Overenskomster med fremmede stater
Utgitt av:
Utenriksdepartementet 7. juni-plassen
Postboks 8114 Dep NO-0032 Oslo ISSN: 1501-5734
Sats levert av Lovdata Trykk: Departementenes
servicesenter 09/2013 - opplag 200
Overenskomster med fremmede stater Hefte nr. 4b /2012
Overenskomster med
fremmede stater
Innhold
Side
2011
Juni 15. Regional konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler
for Europa og statene ved Middelhavet (norsk tekst) ... 677
15. juni 2011 nr. 69
Regional konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet
Beslutning om inngåelse av avtalen ble gitt ved kgl.res. av 25. juni 2010.
Avtalen ble undertegnet 15. juni 2011 og trådte i kraft 1. januar 2012.
Regional konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet
DEN EUROPEISKE UNION, ISLAND,
FYRSTEDØMMET LIECHTENSTEIN, KONGERIKET NORGE,
DET SVEITSISKE EDSFORBUND, heretter kalt «EFTA-statene»,
DEN DEMOKRATISKE FOLKEREPUBLIKK ALGERIE, DEN ARABISKE REPUBLIKK EGYPT,
STATEN ISRAEL,
DET HASJIMITTISKE KONGERIKE JORDAN, REPUBLIKKEN LIBANON,
KONGERIKET MAROKKO,
DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA,
DEN ARABISKE REPUBLIKK SYRIA, REPUBLIKKEN TUNISIA,
REPUBLIKKEN TYRKIA,
heretter kalt «deltakerne i Barcelona-prosessen», REPUBLIKKEN ALBANIA,
BOSNIA-HERCEGOVINA, REPUBLIKKEN KROATIA,
DEN TIDLIGERE JUGOSLAVISKE REPUBLIKK MAKEDONIA, MONTENEGRO,
REPUBLIKKEN SERBIA
SAMT KOSOVO (I HENHOLD TIL DE FORENTE NASJONERS SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 1244(1999)),
heretter kalt «deltakerne i Den europeiske unions stabiliserings- og assosieringsprosess», KONGERIKET DANMARK PÅ VEGNE AV FÆRØYENE,
heretter kalt «Færøyene»,
heretter samlet kalt «konvensjonspartene»,
SOM TAR I BETRAKTNING det felles system for kumulasjon av opprinnelse mellom Europa og statene ved Middelhavet (EuroMed-området), som består av et nettverk av frihandelsavtaler og fastsetter identiske opprinnelsesregler som gir adgang til diagonal kumulasjon,
SOM TAR I BETRAKTNING at det geografiske virkeområdet for diagonal kumulasjon i fremtiden kan bli utvidet til å omfatte nabostater og -territorier,
SOM TAR I BETRAKTNING at det er krevende å administrere nettverket av bilaterale protokoller om opprinnelsesregler som eksisterer mellom statene eller territoriene i EuroMed-området, og at det derfor er ønskelig å omforme dagens bilaterale systemer for opprinnelsesregler til et multilateralt rammeverk, uten at det berører prinsippene fastlagt i relevante avtaler eller andre beslektede bilaterale avtaler,
SOM TAR I BETRAKTNING at en eventuell endring av en protokoll om opprinnelsesregler som gjelder mellom to samarbeidsland i EuroMed-området, innebærer en tilsvarende endring av hver eneste protokoll som gjelder innenfor dette området,
SOM TAR I BETRAKTNING at opprinnelsesreglene vil måtte endres for å være bedre i stand til å
møte den økonomiske virkeligheten,
frihandelsavtalene som gjelder mellom landene i det nevnte området, viser til,
SOM TAR I BETRAKTNING at den regionale konvensjonen beskrevet nedenfor samlet sett ikke resulterer i en mindre gunstig situasjon enn den som hittil har rådet mellom frihandelspartnerne som anvender felles kumulasjon for Europa eller for Europa og statene ved Middelhavet,
SOM TAR I BETRAKTNING at tanken om en regional konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet fikk tilslutning fra handelsministrene i EuroMed-området på ministrenes møte i Lisboa 21. oktober 2007,
SOM TAR I BETRAKTNING at et av hovedmålene med å innføre én enkelt regional konvensjon er å bevege seg i retning av identiske opprinnelsesregler med sikte på kumulasjon av opprinnelse for varer som omsettes mellom alle konvensjonspartene,
HAR BESLUTTET å inngå følgende konvensjon:
DEL I
ALMINNELIGE BESTEMMELSER ARTIKKEL 1
1. Denne konvensjon gir bestemmelser om opprinnelsen til varer som omsettes i henhold til relevante avtaler inngått mellom konvensjonspartene.
