• No results found

En lov blir til

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "En lov blir til"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

En lov blir til

En av Stortingets viktigste oppgaver er å vedta lover. Det betyr at Stortinget bestemmer hvilke lover vi skal ha i Norge. Det er viktig at alle lovforslag behandles på en grundig måte. Derfor skal lovforslagene gjennom mange steg før de er ferdige og lovene er klare til å fungere i samfunnet.

Lover er regler for samfunnet vårt.

Lovene forteller om hvilke rettigheter og plikter vi har, hva som er tillatt, og hva som er forbudt.

Stortinget vedtar nye lover og endrer gamle lover.

Stortingsrepresentantene kan komme med egne forslag til lover, men de fleste lovforslag kommer fra regjeringen.

Regjeringen sender forslaget til Stortinget.

Her blir det sendt til den komiteen som skal arbeide med forslaget.

I komiteene sitter det stortingsrepresentanter fra flere partier. Disse må jobbe sammen om å sette seg godt inn i saken.

Komitemedlemmene diskuterer også lovforslaget i partigruppene sine.

Komiteen må lytte til dem som kan bli påvirket av loven og høre på hva de har å si. Derfor inviterer komiteen

organisasjoner til Stortinget, og reiser på besøk for å snakke med folk.

Folket kan si sin mening gjennom blant annet demonstrasjoner, avisinnlegg og

underskriftskampanjer.

De kan også ta kontakt med representantene.

Når komiteen er ferdig med å sette seg inn i saken, skriver den et forslag til hvordan loven bør være. Dette kalles en innstilling.

Innstillingen blir deretter presentert og debattert i Stortinget.

Etter at representanter fra alle partiene har sagt sin mening i debatten, voterer de i Stortinget ved å bruke

stemmeknappene. Å votere betyr å stemme.

Hvis over halvparten stemmer for loven, blir den vedtatt.

Likevel må Stortinget votere over lovforslaget en gang til, for å være helt sikker på at ikke noe er blitt glemt eller kan misforstås.

Regjeringen tar med loven til Kongen. Når Kongen og statsministeren har skrevet under på loven, er den klar til å gjelde i samfunnet.

Hvis man bryter loven, kan man bli straffet.

Domstolene sørger for at de som har brutt loven, får en rettferdig dom.

Boka Norges lover inneholder alle norske lover. Stortinget vedtar flere nye lover hvert år.

De endrer også på lover som allerede finnes og opphever lover som ikke

(2)

Hvis loven blir vedtatt for andre gang, sendes den til regjeringen.

skal gjelde lenger.

Derfor kommer det en ny utgave av lovboken hvert år. Den eldste loven som står i boken er fra 1684.

LÆRERVEILEDNING TIL TEGNESERIEN «EN LOV BLIR TIL»

Lærerveiledning til tegneserien «En lov blir til»

I denne tegneserien lærer elevene hvordan en lov blir til. Illustrasjonene bidrar til å gjøre et abstrakt tema mer konkret og forståelig. Elevene får kjennskap til alle faser av lovarbeidet, og blir bedre kjent med Stortinget og stortingsbygningen.

Gå gjerne gjennom tekst og bilder sammen med elevene. La elevene beskrive det de ser og legger merke til. Når tekst og illustrasjoner er gjennomgått kan hele historien leses høyt i klasserommet. Elevversjonen kan også skrives ut, og elevene kan gjenfortelle historien med egne ord i mindre grupper eller høyt i klassen.

Denne læringsressursen kan gjerne knyttes sammen med både tegneserien «En stortingsrepresentants hverdag» og historien «En dag i Viktors liv». Lovbehandling, som er en av Stortingets viktigste oppgaver, kan dere lese mer om under «Hva gjør Stortinget?».

KONTROLLSPØRSMÅL:

1. Hva er en lov?

Svar: Lover er regler for samfunnet vårt. Lovene forteller om hvilke rettigheter og plikter vi har, hva som er tillatt, og hva som er forbudt.

2. Hvem kan komme med lovforslag?

Svar: Regjeringen og stortingsrepresentanter.

3. Hvem vedtar lovene i Norge?

Svar: Stortinget.

4. Før nye lover skal vedtas, er det viktig at politikerne lytter til folket. Nevn to måter folket kan si sin mening.

Svar: Eksempler på dette er demonstrasjoner/aksjoner, å stemme ved valg, å skrive innlegg i avisen eller på sosiale medier eller å melde seg inn i en organisasjon.

5. Hva betyr det å votere?

Svar: Å stemme.

6. Hvor mange ganger voterer stortingsrepresentantene over lovforslaget i tegneserien?

Svar: To ganger.

(3)

7. Hvem må skrive under på loven etter at den er vedtatt i Stortinget?

Svar: Kongen og statsministeren.

DISKUSJONSOPPGAVE:

I tegneseriestripen hører vi om at kunnskapsministeren vil legge fram et lovforslag om lekser. La elevene diskutere hvordan et slikt lovforslag om lekser kan være. Eksempel på alternative forslag er:

1. Skoledagen forlenges med en time. Denne timen skal brukes på skolen til å gjøre lekser og elevene skal ha mulighet til å få hjelp.

2. Alle elever skal jobbe hjemme med lekser en time hver dag. Det er foreldrenes ansvar å følge opp dette.

3. Leksefri skole.

Diskuter forslagene i klasserommet, og la elevene stemme til slutt.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

2 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønet der- som rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskif- teretten i samband med

Sammen med vår menighet og hele kirken får dere del i et hellig ansvar: å vise omsorg for henne/ham/dem, be for henne/ham/dem, lære henne/ham/dem selv å be og hjelpe henne/ham/dem

De fleste elever kjenner til ordene lover og regler, men det kan være vanskelig å forstå hva en lov egentlig er og hvorfor de er så viktige?.  Spør elevene om de har noen lover

Hvis loven blir vedtatt for andre gang, sendes den til regjeringen. Når Kongen og statsministeren har skrevet

Sammenhengen mellom bohøyde over havet og lengdevekst har bli funnet i flere mindre studier tidligere, men det har vært diskutert om de e skyldtes dårligere ernæring eller

I VG kunne vi for ikke lenge siden lese om feilaktig diagnostikk av psykisk utviklingshemning i en familie på Tolga (1).. Kommunalministeren har varslet granskning og

BROBYGGERE: Regionutvalgene er viktige for å bygge bro mellom lokalforeningene og de regionale helseforetakene, mener leder av Regionutvalg Vest, Janne Kristine Bethuelsen.. Foto:

En nylig publisert undersøkelse viser at engelske leger som blir sykehusdirektører er begeistret over å ha en stimulerende jobb som gjør det mulig å bidra til å utvikle