MENIGHETSBLAD
Nr. 2 | 2021
GOD PÅSKE!
Ansatte og ledere
Sokneprest Gjesdal Bjarte Hetlebakke 51 61 49 40 Sokneprest Ålgård Leif Inge Norland 413 01 865 Prest Ålgård Mikkel Eikill Jebe 474 14 843 Ungdomspastor Joar Idsøe 981 21 033 Diakon
Tonje V. Bjerkreim 952 76 505 Kateket Leif H. Nyborg 412 70 574
Daglig leder og menighets
pedagog i Gjesdal sokn Kristine Hiim
977 65 416
Assisterende kirkeverge og daglig leder Ålgård menighet Bente Emberland Johnsen 971 64 641
Leiar Gjesdal kyrkj. fellesråd Øystein Fuglestad
97561636
Leder Ålgård menighetsråd Gølin Tveit
97535457
Leiar Gjesdal sokneråd Olga Slettebø Gilje 99645569 Organist Sigmund Haaland 920 87 852 Kyrkjetenar Dirdal Eivind Haaland 992 62 668 Kyrkjetenar Ålgård Nils Haaland 958 03 916
Kyrkjetenar Oltedal og Gjesdal Eric Lester Larson
483 54 250 Kirkeverge Tor Helge Køhn 404 06 010 Trosopplærer Ålgård Irene Ulnes 920 96 946
NMS gjenbruk
Ålgård
Åpningstider:
Tirsdag - fredag 11.00 - 17.00 Lørdag 11.00 - 15.00
Menighetsblad
for Gjesdal og Ålgård Nr. 2/2021
Årgang 56 Opplag: 4700 Redaksjon Kristine Hiim Erik Tangedal Målfrid H. Bjørgaas Christian F.Uhl
Astrid Tangedal Madland Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri Forsidefoto:
Vårtegn i Gjesdal. Foto: Anne Lise Tyssebotn Gjesdal, Målfrid Brunes Gilje, Bjørg Bollestad, Heidi Bolle
stad og Bente Emberland Johnsen
Illustrasjoner er hentet fra www.kirken.no
Frist neste nummer: 26. mai Klart for ombæring: 9. juni Kontaktinfo
kristine.h.gilje@gjesdal.kommune.no Kontonummer for gave til menighetsbladet: 3201 08 33409
Andre henvendelser
Gjesdal kyrkjekontor Besøksadr.: Kyrkjeveien 21, 4330 Ålgård
Åpent tirsdagtorsdag:10.0014.00 Postadr.: Rettedalen 1, 4330 Ålgård Tlf: 51 61 49 40
Epost: kirken@gjesdal.kommune.no Våre nettsider
www.gjesdal.kirken.no www.algard.kirken.no
Påske har gitt inspirasjon til udøyelege musikkverk og til ein utruleg rik song og salmeskatt. Det spenner frå den djupaste sorg til stor jubel. Vår norske songarv er rik på salmer i moll med tema frå lidingssoga. Den lutherske kyrkja på Madagaskar er i stor grad frukt av norsk misjon og fekk mange norske salmer i omsetjing. Men moll-tonen og fokus på lidingssoga har hatt større rom hos oss. Våre søsken i sør fokuserer meir på påskedagsgleda.
Jakob Sande (1906-67) vart fødd i Fjaler i Sunnfjord. Han var ein mangfaldig diktar. Han skreiv humoristiske dikt, han skreiv makabre dikt og han skreiv alvorlege dikt. Tre av hans religiøse dikt har fått rom i Norsk Salmebok: nr 63, 138 og 896.
Jørgen Sagevik er sambygding med Jakob Sande.
Gjennom åra har han presentert diktaren gjennom ca 300 program rundt i landet. Som 17-åring lærarvikar i heimbygda let Sagevik elevane øva inn og framføra Jakob Sande sin julesong «Det lyser i stille grender». Det var nok ein av dei aller første framføringane, seier han. Året etter var det nabobygda sin tur.
Julesongen vart skriven ein varm sommardag i 1931.
Same året skreiv Sande den inderlege og vakre nynorske
Frå salmeskatten
Du som låg i natti seine
TEKST: ERIK TANGEDAL FOTO: SKJERMDUMP NRK
Visst skal våren komme
Det er jo i utgangspunktet en fantastisk årstid, våren. Men nå har vi så lett for å se bakover. Se vinteren og mørke.
Men like fullt så vekkes naturen sakte, men sikkert, til nytt liv. Frost og snø er i ferd med å slipp taket. Fuglene er på vei nord over igjen. Snart høres fuglesangen tidlig og sent.
Og også jeg kjenner at livet våkner til liv igjen. Og det midt i korona’en. Ja, kanskje akkurat derfor er det spesielt viktig å merke de gode vårtegnene som bringer håp om nytt liv.
Igjen.
Påsken ligger foran oss. Med sitt budskap om Han som ga sitt liv for jeg skulle få leve. Det er gledesbud, det. Død til liv, for meg. Og deg!
Måtte denne påsken - og denne våren - gi oss alle grunn for å glede og fryde oss. Sammen med familie og venner. Og ja, det er ‘von i hengande snøre’!
For visst skal våren komme!
No livnar det i lundar, no lauvast det i li,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror.
Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad
Tor Helge Køhn kirkeverge:
Du som låg i natti seine sorgtyngt, vanvørd og åleine, skjelvande på såre kne, du som skåli trufast tømde medan alle dine rømde, stridsmann frå Getsemane!
Du som spotta vart og banna, kront med klungerkrans om panna, medan augo brann i sorg,
du som stod i namnlaus pine, skild frå dei du kalla dine, einsam i Pilati borg!
Du som hekk til krossen nagla, medan blodut sveitte hagla frå di panne då du sa:
«Fader, kvifor gjekk du frå meg?»
Å, lat nådens blodstraum nå meg, offerlam frå Golgata!
Lær mi sjel kor du laut lida, syn meg såret ditt i sida, styrk og nør mi veike tru.
