bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Nærmere om de foreslåtte saksbehandlingsreglene for etablering av snøscooterløyper

Av Eivind Elvestad, juridisk rådgiver hos Fylkesmannen i Troms

• Foredraget er basert på forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av

motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

• Forslaget ble sendt på høring i brev fra Klima- og Miljødepartementet av 10. juli 2014.Høringsfristen gikk ut 19. september 2014

• Bestemmelsene i forslaget kan bli endret før

lovendringene eventuelt vedtas.

1. Innledning

1.1 Gjeldende regler

• Hovedregelen i motorferdselloven § 3: «I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven».

• Innført som generell regel i 1977 etter at velstandsutviklingen og den

teknologiske utviklingen hadde medført stadig økning av motorisert ferdsel i utmark. Formålet er først og fremst å verne om hensynet til naturmangfold, friluftsinteresser og næringsinteresser.

• I noen tilfeller er motorferdsel i utmark likevel tillatt:

- Tillatelse kan følge direkte av motorferdselloven § 4 og forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag § 3.

- Kommunen kan også på nærmere vilkår gi tillatelser til kjøring i konkrete saker, se forskriften §§ 5, 5a og 6.

• Gjennom loven og forskriften er adgangen til motorferdsel i utmark begrenset til kjøring som har en allment akseptert nytteverdi. Formålet er å avgrense mot «den rene fornøyelseskjøring uten å legge hindringer i veien for den kjøring som har et nyttig og nødvendig formål», jf ot.prp.nr.60 (1986-87) side 10.

• Fornøyelseskjøring har derfor som utgangspunkt ikke vært tillat.

• Adgangen til snøscooterkjøring i reiselivssammenheng har også vært svært begrenset. Etter gjeldende regler kan det ikke gis tillatelser til

opplevelsesturer på snøscooter, for eksempel med det formål å oppleve natur, nordlys etc.

• Et unntak følger av motorferdselloven § 5, 3. ledd, hvoretter fylkesmannen gjennom forskrift kan gi adgang til snøscooterkjøring langs særskilte løyper i Nord- Troms og Finnmark

1.2 Bakgrunn for lovendringen

• Det har vært fremsatt ønsker fra flere kommuner og fylkeskommuner utenfor Nord-Troms og Finnmark om å få adgang til å etablere

snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, både for allmenn rekreasjon og i reiselivssammenheng.

• Regjeringen ønsker å etterkomme dette. I Sundvollenerklæringen heter det således: «Regjeringen vil la kommunene forvalte motorisert ferdsel i

utmark»

• Samtidig understrekes det at det av hensyn til friluftsliv og naturmangfold fortsatt er et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig.

• En åpning for rekreasjonskjøring forutsetter derfor at det settes klare rammer for slik kjøring.

1.3 Forsøksordningen

• Opprinnelig skulle ordningen prøves ut gjennom en forsøksordning i medhold av lov av 27. juni 2003 nr. 13 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven).

• Forsøket var initiert av regjeringen Stoltenberg og skulle opprinnelig omfatte 40 kommuner. Vinteren 2013/2014 utvidet regjeringen Solberg forslaget til å omfatte 104 kommuner.

• Sivilombudsmannen konkluderte i en uttalelse av 12. juni 2014 med at forsøket omfattet for mange kommuner til at det kunne iverksettes i medhold av

forsøksloven.

• Uttalelsen er ikke rettslig bindende. Departementet er heller ikke enig i

Sivilombudsmannens vurdering. Etter en samlet vurdering besluttet regjeringen likevel den 19. juni 2014 å avvikle forsøket og i stedet legge fram forslag til

endringer av motorferdselloven. Formålet med lovarbeidet er å gi kommunene en generell lovhjemmel for å etablere snøscooterløyper for rekreasjonskjøring.

