Utredningsavdelingen Trygdestatistisk årbok 2005
21. årgang
Tall kan ikke forekomme .
Oppgave mangler ..
Oppgave mangler foreløpig ...
Tall kan ikke offentliggjøres :
Null -
Mindre enn 0,5 av den brukte
enheten 0
Mindre enn 0,05 av den brukte
enheten 0,0
Foreløpig tall *
Brudd i den loddrette serien ___
Forord
Dette er den tjueførste i rekken av trygdestatistiske årbøker. Den første kom ut i 1985.
Denne utgaven av årboka inneholder i hovedsak stønads- og regnskapstall for året 2004, men det finnes også en del tabeller som går over flere år. Trygdestatistikk for år før 1985 finnes for øvrig i Rikstrygdeverkets årsmeldinger.
De fleste tabeller bygger på trygdeetatens dataregistre. Det foregår en løpende utvikling av datasystemene og registrene. Det statistiske tallmaterialet blir derfor stadig lettere tilgjengelig og bedre oppdatert. Disse forholdene har betydning både for innholdet i årboka og for
redigeringen av den. Siktemålet med boka er likevel det samme som før. Den skal være et statistisk oppslagsverk med detaljerte tallopplysninger både om folketrygden og om de andre sosiale ordningene som trygdeetaten administrerer.
Det er foretatt enkelte endringer i denne utgaven sett i forhold til 2004-utgaven. Endringene er omtalt i innledningsavsnittet.
Det er Seksjon for statistikk og styringsinformasjon i Utredningsavdelingen som har ansvaret for alle tabellene i årboka.
Oslo, juni 2005
Arild Sundberg Trygdedirektør
Hilde Olsen
Avdelingsdirektør
Innhold
Tabellregister . . . . 6
Innledning . . . . 12
Tabelldel 1. Folketrygdens inntekter og utgifter . . . 24
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. . . 26
3. Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng . . . 38
4. Pensjoner og andre langtidsytelser . . . 61
5. Helsevern . . . 73
6. Sykepenger . . . 74
7. Medisinsk rehabilitering m.v. . . 94
8. Grunn- og hjelpestønad . . . 104
9. Uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad og avslag på uføreytelser . . . 121
10. Alderspensjon . . . 190
11. Ytelser til gjenlevende . . . 220
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere . . . 233
13. Yrkesskader . . . 238
14. Fødselspenger . . . 240
15. Barnetrygd . . . 243
16. Kontantstøtte . . . 246
17. Bidrag . . . 249
18. Krigspensjon . . . 251
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere . . . 260
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon . . . 261
21. Avtalefestet pensjon . . . 262
22. Rettelser og tilføyelser . . . 271
Tabellregister
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter 24
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2004. Mill. kroner og prosent . . . 24
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 2000-2004. Mill. kroner . . . 25
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. 26 2.1 Grunnbeløpet. 1967-2005 . . . 26
2.2 Særtillegget. 1969-2005. Prosent . . . 27
2.3 Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år. 1937-1966 . . . 28
2.4 Minstepensjonene for enslige og ektepar. 1967-2005 . . . 29
2.5 Minstepensjonene i forhold til årsinntekten for lønnstakere. 1979-2004 . . . 31
2.6 Stønadssatser i folketrygden m.v. 2004 og 2005 . . . 32
2.7 Grunnstønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1996-2005 . . . 33
2.8 Hjelpestønad. Gjennomsnittlig årsbeløp. 1996-2005 . . . 33
2.9 Barnetrygdsatser pr. år etter antall barn. 1994-2005 . . . 34
2.10 Barnetrygdsatser pr. år og pr. barn. 1996-2005 . . . 34
2.11 Kontantstøttesatser pr. måned etter antall timer i barnehage med statlige driftstilskudd. 1998- 2005. . . 35
2.12 Medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1967-1988. Prosent . . . 36
2.13 Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser. 1989-2005. Prosent . . . 37
2.14 Produktavgift i fiskerinæringen. 1968-2005. Prosent . . . 37
3.0 Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng 38 3.1 Personer med opptjening av pensjonspoeng etter kjønn. 1994-2003 . . . 38
3.2 Personer med pensjonsgivende inntekt etter inntektstype og kjønn. 2003 . . . 39
3.3 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2003 . . . 42
3.4 Personer, unntatt uføre, med lønnsinntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt. 2003 . . . 45
3.5 Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt. 2003 . . . 48
3.6 Personer, unntatt uføre, med opptjening av pensjonspoeng etter alder, kjønn og inntekt. 2003 49 3.7 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter kjønn og inntekt. Fylke. 2003 . . . 52
3.8 Personer som er innvilget omsorgspoeng. 1992-2003. . . 55
3.9 Personer som er innvilget omsorgspoeng etter alder. 2003. Foreløpige tall . . . 56
3.10 Personer som er innvilget omsorgspoeng. Fylke. 2003. Foreløpige tall . . . 57
3.11 Personer med omsorgspoeng for eldre, syke og funksjonshemmede i 2003. Foreløpige tall. 60 4.0 Pensjoner og andre langtidsytelser 61 4.1 Stønadsmottakere med pensjon/overgangsstønad, etter stønadsart. 31. desember 1995-2004 . 61 4.2 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus. 31. desember 1995-2004. Absolutte tall og prosent 62 4.3 Stønadsmottakere etter stønadsart og kjønn. 31. desember 2004 . . . 63
4.4 Alderspensjonister og uførepensjonister med forsørgingstillegg. 31. desember 2004 . . . 64
4.5 Pensjonister etter alder, kjønn og trygdetid. 31. desember 2004 . . . 65
4.6 Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus og kjønn. 31. desember 2004 . . . 68
4.7 Pensjonistektepar etter stønadsart. 31. desember 2004. Absolutte tall, prosent og beløp . . . . 70
4.8 Pensjonister med forsørgingstillegg for ektefelle, etter stønadsart, med og uten tilleggspensjon. 31. desember 2004 . . . 71
4.9 Enslig mor eller far etter stønadsart og kjønn. Fylke. 31. desember 2004 . . . 72
5.0 Helsevern 73 5.1 Utgifter til helsevern. 2002-2004. Mill. kroner . . . 73
6.0 Sykepenger 74 6.1 Avsluttede sykepengetilfeller 1993-2004 . . . 74
6.2 Sykepengedager betalt av folketrygden. 1993-2004 . . . 76
6.3 Sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt. Arbeidstakere. 1994-2004 . . . 77
6.4 Utgifter til sykepenger. Hovedtall. 1994-2004. Mill. kroner . . . 78
6.5 Utgifter til sykepenger for arbeidstakere m.v. 2003-2004. Mill. kroner . . . 78
6.6 Utgifter til sykepenger for selvstendig næringsdrivende. 1997-2004. Mill. kroner . . . 79
6.7 Sykepengedager betalt av folketrygden. 2003-2004 . . . 80
6.8 Personer med utbetaling av sykepenger fra folketrygden i årene 2002-2004 . . . 81
6.9 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter sykepengegrunnlag og kjønn. Sykepengetilfeller avsluttet i 2004 . . . 82
6.10 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter alder og kjønn. Syk- epengetilfeller avsluttet i 2004 . . . 83
6.11 Sykepengetilfeller for arbeidstakere og valgte grupper selvstendig næringsdrivende etter vari- ghet. Avsluttet i 2004. Prosent . . . 84
6.12 Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og kjønn, avsluttet i 2004 . . . 85
6.13 Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og alder, avsluttet i 2004 . . . 86
6.14 Sykepengetilfeller for mottakere av dagpenger som arbeidsløse etter varighet, avsluttet i 2004 87 6.15 Sykepengedager betalt av folketrygden for arbeidstakere etter hyppigst forekommende diag- nose og kjønn. 2004. Prosent . . . 88
6.16 Avsluttede sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere, etter hyppigst forekommende diagnoser og kjønn. 2004 . . . 88
6.17 Frivillig forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendig næringsdrivende. . . 89
6.18 Utgifter til sykepenger. Fylke. 2004. 1 000 kroner . . . 90
6.19 Utgifter til sykepenger i 2004 pr. person med pensjonsgivende inntekt i 2003 . . . 91
6.20 Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter fylke og kjønn. Syk- epengetilfeller avsluttet i 2004 . . . 92
6.21 Erstattede sykepengedager 2004. Fylke . . . 93
7.0 Medisinsk rehabilitering m.v. 94 7.1 Utgifter til medisinsk rehabilitering. 1994-2004. 1 000 kroner . . . 94
7.2 Mottakere av rehabiliteringspenger etter kjønn og alder. Desember 1996-2004 . . . 95
7.3 Mottakere av rehabiliteringspenger etter alder, kjønn og unntak 2004 . . . 96
7.4 Rehabiliteringspengemottakere etter unntak og kjønn. Fylke. Desember 2004 . . . 97
7.5 Mottakere av rehabiliteringspenger etter kjønn og pr. tusen innbyggere. Fylke. Desember 2004 99 7.6 Rehabiliteringspengemottakere etter type ytelse, kjønn og alder. Desember 2004 . . . 100
7.7 Rehabiliteringspengemottakere etter type tiltak. Fylke. Desember 2004 . . . 101
7.8 Mottakere av rehabiliteringspenger etter diagnose, kjønn og alder. Desember 2004 . . . 103
8.0 Grunn- og hjelpestønad 104 8.1 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere. 31. desember. 1995-2004 . . . 104
8.2 Utgifter til grunnstønad og hjelpestønad. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 104
8.3 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 105
8.4 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 108
8.5 Barn og ungdom under 20 år med grunnstønad og/eller hjelpestønad etter diagnose. 31. de- sember 2004 . . . 111
8.6 Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere etter kjønn. Fylke. 31. desember 2004 114 8.7 Grunnstønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember 2004 . . . 115
