 7,6 % sannsynlighet for Betydelig miljøskade.

• 1,9 % sannsynlighet for Alvorlig miljøskade.

(36)

Pelagisk sjøfugl - Sjøbunnsutblåsning

Figur 6-2 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Morkel presentert sesongvis. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen skade, mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (> 10 år).

Effektområder

Figur 6-3 viser sesongvis skadepotensiale for pelagisk sjøfugl (effektområder) etter utblåsning fra letebrønn Morkel, for artene med potensielt størst bestandstap. Den enkelte sesong er representert med måneden som har potensiale for å berøre størst andel av bestanden. Krykkje har høyest sannsynlighet for bestandstap i høst- og vintersesongen, om enn i begrenset omfang (bestandstap < 0,01 %, grønn og gul kategori). I vårsesongen har havhest høyest sannsynlighet for bestandstap, med effektområde langs kysten av Trøndelag, med størst skadepotensial i nærområdet til utblåsningslokasjonen. Om sommeren er det lunde som slår høyest ut, men fortsatt med begrenset bestandstap.

(37)

Figur 6-3 Effektområder for havhest (vår), lunde (sommer) og krykkje (vinter) etter utblåsning fra letebrønnen Morkel. Figurene viser geografisk område hvor potensielt bestandstap er høyest per 10 × 10 km grid rute for hver av artene.

(38)

6.1.2 Kystnær sjøfugl

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade - overflateutblåsning - Figur 6-4.

Lomvi er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om våren og sommeren, mens havelle har høyest sannsynlighet om vinteren. På høsten har praktærfugl begrenset sannsynlighet for bestandstap.

• 19,4 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av populasjonen av havelle (vinter).

• 1,1 % sannsynlighet for tap av 5-10 % av populasjonen av havelle (vinter).

• 9,6 % sannsynlighet for tap av 10-20 % av populasjonen av lomvi (vår).

• 2,7 % sannsynlighet for tap av 20-30 % av populasjonen av lomvi (vår).

• 0,5 % sannsynlighet for tap av > 30 % av populasjonen av lomvi( vår).

• 10,0 % sannsynlighet for Mindre miljøskade (vinter).

• 10,2 % sannsynlighet for Moderat miljøskade (vinter).

• 5,4 % sannsynlighet for Betydelig miljøskade (vår).

• 6,5 % sannsynlighet for Alvorlig miljøskade (vår).

Kystnær sjøfugl - Overflateutblåsning

Figur 6-4 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Morkel presentert sesongvis. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen skade, mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (> 10 år).

(39)

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade - sjøbunnsutblåsning - Figur 6-5.

Lomvi er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om våren og sommeren, mens havelle har høyest sannsynlighet om vinteren. På høsten har praktærfugl begrenset sannsynlighet for bestandstap.

• 7,2 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av populasjonen av toppskarv (vinter).

• 0,1 % sannsynlighet for tap av 5-10 % av populasjonen av toppskarv (vinter).

• 8,0 % sannsynlighet for tap av 10-20 % av populasjonen av lomvi (sommer).

• 2,1 % sannsynlighet for tap av 20-30 % av populasjonen av lomvi (sommer).

• 0,1 % sannsynlighet for tap av > 30 % av populasjonen av lomvi (vår og sommer).

• 3,6 % sannsynlighet for Mindre miljøskade (vinter).

• 3,6 % sannsynlighet for Moderat miljøskade (vinter).

• 4,4 % sannsynlighet for Betydelig miljøskade (sommer).

• 5,0 % sannsynlighet for Alvorlig miljøskade (sommer).

Kystnær sjøfugl - Sjøbunnsutblåsning

Figur 6-5 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Morkel presentert sesongvis. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen skade, mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (> 10 år).

(40)

Effektområder

Figur 6-6 viser sesongvis skadepotensiale for kystnær sjøfugl (effektområder) etter utblåsning fra letebrønnen Morkel, for artene med potensielt størst bestandstap. Den enkelte sesong er representert med måneden som har potensiale for å berøre størst andel av bestanden. Lomvi har høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen spredt utover noen få områder langs kysten fra utblåsningslokasjonens breddegrad inn i Nordland. Det er i området utenfor Møre og Romsdal en større andel av den totale bestanden befinner seg. Om vinteren er det havelle som har høyest sannsynlighet for bestandstap langs større deler av kysten, men med begrensede verdier. I høstsesongen har praktærfugl høyest sannsynlighet for bestandstap i området Røstøyan (Nordland), om enn i begrenset omfang.

(41)

Figur 6-6 Effektområder for lomvi (vår og sommer), praktærfugl (høst) og havelle(vinter) etter utblåsning fra letebrønnen Morkel. Figurene viser geografisk område hvor potensielt bestandstap er høyest per 10 ×10 km grid rute for hver av artene.

(42)

6.1.3 Marine pattedyr

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade – overflateutblåsning - Figur 6-7.

Havert er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap gjennom året gitt en overflateutblåsning.

Størst sannsynlighet for tapsandeler av havert populasjonen er beregnet til henholdsvis:

• 28,4 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av populasjonen (vinter).

• 8,0 % sannsynlighet for tap 5-10 % av populasjonen (høst).

Det er ikke beregnet tapsandeler i kategoriene > 20 %.

Dette gir følgende sannsynligheter for skade i form av restitusjonstid om høsten for havert:

• 0,3 % skadesannsynlighet for Alvorlig miljøskade.

Marine pattedyr - Overflateutblåsning

Figur 6-7 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Morkel presentert sesongvis. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen skade, mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (> 10 år).

(43)

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade – sjøbunnsutblåsning - Figur 6-8.

Gitt en sjøbunnsutblåsning er det havert som har høyest sannsynlighet for bestandstap året gjennom.

Størst sannsynlighet for tapsandeler av havertpopulasjonen er beregnet til henholdsvis:

• 23,3 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av populasjonen (vinter).

Det er ikke beregnet tapsandeler i kategoriene > 20 %.

Dette gir følgende sannsynligheter for skade i form av restitusjonstid om høsten for havert:

• 0,1 % skadesannsynlighet for Alvorlig miljøskade.

Marine pattedyr - Sjøbunnsutblåsning

Figur 6-8 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Morkel presentert sesongvis. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og >30 %. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen skade, mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (> 10 år).