NSB OG RIKSANTIKVAREN

(1)

- - - - ^-

Eivind Hartmann og Øistein Mangset - Arkitekter MNAL - Arkitektkontoret Rosland AS

på oppdrag fra

NSB OG RIKSANTIKVAREN

Oppdatert mai 1997

(2)

jerrlbaneverkel SibHoteket

I I

I

(3)

- - - - -

... ·1 ,! .... ,i:t,

NSB og Riksantikvarens Verneplan for jernbanebygninger

side Kort om bakgrunnen for prosjektet og verneplanen ... III Retningslinjer for forvaltning av bygningene i verneplanen

l Bygninger som er valgt ut for fredning ... IV 2 Bygninger som er valgt ut for vern ... V

Listen over bygninger og stasjonsanlegg som omfattes av verneplanen

Fylkesvis inndeling

l Bygninger som er valgt ut for fredning ... 1 2 Bygninger som er valgt ut for vern... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... .... 20

~

Alfabetisk innholdsfortegnelse.. ... ... .. ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... . .... ... ... ... ... ... ~

F

Q Q ()7

-+l

C)

(4)

(5)

- - - - - -

KORT OM BAKGRUNNEN FOR SAMARBEIDSPROSJEKTET OG VERNEPLANEN

Dette samarbeidsprosjektet bygger på et gjensidig ønske fra NSB og Riksantikvaren om å ta vare på et representativt utvalg av de norske stasjonsanleggene og å sikre de jernbanehistoriske-, arkitektoniske- og kulturhistoriske verdiene som disse anleggene omfatter.

NSB startet sin egen bygningsregistrering i 1978, samordnet med SEFRAK-prosjektet.Etter at denne registreringen var ferdigstilt i 1992, satte Riksantikvaren og NSB (Eiendomsdivisjonen, Arkitekt- kontoret og Jernbanemuseet) igang arbeidet med en landsomfattende verneplan for jernbanebygninger med det som formål å få en sam- menfattende vurdering o g prioritering av nasjonale verneobjekter tilknyttet Norges jernbanehistorie. Man ønsket å evaluere NSBs totale bygningsmasse som kulturminner, og å velge ut verneverdige og fredningsverdige objekter. Dette samarbeidet resulterte i første omgang i

"Verneplan for jernbanebygninger",

som forelå i 1993.

Ved evalueringen av bygningenes verneverdi ble følgende grunn- kriterier lagt til grunn: Bygningshistorisk verdi/representativitet, jern- banehistorisk verdi, sosialhistorisk verdi, estetisk verdi. Supplerende vurderingskriterier/tilleggskriterier har vært: Verdi som del av miljø, autentisitetsverdi ( opprinnelig het) og brukspotensiale.

Verneplanen omfatter i overkant av 400 bygninger - noen av dem representert som enkeltbygg, mens flesteparten inngår som deler av helhetlige stasjonsanlegg.

Hoveddelen av bygningsmassen som er inkludert i verneplanen, eies av Norges Statsbaner. Verneplanen omfatter imidlertid også privat- banene og i prinsippet også de statsbanebygningene som er gått ut av NSBs eie.

Med utgangspunkt i verneplanen er et utvalg på ca. 120 bygninger valgt ut for fredning med hjemmel i kulturminneloven. Disse er fordelt på 47 stasjoner samt 12 andre bygninger/anlegg

(f.

eks.

vokterboliger, transformatorstasjoner og vanntårn). Stasjonsanleg- gene og bygningene som skal fredes, er valgt ut av Riksantikvaren og NSB i fellesskap. Fredningsvarsel for disse bygningene ble

i stor grad

sendt ut i løpet av 1993, mens noen få ble utsendt i begynnelsen

av

1996. Det er dermed sendt ut varsel for samtlige bygninger og anlegg som er planlagt fredet som følge av dette prosjektet.

Under arbeidet med verneplanen, ble det i avtaleform nedfelt en del forpliktende retningslinjer for forvaltning og oppfølging med sikte på å ivareta prosjektets målsetting på best mulig måte.

III

(6)

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV BYGNINGENE I VERNEPLANEN

1 BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING

Retningslinjene for forvaltning av fredete bygninger eller bygninger hvor det pågår fredningssak, er nedfelt i lov om kulturminner av 9.

juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven). I dette tilfellet gjelder bestem- melser nedfelt i lovens kapittel V, "Fredning ved enkeltvedtak" . Det er Riksantikvaren som har myndighet til å fatte varig frednings- vedtak med hjemmel i kulturminneloven. Fredningen av stasjons- anleggene gjennomføres derfor av Riksantikvaren. Riksantikvaren har dessuten - som direktorat for kulturminneforvaltning

-

det faglige

forvaltningsansvaret

for de bygningene og anleggene som er valgt ut for fredning. Når fredningsvedtaket er fattet, overføres dette forvalt- ningansvaret til den enkelte fylkeskommune.

En fredning innebærer blant annet at:

Enhver forandring av bygningenes eksteriør eller interiØr eller ethvert nytt tiltak innenfor området som er fredet, skal forelegges antikvariske myndigheter for godkjenning.

Det forventes videre at:

Et anlegg eller en bygning hvor det er varslet fredningssak, behandles som fredet inntil fredningssaken er avgjort.

Dette innebærer at det må søkes om tillatelse til ethvert tiltak som går ut over enkelt vedlikehold. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal Riksantikvaren likeledes kontaktes. Byg- ningsarbeid som endring av malingstype og -farge, skifting av vinduer e.l. samt mer omfattende arbeider, krever forhåndsgodkjenning. Det kreves også tillatelse fra Riksantikvaren til å foreta inngrep innenfor det øvrige stasjonsområdet dersom det er varslet områdefredning etter

§

19 i kulturminneloven.

Så lenge fredningssaken pågår, skal søknader om tillatelse til å foreta endringer rettes til Riksantikvaren. Etter at fredningsvedtaket er fattet, er det fylkeskommunen som avgjør hvorvidt tiltak kan iverk- settes.

IV

(7)

- -

2 BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN

De overordnete avtalene som ble inngått i arbeidet med verneplanen gikk ut på at den faglige oppfølgingen av de resterende bygningene som omfattes av verneplanen, men som det ikke er igangsatt fred- ningssak for, skulle tillegges NSB Arkitektkontor. Det ble besluttet at alle bygningsmessige endringer ut over vanlig vedlikehold på disse bygningene skal forelegges arkitektkontoret for godkjenning. Dette skal sikre at også bygningene på vernelisten får en forsvarlig, faglig behandling og at forvaltningsprosedyrene for disse bygningene samsvarer mest mulig med forvaltningen av de fredete bygningene.

Verneplanen fastlegger at NSB Arkitektkontor som faginstans skal kontaktes o g orienteres om eventuelle bygningsmessige og vedlike- holdsmessige arbeider

«f. .. ] som har betydning for de kriterier som var grunnlaget for vernestatus f. .. ]».

Det er arkitektkontorets opp- gave å gi råd og å utarbeide forslag til løsninger, eventuelt foreslå bruk av ekstern arkitekt som kan påta seg bestemte oppdrag.

Disse bestemmelsene gjelder for følgende arbeider:

• tilbygg og påbygg med arker

• utskifting av vinduer, dører og kledning

• utskifting av taktekkingsmateriale

• trapper og ramper til bygningene

• lysarmatur

• fargesetting og ominnredning av rom med opprinnelige detaljer hvor en rehabilitering bør vurderes

For verksteder gjelder følgende retningslinjer:

Sundland verksted: For de eldre delene av verkstedet: Ingen enkelt- bygninger tas med i verneplanen, men teglbygningenes karakter skal bevares best mulig. Vindustyper og porter skal tilpasses de opprin- nelige typene ved utskifting.

Marienborg verksted: Vern av de karakteristiske gavlene med bue- vinduene. Se for øvrig vernete enkeltbygninger, s. 24.

Hamar verksted: Se vernete enkeltbygninger, s. 33.

Verneplanen er distribuert til de enkelte fylkeskommunene, slik at fylkeskommunenes kulturavdelinger - i tillegg til Riksantikvaren - skal kunne bistå arkitektkontoret med kulturminnefaglig veiledning i tilknytning til bygningene i verneplanen.

Det åpnes o gså for ytterligere lokalt vern av de enkelte stasjons- anleggene, gjennom kommunal regulering til spesialområde for bevaring med hjemmel i plan- og bygningsloven § 25.6.

v

(8)

(9)

(10)

· I

(11)

FYLKESVIS INNDELING

1 BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING 2 BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN

side side

Nordland.· ... 1 Nordland ... 20

Nord-Trøndelag... ... ... 2 N ord-Trøndelag ... 22

SØr-Trøndelag ... 3 SØr-Trøndelag ... 24

Oppland ... 4 Oppland ... 27

Hedmark ... 6 Møre og Romsdal ... 30

Akershus

... 8

Hedmark ... 31

Oslo ... 9 Akershus ...

... 36

Buskerud

... 10

Oslo

... 39

Hordaland ... 12 Buskerud ...

