Arbeid og velferd

(1)

Arbeid og velferd

// Rapport Nr 2 // 2009

• Utviklingen på arbeidsmarkedet

• Bedriftsundersøkelsen

• Polakker er lenger ledige enn nordmenn

• Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning 2007–2030

• Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer

• Forventa pensjoneringsalder 1986–2008:

Delmål 3 i IA-avtalen er oppfylt

• Hvem har tjent på besteårsregelen?

(2)

Utgiver: Arbeids- og velferdsdirektoratet 2009 Redaksjonen: Hans Kure, Ole Christian Lien, Per Brannsten,

Nina Lysø, Jostein Ellingsen, Marianne Pedersen, Johannes Sørbø og Anne-Cathrine Grambo.

Redaksjonen avsluttet sitt arbeid 19. mai 2009.

Adresse: Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0164 Oslo

Bestilling:

Arbeid og velferd kan bestilles på telefonnummer:

21 07 00 00

Eller per e-post: [email protected] Arbeid og velferd er tilgjengelig på www.nav.no på siden “Tall og analyse”

ISSN: 1504-8217

(3)

Innhold

# SIDE

5 UTvIKLINGEN På ARBEIDSMARKEDET 13 BEDRIfTSUNDERSøKELSEN

30 POLAKKER ER LENGER LEDIGE ENN NORDMENN

34 TILBODET Av ARBEIDSKRAfT ETTER UTDANNING 2007–2030

41 SySSELSETTINGSEffEKTEN Av ENDREDE REGLER fOR ALDERSPENSJON fOR 67-åRINGER

48 fORvENTA PENSJONERINGSALDER 1986–2008:

DELMåL 3 I IA-AvTALEN ER OPfyLT

53 HvEM HAR TJENT På BESTEåRSREGELEN?

(4)

4

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, april 2009

// Rapport Nr 2 // 2009

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, april 2009

Kilde: Statens kartverk og NAV 0,0 – 1,8 %

1,9 – 2,6 % 2,7 – 3,4 % 3,5 – 9,3 % Ledighetsprosent

Intervall: 0,0-1,8 %

1,9-2,6 %

(5)

Utviklingen på arbeidsmarkedet

SAMMENDRAG

Flere år med synkende ledighet ble avløst av et kraftig omslag på arbeidsmarkedet i fjor høst. I perioden fra oktober i fjor til april i år har den registrerte ledigheten økt med omtrent 27 000 personer, justert for vanlige sesongvariasjoner, og ledighetsveksten har de siste månedene vært sterkere enn omslaget vi hadde på arbeidsmarkedet på slutten av 80-tallet.

I likhet med tidligere nedgangskonjunkturer er det særlig blant de yngre at ledigheten øker sterkt. Bygge- og anleggs- arbeid, samt industri, er fremdeles de to yrkesgruppene som har den sterkeste veksten i antallet ledige. Her har ledigheten økt med henholdsvis 221 og 133 prosent i løpet av det siste året.

Konjunkturomslaget i norsk økonomi har gitt noe ulik ledighetsutvikling i fylkene i Norge. Det er særlig fylker med mange eksportorienterte bedrifter som nå merker tilbakegangen med en sterk vekst i antall ledige, slik som Oppland, Vestfold og Sogn og Fjordane.

Blant arbeidsinnvandrerne har det vært en særskilt høy vekst i ledigheten det siste året. En viktig grunn til dette er den sterke arbeidsinnvandringen de siste årene og at mange av disse jobber innenfor de næringene som har hatt den sterkeste nedgangen i aktivitetsnivået. Tilstrømningen av nye arbeidsinnvandrere har imidlertid avtatt en del den siste tiden, noe som har sammenheng med den sterke nedgangen i etterspørselen etter arbeidskraft.

For en liten og åpen økonomi som den norske har utviklingen internasjonalt avgjørende betydning. Når verden er inne i etterkrigstidens sterkeste økonomiske tilbakeslag, påvirker dette også utviklingen i Norge. Antallet ledige stillinger har gått sterkt tilbake det siste halvannet året og fallet i sysselsettingsforventningene i NAVs bedriftsundersøkelse er rekord- høyt. Nedgangen i etterspørselen etter arbeidskraft er med andre ord betydelig, og vil mest sannsynlig føre til lavere sysselsetting. NAV anslår at sysselsettingen vil falle med 70 000 personer mellom 2008 og 2010. Den registrerte ledig- heten ventes å øke fra 42 600 i 2008 til 80 000 i 2009, og videre til 115 000 i gjennomsnitt i 2010. Dette innebærer at det vil være om lag 105 000 ledige ved årskiftet.

STERKERE LEDIGHETSVEKST ENN PÅ SLUTTEN AV 80-TALLET

Etter flere år med sterkt fallende arbeidsledighet, kom det et kraftig omslag på arbeidsmarkedet i fjor høst. Fra rundt års- skiftet 2003/2004 og fram til i fjor sommer ble arbeidsledigheten mer enn halvert. Siden i fjor høst har imidlertid ledigheten vært sterkt økende og i april var antallet ledige på 72 700, noe som tilsvarer en vekst i ledigheten på 34 000 sammenlignet med samme måned i fjor. Fra oktober i fjor til april i år har antallet ledige steget med 27 200, justert for vanlig sesongvariasjoner, og ledigheten er nå tilbake på det samme nivået som rundt årsskiftet 2005/2006.Den registrerte ledigheten har de siste månedene steget noe sterkere enn AKU-ledigheten. En viktig årsak til dette er at helt permitterte med en varighet inntil tre måneder regnes som sysselsatt i AKU.

Vi må over 20 år tilbake i tid for å finne sist gang ledighetsveksten var noe i nærheten av det vi opplever nå, se figur 2, og vi ser også at utviklingen forut for omslaget var nokså lik. Også den gang hadde vi en sterk nedgang i ledigheten i tiden før omslaget på arbeidsmarkedet. I perioden fra 1984 til 1987 ble antallet ledige redusert med 51 prosent, mens reduksjonen var på 49 prosent fra 2005 til 2008.

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000

Jan. 99 Jan. 00 Jan. 01 Jan. 02

Jan. 03 Jan. 04 Jan. 05 Jan. 06 Jan. 07 Jan. 08 Jan. 09 Helt ledige (NAV)

Helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere (NAV) AKU-ledige

Delvis ledige (NAV)

Figur 1:

Utviklingen i antall registrerte ledige, summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere, registrerte delvis ledige og arbeidsledige målt ved SSBs Arbeidskraftundersøkelse. Sesong- justerte tall. Januar 1999 – april 2009.

Kilde: NAV og SSB

(6)

HØYEST LEDIGHET BLANT UNGE VOKSNE

Ved utgangen av april 2009 var det 11 400 personer som var registrert som helt ledige i aldersgruppen 20-24 år, og 11 000 i aldersgruppen 25-29 år. Til sammen utgjør disse unge om lag en tredel av alle helt ledige. Sammenliknet med ett år tidligere, er det personer mellom 20-24 år og 25-29 år som har den største økningen i ledigheten både i absolutte tall og prosentandel av de ledige. Disse to aldersgruppene har nå de høyeste ledighetsratene på henholdsvis 5,2 og 4,3 prosent av arbeidsstyrken.

Det er vanlig at unge arbeidssøkere med liten eller ingen yrkeserfaring rammes hardere av økt ledighet under nedgangskonjunkturer. Denne tendensen observeres også i EU-landene. AKU-tallene¹ viser en enda høyere ledighetsrate for unge voksne enn de registrerte tallene. Dette skyldes at færre unge voksne har opparbeidet seg dagpenge- rettigheter, og derfor i større grad lar være å registrere seg hos NAV.

