Miljørisikoanalyse ImpregNor, Ilseng

(1)

Rapport nr. 27.520.001/R1 Dato 31. juli 2002

Kunde ImpregNor Ilseng

I samarbeid med

(2)

Fax: 64 84 44 11 Rapport nr.: 27.520.001/R1 Dato: 31. juli 2002

Utgave nr.: Sluttrapport Åpen distribusjon

⌧ Distribusjon kun etter avtale med kunden Tittel:

MILJØRISIKOANALYSE IMPREGNOR, ILSENG Kunde: ImpregNor, Ilseng

Kundespesifikasjon:

Utføre miljørisikoanalyse i henhold til krav i SFTs utslippstillatelse 408/2001-020

Sammendrag:

Scandpower Risk Management AS (Scandpower) har sammen med Norges Geotekniske Institutt utført en miljørisikovurdering av ImpregNor, Ilseng. Miljøriskovurderingen omfatter kartlegging av alle aktiviteter som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskade. Risikovurderingen omfatter også en vurdering av eksisterende tiltak for grunnforurensning på området.

I alt er 17 mulige hendelser identifisert og vurdert med henblikk på miljørisiko. For et flertall av hendelsene er det gitt anbefaling om risikoreduserende tiltak. Størst miljørisiko er knyttet til fangdammer i CCA-anlegget og de avskjærende grøftene for kreosot og CCA. Det nye kreosotimpregneringsanlegget har en høy grad av sikkerhet mot miljøuhell.

Bedriften arbeider kontinuerlig med forbedring av virkningsgraden for renseanlegget for kreosotholdig vann og har også utført tiltak for å hindre spredning av kreosot med overvann og spillvann fra området. Arbeidet med prosedyrer for overvåking og tilsyn av renseanlegget er påbegynt, men det gjenstår arbeid før dette er helt på plass.

Emneord Navn Signatur

Magnus Sparrevik Utarbeidet av: Gijs Breedveld, NGI

(3)

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

1. INNLEDNING 1

2. ARBEIDSMETODE 1

2.1 Metodikk 1

2.1.1 Barrierer 1

2.1.2 Fastsettelse av risiko 2

2.2 Gjennomføring 3

3. OMRÅDE- OG PROSESSBESKRIVELSE 3

3.1 Prosessbeskrivelse 3

3.2 Vurderte enheter 4

4. RISIKOVURDERING OG ANBEFALING 4

4.1 Mottaksanlegg kreosot 4

4.1.1 Hendelse 1. Lekkasje ved påfylling 4

4.1.2 Hendelse 2. Overfylling/lekkasje av lagertank 4

4.2 Mottaksanlegg CCA 5

4.2.1 Hendelse 3. Lekkasje fra lagertank 5

4.3 Prosessanlegg kreosot 5

4.3.1 Hendelse 4. Lekkasje av impregneringsvæske/varmolje fra prosessutstyr 5 4.3.2 Hendelse 5. Lekkasje fra impregneringstanker 6 4.3.3 Hendelse 6. Spill ved åpning av impregneringstanker 6 4.3.4 Hendelse 7. Prosessgass i bygg ved åpning av impregneringstanker 7

4.3.5 Hendelse 8. PAH i vanndamp fra pipa 7

4.4 Prosessanlegg CCA 8

4.4.1 Hendelse 9. Overfylling/lekkasje lagerbasseng for CCA 8

4.5 Avskjærende grøfter 8

4.5.1 Hendelse 10. Lekkasje forbi kreosotavskjærende grøft 8 4.5.2 Hendelse 11. Lekkasje forbi CCA avskjærende grøft 9

4.6 Avløps- og overvannsnett 9

4.6.1 Hendelse 12. Innlekkasje av kreosot/CCA 9

4.7 Vannrensing av kreosotforurenset grunnvann 10

4.7.1 Hendelse 13. Overfylling av kreosotutskiller 10 4.7.2 Hendelse 14. Høye PAH verdier i utløpsvann 11

4.8 Lagringsområder for impregnert materiale 11

4.8.1 Hendelse 15. Lekkasje fra kreosotimpregnert materiale som "svetter" 11

4.9 Avfall/oljeprodukter 12

4.9.1 Hendelse 16. Lekkasje fra lagring av avfall 12 4.9.2 Hendelse 17. Lekkasje fra lagrete oljeprodukter 12

5. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 13

6. REFERANSER 18

(4)

1. INNLEDNING

Scandpower Risk Management AS, heretter kalt Scandpower, har sammen med Norges Geotekniske Institutt (NGI) utført en miljørisikovurdering av ImpregNor, Ilseng.

Bakrunnen for vurderingen er krav stilt i SFTs utslippstillatelse for bidriften.

