1 PROTOKOLL
Det er avholdt drøftingsmøte i henhold til hovedavtalen kap. 7, jf arbeidsmiljøloven kap. 8
Dato: 02.06.21
Sted: Oslo universitetssykehus
Sak: Sak 2 Nye OUS – LVB Konseptrapport skisser og funksjonalitet Tilstede fra
arbeidsgiver: Bjørn Atle Bjørnbeth (AD), Susanne Flølo, Øystein Solheim Lien, Mari Torset (DST/HR), Andreas Matussek (KLM), Just Bing Ebbesen, Hanne Høifødt (Nye OUS)
Tilstede fra
arbeidstaker: Anders Fredheim (Parat), Bjørn Wølstad-Knudsen (Fagforbundet), Birgit Aanderaa (NPF), Svein Erik Urstrømmen og Therese Heggedal (NSF), Eli Skorpen (NRF), Elizabeth Holtebekk (NFF), Kajsa Madelene Liljefors (Delta), Linda Møllersen (FF), Marie Therese Strand Larsen (NITO), Michael Lensing (UF), Per Oddvar Synnes (VO/Nye Oslo), Tonje Strand Høiland (DNJ), Erik Høiskar og Anne Marit Wang Førland (Dnlf/OF), Espen Vollan (stedfortr.
foretaksverneombud), Marie-Therese Larsen og Jonathan Faundez (NITO) Vedlegg Protokolltilførsel fra NITO
Protokolltilførsel fra Vernetjenesten i Nye Oslo og KLM
Protokolltilførsel, Notat til klinikkleder KLM fra seksjonsleder Hormonlaboratoriet Merk at det er utarbeidet tre protokoller fra drøfting 02.06.21. Dette er protokoll til sak 2.
Andreas Matussek presenterte saken om Livsvitenskapsbygget. Just Ebbesen, Hanne Høifødt og Bjørn Atle Bjørnbeth deltok og kommenterte også underveis.
Som saksvedlegg var følgende sendt ut:
- Drøftingsnotat Nye OUS – LVB Konseptrapport skisser og funksjonalitet med vedlegg - HSØ, Livsvitenskapsbygget Konseptrapport
- OUS, Livsvitenskapsbygget Økonomiske driftsgevinster, Notat
Utredningen/konseptrapportens innhold ble kort gjennomgått, nærmere bestemt om
hovedprogrammet for virksomheten som skal flytte til LVB, plangrunnlaget, økonomiske analyser og funksjonene som er planlagt flyttet til LVB fra KLM. Samlet areal, innplassering av
funksjonsområder og bemanningsgrunnlaget ble også redegjort for.
Arbeidstakersidens kommentarer
Dette er et omfattende og komplisert arbeid og det blir gitt ros til hvordan arbeidet til nå er gjennomført fra KLM sin side. Arbeidstakersiden har likevel en del kommentarer og spørsmål til avklaring:
Areal og aktivitet
Det er knyttet bekymring til arealberegningene på bakgrunn av følgende:
- Arealet til virksomheten legger begrensninger på fleksibilitet og elastisitet i å møte utfordringer på sikt, og kanskje noe optimistisk med tanke på teknologisk utvikling
- Kontorarealer til forskning og til pasientmøter som krever personvern og konfidensialitet er begrenset
- MTU og verksteder virker underdimensjonert
- Hormonlab og ernæring er tatt inn i LVB men har ingen ønsker om å bryte opp der de er med fare for negative konsekvenser for fagmiljøet og dermed omdømmet mens andre fagmiljø har blitt hensyntatt når de ikke har ønsket seg inn i LVB
- Eventuelle gjenstående avklaringer som burde vært gjort i konseptfasen - Er anslaget i aktivitetsveksten for lavt?
Arbeidsgiver presiserer at arealvurderingen er krevende og man må ta ulike hensyn underveis.
Nye OUS – LVB Konseptrapport skisser og funksjonalitet
2 Noen områder er vurdert inn men holdes utenfor LVB pga arealbegrensninger og hensyn til driften.
Dette gjelder Rettsmedisin, patologi på Rikshospitalet og Radiumhospitalet og dopinglaboratoriet på Aker. Medisinsk genetikk vil fortsatt ha virksomhet i Forskningsveien. Kontorlokaler må sikres at er tilstrekkelig og forskningen skal sikres riktige arealer. Molekylærpatologi er et område som forventes å vokse men det er ikke vurdert inn i bygget.