.... 42

Sogn og Fjordane

... 14

Hordaland ...

... 47

Østfold ... 15 Sogn og Fjordane

... 50

Vestfold ... 16 Østfold ...

... 51

Telemark

... 1 7

Vestfold

...

52 Aust-Agder ... 18 Telemark ... 54

Aust-Agder

... 57

Vest-Agder ... 58

Rogaland ... 60

(12)

(13)

I ^z _w

>

I ^o

..J

W Z Z

- :E

cc

~

I-

..J

~ ~

cc W l- l- W

Cl Z

-

I z ^c _w

CC LI..

I ^CC

O

LL

I ^I-

_~

I l- ^Cl

_..J

<2:

>

CC w

I ^:E _O

en cc

I w

Cl z

I - z

Cl >

III

,.-

(14)

(15)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING

Ili ~_~;::lli1~':;

^...

Narvik lokstall 1 Ofotbanen

Rombak vanntårn Ofotbanen

020,95

Solheimsbrakka Ofotbanen 039,00

-lokstall I (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-vanntårn (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-anleggsbrakke (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

VERNEPLAN FOR JERNBANEBYGNINGER

tirllitekt .. : ... r

0nimiinitiWli: :::.: .. :. . .. :. .::::'0' .:: .. '0"., .... .

lJyggedr ... . .: ... . : :::. : ::.:.): ... : .. .. :.::.: .. : ... i'~j!l\,

Paul Due, 1903

I

Eneste opprinnelige bygning fra anlegget på verkstedtomta. Krigsminne. (Se for Øvrig vemelisten, s. 20.)

ukjent arkitekt

ukjent arkitekt, 1900

Eneste vanntårn på Ofotbanen.

Sammen med Tappelva den eneste steinbrakka som står som ikke er i sterkt forfall. Mer autentisk enn Tppelva. Ses fra banen og fra Rallarvegen. Spredt hyttebebyggelse. SnØ- overbygninger.

Varsel utsendt 22. juni 1993

NORDLAND

Narvik

NSB BA Eiendom Narvik

Narvik

NSB BA Eiendom Narvik

Narvik Privateid

2400- 2402

2404

2405- 2406

Riksantikvaren mai 19971

(16)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING NORD-TRØNDELAG

ill.t ,~ji'Il~,~': lt lti!i:'Iii Nlfllrrl~l!g~~i ... . .

^f#kii.~

Langstein stasjon Nordlandsbanen 050,55

Skogn stasjon Nordlandsbanen 076

Levanger stasjon Nordlandsbanen 084

-stasjonsbygning (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-stasjonsbygning (kml § 15) -godshus (kml § 15)

-ilgodshus (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-stasjonsbygning (kml § 15) -lokstall (kml § 15)

-områdefredning (kml § 19) vurderes

Paul Due, 1902

Paul Due, 1900

ti , 1905

Paul Due, 1900

Vakkert beliggende bygning med fuget gråsteinsmur i 1. etg., spiss midtark i 2. etg.

Med godsrom.

Helhetlig stasjonsanlegg. Stasjonsbygningen har gråsteinsmur i 1. etg med lysere steinom- ramming av dØrer og vinduer. B åndfrise av andreaskors mellom etasjene. Godshuset er verdifullt som en del av anlegget. llgodshuset er en laftet bygning i nasjonalromantisk stil.

Stasjonsbygningen har et sammensatt middel- alderformspråk med gotiske og romanske elementer. Restaurert i 1992. Sentral plass i bybildet. Lokstallen er i upusset tegl - også denne har et sammensatt formspråk. Gotiseren- de elementer dominerer. Opprinnelig.

I

Varsel utsendt 7. februar 1996

I

StjØrdal

NSB BA Eiendom Trondheim Levanger

NSB BA Eiendom Trondheim

Levanger

1302

1305

1306

(17)

Kongsvoll stasjon Dovrebanen 393

Drivstua stasjon Dovrebanen 407

Glåmos stasjon RØrosbanen 412

Singsås stasjon RØrosbanen 479

Orkanger stasjon Thamshavnbanen 001,03

-stasjonsbygning (kml § 15) Erik Glosimodt, -godshus (kml § 15) 1921

-områdefredning (kml § 19) m1bI.a. perrong og rester etter fjellhage

-stasjonsbygning (kml § 15) Erik Glosimodt, -godshus (kml § 15) 1921

-områdefredning (kml § 19) m1bl.a. perrong og rester etter stasjonshage

-stasjonsbygning (kml § 15) Peter A. Blix, -godshus (kml § 15) 1877

-områdefredning (kml § 19) ml bl.a. perrong og stasjonspark

-stasjonsbygning (kml § 15) Peter A. Blix, -områdefredning (kml § 19) 1877

m1bl.a. godshus, hellelagt perrong og rester etter stasjonshage

-stasjonsbygning (kml § 15)

I

Finn Knutsen, 1908

Helhetlig anlegg. Spesiell stasjonsbygnings- serie. Godshuset hØrer stilmessig sammen med stasjonsbygningen. Nærliggende vokterbolig.

For ytterligere beskrivelse: se fredningsdokumentene. (Se for Øvrig vernelisten, s. 24) Helhetlig anlegg. Spesiell stasjonsbygnings- serie. For ytterligere beskrivelse: se fredningsdokumentene. (Se for Øvrig vernelisten, s. 24)

Et av de best bevarte stasjonsanleggene på RØrosbanen. Fin beliggenhet. Blix' "nationale"

høydepunkt. Opprinnelig plattformgodshus.

For ytterligere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

Vestre del Ødelagt ved bombing under krigen.

Rikt utskåret, de fleste detaljer intakt. Upanelt

laft i venterom. Godshuset er verdifullt sammen med stasjonsbygningen. (Se for Øvrig vernelisten, s. 26)

Bygning med nasjonale forbilder. For ytterligere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

SØR-TRØNDELAG

Fredningsvedtak Oppdal

fattet 12. mars 1997 NSB BA Eiendom Trondheim

Fredningsvedtak Oppdal

Fredningsvedtak RØros

Varsel utsendt 7. Midtre Gauldal februar 1996 NSB BA Eiendom

Trondheim

Fredningsforslag ut-I Orkdal sendt 8. august 1996 Orkla ASA - er til behandling i

kommunestyret

[::::,:::::::::::::::::::,:::,:::::::::::1

1103

1104

1008

1017

6002

Riksantikvaren mai 1997[1]

(18)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING OPPLAND

li l~i,~ ::

^H:::·.·;::·::·::;.·.:.·::::::t/,\·):::: .:.:.!:':'!'!:\:;:: ::,':::-:!ur::;:-:::::::\:/::}: ·

:·'~~~:··l.fr~il.9:Vi$$,t:::. ;.: : ·:!!"mYI ·::·::.::::·:.::·::·:.:::.:.::::::.:·::·:::·~~:~n!~: ··:!·

.. . ... :::::::::::::. :::::{.:: (\::.:. :.::: :::.:::\::::, ••

^:~rg~effiYfføtJ:::::·:··:··:;:··:::::::'::::· ~(~ij~~I?#:!f?U:Uliie,h: :::::::::::::<::::::.::'::

Fokstua stasjon Dovrebanen 361

Hjerkinn stasjon Dovrebanen 381

Lillehammer vanntårn

Eidsvoll - Dombåsb.

184,50 Sel stasjon

Eidsvoll - Dombåsb.

308

Gran stasjon Gjøvikbanen 067

-stasjonsbygning (kml § 15) Erik Glosimodt, Helhetlig anlegg. Særegen stasjonsbygnings-

I

Varsel utsendt -godshus (kml § 15) 1921 serie. Godshuset hØrer stilmessig sammen med 7. februar 1996 -områdefredning (kml § 19) stasjonsbygningen.

-lokstall (kml § 15)

-områdefredning (kml § 19) -vanntårn (kml § 15)

-uthus (kml § 15)

-områdefredning (kml § 19) -stasjonsbygning (kml § 15) -uthus (kml § 15)

-godshusl (kml § 15) -områdefredning mlbl. a.

perrong, skinnegang og mur (kml § 19)

Erik Glosimodt,

I

Helhetlig anlegg. Særegen stasjonsbygnings- 1921 serie. Godshus i samme stil. Lokstallen er

oppfØrt i murt skifer fra lokale steinbrudd.

Paul Due, 1892

I

Murt vanntårn av Due. Autentisk. (Se for Øvrig vernelisten, s. 28.)

A. Arneberg, Verdifullt helhetlig bygningsanlegg. Resultat 1913 av arkitektkonkurranse for strekningen. For

ytterligere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

Paul Due, 1900 Dues største stasjonsbygningstype i dragestil.

Sjeldent autentisk interiØr. Dues særmerkte uthusbygning brukes i dag som drosjebu.

Privet mangler. Godsuset er et autentisk eksempel på godshus for to vogner. Autentisk, tilnærmet komplett stasjonsanlegg.