• Etter departementets vurdering gir reglene som gjaldt for den tidligere

forsøksordningen, en god balanse mellom de ulike og til dels motstridende hensynene i saken. Departementet har derfor valgt å ta utgangspunkt i disse reglene ved utformingen av høringsforslaget.

• I høringsforslaget er det i så måte lagt opp til saksbehandlingsregler og vilkår som langt på vei samsvarer med det som gjaldt for den tidligere forsøksordningen.

• Forutsatt at det ikke gjøres vesentlige endringer i høringsforslaget, vil

kommuner som har påbegynt arbeidet med etablering av snøscooterløyper etter forsøksordningen kunne fortsette planleggingsarbeidet utfra samme forutsetninger som tidligere. Det endelige vedtaket om etablering av løypene må imidlertid vente til en eventuell lovhjemmel for løypene har trådt i kraft.

• Utgangspunktet er forslaget til nytt annet og tredje ledd i motorferdselloven § 4 a:

Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet.

Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å etablere løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten.

Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan.

Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal

kommunene ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. I planforslaget skal

kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige

friluftslivsområder i kommunen.

2. Den foreslåtte hjemmelen for etablering av snøscooterløyper

• Den aktuelle forskriftsbestemmelsen foreslås inntatt i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, § 4 a):

Kommunen kan etablere løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre.

Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype.

Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. For behandlingen av planen gjelder plan- og bygningsloven §§ 3-1 til 5-6 og §§

10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her.

Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-6 og 12-4.

Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene.

Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale

villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep.

I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til

a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø

b) sikkerheten for de som kjører og andre.

Planforslaget skal

a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet

b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen.

Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype.

Kommunens vedtak om trasé for snøscooterløype og bestemmelser om bruk av slike løyper kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven § 11-15 tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For

myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven § 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og

bygningsloven § 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken.

• Denne hjemmelen må benyttes hvis kommunen ønsker å legge til rette for allmenn fornøyelseskjøring og bruk av snøscooter for opplevelsesturer i reiselivssammenheng

• Bestemmelsene forutsetter at det etableres løyper for slike formål. Det kan bare åpnes for fornøyelseskjøring i faste løyper. Kommunen kan ikke åpne områder for fri kjøring utenfor de fastsatte løypene.

• Bestemmelsen vil ikke kunne brukes som grunnlag for dispensasjon til enkeltpersoner for turkjøring

• Bestemmelsen gir ikke grunnlag for dispensasjon for å kjøre utenfor selve løypa, for eksempel mellom løypa og en fritidsbolig.

• Fylkesmannen vil på nærmere vilkår kunne nedlegge forbud mot kjøring i løypene

3. Nærmere om lokalisering av løypene

• Ifølge lovforslaget vil det i utgangspunktet være opp til kommunen å bestemme hvor løypene skal legges. Bestemmelsene i høringsforslaget setter likevel enkelte rammer for skjønnet:

- Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-6 og 12-4.

- Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder.

- Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep.

Terrenginngrep omfatter planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen. Kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep.

- Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype.

Gjelder overfor offentlige og private grunneiere.

- Loven og forskriften angir ulike hensyn som skal tas i planarbeidet og som kan være avgjørende for lokaliseringen av løypene.

- støy og andre ulemper for friluftsliv - naturmangfold

- bolig- og hytteområder

- kulturminner og kulturmiljø.

- sikkerheten for de som kjører og andre

-

4. Saksbehandlingen

4.1 Innledning

• Det understrekes at foredraget er basert på et høringsforslag som kan bli endret før lovendringene eventuelt vedtas.

• Vedtaket om etablering av snøscooterløypene skal i følge

høringsforslaget treffes med hjemmel i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

• Løypene skal vises i kommunal arealplan. I tillegg vil flere av

saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven gjelde for arbeidet med å etablere snøscooterløypene.

• Inntegningen i arealplanene vil være et virkemiddel for å synliggjøre de

vedtak som treffes i medhold av motorferdselloven.