2. Begrepet «opprinnelsesprodukter» og de tilhørende metodene for administrativt samarbeid er fastsatt i tilleggene til denne konvensjon.
Tillegg I fastsetter alminnelige regler for definisjon av begrepet «opprinnelsesprodukter» og metodene for administrativt samarbeid.
Tillegg II fastsetter særlige bestemmelser som får anvendelse mellom visse konvensjonsparter, og som fraviker bestemmelsene i tillegg I.
3. Følgende parter er part i denne konvensjon:
– Den europeiske union
– EFTA-statene oppført i fortalen
– Kongeriket Danmark på vegne av Færøyene – deltakerne i Barcelona-prosessen oppført i fortalen
– deltakerne i Den europeiske unions stabiliserings- og assosieringsprosess oppført i fortalen.
Når det gjelder Den europeiske union, skal denne konvensjon gjelde på territoriet der traktaten om Den europeiske union får anvendelse, som definert i artikkel 52 i nevnte traktat og artikkel 355 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte.
ARTIKKEL 2 I denne konvensjon menes med
(1) «konvensjonspart»: partene som er oppført i artikkel 1 nr. 3,
(2) «tredje part»: ethvert naboland eller -territorium som ikke er konvensjonspart,
(3) «relevant avtale»: en frihandelsavtale mellom to eller flere konvensjonsparter som viser til denne konvensjon.
DEL II
DEN BLANDEDE KOMITÉ ARTIKKEL 3
1. Det nedsettes herved en blandet komité der hver av konvensjonspartene skal være representert.
2. Den blandede komité skal treffe beslutning ved enstemmighet, med forbehold for bestemmelsen i artikkel 5 nr. 4.
3. Den blandede komité skal tre sammen ved behov, men minst én gang hvert år. Enhver konvensjonspart kan be om at det avholdes et møte.
4. Den blandede komité fastsetter sin egen forretningsorden, som blant annet skal inneholde bestemmelser om innkalling til møter og utpeking av leder samt leders funksjonstid.
5. Den blandede komité kan beslutte å nedsette underkomiteer eller arbeidsgrupper som kan bistå
komiteen i å utføre dens oppgaver.
sin hensikt. Konvensjonspartene skal derfor underrette komiteen jevnlig om sin erfaring med anvendelsen av konvensjonen. Den blandede komité skal gi anbefalinger og, i saker som omhandlet i nr. 3, treffe beslutning.
2. Den blandede komité skal særlig gi konvensjonspartene anbefalinger om:
a) forklarende merknader og retningslinjer for en ensartet anvendelse av denne konvensjon, b) andre tiltak som er nødvendige for å kunne anvende konvensjonen.
3. Den blandede komité skal ved beslutning vedta a) å endre denne konvensjon, herunder tilleggene,
b) å innby en tredje part til å tiltre denne konvensjon i samsvar med artikkel 5, c) overgangsordninger som kreves ved tiltredelse av nye konvensjonsparter.
Beslutninger omtalt i dette nummer skal settes i kraft av konvensjonspartene i samsvar med den enkelte parts lovgivning.
4. Dersom en konvensjonsparts representant i Den blandede komité har godtatt en beslutning med forbehold om oppfyllelse av grunnleggende rettslige krav, skal beslutningen, dersom det ikke er fastsatt en dato i den, tre i kraft den første dagen i den andre måneden etter at det er gitt underretning om at forbeholdet er opphevet.
DEL III
TILTREDELSE AV NYE PARTER ARTIKKEL 5
1. En tredje part kan bli part i denne konvensjon forutsatt at det foreligger en gjeldende frihandelsavtale som fastsetter preferanseopprinnelsesregler, mellom kandidatlandet eller -territoriet og minst én konvensjonspart.