8.8 Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember 2004 . . . 118
9.0 Uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad og avslag på uføreytelser 121 9.1 Uførepensjonister. Avgang. 1995-2004 . . . 121
9.2 Nye uførepensjonister etter kjønn. 1995-2004. Absolutte tall og pr. 1 000 ikke-uføre i befolk- ningen . . . 121
9.3 Uførepensjonister etter ytelse. 31. desember 1995-2004. Absolutte tall og prosent . . . 122
9.4 Uførepensjonister etter kjønn. 1995-2004. Absolutte tall og prosent av befolkningen . . . 122
9.5 Utgifter til uførepensjon. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 123
9.6 Uførepensjonister. Hovedtall og prosenttall. 31. desember 2004 . . . 124
9.7 Uførepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 125
9.8 Uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 125
9.9 Nye uførepensjonister etter alder og kjønn. 2004 . . . 126
9.10 Nye uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 2004 . . . 126
9.11 Uførepensjonister med beregnet pensjon som 'ung ufør'. 31. desember 2004 . . . 127
9.12 Uførepensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 . . 128
9.13 Gjenlevende ektefeller med uførepensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 . . . 134
9.14 Nye uførepensjonister med 100 prosent uførepensjon, etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 2004 . . . 137
9.15 Uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 31. desember 2004 . . . 140
9.16 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 2004 . . . 141
9.17 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 31. desember 2004 . . . 142
9.18 Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 av befolkningen. 31. desember 2004 . . . 145
9.19 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 2004 . . . 148
9.20 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr. 1 000 ikke-uføre i befolkningen. 2004 151 9.21 Uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2004 . . . 154
9.22 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 2004 . . . 156
9.23 Nye uførepensjonister med første uføretidspunkt i 1987-2004 . . . 158
9.24 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt. 2004 . . . 159
9.25 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 . . . 161
9.26 Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 162
9.27 Uførepensjonister med forsørgingstillegg for barn etter antall barn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 . . . 163
9.28 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2004 . . . 164
9.29 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember 2004 . . . 164
9.30 Ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2004 . . . 165
9.31 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember 2004 . . . 165
9.32 Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2004 . . . 166
9.33 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der mannen har uførepensjon og kvinnen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2004 . . . 166
9.34 Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen er alderspensjonist, etter alder. 31. de- sember 2004 . . . 167
9.35 Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der kvinnen har uførepensjon og mannen har alderspensjon, etter alder. 31. desember 2004 . . . 167
9.36 Uførepensjonister etter alder, kjønn og avgangsårsak. Avgang i 2004 . . . 168
9.37 Uførepensjonister med pensjonsgivende inntekt. . . 169
9.38 Uførepensjonister som hadde pensjonsgivende inntekt i 2003, etter alder og kjønn . . . 170
9.39 Uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2004 . . . 171
9.40 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 2004 . . 173
9.41 Uførepensjonister etter kjønn. Fylke. 31. desember 2004 . . . 175
9.42 Uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av befolkningen. Fylke. 31. de- sember 2004 . . . 176
9.43 Nye uførepensjonister etter kjønn. Fylke. 2004 . . . 177
9.44 Nye uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av ikke-uføre i befolkningen. Fylke. 2004 . . . 178
9.45 Uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2004 . . . 179
9.46 Uførepensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner. Fylke. 31. desember 2004 . . . 180
9.47 Nye uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 2004 . . . 181
9.48 Utgifter til uførepensjonister etter tilleggsytelse. Fylke. 2004. 1 000 kroner . . . 182
9.49 Stønadsmottakere med foreløpig uførestønad. 31. desember 2004 . . . 183
9.50 Avslag på uføreytelser etter alder og kjønn. 1999-2004. . . 184
9.51 Tidsbegrenset uførestønad etter alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 185
9.52 Tidsbegrenset uførestønad etter fylke og kjønn. 31. desember 2004 . . . 186
9.53 Personer med tidsbegrenset uførestønad etter alder, kjønn og diagnose. 31. desember 2004 187 10.0 Alderspensjon 190 10.1 Alderspensjonister etter ytelse. 31. desember 1995-2004. Absolutte tall og prosent . . . 190
10.2 Utgifter til alderspensjon. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 191
10.3 Befolkning 67-69 år, etter kjønn og pensjonsstatus. 31. desember 2004 . . . 192
10.4 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember 2004 193 10.5 Alderspensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember 2004 . . . 195
10.6 Alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 . 199 10.7 Gifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 202 10.8 Ugifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 . . . 205
10.9 Gjenlevende ektefeller med alderspensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse.
31. desember 2004 . . . 208
10.10 Alderspensjonister etter alder, kjønn og opptjeningsgrunnlag for tilleggspensjon. 31. de- sember 2004 . . . 211
10.11 Alderpensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 212
10.12 Ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2004 . . . 213
10.13 Gjennomsnittlig stønadsbeløp for ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember 2004 . . . 213
10.14 Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2004 . . . 214
10.15 Alderspensjonister etter alder. Fylke. 31. desember 2004. Absolutte tall og prosent . . . . 216
10.16 Alderspensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2004 . . . . 217
10.17 Alderspensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember 2004 218 10.18 Utgifter til alderspensjoner etter ytelse. Fylke. 2004. 1 000 kroner . . . 219
11.0 Ytelser til gjenlevende 220 11.1 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter ytelse og kjønn. 31. desember. 1995-2004 . . . 220
11.2 Gjenlevende ektefeller med stønad til barnetilsyn. 31. desember. 1995-2004 . . . 220
11.3 Utgifter til gjenlevende ektefeller etter ytelse. 1995-2004. 1 000 kroner og prosent . . . 221
11.4 Gjenlevende ektefeller etter ytelse og kjønn. 31. desember 2004 . . . 222
11.5 Gjenlevende ektefeller etter alder og kjønn. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember 2004 . . . 222
11.6 Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 223
11.7 Gjenlevende ektefeller etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember 2004 224 11.8 Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember 2004 . . . 227
11.9 Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember 2004 228 11.10 Tidligere familiepleiere med pensjon/overgangsstønad. 31. desember. 1995-2004 . . . 229
11.11 Utgifter til tidligere familiepleiere. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 229
11.12 Tidligere familiepleiere etter alder. 31. desember 2004 . . . 230
11.13 Gjennomsnittlig pensjonsbeløp for tidligere familiepleiere. 31. desember 2004 . . . 230
11.14 Barnepensjonister. 31. desember. 1995-2004 . . . 231
11.15 Utgifter til barnepensjoner. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 231
11.16 Barnepensjonister etter yngste barns alder. 31. desember 2004 . . . 232
11.17 Barnepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember 2004 . . . 232
12.0 Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere 233 12.1 Ugifte, skilte og separerte forsørgere etter ytelse. 31. desember 1995-2004 . . . 233
12.2 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 234
12.3 Ugifte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2004 . . . 234
12.4 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember 2004 . . . 235
12.5 Ugifte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember 2004 . . . 235
12.6 Skilte og separerte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember 2004 . . . 236
12.7 Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. Fylke. 2004. 1 000 kroner . . . 237
13.0 Yrkesskader 238 13.1 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter alder og uføregrad. 31. desember 2004 . . . 238
13.2 Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter uføregrad. Fylke. 31. desember 2004 . . . 239
14.0 Fødselspenger 240 14.1 Utgifter til stønad ved fødsel. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 240
14.2 Utgifter til fødselspenger for yrkesaktive i 2003 og 2004. 1 000 kroner . . . 240
14.3 Personer med fødselspenger. 2004 . . . 241