Miljørisikovurderingen omfatter kartlegging av alle aktiviteter som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskade. Risikovurderingen omfatter også en vurdering av eksisterende tiltak for grunnforurensning på området som beskrevet av NGI ref. /1/.

2. ARBEIDSMETODE 2.1 Metodikk

Hensikten med risikoanalysen, var å foreta en systematisk vurdering av risikoen for uønskede hendelser som kan føre til ureglementerte utslipp til ytre miljø. Risiko- analysen er utført på et overordnet (grovt) nivå. Dette innebærer at man identifiserer og prioriterer mulige uønskede hendelser uten å gjennomføre kvantitative beregninger.

Arbeidsmetodikken er basert på retningslinjer utgitt av NSO, ref. /2/, og NS 5814.

Relevante deler av SFTs kontrollskjema for treimpregnering, ref. /3/, er også brukt i vurderingen. I korthet kan arbeidsmetodikken for analysen beskrives som følger:

1. Inndeling av anlegget i fysiske enheter

2. Fareidentifikasjon med identifisering av uønskede hendelser som kan medføre ureglementert utslipp til ytre miljø

3. Identifisering av barrierer som eksisterer for å hindre utvikling av hendelser til uhell med uønsket konsekvens

4. Vurdering av miljørisiko for hendelsene utfra antall og godhet av barrierer (sannsynlighet for uhell) og miljøkonsekvens

5. Forslag til risikoreduserende tiltak

2.1.1 Barrierer

For å unngå at en teknisk eller operativ svikt utvikles til en ulykke med uønsket konsekvens er det viktig å etablere gode barrierer. Det skilles på barrierer som forhindrer en uønsket hendelse (frekvensreduserende), barrierer som forhindrer ulykker (konsekvensreduserende) og barrierer som forebygger tap (beredskapstiltak). En oversikt av et system med risikoreduserende barrierer er vist i Tabell 2.1. Ved risikoreduksjon skal frekvensreduserende barrierer prioriteres før konsekvensreduserende og beredskapstiltak.

Barrierene kan også inndeles i følgende grupper basert på funksjon:

- Design. Eksempelvis prosesstyring, fangdammer, vannsprinkling etc.

- Vedlikehold. Eksempelvis inspeksjoner, preventivt vedlikehold etc.

(5)

Initiell hendelse Uønsket

hendelse Ulykke/

uhell

Konsekvens Konsekvens

Konsekvens Konsekvens Frekvens

reduserende barriere

Konsekvens reduserende barriere

Tapsforebyggende barriere

Tabell 2.1: Bruk av barrierer for risikoreduksjon 2.1.2 Fastsettelse av risiko

Miljørisikoen for de identifiserte hendelsene er avhengig av konsekvens og en barriere- vurdering (hendelsens sannsynlighet). En hendelse der ingen risikoreduserende barrierer er identifisert vil ha en større sannsynlighet for å utvikle seg til en ulykke enn der to fullgode barrierer er identifisert.

En risikomatrise for fastsettelse av risiko er vist i Tabell 2.2. Grønt område representerer akseptabel risiko mens rødt område representerer uakseptabel risiko der tiltak må iverksettes. I gult område må risikoreduserende tiltak vurderes ut fra et kost/nytte- prinsipp. Svært alvorlige hendelser havner i gult område selv om barrierene er vurdert som gode. Dette indikerer at organisasjonen må ha fokus på svært alvorlige hendelser uansett barrierer.

Ingen barriere

|

| To fullgode

barrierer

Ikke alvorlig

Ingen eller små registrérbare skader i

miljøet

Mindre alvorlig

Korttidseffekt på miljøet som restaureres innen

1 år

Alvorlig

Langtidseffekt på miljøet som restaureres innen

5 år

Svært alvorlig

Langtidseffekt på miljøet som ikke er restaurert innen 5 år

Uakseptabel risiko, tiltak må iverksettes

Risikoreduserende tiltak må vurderes ut fra kost/nytte-prinsipp Akseptabel risiko

Tabell 2.2: Risikomatrise for fastsettelse av risiko

(6)

2.2 Gjennomføring

Fareidentifikasjon og vurdering av barrierer ble utført i møte med bedriftens represen- tanter 28.05.2002, se Tabell 2.3. Det ble også gjennomført befaring på området med intervjuer av driftspersonell.

Tabell 2.3 Deltakere på fareidentifikasjonsmøte

Navn Bedrift

Jan Johansen ImpregNor

Hein Østgård ImpregNor

Magnus Sparrevik Scandpower

Gijs Breedveld Norges Geotekniske Institutt

3. OMRÅDE- OG PROSESSBESKRIVELSE 3.1 Prosessbeskrivelse

ImpregNor Ilseng produserer stolper impregnert med kreosot og CCA (kobber, krom og arsen).