4.2 Nærmere om vedtaket (dokumentasjon og utredningskrav)

• Forslag til § 4 a, 2. ledd i forskriften: «Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen»

Kommunen kan avklare hvor løypene skal gå som ledd i kommuneplanprosessen. Alternativt kan kommunen avklare

traséen gjennom en ordinær planprosess og legge traséen inn i et eksisterende plankart. Traseen bør uansett alltid vises i plankartet til kommuneplanens arealdel.

• Forslag til § 4 a, 3. ledd i forskriften: Kommunen skal i forskrift gi

bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider.

Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene.

• Forskriften må som minimum omfatte bestemmelser om:

- Fartsgrenser

- Tidspunkter for kjøringen. (Når på døgnet det er tillat å kjøre)

- Tidsrom for kjøringen (Om det skal være tillat å kjøre på ukedager, helgedager, i høytider og om kjøringen skal være begrenset til bestemte perioder på året)

• Dersom kommunen ønsker at det skal være lov å kjøre utenfor løypa i forbindelse med rasting, bør det vedtas bestemmelser om hvilke områder rasting skal være tillat og hvor langt utenfor løypa det er tillat å kjøre.

Bestemmelsene vil ha betydning for beregningen av løypenes

influensområde. Dette vil i sin tur være avgjørende for utredninger av støy, effekter for friluftsliv og naturmangfold mv.

• Det kan også fastsettes andre bestemmelser. Utkastet til § 4 a, 3. ledd i forskriften nevner som eksempel «krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene».

• Andre begrensninger kan være bruk til bestemte formål eller bestemte brukergrupper. Det gis for eksempel et begrenset antall løyver for å kjøre i løypene, eller det bestemmes at kjøringen må skje i regi av

profesjonelle aktører.

Slike bestemmelser må ikke stride mot andre rettsregler, feks

prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen: Begrensningen må være begrunnet i et lovlig allment hensyn og være egnet til å ivareta det aktuelle hensynet.

Bosted og nasjonalitet kan ikke være avgjørende for hvem som har lov til å kjøre i løypene. Vilkår som for eksempel favoriserer

kommunens egne innbyggere kan fort bryte med dette prinsippet.

• Det må også utarbeides en saksfremstilling (planbeskrivelse) tilpasset den konkrete situasjon og behovet i den enkelte sak. Saksfremstillingen

tilfredsstille det generelle kravet til begrunnelse av forvaltningsvedtak, se for eksempel fvl §§ 24 og 25

- Planbeskrivelsen skal beskrive «planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området», jf pbl § 4-2 første ledd».

- Videre skal det fremgå

hvordan virkningene av planen og

innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken

betydning disse er tillagt ved vedtaket, se pbl § 11-14

• Av planbeskrivelsen skal det fremgå hvordan kommunen har vurdert de hensyn som er angitt i forslag til § 4a 5. ledd i forskriften:

- Støy og andre ulemper for friluftsliv - naturmangfold

- berørte bolig- og hytteområder - kulturminner og kulturmiljø.

- sikkerheten for de som kjører og andre

• Planbeskrivelsen skal videre inneholde en utredning av «virkningene

løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet», se forslag til § 4a) 3. ledd i motorferdselloven og § 4a 5. ledd, bokstav a i

forskriften

Med influensområdet menes området som blir påvirket av etablering av snøscooterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er mao ikke bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i selve planområdet som i denne sammenheng er relevant, men også virkningene for de områder utenfor planområdet som berøres.

Når det gjelder støy, vil det bli utarbeidet veiledningsmateriale med føringer for hvordan støy skal vurderes ved planleggingen av

snøscooterløyper.

• Videre skal kommunen i planbeskrivelsen «kartlegge og verdsette

friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen», se forslag til § 4, 5.

ledd bokstav b i forskriften

Dette skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets håndbok M98-2013 «Kartlegging og verdsetting av friluftsområde».

