NOAH AS
Avslutnings – og etterdriftsplan
Nordbruddet
30.12.2014
Status: Godkjent for innsendelse til Miljødirektoratet og Statens Strålevern
1
Innhold
Innhold... 1
Plandel A: Generell og beskrivende del ... 3
1. Mål og hensikt ... 3
2. Administrative forhold ... 4
2.1 Eier- og ansvarsforhold ... 4
2.2 Lov- og planverk ... 4
2.3 Planavgrensning ... 4
2.4 Avslutnings- og etterdriftsplan og etterbruksplan ... 4
2.6 Bemanning og organisering ... 5
3. Om deponiene ... 5
3.1 Lokalisering og historikk ... 5
3.2 Klassifisering av deponier ... 5
3.3 Avfallstyper ... 6
3.4 Oppbygging av deponiene ... 6
3.5 Bunn- og sidetetting ... 6
3.6 Innvendig dreneringssystem ... 7
3. 7 Volum, areal, høyde/dybde ... 8
4. Ytre miljø - Resipienter ... 8
4.1 Sjøresipient ... 8
4.2 Luftresipient ... 9
4.3 Grunn ... 9
5. Tidsplan ... 10
5.1 Avslutning og overdekning ... 10
5.2 Etterdrift ... 10
Plandel B: Terrengutforming, overdekning, rehabilitering, installasjoner og infrastruktur ... 11
6. Terreng ... 11
6.1 Krav ... 11
6.3 Kotekart for ferdig avsluttet terreng ... 11
6.4 Nedslagsfelt og avrenning ... 11
7. Overdekning ... 13
7.1 Krav ... 13
7.2 Topptettingens oppbygging ... 14
7.3 Avslutning mot tilstøtende terreng ... 20
7.4 Etablering av veier o.l. ... 21
7.5 Fundamentering av konstruksjoner på deponioverflaten ... 22
7.6 Etablering av vegetasjon ... 23
7.7 Toppdekkekart/Vegetasjonskart ... 23
2
8. System for vannhåndtering ... 24
8.1 Krav gitt i tillatelsen ... 24
8.2 Beskrivelse av renseanlegg ... 24
8.3 Ulike faser i vannhåndteringen ... 24
8.4 Prinsipper for dimensjonering ... 26
9. Sydbrudddet ... 27
10. Sanering av andre områder som har vært brukt til avfallshåndtering ... 27
10.1 Krav ... 27
10.2 Plan og budsjett ... 27
Plandel C: Etterdrift ... 28
11. Overvåkning ... 28
11.1 Overvåkning av resipient og deponi ... 28
11.2 Utslipps- og resipientovervåkning etter at avfallsaktiviteten er avsluttet ... 28
11.3 Overvåkning av terreng over og rundt deponi ... 30
12 Drift og vedlikehold ... 30
12.1Renseanlegg ... 30
12.2 Installasjoner og infrastruktur ... 30
Plandel D: Budsjett og finansiering ... 31
13. Kostnadsbudsjetter ... 31
13.1 Avslutning/overdekning/installasjoner/etterdrift ... 31
14. Finansiering ... 31
14.1 Krav til finansiell sikkerhet for avslutning og etterdrift av deponiene på Langøya ... 31
14.2 Sikkerhetsstillelse ... 32
3
Plandel A: Generell og beskrivende del
1. Mål og hensikt
Hovedmålet med avslutningen av deponiene på Langøya er å sikre en miljømessig god avslutning av avfallsvirksomheten. Sekundærmålet er å sikre en estetisk og funksjonell øy egnet for friluftsformål og næringsvirksomhet.
Denne planen omfatter Nordbruddet på Langøya, samt tilstøtende områder på den nordlige delen av Langøya som nærmere beskrevet i det etterfølgende.
Formålet med dette dokumentet er å beskrive den miljømessige avslutning av Nordbruddet på Langøya. Dokumentet erstatter “Rehabiliteringsplan for Langøya”, datert 25.05.2005.
Nordbruddet består av 3 deponier:
• Deponiet for ordinært avfall helt nord, Nøytraldeponiet
• Gipsdeponiet (farlig avfall) i resterende del av Nordbrudd (under kote 0)
• Deponi for ordinært avfall over gipsdeponiet Avslutningen av Nordbruddet skal:
• Sikre at deponiområdet ikke gir forurensende utslipp
• Bidra til at deponiområdet blir egnet for etterbruk
• Bidra til ivaretagelse av naturreservatet
• Så langt som mulig sikre områder som er uberørt av tidligere virksomhet
På sikt skal avslutningen muliggjøre etablering av et tilbud til befolkningen i regionen og brukere av Indre Oslofjord i tråd med uttrykte ønsker fra omgivelsene og eiers intensjoner. Etterbruken må sannsynligvis hovedsakelig være basert på kommersiell drift.
Det er mange ønsker og interesser for etterbruken av Langøya. Denne planen og senere plandokumenter vil måtte avveie ulike interesser på en best mulig måte.
Deponiområdene er i områdeplanen regulert til LNF/friluftsområder.
Etterdriften skal:
• Sørge for overvåkning og vedlikehold av deponiområdet og installasjoner i etterdriftsperioden
• Verifisere at gjennomførte tiltak virker som planlagt
Det er en forutsetning for denne planen at det samtidig med gjennomføringen av planen skal kunne foregå drift på Langøya frem til 2029.
4 2. Administrative forhold
2.1 Eier- og ansvarsforhold
Langøya Eiendom AS eier Langøya, men forpliktelsen til avslutning og etterdrift ligger hos
morselskapet NOAH AS som konsesjonær. I samsvar med krav i Avfallsforskriften og i tillatelsen fra Miljødirektoratet avsetter NOAH midler til avslutning og etterdrift på sperret konto.
NOAH AS er et heleid selskap av Gjelsten Holding AS.
2.2 Lov- og planverk
Forpliktelsen til avslutning og etterdrift er hjemlet i Forurensningsloven via Avfallsforskriften.
Forpliktelsen er ytterligere detaljert i tillatelse gitt med hjemmel i samme lovverk.
I tillegg vil følgende regelverk i større eller mindre grad kunne påvirke avslutning og etterdrift:
• Forurensningsforskriften
• Plan- og Bygningsloven
• Reguleringsplaner for Langøya
• Bergverksloven
• Kulturminneloven
• Naturmangfoldloven
• Forskrift om naturreservat på Langøya
Kommunalt og fylkeskommunalt planverk samt rikspolitiske føringer er ivaretatt gjennom reguleringsplanene for Langøya.
2.3 Planavgrensning
Planen er begrenset til deponiene i Nordbruddet med tilhørende randsone. Planen dekker også strandsonen langs vestsiden av Nordbruddet sydover til syrebassenget.
Foreliggende dokument gir for helhetens skyld også en kortfattet beskrivelse av tenkt avslutning i Sydbruddet og andre områder som har vært benyttet til avfallsbehandling.
2.4 Avslutnings- og etterdriftsplan og etterbruksplan
Tillatelsen setter krav til avslutnings- og etterdriftsplan for deponiene og gir et generelt krav til istandsetting og sanering av øvrige områder som har vært benyttet til avfallsbehandling. Tilsvarende krav finnes i reguleringsbestemmelsene. Alle miljøsikringsrelaterte myndighetskrav søkes
imøtekommet gjennom avslutnings- og etterdriftsplanene.
Avslutnings- og etterdriftsplanene etableres primært for å ivareta behovet for langsiktig sikring mot forurensning. Samtidig vil avslutningsplanene beskrive nødvendige opprydningstiltak ved avvikling av nåværende virksomhet, fjerning av teknisk infrastruktur, bygningsmasse mv.
Det vil bli vurdert om det er behov for å utarbeide en plan for etterbrukstiltak selv om det ikke foreligger formelle krav til slik plan.
Tiltakene som vil bli beskrevet i de ulike planene skal gjennomføres over et langt tidsrom, og tiltakene vil variere fra et område til et annet. Det synes derfor nødvendig både med hensyn på tid, sted og type å finne en hensiktsmessig planinndeling.
NOAH ønsker å etablere følgende avslutnings- og etterdriftsplaner:
1. Avslutnings- og etterdriftsplan for Nordbruddet (2014) 2. Avslutnings- og etterdriftsplan for Sydbruddet (2018)
3. Avslutningsplan for andre områder som har vært benyttet til avfallsbehandling (2024)
5 Struktur i plan nr. 1 Avslutnings- og etterdriftsplan for Nordbruddet (denne planen):
A. Plandel A: Generell og beskrivende del
B. Plandel B: Terrengutforming, overdekning, rehabilitering, installasjoner og infrastruktur C. Plandel C: Etterdriftsplan
D. Plandel D: Budsjett og finansiering 2.6 Bemanning og organisering
Avslutnings- og overdekningsaktivitetene for deponiene i Nordbruddet vil bli organisert i en enhet innenfor NOAHs organisasjon. Enheten vil dels bli bemannet med NOAH-ansatte, dels med innleid ekspertise. Etterdriften vil bli utført av NOAHs driftsorganisasjon så lenge denne er operativ på Langøya. Senere er etterdriften for hele Langøya tenkt organisert i et eget driftsselskap som også vil kunne få andre oppgaver knyttet til fremtidig virksomhet på Langøya.