Syn meg dine merkte hender, Så eg frelst mitt auga vender Opp til deg på krossen, du Jakob Sande
langfredagssalme på nr. 138 i Norsk Salmebok: «Du som låg i natti seine». Jørgen Sagevik uttrykkjer ønske om at denne vakre salmen må verta teken i bruk i kyrkja. Dei fire versa er så innhaldsmetta at dei er ei heil preike i seg sjølv, seier han, om dei får ro til å siga inn. Det personlege aspektet vert understreka ved det «du» som opnar dei tre første versa i salmen, og avsluttar det siste. Men Rolf Karlsen sin tone frå 1972 finn eg lite songbar. Ein nyare melodi av Fred Ove Reksten burde kunne gjera denne salmen meir kjend. Denne, og andre enkle og vakre melodiar, er å finna på Spotify og YouTube.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, Då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår!
Elias Blix, 1875
Vi får ny sokneprest i Ålgård sokn!
TEKST: MÅLFRID H. BJØRGAAS
Det er alltid spennende å se hva vi får, ikke sant? Kanskje blir ikke alt slik vi er vant til fra før? Kanskje det ikke er så lett «å hoppe etter Wirkola» (i dette tilfellet Oddbjørn Stangeland) heller…..?? (eller som jeg hørte fra en ungdom som aldri hadde hørt om hopperen Bjørn Wirkola: hoppe etter rucola….)
Jeg møter spent opp i Ålgård kirke en fredag morgen i februar. Jeg skal møte den nye soknepresten vår, Leif Inge Norland Brekke (få gjerne med Norland, det vil kona sette pris på….
Uten «d» i midten……)
Vi finner en rolig plass på møterommet, med minst 2 meter mellom oss over bordet (så Nakstad & co må vel være godt fornøyde). Før et eneste spørsmål er stilt får jeg med meg at denne mannen er en kaffielsker. Skuffelsen er merkbar når han ser den gule lappen på kaffemaskinen: «i ustand». Men driftsleder Nils Haaland fikser raskt ei kanne. Vi er klar.
– Hvem er du, Leif Inge?
Jeg er oppvokst i Sola og ble altså prest.
Jeg er gift med Tone som er lærer på Bore barneskole, og vi bor på Klepp.
Vi har vært gift…..han må tenke litt…..
det har vel blitt 16 år nå. Vi har tre barn, Mattias på 12 år, David på 8 år og Mari på 4 år. De to eldste går på Klepp skole, Mari i barnehagen.
– Så dere kan leve med at det ikke er noen ærverdig gammel prestegård på Ålgård, altså?
Ja, det er helt greit for oss, selv om det jo på en måte hadde vært fint å bo på stedet også, som prest. Men vi kommer
til å fortsette å bo i Klepp. Vi syns det er viktig at barna skal få «komme fra»
et sted, legger han til.
– Vi vet at du nå er prestevikar på Nærbø. Hvor har du vært før?
Jeg har vært ungdomsprest i Gand menighet i Sandnes i 5 år før jeg hadde permisjon en stund hjemme med David. Etter det var jeg barne- og familieprest i Klepp før jeg kom til Nærbø i oktober i fjor.
– Hva tenker du om å begynne som prest her?
Jeg gleder meg. Det er selvsagt utfordrende å begynne midt under pandemien når det er så få møteplasser for folk. Jeg vil gjerne bli kjent med så mange som mulig så fort som mulig, og det er jo litt vanskelig nå. Men det kommer nok muligheter etter hvert.
Jeg har jo hørt jo en del om Ålgård menighet fra før, og det jeg har hørt, liker jeg godt. For eksempel at det er så
mange aktive frivillige her. Jeg pleier å si at jeg lever godt med å gjøre lite i gudstjenesten! Slik kommer mange flere til!
– Hva er spesielt viktig for deg i arbeidet som prest?
Det aller viktigste er å peke på Jesus!
Alt dreier seg i bunn og grunn om det.
Det er så mye levd liv i Bibelen. Jesus utfordrer og overrasker mennesker, og vi møter mange ulike reaksjoner på det. Mange blir for eksempel veldig praktiske i møte med utfordringer! Jeg jobber for tiden med teksten om Jesus og disiplene til fjells der de får «se hans herlighet.» Hvordan reagerte disiplene?
De sovnet i varmen og svetten fra turen opp. Peter ville bygge hytter for å få den gode opplevelsen til å vare. Det handler om å være menneske. Kirken er et sted å komme med livet slik det er. Vi må støtte og få støtte, hjelpe og få hjelp. Fellesskapet må ha rom for alle, ikke bare de «flinke».
– Noe annet du vil nevne?
PORTRETTET - LEIF INGE NORLAND BREKKE
Jeg er veldig opptatt av Jesu utfordring når det gjelder hvordan vi bruker alle gavene vi har fått, det som kalles forvaltning. Alt vi har, har vi jo fått,
«både penger, arbeid og tid» som det står i en sang. Det handler ikke først og fremst om hvor mye penger jeg gir til menigheten eller andre gode formål.
Det handler om enkle valg i hverdagen.
Tar jeg meg tid til å ringe en jeg vet trenger det? Stikker jeg over til naboen med hjemmebakte boller hvis de trenger en oppmuntring? Eller tenker jeg bare på meg og mitt?
– En ønskedrøm for Ålgård menighet på tampen?
Jeg ser for meg masse barnevogner i kirken! Jeg drømmer om at unge familier i tidsklemma finner et sted med fellesskap som virkelig holder!
Et fellesskap der folk i alle aldre ser hverandre og peker på Jesus!
Vet dere hva? Jeg tror vi har vært kjempeheldige med den nye presten vår! Jeg har møtt en ærlig, troverdig, tillitsskapende og profesjonell prest (i
ordets beste betydning) i dag! La oss ta godt imot han! Og hvis du har ei bønneliste så skriv han opp, gjør det med en gang!
Det blir innvielsesgudstjeneste med Leif Inge Norland Brekke søndag 21.mars kl 11. Slik det ser ut for øyeblikket håper vi på mulighet for 100 til stede på anviste plasser (påmelding).
Gjesdalbuen overfører alt på nett, uansett hvordan reglene er.
TEKST: MÅLFRID H. BJØRGAAS
Det er Covid-tid. Det knuger oss alle, men noen gjerne enda mer enn andre. Mange er mye alene, kanskje på hjemmekontor eller som pensjonist der planer om venne- og familiekontakt stadig vingeklippes.