15.0 Barnetrygd 243 15.1 Barn og barnetrygdmottakere 31. desember og utbetalt i løpet av året. 1995-2004. Antall og beløp . . . 243
15.2 Barnetrygdmottakere etter barnetall og stønadsart. 31. desember 2004 . . . 243
15.3 Barn og barnetrygdmottakere pr. 31. desember 2004 og utbetalt barnetrygd i hele 2004. Fylke. Antall og beløp . . . 244
15.4 Barnetrygdmottakere etter barnetall. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember 2004 245 16.0 Kontantstøtte 246
16.1 Mottakere av kontantstøtte og antall barn. Utgangen av kvartalet. 1998-2004. . . 246
16.2 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med full ytelse. Utgangen av kvartalet. 1998-2004 . . . 246
16.3 Barn med kontantstøtte etter antall timer i barnehage. Utgangen av kvartalet. 1998-2003 . 247 16.4 Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med redusert ytelse. Fylke. 31. desember 2004 . . . 248
17.0 Bidrag 249 17.1 Bidragssaker der det foretas utbetaling av forskudd og/eller er et løpende bidrag etter fylke. 31. desember 2004 . . . 249
17.2 Barn 0-17 år som det ble utbetalt forskudd/bidrag for. Fylke. 31. desember 2004 . . . 250
18.0 Krigspensjon 251 18.1 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsart. 31. desember 1995-2004 . . . 251
18.2 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 252
18.3 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. 1995-2004. 1 000 kroner . . . 252
18.4 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsgrunnlag. 31. desember 2004 . . . 253
18.5 Nye krigspensjonister etter pensjonsart og alder. 2004 . . . 254
18.6 Krigspensjon. Registrerte krav etter pensjonsart. 1967-2004 . . . 254
18.7 Krigspensjon. Registrerte krav etter pensjonsart. 2004 . . . 254
18.8 Krigspensjon. Full pensjon pr. år uten forsørgertillegg. 2000-2005 . . . 255
18.9 Krigspensjonister etter pensjonsart. Fylke. 31. desember 2004 . . . 256
18.10 Krigspensjonister etter pensjonsart. Alder. 31. desember 2004 . . . 256
18.11 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Fylke. 31. desember 2004 . . . 257
18.12 Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Alder. 31. desember 2004 . . . 257
18.13 Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. Fylke. 2004. 1 000 kroner . . . 258
18.14 Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. Fylke. 2004. 1 000 kroner . . . 259
19.0 Pensjonstrygden for skogsarbeidere 260 19.1 Pensjonstrygden for skogsarbeidere. Antall og utbetalte ytelser. Fylke. 2004 . . . 260
20.0 Fellesordningen for tariffestet pensjon 261 20.1 Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP). Antall pensjonister og utbetalt beløp. 31. de- sember 2003-2004 . . . 261
21.0 Avtalefestet pensjon 262 21.1 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 31. desember 1995-2004. 262 21.2 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 1995-2004. . . 262
21.3 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 31. desember 2004. . . 263
21.4 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 2004. . . 264
21.5 Gjennomsnittlig pensjon for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 31. desember 2004 . . . 265
21.6 Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke. 31. desember 2004 . . . 265
21.7 Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 2004. . . 268
21.8 Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke. 2004 . . . 268
22.0 Rettelser og tilføyelser 271 22.1 Personer, unntatt uføre, med lønnsinntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inn- tekt. 2002 . . . 271
22.2 Personer, unntatt uføre, med opptjening av pensjonspoeng etter alder, kjønn og inntekt. 2002 274 22.3 Uførepensjonister som hadde pensjonsgivende inntekt i 2002, etter kjønn, uføregrad og inn- tekt . . . 277
22.4 Uførepensjonister som hadde pensjonsgivende inntekt i 2002, etter alder og kjønn . . . 278
Innledning
DET STATISTISKE GRUNNLAGET 1. Folketrygdens inntekter og utgifter
KILDE: Rikstrygdeverkets regnskap og statsregnskapet.
2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
KILDE: Folketrygdloven med forskrifter, rundskriv m.v.
I oversiktene over pensjonsbeløp i kapittel 2 er det delvis benyttet avrundede beløp og delvis ikke.
Dermed kan beløp som i realiteten er like, variere med noen få kroner fra en tabell til en annen.
3. Pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og omsorgspoeng
KILDE: Registre fra Skattedirektoratet, Direktoratet for sjømenn, Folketrygdkontoret for utenlandssaker mv. over inntekt opptjent i året koblet med Rikstrygdeverkets sentrale statistikk- registre for langtidsytelser.
Fra og med inntektsår 1992 kan personer som har omsorg for barn under 7 år, syke, eldre og funk- sjonshemmede få inntil 3 pensjonspoeng. Tabeller over disse personene er tatt med i dette kapitlet.
DEFINISJONER:
Grunnbeløpet som er benyttet i tabellene er et veiet gjennomsnitt for året. I 2003 var dette gjen- nomsnittet 55 964 kroner.
Pensjonsgivende inntekt er i tabellene nyttet for alle inntekter – også for inntekter som ikke gir pensjonspoeng. Pensjonsgivende inntekt er definert i folketrygdlovens kap. 3.
Inntekter utover 12 ganger grunnbeløpet (671 600 kroner i 2003) gir ikke rett til pensjonspoeng. (I 2004 var tilsvarende beløp 697 600 kr.)
Begrepet personer med utelukkende lønnsinntekt omfatter bare rene arbeidstakere. Personer som har hatt både lønnsinntekt som arbeidstakere og næringsinntekt som selvstendig næringsdrivende, omfattes ikke av begrepet.
4. Pensjoner og andre langtidsytelser
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for personer med langtidsytelser (alder, uføre,
gjenlevende) og trygdeetatens regionale utbetalingsregistre (ugifte forsørgere og skilte og separerte
forsørgere).
DEFINISJONER: Oppgavene over
alderspensjonister uførepensjonister
gjenlevende ektefeller
tidligere familiepleiere
barnepensjonister grunnstønad hjelpestønad
er antall personer registrert i Rikstrygdeverkets sentrale statistikkdatabase ved utgangen av året.
Unntak fra dette er antall nye uførepensjonister og avgang uførepensjonister som registreres hver måned hele året. Et stønadstilfelle blir registrert etter at vedtak om tilståelse er fattet. (Grunnstønad og hjelpestønad registreres kun for statistikkformål i dette registeret.)
Fra og med 1. mai 1991 blir forsørgingstillegg for ektefelle og barn inntektsprøvet. Pensjonister som hadde løpende pensjon da regelendringen ble gjennomført og som ble direkte berørt av regel- endringen, ble tildelt et garantitillegg lik differansen mellom forsørgingstillegget regnet etter gamle og nye regler.
Personer som har garantitillegg får ikke økt sin samlete pensjonsutbetaling ved G-reguleringene, fordi garantitillegget blir redusert med den effekt G-reguleringen har på samlet pensjon. Først på det tidspunkt garantitillegget er blitt lik null vil disse pensjonistene igjen få G-regulert sitt samlete pensjonsbeløp.
Fra 1. januar 1992 gjelder nye beregningsregler for tilleggspensjon og for fastsettelse av pensjons- givende inntekt. Som pensjonsgivende inntekt medregnes bare en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Full tilleggspensjon beregnes etter 1991 som 42 prosent av det beløp som fremkommer når grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Tilleggspensjon ytes likevel med 45 prosent av nevnte beløp for en så stor del av full tilleggspensjon som svarer til antall år med pensjonspoeng opptjent før 1992.
Personer med løpende pensjon pr. 1. januar 1992 som blant annet var beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng godskrevet fra og med 1992, ble direkte berørt av regelendringen. Til- leggspensjonene ble regnet om for den del av pensjonen som gjaldt poeng godskrevet etter 1991. For å unngå at noen pensjonister skulle bli berørt umiddelbart ble det tilstått et garantitillegg som kompensasjon for den del av pensjonen som ble regnet om. Garantitillegget ble satt lik differansen av tilleggspensjon regnet etter nye og gamle regler. Garantitillegget reduseres ved hver G-regulering med samme beløp som tilleggspensjonen økes med inntil garantitillegget er redusert til 0.
Restanser i forbindelse med dataregistreringen i Rikstrygdeverket og i trygdekontorene påvirker tallene. I forbindelse med søknader om nye pensjonsytelser, eller endringer av eksisterende pensjo- ner, er det to forhold som har betydning for registreringen:
Det ene forholdet er saksbehandlingstiden fra søknad leveres inn og til vedtak om eventuell innvilgelse blir fattet. Dette betegnes som saksbehandlingstiden. Mottatte søknader som ikke er ferdigbehandlet betegnes som restanser. Også antall restanser er sterkt redusert de senere årene.
Først når det er fattet vedtak om innvilgelse blir størrelsen på ytelsen beregnet. Denne beregningen kan gjøres ved registrering enten i trygdekontorene eller i Rikstrygdeverket. Tidsrommet fra vedtak
er fattet til pensjonen blir beregnet og dermed registrert inn i RTVs statistikkregistre kan imidlertid variere en del. Først når denne siste registreringen er gjort teller ytelsen med i det registeret der etaten henter sin statistikk for pensjoner. Det er derfor to ulike restansesituasjoner i etaten som kan påvirke statistikken.