En samarbeider med Statsbygg for å sikre riktig kontorareal til ulike typer virksomhet som krever kontorer. Det har vært fokus på HMS under arealplanleggingen. Bygget er planlagt med ventilasjon, smittevern, varmeabsorbering osv. og skal tilpasses innholdet i bygget.
Bemanning og arbeidsmiljø
Bemanningsbehov vanskelig å estimere på sikt blant annet pga potensialet for vekst, noe av virksomheten har allerede vokst mer enn man kunne forutse for kort tid siden
Det savnes perspektiver på et sikkert arbeidsmiljø og hvordan håndtere HMS og smittevern. P3-lab og tørrskodd gang trekkes frem som et eksempel på noe som burde redegjøres nærmere for.
Arbeidsgiver mener prosessen ivaretar disse problemstillingene. Det kan tydeliggjøres. En arbeider med felles løsninger og automasjon som kan minke behov for å stadig øke bemanningen, og OUS ligger litt bak andre. Det vil komme nye muligheter gjennom den teknologiske utviklingen.
Tidsaspektet i prosjektet
Det er lagt frem en meget ambisiøs tidsplan og det knyttes bekymring til om utredningene kan gjøres grundig nok og om reell medvirkning vil kunne skje innenfor de rammene som er trukket opp.
Arbeidsgiver mener dette er ivaretatt gjennom en stram tidsplan men anerkjenner at det er tidspress under denne saken. Man mener det er håndterbart likevel.
Arbeidsgivers avsluttende kommentarer
I denne prosessen har tidspresset vært høyt men man ønsker et best mulig resultat for de involverte og OUS generelt. Innspillene som er kommet her er noe man kan arbeide videre med.
OUS har som mål å samarbeide bedre og tettere med UiO og man ser at det åpner for større muligheter for forskning og faglig utvikling sammen med universitetet under samme tak.
Drøftingsprotokoll ferdigstilles torsdag 3. juni med eventuelle protokolltilførsler
OUS – LVB Konseptrapport vil etter drøfting med tillitsvalgte 2.juni, behandling i ledermøtet og i OUS HF styremøte 7.juni, bli oversendt til Helse Sør-Øst RHF for styrebehandling 17.juni
Arbeidsgivers signatur Arbeidstakers signatur (godkjent per e-post) (godkjent per e-post) Konklusjon
3 Protokolltilførsel
Målet med Livsvitenskapsbygget (LVB) er i tråd med hva NITO mener er riktig retning for Klinikk for laboratoriemedisin (KLM).
NITOs innstilling til prosjektleveransen (Utredningsfasen) er at den er prematur og vi ber om at
leveransen utsettes slik at prosjektet og avdelingene kan utrede og avklare viktige delkonsepter, faglige konsekvenser og sentrale forutsetninger for gevinstrealiseringen. Vi legger følgende til grunn i vår innstilling:
Prosjektet mangler en avklaring om et alternativ for et Laboratoriedatasystem (LIMS) som må være på plass og en tidsakse for å innføre systemet for relevante fagdisipliner. Utredning av LVB har satt dette som en forutsetning og estimert IKT-kostnader uten å ha avklart alternativ for systemet og omfang av ressurser, kostnader og OU-prosess som skal til. NITO mener leveransen må ha en plan for en felles LIMS og ikke basere seg på en forutsetning. Et felles LIMS er helt essensielt for gevinstrealiseringen.
LVB konseptet er planlagt med 24/7 støtte av kjernelaboratorier, som planlegges i prosjektene Nye Radiumhospitalet, Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Det er vår erfaring at det har kommet betydelige endringer i prosjektet til Nye Rikshospitalet og det medfører en risiko som ikke er tatt hensyn til i utredningen av LVB. Dette påvirker vurderingen av arealbehov i begge prosjekter og potensielt tap av driftsgevinster. Det er tydelig for oss at LVB konseptet må innarbeide en risikovurdering basert på avklaringer i kjernelaboratoriefunksjonen på Rikshospitalet, behovsavklaring om 24/7 drift i LVB og tørrskoddgang mellom Rikshospitalet og LVB. Sistnevnte er forutsetning som flere avdelinger har meldt inn.