Vi savner klemmene og klappene på skuldra, foreningene som møtes hjemme hos hverandre, vennetreffene og husfellesskapene, gudstjenester og fotball-cup’er, turen til Syden, ja, alt det vi tok for gitt inntil for ett år siden!
Og hva med de aller mest sårbare hos oss? Ålgård menighet har lenge hatt et sosialt diakonalt arbeid rettet mot sårbare grupper, med mange aktiviteter og tilbud, også når livet butter imot.
Hvordan går det nå? Er alt lagt på is?
Menighetsbladet har snakket med diakon i Ålgård og Gjesdal Tonje Vilberg Bjerkreim for å finne ut mer om akkurat det. Vi møtes i Ålgård kirke, over en kopp te, med nysprita hender og 2 meters avstand, heldigvis uten munnbind siden rommet er stort nok.
Hvordan er det å jobbe med utadrettet virksomhet med smittevernet hengende over hele tida, Tonje?
Det er jo veldig annerledes. De fleste av de vanlige samlingene våre kan vi ikke ha nå for tiden. Arbeidet med Stasjonsklubbene for eksempel begrenses veldig. To stasjonsklubber, en for voksne og en for ungdom, er menighetens tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mange av disse bor i bofellesskap med tilsyn. De får være mindre sammen på stuene.
Jeg ser at de savner fellesskapet med hverandre. De liker å synge, le og utøve sin tro sammen, og det begrenses jo nå. Noen av de som er med bor i egne leiligheter, og de er kanskje enda mer utsatte for ensomhet for tiden. Vi prøver å bruke telefonen mer, ringer
dem opp og snakker. Jeg har også gått mange turer utendørs der vi kan prate sammen samtidig som vi går. Det fungerer ganske fint!
Jeg har også hatt en god del samtaler med mennesker på tomannshånd i kirken. Der er det iallfall lett å holde nødvendig avstand! Vi har hatt åpen kirke med mulighet for stillhet og bønn, stort sett 2-3 timer på dagtid. Frivillige har stilt opp som vertskap disse dagene.
Skriv gjerne om de frivillige! I det diakonale arbeidet har vi 35 personer som stiller opp på ulike måter på fritida for å gjøre noe for dem som trenger det mest. Det er veldig flott, syns jeg! Det sier noe om «hjertet» i menigheten vår.
Global kafé ligger nede akkurat for øyeblikket. Vi hadde noen samlinger da det var litt mer åpent i høst. Det var jo utfordrende med alle forbeholdene og reglene vi måtte ha, men det kom likevel en god del folk, både voksne og barn. Kafé Stoppen, kafeen vår hver fredag for rusbrukere og andre som sliter med livene sine, har også måttet legge om driften, men er ikke
lagt på is! Istedenfor middagsservering i kafeen lager de frivillige matposer med middag, dessert og diverse annet som deles ut utendørs. Når folk henter posene sine blir det oftest tid til en liten drøs, og de får et godt måltid med hjem. Vi får usolgte avskårne blomster som ellers bare visner og kastes, som vi sender med folk hjem til helgen.
Råvarene får vi fra flere butikker på Ålgård. Det er mat med topp kvalitet som nærmer seg sluttdato, og derfor ellers blir kastet. Med det blir det mindre matsvinn, kanskje lite, men likevel, et bidrag til ivaretakelse av skaperverket på en bærekraftig måte.
Vi har også ei turgruppe annenhver uke på dagtid, som ledes av Inger Johanne Ravndal Lima. Det dreier seg om en uambisiøs rusletur med medbrakt kaffi på termos, ofte langs Figgjoelva. Det er heldigvis mulig å gjennomføre i smittevernets ånd! De har hatt med rullatorer også noen ganger, så ingen grunn til prestasjonsangst! Det er rart hvordan drøsen går mens man går, derav navnet «tur og drøs».
DIAKONI I KORONATID
I tillegg har vi nylig hatt en sorggruppe i Ålgård kirke for personer som har mistet ektefellen sin. Også her er det flinke frivillige som gjør en kjempeflott innsats for mennesker som er i en vanskelig og vond situasjon i livet.
Så har jeg, som mange andre nå for tida, hatt en bratt læringskurve på digital formidling! Vi «streamer» en del, både gudstjenester og annet. Men det blir jo aldri det samme fellesskapet i det. Så vi gleder oss til fysiske møter igjen blir det normale!
Her er det tydeligvis masse kreativitet i sving for å finne løsninger! Hvor henter du alle ideene fra?
Jeg finner ikke på alt alene, nei. Det er som sagt mange frivillige som er med i arbeidet, og som bidrar til nytenkning. Vi har en diakoniplan som er vedtatt i menighetene, med fem hovedtema vi ønsker å jobbe med.
Teamene nå er inkluderende fellesskap, nestekjærlighet, vern om skaperverket, kamp for rettferdighet og stillhetsarbeid.
Jeg jobber tett sammen med sektorleder i diakoni, som er Margun Lima
Skårland. Vi har kontakten med og følger opp de som er ledere for de ulike gruppene, og så bruker de meg slik de tenker er hensiktsmessig. Så jobber jeg jo også sammen med de andre i staben her på kirkekontoret.
En annen del av min jobb er samarbeid med kommunen, spesielt helse- og omsorgstjenesten. Jeg synes vi har et godt samarbeid. Jeg bidrar med oppfølging av åndelige/eksistensielle behov, både direkte og med veiledning til personalet, både på Solåsheimen, ÅBOAS, i hjemmetjenesten og ulike botilbud for de med nedsatt funksjonsevne. Vi jobber også med å få opp igjen en liten gruppe av frivillige som kan være til stede og våke hos døende hvis ikke nære pårørende kan.
Jeg kom med et spørsmål om alt er lagt på is i denne Covid-tiden. Jeg har fått svar.
På is? NEI. Annerledes? JA. Tro på framtiden? JA.
Stasjonsklubbene hadde flere samlinger i året som gikk - til stor glede for både deltakere og ledere!
TEKST OG FOTO: ASTRID TANGEDAL MADLAND
“Man blir ikke mer kristen av gå i åndelig veiledning, bare mer menneske,” sier Christiane Weiss Tornes. Hun er primus motor for et relativt ukjent tilbud i Ålgård Menighet.