Dødsmeldinger som ikke er registrert ved utgangen av året, kommer ikke med i årets statistikk.
På grunnlag av statistikkdatabasen kjøres det årlig ut flere statistikkregistre (GR1, GR11, GR3). GR1 og GR3 omfatter alle pensjonister, mens GR11 omfatter pensjonistektepar.
Oppgaver hentet fra de regionale utbetalingsregistrene for langtidsytelser, dvs. over
ugifte forsørgere
skilte og separerte forsørgere
stønad til barnetilsyn til gjenlevende ektefeller viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Som minstepensjonist i folketrygden regnes personer som har særtillegg (jf. lov om særtillegg av 19.
juni 1969).
Grunnbeløpet som det refereres til i stønadstabellene er grunnbeløpet ved utgangen av året.
Grunnbeløpet var kr. 58.778 ved utgangen av 2004.
5. Helsevern
KILDE: Regnskapstall fra trygdekontorene
6. Sykepenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
Årsfilene dannes umiddelbart etter årets utløp, dvs. at filen er basert på utbetalinger/refusjoner i løpet av året. Dette innebærer at faktisk sykefraværsperiode kan ligge forut i tid i forhold til registreringen, fordi arbeidsgiver har tre måneders frist for å sende inn refusjonskrav.
Med 16 dagers arbeidsgiverperiode vil et sykepengetilfelle for arbeidstakere kunne vare maksimalt 248 sykepengedager. For personer som har rett til sykepenger først etter at arbeidsuførheten har vart i 15 dager, er den maksimale varighet 250 sykepengedager. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdager (kan unntaksvis også gjelde arbeidstakere) kan det utbetales sykepenger i opptil 260 dager.
Tabellene i årboka viser sykepengetilfeller og dager med utbetaling av sykepenger fra trygden.
”Sykepenger for arbeidstakere” omfatter hovedsaklig sykepengetilfeller med varighet utover
arbeidsgiverperioden. Likeledes betyr ”sykepengedager” for denne gruppen de dagene folketrygden
betaler for (se ovenfor). Dette innebærer at det er sykedager utover 16 kalenderdager som teller med.
De fleste statistikktabellene for sykepenger i årboka gjelder avsluttede stønadstilfeller. Som regel viser disse tabellene også hvor mange sykepengedager tilfellene omfatter, totalt eller i gjennomsnitt.
I ”avsluttede sykepengetilfeller” vil en del av sykepengedagene gjelde sykefravær året før avslutningsåret.
Sykepengemottakere er inndelt i 3 hovedgrupper:
1. Utelukkende arbeidstakere,
2. Utelukkende selvstendig næringsdrivende og 3. Andre trygdede
Denne inndelingen er gjennomført i tabellene med hovedtall for avsluttede sykepengetilfeller og erstattede sykepengedager. Tabellene med avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere fordelt etter alder, sykepengegrunnlag og varighet mv. inneholder tall bare for personer med sykepenger utelukkende på grunnlag av arbeidsinntekten.
Sysselsettingstallene er hentet fra Nasjonalregnskapet. Ved beregninger for sykepengedager pr.
sysselsatt arbeidstaker ligger tall fra Nasjonalregnskapet for sysselsatte lønnstakere til grunn.
Ulike endringer fra året 1992 som har påvirket statistikktallene
Fom 1992 ble det dannet en sykepengefil hver måned, mot tidligere en fil per kvartal. Denne overgangen ga et brudd i statistikktallene.
Frem til 1.5.1997 hadde trygdeetaten to IT-systemer (Infotrygd og Nortrygd). 1.5.1997 ble Nortrygd faset ut og kommuner som hadde vært tilknyttet Nortrygd ble overført til Infotrygd. Denne konverteringen førte til et brudd i statistikken. Tallene på avsluttede stønadstilfeller frem til konverteringen ser ut til å ha vært noe for lave og således ikke direkte sammenliknbare med tall som produseres etter konverteringen 1.5.1997.
Fra 1. april 1998 ble arbeidsgiverperioden utvidet fra 14 til 16 kalenderdager. Utvidelsen er anslått til å ha redusert antall sykepengedager for arbeidstakere som trygden betalte for med ca. 4 pst.
Tom 1999 var hoveddelen av statsansatte omfattet av en sentral oppgjørsordning for sykepenger.
Sykepengetilfeller og sykepengedager for disse statsansatte ble ikke registrert i sykepengestatistikken.
Ved beregning av tall for sykepengedager pr. sysselsatt ble sysselsettingstallene redusert for et antatt antall statsansatte som var omfattet av sentralt oppgjør. Den sentrale oppgjørsordningen ble etter hvert redusert i omfang. Da Posten og NSB i 1997 gikk ut av den sentrale oppgjørsordningen ble antall omfattet av ordningen redusert fra ca. 170 000 til ca. 134 000. Den sentrale oppgjørsordningen ble opphevet med virkning fra 1.1.2000. Sykepengestatistikken for 2000 forutsettes derfor å omfatte alle statsansatte.
I Rikstrygdeverkets sykepengestatistikk har tradisjonelt sett et sykepengetilfelle vært definert som en sammenhengende sykefraværsperiode med rett til sykepenger. I perioden 1997 til og med
11.8.2002 var det avvik fra denne registreringspraksis. Avviket gjaldt for sykmeldte personer som
var på et aktivt tiltak i løpet av sykepengeperioden.
I perioden 1997 til og med 11.8.2002 ble aktive tiltak talt opp separat og regnet som egne sykepengetilfeller. For alle som var på et aktivt tiltak besto således sykefraværsperioden av minimum to sykepengetilfeller (et aktivt tilfelle og et passivt tilfelle). Det er ikke uvanlig at en sykefraværsperiode med et aktivt tiltak kan bestå av tre sykepengetilfeller. Dette skyldes at en aktiv sykepengeperiode kan etterfølges av en passiv sykepengeperiode.
Denne registreringspraksis har ført til en økning i antallet avsluttede sykepengetilfeller utover den generelle økningen i sykefraværet i denne perioden og har samtidig trukket gjennomsnittlig varighet per avsluttet sykepengetilfelle ned. Statistikktallene for varighet har i denne perioden bestått av flere, men kortere fraværsperioder. Antall dager folketrygden har betalt for har vært upåvirket av
omlegging av registreringspraksis.
Den 12.8.2002 ble registreringspraksis lagt om. Fra dette tidspunkt vil et sykepengetilfelle igjen omfatte hele den sammenhengende sykefraværsperioden, uavhengig av om den sykmeldte kommer over på et aktivt tiltak i sykefraværsperioden.
Som en følge av omleggingen 12.8.2002 består statistikktallene for avsluttede tilfeller for året 2002 av en blanding av tilfeller talt opp etter gammel og etter ny registreringspraksis. Sykepengetilfeller der den sykmeldte også var på et aktivt tiltak og der sykepengeperioden løp både før og etter
omleggingstidspunktet, ble berørt av omleggingen. Effekten av omlegging var sterkt avtakende de første månedene. Overgangsperioden der statistikktallene er berørt av omleggingen vil strengt tatt løpe frem til og med 11.8.2003, men effekten er liten og avtakende utover i 2003.
Merk: Fødselspenger er fra og med årbok 2002 skilt ut i et eget kapittel (kapittel 14).
7. Medisinsk rehabilitering mv.
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for rehabiliteringspenger.
DEFINISJONER: Tabellene for rehabiliteringspenger for 2001 omfatter tall til og med november 2001. At årstall ikke foreligger har sammenheng med omlegging av rehabiliteringspengestatistikken fra 1. januar 2002.
Fra og med januar 2002 er det dannet ett nytt register over personer med rehabiliteringspenger.
Samtidig er også definisjonen av personer med rehabiliteringspenger lagt om.
Tidligere omfattet bestandstabellene tall på personer som mottok en løpende ytelse ved utgangen av måneden. Etter ny definisjon inkluderer tallene alle som mottok en rehabiliteringspengeytelse i måneden, også de som mottok en ytelse i måneden og som avsluttet i løpet av måneden. Den nye definisjonen gir noe høyere bestandstall enn tidligere.
Det vises for øvrig til de enkelte merknader under hver enkel tabell under punkt 7. Medisinsk
rehabilitering mv.
8. Grunnstønad og hjelpestønad
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser / de regionale utbetalings- registrene.
Grunnstønads- og hjelpestønadstallene blir oppdatert med opplysninger fra de regionale utbetalings- registrene. Denne oppdateringen påvirker tallene. For personer som ligger på institusjon utover en hel måned etter innleggelsesmåneden stoppes utbetalingen av grunnstønad og hjelpestønad. Disse personene teller ikke med i statistikken over grunnstønad og hjelpestønad.
9. Uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad og avslag på uføreytelser KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Fra og med 1992 er tilgangstallene for uførepensjonister endret. Fra 1992 om- fatter statistikken også uførepensjonister som blir uførepensjonister og som opphører å være uførepensjonister samme år (de fleste pga. overgang til alderspensjon). Denne mengden utgjør ca.
seks prosent av de nye. F.o.m årbok 1996 er det bare tabeller etter «ny» metode som publiseres.