3. Om deponiene
3.1 Lokalisering og historikk
Foreliggende plan dekker deponier lokalisert i Nordbruddet på Langøya i Re kommune i Vestfold.
Langøya ligger i Holmestrandsfjorden ca 3 km øst for Holmestrand.
Kalksteinen som danner grunnen på Langøya, ble skapt for 300 - 400 mill år siden ved kalkholdige avsetninger på sjøbunnen. Kalkavsetningene er av stor mektighet (over 100 m). Gjennom geologiske perioder med stor uro i det såkalte Oslofeltet, ble Langøya til slutt dannet som en kalkbenk som stikker opp av havet med en vinkel på ca 15 grader i forhold til horisontalplanet.
Kalkstein på Langøya har vært lett tilgjengelig og har blitt utnyttet som bygningsmateriale i flere hundre år. Uttak i industriell målestokk til sementproduksjon startet rundt forrige århundreskifte.
Uttak til sementproduksjon ble avsluttet på 1980-tallet, og det stod da igjen to store steinbrudd;
Nordbruddet og Sydbruddet hvert med et volum på ca 5 mill m3 og med dypeste punkt på henholdsvis kote - 45 m og kote - 44 m.
På 1980-tallet ble det besluttet å ta bruddene, i første omgang Nordbruddet, i bruk som deponi for avfallssyre fra Kronos Titan i stor grad nøytralisert med kalkstein fra Langøya. Virksomheten ble startet opp og frem til 1993 drevet av Miljøindustri AS som var et heleid Norcem-selskap. Langøya og tilhørende virksomhet ble da kjøpt av Norsk Avfallshandtering som hadde blitt etablert i 1991 med utgangspunkt i en stortingsproposisjon.
I perioden fra oppstart og frem til ca år 2000 ble virksomheten utviklet til et anlegg som var i stand til å behandle og/eller deponere et stort spekter av uorganisk farlig og ordinært avfall. I 2003 ble anlegget kjøpt av Gjelsten Miljø som senere har drevet virksomheten. I denne perioden har virksomheten vokst vesentlig.
I 2008 ble deponeringen av farlig avfall avsluttet i Nordbruddet og overført til Sydbruddet. Fra dette tidspunktet har Nordbruddet kun vært benyttet til ordinært avfall.
3.2 Klassifisering av deponier
Etter at deponidirektivet ble gjort gjeldende for ca 10 år siden, har deponiene vært klassifisert som henholdsvis deponier for farlig avfall og deponier for ordinært avfall. Se skisser som viser inndelingen i ulike deponier i pkt. 3.7. Nevnte klassifisering danner også grunnlag for krav til barrierer og
overdekning.
6 3.3 Avfallstyper
Farlig avfall:
Avfallsgips som inneholder nøytralisert og stabilisert farlig avfall eksempelvis avfallssyrer/ –baser, flyveaske, filterstøv/-kaker, batterier, metallhydroksid-slam, slopvann og borekaks. I tillegg er det deponert forurensede masser fra sanering av forurensede områder, forurensede sedimenter, katodeavfall, blåsesand, ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall og alunskifer.
Ordinært avfall:
Forurensede masser fra sanering av forurensede områder, forurensede sedimenter, lavforurenset industrislam, bunnaske, ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall.
Enkelte avfallstyper vil kunne være klassifisert både som farlig avfall og som ordinært avfall avhengig av forurensningsgrad.
Betegnelsen «Ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall» sikter til at avfallet har så lavt radioaktivt innhold at det ikke påligger en plikt til å deponere avfallet i et spesialdeponi for radioaktivt avfall.
Strålingen fra slikt avfall ligger under de såkalte unntaksgrensene definert av myndighetene, og ligger eksempelvis vesentlig lavere enn ved en flytur. Myndighetene ønsker allikevel at avfallet skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Etter overdekning vil strålingen fra avfallet ikke kunne skilles fra den normalt forekommende stråling fra jordoverflaten.
3.4 Oppbygging av deponiene
Oppbygging av deponiene fremgår av skisse vist i kap. 3.7.
I utgangspunktet var Nordbruddet delt i et deponi for ordinært avfall (Nøytraldeponiet) i nord og et deponi for farlig avfall i syd. Disse deponiene er adskilt med en permeabel sjeté.
Som det fremgår av skissen, er deponi for farlig avfall senere overdekket av et deponi for ordinært avfall. Farlig avfall er deponert opp til kote 0 (ferdig konsolidert), og ordinært avfall opp til maksimum kote 18 m. Deponikroppen er formet slik at den sammen med overdekningen gir en form som
sammenfaller med godkjent detaljreguleringsplan.
Etter oppfyllingen med farlig avfall til kote 0, er det lagt et horisontalt dreneringslag over det farlige avfallet. Dreneringslaget består av kalkstein og er ca 1 m tykt. Over og under dreneringslaget er det lagt en geotekstil som skal hindre avfall i å trenge inn i dreneringslaget. Deponiet for ordinært avfall danner en meget robust barriere mellom deponi for farlig avfall og senere brukere av området.
3.5 Bunn- og sidetetting
Langøya består av sedimentære bergarter i form av vekslende lag av kalkstein og skiferlag.
Geologiske og hydrogeologiske undersøkelser og erfaringer fra tidligere drift av kalksteinsbruddet viser at fjellveggen i deponiene i stor grad er svært tett og tilfredsstiller avfallsforskriftens
permeabilitetskrav til geologisk barriere. Mektigheten mot dypet av de tette sedimentære bergartene er mye mer enn 100 m, og bredden (tykkelsen) av kraterkanten er betydelig (>> 5 m).
Enkelte forkastninger og gjennomsettende eruptivganger som kunne representere potensielle lekkasjepunkter har blitt tettet ved hjelp av berginjeksjon. Tettheten i den geologiske barrieren er dokumentert gjennom vanntapsmålinger fra minimum kote – 3 m til deponiets skulderhøyde.
Åpninger og naturlige lavpunkter i bergkanten har på østsiden blitt tettet med betongterskler i kombinasjon med berginjeksjon opp til minimum kote 6 m, på vestsiden opp til kote 3 m.
For området i Nordbruddet som omfatter farlig avfallsdeponi er det i tillegg til den geologiske barrieren installert en kunstig membran. Membranen består av 1,5 mm HDPE og går fra kote 0 og
7 opp til deponiets skulderhøyde. Deponiet har tetthetsprøvet geologisk barriere (kalkstein) opp til deponiets skulderhøyde. I driftsfasen og etterdriftsfasen kontrolleres sigevannet og vannstanden inne i deponi for farlig avfall gjennom å holde vannstanden i deponiets randsone lik eller lavere enn kote null. I det gamle nøytraldeponiet nord i Nordbruddet som er anlagt etter tidligere regelverk, kontrolleres vannstanden i randsonen på et noe høyere nivå varierende fra kote 0 til kote 5 m.
3.6 Innvendig dreneringssystem
Langs kraterkanten i vest, nord og øst er det innvendig i deponiet etablert et dreneringssystem heretter kalt ringdrenering. Se prinsippskisse figur 3.1 fylles inn Ringdreneringen består av en steinfylling, et drensrør og målekummer for overvåkning av vannstand. Ringdreneringen er
konstruert slik at vannstanden langs ytterkant av deponi for farlig avfall (gipsdeponiet) ikke kommer over kote 0. Derved hindres en trykkgradient gjennom fjellveggen ut mot omgivelsene(sjøen).
Ringdreneringen fanger opp vann fra avfall og nedbør og drenerer vannet til basseng på
lavereliggende nivå syd i Nordbruddet. Her dreneres vannet videre ved selvfall til vannreservoaret i Sydbruddet.
I driftsperioden pumpes vannet herfra videre til bruk i prosesser og overskuddsvann pumpes til sjø via renseanlegget. Den videre håndtering av vann i ulike faser er beskrevet i kap. 8.
Figur 3.1 Prinsippskisse av ringdrenering
8 3. 7 Volum, areal, høyde/dybde
Samlet volum farlig avfall 5.000.000 m3
Samlet volum ordinært avfall 3.230.000 m3
Areal ved kote 0 240 da
Areal topptetting 300 da
Største høyde Kote 18 m (ekskl. overdekning)
Laveste punkt Kote - 45 m
Figur 3.2 Lengdesnitt av deponiene
4. Ytre miljø - Resipienter 4.1 Sjøresipient
Kystvannet rundt Langøya tilhører vannforekomsten Breiangen Vest i vannområdet Breiangen i vannregion Vest-Viken. I dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» (Vannregion Vest- Viken, 28. juni 2012) er vannforekomsten karakterisert som «God».