“Åndelig veiledning er ikke noe alle kristne må gjøre,”
presiserer hun. “Men har man en lengsel etter å lete dypere i sin erfaring med og relasjon med Gud, kan ignatiansk veiledning være en hjelp. Det handler primært om to ting.
Det ene er å bli mer og mer den som Gud har skapt meg til å være, leve livet der jeg er, som den jeg er. Det andre handler om forholdet til Gud: “see you more clearly, love you more dearly, follow you more nearly.” Disse to målene henger tett sammen i ignatiansk tankegang. Gud er i alt, og da er han der vi er. Møter vi Gud, møter vi også oss selv.”
Christiane blir ivrig når hun snakker om åndelig veiledning, som har blitt en stadig viktigere del av hennes liv de siste ti-tolv årene. Veiledningstimer, ulike retreater i Norge og ved St. Buenos senteret i Wales, åndelige øvelser og stillhet med Gud. Åndelige øvelser kan handle om ulike måter å be på, hjelp til å oppdage Gud gjennom bønn. Eller det å hver kveld se tilbake på hvordan dagen har vært, takke for det som var godt, tenke over hva som var vanskelig og hva man trenger.
“Viktige spørsmål i åndelig veiledning er “hva lengter du etter?” Hvor er du i livet ditt, og hvor er Gud? Hva vil han si deg? Hva trenger du? Det kan være ganske vanskelig å vite hva man egentlig trenger, dypest sett. Man må være stille for å kjenne etter, og i stillheten kan man møte både Gud og seg selv. Ofte kan man være redd for å møte seg selv, og være seg selv, man flykter. Men klarer man å møte seg selv, møter man også Gud. Vi trenger ikke å klatre og streve for å nå ham, Gud er i alt, han er der vi er. Vi kan hvile i det, vi trenger ikke å bli “overkristelige”. Det handler om å være menneske. I dette ligger det en stor frihet, at Gud vil vi skal være oss selv, de han har skapt oss til å være.”
Hun understreker at åndelig veiledning er noe annet enn sjelesorg. “I sjelesorg er det gjerne et problem man har som er i fokus. I åndelig veiledning handler det om å oppdage Gud i det som er her og nå. Det er herlig jordnært, og det er psykologisk og menneskelig “riktig”. For meg er gudsbildet mitt blitt totalt forandret på denne reisen. Det at Gud er god - nå er det ikke bare noe jeg tenker med hodet, men noe jeg kjenner i hele kroppen. Han vil meg bare vel. Det er sterkt å erfare at Gud er med i alt, også det som er vanskelig. At han gir meg den roen jeg trenger for å være i det som er
vanskelig.” Christiane synes det er godt å hvile øynene på et ikon når hun har sine stille stunder med Gud. Dette er fra Israel
Gud i alle ting
For å bli kvalifisert som åndelig veileder, må man ha gått i åndelig veiledning sjøl og deltatt i diverse retreater og kurs.
I Rogaland er det et nettverk med omtrent 12 godkjente ignatianske veiledere knyttet til Utstein Pilgrimsgard. Ledere for nettverket er Inger Ellen Fjermestad, Valfrid Botnen og Inger Liv Taule. De 12 veilederne møtes en gang i halvåret, veileder hverandre og observerer hverandre for å bli stadig bedre. “Vi må også møte til “supervisjon” og snakke om egen praksis - hva skjer med meg sjøl når jeg veileder? Alt dette gir veiledningstjenesten en nødvendig og god forankring, og skal være med å kvalitetssikre det,” forteller Christiane.
I Ålgård menighet er det flere som benytter seg av tilbudet om individuell åndelig veiledning. Christiane er kontaktperson og kan hjelpe de som er interessert i å få kontakt med en veileder, i tillegg til at hun veileder noen selv. Sammen med Bente Emberland Johnsen har hun også startet en liten gruppe der 3-4 personer kan bli bedre kjent med hva åndelig veiledning er.
“Det handler kort sagt om å erfare Gud,” avslutter Christiane.
“I veiledningstjenesten ønsker vi å legge til rette for å invitere folk inn så de kan høre Gud, se han og bli kjent med han.
Ikke bare høre om Gud, men høre Gud.”
Asle Finnseth om “åndelig veiledning” (magasinet STREK (nr 3, 2018):
“Kort sagt går det ut på at man fast, og over tid, møter en kvalifisert person for å få hjelp til å skjelne hva som pågår på dypet i ens liv, og hvordan Gud er på ferde nettopp der.
Mer spesifikt er det stadig flere kristne (...) som går i ignatiansk åndelig veiledning. Det er en pedagogikk for et liv i Jesu fotspor, utviklet av baskeren og katolikken Ignatius av Loyola (1493-1556), grunnleggeren av jesuittordenen. Mest kjent er Ignatius’ Åndelige øvelser, som i mangt foregriper moderne psykologi med minst 400 år. Direkte og indirekte farger disse øvelsene veiledningen, enten den skjer i hverdagslige samtalerom eller på retreater rundt om i Norge, Sverige eller Danmark.
(...) Ignatiansk veiledning tar for seg alle livets sider - yrkesliv, naturliv, følelser og kropp, nære
relasjoner, den enkeltes plass i samfunnets goder og onder. Alt sees som en kontaktflate mot Gud, kanskje den eneste mulige. En ignatiansk veileder vil derfor være opptatt av å støtte den som veiledes til å “oppdage Gud i alle ting”. Hvor vibrerer nærværet, hvor kjennes det fjernt?”
TEKST: CHRISTIAN F. UHL
Pilegrimsvandring er en viktig del av trosutøvelsen i mange religioner. Hinduer søker til Ganges, kristne valfarter til Roma og til det hellige land, jøder til Jerusalem, muslimer til Mekka og buddhister til Buddhas fødested.
Pilegrimsvandring uttrykker for mange en lengsel etter å oppdage det indre landskapet bakenfor det ytre.
I middelalderen vokste pilegrimsbevegelsen seg stadig sterkere. Pilegrimene hadde ulike motiv for vandringen.