2. Den tiltredende part skal fremme skriftlig anmodning om tiltredelse for depositaren.
3. Depositaren skal legge anmodningen fram for Den blandede komité til behandling.
4. En beslutning i Den blandede komité om å innby en tredje part til å tiltre denne konvensjon skal sendes depositaren, som innen to måneder skal videresende den, sammen med en gjeldende versjon av konvensjonsteksten på samme dato, til parten som har fremmet anmodningen. En enkelt konvensjonspart kan ikke motsette seg en slik beslutning.
5. En tredje part som er innbudt til å bli part i denne konvensjon, blir konvensjonspart ved å deponere et tiltredelsesdokument hos depositaren. Dette dokumentet skal være vedlagt en oversettelse av konvensjonen på den tiltredende parts offisielle språk.
6. Tiltredelsen trer i kraft den første dagen i den andre måneden etter at tiltredelsesdokumentet er deponert.
7. Depositaren skal underrette samtlige konvensjonsparter om datoen da tiltredelsesdokumentet ble deponert, og datoen da tiltredelsen trer i kraft.
8. Den blandede komités anbefalinger og beslutninger i henhold til artikkel 4 nr. 2 og 3 som vedtas etter at anmodningen nevnt i nr. 2 i denne artikkel er fremmet, og før tiltredelsen er trådt i kraft, skal meddeles også den tiltredende part gjennom depositaren.
Det skal inntas en erklæring som godtar slike handlinger, enten i tiltredelsesdokumentet eller i et eget dokument som deponeres hos depositaren, innen seks måneder etter meddelelsen. Dersom erklæringen ikke er deponert innen denne fristen, skal tiltredelsen anses for å være ugyldig.
9. Vedkommende tredje part kan delta som observatør på møter i Den blandede komité og eventuelle underkomiteer eller arbeidsgrupper fra datoen nevnt i nr. 4.
DEL IV
DIVERSE BESTEMMELSER OG SLUTTBESTEMMELSER ARTIKKEL 6
Hver konvensjonspart skal treffe egnede tiltak for å sikre en effektiv gjennomføring av denne konvensjon, samtidig som de tar hensyn til at det er nødvendig å finne fram til gjensidig tilfredsstillende løsninger på eventuelle problemer som følger av konvensjonens anvendelse.
ARTIKKEL 7
Konvensjonspartene skal gjennom depositaren holde hverandre underrettet om tiltak de vedtar for å
gjennomføre denne konvensjon.
ARTIKKEL 9
Enhver konvensjonspart kan si opp denne konvensjon ved tolv måneders skriftlig varsel til depositaren, som skal underrette de øvrige konvensjonspartene.
ARTIKKEL 10
1. Denne konvensjon trer i kraft 1. januar 2011 for de konvensjonsparter som innen denne dato har deponert sitt godtakelsesdokument hos depositaren, forutsatt at minst to konvensjonsparter har deponert sitt godtakelsesdokument hos depositaren innen 31. desember 2010.
2. Dersom denne konvensjon ikke trer i kraft 1. januar 2011, skal den tre i kraft den første dagen i den andre måneden etter at det siste godtakelsesdokumentet er deponert av minst to konvensjonsparter.
3. For alle andre konvensjonsparter enn dem som er omtalt i nr. 1 og 2, skal denne konvensjon tre i kraft den første dagen i den andre måneden etter at parten har deponert sitt godtakelsesdokument.
4. Depositaren skal underrette konvensjonspartene om datoen da hver av konvensjonspartene deponerer sitt godtakelsesdokument, og datoen da denne konvensjon trer i kraft, ved å kunngjøre denne informasjonen i Den europeiske unions tidende (C-serien).
ARTIKKEL 11
Den europeiske unions rådssekretariat skal være depositar for denne konvensjon.