NIVA har fått i oppdrag å foreslå kriterier for når rensing av overskuddsvannet fra deponiene kan avsluttes og konkluderer som følger i vedlagt notat N-19/14 (vedlegg nr. 1 A), prosjektnummer O- 14124:
Ifølge Vannforskriften skal utslipp som ikke er omfattet av en utslippstillatelse ikke føre til forurensing i mottagende vannmasse. Konsentrasjonene i utslippet bør derfor være på nivå med gjeldende EQS- verdi eller lavere for å kunne vurdere stopp i rensing. Tidvis forhøyede konsentrasjoner i utslippet (på MAC-nivå) vil være i tråd med dette kravet. Mål om årlig gjennomsnittlig konsentrasjon i utslippet tilsvarende AA-grenser vil være en konservativ tilnærming med god sikkerhetsmargin i forhold til mulige effekter i resipienten.
Veileder for innblandingssoner, som er under utarbeidelse av Miljødirektoratet, åpner for utslipp som overskrider EQS-verdiene, men da etter nøye vurdering av forholdene i resipienten og størrelsen på vannmassen påvirket av overskridelsen (innblandingssonen). Innblandingsveilederen vil strengt tatt ikke kunne gjøres gjeldende for utslippet etter at driften av deponiet er avsluttet, siden den primært
9 er rettet mot virksomheter med punktutslipp av prosessvann og avløp med utslipp. Likevel vil
prinsippene trolig kunne være anvendbare i forhold til en eventuell unntakssituasjon der det er vanskelig eller umulig å tilfredsstille en streng tolkning av vannforskriften.
Rensing av utslippsvannet fra anlegget på Langøya kan prinsipielt opphøre når følgende kriterier er oppfylt:
1. Totalt årlig utslipp fra Langøya bidrar ubetydelig sammenlignet med samlede tilførsler til Breiangen, og
2. Konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de til enhver tid gjeldende grenseverdier for god tilstand i resipienten (EQS eller nasjonale grenseverdier (Miljødirektoratets
tilstandsklassifisering mellom klasse II/III) dersom EQS-verdier ikke finnes), eller
3. Konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de nivåer som kan oppnås etter rensing med bruk av «best tilgjengelig teknologi» (Best Available Technology, BAT).
NIVA angir tre ulike kriterier. De to første kriteriene er sammenbundet og baserer seg på en svært konservativ tilnærming der man bl. a. ser bort fra den fortynning som umiddelbart finner sted ved utslippspunktet. Dersom de to første kriteriene nås, bør rensingen kunne avsluttes uten videre undersøkelser eller vurderinger. Om de to første kriteriene ikke nås, anviser NIVA i det tredje kriteriet en tilnærming basert på en spesifikk vurdering av den /de komponenten(e) som ikke møter de to første kriteriene. Tilnærmingen åpner for bruk av innblandingssone og vurdering av lokale forhold rundt utslippspunktet. Uansett hvilket kriterium som legges til grunn, vil det være naturlig at tidspunkt for når vannet kan slippes urenset til sjø, godkjennes av miljømyndighetene.
Anvendelsen av det tredje kriteriet har NIVA i sine konklusjoner utdypet som følger:
Dersom praksis viser at det blir vanskelig eller umulig å komme ned på EQS-nivå for et eller flere av de aktuelle stoffene, er det viktig å ta hensyn til vannforekomstens størrelse og de gode
fortynningsforholdene i området. Vannforskriftens intensjon om tilstrekkelig beskyttelse av miljøet i vannforekomsten vil således kunne tilfredsstilles gjennom optimal lokalisering og utforming av utslippspunktet (eller punktene) for dreneringsvannet. Dette forutsetter en mer detaljert beskrivelse av innblandingssonene basert på lokale hydrografiske forhold og målinger av konsentrasjoner av miljøgifter i dreneringsvannet i etterdriftsfasen.
Kriterier for utslipp av radioaktivt materiale vil bli utarbeidet av Institutt for Energiteknikk (IFE) i løpet av første kvartal 2015 og presentert i vedlegg nr. 1 B.
4.2 Luftresipient
Forholdene på Langøya er preget av god luftsirkulasjon. Sydvestlig vindretning er dominerende.
Avstand til nærmeste bebyggelse på Bjerkøya er ca. 2 km. Det vil ikke være utslipp til luft etter at deponiene er avsluttet og overdekket.
4.3 Grunn
Grunnvannet er lokalt og kommuniserer ikke med annet grunnvann. Med unntak av toppdekket må grunn innenfor geologisk barriere betraktes som forurenset. Det vil ikke være utslipp til grunnen utenfor barrierene etter at deponiene er avsluttet og overdekket.
10 5. Tidsplan
5.1 Avslutning og overdekning
Arbeidet med avslutning og overdekning av Nordbruddet vil starte våren 2015, og vil starte nordfra med avslutning og overdekning av et område på 57 da som etter krav i detaljreguleringsplanen skal stå ferdig i 2016. Området ligger i tilknytning til friområdet som disponeres av Re kommune.
Den videre tildekning vil være avhengig av oppfyllingstakt og behov for lagringsområder for kalksteinsmasser som skal brukes i topptettingen.
I tillatelsen fra Miljødirektoratet er det satt tidsfrister for avslutning av deponering og overdekning av deponiet, henholdsvis 2024 og 2027.
5.2 Etterdrift
Etterdriftsperioden starter når et deponi er avsluttet og overdekket, og avslutningen er godkjent av Miljødirektoratet.
11
Plandel B: Terrengutforming, overdekning, rehabilitering, installasjoner og infrastruktur
6. Terreng 6.1 Krav
Krav til utforming av terreng gis i tillatelse fra miljømyndighetene og i planbestemmelser til detaljreguleringsplanen for Nordbruddet.
Fra tillatelsen:
Det tillates deponering av ordinært avfall i form av forurensede masser inntil 18 meter over havnivå.
Fra reguleringsbestemmelsene:
Maksimal kotehøyde for oppfylling av avfall er 18 m pluss tilstrekkelig overdekning av andre masser.
Terrenget skal stige fra vest mot øst i samsvar med opprinnelig profil, og opprinnelig terreng skal legges til grunn for terrengutformingen. Terrengets endelige utforming skal ta hensyn stabiliteten i gipsdeponiet og til faren for lekkasje fra grunnen.
6.3 Kotekart for ferdig avsluttet terreng
Kotekartet for overflaten av det avsluttede og tildekket deponiet er vist i vedlegg nr. 2. Bortsett fra en mindre justering som var nødvendig for å få til god avrenning i deponiets sydøstre del, er
kotekartet identisk med kotekartet som inngår i detaljreguleringsplanen for Nordbruddet vedtatt i Re kommune i desember 2013.
6.4 Nedslagsfelt og avrenning
Figur 6.1 viser terrengutformingen for Nordbruddet med angitte nedbørfelt (stiplede linjer).
Terrengutformingen definerer i alt 23 separate nedbørfelt i Nordbruddet. Nedbørfeltenes areal varierer fra i underkant av 1,5 daa (felt 4) til 56,7 daa (felt 21).
Det er lagt til grunn to prinsipielle avslutninger av deponiet mot tilstøtende bruddkant:
- Toppdekket trekkes over bruddkanten
- Toppdekket møter bruddkanten et stykke under topp bruddkant kombinert med langsgående "grøft" for bortledning av vann langs bruddkant og drenering ut gjennom lavbrekk i bruddkanten.
For å sikre god avrenning samt å gjøre terrenget mest mulig naturlikt, er det i detaljreguleringsplanen lagt opp til et levende landskap med tverrgående lavbrekk på tvers av Nordbruddets lengdeakse nord/syd, og som definerer avrenningssoner til de naturlige åpningene i kraterkanten mot naturreservatet i øst. Nedbøravhengig overvann dreneres dels gjennom disse åpningene i østre fjellkontur, men også inn i naturreservatet der toppdekket er trukket over bruddkanten. De opprinnelige dreneringsveiene fra øyas sentrale områder til sjø blir reetablert.
I vest vil terrengformen ligge med et mer ensidig fall ned mot kystlinjen. Dette fallet brytes ved hjelp av avrenningssoner som forholder seg til toppunktene i øst.
Nedbørfeltene er relativt små. Dette innebærer at erosjonsfaren i og rundt vannveier er begrenset til perioder med ekstrem nedbør. Det er anslått størst avrenning fra felt 21, der 10-årsnedbøren vil gi anslagsvis ca. 180 l/s.
Etter hvert som det etableres vegetasjon, vil den årlige avrenningen reduseres som følge av økt fordampning.
