4. Dumping av masser i sjø eller vassdrag

(1)

Side 1 av 11

Skjemaet skal benyttes ved søknad om tillatelse til mudring og dumping av masser i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsloven § 11 og forurensningsforskriften kap. 22, jf. forurensningsloven § 12.

Søknaden sendes til Fylkesmannen enten på e-post til [email protected] eller i brev til Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Statens hus, 9815 Vadsø.

Skjemaet må fylles ut nøyaktig og fullstendig, og alle nødvendige vedlegg må følge med.

Bruk vedleggsark med referansenummer til skjemaet der det er hensiktsmessig.

Ta gjerne kontakt med Fylkesmannen før søknaden sendes.

1. Generell informasjon

Tittel på søknaden/prosjektet

(med stedsnavn) Kaiutvidelse og mudring ved Larsneset

Søknaden omfatter (kryss av)

X Mudring i sjø og vassdrag Del 3 X Dumping av masser i sjø og vassdrag Del 4

Antall mudringslokaliteter 1 Antall lokaliteter for disponering av masser

1

Kapittel 3-4 skal fylles ut og nummereres for hver enkelt lokalitet som skal benyttes, i tillegg skal kapittel 5-6 fylles ut dersom det skal gjøres tiltak på flere lokaliteter

Kommune

Harstad kommune

Navn på søker (tiltakshaver/tiltakshavere)

Harstad Havn KF Organisasjonsnummer

972417971 Adresse

c/o Postmottak, postboks 1000, 9479 Harstad Telefon

90 77 39 08

E-post

[email protected]

SØKNADSSKJEMA -

MUDRING I SJØ OG VASSDRAG

- DUMPING AV MUDRINGSMASSER

(2)

Side 2 av 11 Kontaktperson ev. ansvarlig konsulent

Elin Ophaug Kramvik Telefon

776 06953

E-post

[email protected]

2. Planstatus og eventuelle avklaringer med andre samfunnsinteresser

2.1 Planstatus:

Tiltaket må være klarert med hensyn til plan- og bygningsloven. Gjør rede for den kommunale planstatusen til de aktuelle lokalitetene for mudring og/eller dumping.

Er tiltaket som det søkes om i tråd med plan- og bygningsloven og gjeldende planbestemmelser fra kommunen?

Ja ☐ Nei ☐ Plan-id/navn på plan Under avklaring

Søknader som ikke samsvarer med planbestemmelser kan bli satt på vent, jf.

forurensningsloven § 11 fjerde ledd.

2.2 Er det innhentet uttalelse i forbindelse med søknaden fra følgende instanser?

Fiskeridirektoratet og/eller lokalt

fiskarlag Ja☐ Nei x Vedleggsnummer.

Tromsø museum og/eller sametinget

(kulturminner) Ja☐ Nei x Vedleggsnummer.

Havnemyndighet – Kystverket eller kommunen (jf. havne- og farvannsloven § 27)

Ja☐ Nei x Vedleggsnummer.

Er saken vurdert i henhold til relevant

regelverk hos kommunen? Ja☐ Nei x Vedleggsnummer.

2.3 Er det rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjøbunnen i området?

Ja ☐ Nei x Vedlegg Opplys også hvem som eier konstruksjonene

Det skal ikke være rør eller kabler på sjøbunnen ved mudringsområdet.

2.4 Opplys hvilke eiendommer som antas å bli berørt av tiltaket/tiltakene (naboliste):

Det skal legges ved naboliste med oversikt over berørte naboer.

Listen skal inneholde navn, adresse og gnr/bnr på de berørte eiendommene.

Vedleggsnummer:1

2.5 Merknader/kommentarer til søknaden Fyll inn

(3)

Side 3 av 11

3. Mudring i sjø eller vassdrag

3.1 Navn på lokalitet Harstad Havn, Larsneset

Eiendomsopplysninger (navn på eier, adresse og gnr/bnr) Harstad kommune

3.2 Kart og stedfesting:

Søknaden skal vedlegges oversiktskart i målestokk 1:50 000 og detaljkart 1:1 000 med inntegnet areal (lengde og bredde) på området som skal mudres, samt GPS-stedfesta prøvetakingsstasjoner

Oversiktskart har vedleggsnummer: 2 Detaljkart har vedleggsnummer: 3

UTM-koordinater for mudringslokaliteten:

Sonebelte: 33 Nord: 7632645 Øst: 562426 3.3 Mudringshistorikk:

Førstegangsmudring ☐

Vedlikeholdsmudring x Hvis ja; når ble det mudret sist? 2013-2014 i forbindelse med prosjektet «Ren Harstad havn»

3.4 Begrunnelse/bakgrunn for tiltaket:

Harstad Havn KF planlegger utvide kaia samt utdype foran kaia på Larsneset, hvor det skal mudres for å oppnå en minimums seilingsdybde på kote -9,5 (LAT).

3.5 Mudringens omfang:

Vanndybde på mudringsstedet (dybdeintervall): 5,5-12,5 m Hvor dypt i sedimentene skal det mudres? 1,5-3 m Arealet som skal mudres: ca. 4 000 m² Mengde masser som skal mudres (volum): ca. 10 000 m³ Omregningsfaktor for fast berg til sprengstein er 1,5

Eventuell nærmere beskrivelse av omfanget av tiltaket:

Ca. 1 500 m³forurensede masser og ca. 2 500 m³rene løsmasser skal mudres. I tillegg skal det tas opp ca. 7 000 m³ sprengstein som blir midlertidig deponert på land.

3.6 Mudringsmetode:

Gi en kort beskrivelse med begrunnelse (f eks. grabb, gravemaskin, skuff, pumping, sugeutstyr el.).

Planlegges det sprenging under vann?

Langgraver og lekter (evt. splitlekter.)

Forurensede løsmasser avgraves og bort-transporteres/deponeres først. Deretter mudres rene løsmasser som planlegges transportert til nærliggende sjødeponi.