Noen gikk for å gjøre bot, noen for å be om hjelp for seg selv eller andre, noen for å finne seg selv og Gud. De store pilegrimsmålene i Europa i middelalderen var Jerusalem, Santiago de Compostela, Roma og Trondheim. Dette er steder vi kjenner igjen som pilegrimsmål i vår tid.
Da reformasjonen kom, ble pilegrimsvandringer forbudt i Nord-Europa, men mange trosset forbudet. Vi vet at folk valfartet til det undergjørende korset i Røldal stavkirke til langt ut på 1800-tallet, altså i ca 300 år etter forbudet. Ellers har pilegrimsvandring i Norge vært så å si fraværende i nesten 500 år, fra midten av 1500-tallet til vår tid.
I vår tid opplever pilegrimsvandring en renessanse.
Pilegrimstanken ser ut til å ha blitt gjenfødt ut fra det behovet dagens rastløse mennesker har for stillhet. Mennesker, som i sin søking etter meningen med livet og lengsel etter en endring eller et oppgjør med noe som har gitt livet en annen retning, gir seg ut på veier og stier. Gamle ferdselsveier gjenoppdages og nye veier merkes, både ute i Europa og her hjemme.
Pilegrimsrute i Gjesdal
Også her i Gjesdal jobbes det med planer om å legge til rette for en pilegrimsrute /refleksjonsreise. Terje Kårstad ble utfordret av menighetsrådet til å se nærmere på dette. Han har fått med seg Stian Ravndal og Helge Årsvoll i denne lokale pilegrimskomitéen. Vi har bedt Terje fortelle litt om arbeidet så langt:
– Langs kysten av Jæren går kystpilegrimsruten mot Trondheim, og disse stiene er en del av de nasjonale pilegrimsrutene. Ingen av disse stiene går innom Gjesdal, og det gjør at vi må finne andre ruter. Gruppen har derfor valgt å bruke gamle kirkeveier mot Gjesdal kirke som
Renessanse for pilegrimsvandring
Pilegrimsdikt
Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav, så søker vi de gamle, glemte stier
som hvisker mellom steiner under kratt og lyng og lav, og kanskje kan vi høre vi hva de sier:
Vi skaptes til å søke, vi fødtes til å gå, mot mål som vi kan ane, men aldri helt forstå,
og stien må vi alle gå alene.
Fra Erik Byes Pilegrimssang mot år 2000 utgangspunkt for å få til pilegrimsvandring i Gjesdal. Det finnes da flere alternativ, for eksempel fra Ravndal, Madland, Kydland, eller Kyllingstad mot Gjesdal kirke. Det er viktig at den/de rutene som blir valgt ikke sjenerer grunneier og ikke er i konflikt med landbruksinteresser. Turen vil gå langs veier, traktorveier og stier i utmark og det gjør at det bør være til lite sjenanse for grunneier. Målet til gruppen er å få til en tur langs denne ruten i høst, og at ruten blir en del av pilegrimsvandringene som arrangeres av Jæren prosti. Litt lokalhistorie vil vi prøve å få lagt inn underveis, og så tenker vi å ende opp med en gudstjeneste i Gjesdal kirke. Når alle grunneiere har gitt sitt samtykke, er tanken å legge ut GPS- sporet til fri benyttelse.
Dette høres spennende ut! Du nevnte kystpilegrimsruten.
Kan du si noe mer om den?
– Her i sørfylket går den langs Jærstrendene.
Pilegrimskomiteen i prostiet arbeider med å forbedre merkingen og gjøre denne ruten kjent. I disse dager er en gruppe i ferd med å lage et GPS-spor som viser ruten fra Egersund til Stavanger. Denne ruten er nå delt inn i 10 etapper på cirka 1 mil. Det vil bli arrangert turer her både regionalt og i prostiet. Rutene egner seg ellers godt for private turer og kan følges i eget tempo og når som helst.
Å gå pilegrim er en ny vei for meg. Jeg hadde drømt om å gå i Spania på veien til Santiago i fjor vår, men korona satte en stopper for det. Så dukket tilbudet fra Utstein pilegrimsgård opp: En reise fra Stavanger Domkirke til Røldal stavkirke, vandring, buss og båt med flere stopp i kirker langs veien. Spent møtte jeg fram utenfor Domkirken sammen med 20 andre, usikker på om dette var noe for meg eller ikke. Hva sitter jeg igjen med nå, et halvt år senere?
Pilegrimsvandring til Røldal
Å møte Gud i naturen
Å gå ute, i stillhet eller i samtale med andre, det må bare oppleves. Trær, blomster, fugler og innsekter, landskap og fjell, sol og skyer – alt blir forsterket når jeg har god tid og går over flere dager. Plutselig legger jeg merke til ting jeg ikke har sett før. Og noen ganger blir veien et bilde på livet jeg lever. For meg var vandringen også spesiell fordi den var så nært knyttet til sorg over å ha mistet ektefelle og usikkerhet på framtiden. Så fikk jeg gå der, sammen med halvkjente og ukjente, å være underveis med mitt eget liv.
Vi hadde en lang vandring på siste etappen over Suldalsskaret til Røldal – 5 timer, der vi trasket halvparten av veien i en ½ meter med snø og sludd. Hvitt og kaldt! Og plutselig ser jeg en fra turfølget sette seg på baken og aker nedover fjellsiden – spontant slår jeg følge og latteren brer seg i følget. På veien ned erstattes snøen av irrgrønn mose og blåbærlyng mens stien snor seg langs en bekk mellom hvite bjørkestammer. Kontrasten var så intens, den sitter ennå i kroppen.
TEKST OG FOTO: ODDBJØRN STANGELAND
Gamle kirker
Jeg er ikke spesielt glad i gamle kirkebygg og kirkebygghistorie. Derfor var jeg litt skeptisk til alle stoppene vi skulle ha underveis med en kort historiefortelling fra hvert sted. For andre var dette høydepunktet.
Men plutselig blir jeg fanget inn av glass maleriet i Sørbø kirke. Det er som om bildet av Jesus snakker til meg:
«Jeg ser hvor lite du har lyst å gå inn i alle disse gamle kirkene som ikke er tilrettelagt for barn og unge, og familie- arbeid. Du trenger ikke å være prest og menighetsbygger nå. Jeg ser deg, Oddbjørn, du er mitt barn og min venn.»