Fordelt på kjønn er ledighetsraten for unge menn nesten dobbelt så høy som for kvinner. Mens kvinner mellom 20-24 år og 25-29 år har en ledighetsrate på henholdsvis 3,1 og 3,0 prosent, er ledigheten for menn i de samme aldersgruppene på 7,1 og 5,4 prosent. De samme trekkene ser vi for de øvrige aldersgruppene, og det henger sammen med at flere menn enn kvinner arbeider i de mest konjunktur utsatte bransjene, som industri og bygge- og anleggsnæringen.

1 I følge tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), var ledighetsrate for aldersgruppen 15-24 år på 8,7 % i 1. kvartal 2009.

Når vi ser på arbeidssøkervarigheten til de helt ledige, tyder denne på at det er høy innstrømning til arbeidsledigheten blant unge voksne. Om lag halvparten av de helt ledige mellom 20–29 år i april 2009 har vært registrert som arbeidssøker hos NAV under 13 uker. Tilsvarende andel for gruppene 30 år og over var i april 40 prosent. Den lave arbeidssøkervarigheten blant unge kan i noen grad skyldes at de som ikke har rett til dagpenger slutter å registrere seg etter en stund hvis det tar lang tid å skaffe seg arbeid.

STERK ØKNING I LEDIGHETEN INNEN BYGG OG ANLEGG OG INDUSTRI

Det har i løpet av det siste året vært en vekst i ledigheten innenfor samtlige yrkesgrupper. Størst har veksten vært blant bygge- og anleggsarbeidere og industriarbeidere.

Den sterke økningen i ledigheten i den førstnevnte gruppen kommer i kjølvannet av en betydelig reduksjon i aktivitetsnivået innen bygge- og anleggsnæringen. Fra toppnivået i januar/februar 2007 til samme periode i år er antallet igangsatte boligprosjekt redusert med 36 prosent, ifølge tall fra SSB. For bygg til næringsformål startet nedgangen noe senere enn for boligbygg, men også her er aktiviteten betydelig redusert det siste året.

Det var 133 prosent flere ledige innenfor industriarbeid i april i år sammenlignet med samme måned i fjor. Støpere, sveisere, platearbeidere, samt prosess- og maskinoperatø- rer er de to undergruppene som har sterkest vekst i ledigheten innenfor industriarbeid det siste året. Innenfor disse to yrkesgruppene økte ledigheten med henholdsvis 250 og 204 prosent. Næringsmiddelarbeid har hatt den klart min- ste ledighetsveksten innenfor industrien.

-40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

-7 -6 -5 -4 -3 -2 -1 1 2 3 4 5 6 7

mars 08 - april 09 juni 87 - juli 88

Figur 2:

Prosentvis endring i antall helt ledige fra året før i periodene juni 1987 – juli 1988 og mars 2008 – april 2009. Sju måneder før og etter at ledig- heten begynte å stige.

Kilde: NAV

-50 % 0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 %

Jan. 08Feb. 08 Mar. 08 Apr. 08

May. 08

Jun. 08 Jul. 08 Aug. 08 Sep. 08 Oct. 08 Nov. 08

Dec. 08 Jan. 09Feb. 09 Mar. 09 Apr. 09 Bygg og anlegg

Industriarbeid Ingeniør- og ikt-fag Øvrige yrkesgrupper

Figur 3:

Årsendring i antall helt ledige for utvalgte yrkes- grupper. Januar 2008-april 2009.

Kilde: NAV

(7)

Også innenfor ingeniør- og ikt-fag har antallet ledige økt kraftig det siste året. Her er imidlertid ledigheten fortsatt svært lav, med kun 1,2 prosent av arbeidsstyrken.

Innenfor offentlig sektor er også ledigheten lav. For under- visningsyrker og helse-, pleie- og omsorgsyrker er ledig- hetsnivået på henholdsvis 0,6 og 1,0 prosent.

LAVEST LEDIGHETSVEKST I NORD-NORGE

Det har i de fleste fylker vært en sterk vekst i ledigheten det siste året (se figur 4). I Finnmark og Nordland har

imidlertid ledighetsveksten vært relativt liten sammenlignet med de øvrige fylkene. Ulik ledighetsutvikling mellom fylkene henger i stor grad sammen med et ulikt næringsmønster. I de nordligste fylkene er det en høy andel offentlig ansatte og mange sysselsatte innenfor fiskeri- industrien som fremdeles går godt.

Oppland, Vestfold og Sogn og Fjordane er de tre fylkene som har hatt størst økning i ledigheten det siste året. Disse fylkene har mange sterkt konkurranseutsatte bedrifter, noe som gjør at ledigheten vil kunne variere noe mer her enn i mange andre fylker.

Den laveste ledigheten har nå Rogaland og Akershus med henholdsvis 1,9 og 2,1 prosent. Høyest ledighet har Finnmark med 4,0 og Oslo og Telemark, begge med 3,4 prosent.

STERK NEDGANG I ANTALL LEDIGE STILLINGER SIDEN SLUTTEN AV 2007

Siden slutten av 2007 har det vært en betydelig nedgang i antallet ledige stillinger, se figur 6. Fra toppnivået i november 2007 til april i år er antallet stillinger redusert med nærmere 40 prosent, når vi justerer for vanlige sesongvariasjoner. Den sterke nedgangen i antallet ledige stillinger siden slutten av 2007 bremset noe opp i begynnelsen av 2009. Trenden er likevel klart negativ, og tilgangen på ledige stillinger per virkedag er nå på samme nivå som den var høsten 2005.

15 % 26 % 36 % 50 % 51 % 54 % 64 % 65 % 66 % 84 % 84 % 103 % 122 % 133 % 221 %

88 %

0 % 50 % 100 % 150 % 200 % 250 %

Undervisning Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Serviceyrker og annet arbeid Akademiske yrker Butikk- og salgsarbeid Reiseliv og transport Jordbruk, skogbruk og fiske Kontorarbeid Ledere Meglere og konsulenter Ingeniør- og ikt-fag Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Industriarbeid Bygg og anlegg I alt

Figur 4:

Prosentvis endring i antall registrerte ledige etter yrkesbakgrunn. April 2008 – april 2009.

Kilde: NAV

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 %

Finnmark Nordland Sør-Trøndelag Troms Nord-Trøndelag Oslo Hordaland Hedmark Telemark Møre og Romsdal Østfold Buskerud Aust-Agder Rogaland Akershus Vest-Agder Sogn og Fjordane Vestfold Oppland I alt

28%

57% 72% 72% 75% 77%

96% 102%103% 105% 108 % 110% 122 % 122%

138%

88 % 90%90%

80% 85%

Figur 5:

Prosentvis endring i registrerte ledige etter fylke.

April 2008 – april 2009.

Kilde: NAV

200 0 400 600 1000 800 1200 1400 1600 1800 2000

jan./01 juli/01 jan./02 juli/02 jan./03 juli/03 jan./04 juli/04 jan./05 juli/05 jan./06 juli/06 jan./07 juli/07 jan./08 juli/08 jan./09

Tilgang per virkedag

Tilgang stillinger Tilgang ordinære arbeidssøkere

Figur 6:

Tilgang ledige stillinger per virkedag. Stillinger utlyst i media, registrert av arbeidsgiver på nav.no eller meldt til NAV. Tilgang ordinære arbeidssøkere per virkedag. Sesongjusterte tall. Trend. Januar 2001- april 2009.

Kilde: NAV

(8)

I mars og april ble det utlyst 29 prosent færre stillinger sammenlignet med de samme månedene i fjor. Industri- arbeid, meglere og konsulenter og ingeniør- og ikt-fag er de yrkesgruppene som har hatt den sterkeste nedgangen i denne perioden. Innenfor offentlig sektor holder etter- spørselen etter arbeidskraft seg fortsatt oppe. Helse, pleie og omsorg og undervisning er de to yrkesgruppene som har hatt minst nedgang i stillingsutlysningene.