• Dersom planen krever en generell konsekvensutredning etter KU-forskriften, skal også denne inngå i planbeskrivelsen, jf pbl § 4-2, 2. ledd.

• Vedtaket om snøscooterløypene skal naturligvis bygge på de

utredninger, kartlegginger og verdsettinger m.v som gjøres under

saksforberedelsen.

4.3 Gangen i saksbehandlingen

• Forslag til § 4 a 2. ledd i forskriften: «For behandlingen av planen gjelder plan- og bygningsloven §§ 3-1 til 5-6 og §§ 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her».

• I oppstartsfasen må kommunen vurdere om det kreves planprogram og konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger. Husk at det gjelder egne krav til utredninger, kartlegginger og verdsettinger for etableringer av snøscooterløyper som alltid må følges.

• Kravene til oppstartvarsel og kunngjøring (pbl §§ 11-12, 11-13, 12-8 og 12-9) - Berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om at arbeidet er igangsatt.

- Varsel til private parter som vil bli direkte berørt av vedtaket. (Feks grunneiere, festere og andre rettighetshavere i influensområdet).

- Kunngjøring i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier.

- Hvis det kreves planprogram skal dette sendes ut samtidig med varselet

• Høring, offentlig ettersyn og forhåndsvarsel, pbl §§ 5-2, 11-14 og 12-10, fvl § 16:

Forslag til scootertraseer skal sendes på høring og legges ut til

offentlig ettersyn med frist på minst seks uker for eventuelle merknader og innsigelser. Prosedyrene er beskrevet i pbl § 5-2:

Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på

høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en

fastsatt frist.

Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offentlig

ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det…..»

Planforslaget kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på

stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier, se pbl § 11-14 og 12-10.

Private parter som vil bli direkte berørt av vedtaket (for eksempel

grunneiere, festere og andre rettighetshavere i influensområdet), må få anledning til å uttale seg. De må med andre ord underrettes om

forslaget og hvor det er tilgjengelig, pbl § 12-10 og fvl § 16.

Generelt bør det legges til rette for at berørte interessegrupper får komme til ordet i løpet av prosessen, være seg for eksempel

næringsinteresser, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger o.l

Følgende dokumenter skal sendes på høring:

- Plankart

- Forslag til forskrift

- Saksfremlegget/ planbeskrivelse, med alle nødvendige utredninger

• Nærmere om kartgrunnlaget:

Snøscootertraseene kan avklares som ledd i revisjon av

kommuneplanens arealdel eller en større reguleringsplanprosess. I så fall må løypene vises i plankartet som sendes på høring.

Høringen kan også begrenses til bare å gjelde snøscootertraseen. I så fall må kommunen legge fram det utsnittet av kommuneplankartet hvor

traséen skal ligge.

Underliggende arealformål må også vises i plankartet for at

høringsinstansene skal kunne foreta en samlet vurdering av om l løypetraseen er i henhold til kravene i forskriften.

• Innsigelser:

«For myndighet til å fremme innsigelse gjelder plan- og bygningsloven § 5-4», se forslag til § 4a, siste ledd i forskriften.

Berørte myndigheter vil kunne fremme innsigelse «i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde», se pbl § 5-4 første ledd.

Andre kommuner kan fremme innsigelse «i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging», se pbl § 5-4 annet ledd

Sametinget kan fremme innsigelse i spørsmål som er av vesentlig

betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse, se pbl § 5-4 tredje ledd.

Grunnlag for innsigelse kan for eksempel være at:

- Løypene er i strid med overordnet plan

- Løypene er lagt i et verneområde eller et foreslått

verneområde, er til vesentlig skade for reindrift eller krever terrenginngrep, se forslag til § 4a, fjerde ledd i forskriften

- De hensyn som er angitt i forskriften er ikke tilstrekkelig

ivaretatt, som for eksempel hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, kulturminner eller sikkerhet.

- Løypene vil være i strid med andre statlige eller regionale føringer for kommunal arealplanlegging.