(Unntaket er tabell 9.23. Hvis vi hadde laget denne med tall etter «ny» metode, ville vi bare ha fått med tilgangsår fra og med 1992, mens vi nå tar med tilgangsår fra og med 1987 i denne tabellen.)
Fra og med 1. januar 1998 er nedre aldersgrense for tilståelse av uførepensjon hevet til 18 år. Er kravet satt fram før 1. januar 1998, kan man allikevel tilstås uførepensjon før fylte 18 år. Pr. 31.
desember 1999 var ingen uførepensjonister 16 eller 17 år gamle. I tabeller der uførepensjonister ses i forhold til befolkningen, er 16- og 17-åringene derfor ikke tatt med i befolkningstallene.
Den 1. januar 2004 ble loven om tidsbegrenset uførestønad innført. Bestemmelsen deler uføreytelser inn i to deler; varig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Tabellene over uførepensjon inneholder kun tall for varig uførepensjon. De bør derfor sees i sammenheng med tabellene over tidsbegrenset uførestønad. Årboka inneholder tre tabeller over tidsbegrenset uførestønad. Disse tabellene viser tall pr. 31. desember 2004 og tilgang i 2004 fordelt på hhv fylke og kjønn, alder og kjønn og alder, kjønn og diagnose. For flere tabeller over de to typene uføreytelser; se pressemeldinger og andre tabeller på Rikstrygdeverkets nettside www.trygdeetaten.no.
Se for øvrig kommentarer under pkt. 4.
10. Alderspensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
11. Ytelser til gjenlevende
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt. 4.
12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra og med 1998 er stønadsordningen for eneforsørgere lagt helt om. Bakgrunnen for omleggingen er et ønske om å bedre eneforsørgeres økonomiske situasjon og å stimulere til å bli helt eller delvis selvforsørget. Omleggingen innebærer en økning i beløpene på både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Perioden for hvor lenge en eneforsørger kan motta overgangsstønad er begrenset.
Hovedregelen er at eneforsørgeren maksimalt kan motta overgangsstønad i tre år i alt, med visse muligheter for forlengelse opptil to år. Når yngste barn har fylt tre år, må eneforsørgeren være aktiv i forhold til arbeid eller utdanning minst halvparten av tiden.
Endringene fikk full effekt fra 1.1. 2001, etter en treårig overgangsperiode. Dette forklarer hvorfor antall eneforsørgere med overgangsstønad gikk kraftig ned fra 2000 til 2001.
Fra 1.1. 1998 ble stønad til barnetilsyn gjort avhengig av stønadsmottakers inntekt og av dokumenterte tilsynsutgifter. Samtidig ble satsene gjort om til maksimalbeløp. Stønaden blir halvert når inntekten overstiger seks ganger grunnbeløpet og gis ikke når inntekten overstiger åtte ganger grunnbeløpet. Utbetalt støtte kan ikke overstige 70 pst av de reelle og dokumenterte utgifter til barnetilsyn (f.o.m. 1. januar 2003 66 pst og f.o.m. 1. januar 2004 64 pst). Fra 2002 blir stønaden ikke lenger redusert når eneforsørgeren har barn som mottar forhøyet hjelpestønad.
Fra 1.7. 1999 kan eneforsørger som i 12 av de siste 18 måneder har levd i stabilt samboerforhold ikke lenger motta overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn.
13. Yrkesskader
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale register over varige yrkesskader.
Rikstrygdeverkets statistikk på yrkesskadeområdet begrenser seg til skader som har gitt varig men;
yrkesskadeerstatning, attføring, uførepensjon og pensjon til gjenlevende. I denne publikasjonen oppgis kun antall uførepensjonister. Personer som mottar uførepensjon som følge av yrkesskade (kap.
13 i folketrygdloven) telles også med blant antall uførepensjonister, og er derfor med i tabellene i
kap. 9 i årboka. Vi gjør oppmerksom på at fra og med årboka for 1999 er inndeling av uføregrad i
kolonneoverskriftene noe endret i forhold til tidligere utgaver av Trygdestatistisk årbok.
14. Fødselspenger
KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger.
DEFINISJONER: Trygden yter fødselspenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
I ”avsluttede fødselspengetilfeller” vil en del av fødselspengedagene gjelde fravær året før avslutningsåret.
15. Barnetrygd
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
Fra 1. mai 2000 gis barnetrygd til barnet fyller 18 år (mot tidligere 16 år).
16. Kontantstøtte
KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser
DEFINISJONER: Vilkårene for rett til kontantstøtte er at barnet er mellom ett og tre år gammelt, at både barnet og forsørgeren er bosatt i Norge, og at barnet ikke har heldagsplass i barnehage som mottar driftstilskudd fra staten. I 2003 besluttet imidlertid Regjeringen at kontantstøtten også skal utbetales for barn bosatt i EØS-området i henhold til bestemmelsene i forordning 1408/71. Denne endringen skal gjelde fra kontantstøttens ikrafttredelsesdato 1.8.1998.
Statistikken viser antall stønadsmottakere, det vil si antall forsørgere som har fått utbetalt kontant- støtte. Statistikken viser også antall barn det ble utbetalt kontantstøtte for.
Kontantstøtte utbetales fra og med måneden etter at barnet er ett år og til og med den måneden barnet fyller tre år, med andre ord i perioden barnet er 13-24 måneder.
17. Bidrag
Trygdeetaten overtok i 1992 ansvaret for bidragssaker.
KILDE: BOST – Trygdeetatens sentrale bidragsbase for administrasjon av bidragsarbeidet.
DEFINISJONER: Statistikken omfatter aktive saker, dvs. at det løper et forskudd eller bidrag i saken.
En sak defineres som et søskenkull og barnas mor og far.
1. oktober 2003 ble det iverksatt omfattende regelverksendringer på bidragsområdet. Dette gjaldt blant annet barneloven og forskotteringsloven. En av hovedintensjonene med nytt regelverk er å legge til rette for private avtaler mellom partene om bidrag, slik at partene selv i størst mulig grad kan administrere en ordning med fastsettelse og formidling av bidragsbeløp m.v. Endringene i regelverket medførte brudd i statistikken fra september til oktober 2003 med en reduksjon i antall bidragssaker.
Dette har i hovedsak sammenheng med at mange valgte å gå over til private avtaler i denne perioden.
20 Innledning
18. Krigspensjon
KILDE: Det sentrale krigspensjoneringsregister.
19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere (og fiskere, se kommentar nedenfor)
DEFINISJONER: Tabellen over skogsarbeiderpensjon inneholder personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned.
KILDE: Det sentrale register for pensjonsordningene.
Kommentar: Pensjonstrygden for fiskere er fra 1. januar 1996 overført til Garantikassen for fiskere i Trondheim. Rikstrygdeverket har ikke lenger statistikk og regnskap på området.
20. Fellesordningen for tariffestet pensjon KILDE: Administrasjonen for FTP.
21. Avtalefestet pensjon
KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser.
DEFINISJONER: Tabellene under dette kapitlet viser pensjonister i både privat og offentlig sektor.
Før 1995 ble ikke alle i offentlig sektor registrert i Rikstrygdeverket, men fra og med 1995 regner vi som ganske sikkert at også alle i offentlig sektor blir registrert i Rikstrygdeverket.
22. Rettelser og tilføyelser
Tabell 22.1 (tab. 3.4). ”Personer, unntatt uføre, med lønnsinntekt større enn grunnbeløpet” viste i Trygdestatistisk årbok 2004 bare tall for 2001. Tabellen med tall for 2002 er derfor tatt med i dette kapitlet.
Tabell 22.2 (tab. 3.6). ”Personer, unntatt uføre, med opptjening av pensjonspoeng” viste i Trygdestatistisk årbok 2004 bare tall for 2001. Tabellen med tall for 2002 er derfor tatt med i dette kapitlet.
Tabell 22.3 (tab. 9.37). ”Uførepensjonister med pensjonsgivende inntekt” viste i Trygdestatistisk årbok 2004 bare tall for 2001. Tabellen med tall for 2002 er derfor tatt med i dette kapitlet.
Tabell 22.4 (tab. 9.38). ”Uførepensjonister med pensjonsgivende inntekt” viste i Trygdestatistisk
årbok 2004 bare tall for 2001. Tabellen med tall for 2002 er derfor tatt med i dette kapitlet.
Innledning 21
TILLEGGSPENSJONSTABELLER
Kapitlene for uførepensjonister, alderspensjonister og gjenlevende ektefeller inneholder bl.a. tabeller der tilleggspensjonen angis i antall G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Nedenfor har vi satt opp en oversikt over hvilke kronebeløp intervallene i tabellforspaltene tilsvarer. Fordi antall grunnbeløp bare er oppgitt med to desimaler, har vi også tatt med de nøyaktige verdiene som er brukt.