Tilgangen av ordinære arbeidssøkere har vokst svært sterkt siden i fjor sommer. I perioden september til desember økte tilgangen rekordraskt, og selv om veksttakten har dempet seg noe etter dette, er trenden fortsatt klart stigende.

Bygg og anlegg og industri er fremdeles de to yrkesgruppene hvor veksten i tilgangen av nye ledige har vært sterkest.

STERK VEKST I LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

Ved utgangen av april var det 4 700 helt ledige fra de nye EU-landene (EU12)², en økning på 3 900 fra april i fjor.

Den største gruppen er fra Polen, 3 700 av de helt ledige har polsk statsborgerskap, fulgt av Litauen og Latvia. Om lag 70 prosent av de ledige fra EU12 hadde dagpenger ved utgangen av april.

Halvparten av arbeidsinnvandrerne fra EU12 jobber i bygge- og anleggsnæringen eller industrien, i tillegg er 17 prosent registrert innen næringen formidling og utleie av arbeidskraft. En stor andel av disse er utleid til bedrifter innen bygg og anlegg eller industri. Dette er de to nærin- gene som har hatt størst vekst i ledigheten det siste året, og når vi vet at mange av arbeidsinnvandrerne vil være blant de sist ansatte i sine bedrifter kan dette forklare hvorfor ledigheten har økt så mye for denne gruppen.

Også blant andre arbeidsinnvandrere øker ledigheten nå raskt. Utenom personer fra Polen er det svensker og tys- kere som utgjør de to største gruppene av ledige. Det er nå 1 200 helt ledige fra Sverige og 700 helt ledige fra Tysk- land i Norge, en økning på henholdsvis 700 og 500 personer i løpet av det siste året. Også blant disse har mange bakgrunn fra bygge- og anleggsarbeid eller industriarbeid, men ikke en like stor andel som blant polakker og litauere.

Blant arbeidsinnvandrere fra de gamle EU-landene har om lag to tredeler dagpenger, en noe lavere andel enn blant arbeidsinnvandrerne fra EU-12, men noe høyere enn for nordmenn hvor knappe 60 prosent av de helt ledige hadde dagpenger ved utgangen av april.

Det at ledigheten nå øker mye i Norge, både blant nord-

2 Med EU12 menes de 12 nyeste medlemslandene i EU. Det vil si Polen, Litauen, Slovakia, Latvia, Romania, Estland, Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros.

menn og arbeidsinnvandrere, ser også ut til å påvirke arbeidsinnvandringen. I årene etter EU-utvidelsen i 2004 har vi hatt en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge, som i stor grad er blitt drevet fram av en svært sterk etter- spørselsvekst innenfor bygge- og anleggsnæringen og industrien. Gjennom 2008 gikk imidlertid veksten i antall arbeidsinnvandrere jevnt nedover. Det ble i løpet av 2008 gitt færre førstegangsarbeidstillatelser til personer fra EU12 enn i 2007, men til gjengjeld økte antall fornyelser, slik at det samlet sett ble gitt noe flere arbeidstillatelser i 2008 enn i 2007. For andre halvår 2008 var imidlertid veksten i fornyelsene mindre enn nedgangen i antall før- stegangstillatelser, og dette har også vært tilfellet de første månedene 2009. Dette tyder på at det i år vil bli gitt færre arbeidstillatelser enn i 2008.

Antall personer med gyldig arbeidstillatelse er likevel høyere enn det var for ett år siden. Per 1. april hadde 61 900 personer fra EU12 gyldig arbeidstillatelse i Norge. Det er en økning på 10 prosent i forhold til samme tidspunkt i fjor. De siste årene har antallet gyldige arbeidstillatelser steget kraftig i månedene fra januar til april. I fjor var det 7 600 flere registrerte arbeidstillatelser 1. april enn 1. januar, og for to år siden 6 900. I år har derimot veksten vært mer moderat, slik at det i april i år bare er 1 100 flere gyldige tillatelser enn det var i januar.

FÆRRE SYSSELSATTE

I perioden fra mars 2005 til april 2008 ble det 240 000 flere sysselsatte i Norge, noe som er en rekordsterk sysselsettingsvekst. I denne perioden hadde vi en langvarig oppgangskonjunktur med høy etterspørsel etter arbeidskraft både fra privat sektor, ved blant annet bygge- og anleggs-

2100 2150 2200 2250 2300 2350 2400 2450 2500 2550

Jan. 99 Jan. 00 Jan. 01 Jan. 02 Jan. 03 Jan. 04 Jan. 05 Jan. 06 Jan. 07 Jan. 08 Jan. 09

Figur 7:

Utvikling i sysselsettingen. Sesongjusterte tall, tre måneders glidende gjennomsnitt.

Januar 1999– februar 2009.

Kilde: SSB

(9)

næringen, i industrien og innenfor varehandel, men også fra offentlig sektor, blant annet på grunn av barnehage- reformen og behov for flere folk innenfor helse-, pleie- og omsorgsektoren. Arbeidsledigheten ble i den samme perioden redusert med om lag 50 000 personer, samtidig som vi fikk en høyere yrkesdeltakelse og arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene steg svært raskt.

Vi er nå inne i en sterk nedgangskonjunktur både i Norge og internasjonalt, og ledigheten stiger svært raskt.

Sysselsettingen har likevel fremdeles holdt seg relativt stabil i Norge, og var ved utgangen av februar på samme nivå som i april i fjor (se figur 7).

Fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009 ble det 15 000 flere sysselsatte, noe som kommer av at det var en svært høy sysselsettingsvekst i starten av 2008. Det er innen helse- og sosialtjenester at sysselsettingen har økt mest det siste året. Her er det nå 29 000 flere sysselsatte enn det var for ett år siden. Samtidig har sysselsettingen gått ned innenfor blant annet undervisning, forretningsmessig tjenesteyting, industri og varehandel.

FLERE MOTTAR HELSERELATERTE YTELSER

I fjerde kvartal 2008 var sykefraværet på 7,0 prosent, en relativ økning på 1,7 prosent sammenlignet med fjerde kvartal 2007. Det er bare legemeldt sykefravær som har økt i denne perioden. Økningen i det legemeldte fraværet har vært størst innenfor bygge- og anleggsnæringen og hotell- og restaurantnæringen, og bare privat sektor (inkl.

offentlig næringsvirksomhet) og fylkeskommunene har hatt en økning i fraværet. Sykefraværet økte også bare for menn, og mest i aldersgruppen 20-50 år. For kvinner over 45 år, samt kvinner og menn under 20 år, gikk sykefravæ- ret ned.

Den svake økningen i sykefraværet som har vært hoved- tendensen siden 2005, fortsatte altså i 2008. Dette må sees i sammenheng med at sykefraværet vanligvis øker i konjunk- turoppganger, og at det er en tendens til at sykefraværet har om lag et års etterslep i forhold til utviklingen i ledigheten³. Når ledigheten nå øker, kan derfor sykefraværet etter hvert kunne gå noe ned. Imidlertid er det også andre faktorer som påvirker sykefraværet, slik som demografiske forhold og endringer i regelverket for sykepenger.

Ved utgangen av mars var det registrert 85 600 personer med nedsatt arbeidsevne⁴ hos NAV. Dette er en økning på 4 400 sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. En del av økningen skyldes antagelig at flere mottakere av rehabili-

3 Se «Sykefraværet og konjunkturene – hva vet vi om sammenhengen?» i Arbeid og velferd 4/2008.

4 Fra og med januar 2009 er begrepet «yrkeshemmede» erstattet av «personer med nedsatt arbeidsevne».

teringspenger og enkelte andre ytelser nå blir registrert som brukere med nedsatt arbeidsevne i saksbehandlings- systemet Arena enn det som var tilfellet for ett år siden.