Jf. Utredningsrapporten s. 31 er NITO svært bekymret for at prosjektet har lagt til grunn at MTU nyere enn 10 år flyttes til LVB. Foretaket operer med 9 års avskrivningstid på laboratorieinstrumenter. Det betyr at foretaket risikerer å måtte kassere MTU ved 1. reparasjon etter at det er flyttet til LVB. NITO mener grensen bør justeres til maks 9 år, men helst 7 eller 8 år. Dette medfører uansett at foretaket må gjøre en vurdering av hvilket utstyr som teknisk og økonomisk er forsvarlig å flytte, da gammelt utstyr har omkostninger for flytting og kan være dårlig egnet til formålet i LVB.
NITO er svært bekymret for den økonomiske bærekraften for prosjektet da husleiekostnadene er betydelige og det legges til grunn en 25% arealeffektivisering. Dette bekymrer oss med hensyn til potensiell ekspandering av fremtidig virksomhet og virksomhetens elastisitet ved for eksempel akutte tilpasninger i fremtidige pandemier. Leie VS eie-forholdet ble for dårlig utredet før konklusjonen falt og NITO er bekymret for fremtidig økonomi for KLM og foretaket.
Jonathan Faundez
4 02.06.21
Innspill til drøfteprotokoll fra vernetjenesten etter drøftinger av Konseptfaserapport Livsvitenskapsbygget
Arealvurderinger Vernetjenesten registrerer at prosjektet legger opp til en arealeffektivisering på ca 25% fra nåværende arealsituasjon. Dette er meget ambisiøst, spesielt med tanke på at dagens areal er langt fra tilstrekkelig for å sikre drift i henhold til krav i lov/forskrift. Arealoversikt/tabell (kap 6.4.4) gir en oversikt over fremtidige arealer for de ulike fagområdene, men ikke tilsvarende oversikt over disponible arealer pr i dag. Dette vanskeliggjør en god vurdering om de enkelte fagområder faktisk blir ivaretatt med
tilstrekkelig fremtidige arealer. Rapport «Økonomiske driftsgevinster» har i sine risikomatriser påpekt risiko for utilstrekkelige arealer for de ulike funksjonsområdene (kap 9.6.4. Id nr.02/03/05). Eneste beskrivelse på tiltakssiden er «avklare m/ statsbygg og UIO. Dette er ikke avklarende eller opplysende i forhold til evt. restrisiko for området
I forslaget legger OUS/KLM til grunn en årlig vekst i analyseproduksjonen på 2.5%. Detter er for mange av fagområdene historisk lavt nivå. Eksempelvis hadde avdeling for patologi Rikshospitalet en årlig analyseproduksjon på 7000 år 2000. Nåværende analyseproduksjon er 23 000 analyser. Dette er en økning på over 220%. Dersom tilsvarende produksjonsøkninger, eller lignende endringer, skulle oppstå innen noen av de aktuelle fagområdene for LVB, vil arealeffektiviseringen raskt «spises opp» og ligge som hinder for ekspansjon av analysekapasiteten. Dette vil kunne få store innvirkninger på HMS tilstanden i aktuelle områder. Bygget må derfor planlegges videre med stor grad av fleksibilitet og elastisitet for å evne å imøtekomme fremtidige ekspansjonsmuligheter.
Videre viser Ekstern kvalitetssikring av utredning om innplassering av Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus HF i Livsvitenskapsbygget at:
• «Det er videre laget en oversikt over forventet utvikling av antall ansatte år for år frem mot 2030 (Kapittel 9.5, tabell 20, “Økonomiske driftsgevinster Livsvitenskapsbygget, delrapport til utredning, Oslo universitetssykehus HF versjon 2.0, 12.05.2021”), men det foreligger etter det kvalitetssikrer kan se ikke en korresponderende oversikt over forventet aktivitetsvekst for Livsvitenskapsbygget år for år frem mot 2030 utover den vekst som er tenkt hentet fra primærhelsetjenesten. Kvalitetssikrer oppfatter at mye av aktivitetsveksten er tenkt absorbert av økt automatisering og optimaliserte arbeidsprosesser, men fravær av detaljert aktivitets- framskriving bidrar i så måte til usikkerhet rundt arealbehovet og bemanningsestimatene.»