Vi har en spesiell utfordring vi som enten jobber i kirken eller er engasjert i mange aktiviteter, å la Gud få møte oss uten rollene, uten alle behov som skal fylles eller visjoner som skal løftes fram. Samtidig liker jeg humoren i hvordan Gud av og til snur ting på hodet, og får meg til å smile av fordommene og preferansene mine.
Okei Gud, har du mer på lager i samme leia? En tanke slo inn – kanskje Gud vil møte meg ved krusifikset i Røldal stavkirke? Kanskje Gud vil helbrede meg? Men for hva? I mange århundrer har nettopp lidelse og smerte ledet mange pilegrimmer på veien til Røldal, i håp om å bli helbredet ved krusifikset.
Jeg salver føttene dine
Sålen på fjellskoene mine løsnet på vandringen i snøen, og det ble plutselig ekstra fokus på beina mine. For å gjøre en lang historie kort, så endte jeg opp med å gå barføtt inn i Røldal stavkirke. Stilte meg under krusifikset og spurte to av lederne om de kunne salve beina mine.
Jeg hadde ingen konkret tanke på hva det skulle bety, annet enn at det kjentes riktig å gjøre det. Så tegnet de et kors med olje på begge beina mine og bad en bønn om at Gud måtte gå med meg på veien.
Et par uker senere slo tanken ned i meg: «Jeg har helbredet deg fra frykten for å gå videre i livet. Jeg har salvet dine føtter for at du skal ta et nytt skritt.» Og for meg er det blitt veldig konkret gjennom ny kjæreste og nå ektefelle, og ny tjeneste på Vea.
Til slutt, trenger alle å oppleve så mye på en pilegrimsvandring? Nei, jeg tror de fleste blir skuffet hvis de kommer til en vandring med for mange forventninger.
Å gå pilegrim handler om å sette av tiden og å være åpen for det som skjer – ny kunnskap, sosialt fellesskap, et møte med Gud i naturen, i stillheten, i tidebønnene og i kirkebyggene.
Som en har sagt: «Den som på forhånd vet hvor veien fører henne, føres ikke langt»
I neste nummer forteller
Helge Årsvoll om sin
pilegrimsvandring mot
Santiago de Compostela.
PALMESØNDAG
EVANGELIET: Matteus 21, 1-17
PALMESØNDAGSTANKER
Jesus er på vei inn til Jerusalem, inn en uke med lidelse og død. Folk går ut for å møte ham. De springer ut på veiene for å at imot ham. Palmegreiner blir kappet, som symbol på seier og frihet.
Jubelen bryter løs. Hosianna betyr: «Å Herre, frels! La det lykkes!» Jesus blir båret av heiarop og støtte på sin tunge vei. Han hylles som konge, men bak skimtes korsene på Golgata. Han er en annerledes konge, som vinner seier gjennom å lide og dø på et kors.
Vi går inn i historiens mest betydnings fulle uke for oss, den stille uke. Nå inviteres vi til å åpne våre hjerter for å imot Jesus. Og på vår livs vandring og påskevandring, kommer fredens og håpets konge oss i møte, helt nær og totalt avvæpnende; ‘se, din konge kommer til deg.’ Hvem er Jesus for deg?
(Tonje Vilberg Bjerkreim) SALME
Hosianna! Syng for Jesus, Syng for kongen utan prakt.
Se, han rider på et esel, slik profeten før har sagt Hosianna! Det er påske, Jesus drar mot død og grav.
Ydmyk, for å tene andre, legger han sin allmakt av.
(Salmeboka nr 149)
SKJÆRTORSDAG
EVANGELIET: Lukas 22, 14-23 SKJÆRTORSDAGSTANKAR I nattverden får me koma som dei hjelpe lause menneska me er, og ta imot den største gåva som finnest:
Guds kjærleik, tilgjeving og styrkje for liva våre og trua vår.
I den koptiske kyrkja får dei som går til nattverd to stykker brød. Eit til seg sjølv og det andre til nokon der ute – eit sterkt symbol på at nattverden ikkje stoppar ved måltidet. Det held fram ute i verda når du hjelper ein som treng det. Kven kan trengja det i dag?
(Bjarte Hetlebakke) SALME
Såkorn som dør i jorden, oppstår som fylte aks Druer som knuses i gjærkar, modnes til gyllen vin.
Gud, gi oss troen tilbake, tro gjennom dypest mørke, liv gjennom natt og død!
(Salmeboka nr 162)
LANGFREDAG
EVANGELIET: LUKAS 22,39 – 23,46
LANGFREDAGSTANKER
På norsk kaller vi denne dagen for «Lang- fredag» fordi minuttene og sekundene må ha virket lange for Jesus der han hang i fryktelige smerter på korset.
På engelsk kalles denne dagen for
«Good Friday», den gode fredagen.
Det er den gode fredagen for oss mennesker, for den dagen betalte Guds sønn for alle våre synder.
Mange følelser strømmer gjennom meg når jeg leser Jesu lidelseshistorie.
• Sorgen over alt det min Herre måtte gjennomgå.
• Sinnet over hvor fryktelige og fæle vi mennesker kan være.
• Men også takknemlighet over at han gjennomgikk alt dette for min skyld. For å berge meg.
For å frelse meg!
(Gaute Øgreid Rasmussen) SALME
O Guds Lam uskyldig På korset ihjelslaget Inntil døden lydig, Hvor ille du var plaget!
For vår skyld var du såret.
Har verdens synder båret Miskunn deg over oss o Jesus.
(Salmeboka nr 165)
PÅSKEDAG
EVANGELIET: MATTEUS 28, 1-10 PÅSKEDAGSTANKAR
Jesus har sigra over døden! Døden sjølv er død! Jesus har nøklane til døden og dødsriket. Den som har nøkkelen har kontroll over huset. Dette er kjerna i evangeliet og i Guds rike som Jesus har gått rundt og forkynt i ord og handling.
No er beviset der: Han er Frelsaren!