Noe av økningen kan antagelig også tilskrives konjunkturnedgangen. Statistikken tyder på at både økt tilgang og redusert avgang har bidratt til økningen⁵. Redusert avgang kan henge sammen med at arbeidsmulighetene for personer med helseproblemer er spesielt konjunkturavhengig.

Det vil derfor sannsynligvis være vanskeligere for denne gruppen å komme tilbake i arbeid under konjunkturnedgangen vi nå opplever, enn det har vært under høykon- junkturen de siste årene. Av personer registrert med nedsatt funksjonsevne som sluttet å melde seg ved NAV i første kvartal i år, var det imidlertid en høyere andel som var kommet tilbake i arbeid enn det var i første kvartal i fjor.

Per 30. november 2008⁶ var det 339 200 personer som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad, en økning på 1,7 prosent fra desember 2007. Men mens antallet uføretrygdede har økt, har andelen av befolkningen i alderen 18–66 år som er uføretrygdet holdt seg stabil på 11 prosent siden utgangen av 2006. For kvinner har andelen økt svakt de siste to årene, mens den har gått litt ned for menn. For aldersgruppene under 50 år er uføreandelen stabil eller svakt økende. Andelen har derimot gått ned i alle aldersgrupper over 50 år, og særlig blant menn. Justert for demografiske endringer, har uføreandelen for befolkningen som helhet dermed gått ned.

UTVIKLINGEN INTERNASJONALT

Situasjonen i bank- og finanssektoren er fremdeles preget av høy usikkerhet. Det Internasjonale pengefondets (IMF) siste rapport om den globale finansielle situasjonen viser at de forventede tapene i finansinstitusjonene steg klart fra januar til april. Det er særlig utsikter til svakere makroøkonomisk utvikling som gjør at nedskriv- ningene av verdipapirene vil bli store. En sentral utfor- dring for myndighetene i tiden framover vil derfor være å bryte den negative spiralen mellom real- og finans- økonomien ved å forhindre at bankene grunnet dårlig lønnsomhet reduserer utlånene i for stor grad. Kreditt- flyten på tvers av landegrensene er også noe IMF trekker fram som spesielt problematisk.

USA har siden slutten av 2007 vært inne i en resesjon.

Statistikk over industriproduksjonen viser imidlertid at nedgangen har bremset opp i de første månedene i år. I til-

5 Avgangstallene produseres med tre måneders etterslep.

6 Pga. omlegging til nytt saksbehandlingssystem i desember 2008 er statistikken for 2008 per 30. november.

(10)

legg viser tall for arbeidsmarkedet at sysselsettingsned- gangen har avtatt i den siste tiden. Ulike næringslivsbaro- metre og utviklingen i konsumenttilliten indikerer at produksjonsfallet vil avta videre i tiden framover.

Når veksten i amerikansk økonomi er lav, får dette følger også for andre økonomier som eksporterer en stor del av det som produseres til USA. I Euro-sonen tiltok nedgangen i industriproduksjonen kraftig gjennom slutten av fjoråret, men har siden bremset noe opp. I forhold til fjoråret, var nedgangen i industriproduksjonen på 20,2 prosent i mars i år. Det private konsumet utvikler seg også svakt, og statistikk for detaljhandelen viser foreløpig ingen tegn til at nedgangen ble dempet i første kvartal. Ulike næringslivsbarometre, ordrestatistikken og andre ledende konjunkturindikatorer indikerer imidlertid at produksjonsfallet vil avta i tiden framover.

Den sterke internasjonale nedgangen har også ført til en sterk tilbakegang i aktivitetsnivået i svensk økonomi.

Industriproduksjonen har gått ned med 22,9 prosent i løpet av det siste året, og det er særlig innenfor den eksportorienterte delen av industrien at nedgangen er sterk. Års- veksten i sysselsettingen har som følge av den økonomiske tilbakegangen for første gang siden 2004 vært negativ, og ledighetsnivået(AKU) har i løpet av det siste året økt med 2,0 prosentpoeng til 8,3 prosent.

Internasjonale analysebyråer har gjennom det siste halvåret gjort kraftige nedjusteringer av prognosene for den økonomiske veksten framover. Både OECD og EU- kommisjonen anslår nå at veksten i bruttonasjonalproduk- tet i Euro-sonen vil bli på omtrent -4 prosent i 2009. I USA forventer de to institusjonene en nedgang i bruttonasjonal- produktet på henholdsvis -4 og -2,9 prosent. Begge institusjonene forventer at produksjonsbunnen vil passeres i løpet av det kommende året. Veksten i 2010 forventes å ta seg opp, men vil fortsatt være svært lav i begge økonomi- ene.

UTVIKLINGEN I NORGE

Det private konsumet har, etter å ha vokst sterkt i flere år, gått ned i løpet av det siste året. Tall for både varekonsu- met og detaljhandelen viser at nedgangen tiltok i styrke gjennom slutten av fjoråret, men med en noe avdempet nedgang i begynnelsen av inneværende år. Dette bekreftes av tallene for nasjonalregnskapet som viser en svakere nedgang i privat konsum i løpet av 1.kvartal, enn i de tre foregående kvartalene. Det reduserte konsumet henger tro- lig tett sammen med at mange husholdninger har behov for å konsolidere sin gjeldssituasjon i en tid der framtidsutsiktene har blitt dystrere.

En stor andel av det som produseres i Norge selges til utlandet. Den sterke internasjonale nedgangskonjunkturen

har ført til en kraftig reduksjon i etterspørselen for mange bedrifter. Ifølge nasjonalregnskapstall gikk eksporten ned med 4,7 prosent i første kvartal i år.

Bygg og anlegg var den næringen som tidligst merket en reduksjon i aktivitetsnivået. Den nedadgående trenden innenfor denne næringen viser foreløpig få tegn til å snu.

Både tall for nasjonalregnskapet og statistikk for igangsettingen av nye bygg viser en sterk nedgang i bolig- investeringene på slutten av fjoråret og i begynnelsen av 2009. SSBs ordrestatistikk for bygge- og anleggsnæringen viser en sterk nedgang i ordretilgangen, noe som indikerer at aktivitetsnedgangen vil fortsette i den nærmeste tiden.

Industrien er, i likhet med bygg og anlegg, av de nærin- gene som tidligst merket konjunkturomslaget. Her startet aktivitetsnedgangen på våren/sommeren i fjor og fallet har siden tiltatt i styrke i kjølvannet av finanskrisen og den kraftige nedgang i etterspørselen fra utlandet. Den internasjonale nedgangskonjunkturen har hittil fått størst inn- virkning på produksjonen i metallindustrien, papir- og papirvareindustrien og produksjonen av kjemiske råvarer.

Nedgangen kan imidlertid se ut til å ha avtatt noe på begynnelsen av inneværende år. I følge tall fra SSB, gikk industriproduksjonen ned med 2,9 fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år.

For å motvirke virkningene av finanskrisen og nedgangskonjunkturen, har regjeringen vedtatt ulike tiltak som skal styrke bankenes utlånskapasitet. I tillegg ble det iverksatt tiltak utover de ordinære budsjettene, som i første rekke skal øke den offentlige etterspørselen etter varer og tjenester. Det er ventet at mange av disse tiltakene først vil få full effekt på sysselsettingen utpå høsten. I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen opp til en ytterligere økning tilsvarende 9,5 milliarder kroner i budsjett- perioden

UTVIKLINGEN FRAMOVER

Etter flere år med svært sterk vekst i norsk økonomi, snudde utviklingen i løpet av fjoråret. Nedgangen i makro- økonomien forsterket seg i kjølvannet av finanskrisen og det sterke tilbakeslaget i den globale økonomien. Aktivi- tetsnedgangen internasjonalt er nå den kraftigste siden andre verdenskrig og i flere land har ledigheten steget sterkt.