Kreosotimpregneringen skjer i et nytt anlegg som håndterer impregneringsvæsken i et lukket system. Impregneringen foregår under overtrykk etterfulgt av en vakuumfase der overflødig impregneringsvæske fjernes fra det impregnerte materialet. Væsken lagres i mottaksanlegget for kreosot i en 60 m³tank med oppsamling. Prosessgass fra anlegget brukes under vakuumperioden som forbrenningsluft til oljefyring. Åpning av impregneringstanken gjøres i lukket rom med egen ventilasjon over tak.

Lagringstank og impregneringstank har fangdammer som håndterer hele volumet av impregneringsvæske i systemet. Punkter med økt risiko for lekkasje, som rom for åpning av impregneringstank og vakuumsystem, har eget oppsamlingssystem.

Kreosot i vanndamp fra impregneringsprosessen blir kondensert i pipa og samlet opp i en kondensattank.

I CCA-anlegget blandes konsentrert impregneringsvæske med oppumpet grunnvann til en impregneringsløsning. Impregneringsvæsken lagres i en fangdam under impregneringstanken og pumpes fra denne til tanken ved impregnering. Impregneringsanlegget består av to impregneringstanker av forskjellig størrelse. Bedriften planlegger om- bygging av den mindre tanken til et pilotanlegg for miljøvennlig impregnering.

Drift av anleggene over flere år har medført forurensning av CCA og kreosot i grunn og grunnvann på området. På lokaliteten er det installert et system av avskjærende grøfter for å isolere og hindre spredning av forurensning. Det er også installert et renseanlegg for rensing av kreosotforurenset vann for utslipp til avløpsnett. Miljøtil- standen følges opp gjennom prøvetaking i grunnvannsbrønner og rapporteres årlig til SFT, se ref. /4/.

(7)

3.2 Vurderte enheter

I forkant av fareidentifikasjonsmøte ble bedriftens virksomhet inndelt i følgende enheter som er vurdert i forhold til miljørisiko:

- impregneringsanlegget for kreosot

- mottaksanlegg kreosot

- mottaksanlegg CCA

- prosessanlegg kreosot

- prosessanlegg CCA

- avskjærende grøfter

- avløps- og overvannsnett

- vannrensing av kreosotforurenset grunnvann.

4. RISIKOVURDERING OG ANBEFALING 4.1 Mottaksanlegg kreosot

4.1.1 Hendelse 1. Lekkasje ved påfylling

Lekkasje ved påfylling eller brudd på slange/kobling ved påfylling fra tankbil. Konse- kvensen er en mindre utslipp til grunn og en "mindre alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.1.

Tabell 4.1: Barrierer ved hendelse 1. Lekkasje ved påfylling

Barriere Type barriere

Operatør er tilstede ved påfylling Konsekvens Operasjon

Vurdering av barrierer:

Operatøren vil kunne stoppe tilførsel og stenge ventiler ved en stor lekkasje. Mindre spill/drypp søl må påregnes noen ganger pr. år.

Risikoreduserende tiltak:

Tett dekke med kant installeres for å unngå forurensning ved spill.

4.1.2 Hendelse 2. Overfylling/lekkasje av lagertank

Overfylling av lagerank eller overtrykk i tanken vil kunne medføre lekkasjer og risiko for utslipp av store mengder kreosot som kan medføre en "alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.2.

Tabell 4.2: Barrierer ved hendelse 2. Overfylling/lekkasje av lagertank

Kontroll at nivået i tanken er lavt før ny kreosot bestilles

Frekvens Operasjon Lufting over tak hindrer overtrykk Frekvens Design Fangdam under tak håndterer hele tankvolumet Konsekvens Design

(8)

Barrierene er vurdert som tilfredsstillende. Overfylling som en sjelden hendelse.

Ingen anbefalinger.

4.2 Mottaksanlegg CCA

4.2.1 Hendelse 3. Lekkasje fra lagertank

En 40 m³ lagertank for konsentrert CCA væske er plassert i et rom uten dedikert oppsamling. Dette medfører en potensiale for en "alvorlig miljøskade" ved en lekkasje.

Barrierer er vist i Tabell 4.3.

Tabell 4.3: Barrierer ved hendelse 3. Lekkasje fra lagertank

Tanken er ikke i bruk. All håndtering av

konsentrert CCA-væske skjer fra 1 m³ beholdere innendørs eller på tett dekke

Frekvens Operasjon

Barrieren er vurdert som tilfredsstillende dersom tanken ikke brukes.

Verifisér at tanken er tom og at den ikke kan brukes (merking/lås etc).