«Han er ikkje her, han er stått opp!»
peikar fram mot det alle som trur på Jesus kan halda fast på. Døden er ikkje siste stopp. Døden er vegen vidare til Jesus. Den vegen går via dåpen, der me vert eitt med Jesus, den går gjennom eit liv i hans fotspor og hans nåde. Det hender me gløymer det, det kan skje at livet går i svart og me ikkje ser noko lys eller håp. Men det ligg der, som ein ryggmargsrefleks, godt lagra i deg frå dåpens dag: Jesus Kristus er oppstanden!
(Bjarte Hetlebakke) SALME
På Golgata stod det et kors, Jesus døde på korset.
I hagen var det en grav, Jesus lå i den graven.
Men korset er tomt og graven er tom, Jesus stod opp og han lever.
Bjarte Hetlebakke, sokne prest i Gjesdal.
TROENS ABC – PÅSKENS DAGER
Troens ABC
Ønsker du kirkeskyss?
Kontakt kirkekontoret innen torsdag kl 14.00 før gudstjeneste.
Gudstjenester i Ålgård menighet – Ålgård kirke
21.mars kl 11:00 G2 v/team. Innsettelse av ny sokneprest Leif Inge Norland Brekke.
Palmesøndag 28.mars kl 11:00 v/ Leif Inge Norland Brekke
Langfredag 2. april kl 11:00 v/ Bjarte Hetlebakke. Lukaspasjonen 1. Påskedag 4.april kl 11:00 v/ Leif Inge Norland Brekke
11.april kl 11:00 G1 v/ Mikkel Eikill Jebe
18.april kl 11:00 G2 v/team
25.april kl 11:00 G1
2.mai kl 11:00 G2 v/ team
09.mai kl 11:00 G1
16.mai kl 11:00 G2 v/team
17.mai kl 10:15
23.mai kl 11:00 1. Pinsedag
30.mai kl 12:00 Speidergudstjeneste i Perlå. Skaperverkets dag
06.juni kl 11:00 G1
13.juni kl 11:00 Avskjedsgudstjeneste for Oddbjørn Stangeland
20.juni kl 11:00 G2 v/team
Gudstjenester
Gudstjenester i Gjesdal sokn
21.mars kl 11:00 i Oltedal kyrkje. Nattverdsgudsteneste v/ Bjarte Hetlebakke
Palmesøndag 28.mars kl 11:00 i Dirdal kyrkje. Familiegudsteneste v/ Bjarte Hetlebakke. Utdeling av 6-årsbok Skjærtorsdag 01.april kl 19:00 i Oltedal kyrkje. Kveldsgudsteneste med nattverd v/ Bjarte Hetlebakke
Langfredag 02.april kl 19:30 i Dirdal kyrkje. V/ Bjarte Hetlebakke
1.påskedag 4.april kl 11:00 i Gjesdal kyrkje. Nattverdsgudsteneste v/ Bjarte Hetlebakke 2. påskedag 5.april kl 11:00 i Dirdal kyrkje Nattverdsgudsteneste v/ Bjarte Hetlebakke 18. april kl 11:00 i Oltedal kyrkje v/ Gaute Øgreid Rasmussen
25.april kl 11:00 i Oltedal kyrkje. Samtalegudsteneste for konfirmantar, foreldre og fadrar v/ Bjarte Hetlebakke 02.mai kl 11:00 i Dirdal kyrkje v/ Bjarte Hetlebakke
09.mai kl 11:00 i Gjesdal kyrkje v/ Bjarte Hetlebakke
Kr himmelfartsdag 13.mai kl 11:00 i Oltedal kyrkje. Familiegudsteneste v/ Bjarte Hetlebakke
17.maigudstjeneste i Oltedal, Dirdal og Gjesdal kyrkje v/ Bjarte Hetlebakke (klokkeslett ikkje fastsatt) 23.mai kl 11:00 i Dirdal kyrkje Samtalegudsteneste for konfirmantar, foreldre og fadrar v/ Bjarte Hetlebakke 30.mai kl 11:00 Gjesdal kyrkje v/ Bjarte Hetlebakke
13.juni kl 11:00 i Dirdal kyrkje v/ Bjarte Hetlebakke 20.juni kl 11:00 i Oltedal kyrkje v/ Bjarte Hetlebakke
Nye retningslinjene opnar opp for fleire menneske, om smittevernet tas i vare.
Døpt
Oltedal kyrkje 24.01 Ida Skråmestø Idland Ålgård kirke 31.01 Per Henning Bursvik Leksås Oltedal kyrkje 31.01 Martin Eikrem
Ålgård kirke 14.02 Sienna Fuglestad Goa Gjesdal kyrkje 14.02 Kolbjørn Sundvor
Ålgård kirke 21.02 Asle Aguiluz, Ada Thomsen Sivertsen Oltedal kyrkje 21.02 Helmer Oftedal
Dirdal kyrkje 21.02 Benjamin Thorsen Ålgård kirke 28.02 Storm-Elias Dahl Reime Dirdal kyrkje 28.02 Sara Nødland
Gravferder
Oltedal kyrkje 02.02 Irene Sofie Marvik, 88 år Ålgård kirke 05.02 Øyvind Taksdal, 46 år Dirdal kyrkje 09.02 Årstein Gilje, 68 år Ålgård kirke 12.02 Kristine Nærnes, 62 år Dirdal kyrkje 12.02 Børge O Gilje, 86 år Dirdal kyrkje 19.02 Trond Frafjord, nær 63 år Ålgård kirke 26.02 Lilli Marie Vaule, 92 år
Gjennom livet
Ålgård Sko
Tlf: 51 61 71 52 Sandnesveien 20 4330 Ålgård
Ambulerende fotterapeut Kristine Varhaug Telefon: 948 84 504
GILJE BYGG Din lokale trelastforhandler
Nybygg og reparasjoner e-post: torfinn@giljebygg.no
Mobilnr: 913 97 183
Odd Einar Martin Tlf: 932 56 656 Tlf: 932 56 659
Ledig
annonseplass
Ledig
annonseplass
Ledig
annonseplass
DØGNVAKT 51972900
Oalsgt. 75, 4316 Sandnes www.krogedal.no
Alt innan graving.