Flere konjunkturindikatorer peker nå i retning av at produksjonsfallet har avtatt den siste tiden og at bunnen snart kan være nådd. Blant annet ser konsumenttilliten i USA ut til å ha tatt seg noe opp, etter å ha falt til svært lave nivåer.

Også ordreinngangen og næringslivsbarometre både i USA og Europa viser tegn til bedring.

Det er, til tross for tegn til at produksjonsbunnen snart kan være nådd, knyttet betydelig usikkerhet til lengden på

(11)

lavkonjunkturen internasjonal økonomi er inne i. Spesielt stor usikkerhet knytter det seg til i hvor stor grad problemene innenfor bank- og finanssektoren vil påvirke utviklingen i realøkonomien. En fortsatt svak utvikling internasjonalt vil bety at utviklingen i norsk økonomi også blir svak.

Sysselsettingen går ned

Konjunkturbarometeret til SSB fra 1. kvartal viser økt pessimisme innen industrien. De to foregående kvartalene viste rekordstore fall i bedriftenes forventninger, og baro- meteret signaliserer at produksjonsnedgangen vil være kraftig også i den nærmeste tiden. De dystre utsiktene i industrien bekreftes av ordrestatistikken som viser at nedgangen i ordretilgangen til industrien tiltok i 4.kvartal i fjor og 1.kvartal i år.

I løpet av det siste halvannet året har antallet ledige stillinger blitt betydelig redusert, og NAVs ytre etat melder om pessimistiske utsikter framover. NAVs årlige bedrifts- undersøkelse viser den sterkeste tilbakegangen i sysselsettingsforventningene siden målingene startet i 1996. I forhold til fjorårets undersøkelse er mangelen på arbeidskraft halvert og framtidsutsiktene er nå på nivå med lavkonjunkturen i 2003. 13 prosent av virksomhetene oppgir at de forventer å nedbemanne det kommende året, mens 23 prosent venter økt bemanning. Nettoøkningen er dermed på 10 prosent, noe som er en nedgang på 19 prosentpoeng fra fjorårets nivå. Det er særlig bygge- og anleggsnæringen og industrien som melder om tilbakegang. Et lavt sysselset- tingsbehov innenfor industrien bekreftes av SSBs kon- junkturbarometer.

Som en følge av nedgangen internasjonalt, er vekst- utsiktene for den eksportorienterte delen av norsk økonomi lave. I bygge- og anleggsnæringen er det foreløpig få tegn til at aktivitetsnedgangen vil snu, og nedgangen i disse to næringene vil også ha ringvirkninger for andre næringer.

Utviklingen i olje- og gassnæringen har stor betydning for norsk økonomi. Etter at oljeprisen var oppe i over 140 dollar for omtrent et år siden, kom det et betydelig prisfall i kjølvannet av finanskrisen i fjor høst. Etter å ha ligget på rundt 40 dollar fatet, ser oljeprisen nå ut til å ha tatt seg noe opp. Oljeinvesteringstellingene for første kvartal viste en klar tilbakegang i det anslåtte investeringsnivået for 2009 sammenlignet med anslagene som ble gitt i 4. kvartal. Van- ligvis bruker det planlagte investeringsnivået å øke klart fra fjorårets siste kvartal til årets første. Et oljeprisnivå som er betraktelig lavere enn hva som har vært tilfelle de senere årene, vil isolert sett medføre at aktivitetsnivået vil kunne bli lavere innenfor denne delen av norsk økonomi. Vi har i våre prognoser forutsatt at olje- og gassinvesteringene vil flate ut i 2009 for etter hvert å falle noe i 2010.

Myndighetene både i Norge og utlandet har tatt i bruk kraftige finans- og pengepolitiske virkemidler. En del av disse virkemidlene innebærer økt offentlige etterspørsel som vil bidra til høyere aktivitetsnivå i økonomien. Dette vil ventelig etter hvert bidra til å dempe nedgangen i sysselsettingen.

Etter rekordhøy sysselsettingsvekst de siste par årene venter vi at sysselsettingen i tiden framover vil falle.

I 2008 var det i gjennomsnitt 76 000 flere sysselsatte enn i 2007, noe som hovedsakelig skyldtes en sterk vekst mot slutten av 2007 og i begynnelsen av 2008. Det siste året har sysselsettingsveksten stoppet opp, og vi anslår nå at sysselsettingen vil gå ned i tiden framover. I 2009 og 2010 venter NAV at sysselsettingen vil gå ned med henholdsvis 25 000 og 45 000 personer.

Flere trekker seg ut av arbeidsstyrken

Befolkningen i yrkesaktiv alder vil vokse i årene framover.

Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger, vil veksten i befolkningen mellom 16 og 74 år være på litt over en prosent i 2009 og 2010. Det er særlig i de yngste og eldste aldersgruppene at befolkningsveksten vil være sterk, mens gruppen mellom 30-39 ser ut til å få en liten nedgang.

Kullene som nå blir 67 år er også større enn de har vært de siste årene, noe som i seg selv vil gjøre at antallet som går av med pensjon og dermed trekker seg ut av arbeids styrken vil være høyere. I motsatt retning trekker endringer i pensjonsreglene som gjør det mulig for 67- og 68-åringene å arbeide uten avkorting i pensjonen.

Ifølge tall fra Samordna opptak, har det vært en sterk økning i antallet søknader til høyere utdanning. Tidligere erfaringer viser at mange unge trekker seg ut av arbeids-

35 40 45 50 55 60 65

1990K1 1991K1 1992K1 1993K1 1994K1 1995K1 1996K1 1997K1 1998K11999K12000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K12008K1 2009K1

Figur 8:

Bedriftenes generelle bedømmelse av utsiktene for kommende kvartal*. 1. kvartal 1990-1. kvartal 2009.

Kilde: SSB

* Verdier under 50 indikerer at det er flere bedrifter som forventer nedgang enn oppgang.

(12)

styrken, eller utsetter sin inntreden på arbeidsmarkedet når jobbmulighetene blir dårligere. I perioder hvor det er van- skelig å få jobb, vil flere velge å studere og færre vil kunne kombinere arbeid og studier. Denne utviklingen forventer NAV at vi vil se også i 2009 og 2010.

Det er nå klare tegn til at veksten i antallet arbeidsinnvandrere har stoppet opp. Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft i norsk økonomi avtok sterkt gjennom fjoråret og dette ventes å føre til at tilstrømningen av arbeidsinnvandrere vil reduseres ytterligere. I prognosene legger vi til grunn at arbeidsinnvandrere som mister jobben og som ikke har rett på ledighetstrygd vil velge å returnere til hjemlandet hvis de ikke får nytt arbeid NAV forventer at flere eldre vil velge å gå av med tidlig- pensjon og at flere yngre vil trekke seg ut av arbeidsmarkedet i tiden framover. I 2009 ventes arbeidsstyrken å øke med 12 000, mens i 2010 antar NAV at det vil bli en nedgang på 11 000 personer.

115 000 ledige i 2010

I de siste månedene har ledigheten steget svært raskt, og i forhold til fjoråret er ledigheten 88 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Etterspørselen etter arbeidskraft har gått sterkt tilbake, og i våre anslag antar vi at den vil være lav også i 2009 og 2010. Vi venter at den sterke veksten i antallet ledige vil fortsette i omtrent samme tempo i noen måneder til, før den etter hvert vil avta gradvis mot slutten

av inneværende år og gjennom neste år. I gjennomsnitt for 2009 og 2010 anslår vi at den registrerte ledigheten vil bli på henholdsvis 80 000 og 115 000, noe som tilsvarer 3,1 og 4,4 prosent av arbeidsstyrken. Våre prognoser inne- bærer at det vil være om lag 105 000 ledige ved årsskiftet, og om lag 125 000 på det høyeste i 2010.