Til sist sprenging av berg og transport av rene sprengsteinsmasser til land.

(4)

Side 4 av 11 3.7 Anleggsperiode:

Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført

Anleggsperiode er ca. 4 mnd. Antatt oppstart august/sept. 2020. Antatt ferdigstillelse i november 2020.

3.8 Hvordan er mudringsmassene planlagt disponert?

X Levere forurensede masser til godkjent avfallsmottak X Dumping/deponering i sjø (del 4)

☐ Annen disponering (f.eks. strandkantdeponi). Dette kan utløse behov for søknad til Miljødirektoratet om annen disponering av avfall jf. forurensningsloven § 32 jf. § 27

☐ Annet

Kort beskrivelse av planlagt disponering av mudringsmassene:

Forurensede løsmasser blir levert til godkjent deponi (for eksempel Reno-Vest) og rene løsmasser planlegges deponert i sjødeponi i Harstadbotn. Sprengstein blir deponert på land.

Beskrivelse av planlagt transportmetode: (fartøytype/kjøretøy/omlastningsmetode) Forurensede løsmasser transporteres til godkjent mottak med båt. Lektere dumper rene løsmasser i Harstadbotn.

Beskrivelse av mudringslokaliteten med hensyn til naturmangfold og fare for forurensning 3.9 Oppgi hvilke kjente naturverdier som er tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til

lokaliteten, og beskriv hvordan disse eventuelt kan bli berørt av tiltaket:

Etter et søk på kystinfo ble det ikke funnet noen kjente naturverdier i området.

3.10 Er det utført

miljøundersøkelser? Ja X Nei ☐ Vedleggsnr. 4 3.11 Er det utført geotekniske

undersøkelser? Ja X Nei ☐ Geoteknisk uttalelse ☐

Vedleggsnr. 5

3.12 Sedimentenes innhold:

Stein Grus Leire Silt Skjellsand Annet Angi fordeling av innhold i

%

noe

<0.1-0.5 1-8 93-99 annet

Eventuell nærmere beskrivelse av sedimentene:

Det er utført en miljøgeologisk undersøkelse med innsamling av overflatesediment (0-10 cm) fra 3 prøvestasjoner og én dypere prøve (50-60 cm) i mudringsområdet. Det ble i tillegg forsøkt samlet inn sediment fra to prøvestasjoner til, men det lyktes ikke på grunn av mye stein på sjøbunnen. De innsamlede prøvene besto hovedsakelig av skjellsand og noe grus og stein.

(5)

Side 5 av 11 Det er også utført geotekniske undersøkelser, som viste at sjøbunnen generelt består av 1 lag med mektighet på mellom 0,25-2,83 m, i hovedsak med lav sonderingsmotstand over berg.

I BP. 10 er det påtruffet et fast lag. Registrert dybde til antatt berg varierer mellom 0,25-2,83 m, og bergoverflaten ligger mellom kote -7,6 (NN2000) og kote -15,0 i borpunktene.

Det vises til geoteknisk rapport Multiconsult 2020, 10205993-RIG-RAP-001 – Vedlegg 5.

3.13 Strømforhold på lokaliteten:

Det er ikke målt strøm i området, men det antas at bevegelsene generelt er lave.

3.14 Aktive og/eller historiske forurensningskilder:

Beskriv eksisterende og tidligere virksomheter i nærområdet til lokaliteten (f eks. slipp, kommunalt avløp, småbåthavn, industrivirksomhet e.l.).

Kaianlegg i Larsneset er brukt for store Cruiseskip. I tillegg er det skipsverft ca. 50 m sørvest for kaia. Skips- og båttrafikk fører til oppvirvling og spredning av eksisterende forurensing på sjøbunnen i området.

3.15 Miljøundersøkelse, prøvetaking og analyser

Det må foreligge dokumentasjon av sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter. Omfanget av prøvetaking ved planlegging av mudring må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets størrelse og lokalisering i forhold til mulige

forurensningskilder.

Vedlagt miljørapport skal presentere analyseresultater fra prøvetaking av de aktuelle sedimentene, samt en miljøfaglig vurdering av massenes forurensningstilstand.

Kravene til miljøundersøkelser i mudringssaker følger av Miljødirektoratets Veileder for håndtering av sediment (M-350/2015) med revisjoner av 25. mai 2018, samt M608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota.

Navn på rapport fra miljøundersøkelse: 10205993-RIGm-BREV-02.04.2020 Antall prøvestasjoner på lokaliteten: 3 stk. (skal markeres på vedlagt kart vedlegg 6)

3.16 Forurensningstilstand på lokaliteten:

Gi en oppsummering av miljøundersøkelsen med klassifiseringen av sedimentene i tilstandsklasser (I- V) relatert til de ulike analyseparameterne, jf. M-608/2016.

Det ble samlet inn overflateprøver (0-10 cm) fra tre stasjoner samt én dypere prøve (50-60 cm) fra én stasjon. Det ble forsøkt innsamling av overflatesedimenter fra to stasjoner til, men på grunn av steinete sjøbunn var det ikke mulig å få opp sedimenter der.

Analyseresultatene for overflateprøver (0-10 cm) viser at disse undersøkte sedimentene klassifiseres som forurenset (Vedlegg 7). Det ble påvist PAH-forbindelser, PCB7, TBT, kobber og sink tilsvarende tilstandsklasse III og IV i en eller flere prøvestasjoner.

Analyseresultatene for den dypere prøven (50-60 cm) viser at det ikke er konsentrasjoner av miljøgifter over tilstandsklasse II («god miljøtilstand») i den analyserte prøven. Dette vil si at forurensningen er avgrenset vertikalt.

(6)

Side 6 av 11 3.17 Risikovurdering:

Gi en vurdering av risiko for om tiltaket vil bidra til å spre forurensning eller være til annen ulempe for naturmiljøet.

Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter i tilstandsklasser III og IV i sjøbunnsedimentene i mudringsområdet.

Ved mudring vil det være risiko for spredning av forurensede sedimenter. Selv om sedimentene stort sett består av sand med lavt innhold av finstoff, vil mudringsarbeidet kunne føre til noe oppvirvling av sedimenter. Det antas imidlertid at oppvirvlede sedimenter re-sedimenterer raskt og ikke transporteres langt fra mudringsstedet.

Plast fra sprengningen kan spres til sjø.

3.18 Avbøtende tiltak

Beskriv planlagte tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning, og eventuelt annen forsøpling/forurensning, med begrunnelse.

Da sedimentene inneholder lite finstoff, anses det ikke som nødvendig med avbøtende tiltak i form av siltgardin eller tilsvarende ved mudring av forurensede sedimenter.

Det anbefales likevel å overvåke mudring av forurensede sedimenter med turbiditetsmålere.

Skisse av planlagt mudringsareal er vist i Vedlegg 3, 6 og 7.

Entreprenør må ha et system hvor plast i størst mulig grad samles opp ved sprenging av berg.

(7)

Side 7 av 11

4. Dumping av masser i sjø eller vassdrag

4.1 Navn på lokalitet for dumping av masser (stedsanvisning) Harstadbotn (Gansåsbotn)

Eiendomsopplysninger (navn på eier og gnr/bnr) Harstad kommune

4.2 Kart og stedfesting:

Søknaden skal vedlegges oversiktskart i målestokk 1:50 000 og detaljkart 1:1 000 med inntegnet areal (lengde og bredde) på området som berøres av dumpingen, samt GPS- stedfesta prøvetakingsstasjoner

Oversiktskart har vedleggsnummer: 8 Detaljkart har vedleggsnummer: 9

UTM-koordinater for dumpingslokaliteten:

Sonebelte: 33 Nord: 7631240 Øst: 562565 4.3 Begrunnelse/bakgrunn for tiltaket:

Harstad Havn KF planlegger å utvide kaia samt utdype foran kaia på Larsneset, hvor det skal mudres for å oppnå en minimums seilingsdybde på kote -9,5 (LAT). Rene løsmasser er planlagt deponert i dypeste basseng i Harstadbotn. Sprengstein er planlagt deponert på land.

4.4 Dumpingens omfang:

Angi vanndybde på dumpingstedet: 17-18 m Arealet som berøres av dumpingen: ca. 5000 m²

Mengde sedimenter som skal dumpes (volum): 2500 m³

Beskriv hvilke typer materialer som skal dumpes: (muddermasser, løsmasser, stein) Ca. 2 500 m³rene mudringsmasser/løsmasser planlegges dumpet i dypområde (se vedlegg 9).

4.5 Dumpemetode:

Gi en kort beskrivelse med begrunnelse (splittlekter, skuff, pumping e.l.).

Dumpes med splittlekter 4.6 Anleggsperiode:

Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført

Antatt oppstart august/sept. 2020. Antatt ferdigstillelse i november 2020.

Beskrivelse av dumpingslokaliteten med hensyn til naturmangfold og fare for forurensning 4.7 Oppgi hvilke kjente naturverdier som er tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til

lokaliteten, og beskriv hvordan disse eventuelt kan berøres av tiltaket:

(8)

Side 8 av 11 Søk på kystinfo viser at det er registrert fuglarter som makrellterne og svartbak i nærheten av området, begge av nasjonal forvaltningsinteresse. Disse artene skal ikke være berørt av tiltaket. Ellers ble det ikke funnet noen kjente naturverdier i området.

I forbindelse med Ren Havn prosjektet i 2013-2014, ble området mellom kote minus 15 og 20 tildekket med sand fra Risøyrenna.

4.8 Er det utført miljøundersøkelser?

Det er utført miljøundersøkelser ifm. overvåking etter Ren havn prosjektet i Harstad (Multiconsult notat 712786-RIGm-NOT-009).

Ja x Nei ☐ Kart er vist i vedlegg 8 og 9.

4.9 Sedimentenes innhold:

Stein Grus Leire Silt Skjellsand Annet Angi fordeling av

innhold i %

<0.1-0.3 46-14 54-86

Eventuell nærmere beskrivelse av sedimentene:

Det er utført en miljøgeologisk undersøkelse med innsamling av overflatesediment (0-10 cm) fra 5 prøvestasjoner i nærheten av dumpingsområdet. De innsamlede prøvene besto hovedsakelig av Risøysand med svart finstoff på overflaten.

4.10 Strømforhold etc.:

Beskriv strømforhold, bunnforhold og sedimenttype på dumpingslokaliteten

I forbindelse med prosjektet Ren Harstad havn ble det utført målinger av strøm i bassenget som viste små bevegelser, med 0-strøm i mer enn 90 % av det tidsrommet målingene ble utført. Det er også utført måling av vannstratigrafi, og disse viste ingen sjiktning i vannmassene. Både strøm- og stratigrafimålinger ble utført i november. Dette er en periode hvor det kan ha vært kaldt vær og liten tilførsel av overvann. Informasjonen som disse målingene gir kan derfor være misvisende for andre deler av året.

4.11 Aktive og/eller historiske forurensningskilder:

Beskriv eksisterende og tidligere virksomheter i nærområdet til lokaliteten (f eks. slipp, kommunalt avløp, småbåthavn, industrivirksomhet e.l.).

Flere småbåthavner, kaier, generell båttrafikk, utfyllinger i sjø, større avfallsfyllinger og avløpsledninger fører til forurensing i området.

4.12 Miljøundersøkelse, prøvetaking og analyser

Det må foreligge dokumentasjon av sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter. Omfanget av prøvetaking ved planlegging av mudring må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets størrelse og lokalisering i forhold til mulige

forurensningskilder.