12 Terrengformen i Nordbruddet medfører at ca. 65 % av all nedbør vil renne mot vest. Overvannet i dette området vil samles i konstruerte vannveier som er en del av toppdekket.
Figur 6.1 Terrengutforming med tilhørende nedbørfelt og drensveier.
I øst vil nedbøren dreneres naturlig inn i naturreservatet på lavpunkter i randsonen. I naturreservatet planlegges ingen tiltak for styrt vannavrenning. De opprinnelige vannveiene til sjø gjennom
naturreservatet vil reetableres naturlig etter avslutning av deponidriften. Fremkommelighet i
13 strandområdet sikres ved at nedbør ledes under veier og rundt eventuelle fremtidige fasiliteter i strandområdet. Drensveiene vil være åpne (grøfter).
Langs interne veier innenfor deponiarealene vil veiene erosjonsbeskyttes ved bruk av overvannsgrøfter og stikkrenner gjennom den definerte veibanen.
Massene i toppdekket vil tilpasses avrenningsforholdene, og det vil derfor være ulike krav til kornstørrelser i det øverste sjikt. I de brattere delene i de definerte vannveiene vil det være nødvendig med grovere masser enn i de flatere partiene, se også vedlegg 3.
I tilknytning til de mest dominerende dreneringsveiene foreslås det lagt til rette for vegetering med buskvekster. Rotsonen vil sammen med robust kornstørrelse i toppsjiktet sikre mot erosjon.
7. Overdekning 7.1 Krav
Krav til overdekning gis i Avfallsforskriftens kap 9, i tillatelse fra miljømyndighetene og i planbestemmelser til detaljreguleringsplanen for Nordbruddet.
Avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg 1:
Pkt. 3.1: Ethvert deponi må være plassert og utformet på en slik måte at forurensning av jord, grunnvann og overflatevann forebygges og at det skjer en effektiv oppsamling av sigevann i tilfeller der det er påkrevd. Beskyttelse av jord, grunnvann og overflatevann kan sikres med en kombinasjon av geologisk barriere og bunnmembran i driftsfasen, og med en kombinasjon av geologisk barriere og toppmembran i etterdriftsfasen.
Pkt. 3.3: Det kan settes krav om topptetting dersom det anses nødvendig for å forebygge sigevannsdannelse.
Fra tillatelsen fra Miljødirektoratet:
Avslutningen skal ha som mål å tilbakeføre Langøya som friluftsområde med gjenskaping av øyas naturlige vegetasjon og økologi i den grad dette er hensiktsmessig og miljømessig forsvarlig.
Deponiene i Nordbruddet og Sydbruddet skal avsluttes med topptetting som oppfyller kravene i avfallsforskriften, kapittel 9. Beskrivelse av oppbyggingen av topptettingen, og av de massene som skal benyttes, skal inngå i avslutnings- og etterdriftsplanen. Massene som brukes i toppmembranen skal være naturlige jord-, stein- og løsmasser, forutsatt at disse massene har egenskapene som kreves for massene i topptettingen på deponiene.
Forurenset masse, som definert i forurensningsforskriften § 2-3 bokstav a, skal ikke brukes i øverste del av topptettingen.
Topptettingen skal være så robust at den vil motstå de påkjenninger som vær, vind, klima,
setninger og den tiltenkte bruk av områdene medfører. Det skal tas spesielt hensyn til erosjonsfare på kort og svært lang sikt. Topptettingen skal etableres på en slik måte at denne ikke påvirker deponiet og porevannsutpressing negativt eller bidrar til skjevsetninger. Nærmere krav til topptettingen vil bli stilt når plan for avslutning og etterdrift er sendt oss.
14 Planene for avslutning og etterdrift skal inkludere etterdriftsperioden etter at topptettingen er
utført og frem til overskuddsvannet fra deponiene er så rent at rensing ikke lenger er nødvendig.
Bedriften skal sørge for vedlikehold, overvåking og kontroll i etterdriftsfasen i samsvar med relevante deler av avfallsforskriftens kapittel 9 vedlegg III. Bedriften skal beskrive hvordan etterdriften skal gjennomføres.
Etter avslutning av etterdriftsperioden, skal det ikke forekomme utslipp i form av forurenset vann over gitte kriterier (jf. pkt. 14.3 ), gass, sjenerende lukt eller annen forurensning fra deponiet.
Øvrige områder som har vært brukt til avfallshåndtering skal istandsettes/saneres slik at de blir egnet til aktiviteter i tråd med gjeldende reguleringsplan.
Avslutnings- og etterdriftsplaner for Nordbruddet og Sydbruddet skal sendes Miljødirektoratet i god tid før deponiene planlegges avsluttet. Planen for Nordbruddet skal oversendes innen 31. desember 2014 og planen for Sydbruddet skal oversendes innen 31. desember 2018.
Fra reguleringsbestemmelsene:
Det skal bare benyttes stedegne masser til overdekningsmasser ved rehabiliteringen. Bruk av f.eks.
leire som et tett sjikt under overdekningsmassene, er tillatt.
Etter at deponeringen er avsluttet skal området avsluttes og overdekkes i samsvar med krav fra miljøvernmyndighetene. Ved valg av overdekning skal det legges vekt på langsiktig robusthet i forhold til belastning fra naturkrefter.
Fra tillatelsen fra Statens strålevern:
Etter at deponering av avfall opphører, skal området som har vært benyttet til avfallshåndtering rehabiliteres med mål om å tilbakeføre Langøya som friluftsområde. Etter avslutning av
etterdriftsperioden skal det ikke forekomme radioaktiv forurensning fra deponiet som er eller kan være til skade for menneske eller miljø.
7.2 Topptettingens oppbygging 7.2. 1 Generelt
Topptettingen på Langøya vil omfatte både deponi for kun ordinære masser (Nøytraldeponiet) og deponi med ordinært avfall over farlig avfall (gips). Basert på kunnskap om deponiets oppbygging og massenes egenskaper er det gjort en simulering av transporten av vann gjennom deponiene etter at deponeringen er avsluttet (etterdriftsfasen). Simuleringen viser at massene i deponi for ordinært avfall sammen med drenslaget på kote 0 forhindrer infiltrasjon av nedbør i deponi for farlig avfall under kote 0. Det innebærer at den avsluttende topptettingen primært vil fungere som en beskyttelse for de ordinære avfallsmassene i deponiet.
Topptettingen for deponiene på Langøya vil i hovedsak bestå av fem lag (nedenfra og opp):
1) Avrettingslag for mineralsk tettesjikt
2) Mineralsk tettesjikt for å unngå inntrenging av nedbør i deponiene 3) Drenslag for transport av nedbør som har infiltrert gjennom øvre lag 4) Beskyttelsessjikt for underliggende lag,
5) Vegetasjonsdekke på overflaten som tilfredsstiller arealbruken for området.
Prinsipiell oppbygging av topptettingen er vist i figur 7.1.
15 Figur 7.1 Prinsippskisse for oppbygging av topptetting for deponiene på Langøya
Jordforsk har utført gassmålinger på Nøytraldeponiet som består av ordinære masser. Målingene viser at det ikke produseres gass i deponimassene. (Jordforsk, 2005). Videre er det i senere tid gjennomført undersøkelse av gassutviklingspotensialet i deponerte gipsmasser fra Langøya.
Resultatene viser at potensialet for gassdannelse er lite og at massene viste kjemisk og biologisk stabilitet. Det ble ikke påvist dannelse av metan (CH4) (Bioforsk, 2012). Eventuell dannelse av hydrogengass (H2) i gipsen (farlig avfall under kote 0) forventes å være marginal når topptettingen etableres mange år etter deponering. Sjikt for gassdrenering ansees derfor ikke som nødvendig.
I et deponi for ordinært avfall der det deponeres avfall med et visst innhold av organisk karbon, vil det normalt forekomme en viss gassproduksjon i den første perioden etter deponering. Innholdet av organisk karbon er imidlertid såpass lavt at gassproduksjonen vil være over før deponiet tildekkes.
Det er planlagt gassmålinger for å verifisere dette.
Radioaktivt avfall er deponert slik at avfallet er overdekket med min 10 m masser (annet avfall) pluss topptetting. Denne overdekning er tilstrekkelig til å sikre at det ikke vil foreligge forhøyet stråling på det overdekkede deponiet. Det er derfor ikke nødvendig med ytterligere tiltak i topptetting for å ivareta krevet fra Statens Strålevern.
Avslutning og topptetting av deponiene på Langøya vil pågå over mange år, og det forventes at topptettingsløsningen kan bli endret i løpet av denne tiden som følge av løpende erfaringer med materialer og utlegging. Etablering av topptettingen krever store massevolumer, og tilgangen på egnede masser vil også være en viktig faktor.