Tabellforspalte Eksakt antall grunn- Tilsvarte i desember 2004
beløp en årlig tilleggspensjon på
Inntil 0,25G 0,00001 – 0,24999 1 kr – 14 694 kr 0,25 – 0,50G 0,25000 – 0,49999 14 695 kr – 29 388 kr 0,50 – 0,75G 0,50000 – 0,74999 29 389 kr – 44 083 kr 0,75 – 1,00G 0,75000 – 0,99999 44 084 kr – 58 777 kr 1,00 – 1,25G 1,00000 – 1,24999 58 778 kr – 73 472 kr 1,25 – 1,50G 1,25000 – 1,49999 73 473 kr – 88 166 kr 1,50 – 1,75G 1,50000 – 1,74999 88 167 kr – 102 861 kr 1,75 – 2,00G 1,75000 – 1,99999 102 862 kr – 117 555 kr 2,00 – 2,25G 2,00000 – 2,24999 117 556 kr – 132 250 kr 2,25 – 2,50G 2,25000 – 2,49999 132 251 kr – 146 944 kr 2,50 – 2,75G 2,50000 – 2,74999 146 945 kr – 161 639 kr 2,75 – 3,00G 2,75000 – 2,99999 161 640 kr – 176 333 kr 3,00 og over 3,00000 og over 176 334 kr og over
Fordelingene og beløpene i tabellene gjelder utbetalte beløp. (Det er likevel ikke tatt hensyn til at pensjonen reduseres ved lengre tids opphold i helseinstitusjon, jf. folketrygdlovens paragraf 3-27, 3- 28, 3-29.) For uførepensjonister og for alderspensjonister i alderen 67–69 år med gradert pensjon og for gjenlevende ektefeller med fradrag for forventet inntekt, viser tabellene derfor ikke opptjent tilleggspensjon direkte.
BEFOLKNINGSTALL I ÅRBOKA
Befolkningstallene i årboka er hentet fra Skattedirektoratets folkeregister. Befolkningstallene viser status i folkeregisteret henholdsvis pr. desember 2003 (kap. 3 i årboka) og pr. desember 2004 (de øvrige kapitlene i årboka). I kapitlet som omhandler uførepensjonister er begrepet «ikke-uføre»
benyttet. «Ikke-uføre» for 2004 er antall personer i folkeregisteret ved inngangen til 2004 fratrukket
antall uførepensjonister pr. 31. desember 2003.
22 Innledning
MEDISINSKE DIAGNOSER
I 1998 ble ICD-10 innført som klassifikasjonssystem for diagnoser ved uførepensjon. (ICD-10 er forkortelse for International Classification of Diseases, 10. utgave. Den er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon.)
Den tidligere klassifikasjonen, ICD-9, og den nye, ICD-10, skiller seg vesentlig fra hverandre i enkelte avsnitt. Dette kan ha påvirket fordelingen diagnosegruppene imellom. Man bør spesielt være oppmerksom på ulikheter i klassifiseringen av psykiske lidelser. I ICD-9 ble depressive tilstander oftest klassifisert i gruppen «Nevroser, personlighetsforstyrrelser», og av og til i gruppen «Psykoser».
I ICD-10 blir alle depressive tilstander klassifisert i en ny gruppe, kalt «Affektive lidelser».
Klassifiseringen av skader har også blitt grunnleggende endret i ICD-10, noe som gir lavere andel skader i statistikken over uførepensjonister. De andre endringene fra ICD-9 til ICD-10 har bare mindre konsekvenser når man sammenlikner diagnosegrupper.
ENDRINGER/NYE TABELLER
Sist i kapittel om uførepensjon er det tatt inn tre tabeller over tidsbegrenset uførestønad.
Tabelldel
1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter
1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2004. Mill. kroner og prosent
──────────┬──────────┬──────────┬───────────┬───────────┬───────────┬───────────
│ │ Medlems─ │ Arbeids─ │ Kommune─ │ Stats─ │ Andre År │ I alt │ avgift │ giver─ │ tilskudd │ tilskudd │ inntekter
│ │ 1) │ avgift │ 2) │ │
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Mill. kr.│ Mill. kr.│ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr. │ Mill. kr.
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 45 811 │ 14 411 │ 22 080 │ 39 │ 8 910 │ 371 1982 ...│ 51 669 │ 16 459 │ 24 488 │ 19 │ 10 235 │ 468 1983 ...│ 57 802 │ 18 233 │ 26 242 │ 13 │ 12 867 │ 447 1984 ...│ 64 477 │ 19 440 │ 28 398 │ 8 │ 16 145 │ 486 1985 ...│ 70 119 │ 22 340 │ 31 445 │ 5 │ 15 698 │ 631
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 75 450 │ 26 932 │ 35 565 │ 6 │ 12 292 │ 655 1987 ...│ 85 317 │ 32 252 │ 40 696 │ 844 │ 10 685 │ 840 1988 ...│ 99 288 │ 30 497 │ 44 608 │ 2 900 │ 20 465 │ 818 1989 ...│ 11 279 │ 28 067 │ 45 181 │ 4 750 │ 32 298 │ 983 1990 ...│ 121 054 │ 29 116 │ 46 182 │ 4 072 │ 40 521 │ 1 163
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 107 062 │ 31 183 │ 47 877 │ 2 092 │ 24 200 │ 1 710 1992 ...│ 114 579 │ 32 336 │ 49 594 │ 400 │ 30 247 │ 2 002 1993 ...│ 119 340 │ 32 728 │ 45 447 │ ─ │ 38 967 │ 2 198 1994 ...│ 121 811 │ 35 098 │ 46 322 │ ─ │ 37 963 │ 2 428 1995 ...│ 126 198 │ 36 923 │ 48 546 │ ─ │ 38 233 │ 2 496
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 132 535 │ 39 579 │ 51 953 │ ─ │ 38 693 │ 2 310 1997 ...│ 139 359 │ 42 006 │ 56 186 │ ─ │ 38 902 │ 2 265 1998 ...│ 150 848 │ 45 600 │ 61 696 │ ─ │ 41 036 │ 2 516 1999 ...│ 162 289 │ 48 585 │ 67 019 │ ─ │ 43 901 │ 2 784 2000 ...│ 175 357 │ 51 890 │ 70 116 │ ─ │ 50 085 │ 3 266 2001 ...│ 187 642 │ 53 299 │ 75 075 │ ─ │ 55 916 │ 3 352 2002 ...│ 205 271 │ 57 674 │ 79 411 │ ─ │ 64 691 │ 3 495 2003 ...│ 224 527 │ 61 694 │ 82 325 │ ─ │ 76 978 │ 3 530 2004 ...│ 230 392 │ 62 983 │ 86 884 │ ─ │ 78 215 │ 2 310
──────────┼──────────┼──────────┼───────────┼───────────┼───────────┼───────────
│ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent │ Prosent
│ │ │ │ │ │
1981 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 48,2 │ 0,1 │ 19,4 │ 0,8 1982 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 47,4 │ 0,0 │ 19,8 │ 0,9 1983 ...│ 100,0 │ 31,5 │ 45,4 │ 0,0 │ 22,3 │ 0,8 1984 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 44,0 │ 0,0 │ 25,0 │ 0,8 1985 ...│ 100,0 │ 31,9 │ 44,8 │ 0,0 │ 22,4 │ 0,9
│ │ │ │ │ │
1986 ...│ 100,0 │ 35,7 │ 47,1 │ 0,0 │ 16,3 │ 0,9 1987 ...│ 100,0 │ 37,8 │ 47,7 │ 1,0 │ 12,5 │ 1,0 1988 ...│ 100,0 │ 30,7 │ 45,0 │ 2,9 │ 20,6 │ 0,8 1989 ...│ 100,0 │ 25,2 │ 40,6 │ 4,3 │ 29,0 │ 0,9 1990 ...│ 100,0 │ 24,0 │ 38,1 │ 3,4 │ 33,5 │ 1,0
│ │ │ │ │ │
1991 ...│ 100,0 │ 29,1 │ 44,7 │ 2,0 │ 22,6 │ 1,6 1992 ...│ 100,0 │ 28,2 │ 43,3 │ 0,4 │ 26,4 │ 1,7
1993 ...│ 100,0 │ 27,4 │ 38,1 │ ─ │ 32,7 │ 1,8
1994 ...│ 100,0 │ 28,8 │ 38,0 │ ─ │ 31,2 │ 2,0
1995 ...│ 100,0 │ 29,2 │ 38,5 │ ─ │ 30,3 │ 2,0
│ │ │ │ │ │
1996 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,1 │ ─ │ 28,5 │ 1,8
1997 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,3 │ ─ │ 27,9 │ 1,6
1998 ...│ 100,0 │ 30,2 │ 40,9 │ ─ │ 27,2 │ 1,7
1999 ...│ 100,0 │ 29,9 │ 41,3 │ ─ │ 27,1 │ 1,7
2000 ...│ 100,0 │ 29,6 │ 40,0 │ ─ │ 28,6 │ 1,9
2001 ...│ 100,0 │ 28,4 │ 40,0 │ ─ │ 29,8 │ 1,8
2002 ...│ 100,0 │ 28,1 │ 38,7 │ ─ │ 31,5 │ 1,7
2003 ...│ 100,0 │ 27,5 │ 36,7 │ ─ │ 34,3 │ 1,6
2004 ...│ 100,0 │ 27,3 │ 37,7 │ ─ │ 33,9 │ 1,0
──────────┴──────────┴──────────┴───────────┴───────────┴───────────┴───────────
1) Medlemsavgift er her summen av vanlig trygdeavgift, frivillig yrkesskadepremie og avgift på fisk og fiskevarer.