Vedlagt miljørapport skal presentere analyseresultater fra prøvetaking av de aktuelle sedimentene, samt en miljøfaglig vurdering av massenes forurensningstilstand.

Kravene til miljøundersøkelser i mudringssaker følger av Miljødirektoratets Veileder for håndtering av sediment (M-350/2015) med revisjoner av 25. mai 2018, samt M608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota.

Navn på rapport fra miljøundersøkelse: Notat 712786-RIGm-NOT-009 Antall prøvestasjoner på lokaliteten: 5 stk. (Kart vedlegg 9)

4.13

Forurensningstilstand på lokaliteten:

Gi en oppsummering av eventuell miljøundersøkelse på lokaliteten.

(9)

Side 9 av 11 Det ble samlet inn overflateprøver (0-10 cm) fra fem stasjoner som viste innhold av

kobber tilsvarende tilstandsklasser I-IV og TBT tilsvarende tilstandsklasser IV-V i samtlige prøvestasjoner (se vedlegg 9).

4.14 Risikovurdering:

Gi en vurdering av risiko for om tiltaket vil bidra til å spre forurensning eller være til annen ulempe for naturmiljøet.

Masser som dumpes har lavt innhold av finstoff. Sjøbunnen på dumpestedet har et finstoffinnhold opp til 46 %. Dette kan føre til oppvirvling og spredning av forurensede partikler fra sjøbunnen under deponering av rene maser, dersom dumpingen foregår ukontrollert.

4.15 Avbøtende tiltak

Beskriv planlagte tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning, og eventuelt annen forsøpling/forurensning, med begrunnelse.

Massene dumpes ved å gradvis åpne lekterbunnen. Videre bør det utføres turbiditetsovervåkning ved dumping av de rene mudringsmassene.

Underskrift

Sted: Tromsø... Dato: 6.5.2020...

Underskrift:...

...

Vedleggsoversikt

(Husk referanse til skjemaet og lokalitet)

Nr. Innhold Ref. til nr.

på skjemaet

Lokalitet nr.

Nr.1 Naboliste Nr.1 Nr.1

Nr.2 Oversiktskart av mudringsområde Nr.2 Nr.1

Nr.3 Detaljert kart av mudringsområde Nr.3 Nr.1

Nr.4 Brev miljøundersøkelse 10205993-RIGm-BREV-02.04.2020 Nr.4 Nr.1 Nr.5 Rapport geoteknisk grunnundersøkelse 10205993-RIG-RAP-

001

Nr.5 Nr.1

Nr.6 Kart med prøvestasjonene Nr.6 Nr.1

Nr.7 Kart med prøvestasjoner og sediment tilstandsklasser Nr.7 Nr.1

Nr.8 Oversiktskart av dumpingsområde Nr.8 Nr.1

Nr.9 Detaljert kart av dumpingsområdet med prøvestasjoner og tilstandsklasser

Nr.9 Nr.1

(10)

Side 10 av 11

(11)

Side 11 av 11

(12)

Vedlegg 1

Naboliste

(13)

Gnr/bnr Adresse Navn (eier)

57/1034 Verftsgata 1 Harstad Skipsindustri

AS/Opplysningsvesenets Fond

57/971 Fjordgata 9 Fjordgata 11 Harstad AS

57/1485 Fjordgata 11B Fjordgata 11 Harstad AS

57/1480 Fjordgata 9 Bertheus J. Nilsen AS

57/1376 Hvedingsgate 2A Harstad kommune

57/1030 Hvedingsgate 2A Harstad kommune

57/1022 Torvet 7D Harstad kommune

57/1023 Torvet 7D Harstad kommune

57/1024 Torvet 7C Harstad kommune

57/994 Torvet 11 Harstad kommune

(14)

Vedlegg 2

Oversiktskart av mudringsområde

(15)

Mudringsområde

Dumpingsområde

(16)

Vedlegg 3

Detaljert kart av mudringsområdet

(17)

Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS

0 25 50 100Meter

(18)

Vedlegg 4

Brev miljøundersøkelse

10205993-RIGm-BREV-02.04.2020

(19)

MULTICONSULT | Kvaløyveien 156 | Postboks 2274, 9269 TROMSØ | Tlf 77 62 26 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA

DERES REF: | VÅR REF: Tromsø, 2. april 2020

DOKUMENTKODE: 10205993-RIGm-BREV-02.04.2020 TILGJENGELIGHET: Åpen

LARSNESET, HARSTAD Miljøundersøkelser

Harstad havn KF har engasjert Multiconsult AS som rådgivende ingeniør i miljøgeologi for å utføre miljøundersøkelse av sjøbunnsediment ved Larsneset i Harstad. Eksisterende kai skal utvides og

seilingsdybden foran kaien skal økes ved å mudre sedimenter til ønsket dybde. På grunn av dette er det gjennomført sedimentprøvetaking i det aktuelle mudringsområdet. Mudrede rene sedimenter planlegges dumpet i ei djuphole i Harstadbotn. Foreliggende brev gir en orientering om analyseresultatene fra sedimentprøvene.

Analyseresultater, miljøundersøkelser

Miljøgeologiske grunnundersøkelser ble utført 10. mars 2020. Det ble samlet inn overflateprøver (0-10 cm) fra tre stasjoner ved hjelp av van Veen-grabb samt én dypere prøve (30-60 cm) fra én stasjon med

stempelprøvetaker (Figur 1) fra Multiconsult sitt borefartøy. Det ble forsøkt innsamling av

overflatesedimenter fra to stasjoner til, men på grunn av steinete sjøbunn var det ikke mulig å få opp sedimenter der. Prøvetaking, kjemiske analyser og klassifisering er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Direktoratsgruppen for gjennomføring av vannforskriften [1] og Miljødirektoratet [2], [3], norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsult sine interne retningslinjer. For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg A.