7.2.2 Avrettet komprimert avfall
Før etablering av topptettingen, komprimeres og planeres toppavfallet. De øverste avfallsmassene må være faste masser som gir mothold slik at best mulig komprimering av det overliggende
16 mineralske tettesjiktet oppnås. Overflaten av avfallsmassene skal bestå av masser uten spisse
gjenstander eller grov stein. "Reir" med grove masser i overgangen mellom avfallsmasser og avrettingslaget må unngås da dette kan medføre en utvasking av avrettingslaget med etterfølgende setninger.
Hvis overflaten på avfallslaget ikke har nødvendig jevnhet eller fasthet, kan det legges inn et avrettingslag som underlag for det mineralske tettesjiktet. Type avrettingslag vil være avhengig av valg av mineralsk tettesjikt (se nedenfor). For komprimert tørrskorpeleire anbefales det å legge et lag med samme type leire (ca. 0,3 m) direkte på avfallet. Bentonittleire krever muligens et fastere avrettingslag, eksempelvis subbus (ca. 0,3 m). Det impermeable sjiktet legges direkte på
avrettingslaget. Før det impermeable laget legges på må faren for ujevne setninger i avfall være redusert til et minimum.
7.2.3 Mineralsk tettesjikt
Modellering av infiltrasjon av nedbør gjennom topptettingen indikerer at den hydrauliske
konduktiviteten (ksat) i det mineralske tettesjiktet bør være i størrelsesorden 10-9 m/s for å oppnå en tilfredsstillende lav vanninntrenging.
Det har blitt gjennomført en omfattende gjennomgang, vurdering og testing av ulike materialer til bruk som mineralsk tettesjikt. Det har vært lagt vekt på å benytte naturlig geologisk materiale da dette ansees som det mest robuste i et langtidsperspektiv. I utgangspunktet var målsettingen å benytte stedegen knust kalkstein også i det mineralske tettesjiktet. Laboratorietesting av knust kalkstein og ulike blandinger av knust kalkstein og tettende materialer (bentonitt, mikrosilika) indikerer imidlertid at oppnådd tetthet ikke blir tilstrekkelig i forhold til kravet om 10-9 m/s.
Konklusjonen var at leire, som er et naturlig tett geologisk materiale, best vil kunne imøtekomme ovennevnte krav til tetthet, og er det materiale som er best egnet som mineralsk tettesjikt. Dette arbeidet er oppsummert i vedlagt rapport, se vedlegg 4.
Basert på nåværende kunnskap er det derfor besluttet å benytte leirmaterialer som impermeabelt mineralsk tettesjikt. Det er to ulike leire-alternativer som ansees som mest aktuelle:
1. Leire fra anleggsvirksomhet
Overskuddsmasse gjennom utbyggingsprosjekter i områder under marin grense. Kvaliteten og egnetheten på leirmaterialet må dokumenteres ved hjelp av laboratorieundersøkelser (korngradering, permeabilitetstesting etc.) før den kan benyttes som tettesjikt. Ved riktig utvalg, utlegging og kontroll oppnås kravet til tetthet på 10-9 m/s.
Leirmaterialet legges direkte på avrettingslaget i flere tynne lag som komprimeres etter en fastsatt prosedyre til tilstrekkelig tetthet er oppnådd. Det anbefales en total mektighet på minimum 0,6 m ferdig komprimert materiale. Totalt utgjør dette 3 komprimeringslag. Kravet til mektighet er basert på simulering av vanninntrenging.
2. Rå bentonittleire
Rå bentonittleire fra Tåsinge i Danmark (Dantonit AS). Materialet legges ut på et eget avrettingslag og komprimeres etter en fastsatt prosedyre til tilstrekkelig tetthet er oppnådd.
Komprimert materiale kan oppnå en tetthet som tilfredsstiller tetthetskravet med svært god margin. Mektigheten på ferdig komprimert materialet skal ligge på minimum 0,3 m, avhengig av jevnheten i underlaget og utleggingsteknikk. Krav til mektighet er knyttet til robusthet ved utlegging og komprimering.
17 Utleggingen av leire må gjennomføres etter fastsatt prosedyre som regulerer følgende forhold:
• Klargjøring av området før utlegging
• Antall sjikt og tykkelse på sjiktet
• Utlegging og komprimering
• Nødvendige kontrolltiltak før, under og etter utlegging
Se rapport i vedlegg nr. 4 for ytterligere detaljer om kontrollmetoder og oppmerksomhetsområder.
Rapporten konkluderer med at de to alternativene er likeverdige gitt de tykkelser og det kontrollomfang som er anbefalt. Den økte tykkelsen på norsk anleggsleire kompenserer for råbentonittleirens spesielt tette egenskaper.
Råbentonittleire fra Tåsinge er et jomfruelig materiale, mens bruk av leire fra norske
anleggsprosjekter er å betrakte som gjenbruk av overskuddsmasser som det ellers måtte etableres deponier for. Ut fra en slik betraktning bør norsk leire anvendes så lenge det gir en tilfredsstillende løsning både med hensyn på gjennomføring og kvalitet.
For å oppnå en sikker materialtilgang, ønsker NOAH imidlertid å kunne benytte både norsk anleggsleire og råbentonittleire som mineralsk tettesjikt.
7.2.4 Drenslag
Drenslaget har som funksjon å transportere bort vann som infiltrerer gjennom toppdekket og ned til det mineralske tettesjiktet slik at det ikke blir stående vann over tettesjiktet. Det er likevel gunstig at drenslaget har en evne til å holde det mineralske tettesjiktet fuktig. Drenslaget kan bygges opp av knust kalkstein. Lagret kalkstein på Langøya tilfredsstiller kravet til drenslaget ved utsortering av større steiner. Beregninger viser at nødvendig tykkelse vil være 0,3 m der helningen er slakere enn 1:4. For brattere områder benyttes en tykkelse på 0,4 m. Som en sikkerhet mot nedvasking av finstoff fra det overliggende beskyttelseslaget kan det ved behov legges separasjonsduk/fiberduk over drens- laget.
7.2.5 Toppdekket
Toppdekket deles i beskyttelsessjikt og vegetasjonsdekke. Toppdekket er basis for naturlig
revegetasjon samtidig som det skal fungere som en beskyttelse av det mineralske tettesjiktet lengre nede.
Beskyttelsessjikt:
Hovedfunksjonen til beskyttelsessjiktet vil være å beskytte det mineralske tettesjiktet mot påvirkning av frost eller uttørking.
Flere faktorer påvirker frostnedtrengningen i en fylling: Fyllingsmateriale, lagtykkelse, komprimering og steinstørrelse, samt de lokale forhold som årsmiddeltemperatur og vindforhold. Ved bruk av spesielt åpne steinmaterialer vil frosten kunne gå betydelig dypere på grunn av konveksjon. Store steiner bør unngås da det er vanskelig å få til en god og tett komprimering rundt disse, og de bidrar også effektivt som kuldebroer i beskyttelsessjiktet.
Ved vurdering av frostbeskyttelse er det tatt utgangspunkt i frostsikring av veger oppbygd av steinmaterialer. Basert på Statens Vegvesens normer for området (Statens Vegvesen, 2005) er det foreløpig anslått en lagtykkelse over det mineralske tettesjiktet (summen av drenslag, beskyttelseslag og vegetasjonssjikt) på ~1,8 m. Dette bekreftes med målinger i felt. For nærmere detaljer henvises til rapport i vedlegg 5 (ettersendes så snart målinger er gjennomført).
18 De best egnede massene til bruk i beskyttelsessjiktet på Langøya vil være velgraderte masser med lavt innhold av hulrom med graderingstall Cu (d60/d10) ≥ 15. Inneholder massene finstoff som f.eks.
grus-, sand- og leireholdige fraksjoner, vil dette være gode egenskaper med tanke på frostmotstand og vannholdeevne.
Under produksjon av beskyttelsessjiktet må det tas jevnlige kontroller av korngradering (og eventuelt porøsitet), for å vite at leveransen/produksjonen er i henhold til det man ønsker med tanke på frostegenskaper.
Mengden masse for beskyttelsessjiktet er anslått til ca. 780 000 m3 for deponiene på Langøya. I tillegg er det et stort behov for arronderingsmasser for å oppnå tilfredsstillende form på
topptettingen (helninger, tilslutning mot kanter etc). Sistnevnte blir liggende under topptettingen.
For å redusere bruk av jomfruelige masser, anbefales i tillegg til velgradert kalkstein bruk av
overskuddsmasser (jord) med egnede egenskaper i topptettingen. Ved bruk av lett forurenset masse over tettesjiktet må utlekkingspotensialet være lavt.
