Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner - Oslo og Akershus fylket

(1)

RAPPORT

Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner - Oslo og Akershus fylket

OPPDRAGSGIVER

KYSTVERKET SØRØST, HAVNE- OG FARVANNSAVD.

EMNE

HOVEDPROSJEKT, MILJØUNDERSØKELSE AV SJØBUNNSEDIMENT VEDRØRENDE

FARLEDSPROSJEKTET INNSEILING OSLO

DATO / REVISJON

: 10. februar 2015 / 01

DOKUMENTKODE:

712690-RIGm-RAP-001 rev01

(2)

712690-RAP-001 rev01 10. februar 2015 / Revisjon 01 Side 2 av 15 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

01 10.02.2015 Mindre feilrettinger/ justeringer Mads Trulssen Elin O. Kramvik Elin O. Kramvik 00 06.02.2015 Miljøundersøkelser av sjøbunnssediment vedrørende farledsprosjektet

Innseiling Oslo

Nina H. Berggren

& Mads Trulssen

Nina H. Berggren Elin O. Kramvik

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Kilengata 2 | Postboks 1287 Trudvang, 3117 Tønsberg | Tlf 33 74 40 30 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

RAPPORT

OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker

DOKUMENTKODE

712690-RIGm-RAP-001 rev01 EMNE Miljøundersøkelser av sjøbunnssediment

vedrørende farledsprosjektet Innseiling Oslo

TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Kystverket OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik

KONTAKTPERSON Andreas G. Skarstein UTARBEIDET AV Nina Hestem Berggren og

Mads Trulssen

ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi

SAMMENDRAG

I forbindelse med utbedring av innseilingen til Oslo har Kystverket engasjert Multiconsult AS som miljøteknisk rådgiver for kartlegging av grunner og foreslått deponiområde. Grunnene er kartlagt og filmet med dykker i tillegg til innsamling og kjemisk analyse av sedimentprøver. I deponiområdet er det tatt en grabbprøve, samt utført strøm og turbiditetsmålinger.

Utbedringen som planlegges består av utdyping av leden fra Småskjær i Drøbaksundet i Frogn kommune, via Nesodden og Bærum kommuner til Pipervika og Bjørvika i Oslo havn. Denne rapporten oppsummerer de miljøgeologiske undersøkelsene av sjøbunnen.

Multiconsult har ved hjelp av dykker og grabb samlet inn sedimentprøver fra sjøbunnen for å kartlegge forurensningssituasjonen. Overflateprøvene (0-10 cm) er analysert for innhold av fokuserte metaller, PAH16, PCB7, TBT og TOC. Det er også utført korngradering på prøvene.

Undersøkelsen indikerer at det er lite løsmasser på kollene og ryggene i utdypingsområdet, og at miljøtilstanden i overflatesedimentene som finnes generelt er god (tilstandsklasse II)/moderat (tilstandsklasse III) eller tilsvarer bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I) for de fleste undersøkte stoffene, både i utdypingsområdet og deponiområdet.

For7 av de kartlagte grunnene klassifiseres tilstanden som dårlig (tilstandsklasse IV), og en grunne rett utenfor Oslo klassifiseres som svært dårlig (tilstandsklasse V).

Før arbeidet med mudring, dumping eller utfylling kan igangsettes, må det søkes til forurensningsmyndigheten, i dette tilfellet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om tillatelse, jf. forurensningsforskriftens kap. 22.

(4)

Innseiling Frogn, Nesodden, Bærum kommuner i Akershus fylke og

Oslo multiconsult.no

Hovedprosjekt -utdyping av innseilingsfarleden, miljøundersøkelse INNHOLDSFORTEGNELSE