2) Fra og med 1. januar 1977 falt kommunetilskuddet bort, men det ble gjeninnført i årene 1987-1991. Innbetalingene før 1987 og etter 1991 gjelder etterslep fra tidligere år.
1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart. 2000-2004. Mill. kroner
────────────────────────────────────────┬───────┬───────┬───────┬───────┬───────
Stønadsart │ 2000 │ 2001 │ 2002 │ 2003 │ 2004
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Sykepenger og fødselspenger m.m.: │ │ │ │ │
Sykepenger ...│ 21 774│ 23 697│ 26 133│ 29 122│ 26 868 Fødselspenger og adopsjonspenger ...│ 7 854│ 8 256│ 8 511│ 9 122│ 9 713
Arbeidsløshetsstønad m.m.: │ │ │ │ │
Dagpenger 1) ...│ 6 168│ 6 642│ 1 898│ ─│ ─ Stønad til fiskere og fangstmenn ...│ 38│ 34│ 38│ 40│ 44 Yrkesrettet attføringsstønad 1) ...│ 5 366│ 6 463│ 1 086│ ─│ ─
Medisinsk rehabilitering m.m. 2): │ │ │ │ │
Rehabiliteringspenger ...│ 3 936│ 4 877│ 6 288│ 8 284│ 8 945
Uførhet 2): │ │ │ │ │
Grunnpensjon og tilleggspensjon m.m. ..│ 30 399│ 32 602│ 35 663│ 39 095│ 41 060 Foreløpig uførestønad ...│ 219│ 206│ 301│ 308│ 334 Tidsbegrenset uførestønad ...│ ─│ ─│ ─│ ─│ 733 Engangsstønad ved yrkesskade ...│ 106│ 107│ 107│ 101│ 97 Yrkesskadepensjon, gammel lov ...│ 82│ 79│ 77│ 78│ 78 Grunn─/hjelpestønad, hjelpemidler mm 2):│ │ │ │ │
Grunnstønad og hjelpestønad ...│ 2 637│ 2 722│ 2 823│ 2 930│ 2 955 Hjelpemidler m.m. ... ...│ 3 596│ 3 567│ 4 273│ 4 307│ 4 460
│ │ │ │ │
Alderspensjon: │ │ │ │ │
Grunnpensjon ...│ 26 648│ 27 707│ 28 961│ 30 681│ 32 356 Tilleggspensjon ...│ 32 902│ 35 338│ 38 195│ 41 245│ 44 046 Særtillegg m.m. ...│ 5 797│ 5 652│ 5 529│ 5 413│ 5 253
│ │ │ │ │
Stønad til gjenlevende: │ │ │ │ │
Pensjon m.m. til enker og enkemenn ....│ 1 894│ 1 917│ 1 950│ 1 959│ 1 978 Stønad til tidligere familiepleiere ...│ 24│ 22│ 21│ 21│ 20 Barnepensjoner ...│ 260│ 277│ 294│ 315│ 330
│ │ │ │ │
Stønad til enslig mor eller far: │ │ │ │ │
Overgangsstønad ...│ 2 734│ 2 062│ 2 078│ 2 126│ 2 253 Stønad til barnetilsyn og utdanning m.m│ 823│ 820│ 811│ 758│ 684 Forskuttering av underholdsbidrag ...│ 1 642│ 1 643│ 1 680│ 1 534│ 1 131
│ │ │ │ │
Helsevern: 3)│ │ │ │ │
Tiltak i spesialisthelsetjenesten m.m. │ 2 453│ 2 656│ 2 929│ 3 150│ 3 114 Syketransport, skyss av leger m.m. 4) .│ 1 935│ 2 123│ 2 006│ 2 056│ 56 Medisiner m.m. ...│ 6 972│ 7 568│ 8 111│ 8 336│ 8 966 Refusjon av egenbetaling ...│ 1 490│ 1 735│ 2 002│ 2 576│ 2 915 Kommunehelsetjeneste m.m. ...│ 2 858│ 3 328│ 3 761│ 4 134│ 3 723 Lokale bidrag til sykebehandling m.m. 5)│ 387│ 539│ 972│ 792│ 465
│ │ │ │ │
Andre utbetalinger: │ │ │ │ │
Gravferdsstønad ...│ 231│ 233│ 242│ 104│ 103 Diverse utbetalinger ...│ 19│ ─│ ─│ ─│ ─ Diverse utgifter 3) ...│ ─│ ─│ 199│ 154│ 157
│ │ │ │ │
Administrasjon: │ │ │ │ │
Trygdeetaten 6) 7) ...│ 3 776│ 4 348│ 4 767│ 5 057│ 5 124 Trygderetten 8) ...│ 38│ 44│ 46│ 53│ 50
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utbetalt i alt av trygdeetaten 9)...│175 061│187 273│191 752│203 850│208 011 Utbetalt av andre etater 1) 8)...│ 296│ 369│ 13 519│ 20 677│ 22 381
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Folketrygdens utgifter i alt ...│175 357│187 642│205 271│224 527│230 392
────────────────────────────────────────┼───────┼───────┼───────┼───────┼───────
Utgiftene omregnet til 2004─kroner 10) .│188 322│195 583│211 237│225 522│230 392
────────────────────────────────────────┴───────┴───────┴───────┴───────┴───────
1) Fom mars 2002 foretas utbetalingene av "Dagpenger" og "Yrkesrettet attføring" av Aetat.
2) Fom 2003 har det skjedd overføringer mellom disse kapitlene i Statsregnskapet.
3) Diverse utgifter var tidligere inkludert i Tiltak i spesialisthelsetjenesten m.m.
4) Overført til de regionale helseforetakene og kommunene fra 1. januar 2004.
5) Ordningen med sykebehandling i utlandet opphørte 1. januar 2004.
6) Fom årbok 2001 er arbeidsgiveravgift tatt med her.
7) Fom 1999 er utgifter til Hjelpemiddelsentralene og Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet tatt med under utgiftene til Trygdeetaten, jf. Statsregnskapets kapitler.
8) Fom årbok 2001 er utgifter under Trygderetten trukket ut fra "Utbetalt av andre etater".
9) Summen i kolonnene kan avvike fra totalsummen p.g.a. avrunding.
10) Her er den gjennomsnittlige konsumprisindeksen for 2004 benyttet.
2.0 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v.