Tillegg I
Definisjon av begrepet «opprinnelsesprodukter» og metoder for administrativt samarbeid
INNHOLD
AVDELING I ALMINNELIGE BESTEMMELSER
– Artikkel 1 Definisjoner
AVDELING II DEFINISJON AV BEGREPET «OPPRINNELSESPRODUKTER»
– Artikkel 2 Generelle vilkår – Artikkel 3 Kumulasjon
– Artikkel 4 Produkter fremstilt i sin helhet
– Artikkel 5 Produkter tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet – Artikkel 6 Utilstrekkelig bearbeiding eller foredling – Artikkel 7 Kvalifiserende enhet
– Artikkel 8 Tilbehør, reservedeler og verktøy
– Artikkel 9 Sett
– Artikkel 10 Nøytrale elementer
AVDELING III TERRITORIALE KRAV– Artikkel 11 Territorialitetsprinsippet – Artikkel 12 Direkte transport – Artikkel 13 Utstillinger
AVDELING IV TOLLRESTITUSJON eller FRITAK
– Artikkel 14 Forbud mot restitusjon av eller fritak for toll
AVDELING V OPPRINNELSESBEVIS– Artikkel 15 Generelle vilkår
– Artikkel 16 Fremgangsmåte for utstedelse av varesertifikat EUR.1 eller EUR-MED – Artikkel 17 Varesertifikat EUR.1 eller EUR-MED utstedt senere
– Artikkel 18 Utstedelse av duplikat varesertifikat EUR.1 eller EUR-MED – Artikkel 19 Utstedelse av varesertifikat EUR.1 eller EUR-MED på grunnlag av
opprinnelsesbevis utstedt eller utferdiget tidligere
fakturaerklæring EUR-MED – Artikkel 22 Godkjent eksportør
– Artikkel 23 Gyldighet av opprinnelsesbevis – Artikkel 24 Fremleggelse av opprinnelsesbevis – Artikkel 25 Innførsel i delsendinger
– Artikkel 26 Fritak for opprinnelsesbevis – Artikkel 27 Grunnlagsdokumenter
– Artikkel 28 Oppbevaring av opprinnelsesbevis, leverandørerklæringer og grunnlagsdokumenter
– Artikkel 29 Uoverensstemmelser og formelle feil – Artikkel 30 Beløp uttrykt i euro
AVDELING VI METODER FOR ADMINISTRATIVT SAMARBEID
– Artikkel 31 Gjensidig bistand
– Artikkel 32 Verifisering av opprinnelsesbevis – Artikkel 33 Tvisteløsning
– Artikkel 34 Straffebestemmelser – Artikkel 35 Frisoner
LISTE OVER VEDLEGG
Vedlegg I: Innledende merknader til listen i vedlegg 2
Vedlegg II: Liste over bearbeiding eller foredling som kreves utført på ikke- opprinnelsesmaterialer for at det fremstilte produktet kan få opprinnelsesstatus
Vedlegg III a: Varesertifikat EUR.1 og søknad om varesertifikat EUR.1
Vedlegg III b: Varesertifikat EUR-MED og søknad om varesertifikat EUR-MED Vedlegg IV a: Fakturaerklæring
Vedlegg IV b: Fakturaerklæring EUR-MED
Vedlegg V: Liste over avtaleparter som ikke bruker bestemmelser om delvis drawback som bestemt i artikkel 14 nr. 7 i dette vedlegget
AVDELING I
ALMINNELIGE BESTEMMELSER ARTIKKEL 1
Definisjoner I denne konvensjonen forstås med:
(a) «fremstilling»: all slags bearbeiding eller foredling herunder sammensetting og montering eller spesielle prosesser;
(b) «materiale»: enhver bestanddel, råmateriale, komponent eller del o.l. som er brukt i fremstillingen av produktet;
(c) «produkt»: det produktet som blir fremstilt, selv om det er bestemt for senere bruk i en annen produksjonsprosess;
(d) «varer»: både materialer og produkter;
(e) «tollverdi»: den beregnede verdien fastsatt i samsvar med Avtalen om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen om tolltariffer og handel – 1994 (WTO-avtalen om tollverdi);
(f) «pris fra fabrikk»: prisen som betales for produktet fritt fabrikk til produsenten i en avtalepart der den siste bearbeidingen eller foredlingen er utført, forutsatt at prisen innbefatter verdien av alle brukte materialer, fratrukket eventuelle interne avgifter som tilbakebetales når det fremstilte produktet eksporteres;
(g) «verdien av materialer»: tollverdien på innførselstidspunktet av anvendte ikke- opprinnelsesmaterialer, eller dersom denne ikke er kjent og ikke kan påvises, den første påviselige prisen som er betalt for materialene i en avtalepart;
(h) «verdien av opprinnelsesmaterialer»: verdien av opprinnelsesmaterialer i samsvar med definisjonen
i (g);
tollverdien ikke er kjent eller ikke kan påvises, den første konstaterte prisen som er betalt for produktene i en avtalepart;