Varsel utsendt 7. februar 1996 og 6. januar 1997 (lokstallen) Varsel utsendt 23. juli 1993

Fredningsvedtak fattet 16. april 1997

Dovre

NSB BA Eiendom Hamar

Dovre

Lillehammer NSB BA Eiendom Hamar

Sel

Gran

1100

1102

0725

10744

0615

Riksantikvaren mai 19971]

- - - - - -

(19)

- - - -

Gjøvik stasjon GjØvikbanen 123,83

I

Paul Due, 1902

I

Sentral Due-bygning som også har nasjonal

I

Varsel utsendt bygningshistorisk interesse med sin originalitet. 23. juli 1993 Autentisk og tilnænnet komplett stasjons-

anlegg. (Se for Øvrig vemelisten, s. 27.)

GjØvik

OPPLAND

0626

1 1 $

(20)

1 1In~~ ,'!i:

Stein vik stasjon RØrosbanen 203

Stai stasjon RØrosbanen 237

Roverud stasjon SolØrbanen

109,30

Flisa stasjon SolØrbanen 150

-privet (kml § 15) -bryggerhus (kml § 15) -områdefredning (kml § 19) -stasjonsbygning (km1 § 15) -godshus (kml § 15)

-vokterbolig (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

-stasjonsbygning (kml § 15) -områdefredning inkl. gods-

hus, ilgodshus og uthus (kml § 19)

-ilgodshus (kml § 15) -privet (kml § 15) -lokstall (kml § 15)

-områdefredning (kml § 19)

HEDMARK

IRR ^-::I::~~~ i:}~:L-:·>::::::r:::::\: ::?:I@ @f..iC .:E @LEfÅ.1111tlg-:-

E::i::-:"-:-::::i:-:-

o ;i~~~i~[;~~;;~~;:: ::;j~j;i ~;;;;;;;~;;;:

G.A. Bull, 1873 ukjent, 1874 ukjent, 1875 P.A. Blix, 1874

G.A. Bull, 1873 Schirmer &

v. Hanno, 1874

I

J. Bing Broch, 1898

I

Paul Due, 1895

P. Due, 1893 ukjent P. Due, 1893

Il

Enestående anlegg. Bulls "nationale" stasjons-

I Varsel utsendt

bygning, jfr. østerdalsk sperrestue. Opprinnelig 23. juli 1993 plattformgodshus, godt bevart. Priveten er

antakelig opprinnelig, noe usikker autentisitet.

(Se for Øvrig vernelisten, s. 34.)

Autentisk stasjonsanlegg med interessant om-

I

Varsel utsendt kringliggende miljØ. Stasjonsbygningen er en 7. februar 1996 enkel, men særpreget bygningstype som har vært

tallrik (3 av 16 står). Godshuset er opprinnelig smalsportype, interessant og autentisk. Vokter- boligen er en bygningstype fra Hamar-Selbanen.

Kan være flyttet. Verdifull som del av anlegget.

Mellomstasjon for Solørbanen, 2. klasse. Benyt -

I

Varsel utsendt tet også på Hamar - Selbanen. llgodshuset er en 7. februar 1993 laftet bygning i nasjonalromantisk stil med ut-

kraget 2. etg., og med bryggerhus og telegrafist- bolig i 2. etg. Uthuset og godshuset er verdifulle som del av anlegget. Sporgjennomgang og porter er fjernet fra godshuset. (Se vernelisten, s. 32)

Utvalgt som største stasjonstype, oppr. ende-

I Varsel utsendt

stasjon, 1. kl. llgodshuset er en laftet bygning i 23. juni 1993 nasjonalromantisk stil, utkraget 2. etg. Verdifull

som del av anlegget. Lokstallen har et sammensatt formspråk med ulike middelaldermotiver, rundbuede porter og frontvindu. Polonceau- takstoler fra ny takkonstruksjon i 1912.

Stor-Elvdal 10915

Kjell Verner Nordli

Steinvik

stasjon 2450

Rena

Stor-Elvdal 10919 NSB BA Eiendom

Hamar

Kongsvinger 10401 NSB BA Eiendom

Oslo

Åsnes 10408

NSB BA Eiendom Oslo

~santikvaren mai 1997

of§]

(21)

BYGNINGER SOM ER VALGT. UT FOR FREDNING

,'"" ,m"z,,;,lli!!!I!lliil llllllllii!l!illiiil~!IJil~!~~!i~ill,illlliil;jlii 'lllliiii~I'Il~lli!

Sander stasjon Kongsvingerbanen 087

Åbogen stasjon Kongsvingerbanen 112

I

Schirmer &

I

"3. kl. Mellomstation for Kongsvingerbanen", v. Hanno, 1862 Haga-typen.

-privet (kml § 15) -uthus (kml § 15) -lokstall (kml § 15)

G. A Bull, 18651 Stasjonsbygningen er av Drammen-Randsfjord type, endel ombygd ca. 1910. Autentisk godshus med bevarte detaljer. Priveten er en rikt utsmyk- ket sveitserstilsbygning med godt bevarte detaljer. Uthuset er enkelt, trolig opprinnelig fra 1865. Fullstendig stasjonsanlegg med fin beliggenhet i lite tettsted.

HEDMARK

il$_lkf:"!"I'[i lll.~I.Jl ii ! j'- ... .... .

SØr-Odal

NSB BA Eiendom Oslo

Eidskog

NSB BA Eiendom Oslo

0316

0320

(22)

.......

Dragvoll vokterbolig Hovedbanen 041,10

Jessheim stasjon Hovedbanen 044,64

Dal godshus Hovedbanen 057,18

-vokterbolig (kml § 15) -fjøs/uthus (kml § 15)

-godshus (kml § 15)

AKERSHUS

1 ' I.i~r 1: . li11 IE~f~~~ I ~jjj

-ukjent, 1854 -ukjent, 1900

H. Bull, 1908

Antatt opprinnelig "skinnelæggerbolig", senere vokterbolig for Hovedbaneanlegget. Uthus.

Den eneste kjente Henrik Bull-bygningen i NSB- sammenheng. Enkel, men karakteristisk teglbygning. Sammensatt miljø. Kommunal regulerings- plan for bevaring sammen med godshuset. For ytterligere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

V arsel utsendt 7.

februar 1996

Fredningsvedtak fattet 28. november

1995 - tinglyst 15.

januar 1997

Schirmer & von

I

Opprinnelig godshus fra Hovedbaneanlegget. Fredningsvedtak Hanno, 1853 Det best bevarte av de gjenstående. Sammensatt fattet 25. november

miljØ. For nærmere beskrivelse: se frednings- 1996 - tinglyst 15.

dokumentene. januar 1997

Ullensaker

NSB BA Eiendom Oslo

Ullensaker

NSB BA Eiendom Oslo

Ullensaker

NSB BA Eiendom Oslo

0211- 0212

0212

0214

Fetsund stasjon Kongsvingerbanen 029

I

Schirmer & von Utvalgt som den beste av Schirmer & von Fredningsvedtak Fet 0303

Seterstøa stasjon Kongsvingerbanen 067

-godshus (kml § 15) -Sparebua (kml § 15) -områdefredning mIbl.a.

perrong og stasjonspark (kml § 19)

-stasjonsbygning (kml § 15) -godshus m1hestebom (§ 15) -områdefredning m1b1. a.

hageanlegg (kml § 19)

Hanno, 1862 Hannos to 2. kl. bygninger på Kongsvinger- ukjent, 1862 banen. Representativ, med gavl og balkong mot ukjent perrongen. Godt bevart godshus. Fetsund

Lenser. For nærmere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

Schirmer & von Utvalgt som beste eksempel blant bevarte 3. kl.

Hanno, 1862 stasjoner. Enkel, harmonisk hovedform med robust og særpreget detaljering. Godshus i nær opprinnelig stand. For nærmere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

fattet 16. juli 1996 NSB BA Eiendom Påklaget. Klage Oslo

oversendt Miljøvern- departementet 18.

desember 1996

Fredningsvedtak Nes 0313

fattet 22. april 1996 NSB BA Eiendom - tinglyst 15. jan. Oslo

1997

rø1

(23)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING OSLO

Oslo SI -stasjonsbygning (kml § 15) G.A.Bull,1882/ Sentral nyrenessansebygning i norsk arkitektur- Varsel utsendt Oslo 10100 Østbanestasjonen Schirmer & von historie. Fondmotiv i Karl Johans gt. Schirmer 22. juni 1993 NSB BA Eiendom

Hovedbanen -områdefredning (kml § 19) Hanno,1854 & von Hannos Eidsvollsbanebygning inngår som Oslo

000,00 vurderes en flØY.