4.3 Prosessanlegg kreosot

4.3.1 Hendelse 4. Lekkasje av impregneringsvæske/varmolje fra prosessutstyr

Lekkasje fra prosessutstyr vil kunne medføre utslipp til grunn og en "alvorlig miljø- skade". Barrierer er vist i Tabell 4.4.

Tabell 4.4: Barrierer ved hendelse 4. Lekkasje av impregneringsvæske/varmolje fra prosessutstyr

Preventivt vedlikehold med utskifting av

komponenter basert på driftstid Frekvens Vedlikehold Utstyret er plassert i egen container i

impregneringsbygget med separat oppsamling av spill. Ved stort utslipp finnes forbindelse til hovedfangdammene under impregneringstankene

Konsekvens Design

(9)

Barrierene er vurdert som tilfredsstillende. Mindre lekkasje kan forekomme, men vil effektivt samles opp. Store lekkasjer vurderes å skje svært sjelden.

Ingen anbefalinger.

4.3.2 Hendelse 5. Lekkasje fra impregneringstanker

Lekkasje fra impregneringstanker vil kunne medføre utslipp til grunn og en "alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.5.

Tabell 4.5. Barrierer ved hendelse 5. Lekkasje fra impregneringstanker

Preventivt vedlikehold med utskifting av

komponenter basert på driftstid. Frekvens Vedlikehold Fangdammer med stålinnkledning. Alarm til

operatør ved nivå i fangdammene

Konsekvens Design

Barrierene er vurdert som tilfredsstillende. Lekkasje er vurdert som en svært sjelden hendelse og fangdammene er av høy kvalitet.

Ingen anbefalinger.

4.3.3 Hendelse 6. Spill ved åpning av impregneringstanker

Ved åpning av impregneringstankene er det risiko at mindre mengder impregnerings- væske kan lekke ut. Utslipp her vil kunne medføre en "alvorlig miljøskade" dersom disse slippes ut til omgivelsene. Barrierer er vist i Tabell 4.6.

Tabell 4.6 Barrierer ved hendelse 6. Spill ved åpning av impregneringstanker

Separat stålkledd fangdam med mulighet for pumping av impregneringsvæske tilbake til

prosessen. Forbindelse til hovedfangdam ved stor lekkasje.

Konsekvens Design

Barrierene er vurdert som tilfredsstillende. Mindre spill med hyppigere frekvens tilbakeføres tilbake til prosessen og belaster ikke hovedfangdammen. Store lekkasjer er vurdert å skje svært sjelden.

(10)

Ingen anbefalinger.

4.3.4 Hendelse 7. Prosessgass i bygg ved åpning av impregneringstanker

Ved åpning av impregneringstankene blir gjenværende prosessgass ventilert til et lukket åpningsrom. Gassen blir deretter ventilert over tak med et eget vifteanlegg.

Dersom prosessgassen ved en feil ventileres til bygget, vil dette kunne medføre eksponering av personell i prosessbygget. Barrierer er vist i Tabell 4.7.

Tabell 4.7: Barrierer ved hendelse 7. Prosessgass i bygg ved åpning av impregneringstanker

Forrigling i ventilasjon mellom lukket åpningsrom

og prosessbygg Frekvens Design

Barrierene er vurdert som tilfredsstillende for å hindre eksponering av personell.

Bedriften vurderer å bruke ventilasjonsluft som forbrenningsluft i planlagt ny fliskjel.

Dette vil redusere behov for ventilering over tak.

4.3.5 Hendelse 8. PAH i vanndamp fra pipa

Vanndamp fra prosessen blir ført til pipa. Dersom PAH følger med dampen, vil det medføre utslipp til luft og risiko for en "mindre alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.8.

Tabell 4.8: Barrierer ved hendelse 8. PAH i vanndamp fra pipa

Oppvarming av pipen til ca. 100 °C og tilbakeføring av PAH-kondensat med høyere kokepunkt til kondensattank.

Konsekvens Design

Barrieren er vurdert som tilfredsstillende.

Ingen anbefalinger.

(11)

4.4 Prosessanlegg CCA

4.4.1 Hendelse 9. Overfylling/lekkasje lagerbasseng for CCA

Ferdigblandet impregneringsvæske lagres i fangdam under impregneringstanken. Ved impregnering pumpes væsken inn i tanken. Fangdammen har også tilknytning til et sluk i oppsamlingspor utenfor bygget for oppsamling av impregneringsvæske fra ferdigimpregnert materiale. En lekkasje i fangdammen, eventuelt overfylling vil kunne med- føre utslipp til grunn og en "alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.9.