(j) «kapitler» og «posisjoner»: kapitler og posisjoner (firesifret kode) brukt i nomenklaturen som utgjør Det harmoniserte system;
(k) «klassifisert»: klassifiseringen av et produkt eller et materiale under en bestemt posisjon;
(l) «sending»: produkter som enten er sendt samtidig fra en eksportør til en mottaker eller produkter omfattet av ett enkelt transportdokument omfattende forsendelsen fra eksportøren til mottakeren, eller i mangel av slikt transportdokument, av en enkelt faktura;
(m) «territorier»: inkludert territorialfarvann;
(n) «tollmyndigheter i en avtalepart»: betyr for Den europeiske union en av tollmyndighetene i medlemslandene i Den europeiske union;
AVDELING II
DEFINISJON AV BEGREPET «OPPRINNELSESPRODUKTER»
ARTIKKEL 2 Generelle vilkår
1. Ved bruk av denne avtalen, skal følgende produkter anses å ha opprinnelse i en avtalepart ved eksport til en annen avtalepart:
(a) produkter fremstilt i sin helhet i en avtalepart i henhold til artikkel 4;
(b) produkter fremstilt i en avtalepart inneholdende materialer som ikke har blitt fremstilt i sin helhet der, forutsatt at slike materialer har vært gjenstand for tilstrekkelig bearbeiding eller foredling i en avtalepart i henhold til artikkel 5;
(c) produkter med opprinnelse i EØS i henhold til Protokoll nr. 4 til EØS-avtalen. Slike varer skal anses å ha opprinnelse i Den europeiske union, Island, Liechtenstein
1eller Norge (EØS) når de er eksportert henholdsvis fra EU, Island, Liechtenstein eller Norge til en avtalepart andre enn til EØS.
2. Bestemmelsene i nr. 1 (c) gjelder kun dersom en frihandelsavtale er trådt i kraft mellom den importerende avtaleparten og EØS.
1 Med bakgrunn i tollunionen mellom Liechtenstein og Sveits skal opprinnelsesprodukter fra Liechtenstein anses å ha opprinnelse i Sveits.
ARTIKKEL 3 Kumulasjon
1. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1, skal produkter anses å ha opprinnelse i den eksporterende avtaleparten ved eksport til en annen avtalepart hvis slike produkter er fremstilt der ved inkorporering av materialer med opprinnelse i Island, Norge, Sveits (inkludert Liechtenstein)
2, Tyrkia eller i Den europeiske union. Det forutsettes at den bearbeidingen eller foredlingen som er foretatt i den eksporterende avtaleparten, går utover det som er nevnt i artikkel 6. Det er ikke nødvendig at slike materialer har gjennomgått tilstrekkelig bearbeiding eller foredling.
2. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1, skal produkter ha opprinnelse i den eksporterende avtaleparten hvis slike produkter er fremstilt der ved inkorporering av materialer med opprinnelse på Færøyene, enhver deltaker som følge av Barcelona-erklæringen andre enn Tyrkia, eller enhver annen avtalepart enn de som er nevnt nr. 1 i denne artikkel. Det forusettes at den bearbeidingen eller foredlingen som er foretatt i en avtalepart ved eksport går utover det som er nevnt i artikkel 6. Det er ikke nødvendig at slike materialer har gjennomgått tilstrekkelig bearbeiding eller foredling.
3. Når den bearbeidingen eller foredlingen som er foretatt i den eksporterende avtaleparten ikke går utover de behandlingene som er nevnt i artikkel 6, skal det fremstilte produktet bare anses å ha opprinnelse i den eksporterende avtaleparten såfremt merverdien tilført der er høyere enn verdien av de benyttede materialene med opprinnelse i de andre avtalepartene nevnte i artikkel 1 og 2. Hvis dette ikke er tilfelle, skal det fremstilte produktet anses å ha opprinnelse i den avtaleparten som svarer for den høyeste verdien av de opprinnelsesmaterialene som er benyttet ved fremstillingen i den eksporterende avtaleparten.
4. Produkter med opprinnelse i en avtalepart nevnt i nr. 1 og 2 som ikke gjennomgår noen bearbeiding eller foredling i den eksporterende avtaleparten, skal beholde opprinnelsen hvis den er eksport til en av de andre avtalepartene.
2 Fyrstedømmet Liechtenstein utgjør en tollunion med Sveits og er avtalepart i EØS-avtalen.