Ljan stasjon -stasjonsbygning (kml § 15) G. Fiseher, Et spesielt fint nyklassisistisk anlegg. Autentisk. Fredningsforslag Oslo 10502 Østfoldbanen -stillverklplattformnedgang 1923-24 Komplett og stilmessig enhetlig anlegg. For utsendt 10. septem- NSB BA Eiendom

007,17 -plattformoppgang nærmere beskrivelse: se fredningsdokumentene. ber 1996 - er til Oslo

-undergang (kml § 15) behandling i bystyret

-områdefredning m1bl.a. perrong og rester etter stasjonspark (§ 19)

Oslo VI -stasjonsbygning G.A. Bull, 1872 Endestasjon i tilnærmet symmetrisk V-form. Fredningsvedtak

1

Oslo 11400 Vestbanestasjonen -lokalstasjonsbygning I. Næss, 1917 Frontfasade med dobbelt tårn. Nyromansk rund- fattet 24. juni 1994 Statsbygg

Drammensbanen buestil. Lokalstasjonsbygningen er en sidebyg- - tinglyst 20. juli

000,00 ning med barokk oppbygning. Rundbuemotivet 1995

fra midtbygningen er gjentatt her. For nærmere beskrivelse: se fredningsdokumentene. (Se for Øvrig vernelisten, s. 40.)

VERNEPLAN FOR JERNBANEBYGNINGER Riksantikvaren mai 1997

.[1]

(24)

Nesbyen stasjon Bergensbanen 185

Haugastøl stasjon Bergensbanen 275

Sløtfjord vokterbolig Bergensbanen 275,76

Hokksund stasjon Randsfj ordb anen 070,22

Darbu stasjon SØrlandsbanen 081,61

-stasjonsbygning (kml § 15) -privet (kml § 15)

-ilgodshus (kml § 15) -godshus (km] § 15)

-områdefredning (km! § 19 ) -stasjonsbygning (kml § 15) -uthus (kml § 15)

-vokterbolig (kml § 15)

-stasjonsbygning (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

·:k-ø._oldrer:·::}:·:{

-:::::.::f:::·::.:)::::: ::::::::::::::::::::::'::

: i~ ~~~~::~~~:i~~~ ~~~~; t;~~;~~~: ;~;.

- "'- "' - '"

Paul Due, 1904 Stor mellomstasjon i jugendstil med valmet tak og papyrus ornamenter. Godt bevart sammen ,1907 med godshuset og privetbygningen. Komplett,

" , 1913 helhetlig anlegg. Godt tilpasset eTC-hus.

Paul Due, 1903 Dues stasjons bygningstype med stein i 1. etg.

Utvalgt som den eneste med opprinnelig hovedform. Uthuset er en opprinnelig Due-bygning, interessant og viktig som del av anlegget.

Særpreget anlegg. Sammen med SlØtfjord vokterbolig.

Paul Due, 1904 Dues "Mindre dobbelt Vogterbolig af Mur Taugevand-Aal". Verdifullt også som del av stasjonsanlegget.

Paul Due, 1897 Murstasjon i sammensatt middelalderstil, dominert av romanske former, spiss gavl mot plattformen. Erstattet tidligere trestasjon etter brann.

G.A. Bull, 1871 Hvalstad-type. Enkel stasjonsbygning med alle

funksjoner samlet i en bygning. For nærmere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

... ":::::~>.

:::::·::IWi~se..w.eif ::·· .

Varsel utsendt 23. juli 1993 (st.b.) og 7. februar 1996 (resten av anlegget)

Varsel utsendt 23. juli 1993

Fredningsvedtak fattet 13. mars 1997

BUSKERUD

Nes

NSB BA Eiendom Bergen

Hol

0vreEiker NSB BA Eiendom Drammen

2313

12321

11605

1 1638

['< 0'1

_._- - - - -- _. -

(25)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING BUSKERUD

Skollenborg trans- -transfonnatorstasjon NSB v/O. Hoel Velkomponert, autentisk bygning i nyklassisis- Fredningsforslag Kongsberg I 1630 formatorstasjon (kml § 15) 1926 me. For nænnere beskrivelse: se frednings- utsendt 2. juli 1996 NSB BA Eiendom

SØrlandsbanen dokumentene. - er til behandling i DrammenlJembane-

092,73 kommunestyret verket?

Kongsberg stasjon -stasjonsbygning (kml § 15) NSB v/G. Hoel Murstasjon i nybarokk med hØyt, valmet tak. Fredningsforslag Kongsberg 11631 Sørlandsbanen -godshus m/ramper (§ 15) 1917, Diverse ominnredninge~. Godshuset og lokstal- utsendt 2. juli 1996 NSB BA Eiendom

099 -lokstall m/sporområde fram 1922 len er verdifulle sammen med stasjonsbygningen. - er til behandling i Drammen t.o.m. dreieskiva (kml § 15) For nænnere beskrivelse: se fredningsdokumen- kommunestyret

tene.

Krøderen stasjon -stasjonsbygning O.A. Bull, 1872 Stasjonsbygning av Asker-typen (tilnænnet). Fredningsvedtak

I

Krødsherad 11640 KrØderbanen -godshus " Spesielt godt bevart i alle detaljer. Oodshuset: fattet 15. januar KrØderbanen

121 -lokstall ukjent, 1908 "NSB-Vestbaners Huse no 93." Forlenget i 1981 - tinglyst 26.

-vanntårn " 1901. Lokstallen og vanntårnet ble bygd ved august 1981 -vedskjul ukjent, e. 1916 omlegging til nonnalspor i 1909. Vedskjul, ut-

-privet " hus og privet er verdifulle som del av anlegget.

-betjentbolig (bolighus) ukjent, 1872 Betjentboligen er en enkel sveitserbygning med

-uthus bred midtrisalittlark. For nænnere beskrivelse:

se fredningsdokumentene.

ri" "]

(26)

_Ill!ill!)!ll'i!!

·.ti#:·:·::.:· (((' ••• '

,}?';;« .. ;}.;, ... .

Memorge hytte Bergensbanen (strkn. Finse - Hallingskeid) Sandå stikningsbu Bergensbanen 306,95

Slirå vokterbolig og

-

brakke Bergensbanen 308

Fagernut vokterbolig Bergensbanen 311

y gre stasjon Bergensbanen 379

-snømålingshytte (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-stikningsbu (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-vokterbolig (kml § 15) -rallarbrakke (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-stasjonsbygning (kml § 15) -uthus (kml § 15)

-områdefredning (kml § 19) m1b1.a. perrong og stasjonspark

HORDALAND

· "';1il";;;~~t 11;1 _ ''' ~111JI! I :lli: ,

;;I1ifit1i' l îi·I Î Î î·.··· ^· ^· ^. î.· ^. ^• ^• ^· ^• ^• ^{•• ·} ^• ^...• ^... ^. ^. ^. ^.

ukjent, 1880 Eldste bygning i forbindelse med Bergensbane- 1 Varsel utsendt anlegget. Ligger langs et trasealternativ som ble 23. juli 1993 forlatt.

1 ukjent, 1896 1 Eldste bygning langs selve banen. I bra stand. 1 Varsel utsendt 23. juli 1993

Paul Due, 1907 Intakt arbeiderbralli. Det er sat! opp et tilbygg, 1 Varsel utsendt ukjent, 1900 men dette kan evt. fjernes. Vokterboligen er 23. juli 1993

Dues "Mindre Vogterbolig

at

tre for Taugevand- Aal". Autentisk. Uthusene er sammenbygd som forlengelse av sidefløyef.

Paul Due, 1904

I

Dues "Mindre Vogterbolig

at

mur for Tauge- vand-Aal". Autentisk Den høyestliggende volcterboligen (ca. 1310 IDoh.).

Ulvik 12322-

NSB BA Eiendom 2323 Bergen?

Ulvik fjellstyre?

Ulvik 12322-

NSB BA Eiendom 2323 Bergen

Ulvik 12322-

v.b.: NSB BA 2323 Eiendom Bergen

f.b.: Are Hammer Dalsv. 45b, 0387 Oslo Ulvik

2322- 2323

B. Lange, 1880

I

Balthazar Langes 4. kl. stasjonsbygning, Fredningsforslag ut-Voss 2329 Paul Due, 1909 anvendt på Vestfold- og Vossebanen. Flyttet fra

Vossebanen. En av to bevarte typestasjoner med opprinnelig takutheng. Uthuset er et Due-uthus med godsrom, vedbu og privet. For nærmere beskrivelse: se fredningsdokumentene.

sendt 27. november NSB BA Eiendom 1996 - er til behand- Bergen

ling i kommunestyret

ri" ! : I

(27)

~:;~f'1

I

Garnes stasjon Bergensbanen 463

I

NSBlFischer,

Bergen stasjon Bergensbanen 471

-uthus (kml § 15) -vognremisse (kml § 15) -lokstall (kml § 15)

-områdefredning (kml § 19) m1bl.a. perronger, ramper, spor, tekniske installasjoner og stasjonsparken

-stasjonsbygning (kml § 15) -ilgodshus (kml § 15) -toghallen (kml § 15) -plattformoverbygg 1 og 2

(kml § 15)

1919 ukjent, 1882

" ,1904

Kielland, 1912 ukjent, 1912

"

...•...

~~Ef:~%~'\):::?·_:\::::::::::::::·:::::::

::::: ::::::: ::::::"::::"::

Fin stasjonsbygningstype i Vestlands-stil. Ut- huset er en ombygget lokstall i tre fra samspor- tiden. Istandsatt. Opprinnelig vognremisse fra Vossebaneanlegget. Sjelden bygningstype. Noe forlenget ved Vossebanens ombygging i 1904.