Tabell 4.9: Barrierer ved hendelse 9. Overfylling/lekkasje lagerbasseng for CCA

Måling av vannstand i fangdammen i perioder uten

impregnering Konsekvens Operasjon

Det er vanskelig å måle nivåer i perioder med impregnering. Det er også usikkert om det er faste rutiner for utførelse og registrering av målinger. Overfylling av fangdammen er mulig ved kraftig regnvær.

- prosedyrer for måling av vannstand etableres

- ventil på ledning fra sluk i sporet installeres for å hindre overfylling ved regnvær.

4.5 Avskjærende grøfter

4.5.1 Hendelse 10. Lekkasje forbi kreosotavskjærende grøft

Ved høy vannstand i grøften (lite eller ingen pumping av grunnvann), eventuelt ved dårlig tetting mellom membran og løsmasser kan kreosotforurenset vann passere ned- strøms avskjæringen. Avhengig av mengder kan dette gi opphav til en "alvorlig miljø- skade". Barrierer er vist i Tabell 4.10.

Tabell 4.10: Barrierer ved hendelse 10. Lekkasje forbi kreosotavskjærende grøft

Måleprogram for grunnvannsovervåking nedstrøms

grøft Forebygge tap Operasjon

Måling sikrer at forurensning ikke går nedstrøms lokaliteten, men gir dårlig respons på hvordan de avskjærende grøftene virker. For effektiv drift av systemet er det viktig at identifiserte risikoreduserende tiltak implementeres.

(12)

- øke pumpehastigheten for å redusere vannstand og vanntrykk i grøften

- installere en brønn oppstrøms og nedstrøms lavpunkt i grøften (oppgravet om- råde) for å kontrollere vannstand og funksjon av grøft

- renske pumpekum øvre grøft og vurdér tilsig av kreosot i følge de anbefalinger som er gitt av NGI, ref. /5/

- sikre pumping øvre grøft med selvfall evt med membranpumpe - jevnlig kontroll og vedlikehold av pumper.

4.5.2 Hendelse 11. Lekkasje forbi CCA avskjærende grøft

Grunnvann fra grøften pumpes kun i perioder med impregnering. Ved at produksjon av CCA impregnert materiale er blitt mindre medfører dette også en reduksjon i vannmengder som pumpes fra grøften. Avhengig av mengder kan lekkasje forbi grøften gi opphav til en "alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.11.

Tabell 4.11: Barrierer ved hendelse 11. Lekkasje forbi CCA avskjærende grøft

Avskjærende grøft oppstrøms CCA-anlegget som

reduserer tilsig Forebygge tap Design

Måleprogram for grunnvannsovervåking nedstrøms

grøft Forebygge tap Operasjon

Avskjærende grøft oppstrøms anlegget reduserer tilsig og behov for pumping. Måling sikrer at forurensning ikke mobiliseres nedstrøms CCA-anlegget, men gir dårlig respons på hvordan de avskjærende grøftene virker. Pr. i dag er sannsynligvis grunnvannstilsiget større enn den mengde som pumpes ut.

- bedriften vurderer bruk av grunnvann til ny flisfyrt dampkjel, dersom vannet kan renses fra CCA med ionebytter eller tilsvarende. Dette vil sikre tilstrekkelig pumping av grunnvann i området

- jevnlig kontroll og vedlikehold av pumper i avskjærende grøft oppstrøms for å sikre minimalt innsig.

4.6 Avløps- og overvannsnett

4.6.1 Hendelse 12. Innlekkasje av kreosot/CCA

I området finnes det avløps- og overvannsnett som fører vann fra området. Disse går til dels gjennom CCA og kreosotforurenset grunn. Innlekasje av forurensning kan føre til en "alvorlig miljøskade" nedstrøms området. Barrierer er vist i Tabell 4.12.

(13)

Tabell 4.12: Barrierer ved hendelse 12. Inlekkasje av kreosot/CCA

Overvannsledning fra CCA-anlegg plugget Forebygge tap Design Rørføringer gjennom membran i avskjærende

grøfter er tettet

Forebygge tap Design Gamle rørledninger og kummer i området er

kartlagt Forebygge tap Operasjon

Innlekkasje til avløpsnettet har tidligere vært et problem. Bedriften har gjort et arbeid med å identifisere og tette potensielle kilder til innlekkasje av forurensning. Problemet bør derfor ha blitt redusert i forhold til tidligere.

Oppfølging av de tiltak som er gitt av NGI, ref. /5/.

4.7 Vannrensing av kreosotforurenset grunnvann

4.7.1 Hendelse 13. Overfylling av kreosotutskiller

Avhengig av tilsig til oppsamlingsgrøftene for kreosot kan kreosotavskilleren overfylles og renseanlegget overbelastes. Dette kan medføre utslipp av kreosot til avløpsnettet og en "alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.13.