Faktiske tall Prognose 0

20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000

Jan. 99 Jan. 00 Jan. 01 Jan. 02 Jan. 03 Jan. 04 Jan. 05 Jan. 06 Jan. 07 Jan. 08 Jan. 09 Jan. 10

Figur 9:

Faktisk utvikling og prognoser for den registrerte ledigheten. Faktiske tall for perioden januar 1999 - april 2009. Prognoser for perioden mai 2009 – desember 2010.

Kilde: NAV

Tabell 1:

NAVs vurdering av gjennomsnittlige antall arbeidsledige i 2009 og 2010. Faktiske tall for 2008.

2008 2009 2010

Registrerte arbeidsledige(personer) 42570 80000 115000

Registrerte helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken 1,7 % 3,1 % 4,4 %

Arbeidsledige, AKU i prosent av arbeidsstyrken 2,6 % 4,0 % 5,4 %

Tabell 2:

Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledige fra året før.

2008 2009 2010

Arbeidsstyrke (AKU) 80000 12000 -10000

Sysselsetting (AKU) 76000 -25000 -45000

AKU arbedsledige 4000 37000 35000

Registrerte helt arbeidsledige -3500 37000 35000

(13)

NAVs bedriftsundersøkelse 2009

AV: Sigrid MyKleBøog JohANNeS SørBø

SAMMENDRAG OG HOVEDFUNN

NAV gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse. Spørsmålene i denne undersøkelsen avdekker bedriftenes sysselset- tingsforventninger det kommende året, samt om bedriftene har rekrutteringsproblem i dag.

Årets bedriftsundersøkelse viser at forventningene har snudd fra optimisme til pessimisme for mange bedrifter, og at andelen som venter sysselsettingsvekst det kommende året nå er nesten halvert siden i fjor. Forventningene har sunket i alle næringer unntatt offentlig forvaltning, og har sunket mest innen industrien og bygge- og anleggsnæringen. Samlet sett er det bedrifter i kommunikasjonsnæringen og i trevarenæringen som er mest pessimistiske, mens bedriftene i eien- domsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er de mest optimistiske.

Sysselsettingsforventningene har falt i alle fylker, men mest i Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Oslo og Hordaland, som alle hadde relativt høye forventninger for ett år siden. Bedriftene i Oslo og Rogaland er likevel fortsatt blant de mest optimistiske, sammen med bedriftene i Finnmark, Buskerud, Akershus og Sør-Trøndelag. Bedriftene i Hedmark, Troms, Østfold og Oppland har de laveste sysselsettingsforventningene.

I årets undersøkelse oppga 25 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblem, mot 38 prosent i fjor. 10 prosent av bedriftene svarte at rekrutteringsproblemene er så alvorlige at bedriften har færre ansatte enn den ellers ville hatt, mot 21 prosent våren 2008.

Mangelen på arbeidskraft i bedriftene summerer seg i år til 45 000 personer, og er dermed mer enn halvert siden samme tid i fjor. Mangelen har gått ned i alle næringer, og målt i antall personer har den gått mest ned i bygge- og anleggsnæringen og innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Den prosentvise nedgangen har vært ster- kest innen deler av industrien, i kommunikasjonsnæringen og innen bergverksdrift og utvinning av olje og gass.

Yrkesgruppene det nå er størst mangel på, er bil-, drosje- og varebilførere, dør- og telefonselgere, rørleggere og VVS- montører, samt sykepleiere. For de fleste yrkesgruppene er mangelen på arbeidskraft lavere enn i fjor, og målt i antall personer har den gått mest ned for tømrere, elektrikere og elektronikere, bil-, drosje- og varebilførere, samt lastebil- og vogntogførere.

OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Formålet med bedriftsundersøkelsen er at den skal gi inn- sikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at NAV kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Også for allmennheten og andre beslutningstakere gir NAVs bedriftsundersøkelse nyttig informasjon om eventuelle tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet.

I NAVs bedriftsundersøkelse svarte i år 14 200 virksomheter, noe som ga en svarprosent på 72. Undersøkel- sen ble gjennomført i tidsrommet fra begynnelsen av februar til slutten av mars 2009.

Det stilles i alt seks spørsmål i undersøkelsen. Spørsmå- lene avdekker virksomhetenes anslag på antall ansatte om ett år i forhold til i dag, hvilke næringsgrupper som venter

Yrker og næringer

Vi vil presentere en del resultater for yrker og næringer.

Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og nærin- ger bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker.

særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, og om virksomheten i dag har rekrutteringsproblem innenfor spesifikke yrker. For mer om metoden som benyttes i NAVs bedrifts- undersøkelse, se det metodiske vedlegget.

(14)

SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET

Årets bedriftsundersøkelse viser et rekordstort fall i bedriftenes sysselsettingsforventninger. Forventningene er nå på sitt laveste nivå siden konjunkturnedgangen i 2003.

Etter noen år med kraftig vekst i sysselsettingen, viste fjorårets undersøkelse tegn til utflating, og høstundersø- kelsen viste en nedgang i forventningene. Etter at høst- undersøkelsen ble gjennomført, har ledigheten steget svært raskt og dybden i den internasjonale nedgangskonjunktu-

ren er blitt mer tydelig. Det er spesielt bygge- og anleggs- næringen og eksportindustrien som er blitt hardt rammet av den internasjonale finanskrisen, men vi ser nå at ledigheten øker også innen andre næringer. Sysselsettingen har imidlertid holdt seg stabil.

I årets undersøkelse oppgir 13 prosent av bedriftene at de forventer å nedbemanne det kommende året, mens 23 prosent forventer økt sysselsetting i sin bedrift. Netto- økningen er dermed på 10 prosent, mot 29 prosent i fjor.

Så mye har aldri sysselsettingsforventningene falt fra et år til et annet siden NAV startet sine bedriftsundersøkelser i 1996. Det lave nivået på sysselsettingsbarometeret i årets undersøkelse indikerer at sysselsettingen vil kunne falle i året som kommer.

Nedbemanninger innen kommunikasjon

Posten og Telenor har lenge vært preget av store nedbemanninger, noe som også virket inn på resultatene i bedriftsundersøkelsen. I årene fra 2006 til 2008 var det imidlertid en klar forbedring i sysselsettingsforventningene, og de to siste årene er det flere bedrifter som har forventet en økning i sysselsettingen enn en nedgang.

I årets undersøkelse er imidlertid denne trenden brutt. Hele 34 prosent av bedriftene venter nå å måtte nedbemanne det kommende året, mens kun 15 prosent regner med å øke bemanningen.

NAVs sysselsettingsbarometer

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider et sysselsettingsbarometer basert på resultatene fra undersøkelsen.

Tallverdien i sysselsettingsbarometeret viser nettoøknin- gen, og er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Sysselsettingsbarometeret bygger på bedriftenes vurde- ringer av den forventede størrelsen på arbeidsstokken det kommende året. På bakgrunn av bedriftenes anslag er besva- relsene sortert etter andel bedrifter som forventer økning, nedgang og uendret sysselsetting om ett år. Barometerets tallgrunnlag er derfor ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til.

Rekrutteringsproblem har en viss effekt på sysselsettingsbarometeret. På bakgrunn av erfaring fra tidligere bedriftsundersøkelser, vet vi at bedriftene ikke tar tilstrek- kelig hensyn til begrensninger på tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Dette kan påvirke realisert sysselsetting.