Vegetasjonsdekke:
Toppdekkets ytre helning og ruhet eller åpenhet styrer hvor mye vann som renner av fra overflaten før det når ned til drenslaget over tetningssjiktene. Overflatens tetthet og evne til å gro til er med å bestemme mengden av vann som holdes tilbake på overflaten, hvor mye som fordamper og hvor mye som vil renne av fra overflaten. En tett eller tilvokst overflate bidrar til å hindre uttørking av og avdamping fra de mineralske lagene over avfallet. Ut fra en totalvurdering av topptettingens egenskaper, anbefales det derfor at det øverste sjiktet består av finknust kalkstein iblandet vekstmedium med rask tilsåing av overflaten selv om en slik anbefaling kan synes å være i konflikt med de krav og føringer som er gitt reguleringsplan og tillatelse. Mektigheten kan ligge på ca. 0,3 m.
En naturlig revegetering med kun knust kalkstein på overflaten, uten innblanding av organisk materiale og tilsåing, forventes å ta tid. Dette vil stille ekstra krav til massene i det øverste laget i tildekkingen. Disse skal av hensyn til fare for erosjon bestå av selvdrenerende masser der helningen er brattere enn 1:10. En løsning med grove masser i toppen er ikke ønskelig da løsningen vil gi mindre avrenning fra overflaten enn en vegetasjonskledd løsning vil gi, og således øke belastningen på dypereliggende drenslag. Et vegetasjonssjikt forbruker vann samtidig som det også gir et bedre klima inne i underliggende beskyttelsessjikt. Det bidrar også til å redusere uttørking og gir økt frostbeskyttelse. Belastningen på drenslag vil imidlertid reduseres over tid som følge av en naturlig vegetering av området.
7.2.6 Oppsummering – alternativer for topptetting av deponiene på Langøya
Oppsummert foreligger det 4 forslag til prinsipiell utforming av topptettingen av deponiene på Langøya, se figurene 7.2 og 7.3 og tabell 7.1. Forslaget er basert på to ulike mineralske tettesjikt:
1) Komprimert tørrskorpeleire 2) Råbentonittleire/Dantonitt-leire.
I tillegg foreligger det anbefaling for to ulike prinsipper for beskyttelsessjikt:
1) Sjiktvis oppbygging med finstoffholdig masse (jord) med overliggende sjikt med knust kalkstein
2) Kun knust, velgradert kalkstein.
Mektigheten på beskyttelsessjiktet er identisk for begge alternativene.
19 Figur 7.2 Oppbygging av topptetting med komprimert tørrskorpeleire. Venstre figur:
Beskyttelsessjikt av kalkstein. Høyre figur: Beskyttelsessjikt av finstoffholdige masser (nedre sjikt) og knust stedegen kalkstein (øvre sjikt)
Figur 7.3 Oppbygging av topptetting med komprimert råbentonittleire. Venstre figur:
Beskyttelsessjikt av kalkstein. Høyre figur: Beskyttelsessjikt av finstoffholdige masser (nedre sjikt) og knust stedegen kalkstein (øvre sjikt)
20
Sjikt Funksjon Material Mektighet
Vegetasjonssjikt Overflate som tilfredsstiller arealbruken. En tilvokst overflate bidrar til å hindre uttørking av og avdamping fra de mineralske lagene over avfallet
Stedegen knust kalkstein iblandet organisk material
Ca. 0,3 m*
Beskyttelsessjikt Beskyttelse av underliggende mineralsk tettesjikt mot frost og uttørking.
a) Stedegen knust kalkstein eller
b) Stedegen knust kalkstein (øvre sjikt) og finstoffholdig jord (nedre sjikt)
>1,2* m
Drenslag Transport av nedbør som har
infiltrert gjennom øvre lag. Knust kalkstein eller
tilsvarende 0,3 m
Mineralsk
tettesjikt Hindre inntrenging av nedbør ned
i avfallsmassene. a) Komprimert tørrskorpe leire eller
b) Komprimert råbentonittleire
>0,6 m
>0,3 m
Avrettingslag Etablere jevnt og fast underlag for mineralsk tettesjikt hvor dette er nødvendig.
a) Leire (for tørrskorpeleire) Eller
b) Finsand/subbus (råbentonittleire)
~0,3 m
~0,3 m
Komprimert,
utjevnet avfall Hindre ujevnheter i overflaten.
Etablere godt mottrykk for komprimering.
Avfall
* Basert på frostnedtrengningsdybder for området skal mektigheten på vegetasjonssjikt og beskyttelsessjikt samlet være
>1,5 m. Verifiseres med målinger i felt.
Tabell 7.1 Oversikt over oppbygging av ulike sjikt for topptettingen på deponiene på Langøya 7.2.8 Vedlikehold
Planlagt topptettingsløsning vil være lett tilgjengelig med hensyn til inspeksjon og vedlikehold.
7.3 Avslutning mot tilstøtende terreng
Deponiet avsluttes mot tilstøtende terreng på to prinsipielt ulike måter:
A) Toppdekket trekkes ut over tilstøtende terreng (bruddkant) B) Toppdekket avsluttes innenfor tilstøtende terreng (bruddkant)
Ved løsning A) sikres god overflateavrenning direkte ut i tilstøtende områder. Ved løsning B), som vil forekomme langs deponiets østre side i mindre enn 10 % av lengden, ledes overvann langs og på innsiden av bruddkanten (oppstikkende fjell) og videre ut i naturreservatet via naturlige lavpunkter. I etterfølgende figur 7.4 og 7.5 er de to alternative løsningene illustrert. Flere løsninger er vist i vedlegg 6.
21 Figur 7.4 Løsning A, der toppdekket trekkes ut over tilstøtende terreng
Figur 7.5 Løsning B, der toppdekket avsluttes innenfor bruddkant
7.4 Etablering av veier o.l.
Av detaljreguleringsplanen for Nordbruddet fremgår plan om etablering av vei langs Nordbruddets vestre begrensning. I nord føres veien opp i deponiet og videre mot syd i deponiets østre del, se figur 7.6.
Veiens hovedfunksjon er å legge til rette for publikums adkomst i det regulerte friluftsarealet, og sikre adkomst med maskinelt utstyr for etterdrift av deponiet og tilhørende ringdrenering. Veien vil også fungere som en del av sikringen mot uønsket spredning av planter og annen vegetasjon fra det fremtidige friluftsområdet inn i naturreservatet.
22 Figur 7.6 Foreslått gangvei i Nordbruddet.
Gangveien er universelt utformet med maks helning på 1:20, og foreslås bygd for å ha kapasitet til at tunge kjøretøy kan kjøre på den fra tid til annen. Gangveien foreslås med grusdekke. Gangveien må ha full overbygning på hele strekningen.
I vedlegg 7 er normalprofil for gangvegen vist.
7.5 Fundamentering av konstruksjoner på deponioverflaten
Bygningskonstruksjoner skal av hensyn til topptettingen ikke etableres på de avsluttede deponioverflatene.
Som et resultat av detaljreguleringsprosessen for Nordbruddet foreligger det et forslag om reetablering av Tordenskiolds krutthus i det regulerte friluftsområdet i Nordbruddets nordre del.
23 Dette må fundamenteres uten at det fremtidige tetningssjiktet i toppdekket beskadiges. Plassering av krutthuset bør skje på de deler av deponiet der toppdekket har størst mektighet over kt. 18 moh.
Fundamenteringsprinsipp må beskrives av geoteknisk ekspertise før tiltaket gjennomføres.
7.6 Etablering av vegetasjon
Sone Planlagt vegetasjon Vekstlag Etablering Skjøtsel
Grønn sone (G) Ulike gresstyper tilpasset bruk og vekstforhold
Etableres ved innblanding av egnet
vekstmedium i vegetasjonsdekket Såing Klipping Tørrsone (T) Ingen vegetasjon Grov rundet stein < 60mm som gir
dårlige vekstvilkår. Fjerning av
vegetasjon Bekkedrag med
buskvegetasjon (B) Busker Jordmasser overdekt med steinmasser for redusert erosjon, fraksjon 60 mm - 300 mm.
Planting Ingen
7.7 Toppdekkekart/Vegetasjonskart
Fig 7.7 Vegetasjonskart for Nordbruddet
24 8. System for vannhåndtering
8.1 Krav gitt i tillatelsen
Når deponi for farlig avfall i Sydbruddet kommer over en viss høyde, senest ved kote 0, må det etableres et nytt system for oppsamling av overskuddsvann som skal sikre at vannstanden i ringdreneringen holdes under kote 0. Systemet skal ta hånd om vann som tilføres deponiene via nedbør og avfall. De viktigste systemkomponentenes plassering, konstruksjon og kapasitet skal avklares i god tid før fylling over kote 0 i Sydbruddet starter. Dokumentasjon som beskriver løsning skal oversendes Miljødirektoratet, med frist senest 1 år før fylling over kote 0 starter.
Det skal gjennomføres en vurdering av hvilken lagringskapasitet som er nødvendig for å håndtere vann som tilføres deponiene via nedbør og avfall i de forskjellige fasene i oppfyllingen av
Sydbruddet. Vurderingen skal gjennomføres innen 31. desember 2016.