Lokstallen er istandsatt av Norsk Jernbaneklubb.

Helhetlig i stands att stasjonsmiljØ.

Stor bygning i råkopp. Middelalderformspråk med toghall-buemotivet eksponert i fasaden.

llgodshuset er stilmessig og fysisk en forlengelse av stasjonsbygningen. Noe ombygget, men fasadematerialet og mange detaljer intakte.

Plattformoverdekningene er viktige i sammen- hengen.

HORDALAND

~~~;; (i~ f .•.

¹

d~ml;;;;QmtMileifT:1 ~ 7'" •

I

Varsel utsendt 5. desember 1995

Bergen

2341

2351

ri: 'å: 1

(28)

Seltuftberget brakke Bergensbanen 331

Myrdalsleite forsamlingshus Flåmsbanen 336

-brakke (km1 § 15)

I

ukjent, 1900 -områdefredning (kml § 19)

vurderes

-forsamlingshus (kml § 15)

I

ukjent, 1898 -områdefredning (kml § 19)

vurderes

Meget autentisk anleggsbrakke i tre. Opprinnelig IvarseI utsendt oppfØrt i 3 eksemplarer. Står alene. Adkomst 23. juli 1993 med stige fra anleggsveien.

Forsamlingslokale som har rommet viktig fag- foreningshistorie. Festsalen bar opprinnelig interiØr. Viktig kulturminne. Leite brakke.

SOGN OG FJORDANE

Aurland Jostein Erdal MØllerveien 12a 2209 Fjerdingby Aurland

2323- 2324

2324- 2359

~ksantikvaren m~i ~97 E141

(29)

ØSTFOLD

.... . . . ~~. ... . . ... . ... . . ... 1F%li!1t(~!! it .. ·

^~

iiiiiiiiiiitåJ

.:.:.:-:-:.:-:.:.:.:.:.:-:.:.:.::::::::::>'

···· ••••••• II.tl~i~ ···lIli ! I ~ •• • •

···?AI11/

H .. :·······

Hafslund -vokterbolig (kml § 15) B. Lange, 1881 Sjeldent autentisk vokterbolig av Balthazar Fredningsvedtak Sarpsborg

10541 vokterbolig Lange. Særegen, høyreist form. Uthus, linjebuer. fattet 14. jan. 1997 NSB BA Eiendom 0527 -

Østfoldbanen,

ø.

For nærmere beskrivelse: se frednings- Påklaget. Oslo

linje dokumentene. Klage avvist av

103,20 Riksantikvaren

I

Halden stasjon -stasjonsbygning (kml § 15) P.A. Blix, 1879 Bygning som med sin frie modellering og Varsel utsendt Halden 10546

Østfoldbanen, V . . middelalderinspirerte gotikk har nasjonal 22. juni 1993 NSB BA Eiendom

linje verneinteresse. BØr ses i sammenheng med Oslo

136,64 lokstall og godshus.

Prestebakke stasjon -stasjonsbygning (kml ^§15) P .A. Blix, 1879 Utvalgt som eksempel på den vanligste normal- Fredning svedtak Halden 10550 Østfoldbanen, V. -godshus (kml § 15) stasjonen på Østfoldbanen, Blix' 3die kl. Gods- fattet 10. sept. 1996 NSB BA Eiendom

linje -privet (kml § 15) ukjent, 1879 hus "for to vogne" - autentisk. Privetbygningen - tinglyst 27. januar Oslo 158 -områdefredning mlbl. a. er også autentisk Helhetlig, autentisk anlegg. 1997

skinnegang, kjØregrav og For nærmere beskrivelse: se frednings-

hageanlegg (kml § 19) dokumentene.

Kornsjø stasjon -stasjonsbygning (kml § 15) Paul Due, 1900 En av Dues mer markante og vellykkete Varsel utsendt Halden 0551

Østfoldbanen, V. stasjonsbygninger. Blandet stasjonsmiljØ. 22. juni 1993 NSB BA Eiendom

linje Interessant omkringliggende miljØ. Oslo

169,12

r ; l ';i ;:

(30)

Skoppum stasjon Vestfoldbanen 099

-plattformoverdekning (§ 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

B. Lange, 1880

I

Forgreiningsstasjon. Helhetlig anlegg med opprinnelig og sjeldent plattformtak. Bygningenes hovedform er uforandret, noe dekorativt utstyr mangler.

Larvik stasjon Vestfoldbanen 158,66

I

B. Lange, 1880

I

Murstasjon i nyrenessanse, symmetrisk oppbygd Fredningsforslag med 2 gavler i midtpartiet. For nærmere be- utsendt 14. januar skrivelse: se fredningsdokumentene. (Se for 1997 - klar til Øvrig vernelisten, s. 52.) vedtak

VESTFOLD

Borre

NSB BA Eiendom Drammen

Larvik

NSB BA Eiendom Drammen

1507

1519

Riksantikvaren mai

19971" 1 : 6 " 1

(31)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING TELEMARK

:::::::\\ . . /::} ::::{{::i:}::[:iiåm$i:t, :::::.(·L;:::::·::)::::»:(::tømmuw: :·:.:. :·:·:(: ::· :··:;:(::·::·:ran.: t..bt({

t:·:::::: :::=::::: :.t:f:(j~r

l ^/ark

;;11

•• I tiil 'j'; .' •.. ^!Oni

^jj .:::-=:::1'::::::=:::: ::-:-::::::.::

r~'"'" "!!! fI_ ~=n~1i~ijF::f:{{:::::H:

Øysteinstul vokterbolig SØrlandsbanen 124,87

Brevik stasjon Brevikbanen 202,6

-stasjonsbygning (kml § 15) -uthus/privet

-områdefredning (kml § 19) m1bl.a. perrong, stasjonspark og minneplate

NSB/G1editsch,

I

Lav vokterbolig i tØmmer, nasjonalromantisk stil Fredningsvedtak Notodden

1916 som danner et miljø sammen med stasjonen. fattet 19. sept. 1996 NSB BA Eiendom

Utvalgt som den best bevarte. For nærmere Drammen

beskrivelse: se fredningsdokumentene.

Paul Due, 1895

I

Stasjonsbygning i upusset tegl, med puss- detaljer. Sammensatt middelalderformspråk, dominert av romanske motiver. Privet-/uthusbygning i samme middelalderformspråk, tegl.

Godshuset er en relati vt autentisk godshustype i tre. Noen vinduer endret.

Varsel utsendt 14.

februar 1996

Porsgrunn

Brevik stasjon ANS

Bygningene langs Tinnosbanen (Bratsbergbanen) og Rjukanbanen fredes i henhold til "Fredningsplan for etterreformatoriske kulturminner i Telemark".

(Se for Øvrig vemelisten, s. 56 vedr. Tinnoset stasjon og Mæl stasjon. )

1635

1530

1'",: -7 ;'

(32)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR FREDNING AUST-AGDER

I~~JI ...·I ~lfI11Ifit~. i_« ~m~~1~!\

Hornnes stasjon Setesdalsbanen 043,00

Byglandsfjord stasjon

Setesdalsbanen 058,00

Sandå stasjon Treung enb anen 032,00

Rise stasjon Treungenbanen 307,43

-privet (kml § 15) -lokstall (kml § 15)

-vanntårn (kml § 15) -områdefredning (kml § 19)

vurderes

Paul Due, 1895

Il

I. Næss, 1913

Paul Due, 1910

Stasjonsområdet er regulert til antikvarisk Varsel utsendt spesialområde. Særegen privetbygning, viktig 22. juni 1993 og supplement til bevarte Setesdalsbanestasjoner. 7. februar 1996

Stasjonsområdet er regulert til antikvarisk Varsel utsendt spesialområde. Stasjonsbygning i tømmer, Dues 22. juni 1993 og versjon av av den nasjonalromantiske stilen 7. februar 1996 (dragestil). Vakkert restaurert både innvendig og

utvendig.Vognremisse med velbevart eksteriØr, innvendig ombygd til nytt bruksformål.

Stasjonsbygningen er opprinnelig både utvendig

I

Varsel utsendt og innvendig, men i svært dårlig teknisk stand. 22. juni 1993 Beste eksempel på Ivar Næss' stasjonsbygninger,

konkurransevinner i 1913. Opprinnelig privet.

Jugend-stasjon av "Flikkeid-typen". Asymmet-

I

Varsel utsendt risk plan med godshus. Kryssende gerikter med 23. juli 1993 plantemotiver. Halvvalm. Privet i jugendstil,

valmet tak. Vanntårn i mur og tre, jugend- inspirert.

Evje og Hornes Ola Nykland 4660 Evje

Bygland Privateid

Åmli

NSB BA Eiendom Kristiansand

Arendal

NSB BA Eiendom Kristiansand

2170

2174

2151

2142

Riksantikvaren mai

19971. 1 1 8"-1

(33)

~

\ r

).

'~

I

I ^z a:

> w

I ^a:

o

il.

I-

~

I l-

^~...J

« >

I a:

w

I _o ^:E

en a:

I ^w

~

z

- z

~

>

al

N

(34)

· I

(35)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN

.~IJ

^...^.^,.,^...^,^...

;'lil!iiil!lji:!li

^,^...^,... .

l ll f'

Narvik- Ofotbanen

-lokstall 2 -lokstall 3

000

1IIIi

^.^... ⁰⁰

-annen ark (ikke NSB), 1942

-ukjent arkitekt, 1959 (datering usikker, tegnet 1952)

Narvik- Ofotbanen

-adminstrasjonsbygg

I

Paul Due, 1902

Narvik vokterboliger Ofotbanen

-vokterboliger (2 stk.)

I

Paul Due, 1912

Tappelva personalrom I-velferdshus Ofotbanen

028,40

Katterat transformator-I-trat%mformer-

stasjon stasjon

Ofotbanen 029,94

NSB V/GA Hoel, 1923

NORDLAND

)mmeiiiåreHrU:::i::,:,,:t?::=?:)

eco::>:: :;::

:L:: }}}} ::::\:::::::::o:loo:o°(:((:f/::f::::t::

r : ::: : :}

:;::::0:::::::::;::0::

:l:jl:::::lo:l:j::tjliml~lili:j:::oltj~~jj]::i:!iji!]::!l:.:j:::o:r:::::J:PI

Lokstall 2 er bygd på fundament av opprinnelig lokstall fra 1903-09. Begge lokstallene er del av et fint jernbaneanlegg med lokstall l (fredes) som opprinnelig bygning fra anleggstiden. (Se fredningslisten, s. 1.)

Narvik

NSB Gods Narvik

Viktig bygning som arkitekturhistorisk hØrer sammen

I

^Narvik

med Dues store stasjonsbygninger. Enestående i lands- NSB Gods Narvik delen. Landemerke.

Spesielle arkitekttegnete vokterboliger fra åpningen.

I

^Narvik

Sentral plassering i byen. Danner gruppe på 2 boliger Privateid (Frydenlundgt. 10 og 12).

Interessant bygningstype knyttet til rallarlivet (24 mann + kokke). Prioritert sammen med Solheims- brakka. I god stand, i bruk som velferdsrom.

Utvalgt minne fra elektrifiseringen.

Narvik

NSB Gods Narvik

Narvik

NSB Gods Narvik

2400-2402

2401-2402

2402-000a

2404-2405

2405

(2: 0

⁰

(36)

NORDLAND

strkn. Katterat - -brakke (senere SØr- -ukjent arkitekt, 1900 Utvalgt steinbrakke påbygget til vokterbolig. Står i

I

^Narvik 12405-2406 Bjørnfjell dalen vokterbolig) opprinnelig stil. Frittliggende bygning med typisk, Privateid

Ofotbanen -uthus -annen arkitekt, 1913 opprinnelig uthus. Uthuset er en sidebygning til

030 vokterb olig en. Ses godt fra sporet. Anlegget ligger nær

Katterat. Vokterboligen benyttes i dag som fritidshus.

strkn. Bjørnfjell - -fjøs -ukjent arkitekt, 1905

I

Anlegget ligger i en sæIJlreget posisjon oppe på snau- Narvik 2406-2407 V ass ij aure -bolighus (Lilleboligen) -Paul Due, 1900 fjellet. Store trebygninger. Privateid

Ofotbanen -fritidshus (Storboligen) -Harald Kaas, 1912 041

Majavatn stasjon -stasjonsbygning -NSB vlBaastad, 1939 StasjonsmiljØ med mange bygninger. Krigsminne. Grane 1344

Nordlandsbanen -lokstall Nyklassisime/funksjonalisme. Stasjonsbygning av sam- NSB BA Eiendom

322 me type som Brekkvasselv, men kortere godshusflØY . Trondheim

Eksempel på tallrik nyere type. Lokstallen er opprinnelig (1992), bortsett fra lagertilbygg.

I

Elsfjord stasjon -stasjonsbygning NSB vlB. Baastad, 1936 Utvalgt som typisk funkisbygning med hjØrnestilte Vefsn 11358

Nordlandsbanen vinduer. NSB BA Eiendom

447,61 Trondheim

l

BodØ stasjon -stasjonsbygning NSB v/A. Sundby, 1960 NSB arkitektkontors hovedverk på begynnelsen av BodØ 11388

Nordlandsbanen 1960-tallet. Teglbygning med klokketårn. Komplett, NSB BA Eiendom

728,76 men stilmessig sammensatt miljØ. Godsekspedisjon i Trondheim

samme stil.

g1,

(37)

i 4Pl.l.gti'i:m , !:: ! :!:!:i{H:!:i!i:i,nH!j:,i I:!':,:i=:!: : ! ! t

^i=:.i:::!:!:i::::::QWlii!.ig,!i!:::=:,:'!!

i~9~~«4.i!:!:!:I,!:I,:::::I!::m::::::}m::'!I:/))::::::::-:c:::::::::

1 ;;~;1;); 11J1I ;!

^..

:Jdii:: ::c::::::::;::;:::::::

Hell stasjon Meråkerbanen 031,54

Hegra stasjon Meråkerbanen 042

....

-stasjonsbygning

-stasjonsbygning -godshus

Teveldalen vokterbolig

I

-vokterbolig Meråkerbanen

100,44

Skage- Namsosbanen 256,44

Namsos- Namsosbanen 270,22

-ekspedisjonsbygning

-lokstall

Paul Due, 1902

-Peter A. Blix, 1880 -ukjent arkitekt, 1880

Peter A. Blix, 1881

NSB v/G. Fiseher, 1933

NSB vlB. Baastad, 1933

...

NORD-TRØNDELAG

w.neni{if~,:!!:::::m:::!::@i--:i:::i'F::::!!!:,

:::, :::!i !:'j,i:m:::rj!

::::::::;:::::::.:.:.: .... ;.:.:.:.:.:.:.:.:-:.:.:.:-:-:-.:.:-:.:.:.:.: :-:.',:.:.:.:.:.:.:.:-:.:.:.:.:.:.:.:.:.:

Del av Hell - Sunnan-programmet, men bygd med 1. StjØrdal

etg. i tre. llgodshuset og godshuset er revet. Stor detalj- NSB BA Eiendom rikdom i behandlingen av treverket - overgang mellom Trondheim sveitserstil og jugendstil.

Blix' 3die Klasse 1877-normal. Typestasjon anvendt ved Østfoldbanen og Meråkerbanen. Noe påbygget.

Godshustype oppfØrt ved Meråkerbanen (4 stk).

Autentisk (1992).

StjØrdal

Eneste kjente eksemplar av vokterbolig normal Æ. Meråker

Andre fra serien X-Y-Z-Æ er prioritert, blant annet på NSB BA Eiendom Jernbanemuseet. Nyere uthus, plattform og linjebu Trondheim

inngår i anlegget.

Utvalgt som representant for Namsosbanens bygninger. Typen finnes dessuten på Numedalsbanen.

Enkel, l ang smal bygningstype med nyklassisistiske trekk.

Bygningen er solgt og var i 1992 planlagt brukt til museumsmagasin og lokalhistorisk samling. Fuget naturstein m1tårn for vanntank.

Overhalla

Namsos Privateid

1208

1210

1215-1218

1332

1333

[22:

(38)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN NORD-TRØNDELAG

Skatval stasjon -stasjonsbygning -Paul Due, 1902 Fint og helhetlig stasjonsanlegg med flere bygninger. StjØrdal 11301 Nordlandsbanen -godshus ,1905 Vokterboligen er solgt og ombygd. l. etg. i stasjons- NSB BA Eiendom

042 -ilgodshus bygningen er i fuget naturstein. Bygningen har tak- Trondheim

opplett og store buevinduer med profilert teglomram- ming. Den er stort sett opprinnelig (1992). llgodshuset er en tømmerbygning med utkraget 2. etg. Alle profiler, bjelke-/sperreender er intakt (1992).

Snåsa stasjon -stasjonsbygning NSB vlR. Werenskiold, Utvalgt eksempel på NSB arkitektkontors mer sam- Snåsa 11321

Nordlandsbanen 1923 mensatte bygningsformer på strekningen Sunnan - NSB BA Eiendom

181,64 Grong. Plattformgodshus og vokterbolig inngår i Trondheim

anlegget.

123.:

(39)

li l~!!~!!I~f~!i!! rll ~~!I!fl~,

Kongsvoll stasjon Dovrebanen 393

Drivstua stasjon Dovrebanen 407

-vannverklpumpehus -ukjent arkitekt, 1925 -hus for trykkbasseng " ,1920

-bolighus (4-mannsbolig) l-NSB v/G. Hoel, 1921 -lokstall -ukjent arkitekt, 1921

-

SØR-TRØNDELAG

li~lll·il~~; ^:::::::::: ^: ^:::: :::::::::::::::::::::::flø'llJll i

..

Tekniske kulturminner. To bygninger som ligger på hver side av sporet med ca. 100 m. avstand, men som teknisk henger sammen. Karakteristisk trykkbasseng for Dovrebanen, sirkelrundt i naturstein. (Se for Øvrig fredningslisten, s. 3)

Del av komplett stasjonsanlegg. Bolighuset er knyttet til Drivstua som lok-stasjon. Kun få igjen av typen.

Lokstallen har skiferkledning fra lokale brudd. (Se for Øvrig fredningslisten, s. 3)

.::':::~::'.:::'.::.:: .. :-:'::::::;:.:::.:::;':;::.:::::::.::<:.::::::;;·::it::·i·:;:·;:::.:::