712690-RAP-001 rev01 10. februar 2015 / Revisjon 01 Side 4 av 15

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Formål og omfang ... 5

2 Oppdragsbeskrivelse ... 6

2.1 Beskrivelse av Kystverkets undersøkelsesbehov ... 6

2.2 Områdebeskrivelse ... 6

3 Utførte undersøkelser ... 7

3.1 Feltundersøkelser ... 7

3.2 Laboratorieundersøkelse ... 7

4 Resultater ... 7

4.1 Sedimentbeskrivelse og bunnforhold ... 7

4.2 Kjemiske analyser ... 8

4.3 Kornfordeling og totalt organisk karbon, TOC ... 8

5 Beskrivelse av forurensningssituasjonen ... 12

5.1 Ledområdet ... 12

5.2 Deponiområdet ... 12

6 Undersøkelser i foreslått deponiområde ... 13

6.1 Områdebeskrivelse ... 13

6.2 Videofilming med ROV ... 13

6.3 Strøm og turbiditetsanalyser ... 13

6.4 Naturmangfold... 14

7 Konklusjon ... 14

8 Referanseliste ... 15

Tegninger

712690-TEG-001 Situasjonsplan Nord Tungmetaller (1/2) 712690-TEG-002 Situasjonsplan Sør Tungmetaller (2/2)

712690-TEG-003 Situasjonsplan Nord PAH

16

, B(a)P og PCB

7

(1/2) 712690-TEG-004 Situasjonsplan Sør PAH

16

, B(a)P og PCB

7

(2/2) 712690-TEG-005 Situasjonsplan Nord TBT (1/2)

712690-TEG-006 Situasjonsplan Sør TBT (2/2)

Vedlegg

A Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene

B Beskrivelse av grunner(kart med lokalisering av prøvestasjoner og videofilm av sjøbunnen) C Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter. Prøvetakingsrutiner.

D Korngraderingsdiagram

E Analyserapport

(5)

InnseilingOslo multiconsult.no Hovedprosjektutdypingav innseilingsfarleden,miljøundersøkelse 1 Formålog omfang

712690-RAP-001rev01 10. februar2015/ Revisjon01 Side5 av15

1 Formålog omfang

I forbindelsemed planleggingav utdypning av innseilingsfarleden til Oslo har Kystverketengasjert Multiconsult ASsom rådgiveri miljøgeologifor prosjektet. Undersøktområde er skissertpå figur 1, og vist mer detaljert i vedlagtetegninger.Farledenskalutdypesned til kote minus14 for grunnene1- 17 og kote minus 12 for grunnene18-21. Det er ca. 75 000 m

³

massermed antatt berg som skal fjernes.

Figur 1 Viser innseilingsområdettil Oslo.Tiltaksområdeer skissertmed blå stiplet linje (Kartdata:

norgeskart.no).

N

(6)

Innseiling Oslo multiconsult.no Hovedprosjekt utdyping av innseilings farleden, miljøundersøkelse 2 Oppdragsbeskrivelse

Foreliggende rapport inneholder resultatet fra den miljøgeologiske sedimentundersøkelsen, og kartlegging med videofilming av grunnene. Utførte strømmålinger inkludert turbiditetsmålinger er presentert i egen rapport 712690-RIMT-RAP-001.

2 Oppdragsbeskrivelse

2.1 Beskrivelse av Kystverkets undersøkelsesbehov

Planen er å utdype innseilingsleden inn til Oslo, samt å etablere et sjødeponi for overskuddsmassene.

Kystverket ønsket undersøkelser fra 29 grunner i utdypningsområdene, med visuell kontroll, videofilming og innsamling av prøvetaking ved avdekking av sedimenter. Prøvene skulle analyseres med tanke på forurensning og kornfordeling.

For sjødeponiet var det ønske om nødvendige undersøkelser inkludert forurensning i sedimentene, kornfordeling, vurdering av naturmangfold, strøm og turbiditet.

2.2 Områdebeskrivelse

Tiltaksområdet er lokalisert i Frogn, Nesodden og Bærum kommuner i Akershus fylke, og i Oslo. Det undersøkte utdypningsområdet ligger i innseilingen til Oslo, mellom Småskjær i Drøbak sundet i Frogn kommune, via Nesodden og Bærum kommuner til Pipervika og Bjørvika i Oslo havn (se figur 1, og vedlagte tegninger 712690-RIGm-TEG-001-til 006).

Koordinater for grunnene er oppgitt av Kystverket og vist i tabell 1. Koordinater fra sedimentprøvestasjonene er vist i vedlegg A.

Tabell 1. Koordinater (Euref 89 UTM sone 32) for grunnene oppgitt av Kystverket.