Alle de tre overflateprøvene (0-10) samt den dypere prøven (50-60 cm) er analysert for innhold av uorganiske miljøgifter (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16), polyklorerte bifenyler (PCB7), tributyltinn (TBT) og totalt organisk karbon (TOC). Prøvene er også analysert for innhold av tørrstoff og finstoff.

Analyseresultatene er vurdert i henhold til Direktoratsgruppen vanndirektivet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem

tilstandsklasser som vist i Tabell 1.

Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 2 og fra finstoff og TOC i Tabell 3. Fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg B.

Harstad Havn KF Att.: Lennart Jensen

(20)

Larsneset, Harstad multiconsult.no Miljøundersøkelser

10205993-RIGm-BREV-02.04.2020 2. april 2020 Side 2 av 4

Tabell 1: Tilstandsklasser for forurenset sediment.

Tilstandsklasser for sediment

I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig

Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter

Kroniske effekter ved langtidseksponering

Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering

Omfattende akutt-toksiske effekter

I Tabell 2 er analyseresultatene sammenlignet med Miljødirektoratets fargekoder for tilstandsklasser [1].

Tabell 2: Analyseresultater markert med farger tilsvarende tilstandsklassene som er vist i Tabell 1. Alle verdier gitt i mg/kg tørrstoff.

Prøvestasjoner

LH1 (0-10 cm)

LH3 (0-10 cm)

LH3 (50-60 cm)

LH4 (0-10 cm)

Uorganiske miljøgifter (mg/kg)

Arsen 3.9 2.7 5.5 5.6

Bly 70 10 <1 19

Kobber 100 13 4.8 16

Krom 18 7.9 7.9 18

Kadmium 0.39 0.27 0.5 0.22

Kvikksølv 0.22 0.02 <0.01 0.12

Nikkel 10 6 4.9 17

Sink 300 78 10 100

Organiske miljøgifter (µg/kg)

Naftalen 48 14 <10 58

Acenaftylen 11 17 <10 12

Acenaften 23 13 <10 <10

Fluoren 25 15 <10 18

Fenantren 130 98 <10 91

Antracen 72 44 <4 42

Fluroanten 160 150 <10 140

Pyren 170 140 <10 130

Benzo(a)antracen 59 57 <10 77

Krysen 100 86 <10 130

Benzo(b+j)fluoranten 63 62 <10 140

Benzo(k)fluoranten 48 50 <10 94

Benzo(a)pyren 72 77 <10 110

Dibenso(ah)antracen 18 20 <10 36

Benzo(g,h,i)perylen 64 68 <10 110

Indeno(1,2,3-cd)pyren 44 45 <10 78

Sum PAH16 1100 960 n.d. 1300

Sum PCB7 <4 <4 <4 5.5

TBT 28.6 10.3 <1 46.1

< = Mindre enn deteksjonsgrensen n.d. = Not detected (ikke påvist)

(21)

Analyseresultatene for overflateprøver (0-10 cm) viser konsentrasjoner av miljøgifter over tilstandsklasse II («god miljøtilstand») i de analyserte prøvene. Dette vil si at disse undersøkte sedimentene kan anses som forurenset. I samtlige analyserte overflateprøver er det påvist moderat til dårlig miljøtilstand

(tilstandsklasse III og IV) på grunn av en eller flere PAH-forbindelser samt TBT. I stasjonene LH1 og LH4 er det i tillegg påvist forhøyede konsentrasjoner av kobber (tilstandsklasse IV), sink og PCB7 (tilstandsklasse III).

Analyseresultatene for den dypere prøven (50-60 cm) viser at det ikke er konsentrasjoner av miljøgifter over tilstandsklasse II («god miljøtilstand»). Prøven anses som representativ for området, og i samsvar med andre undersøkelser i tilgrensende områder. Dypere sedimentlag (> 50 cm) anses av den grunn som ikke forurenset.

Figur 1 viser det aktuelle området med plassering av prøvestasjonene, med høyeste påviste tilstandsklasse.

Figur 1: Plassering av prøvestasjoner, med tilhørende høyeste påviste tilstandsklasse fargekodet.

Resultater fra korngraderingsanalysene viser finstoffinnhold (<63 µm) fra 0,9 % til 7,7 % i overflatesedimentene (0-10 cm) og 23.7 % i dypere sediment (50-60 cm).

Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøgifter. Høyt innhold av organisk materiale kan tyde på dårlige forhold for nedbrytning. Innholdet av TOC i de analyserte overflateprøvene (0-10 cm) varierer mellom 3,6 % og 6,4 % og i dypere prøve (50-60 cm) er innholdet er 4,4 %.

(22)

Tabell 3: Analyseresultater for tørrstoff, finstoff og TOC.

PRØVESTASJON Tørrstoff (DK) Kornstørrelse

<63 µm

Kornstørrelse

<2 µm TOC

(%) (%) (%) (% TS)

LH1 (0-10 cm) 77.6 7.7 0.1 5.5

LH3 (0-10 cm) 81.4 1.2 <0.1 3.6

LH3 (50-60 cm) 72.4 23.7 0.5 4.4

LH4 (0-10 cm) 69.2 0.9 <0.1 6.4

Med vennlig hilsen Multiconsult

Elin Ophaug Kramvik Juho Junttila

Seniorrådgiver miljøgeologi Miljørådgiver

Referanser

[1] Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

[2] Miljødirektoratet 2015: Risikovurdering av forurenset sediment, M-409.

[3] Miljødirektoratet 2015: Håndtering av sedimenter, M-350.

[4] NS-EN ISO 5667-19, Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder.

Vedlegg A: Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff.

Vedlegg B: Analysebevis fra ALS

(23)

Vedlegg A

Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og

suspendert stoff.

(24)

00 1.6.2015 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Elin O. Kramvik/

Kristine Hasle

Arne Fagerhaug/

Solveig Lone Elin O. Kramvik

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Fiolvegen 13 | Postboks 2274, 9269 TROMSØ | Tlf 77 62 26 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

NOTAT

OPPDRAG Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff.