Oppdal

1103

1104

Berkåk stasjon Dovrebanen 466,35

-stasjonsbygning NSB ark. kontor, 1921

I

Representativ for tidens frie modellerte former og NSB Rennebu 1110

Hovin stasjon Dovrebanen 507,89

Marienborg verksted Dovrebanen

549,85

-stasjonsbygning

-verksted

Georg A. Bull, 1864

P. Thrane, 1918

arkitektkontors produksjon etter konkurransene ca. NSB BA Eiendom 1915. Formgitt med sammensatt gavlmotiv mot sporet, Trondheim

egen type.

Få av strekningens bygninger er bevart. Denne har standard ombygging, sterkt endret. Historisk flom- merke på veggen.

Den opprinnelige sentrale verkstedsbygningen. Karak- teristisk gavl med stort, buet vindu. (For verkstedom- rådene gjelder egne vernebestemmelser - se innI. kap. )

Melhus

Trondheim

1115

1126 d

124

(40)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN SØR-TRØNDELAG

Illi~lll!i!!i~iilii!~iliill !:! ~!~fl~~~!}{

Mari en borg jern- baneområde Dovrebanen 550

Thamshavn stasjon Thamshavnbanen 000,15

Svorkmo stasjon Thamshavnbanen 019

Løkken stasjon Thamshavnbanen 025,15

Reitan stasjon RØrosbanen 432,30

Stensli stasjon RØrosbanen 442

-lokstall (Dampstallen) -vanntårn (Sand- og

vanntårn)

-stasjonsbygning

-stasjonsbygning -vognremisse -godshus -vognremisse

-stasjonsbygning

-P. Thrane, 1918 -ukjent, 1918

Finn Knutsen, 1908

-Finn Knutsen, 1908

Finn Knutsen, 1910

Peter A. Blix, 1877

-Georg A. Bull, 1877 -ukjent arkitekt, 1877

Del av et bygningskompleks der travers og «motor- vognstalleID> inngår i samme stil. Vanntårnet er en spesiell bygning både i form, stil og funksjonsinnhold.

Verkstedmiljø.

Trondheim NSB BA Eiendom Trondheim

Bygning med nasjonale forbilder. Dreide pilastre, gaVl-I Orkdal

spir. Opprinnelig privatbane. Foreløpig lØsrevet fra Thamshavn Verk AS mus eumsb anestrekning en.

Stasjonsbygning med nasjonale forbilder. Knyttet til strekningen som i dag er museumsjernbane. (Bruker:

Thamshavnbanens Venner)

Knyttet til museumsjernbanens endestasjon og hoved- base. (Bruker: Thamshavnbanens Venner)

Dobbel vokterbolig «l ste klasse» ombygd til stasjonsbygning.

Bulls «Liten national». Godshuset er verneverdig sammen med stasjonsbygningen.

Orkdal OrklaASA

Meldal OrklaASA

Holtålen

NSB BA Eiendom Trondheim Holtålen

1126

a

6001

6006

6007

1011

1013

Ig: $ :

(41)

Singsås stasjon RØrosbanen 479,89

-godshus

Peter A. Blix, 1877

SØR-TRØNDELAG

Verneverdig sammen med stasjonsbygningen. Ugger Midtre Gauldal 1017 innenfor fredningsområde (kml § 19) - se frednings- NSB BA Eiendom

listen, s. 3. Trondheim

12 ' 6 '

(42)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN OPPLAND

Irr'I'lIii.:ri·· ~øl'ljj~~lii [:':::::::::::::::::::;::;::;:::::::::::::::::::::::

: ld.#))})u::::n:::::U/H ·i::i.:i:.}:::·))i.:-::::i:.:i:

::i:::.i::i\::::i:;::::::::::::::::>:<::::::::::>{::::::::::-

Stryken vanntårn GjØvikbanen 041,09

Reinsvoll stasjon Gjøvikbanen 106

Gjøvik stasjon Gjøvikbanen 123

Kraby- Skreialinjen 122,76

Skreia stasjon Skreialinjen 128

-vanntårn

-stasjonsbygning -privet

-uthus -privet -uthus -lokstall

-ekspedisjonsbygning

-stasjonsbygning -uthus

-godshus -lokstall -vognremisse

Paul Due, 1900

-Paul Due, 1902

Il

Paul Due, 1902

-Paul Due, 1902

Il

Vanntårn i mur tegnet av Due spesielt for strekningen.

I

Lunner I 0609

Representant for Dues store panel/jugendstil-type for strekningen. Komplett og autentisk miljØ.

Relativt komplett og autentisk stasjonsmiljØ. Lok- stallen i murt lisenestil er tegnet spesielt for GjØvik.

Autentisk til tross for tilbygg langs den ene langsiden.

Stasjonsbygningen er valgt ut for fredning (jfr. fredningslisten, s. 5).

Liten ekspedisjonsbygning i opprinnelig stand. Dues panelte jugendstil, men kun i en etasje.

Representanter for Dues særpregete dragestilsbyg- ninger for Gjøvikbanen. Lokstall i murt lisenestil.

Komplett og autentisk anlegg. Ute av drift.

NSB BA Eiendom Oslo

GjØvik 10621

NSB BA Eiendom Oslo

GjØvik 10626

NSB BA Eiendom Oslo

østre Toten I 0652 NSB BA Eiendom Oslo

østre Toten I 0654 NSB BA Eiendom Oslo

Riksantikvaren mai 1997 ;.:.:<.:-:.:.:. . .;

!Ill.

(43)

~I~ I;li!~ II.;;':

Bjørgo stasjon Valdresbanen 190,96

-stasjonsbygning

Lillehammer stasjon

I

-stasjonsbygning Eidsvoll-Dombåsbanen

184,18 Sjoa stasjon

Eidsvoll-Dombåsbanen 286

Brennhaug stasjon Eidsvoll-Dombåsbanen 321

Dovre stasjon

Eidsvoll-Domb åsb anen 330

-stasjonsbygning -privet

Paul Due, 1894

-Paul Due, 1896

"

-A. Arneberg, 1913

"

-A. Arneberg, 1913

Liten mellomstasjon fra banens åpning. Den eneste gjenværende med den originale, særegne formen (opplysning 1983).

rltj"iJi';~

::::::':::.::···:·::::::·:f:·:::::::/;:':·:::c.j~.1:::::;.:O"tr Nord Aurdal

Privateid

Konsollbåret sveitsertak med helvalm. Nordisk Lillehammer renessansepreg. Regulering til vern i kommunedelplan. NSB BA Eiendom

Tilbygg 1992. Hamar

Dues «3die klasse» stasjonsbygning for Hamar - Sel- banen. Har ikke hatt godshus. Priveten er den eneste gjenstående på strekningen, opprinnelig oppfØrt i stort antall.

Vinnerutkast i arkitektkonkurransen for strekningen.

Stilhistorisk verdifullt anlegg. Autentisk godshus.

Resultat av arkitektkonkurranse vunnet av Arneberg.

Arkitektonisk av nasjonal betydning.

Sel

Dovre

OPPLAND

0645

0720

0741

0745

0746

[2:$:

(44)

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN OPPLAND

l'I~~II .. ^~l ~g!llil~!~I!

strkn. Fokstua - Hjerkinn Dovrebanen 367,85 - 376,97

Lesjaverk vokterbolig Raumabanen

379,63 Bjorli- Raumabanen 399

-brakke «brun Brakke»

-uthus (brun Brakke) -Lesjabekk vokterbolig -uthus 1 for Lesjabekk

vokterbolig

-uthus 2 for Lesjabekk vokterbolig

-vokterbolig

-vannverk -vanntårn

-ukjent arkitekt, 1911 -ukjent arkitekt, 1911 -ukjent arkitekt, 1921 -Erik Glosimodt, 1921 -ukjent arkitekt, 1921

NSB v/G. Hoel, 1920

-ukjent arkitekt, 1920 -NSB v/O. Hoel, 1920

Opprinnelig anleggsbrakke stor type. Verdifull som del av miljøet. Uthuset er verdifullt som en del av vokterbolig/anleggsbrakke-miljø. Lesjabekk vokterbolig, historisk og stilmessig en del av Dovrebane-anlegget.

Verdifull i seg selv og som del av vokterbolig/anleggsbrakke-miljø. I bruk som fritidsboliger/uthus.

Dobbel vokterbolig av typen Dovrebanen nord.

Vannverket i mur er i motsetning til øvrige registrerte pumpehus knyttet til vanntårnet og ikke til en basseng- bygning. Kvadratisk vanntårn i natursteinsmur.

Dovre

Lesja

Bjorli

1100-1102

10803

l

10805

12 : 9'

(45)

- -

BYGNINGER SOM ER VALGT UT FOR VERN MØRE OG ROMSDAL

Venna stasjon -stasjonsbygning NSB v/G. Hoel, 1923 Typestasjon for strekningen. Eksempel på NSB arkitekt- Rauma 10806

Raumabanen kontors modellerte bygningsformer med lokale detaljer NSB BA Eiendom

418,09 etter arkitektkonkurransene. Uthus. 2 minnesteiner. Hamar