- Saken er ikke tilstrekkelig utredet. Det er for eksempel mangelfulle utredninger av konsekvenser for friluftsliv og naturmangfold, se forslag til § 4a 5. ledd i forskriften.

• Hvis det ikke fremmes innsigelser kan kommunestyret vedta

snøscooterløypene, se pbl § 11-15 og 12-12 (vedtakskompetansen vil ikke kunne delegeres).

• Det samme gjelder hvis eventuelle innsigelsene løses gjennom etterfølgende dialog mellom kommunen og innsigelsesmyndighetene

• Dersom kommunen ikke ønsker å ta innsigelsen til følge, skal saken normalt mekles, jf pbl § 5-6. Oppnås ikke enighet skal kommunestyret treffe vedtak før saken oversendes departementet for endelig avgjørelse, se pbl § 5-6.

• Ved en eventuell behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. Behandlingen i departementet kan ha følgende mulige utfall:

- Kommunestyrets vedtak stadfestes

- Kommunestyrets vedtak stadfestes med endringer - Kommunestyrets vedtak oppheves

• Det endelige vedtaket vil kunne påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse, jf forvaltningsloven § 28. Dette gjelder hva enten løypene tas inn i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, se forslag til § 4a, 8. ledd i forskriften.

• Vedtakene vil også kunne påklages av berørte statlige organer, regionale organer og kommuner, jf pbl § 1-9, 3. ledd.

• Fylkesmannen vil være klageinstans. Hvor Fylkesmannen er klager, vil det bli oppnevnt en settefylkesmann.

5. Andre forslag til endringer i lov og forskrift

• Motorferdselloven § 5, tredje ledd: ”I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan

fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte

vassdrag…...”

Bestemmelsen foreslås opphevet i og med innføringen av en generell hjemmel for å etablere snøscooterløyper

Gjennom overgangsbestemmelser vil kommunene i Nord-Troms og Finnmark få seks år på å innrette seg. I løpet av denne tiden må

kommunene avgjøre om de vil videreføre løypene og i så tilfelle ta løypene inn i kommunal arealplan etter prosedyrene som foreslås i høringsforslaget.

Det vil ikke være adgang til å etablere nye løyper i medhold av overgangsbestemmelsene. Det er bare § 4a i motorferdselloven og forskriften som skal fungere som hjemmel for etablering av nye snøscooterløyper.

• Forskriften § 8 gir Fylkesmannen myndighet til å legge ut isfiskeløyper etter forslag fra kommunen, i områder der miljødirektoratet har åpnet for det.

Det foreslås å oppheve bestemmelsen, idet kommunen vil kunne etablere slike løyper gjennom den nye bestemmelsen i § 4 a, og avgrense bruken til isfiskeformål gjennom forskrift. Gjennom overgangsbestemmelser vil kommunene få seks år på seg for å avgjøre om de ønsker å videreføre eksisterende isfiskeløyper og eventuelt angi disse i arealplan etter de nye bestemmelsene.

• Forskriften § 9, 1. ledd: «I Finnmark og Nord-Troms (Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord kommuner) er motorferdsel etter disse forskrifter ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni.

Fylkesmannen kan bestemme at forbudet skal gjelde andre tidsrom, for hele kommunen eller for særskilte områder, når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta».

Bestemmelsen foreslås videreført, men slik at bestemmelsen skal gjelde for hele landet

6. Høringsinnspill og veien videre

• Ifølge departementet skal det ha kommet inn om lag 700 høringsuttalelser, hvorav 450 er standardiserte uttalelser fra privatpersoner.

- Innspill fra kommunene - Friluftsorganisasjoner - Naturvernorganisasjoner - Fylkeskommuner

- Fylkesmenn

• Behov for endringer og klargjøringer av saksbehandlingsreglene?

• Behov for endringer i bestemmelsene om håndheving og sanksjoner?

• Om den videre fremdriften i lovarbeidet

Takk for meg