DOKUMENTKODE 4013-RIGm-NOT-01_

prøvetakingsrutiner_sjø

EMNE Prøvetakingsrutiner og utstyr TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Elin Ophaug Kramvik

KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Elin Ophaug Kramvik

KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi

SAMMENDRAG

Dette notatet omhandler Multiconsult sine rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøundersøkelser i marint miljø.

1 Innledning

Prøve- og analyseprogrammet fastsettes ut fra målsettingen med arbeidet. Prøvetaking og analyse utføres bl.a. i henhold til prosedyrer gitt i Miljødirektoratets veiledninger TA-1467/1997 (Miljødirektoratet-veiledning 97:03) «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann», TA- 2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment», TA-2802/2011 «Risiko- vurdering av forurenset sediment», TA-2803/2011 «Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering», TA-2960/2012 «Håndtering av sedimenter» og NS-EN ISO 5667-19 «Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder», samt Multiconsults interne retningslinjer.

2 Beskrivelse av utstyr og rutiner

Denne metodebeskrivelsen omhandler rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff i vannmassene.

Multiconsult har høyt fokus på at alt arbeid utføres iht. gjeldende krav til HMS (SHA), inkludert arbeid utført av underleverandører.

Utsett og opptak av sedimentfeller samt innsamling av sjøvannsprøver utføres i hovedsak med lettbåt.

Prøvetaking av sedimenter utføres med grabb fra våre borefartøy eller annet innleid fartøy. I noen tilfeller blir dykker benyttet for opphenting av prøver.

Valg av prøvetakingsutstyr bestemmes av sedimenttype og målsetting for undersøkelsen i henhold til ovennevnte veiledere og retningslinjer.

Feltarbeidet blir nøyaktig loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen.

(25)

Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter multiconsult.no Prøvetakingsrutiner

4013-RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 1. juni 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 6

Posisjonering

Prøvestasjonene blir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjonene skal kunne gjenfinnes av andre. Stedfestingen skjer ved hjelp av koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett. Hvilket gradnett som benyttes er prosjektavhengig, normalt foretrekkes UTM – Euref89.

I de fleste tilfeller benyttes GPS med korreksjon for posisjonsbestemmelser. Dette gir en nøyaktighet bedre enn ± 2 m. I områder med manglende satellittdekning kan dette erstattes ved at posisjonen bestemmes ved krysspeiling med rader eller lignende. Uansett skal posisjonsnøyaktigheter minst lik forutsetningene gitt i NS_EN ISO 5667-19 oppnås.

Vanndybde

Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerking på prøvetakerline eller lignende, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig og nøyaktig under feltarbeidet. Vanndybden korrigeres for tidevann basert på Sjøkartverkets tidevannstabell og vannstandsvarsel fra Det norske meteorologiske institutt og Sjøkartverket, og angis minimum til nærmeste meter.

Prøvetaking av sjøvann

Innsamling av vannprøver foregår ved at en vannhenteer senkes til ønske dybde. Denne er utformet som en åpen sylinder hvor vann kan strømme uhindret gjennom. Når vannhenteren når ønsket prøvetakingsnivå aktiveres lukkemekanismen og et definert volum vann kan hentes opp uforstyrret.

Prøven overføres umiddelbart til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram.

Suspendert stoff

Sedimentfeller benyttes til innsamling av partikler som sedimenterer ut fra vannmassene (figur 1). Disse kan plasseres på bunnen eller i definerte nivå i vannsøylen. Ved uttak av sedimentert materiale fra fellene blir fritt vann over prøven (sedimentene) forsiktig dekantert ut før prøven blir overført til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Eventuelt benyttes destillert vann eller sjøvann fra lokaliteten for å skylle ut alt prøvematerialet.

Figur 1 Eksempel på utforming av sedimentfeller. Bildet til venstre viser standard sedimentfelle som plasseres på bunnen eller i vannsøyla. Bildet i midten viser større sedimentfeller for plassering på bunn og detalj som viser åpning med strømdemper er vist i bildet til høyre.

(26)

Grabb

Multiconsult har flere standard van Veen-grabber og minigrabber i tillegg til en større grabb på stativ («day» grabb). Prøveinnsamling kan utføres med en av disse grabbene, avhengig av bunnforhold og tilgjengelighet for prosjektet. Grabbene er vist i figur 2.

Van Veen-grabb

”Day” grabb

Minigrabb

Figur 2 Standard van Veen-grabb med «inspeksjonsluker» hvor prøver blir tatt ut, «day» grabb på stativ og håndholdt minigrabb.

Van Veen-grabben er laget av rustfritt stål med åpent areal (prøvetakingsareal) på ca. 1000 cm²(33 cm x 33 cm). Det er to «inspeksjonsluker» på overflaten hvor prøvene blir hentet ut (figur 2). Fra grabbprøven blir det tatt ut 4-6 delprøver med rør av pleksiglass, ø50 mm. Arealet av prøvesylinderen tilsvarer 2 % av grabbprøvens areal. Det samles vanligvis inn minimum 4 replikater per stasjon.

Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt inntil den blir forbehandlet før analyse.

«Day» grabben er laget av galvanisert stål og er montert på stativ for stabil prøvetaking. Lukking av grabben skjer ved hjelp av forspente fjærer. Det er ingen inspeksjonsluker på denne grabben, og prøvematerialet må tas ut som bulk prøve på benk for videre behandling. Normalt blir prøven overført til egnet beholder inntil den blir forbehandlet før analyse.

Begge disse grabbene krever bruk av kran eller vinsj.

(27)

Den håndholdte minigrabben blir benyttet ved prøvetaking i grunne områder. Denne grabben er lett og kan benyttes manuelt. Prøvematerialet behandles på tilsvarende måte som for «Day» grabben.