8.2 Beskrivelse av renseanlegg
Vann samles i vannreservoar i Sydbruddet (over gipsen), pumpes herfra til buffertank og fordeles videre til prosessanlegg og renseanlegg. Vannet som skal til renseanlegget pH-justeres, og tilsettes fellingskjemikalier før det gis et opphold i fellingsbasseng. Fra fellingsbassenget pumpes vannet til filteranlegg med sand- og kullfilter. Renseanlegget har utslipp 350 m vest for nordre kaianlegg og utslippsrøret ligger på 38 meters dyp. For å verifisere utslipp i samsvar med utslippstillatelse tas det etter rensing ut en kontinuerlig vannstrøm for måling av pH og turbiditet i tillegg til
mengdeproposjonal vannprøve for analyse.
Renseanlegget har en kapasitet på ca. 110 m3/h til sjø.
8.3 Ulike faser i vannhåndteringen
Utgangspunktet er dagens driftssituasjon der vann både fra Nordbruddet og Sydbruddet (nedbør og vann fra avfall samt vann utpresset fra deponimasser) samles i vannreservoar plassert over
deponimassene i Sydbruddet. Noe av vannet resirkuleres løpende i behandlingsprosessen, mens overskuddsvannet, 600.000 - 800.000 m3/år, renses og slippes til sjø. Denne situasjon endres gradvis etter hvert som man passerer ulike faser på vei mot endelig sluttløsning der Langøya ikke lenger trenger overvåkning. Renseanlegget vil være i drift fram t.o.m. fase 4. Utslipp fra renseanlegget vil være regulert i tillatelse fra miljømyndighetene.
I det følgende beskrives 5 faser:
1. Nivå på vann- og deponimasser i Sydbruddet er lavere enn kote -1,5 m Nedbør på Sydbruddsdeponiets nedslagsfelt, vann fra et fåtall pumpekummer på
industriområdet og vann fra avfall som deponeres samles direkte i vannreservoaret over gipsen i Sydbruddet. Nedbør på Nordbruddsdeponiets nedslagsfelt og størstedelen av industriområdet samt vann utpresset fra avfall deponert i Nordbruddet samles syd i Nordbruddet i et
dreneringsbasseng der nivået kontrolleres via sluseport på kote -1,28 m. Vannet dreneres videre ved selvfall til vannreservoaret i Sydbruddet. Herfra pumpes vann til buffertank med videre fordeling til prosess- og renseanlegg.
Nedbør som tilføres friområder og naturreservat (utenfor deponienes nedslagsfelt) forurenses ikke. Vannet fordamper, dreneres naturlig til sjø eller tas opp av vegetasjon.
2. Nivå på vannmassene i Sydbruddet over kote – 1.5 m med pågående gipsdeponering Vanntilførsel prinsipielt som i fase 1.
25 Etter hvert som nivået på vannreservoaret i Sydbruddet kommer høyere enn kote -1.5 m, vil dreneringen fra nord og fra ringdreneringen i Sydbruddet stoppe opp. Det vil derfor måtte etableres nye/andre reservoar- og pumpeløsninger med kapasitet som sikrer at vannstanden i ringdreneringene holdes under kote 0 samtidig som vanntilførsel til prosess- og renseanlegg sikres. For å løse denne oppgaven planlegges det å etablere et vannreservoar nord i
Sydbruddsdeponiet. Vannstanden i dette reservoaret vil, ved hjelp av en kombinasjon av pumpeløsning og kapasitet, måtte kunne holdes på nivå ca – 1.5 m.
Maksimal høyde på vannmasser inne i deponiet i denne fasen vil være kote 3 m.
Vann fra industriområdet vil måtte samles i pumpekummer med videre pumping til ovennevnte vannbasseng.
Figur 8.1 Prinsippskisse for vannhåndtering i fase 2, 3 og 4
3. Gipsdeponering i Sydbruddet avsluttet, deponiene helt eller delvis tildekket
Når gipsdeponeringen avsluttes, reduseres vannmengden som skal håndteres vesentlig, og domineres av nedbør.
Inntil begge deponiene er tildekket og industriområdet er sanert, vil det allikevel være behov for reservoar- og pumpeløsninger som prinsipielt er som i foregående fase. Systemet skal fremdeles holde vannstanden i ringdreneringene under kote 0 og sikre at vann ikke renner til sjø fra forurensede områder. Men kapasiteten kan reduseres etter hvert som behovet avtar.
Etter hvert som deponiene tildekkes, vil nedbørsvannet i de tildekte områdene søkes holdt adskilt fra deponiet og deponivannet. Vann som ikke kommer i kontakt med deponiet og deponivannet, opprettholder sin status som rent vann og kan ledes direkte til sjø eller omliggende annet terreng. Når begge deponiene er ferdig tildekket, vil alt nedbørsvann fra deponiområdene kunne ledes direkte til sjø.
Vann fra ikke-rehabiliterte områder av industriområdet samles i pumpekummer og ledes til vannbasseng /renseanlegg.
26 4. Vannhåndtering etter at begge deponiområdene er avsluttet og overdekket (etterdriftsfasen) Vannhåndteringsbehovet blir begrenset til maks 50 l/m2 pr år gjennom tettesjiktet til
underliggende ordinært avfall, tilsvarende <14.000 m3 tilført vann pr deponi pr år. Tilført porevann fra avsluttede deponier vil på dette tidspunktet være marginalt.
Kapasiteten på vannhåndteringssystemet vil kunne reduseres vesentlig. Dreneringsbassenget i syd i Nordbruddet og vannreservoaret nord i Sydbruddet vil kunne bli erstattet med en pumpekum i hvert deponi.
Denne situasjonen vil vedvare inntil vannet er så rent at rensing ikke lenger er nødvendig.
5. Vannhåndtering etter at kravene til utslipp uten rensing er nådd, og rensing av vann er avsluttet
I denne fasen vil utpumpingen fra pumpekummene i deponiene avsluttes, og pumper, bassenger, rørledninger og renseanlegg fjernes. Vannstanden inne i deponiet vil langsomt stige fordi noe nedbørsvann vil trenge gjennom topptettingen, se pkt. 7.2. Den geologiske barrieren rundt deponiet vil forhindre lekkasje fra deponiet så lenge vannstanden inne i deponiet er lavere enn kote 3 m. En eventuell vannlekkasje vil imidlertid være uten vesentlig betydning da vannet på dette tidspunktet er så rent at det kan slippes direkte til sjø. På den annen side er det ikke ønskelig at vannstanden blir så høy at vannet renner over den geologiske barrieren der den er lavest. En slik løsning vil gi utslipp i strandsone, og selv om vannet er rent, mener NOAH at vannet skal slippes ut på kontrollerte steder og til dypt vann. NOAH ønsker derfor å slippe innlekket regnvann ut gjennom enkeltpunkter som etableres som åpninger i den geologiske barrieren. Fra disse åpningene føres vannet til dypt vann via rørledning. Vannstanden inne i deponiet kontrolleres på ønsket nivå gitt av høyden på utslippspunktene. Ut fra en slik betraktning viser foreløpige vurderinger at åpningene bør ligge på maksimum kote 2 m.
På den annen siden bør åpningene ikke ligge så lavt at sjøvann presses inn i deponiet ved
høyvann. Det er ikke ønskelig med tilbakeslagsløsninger i utslippsledninger da slike løsninger ikke er tilstrekkelig robuste i et langtidsperspektiv. Begrensning av vanninntrenging pga springflo må derfor forhindres gjennom tilstrekkelig høyde på åpningene i den geologiske barrieren. Basert på forventet havnivåstigning og landhevning (DSB: Havnivåstigning - Estimater av framtidig
havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave (2009)) vil en høyde på ca. 2 m være tilfredsstillende.
Det konkluderes derfor foreløpig med at vannstanden inne i deponiet bør kontrolleres med åpninger i den geologiske barrieren på kote ca. 2 m. Den endelige høyden på åpningene vil fastsettes på et senere tidspunkt basert på:
• Bedret innsikt i forholdet mellom vannstandsøkning og landhevning
• Erfaringer med deponiets dreneringsevne både i lengderetning og på tvers av deponiet
• Antall åpninger og plassering av åpninger i barrieren Forslag til kriterier for når rensing kan opphøre er gjengitt i kap. 4.
8.4 Prinsipper for dimensjonering
Systemet/anlegget for vannhåndtering skal sikre at vannstanden i ringdreneringen holdes under kote 0, og dimensjoneres for en maksimalbelastning i de ulike faser basert på:
• Ekstrem nedbør på ikke-tildekkede deponioverflater m. tilhørende nedslagsfelt
• Aktuell vanntilførsel via avfall (kan justeres ved behov)
27
• Aktuell utpresset vannmengde pga. konsolidering
• 2 dagers stopp i vannhåndteringssystem og renseanlegg
Plassering, konstruksjon og kapasitet på de viktigste system/anleggskomponentene skal i følge tillatelsen være utredet og fastsatt i god tid før fylling over kote 0 og en beskrivelse av
systemet/anlegget skal oversendes Miljødirektoratet senest ett år før deponering over kote 0.