Tabell 1:

Bedriftenes fremtidige sysselsettingsforventninger i prosent.

Økende Uendret Nedgang Netto

økning

1996 30 56 14 16

1997 34 55 11 23

1998 36 55 9 27

1999 26 64 10 16

2000 31 59 10 21

2001 28 62 9 19

2002 26 64 10 17

2003 21 65 13 8

2004 24 64 12 12

2005 24 65 10 14

2006 31 61 8 22

2007 36 57 7 29

2008 36 56 7 29

2009 23 64 13 10

Kilde: NAVSBedriftSuNderSøKelSe.

0 5 10 15 20 25 30 35

1996 1997 1998 19992000 20012002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Figur 1:

NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoøkning.

Utvikling fra 1996 til 2009.

Kilde: NAVSBedriftSuNderSøKelSe

(15)

Færre sysselsatte i industrien

I forrige nedgangskonjunktur sank sysselsettingen i industrien raskt, blant annet på grunn av høy rente og en sterk kronekurs. I 2004 var det 26 000 færre sysselsatte i industrien enn det var i 2002. Etter dette har imidlertid sysselsettingen steget hvert år fram til 2008. Den sterke internasjonale nedgangskonjunkturen vi nå er inne i, rammer den eksportrettede industrien spesielt hardt. Samtidig merker industri som leverer til bygge- og anleggsnæringen, nedgangen der.

I vårens bedriftsundersøkelse er industribedriftene betraktelig mer pessimistiske enn de var i fjor. Totalt venter 19 prosent av bedriftene å måtte nedbemanne det neste året, mens 21 prosent forventer å øke sysselsettingen. Mest pessimistiske er bedriftene som driver produksjon av trevarer. Her venter hele 28 prosent av bedriftene å måtte nedbemanne og kun 13 prosent regner med å øke bemanningen det kommende året. Forventningene er nå lavere i alle undergruppene i industrien enn de var i fjor (se figur 3).

Det er innen produksjon av elektronikk at vi finner de mest optimistiske bedriftene, mens endringen fra i fjor er minst innen produksjon av nærings- og nytelsesmidler. Resulta- tene fra årets bedriftsundersøkelse tyder på at vi på ny vil stå overfor en periode med fallende sysselsetting innen industrien.

Lave forventninger innen bygge- og anleggs- næringen

Høsten 2007 begynte boligprisene å falle etter å ha steget siden 1992, og ved utgangen av april i år var boligprisene om lag fem prosent lavere enn de var i august 2007. Samtidig har igangsettingen av nye bygg falt kraftig i samme periode.

I årets to første måneder ble det igangsatt 17 prosent færre nye boliger enn samme periode i fjor, og hele 36 prosent mindre enn i 2007. Dette har gitt en sterk vekst i ledigheten for personer som har arbeidet i bygge- og anleggsnæringen, hvor ledigheten ved utgangen av april var mer enn tre ganger så høy som ett år tidligere. Da den internasjonale finanskrisen satte inn i fjor høst, forsterket dette nedgangen i bolig- markedet, og omsetningen av boliger gikk kraftig ned i fjerde kvartal. Hittil i år har det vært en viss forbedring i bolig- markedet, prisene har steget og salget av nye boliger har tatt seg kraftig opp fra det svært lave nivået i fjerde kvartal i fjor.

Resultatene fra vårens bedriftsundersøkelse viser at bedriftene innen byggenæringen er langt mer pessimistiske enn de har vært de siste årene. Mens over halvparten av bedriftene ventet å øke sysselsettingen for ett år siden, er det nå 24 prosent som svarer dette. Samtidig oppgir 15 prosent av bedriftene at de regner med å måtte nedbemanne det kommende året. Bedriftene innen anleggsnæringen skiller seg i år ikke nevneverdig fra byggebedriftene når det gjelder sysselsettingsforventninger, og forventningene er dermed noe lavere for bygge- og anleggsnæringen enn for alle næringene samlet i årets undersøkelse.

-30 -20 -10 10 20 30 40 50 60 0

2008 2009

Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utv. av olje og gass Industrien Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Transport Kommunikasjon Finans/ tjenesteyting Eiendomsdrift/ forretningsm. tj. Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. tjenester I alt

Figur 2:

NAVs sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næring. I prosent.

-20 -10 0 10 20 30 40 50 60

2008 2009

Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk Petroleum og kjemisk prod. Prod. av andre industrivarer Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektronikk Industrien totalt

Figur 3:

NAVs sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på undergrupper i industrien. I prosent.

(16)

Lavere forventninger innen offentlig sektor

Innenfor offentlig sektor har sysselsettingsforventningene tradisjonelt vært lave. I perioden fra 2005 til 2007 økte imidlertid optimismen også i denne sektoren. I fjor gikk forventningene igjen noe ned, og i år ser denne trenden ut til å forsterke seg. Unntaket er offentlig forvaltning hvor nettoøkningen er på 13 prosent, som er på linje med de siste to årene. Innen undervisning, helse- og sosiale tjenester, samt andre personlige og sosiale tjenester¹ er forventningene lavere enn de var i fjor, og langt lavere enn for to år siden. Dette kan henge sammen med at nedgangskonjunkturen med økt arbeidsledighet og mange konkurser, gjør at kommunene får lavere skatteinntekter samtidig som kommunenes utgifter øker.

Fortsatt optimisme innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting

Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er blant næringene som har hatt sterkest sysselsettingsvekst de siste årene, og bedriftene i denne næringen har også vært svært optimistiske i våre bedriftsundersøkelser. I vårens undersø- kelse er det betydelig færre bedrifter som venter økt sysselsetting enn det som har vært tilfelle de siste årene, men om lag en tredjedel av bedriftene svarer fortsatt at de regner med å øke sysselsettingen. Samtidig er det kun en av ti som venter å måtte nedbemanne, noe som gjør dette til den mest optimistiske næringen i vårens bedriftsundersøkelse.

1 Dette er ikke en ren offentlig næring, men består av virksomheter innen både offentlig, frivillig og privat sektor.

Langt lavere forventninger innen IKT-sektoren

Bedriftene innen IKT-sektoren er svært konjunkturføl- somme. I de siste årenes oppgangskonjunktur har disse bedriftene vært blant de aller mest optimistiske, og over halvparten av bedriftene har forventet å øke sysselsettingen. I vårens undersøkelse ser vi at nedgangskonjunkturen har påvirket også disse bedriftene. Forventningene har ikke vært så lave for IKT-sektoren siden 2003, men disse bedriftene er fortsatt blant de mest optimistiske i vårens bedriftsundersøkelse. Om lag en av tre bedrifter regner med å øke sysselsettingen det kommende året, mens 13 prosent forventer å måtte nedbemanne.

Størst optimisme i Finnmark og Oslo

I fjorårets undersøkelse var bedriftene i Finnmark de minst optimistiske med tanke på sysselsettingsutviklingen.

I årets undersøkelse er dette det eneste fylket hvor vi ikke har fått et kraftig fall i forventningene blant bedriftene, og bedriftene i Finnmark er nå de mest optimistiske i landet.

Finnmark er også det fylket hvor arbeidsledigheten har økt minst det siste året, samtidig som sysselsettingen har vært stabil.

- 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Bygg Anlegg Totalt for alle næringer 2008 2009

Figur 4:

NAVs sysselsettingsbarometer. Resultater innen bygg og anlegg.

0 10 20 30 40 50 60

Bedrifter innen ikt-sektoren Totalt for alle næringer 2008 2009

Figur 5:

NAVs sysselsettingsbarometer. Resultater innenfor IKT.