Mellom hver prøvestasjon blir grabben rengjort, f.eks med DECONEX, som er et vaskemiddel for laboratorium. Når det tas flere grabbprøver ved hver stasjon blir grabben rengjort med sjøvann mellom hvert kast.

En grabbprøve blir kvalitetsvurdert i felt av kvalifisert personell som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling av grabben, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Forkastede prøver blir oppbevart på dekk mens stasjonen undersøkes eller skylt ut nedstrøms prøvetakingsstasjonen. Både godkjente og underkjente grabbprøver blir loggført.

Forbehandling av prøven utføres om bord i båten i et enkelt feltlaboratorium. Ved forbehandlingen blir prøven beskrevet med hensyn til lukt, farge, struktur, tekstur, fragmenter og lignende. Prøvene blir vanligvis splittet i samme dybdeintervaller som er planlagt analysert hvis ikke annet er bestemt.

Dette avhenger også noe av eventuell lagdeling i prøven. Replikate prøver fra hvert dybdenivå blir blandet for hver prøvetakingsstasjon. Prøver for kjemisk analyse blir pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til laboratoriet. Hvis rilsanposer ikke er tilgjengelig, blir prøver for analyse av metaller og TBT pakket i plastposer eller plastbeger mens prøver for analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdere eller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet.

Det utvises stor nøyaktighet med tanke på renhold av utstyr og beskyttelse av prøvemateriale slik at krysskontaminering av prøvene ikke skal forekomme.

Prøvetaking med dykker

I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphenting av prøver. Dykkeren inspiserer bunnforholdene og kommuniserer med miljøgeologen før prøven samles inn. Prøven tas med pleksiglass-sylindere som presses ned i sjøbunnen. Før transport til overflaten, blir prøvesylinderen forseglet med en gummitropp i topp og bunn. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt fra den blir tatt ut fra sjøbunnen og inntil den blir forbehandlet før analyse. Det tas vanligvis 4 replikate sylindere ved hver stasjon.

Hvis det er lang tid fra prøven blir forbehandlet til analyse, blir den frosset ned før forsendelse til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5 og kan enten utføres i felt eller ved ett av Multiconsults geotekniske laboratorium.

Gravitasjonsprøvetaker

Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker – «piston corer» – for innsamling av lengre kjerneprøver i sedimenter med høyt finstoffinnhold. Prøvetakeren tar uforstyrrede kjerneprøver i lengder på inntil 4 m med diameter 110 mm. Prøvene skjæres inn i egne foringsrør for senere åpning og behandling på laboratoriet. Prøvetakeren kan tilpasses med lodd til ønsket vekt, totalt 400 kg, og utløses av pilotlodd i forhåndsbestemt høyde over bunnen (prinsippskisse i figur 3).

Utstyret er meget godt egnet til rask prøvetaking i områder hvor det ønskes innsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader.

(28)

Figur 3 Prinsippskisse for prøvetaking med «pistoncorer», samt Multiconsults «pistoncorer» i bruk.

Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas.

Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet.

Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5.

(29)

Stempelprøvetaker

Denne metoden benyttes når det er ønskelig med prøver fra dypere sjikt enn 20 cm, og er godkjent for prøvetaking i både fine og grove sedimenter.

Prøvesylinderen er av akrylplast eller rustfritt stål med diameter 54 mm og 1 m lang. Prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen. Parallelt med at prøvetakeren presses nedover i sedimentene dras stempelet oppover i prøvesylinderen. Dermed blir det sjøvann mellom stempelet og overflatesedimentene som forblir uforstyrret. En hjelpevaier henges på stempelet for å løfte stempelet idet bunnen nås for at ikke prøven skal komprimeres av trykket. Når prøven kommer opp blir sylinderen forseglet med gummilokk i bunn og topp. Dersom det er vanskelig å samle inn en stempelprøve hvor overflaten er uforstyrret, samles overflateprøven inn med dykker eller grabb i tillegg til stempelprøvene for analyse av dypere transekt.

Det tilstrebes å samle inn 4 replikate prøvesylindre fra hver stasjon.

Sylinderprøvene blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog i laboratoriet og ellers behandlet som beskrevet under avsnitt 2.6.

Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5.

Borefartøy «Borebas», «Frøy» og «BoreCat»

Båtene har utstyr for å ta sedimentprøver med gravitasjonsprøvetaker, grabb eller stempel- prøvetaker. Det medfører at en kan benytte forskjellig utstyr avhengig av hva som er best egnet til enhver tid.

Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskap med rutinerte hjelpearbeidere i forhold til miljøprøvetaking følger båten.

Stedfesting av prøvestasjonene blir bestemt ved hjelp av båtens posisjoneringsutstyr.

Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av båtens ekkolodd.

For nærmere beskrivelse av båtene vises det til vedlagte faktaark.

3 Hasteoppdrag

Hasteoppdrag hvor det forutsettes kort responstid og rask levering av resultater vil normalt bli utført på tilsvarende måter som beskrevet over. Det vil da bli benyttet lett prøvetakingsutstyr og / eller dykker avhengig av hva som kreves for å kunne levere resultatene i henhold til gitte tidsfrister.

Utenom dette stilles samme krav til sikkerhet og gjennomførelse av prøvetakingen, innmåling, prøvebehandling, pakking etc., men prøvene sendes da ekspress direkte fra felt og det bestilles analyser med forsert levering fra laboratoriet. For de fleste parametere vil det si at resultatene kan være klare i løpet av 1 til 2 arbeidsdager etter mottak hos laboratoriet.