Grunne nr N E Grunne nr N E

1 6617133,88 590412,26 12 6636238,45 591020,84

1.2 6617100,00 590400,10 13 6637233,51 590668,92

2 6617919,29 590282,08 13.1 6637079,91 590332,65

3 6617646,83 590419,12 14 6637584,94 591191,79

4 6622429,12 588804,01 15 6638582,00 592539,14

4.1 6622380,06 588798,95 15.1 6638526,41 592517,27

4.2 6622169,12 588809,01 16 6639017,98 593106,04

5 6632360,54 588487,05 17 6638848,09 595495,54

6 6631398,81 587831,07 18.1 6640549,93 594083,63

7 6632895,99 589100,02 18.2 6640345,03 593893,18

8 6633495,85 589479,36 18.3 6640396,54 594033,70

9 6634289,39 588281,88 19 6640667,93 594458,17

10.1 6634549,25 589657,13 20 6641322,04 596349,50

10.2 6634759,92 589763,15 21 6641951,69 596288,05

11 6635862,61 589190,53 21 6641951,69 596288,05

(7)

Innseiling Oslo multiconsult.no Hovedprosjekt utdyping av innseilings farleden, miljøundersøkelse 3 Utførte undersøkelser

3 Utførte undersøkelser

3.1 Feltundersøkelser

Feltarbeid med dykking ble utført i perioden fra 11. til 19. desember 2014, med vekslende vær opp i kuling styrke, samt skiftende skydekke med regn og sluddbyger. Lufttemperaturen lå og omtrent rundt 0 °C.

Undersøkelsene omfattet prøvetaking av overflatesediment (0-20 cm) med håndholdte sylindere, av dykkere fra Alfadykk AS. Sedimentprøve fra planlagt sjøbunnsdeponi ved kote minus 66 ble utført ved hjelp av grabbprøvetaking. Det ble samlet inn 4 replikater fra hver prøvestasjon. Bunnen ble filmet ved hjelp av ROV (fjernstyrt undervannsfarkost).

Stasjonsdyp ble avlest på stedet og korrigert (ref. Sjøkartverkets kartnull) med hensyn til observert tidevann på prøvetidspunktet (www.sehavniva.no). Koordinatene blir oppgitt i EU89-UTM sone 32.

Posisjoner til sedimentstasjonene er oppgitt i vedlegg A, og koordinatene for grunnene oppgitt av Kystverket er vist i tabell 1.

Strøm- og turbiditetsmåler ble utsatt den 19. desember 2014, og innhentet 21. januar 2014.

Prøvetaking og analyse er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Miljødirektoratet [1], [2] og [3] og norsk standard for sediment- prøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsults egne interne retningslinjer.

For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg A

"Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter. Prøvetakingsrutiner".

3.2 Laboratorieundersøkelse

De øverste 10 cm med sediment, fra de fire replikate prøvesylinderne og grabbprøvene, ble blandet sammen til én prøve for hver stasjon. Sedimentprøvene ble pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer, og holdt kjølig frem til analysering.

Sedimenter fra alle stasjonene ble sendt til kjemisk analyse for innhold av arsen og tungmetaller (bly, kadmium, kobber, krom, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH

16EPA

), polyklorerte bifenyler (PCB

7

) og tributyltinn (TBT). Det er i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt korngradering på de samme prøvene.

Analysene og korngraderingen ble utført av ALS Laboratory Group som er akkreditert for denne typen analyser.

4 Resultater

4.1 Sedimentbeskrivelse og bunnforhold

Lokalisering av prøvestasjoner, stasjonsdyp, prøvetatt dybde (mektighet) samt visuell beskrivelse av sedimentprøvene er presentert i vedlegg A. Plassering av prøvestasjonene er vist på oversiktskartene (712690-RIGm-TEG-001 til -006). En detaljert beskrivelse av hver grunne er vist i vedlegg A.

Sedimentbeskrivelsene er basert på observasjoner fra dykker på prøvestedet, notater fra feltarbeidet og opparbeidelse av prøvene i laboratoriet hos Multiconsult.

Ved de fleste grunnene indikerer dykkerobservasjonene at det er lite løsmasser på kollene og

ryggene i utdypingsområdene. På hver grunne er sedimentprøvene tatt ved de grunneste områdene

der det ble funnet nok løsmasser til å ta prøve.