Videre påpeker ekstern kvalitetssikrer at:
«Hva gjelder aktivitetsframskriving viser kapittel 3.11 og tabell 32 samlet framskrevet aktivitet 2015 - 2035 for somatikk, basert på Nasjonal modell for aktivitetsframskrivning utført av Sykehusbygg HF.
I perioden 2015-2035 forventes en økt aktivitet på alle omsorgsnivå, herunder 14% økning av antall liggedøgn, 65% økning i antall dagopphold og 56% økning i polikliniske konsultasjoner.
Det er i denne sammenheng verd å merke seg at det i hovedprogrammets del 1 - funksjon kapittel 4.4 for LVB fremkommer at: “Historisk har klinikkens (KLM, anm.) aktivitet vokst rundt det dobbelte av
aktiviteten til somatisk virksomhet i Oslo universitetssykehus.”
I sum underbygger ovennevnte vurderinger (og sitater) risiko for at arealene er underdimensjonerte.
Årlig vekst i produksjon vil etter vår, og ekstern kvalitetssikrers vurdering, kunne bli vesentlig høyere en estimert i utredningsarbeidet. Dette vil på sikt kunne gi utfordringer gjeldende fortetning,
uhensiktsmessige arbeidsprosesser og derigjennom negative konsekvenser for arbeidsmiljø/HMS i klinikken.
Kontorarealer Fra vernetjenestens representanter i KLM meldes det om stor usikkerhet knyttet til kontorsituasjonen. Åpne kontorlandskaper er ikke tilrettelagt for håndtering av sensitiv informasjon eller den arbeidsro som kreves i ulikt arbeid. Universitetets kontorprinsipper som er tilrettelagt for studenter er derfor ikke gunstig som prinsipp for drift av sykehus. Tilpasninger for dette må gjøres i forprosjektfasen.
5 Vernetjenesten legger videre til grunn at Arbeidsplassforskriften og OUS egne rutiner for kontorarealer legges til grunn i videre planlegging.
Arbeidsmiljø
Rapportens kap. 4.2.7 omhandler arbeidsmiljø. Dette «avsnitt» er på 10-12 linjer. Dette på tross av at flere av funksjonsområdene vil måtte møte betydelige utfordringer gjeldende biologiske og kjemiske risikofaktorer. Vernetjenesten forventer at disse risikoområder blir gjenstand for grundige analyser under kommende ROS-analyseprosess. Vernetjenesten og kompetent personell fra
Arbeidsmiljøavdelingen forventes å ha plass i dette arbeid.
I forbindelse med HMS området uttaler ekstern kvalitetssikrer at:
«Kvalitetssikrer vurderer at konseptrapporten for Livsvitenskapsbygget delvis ivaretar krav til indre miljø i prosjektet, men omtaler i liten grad HMS-planer og smitteverntiltak.»
Videre prosess – medvirkning Prosjektet har jobbet under et ekstremt tidspress. Klinikken og prosjektledelsen har på kort tid levert en konseptfase som under normale omstendigheter ville tatt mye lenger tid. Videre prosess legger opp til tilsvarende hastighet. Forprosjektfasen er planlagt i perioden 17/6 til 15/12 (reelt 4 1/2 mnd?).
Detaljprosjektering/spesifisering av løsninger (SLV) er planlagt januar til 1/4 - 2022 (3 mnd). Rapporten beskriver at «På kort tid må prosjektering av OUS sine arealer hente inn UIO-delen» (kap 8.1.2). Dette gir organisatoriske rammevilkår for videre prosess som grenser inn mot hva som er faktisk mulig. Det er helt klart stor risiko for at dette vil kunne påvirke kommende medvirkningsprosess i negativ forstand.
Tids –og arbeidspress vil gjøre forankring i fagmiljøene meget utfordrende og viktige detaljer vil kunne
«glippe». Vernetjenesten vurderer denne risiko som meget høy og konsekvensene vil kunne medføre redusert kvalitet i løsningene for klinikken. Vernetjenesten opplever videre fortsatt uklarheter knyttet til struktur i det videre medvirkningsarbeidet for Livsvitenskapsbygget. Dette må håndteres umiddelbart av prosjektledelsen.
Per Oddvar Synnes Hanne Norunn Sigdestad
prosjektverneombud Klinikkhovedverneombud Nye OUS KLM