Svein Madland Maskin
Brekko 4330 Ålgård
Tlf: 51 61 68 15 Mob: 917 55 958 svmadla@online.no
Nyby
gg -Påbygg - Rehab
TLF:
98471994
51 61 04 00 - døgnvakt www.novabegravelse.no
- døgnvakt www.novabegravelse.no www.novabegravelse.no www.novabegravelse.no
Hanne Brit Sandsmark og Møyfrid Hersdal
www.gunnarshaug.no
Ledig
annonseplass
Trosopplæring i Gjesdal og Ålgård
TEKST OG FOTO: IRENE ULNES
Etter å ha vært mor i 10 år har jeg landet noe gull, - som mor, og leder. Ja, jeg tenker at morsrollen er den viktigste lederrollen jeg har. Og nå vil jeg dele gullet. Fremover blir det en fast spalte fra familiearbeideren i menighetsbladet.
Livet er som det er. Uro er en del av en familie, der barn og unge vokser opp. Din oppgave som forelder er å ta barna inn din ro, når de er urolige. Det betyr at du må passe på deg selv, slik at du har roen tilgjengelig når og ikke hvis du trenger den. Livet, skjer hele tiden! Du, den voksne har 100
% ansvaret for relasjonene med dine egne barn. Barna er avhengige av at du skaper et trygt hjem som rommer alle følelser, en gir rom til å øve og hjelp til å komme videre. Hva gjør du allerede? Hvordan styrker du dine barns selvfølelse?
Ønsker du flere eller nye verktøy?
Gruppedynamitt
Jeg elsker at jeg nå kan legge til rette for emosjonstrening for foreldre. Det er allerede to grupper i gang, og det er mulighet til å melde seg på nye grupper i april og mai.
Gruppedynamikk er nydelig! Det er fort gjort å gå alene med egne utfordringer i foreldrerollen. Sammen er vi dynamitt, derfor trener vi sammen i grupper. Mindre skam, fører til mindre frykt og mer glede.
Fra stress til flyt samlinger
Jeg har selv erfart, og erfarer hvordan relasjonen til meg selv skaper ringvirkninger for relasjonene rundt meg. Jeg har erfart hvordan det å ta vare på meg selv, får ringvirkninger for de jeg vil bety noe for. Jeg skulle gjerne fått de verktøyene jeg har nå, da jeg var ungdom og da jeg var ny som mamma.
Ta kontakt på mail eller mobil hvis du vil høre mer om disse gruppene. Ved å styrke deg selv, styrker du barna dine.
Det tror jeg på! Og jeg tror på det å dele med andre, det vi baler med. Jeg tenker at det å styrke seg selv, ikke en rettighet, men en plikt. Ja, til en bærekraftig landsby, der de voksne tar vare på seg selv.
Samlingene: 3 timer x 3 kvelder (evt. dagtid), maks 6 stk. i gruppen + leder (Irene Ulnes)
Gruppekveld 1: Tema: selvfølelse og selvtillit/ personlig språk Gruppekveld 2: Tema: mønsterbryting/tilgivelse/fortellingene Gruppekved 3: Tema: kjærlighetens fem språk/ latter
Hjertelig velkommen til å ta kontakt.
Hilsen relasjonsterapeut, familiearbeider og forteller i kirken.
Mobil: 92096946
FRA STRESS TIL FLYT
Kjære 4.-klassinger i hele Gjesdal kommune!
Vi inviterer dere til å bli med på
Sammen med Ålgård KFUK-KFUM-speidere arranger vi en aktivitetsdag ved Kyllingstad gamle skolehus 24. april kl.10-19.30.
Her skal vi høre om Ridder Georg som kjempet mot dragen, og selvsagt skal dere også være med å kjempe mot «dragen».
Dere blir speidere for en dag og skal lære om mat på bål, bruk av kniv og masse annet som speiderne driver med. Vi skal også lære om kristne symboler, leke og lære nye sanger.
Oppmøte: Kyllingstad gamle skolehus lørdag 24.april kl 10.00. Arrangementet avsluttes med en kort speidergudstjeneste kl 19.00. Foresatte og søsken er også velkomne til denne.
Påmelding og mer informasjon på nettsidene våre: www.algard.kirken.no/Påmeldinger
Dragekjemperne
SIDE
Finn fem feil Finn fem feil
Finn veien til Jesus!
Finn veien til Jesus!
Hjelp Maria, Peter og Johannes med å finne veien til engelen i den tomme graven, og videre til Jesus! (Tegning: Kari Sortland)
Gi barnebladet BARNAS til et barn du er glad i!
Disse oppgavene er hentet fra bladet.
Bestill abonnement på sondagsskolen.nosondagsskolen.no
eller 22 08 71 0022 08 71 00..
Kong Salomos Kong Salomos visdom visdom
Bevar ditt hjerte framf or alt du
bevarer, for livet går ut f ra det.
Supersetning Ordsp
råkene 4,23 4 2021
Jesus som Jesus som tolvåring tolvåring i tempelet i tempelet
For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
Supersetning 2. Timoteus 1,7
1 2021
sondagsskolen.no Gulliver og vennene hans bor i Paradisbukta.
De drar på skattejakt og har sk
ole og søndagsskole i et gammelt skipsvrak nedenf
or Skarpskjær. Gulliver og vennene får høre om Jesus og lurer på mange ting. En dag oppdager de at Parad
isbukta er forurenset. Det må de gjøre noe med!
Og hva skjer når Gulliver blir tatt av Storstrømmen og havner i en grotte under den mystiske Slottsøya?
sondagsskolen.no
Gulliverog vennene i Paradisbukta
Gulliverog vennene i Paradisbukta
Jesus metter Jesus metter fem tusenfem tusen
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Supersetning Matteus 6,33
3 2021
Klassen hadde matteprøve. En av opgavene var slik: «Et hus har 5 etasjer. Hver etasje har
20 trappetrinn. Hvor mange trappetrinn må du gå for å
komme til toppen?»
– Enkelt, tenkte Ole, og skrev: «Alle.»
– Hvordan er den nye gitaren din?
– Jeg måtte kaste den.
– Hvorfor det?
– Den hadde jo et stort hull i
midten!
Maria Magdalena løp og fortalte disiplene at Jesus var stått opp fra de døde. De to bildene er nesten like.
Finner du de fem feilene på bildet til høyre?
(Tegning: Kari Sortland)
får du hvis du Hva krysser en kalkulator
med et menneske?
Svar: En venn du kan regne med.