(8)

Innseiling Oslo multiconsult.no Hovedprosjekt utdyping av innseilings farleden, miljøundersøkelse 4 Resultater

Det er ikke observert noen form for tare eller ålegress ved noen av grunnene eller i foreslått deponiområde. Det er imidlertid observert en del sjøpung.

4.2 Kjemiske analyser

Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i tabell 2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i tabell 2. Fullstendig analyserapport og korngraderingsdiagram er vist i vedlegg C og D. Standard avregningsregler er benyttet i klassifiseringen, og det er benyttet de forvaltningsmessige klassene i tilstandsvurderingen av TBT.

Tabell 2 Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter.

Kilde: Miljødirektoratet, TA-2229/2007.

Høyeste påviste forurensningsgrad ved hver grunne er vist på vedlagte tegninger, fordelt på metaller, PAH

16

og TBT.

4.3 Kornfordeling og totalt organisk karbon, TOC

Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøutgifter.

Organiske miljøgifter er hydrofobe og bindes lett til partikler, da særlig organiske partikler. Lavt TOC- innhold indikerer at det er gode forhold for nedbrytning.

Resultatene fra kornfordelingsanalyser og TOC-analyser av bunnsedimentene er oppsummert i tabell 4. Korngraderingen viser at de fleste av grunnene, der det er funnet løsmasser, inneholder sand med lavt andel finstoff i det øverste laget. Figur 2 viser eksempler på typiske sedimenter fra grunnene.

Det er relativt lavt TOC-innhold i alle sandprøvene, mens noen av prøvene med høyere finstoffinnhold (ST 22, ST 31) har også høyere TOC-innhold, (hhv. på 5,71 og 6,44 % TS).

Analyseresultatene av prøvene fra det foreslåtte deponiområde (DEP1) viser at TOC-innholdet er

relativt lavt på 2,37 % TS, og at korngraderingen viser leirig silt.

(9)

Figur 2 Eksempel på typisk sand i lommer på grunnene. Her fra grunne 1.2 og 3. Foto: Multiconsult

ST 1 - Grunne 1.2 ST 4 – Grunne 3

(10)

InnseilingOslo multiconsult.no Hovedprosjektutdypingavinnseilingsfarleden,miljøundersøkelse 4 Resultater

712690-RAP-001rev01 10. februar2015/ Revisjon01 Side10 av 15

Tabell3 Analyseresultaterfra prøvestasjonenemedfor tungmetaller,B(a)p,PAH

16

, og PCB

7

og TBT.Sedimentdybde0-10 cm.Fargenetilsvarertilstandsklassene slikdeer vist i tab. 2.

Stoff/stasjoner ST1 ST2 ST3 ST4 ST5 ST6 ST7 ST8 ST9 ST10 ST11 ST12 ST13 ST14 ST15 ST16 ST17 ST18

Grunne 1.2 1 3 2 6 5 7 8 4.2 4 15.1 12 13.1

Arsen (As) mg/kg 8,1 8,72 7,19 6,62 9,54 8,06 6,4 6,95 6,09 10,5 10,7 4,39 3,68 5,04 8,77 5,81 8,93 7,82

Bly (Pb) mg/kg 49 54,6 114 38,6 73,7 19,5 15,7 19,9 25,6 23,5 55,3 18,1 11 20 77,2 33,8 30,5 29,6

Kobber (Cu) mg/kg 56,6 44,8 33,4 27 51,1 36 23,8 19,4 23,7 47,8 66,4 15,2 32,6 16,3 43,1 13,1 34,6 16,4

Krom (Cr) mg/kg 15,4 17,1 16,7 15,7 19,9 24,1 23,9 28,9 26,1 27,4 25,5 17,1 39,4 19,8 26 27,8 25,9 33,3

Kadmium (Cd) mg/kg <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,21 0,34 <0.20 <0.20 0,46 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0,57 <0.20 <0.20 <0.20 0,4 <0.20 <0.20 <0.20

Nikkel (Ni) mg/kg 10,5 11,1 14 13,8 18,1 23,6 23 29,1 26,7 28,5 26,9 13,2 46,8 19,3 22,1 24,8 23,2 32,6

Sink (Zn) mg/kg 93,1 104 80,2 75 162 70,4 53,8 68,7 64 65,8 108 90,5 61,4 55,5 109 75,3 89,6 83

B(a)p µg/kg 31 27 46 20 237 <10 <10 <10 26 <10 22 12 <10 12 85 13 20 29

Sum PAH-16 µg/kg 380 360 510 230 4 100 51 23 n.d. 450 n.d. 250 120 n.d. 200 980 160 180 340

Sum PCB-7 µg/kg n.d. n.d. 6 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 0,9 n.d. 15 n.d. n.d. n.d. 2,5 n.d. n.d. n.d.