Vurdering av lagringskapasitet for vann fra avfall og nedbør i de ulike fasene skal være utført senest ved utgangen av 2016.
9. Sydbrudddet
Deponiene i Sydbruddet planlegges avsluttet og overdekket på samme måte som deponiene i Nordbruddet, men erfaringene fra Nordbruddet vil utnyttes til forbedringer og forenklinger. For budsjettformål antas at enhetskostnadene vil være som for Nordbruddet.
10. Sanering av andre områder som har vært brukt til avfallshåndtering 10.1 Krav
Fra tillatelsen pkt. 3.7:
Øvrige områder som har vært benyttet til avfallshandtering, skal istandsettes/saneres slik at de blir egnet til aktiviteter i tråd med gjeldende reguleringsplan.
10.2 Plan og budsjett
Anlegg og områder som ikke skal benyttes for etterdrifts- og etterbruksformål eller i forbindelse med mottak av ordinært avfall i perioden fra 2022 og frem til avsluttet virksomhet, er planlagt fjernet i perioden 2023 til 2025 dvs mens det fremdeles er virksomhet ved anlegget.
Mer detaljert plan for sanering og rehabilitering av resterende del av industriområdet er planlagt ferdigstilt i 2023/24.
Budsjett som grunnlag for finansielle avsetninger vil bli oversendt sammen med øvrige budsjett, se Plandel D.
28
Plandel C: Etterdrift
11. Overvåkning
11.1 Overvåkning av resipient og deponi
I driftsperioden er det etablert et omfattende overvåkingsprogram både av resipient og deponier.
Programmet for overvåking av resipient omfatter i dag økologiske og kjemiske parametre; det utføres blåskjellanalyser på både metaller (7 stasjoner) og organiske forurensningskomponenter (5 stasjoner), samt analyse av U-238. Videre gjøres årlig vurdering av økologisk tilstand i sedimentene mht ev. påvirkning fra tillatte økte nitrogen-utslipp (3 x økning i tillatelsen e. 2008), samt kjemiske analyser av sediment (metaller og organiske forurensningskomponenter) på dypt vann hvert 5. år. I tillegg tas det radioaktive analyser av vann og sedimenter på grunt vann.
Resipienten har en økologisk tilstand som klassifiseres som «God».
11.2 Utslipps- og resipientovervåkning etter at avfallsaktiviteten er avsluttet
Når driften stanser opp, deponiene er tildekket, størsteparten av konsolideringen i gipsdeponiet er unnagjort, og nedbør hovedsakelig renner av på overflaten, forventes vannvolumet (forurenset) ut fra deponiene på Langøya å reduseres fra 600.000 m3 til 25.000 m3. Innholdet av
forurensningskomponenter i utslippsvannet vil ikke være vesentlig endret (noen komponenter vil ha høyere konsentrasjon, noen lavere enn dagens rensede utslippsvann), men makrosammensetningen vil gå fra svært saltholdig i driftsfasen pga. behandling av flyveaske til å være hovedsakelig
nedbørspåvirket i etterdriftsfasen. Forurensningsmessig betyr den reduserte vannmengden at forurensningskomponenter som tilflyter sjøvanns-resipienten vil reduseres med opptil 24 ganger.
Innlagringsmønster i resipienten og primærfortynningen ved utslippspunktet vil også endres i forhold til i driftsfasen både fordi volumene reduseres betydelig, men også fordi vannkvaliteten endres fra svært saltholdig til primært nedbørspåvirket. Pga store tetthetsforskjeller mellom utslippsvann og resipient bør det forventes en rask fortynning ved utslippspunktet.
Når både vannvolum og dermed den totale belastningen av forurensningskomponenter til resipienten reduseres med opptil 24 ganger, vil det derfor ikke være behov for samme grad av resipientovervåking. Den omfattende overvåkingen av økologisk tilstand i sedimenter som ble etablert i 2008 som følge av en økning i utslippsgrensa for nitrogen, kan fjernes. Likeledes vil det ikke være behov for en regelmessig oppfølging av sedimenter på dypt vann.
Oppfølging av blåskjellanalyser kan videreføres, men med færre stasjoner og også færre
komponenter som skal analyseres. Analysefrekvens kan også reduseres til annet hvert år og etter hvert til 5-års mellomrom.
Overvåkingsstasjonene for blåskjell bør legges nord og sør for utslippspunktet. Beholdes dagens utslippspunkt, vil det være naturlig å opprettholde stasjonene B3 og B4 som ligger syd og nord for utslippet og droppe de øvrige stasjonene som er inkludert i dagens overvåkingsprogram. Når etterdriftsfasen er over, og det kun er passiv avrenning av små mengder overskuddsvann fra deponiene, bør det ikke være behov for å videreføre resipientovervåkingen.
Etter at mottak av ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall er avsluttet ca 2022, vil det pågå målinger av radioaktivitet i utslippsvannet, blåskjell og sediment i noen år til før etterdriftsfasen starter. Disse målingene vil bli basert på eksisterende måleprogram og danne grunnlaget for å fastsette måleprogrammet for etterdriftsfasen. Programmet skal godkjennes av Statens Strålevern.
29 Tabell 11.1: Måleprogram for utslipp til sjø og resipientovervåking i etterdriftsfasen, etter at deponidrift er avsluttet og deponiene tildekket.
Tabell 11.2: Måleprogram for overvåking av deponi i etterdriftsfasen, etter at deponidrift er avsluttet og deponiene tildekket.
Hva Hvor Oppmerksomhets-
områder Hvordan Frekvens
Første 5- 10 år
Frekvens etter 5-10 år Grunnvann i
randsone/fjell- brønner
Faste
målebrønner Forurensnings-
elementer Vannanalyse Årlig Hvert
annet år Vannstand Vannstands-
måling Kvartalsvis Årlig Vann i ring-
drenering Kummer i
ringdrenering Vannstand Vannstandsmåling Kvartalsvis Årlig Setninger Faste, etablerte
målepunkt (N+S) Setningsforløp Kotehøyder Årlig Annet hvert år
Hva Hvor Oppmerksomhets-
områder Hvordan Frekvens
Første 5-10 år
Frekvens Etter 5-10 år Utslipp til sjø Målestasjon etter
renseanlegg Forurensnings- elementer
Vannanalyse Kvartalsvis Halvårlig
Vannmengder Volum-måler Kontinuerlig Kontinuerlig Porevann/sige-
vann fra deponi i ringdrenering (N+S)
Kummer i ringdrenering, alt.
ved ringdrenering- utløp
Forurensnings-
elementer Vannanalyse Årlig Hvert annet år
Resipient-
overvåking Prøveinnsamling på 2 stasjoner; en nord og en syd for
utslippspunkt
Forurensnings
elementer Analyse av
blåskjell Årlig Hvert 2-5 år
30 11.3 Overvåkning av terreng over og rundt deponi
Tabell 11.3: Overvåkning av terreng over og rundt deponi Inspeksjons
-objekt Oppmerksomhets-
punkter Hvordan Hvor Frekvens
for første 5 år
Aktuelle tiltak Vannveier Erosjon
Kapasitet Visuell inspeksjon Alle vannveier 2 pr. år Etter/ved kraftig nedbør
Endre stein-/
kornstørrelse Endre trase Endre nedslagsfelt
Veier Skader
Setninger Visuell inspeksjon Alle 2 pr. år Reparasjon av vei.
Ved setning:
Tiltak besluttes etter
undersøkelse av setning Toppdekket Manglende tetthet Vurdere
sigevannsmengde Vanntilførsel via pumpekummer
Etter observerte setnings- skader
Utbedre membran
Overflater
generelt Overflateskader
Setninger Visuell inspeksjon Ved befaring skal følgende forhold vurderes:
Setninger, erosjon, vegetasjons- utvikling og generell tilstand
Hele plan-
området 2 pr. år Reparere skade Justere kurvatur eller vegetasjon Ved setning:
Tiltak besluttes etter nærmere undersøkelse
12 Drift og vedlikehold 12.1Renseanlegg
Separat drifts- og vedlikeholdsprogram basert på leverandørs anbefaling og NOAHs erfaring.
12.2 Installasjoner og infrastruktur
Det vil bli utarbeidet separate vedlikeholdsprogram for installasjoner som skal være i drift i etterdriftsperioden.
Overløpsrørene som skal monteres i den geologiske barrieren, ref. pkt. 8.3, er foreløpig planlagt installert samtidig med at renseanlegget demonteres. Overløpsrørenes funksjon vil måtte overvåkes en tid for å verifisere ønsket funksjon.