Kylling bru.

Åndalsnes stasjon -lokstall NSB ark. kontor, 1924 Lokstall i naturstein med sterkt klassisistisk preg. Rauma 10810

Raumabanen Stilistisk i sammenheng med stasjonsbygningen. NSB BA Eiendom

457,93 Hamar

1st)

(46)

Galterud stasjon Kongsvingerbanen 92,37

Kongsvinger stasjon Kongsvingerbanen 100-101

Matrand stasjon Kongsvingerbanen 122

Skotterud vanntårn Kongsvingerbanen 126,87

-stasjonsbygning -inspektØrbolig

-bolighus (Nor bm. bolig) -bolighus (Vestre Nor

gård)

-uthus (Vestre Nor gård)

-privet

-bolighuslbetjentbolig

-vanntårn

~I_. i ... ::· .·

-Paul Due, 1903 -Paul Due, 1905

-Schirmer & v. Hanno, 1865

-ukjent

-ukjent arkitekt, 1917 -ukjent arkitekt, 1858 -ukjent

-Georg A. Bull, 1865

-ukjent arkitekt, 1889

Spesiell Due-bygning, unik både på strekningen og i landssammenheng. Trekk fra tyske byhus (bindings- verkdekor). Jugend-e1ementer. HØyreist godshusbyg- ning. Spesiell på strekningen. Opprinnelige detaljer.

Stasjonsbygningen er en monumental sveitserstilsbygning med rik detaljering. Viktig i bybildet. 1. kl.

InspektØrboligen er opprinnelig stabbur til Lunderby Nor, ombygd til NSB-bolig ca. 1920. Nor banemesterbolig kan være opprinnelig drengestue til Lunderby Nor, ombygd til banemesterbolig ca. 1920. Bolighus (Vestre Nor gård) var opprinnelig hovedbygning på Lunderby Nor, ombygd til NSB-formål ca. 1920.

Uthuset er verdifult som del av anlegget.

Drammen - Randsfjord-type med detaljer fra Schirmer

& v.Hannos Kongsvingerbane-stasjoner. Samme type som Åbogen, men mer opprinnelig (tross takopplett).

Opprinnelig godshustype. Priveten er en rikt utsmyk- ket sveitserstilsbygning med detaljene stort sett bevart.

Betjentboligen er interessant som en del av stasjonsanlegget.

Eneste vanntårn på strekningen. Opprinnelig.

HEDMARK

: 1(iiiiliiiiiili:<: : '::: : :::: ::: •. .

^<^{.•• :.::}

. .... ...

>·:·_·~.,,'-i,,~iX'-

· 1:> · : ....

SØr-Odal 0317

NSB BA Eiendom Oslo

Kongsvinger 0318

NSB BA Eiendom Oslo

Eidskog 0321

NSB BA Eiendom Oslo

Eidskog 0322

NSB BA Eiendom Oslo

NSB OG RIKSANTIKVAREN

- - - - -

NSB OG RIKSANTIKVAREN

jerrlbaneverkel SibHoteket

I I

I

I

I

I

I

- - - - -

Alfabetisk innholdsfortegnelse.. ... ... .. ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... . .... ... ... ... ... ... ~

F

-+l

- - - - - -

KORT OM BAKGRUNNEN FOR SAMARBEIDSPROSJEKTET OG VERNEPLANEN

Dette samarbeidsprosjektet bygger på et gjensidig ønske fra NSB og Riksantikvaren om å ta vare på et representativt utvalg av de norske stasjonsanleggene og å sikre de jernbanehistoriske-, arkitektoniske- og kulturhistoriske verdiene som disse anleggene omfatter.

som forelå i 1993.

Verneplanen omfatter i overkant av 400 bygninger - noen av dem representert som enkeltbygg, mens flesteparten inngår som deler av helhetlige stasjonsanlegg.

Hoveddelen av bygningsmassen som er inkludert i verneplanen, eies av Norges Statsbaner. Verneplanen omfatter imidlertid også privat- banene og i prinsippet også de statsbanebygningene som er gått ut av NSBs eie.

Med utgangspunkt i verneplanen er et utvalg på ca. 120 bygninger valgt ut for fredning med hjemmel i kulturminneloven. Disse er fordelt på 47 stasjoner samt 12 andre bygninger/anlegg

eks.

vokterboliger, transformatorstasjoner og vanntårn). Stasjonsanleg- gene og bygningene som skal fredes, er valgt ut av Riksantikvaren og NSB i fellesskap. Fredningsvarsel for disse bygningene ble

sendt ut i løpet av 1993, mens noen få ble utsendt i begynnelsen

1996. Det er dermed sendt ut varsel for samtlige bygninger og anlegg som er planlagt fredet som følge av dette prosjektet.

Under arbeidet med verneplanen, ble det i avtaleform nedfelt en del forpliktende retningslinjer for forvaltning og oppfølging med sikte på å ivareta prosjektets målsetting på best mulig måte.

III

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV BYGNINGENE I VERNEPLANEN

Retningslinjene for forvaltning av fredete bygninger eller bygninger hvor det pågår fredningssak, er nedfelt i lov om kulturminner av 9.

det faglige

for de bygningene og anleggene som er valgt ut for fredning. Når fredningsvedtaket er fattet, overføres dette forvalt- ningansvaret til den enkelte fylkeskommune.

En fredning innebærer blant annet at:

Det forventes videre at:

19 i kulturminneloven.

Så lenge fredningssaken pågår, skal søknader om tillatelse til å foreta endringer rettes til Riksantikvaren. Etter at fredningsvedtaket er fattet, er det fylkeskommunen som avgjør hvorvidt tiltak kan iverk- settes.

IV

- -

Verneplanen fastlegger at NSB Arkitektkontor som faginstans skal kontaktes o g orienteres om eventuelle bygningsmessige og vedlike- holdsmessige arbeider

Det er arkitektkontorets opp- gave å gi råd og å utarbeide forslag til løsninger, eventuelt foreslå bruk av ekstern arkitekt som kan påta seg bestemte oppdrag.

Disse bestemmelsene gjelder for følgende arbeider:

• tilbygg og påbygg med arker

• utskifting av vinduer, dører og kledning

• utskifting av taktekkingsmateriale

• trapper og ramper til bygningene

• lysarmatur

• fargesetting og ominnredning av rom med opprinnelige detaljer hvor en rehabilitering bør vurderes

For verksteder gjelder følgende retningslinjer:

Sundland verksted: For de eldre delene av verkstedet: Ingen enkelt- bygninger tas med i verneplanen, men teglbygningenes karakter skal bevares best mulig. Vindustyper og porter skal tilpasses de opprin- nelige typene ved utskifting.

Marienborg verksted: Vern av de karakteristiske gavlene med bue- vinduene. Se for øvrig vernete enkeltbygninger, s. 24.

Hamar verksted: Se vernete enkeltbygninger, s. 33.

Verneplanen er distribuert til de enkelte fylkeskommunene, slik at fylkeskommunenes kulturavdelinger - i tillegg til Riksantikvaren - skal kunne bistå arkitektkontoret med kulturminnefaglig veiledning i tilknytning til bygningene i verneplanen.

Det åpnes o gså for ytterligere lokalt vern av de enkelte stasjons- anleggene, gjennom kommunal regulering til spesialområde for bevaring med hjemmel i plan- og bygningsloven § 25.6.

v

· I

FYLKESVIS INNDELING

Nordland.· ... 1 Nordland ... 20

Nord-Trøndelag... ... ... 2 N ord-Trøndelag ... 22

SØr-Trøndelag ... 3 SØr-Trøndelag ... 24

Oppland ... 4 Oppland ... 27

Hedmark ... 6 Møre og Romsdal ... 30

Akershus

Hedmark ... 31

Oslo ... 9 Akershus ...

Buskerud

Oslo

Hordaland ... 12 Buskerud ...

Sogn og Fjordane

Hordaland ...

Østfold ... 15 Sogn og Fjordane

Vestfold ... 16 Østfold ...

Telemark

Vestfold

52

Aust-Agder ... 18 Telemark ... 54

Aust-Agder

Vest-Agder ... 58

Rogaland ... 60

I z w

>

I o

- - - - ^-

I ^z _w

I ^o

I z ^c _w

I ^CC

I ^I-

I l- ^Cl

I ^:E _O

IRR ^-::I::~~~ i:}~:L-:·>::::::r:::::\: ::?:I@ @f..iC .:E @LEfÅ.1111tlg-:-