IKT-sektoren

IKT-bedriftene tilhører undergrupper av næringene produksjon av elektronikk, varehandel, kommunikasjon og eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting. IKT-sektoren er derfor ikke representert i figur 2. Definisjonen av IKT-sektoren er i tråd med Statistisk sentralbyrås IKT-statistikk.

(17)

Det er i fylker med mye industri at sysselsettingsforventningene har falt mest det siste året, slik som Vest- fold, Rogaland og Vest-Agder. Også i storbyfylkene Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag har bedriftenes forventninger til sysselsettingsutviklingen gått sterkt ned det siste året.

Selv om Oslo-bedriftene har hatt et sterkt fall i forventningene, er disse likevel de mest optimistiske i landet sammen med bedriftene i Finnmark. De mest pessimistiske bedriftene finner vi i Hedmark og Troms, hvor det nå er nesten like mange som venter redusert sysselsetting som det er som venter økt sysselsetting.

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT

I bedriftsundersøkelsen ber vi bedriftene oppgi om de har rekrutteringsproblem. I år svarte 25 prosent av bedriftene at de har slike problem, mot 38 prosent i fjor. Andelen bedrifter som har rekrutteringsproblem har dermed falt betydelig det siste året, og er nå omtrent på samme nivå som i 2006. Til sammenligning falt andelen bedrifter som hadde rekrutteringsproblem fra 31 til 22 prosent mellom 2002 og 2003.

Bedriftene med rekrutteringsproblem bes om å oppgi om de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, og i så fall hvor mange dette gjelder. Dette defineres som alvorlige rekrutteringsproblem. På landsbasis svarte 10 prosent av bedriftene at de har slike alvorlige rekrutteringsproblem.

Dette er mer enn en halvering fra i fjor, da 21 prosent av bedriftene hadde alvorlige rekrutteringsproblem.

På bakgrunn av bedriftenes besvarelser, har Arbeids- og velferdsdirektoratet estimert mangelen på arbeidskraft våren 2009 til 45 000 personer. I tilsvarende periode i 2008 summerte mangelen seg til 98 800 personer, noe som betyr

at mangelen på arbeidskraft er mer enn halvert på ett år.

Den estimerte mangelen på arbeidskraft er likevel høyere enn den var i 2004 og 2005. Dette betyr at den forventede aktivitetsnedgangen i norsk økonomi i tiden framover ikke vil slå ut i tilsvarende sysselsettingsnedgang, fordi mange bedrifter fortsatt har mangel på arbeidskraft.

0 5 10 15 20 25 30 35 40

2008 2009

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

Figur 6:

NAVs sysselsettingsbarometer. Fylkesfordelte resultater i prosent.

Tabell 2:

Andelen bedrifter som har rekrutteringsproblem.

Herav andelen med alvorlige rekrutteringsproblem.

I prosent.

Ja Herav alvorlig

1999 33 15

2000 36 16

2001 33 15

2002 31 13

2003 22 8

2004 20 8

2005 19 8

2006 24 12

2007 35 17

2008 38 21

2009 25 10

Mangel på arbeidskraft - Definisjon

For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblem er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. Mangel på arbeidskraft blir i NAVs bedriftsun- dersøkelse definert av en sekvens bestående av i alt tre spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har rekrutteringsproblem. Dersom svaret er positivt bes bedriften om 2) å oppgi om rekrutteringsproblemene er av en slik karakter at antall ansatte er lavere enn det ellers ville vært.

Bedriften bes deretter om 3) å oppgi hvor mange personer dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangel på arbeidskraft hos den enkelte bedriften blir definert som antall personer bedriften velger å oppgi i det siste spørsmålet.

I undersøkelsen blir bedriftene også bedt om å oppgi sys- selsettingsbehovet i fremtiden. Dette gir oss et anslag på fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft, i motsetning til spørsmålet som avdekker mangel på arbeidskraft som kartlegger et øyeblikksbilde. Disse to forholdene på arbeidsmarkedet knytter seg derfor til to forskjellige tids- faser, noe som kan bidra til at bedriftenes optimisme og rekrutteringsproblem kan komme i utakt.

(18)

REKRUTTERINGSPROBLEM FORDELT PÅ NÆRINGER

Siden fjorårets bedriftsundersøkelse har rekrutteringsproblemene minket i samtlige næringer. Størst prosentvis nedgang i mangelen på arbeidskraft har det vært innen produksjon av andre industrivarer², i trevarenæringen og i kommunikasjonsnæringen. I disse næringene har mangelen gått ned med rundt 80 prosent. Det har også vært sterk nedgang innen tekstil- og lærvarer, bergverksdrift og ut vinning av olje og gass, bygg og anlegg, treforedling og grafisk produksjon, samt transport. Målt i antall personer har nedgangen vært størst innen bygg og anlegg (-11 900) og eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (-11 500). Det er likevel bedrifter innen sistnevnte næring som har oppgitt størst mangel på arbeidskraft samlet sett.

Ettersom NAVs bedriftsundersøkelse er en utvalgsun-

2 Omfatter gummi- og plastprodukter og andre ikke-metallholdige mineralpro- dukter.

dersøkelse, vil det være usikkerhet knyttet til estimatene på mangel. Usikkerheten kan variere fra næring til næring, og fylke til fylke. I det metodiske vedlegget presenteres størrelsen på usikkerheten.

Andelen bedrifter med rekrutteringsproblem

Figur 7 viser at rekrutteringsproblemene har blitt mindre i alle fylker. Andelen bedrifter med rekrutteringsproblem er høyest i Finnmark, med 42 prosent, og Sogn og Fjordane med 34 prosent. Andelen bedrifter med rekrutteringsproblem er lavest i Oslo (19 %), Vest-Agder (20 %) og Sør- Trøndelag (20 %). Den lave mangelen i Oslo, og delvis i Sør-Trøndelag, må sees i sammenheng med at deler av offentlig sektor oppgir lav mangel på arbeidskraft i bedriftsundersøkelsen.

Tabell 3 viser at mangelen på arbeidskraft er høyest i Rogaland (7 700). Deretter følger Hordaland (4 900), Akershus (4 600) og Oslo (4 100). Når vi ser mangelen i forhold til sysselsettingsnivået, er det imidlertid i Finn- mark og Rogaland at bedriftene har de største rekrutte-

Tabell 3.

Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på fylker.

Mangel på arbeidskraft NAVs Prosentvis andel bedrifter

i antall personer stramhetsindikator med alvorlige

rekrutteringsproblem

2008 2009 2008 2009 2008 2009

Østfold 3 100 1 600 2,8 1,4 17 9

Akershus 13 500 4 600 6,0 2,0 26 9

Oslo 13 000 4 100 3,2 1,0 17 9

Hedmark 3 000 1 000 3,9 1,3 15 7

Oppland 2 600 1 100 3,5 1,4 17 7

Buskerud 4 900 1 800 4,4 1,5 23 11

Vestfold 3 500 2 300 3,7 2,3 18 11

Telemark 2 800 1 600 3,9 2,2 17 15

Aust-Agder 1 500 600 3,5 1,2 19 9

Vest-Agder 3 600 1 800 4,7 2,2 22 10

Rogaland 14 100 7 700 6,3 3,5 31 18

Hordaland 10 000 4 900 4,5 2,1 23 12

Sogn og Fjordane 2 300 1 500 4,7 2,9 22 16

Møre og Romsdal 5 900 2 500 5,2 2,2 24 15

Sør-Trøndelag 4 000 1 800 2,9 1,2 18 9

Nord-Trøndelag 1 500 800 2,7 1,5 14 9

Nordland 4 800 2 200 4,8 2,1 21 11

Troms 2 400 1 900 3,4 2,5 17 13

Finnmark 2 300 1 200 7,3 3,8 24 20

I alt 98 800 45 000 4,0 1,8 21 10