2.1 Grunnbeløpet. 1967-2005
Siden folketrygden trådte i kraft 1. januar 1967 har grunnbeløpet utviklet seg slik:
─────────┬────────┬──────────┬──────────┬────────────────┬──────────────────────
│ │ │ │ Realverdi av │Utviklingen i
│ │ │ │ grunnbeløpet, │konsumprisindeksen,
│ │ │ │ gjennomsnitt │gjennomsnitt for året
│ Fra 1. │ Fra │Gjennom─ │ for året │
År │ januar │ 1. mai │snitt ├───────┬────────┼──────┬──────┬────────
│ │ │for året │ │Endring │ │ │Endring
│ │ │ │ 2004─ │fra året│ 2004 │ 1967 │fra året
│ │ │ │ kroner│før i │ = │ = │før i
│ │ │ │ │prosent │ 100 │ 100 │prosent
─────────┼────────┼──────────┼──────────┼───────┼────────┼──────┼──────┼────────
1967 ....│ 5 400 │ ─ │ 5 400 │ 40 251│ ─ │ 13,42│100,00│ ─ 1968 ....│ 5 900 │ ─ │ 5 900 │ 42 308│ 5,1 │ 13,95│103,95│ 3,95 1969 ....│ 6 400 │ ─ │ 6 400 │ 44 760│ 5,8 │ 14,30│106,58│ 2,53
│ │ │ │ │ │ │ │
1970 ....│ 6 800 │ ─ │ 6 800 │ 43 041│ ─3,8 │ 15,80│117,76│ 10,49 1971 ....│ 7 200 │ 7 500 │ 7 400 │ 43 896│ 2,0 │ 16,86│125,66│ 6,70 1972 ....│ 7 900 │ ─ │ 7 900 │ 43 876│ 0,0 │ 18,01│134,21│ 6,81 1973 ....│ 8 500 │ ─ │ 8 500 │ 43 775│ ─0,2 │ 19,42│144,74│ 7,84 1974 ....│ 9 200 │ 9 700 │ 9 533 │ 45 004│ 2,8 │ 21,18│157,89│ 9,09 1975 ....│ 10 400 │ 11 000 │ 10 800 │ 45 658│ 1,5 │ 23,65│176,32│ 11,67 1976 ....│ 11 800 │ 12 100 │ 12 000 │ 46 403│ 1,6 │ 25,86│192,76│ 9,33
1977 ....│ 13 100 │ 13 400 │ │ │ │ │ │
│ │ 14 400 1)│ 13 383 │ 47 384│ 2,1 │ 28,24│210,53│ 9,22 1978 ....│ ─ │ 14 700 2)│ 14 550 │ 47 645│ 0,6 │ 30,54│227,63│ 8,13 1979 ....│ 15 200 │ ─ │ 15 200 │ 47 573│ ─0,1 │ 31,95│238,16│ 4,62
│ │ │ │ │ │ │ │
1980 ....│ 16 100 │ 16 900 │ 16 633 │ 46 879│ ─1,5 │ 35,48│264,47│ 11,05
1981 ....│ 17 400 │ 19 100 │ │ │ │ │ │
│ │ 19 600 3)│ 18 658 │ 46 359│ ─1,1 │ 40,25│300,00│ 13,43 1982 ....│ ─ │ 21 200 │ 20 667 │ 45 094│ ─0,6 │ 44,84│334,21│ 11,40 1983 ....│ 21 800 │ 22 600 │ 22 333 │ 45 922│ ─0,4 │ 48,63│362,50│ 8,46 1984 ....│ ─ │ 24 200 │ 23 667 │ 45 759│ ─0,4 │ 51,72│385,53│ 6,35 1985 ....│ ─ │ 25 900 │ 25 333 │ 46 369│ 1,3 │ 54,63│407,24│ 5,63 1986 ....│ 26 300 │ 28 000 │ 27 433 │ 46 880│ 1,1 │ 58,52│436,18│ 7,11 1987 ....│ ─ │ 29 900 │ 29 267 │ 45 991│ ─1,9 │ 63,64│474,34│ 8,75 1988 ....│ 30 400 │ 31 000 4)│ 30 850 │ 45 453│ ─1,2 │ 67,87│505,92│ 6,66 1989 ....│ ─ │ 32 700 5)│ 32 275 │ 45 482│ 0,1 │ 70,96│528,95│ 4,55
│ │ │ │ │ │ │ │
1990 ....│ ─ │ 34 000 │ │ │ │ │ │
│ │ 34 100 6)│ 33 575 │ 45 449│ ─0,1 │ 73,87│550,66│ 4,10 1991 ....│ ─ │ 35 500 │ 35 033 │ 45 834│ 0,8 │ 76,43│569,74│ 3,46 1992 ....│ ─ │ 36 500 │ 36 167 │ 46 250│ 0,9 │ 78,20│582,89│ 2,31 1993 ....│ ─ │ 37 300 │ 37 033 │ 46 312│ 0,1 │ 79,96│596,05│ 2,26 1994 ....│ ─ │ 38 080 │ 37 820 │ 46 627│ 0,7 │ 81,11│604,61│ 1,43 1995 ....│ ─ │ 39 230 │ 38 847 │ 46 724│ 0,2 │ 83,14│619,74│ 2,50 1996 ....│ ─ │ 41 000 │ 40 410 │ 48 043│ 2,8 │ 84,11│626,97│ 1,17 1997 ....│ ─ │ 42 500 │ 42 000 │ 48 656│ 1,3 │ 86,32│643,42│ 2,62 1998 ....│ ─ │ 45 370 │ 44 413 │ 50 320│ 3,4 │ 88,26│657,89│ 2,25 1999 ....│ ─ │ 46 950 │ 46 423 │ 51 415│ 2,2 │ 90,29│673,03│ 2,30
│ │ │ │ │ │ │ │
2000 ....│ ─ │ 49 090 │ 48 377 │ 51 954│ 1,0 │ 93,12│694,08│ 3,13 2001 ....│ ─ │ 51 360 │ 50 603 │ 52 744│ 1,5 │ 95,94│715,13│ 3,03 2002 ....│ ─ │ 54 170 │ 53 233 │ 54 780│ 3,9 │ 97,18│724,34│ 1,29 2003 ....│ ─ │ 56 861 │ 55 964 │ 56 212│ 2,6 │ 99,56│742,11│ 2,45 2004 ....│ ─ │ 58 778 │ 58 139 │ 58 139│ 3,4 │100,00│745,39│ 0,44 2005 ....│ ─ │ 60 699 │ 60 059 7)│ ...│ ... │ ...│ ...│ ...
─────────┴────────┴──────────┴──────────┴───────┴────────┴──────┴──────┴────────
1) Fra 1. desember 1977.
2) Fra 1. juli 1978.
3) Fra 1. oktober 1981.
4) Fra 1. april 1988.
5) Fra 1. april 1989.
6) Fra 1. desember 1990.
7) Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2005 er foreløpig.
2.2 Særtillegget. 1969-2005. Prosent
Særtillegget i prosent av grunnbeløpet har utviklet seg slik:
────────────────────┬────────────────────────────┬──────────────┬───────────────
│ │ For den som │
│ For den som har ektefelle │ forsørger │ For andre
År │ som mottar pensjon │ ektefelle │ gifte og
├─────────────┬──────────────┤ som er 60 år │ enslige
│ Ordinær │ Minstesats │ eller eldre │
│ sats 1) │ │ │
────────────────────┼─────────────┼──────────────┼──────────────┼───────────────
│ │ │ │
1969 1. juli ...│ 7,5 │ 7,5 │ 7,5 │ 7,5
1971 1. januar ...│ 12,5 │ 12,5 │ 12,5 │ 12,5
1. mai ...│ 14,0 │ 14,0 │ 14,0 │ 14,0
1972 1. mai ...│ 16,0 │ 16,0 │ 17,0 │ 17,0
│ │ │ │
1975 1. januar ...│ 16,75 │ 16,75 │ 18,0 │ 18,0
1. november ...│ 20,25 │ 20,25 │ 21,5 │ 21,5
1976 1. mai ...│ 24,0 │ 24,0 │ 25,0 │ 25,0
1977 1. mai ...│ 30,0 │ 30,0 │ 31,0 │ 31,0
1978 1. januar ...│ 35,0 │ 35,0 │ 36,0 │ 36,0
1979 1. januar ...│ 39,0 │ 39,0 │ 40,0 │ 40,0
│ │ │ │
1980 1. januar ...│ 41,0 │ 41,0 │ 42,0 │ 42,0
1. mai ...│ 41,0 │ 41,0 │ 44,0 │ 44,0
1981 1. mai ...│ 45,0 │ 45,0 │ 48,0 │ 48,0
1982 1. mai ...│ 46,0 │ 46,0 │ 49,0 │ 49,0
1983 1. mai ...│ 47,5 │ 47,5 │ 51,5 │ 51,5
1984 1. mai ...│ 48,5 │ 48,5 │ 52,5 │ 52,5
│ │ │ │
1985 1. mai ...│ 49,0 │ 49,0 │ 53,0 │ 53,0
1986 1. januar ...│ 49,75 │ 49,75 │ 54,5 │ 54,5 1988 1. januar ...│ 50,25 │ 50,25 │ 55,0 │ 55,0
1. april ...│ 52,25 │ 52,25 │ 57,0 │ 57,0
1989 1. april ...│ 52,25 │ 52,25 │ 104,5 │ 57,0
│ │ │ │
1990 1. mai ...│ 53,25 │ 53,25 │ 106,5 │ 58,0
1991 1. mai ...│ 54,8 │ 54,8 │ 109,6 │ 60,5
1994 1. januar ...│ 60,5 │ 54,8 │ 121,0 │ 60,5
│ │ │ │
1995 1. januar ...│ 61,55 │ 55,85 │ 123,1 │ 61,55
1997 1. mai ...│ 63,2 │ 57,5 │ 126,4 │ 63,2
1998 1. mai ...│ 79,33 │ 74,0 │ 158,66 │ 79,33
────────────────────┴─────────────┴──────────────┴──────────────┴───────────────
1) Fra og med 1. januar 1994 gjelder denne særtilleggssatsen hvis begge ektefellene er minstepensjonister. Har den ene pensjonisten høyere tilleggspensjon enn ordinær sats, reduseres ektefellens særtillegg. (Nedre grense er minstesats.)
Særtillegget, som ble innført 1. juli 1969, kommer den til gode som har liten eller ingen tilleggspensjon i folketrygden.
Særtilleggssatsene har ikke vært endret siden 1. mai 1998.