Tabell 4.13: Barrierer ved hendelse 13. Overfylling av kreosotutskiller

Høynivå alarm i avskilleren Frekvens Design

Jevnlig tømming av utskiller Frekvens Operasjon

Mindre belastning på grunn av ny kreosotanlegg Frekvens Design Økt kapasitet på avskillerdelen. Konsekvens Design

Bedriften har tidligere hatt problem med at utskilleren gått full. Jevnlig kontroll og tømming av utskillerdelen er derfor viktige rutiner. Det er uklart om høynivå alarm fun- gerer og/eller om dette stenger tilførselspumpene.

- tilknytt høy nivåalarm til tilførselspumper og teste jevnlig. Alternativt fjern alarm og erstatt med manuell kontroll

- rutiner for jevnlig kontroll og tømming av utskiller - steg 2 kreosotutskiller gjøres permanent.

(14)

4.7.2 Hendelse 14. Høye PAH verdier i utløpsvann

På grunn av sterkt forurenset innløpsvann til renseanlegget med til dels store mengder fri fase har det i tider vært høye PAH-verdier i utløpsvannet. Dette kan avhengig av mengde og varighet forårsake en "mindre alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.14.

Tabell 4.14: Barrierer ved hendelse 14. Høye PAH verdier i utløpsvann

Steg 2 kreosotutskiller og biofilteranalyse av vannet

Frekvens Design Jevnlig tilsyn og bytte av kullfilter Frekvens Operasjon Prøvetaking og analyse av vannet Forebygge tap Operasjon

Det har vært skifte av personell og til dels høy belastning av renseanlegget. Dette har medført at driften ikke altid har vært stabil. Steg 2 kreosotutskiller og biofilter har hatt en positiv innvirkning på konsentrasjonene i utløpsvannet.

- personell er ansatt for kontroll og vedlikehold av anlegget. Opplæring er startet - videreføring og oppdatering av prosedyrer og manual for drift og vedlikehold av

anlegget

- etterstrebe kontinuerlig og stabil drift. Ny rensedel vurderes bygget permanent innendørs for å øke regulariteten

- installere vannmåling på utløpsvannet til avløp for å få bedre oversikt av ut- gående vannmengder.

4.8 Lagringsområder for impregnert materiale

4.8.1 Hendelse 15. Lekkasje fra kreosotimpregnert materiale som "svetter"

Bedriften lagrer vraket produkt på området. Dette materialet har noe større evne til å gi ifra seg kreosot til grunnen enn annet ferdigimpregnert materiale. Lagring av store mengder over tid kan medføre forurensning av grunn og en "mindre alvorlig miljø- skade". Barrierer er vist i Tabell 4.15.

Tabell 4.15: Barrierer ved hendelse 15. Lekkasje fra kreosotimpregnert materiale som

"svetter"

Lagring på anvist fast plass Forebygge tap Operasjon

(15)

Problemet har vært større enn normalt ifbm. innkjøring av nytt anlegg. Bedriften etterstreber minst mulig vraket produkt og mengdene forventes derved å bli reduserte.

- bedriften planlegger tørking av ubehandlet tre i nytt anlegg, noe som vil redusere problemet med "svetting"

- bedriften planlegger forbrenning av kreosotholdig tre i ny fliskjel - lagring av kreosotholdig vrak på barkseng på anvist plass.

4.9 Avfall/oljeprodukter

4.9.1 Hendelse 16. Lekkasje fra lagring av avfall

Spill fra avfall som ikke lagres forsvarlig kan medføre en "mindre alvorlig miljøskade".

Barrierer er vist i Tabell 4.16.

Tabell 4.16: Barrierer ved hendelse 16. Lekkasje fra lagring av avfall

Lagring på anvist plass på tett dekke av HDPE- plast

Konsekvens Design

Barrieren anses som god dersom oppsamlingskapasiteten er tilstrekkelig for de mengder som lagres på området.

- verifisér at oppsamlingskapasiteten er tilstrekkelig - inkludér håndtering av avfall i prosedyrer for ytre miljø.

4.9.2 Hendelse 17. Lekkasje fra lagrete oljeprodukter

Lekkasje fra oljeprodukter som ikke lagres forsvarlig kan medføre utslipp og en "mindre alvorlig miljøskade". Barrierer er vist i Tabell 4.17.

Tabell 4.17: Barrierer ved hendelse 17. Lekkasje fra lagrete oljeprodukter

Lagring innendørs Konsekvens Design

Lagring innendørs i rom uten sluk anses som tilfredsstillende. Mengden produkter som håndteres er begerenset.

(16)

Ingen anbefalinger.

5. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

I alt er 17 mulige hendelser identifisert og vurdert mht. konsekvens og barrierer. For et flertall av hendelsene er det gitt anbefaling om risikoreduserende tiltak. Størst miljø- risiko er knyttet til fangdammer i CCA-anlegget og de avskjærende grøftene for kreosot og CCA. Den nye kreosotimpregneringsanlegget har en høy grad av sikkerhet mot miljøuhell. Bedriften arbeider kontinuerlig med forbedring av virkningsgraden renseanlegget for kreosot og har også utført tiltak for å hindre spredning av kreosot med overvann og spillvann fra området. Arbeidet med prosedyrer for overvåking og tilsyn av renseanlegget er påbegynt, men det gjenstår arbeid før dette er helt på plass.

En oppsummering av identifiserte hendelser og risikovurdering er gitt i Tabell 5.1.

(17)

Tabell 5.1: Oppsummering av hendelser og risikovurdering

Enhet Nr Hendelse Konsekvens-

potensial Barrierer Type barriere Vurdering av barrierer Risiko-

rangering Mulige risikoreduserende tiltak 1. Lekkasje ved

påfylling Mindre

miljøskade Operatør Konsekvens Operasjon Oppdager store lekkasjer, men hindrer ikke små

- Installere tett dekke med kant for oppsamling av spill Kontroll av nivå

før påfylling Frekvens Operasjon Hindrer at kreosot fylles på en full tank

Lufting over tak Frekvens Design Hindrer overtrykk Mottak

Kreosot

2. Overfylling/lekkasje

lagertank Alvorlig

miljøskade

Fangdam under

tak Konsekvens Design Håndterer hele tankvolumet

Mottak CCA

3. Lekkasje fra lagertank

Alvorlig miljøskade

Tanken ikke i bruk Frekvens Operasjon Lagring og håndtering av konsentrert CCA-væske skjer nå fra 1 m³beholder innendørs eller på tett dekke

- Verifisér at tanken er tom og at den ikke kan brukes (merking/lås etc.) Preventiv ut-

skifting av komponenter

Frekvens Vedlikehold Vedlikeholdsprogram basert på driftstid finnes

4. Lekkasje kreost/

varmolje fra prosessutstyr

Egen container

med oppsamling Konsekvens Design Håndterer mindre lekkasjer i eget oppsamlingssystem Preventiv

utskifting av komponenter

Frekvens Vedlikehold Vedlikeholdsprogram basert på driftstid finnes

5. Lekkasje fra impregneringstanker

Fangdammer Konsekvens Design Innendørs fangdammer med stålkledning. Alarm til operatør ved nivå i fangdammene 6. Spill ved åpning av

impregneringstanker Alvorlig

miljøskade Fangdammer Konsekvens Design Egen oppsamling og tilbakeføring av kreosot til prosess. Tilkobling

hovedfangdam ved stor lekkasje Prosess

anlegg kreosot

7. Prosessgass i bygg ved åpning av impregneringstanker

Personskade Forrigling ventilasjon mellom lukket åpningsrom og prosessbygg

Frekvens Design Prosessgass ventileres til lukket rom, fortynnes i luften og ventileres ut over tak

- Bedriften vurderer å bruke ventilasjonsluft som forbrenningsluft i planlagt ny fliskjel

(18)

rangering Mulige risikoreduserende tiltak Prosess

anlegg kreosot forts.

8. PAH i vanndamp fra

pipa Mindre alvorlig

miljøskade Oppvarming av pipa til ca. 100 °C og tilbakeføring av kondensat til prosessen

Konsekvens Design

Prosess anlegg CCA

9. Overfylling/lekkasje lagerbasseng for CCA

Alvorlig miljø- skade

Måling av vannstand

Konsekvens Operasjon Utføres kun i perioder uten impregnering. Kontinuitet?

- Prosedyrer for måling av vannstand etableres - Ventil på ledning fra sluk i

sporet installeres for å hindre overfylling ved regnvær 10. Lekkasje forbi kreo-

sotavskjærende grøft

Alvorlig miljø-

skade Måleprogram

grunnvann Forebygge tap

Operasjon Overvåker grunnvannet ned- strøms grøftene

- Øke pumpehastigheten for å redusere vannstand og vanntrykk i grøften

- Installere en brønn oppstrøms og nedstrøms lavpunkt i grøften (oppgravet område) for å kontrollere vannstand og funksjon av grøft

- Renske pumpekum øvre grøft og vurdér tilsig av kreosot - Sikre pumping øvre grøft med

selvfall, evt. med membranpumpe

- Jevnlig kontroll og vedlikehold av pumper

Avskjærende grøft

oppstrøms Forebygge

tap Design

Avskjæren de grøfter

11. Lekkasje forbi CCA

avskjærende grøft Alvorlig miljø- skade

Måleprogram

grunnvann Forebygge

tap Operasjon Overvåker grunnvannet ned- strøms grøften. Pr. i dag pumpes grunnvann fra grøft kun i perioder med impregnering