(30)

Vedlegg B

Analysebevis ALS Laboratory Group AS

(31)

N

ANALYSERAPPORT

Ordrenummer :NO2000849 ^Side ^:¹^av⁸

:

Laboratorium :ALS Laboratory Group avd. Oslo Kunde Multiconsult Norge AS

:Hanne Kildemo Kontakt

:

: Adresse

Adresse Drammensveien 264

0283 Oslo Norge

Miljøgeologi Kvaløyveien 156 9013 Tromsø Norge :

Epost :[email protected] ^Epost [email protected]

:

Telefon :---- ^Telefon ----

Prosjekt :10205993 Larsneset, Harstad

Ordrenummer :---- Dato prøvemottak :2020-03-13 12:15

COC nummer :---- Analysedato :^2020-03-13

Prøvetaker :---- Dokumentdato :2020-03-24 08:59

Sted :---- Antall prøver mottatt :3

HL2020MULCON-NO0001 (OF180420)

Tilbuds- nummer : Antall prøver til analyse :3

Generelle kommentarer

Denne rapporten erstatter enhver preliminær rapport med denne referansen. Resultater gjelder innleverte prøver slik de var ved innleveringstidspunktet. Alle sider på rapporten har blitt kontrollert og godkjent før utsendelse.

Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet.

Resultater gjelder bare de analyserte prøvene.

Hvis prøvetakingstidspunktet ikke er angitt, prøvetakingstidspunktet vil bli default 00:00 på prøvetakingsdatoen. Hvis datoen ikke er angitt, blir default dato satt til dato for prøvemottak angitt i klammer uten tidspunkt.

Underskrivere

Underskrivere Posisjon

Torgeir Rødsand DAGLIG LEDER

(32)

Dokumentdato :

2 av 8 Side :

Ordrenummer :

Kunde :

NO2000849 Multiconsult Norge AS 2020-03-24 08:59

Analyseresultater

LH1 (0-10 cm) Sediment Kundes prøvenavn

Submatriks: SEDIMENT

Prøvenummer lab NO2000849001 2020-03-13 00:00 Kundes prøvetakingsdato

Resultat Enhet LOR

Parameter MU Analysedato Metode Utøvende Akkred.

lab ALS Forbindelser

Cr (Krom) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 0.2

18 ± 3.60 2020-03-13 DK a ulev

Ni (Nikkel) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 0.5

10 ± 2.00 2020-03-13 DK a ulev

Cu (Kopper) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 0.4

100 ± 20.00 2020-03-13 DK a ulev

Zn (Sink) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 2

300 ± 60.00 2020-03-13 DK a ulev

As (Arsen) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 0.5

3.9 ± 2.00 2020-03-13 DK a ulev

Cd (Kadmium) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 0.02

0.39 ± 0.10 2020-03-13 DK a ulev

Hg (Kvikksølv) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 0.01

0.22 ± 0.10 2020-03-13 DK a ulev

Pb (Bly) S-SEDBASIS-

DK (6578) mg/kg TS 1

70 ± 14.00 2020-03-13 DK a ulev

Naftalen S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

48 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

PCB 52 S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 0.5

<0.50 ---- 2020-03-13 DK a ulev

DK (6578) µg/kg TS 0.5

<0.50 ---- 2020-03-13 DK a ulev

DK (6578) µg/kg TS 0.5

<0.50 ---- 2020-03-13 DK a ulev

DK (6578) µg/kg TS 0.5

<0.50 ---- 2020-03-13 DK a ulev

DK (6578) µg/kg TS 0.5

<0.50 ---- 2020-03-13 DK a ulev

DK (6578) µg/kg TS 0.5

<0.50 ---- 2020-03-13 DK a ulev

Sum PCB-7 S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 4

<4 ---- 2020-03-13 DK *

Benso(b+j)fluoranten^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

63 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Totalt organisk karbon (TOC) S-SEDBASIS-

DK (6578)

% tørrvekt

5.5 ± 0.83 0.1 2020-03-13 DK a ulev

Vanninnhold S-SEDBASIS-

DK (6578)

% 0.1

22.4 ---- 2020-03-13 DK a ulev

Tørrstoff S-SEDBASIS-

DK (6578)

% 1

77.6 ± 11.64 2020-03-13 DK a ulev

Sand (>63µm) S-SEDBASIS-

DK (6578)

% -

92.3 ---- 2020-03-13 DK a ulev

Kornstørrelse <2 µm S-SEDBASIS-

DK (6578)

% -

0.1 ---- 2020-03-13 DK a ulev

(33)

Dokumentdato :

3 av 8 Side :

Ordrenummer :

Kunde :

NO2000849 Multiconsult Norge AS 2020-03-24 08:59

lab ALS Forbindelser - Fortsetter

Acenaftylen S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

11 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Acenaften S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

23 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Fluoren S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

25 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Fenantren S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

130 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Antracen S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 4

72 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Fluoranten S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

160 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Pyren S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

170 ± 51.00 2020-03-13 DK a ulev

Benso(a)antracen^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

59 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Krysen^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

100 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Benso(k)fluoranten^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

48 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Benso(a)pyren^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

72 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Dibenso(ah)antracen^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

18 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Benso(ghi)perylen S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

64 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Indeno(123cd)pyren^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 10

44 ± 50.00 2020-03-13 DK a ulev

Sum PAH-16 S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS -

1100 ---- 2020-03-13 DK *

Sum PAH carcinogene^ S-SEDBASIS-

DK (6578) µg/kg TS 100

470 ---- 2020-03-13 DK *

DK (6578) µg/kg TS 0.5

<0.50 ---- 2020-03-13 DK a ulev

Organometaller

Monobutyltinn 4.99 ---- µg/kg TS 1 2020-03-17 S-GC-46 LE a ulev

Dibutyltinn 15.2 ---- µg/kg TS 1 2020-03-17 S-GC-46 LE a ulev

Tributyltinn 28.6 ---- µg/kg TS 1.0 2020-03-17 S-GC-46 LE a ulev

Fysikalske parametere

Tørrstoff ved 105 grader 71.4 ± 2.00 % 0.1 2020-03-16 S-DW105 LE a ulev

lab