- Bedriften vurderer bruk av grunnvann til ny flisfyrt dampkjel

- Jevnlig kontroll og vedlikehold av pumper i avskjærende grøft oppstrøms for å sikre minimalt innsig

(19)

rangering Mulige risikoreduserende tiltak Overvannsledning

fra CCA-anlegg plugget

Forebygge

tap Design

Rørføring avløps- nett gjennom membran

Forebygge tap

Design Rørføring er tettet ved at mem- branen er sveiset mot røret Avløps- og

overvannsnett

12. Innlekkasje av

kreosot/CCA Alvorlig miljøskade

Gamle rørled- ninger i området kartlagt

Forebygge tap

Operasjon Kartlagt av NGI

- Oppfølging av de tiltak som er anbefalt av NGI, ref. /5/

Alarm for høy nivå Frekvens Design Regelmessighet?

Tømming av ut-

skiller Frekvens Operasjon Tidligere overfylling av utskiller var sannsynligvis forårsaket av lekkasjer fra det gamle anlegget Nytt kreosot-

anlegg reduserer risiko for nye lekkasjer

Frekvens Design 13. Overfylling av

kreosotutskiller Alvorlig miljøskade

Økt avskiller kapasitet

Konsekvens Design Usikkert om alarm stopper tilfør- selspumper

- Jevnlig kontroll og tømming av utskiller

- Kapasitetsøkning av olje- utskiller utføres som en permanent løsning - Tilknytt høy nivåalarm til

tilførselspumper og teste jevnlig. Alternativt fjern alarm og erstatt med manuell kontroll

Steg 2 kreosotutskiller og biofilter før eksisterende sand og kullfilter

Frekvens Design Tilfredsstillende løsning som vurderes å gjøres permanent

Jevnlig tilsyn og

bytte av kullfilter Frekvens Operasjon Regularitet?

Vann- rensning av kreosot forurenset grunnvann

14. Høye PAH-verdier i

utløpsvann Mindre alvorlig miljøskade

Prøvetaking og analyse

Forebygge tap

Operasjon Regularitet?

- Personell er ansatt for kontroll og vedlikehold av anlegget.

Opplæring er startet - Videreføring og oppdatering

av prosedyrer og manual for drift og vedlikehold av anlegget

- Etterstrebe kontinuerlig og stabil drift. Ny rensedel vurderes bygget permanent innendørs for å øke regulariteten

- Vannmåling på utløpsvannet for bedre oversikt over vann til avløp

(20)

rangering Mulige risikoreduserende tiltak Lagrings

områder for impregnert materiale

15. Lekkasje fra kreosot impregnert materiale som "svetter"

Mindre alvorlig

miljøskade Lagring på anvist

plass Forebygge

tap Operasjon Problemet har vært større enn normalt i forbindelse med inn- kjøring av nytt anlegg. Bedriften etterstreber minst mulig vraket produkt og mengdene forventes derved å bli reduserte

- Bedriften planlegger tørking av ubehandlet tre i nytt anlegg, noe som vil redusere problemet med "svetting"

- Bedriften planlegger forbrenning av kreosotholdig tre i ny fliskjel

- Lagring av kreosotholdig vrak på barkseng på anvist plass 16. Lekkasje fra lagring

av avfall Mindre alvorlig

miljøskade Lagring på anvist plass på tett dekke av HDPE- plast

Konsekvens Design Er oppsamlingskapasiteten tilstrekkelig?

- Verifiser at oppsamlingskapasiteten er tilstrekkelig - Inkludere håndtering av avfall

i prosedyrer for ytre miljø Avfall/olje

produkter

17. Lekkasje fra oljeprodukter som smøreoljer, hydraulikkoljer etc.

Mindre alvorlig

miljøskade Lagring innendørs Konsekvens Design

(21)

6. REFERANSER

/1/ Norges Geotekniske Institutt: "Handlingsplan for utførelse av tiltak", NGI-rapport 984015-2

/2/ Næringslivets sikkerhetsorganisasjon: "Risikoanalyse. Næringslivets sikkerhets- organisasjons metode for risikoanalyse", NSO, 2000.

/3/ SFT 2002: "SFT Sjekkliste for pakke 12 Treimpregnering 2002".

/4/ Norges Geotekniske Institutt: "ImpregNor Ilseng. Årsrapport 2001", NGI-rapport 19954054-10, 30.04.2002.

/5/ Norges Geotekniske Institutt: "Røyktesting og kartlegging av kummer og rør- system i grunnen", teknisk notat prosjekt 954054, 21.09.2001.