Tributyltinn (TBT) µg/kg <1 1,31 9,02 10,3 7,86 4,29 1,33 <1 35,1 1,57 17,1 5,4 <1 1,5 20,5 3,7 4,58 2,92

Stoff/stasjoner ST19 ST20 ST21 ST22 ST23 ST24 ST25 ST26 ST27 ST28 ST29 ST30 ST31 ST32 ST33 ST34 ST35 DEP1

Grunne 13.1 13 14 20 18.2 18.1 19 21 16 10.1 9 Deponi

Arsen (As) mg/kg 8,1 7,62 9,04 19,1 9,92 4,05 4,1 3,4 7,01 7,82 7,61 10,8 21,4 5,82 7,32 7,54 6,88 13,2

Bly (Pb) mg/kg 32,8 26,6 30,9 231 57,4 26,2 20,5 28,3 35,4 32,9 29 79,4 243 14,9 23 28,2 24,5 78

Kobber (Cu) mg/kg 23,8 23 21,3 177 37,9 41 19,1 29 18,2 74,4 37,6 63,1 65,1 28,6 23 19,2 24,2 47,8

Krom (Cr) mg/kg 32,7 25,8 31,6 71,2 36 30,6 30,5 26,8 29,7 38,5 35,9 37,2 39,9 36,9 40,9 26,7 26,5 49

Kadmium (Cd) mg/kg <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,29 <0.20 <0.20 3,64 0,67 0,21 <0.20 <0.20 0,37 0,37 0,4 0,76 0,79 <0.20 <0.20 <0.20 0,28 0,41

Nikkel (Ni) mg/kg 29,8 21 27,5 40,1 25,8 24 26,1 21,2 20,7 36,7 30,2 23,6 26 42,5 48,8 23 24,1 39,1

Sink (Zn) mg/kg 87,9 75,4 94,5 285 110 58,7 57,6 68,5 74,2 108 97,9 129 215 66,5 80,6 87 68,8 203

B(a)p µg/kg 15 74 40 968 31 13 16 <10 63 66 63 204 124 <10 <10 27 23 196

Sum PAH-16 µg/kg 160 910 530 10 000 330 120 160 22 690 740 630 2 100 1 300 n.d. 23 320 280 2 700

Sum PCB-7 µg/kg 1,8 n.d. n.d. 28 0,71 n.d. n.d. n.d. n.d. 12 5 7,3 4,7 n.d. n.d. n.d. 14 14

Tributyltinn (TBT) µg/kg 2,77 1,26 3,52 4,17 1,82 13,5 7,99 5,9 87,3 13,6 12,4 7 6,43 1,86 2,23 4,21 2,44 1,13

TilstandsklasseII eller bedre < Mindre enndeteksjonsgrensen n.d. Ikke påvist TBT er fargelagtetterforvaltningsmessigetilstandsklasser Standardavregningsreglerer benytteti klassifiseringen

(11)

Tabell 4 Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC. Sedimentdybde 0-10 cm.

PARAMETER Analyseresultater

ST1 ST2 ST3 ST4 ST5 ST6 ST7 ST8 ST9 ST10 ST11 ST12 ST13 ST14 ST15 ST16 ST17 ST18

Grunne 1.2 1 3 2 6 5 7 8 4.2 4 15.1 12 13.1

Tørrstoff E (%) 63,9 65,9 75,2 73,1 62,9 83,4 87 84,9 85 85,9 81,1 82 74,5 82,7 83 85,3 85,5 82,8

Kornstørrelse Sand (>63 µm) (% TS) 88 87,6 93 89,5 89,1 93,3 95,5 96,7 95 97,4 93,6 91,8 25,8 91,7 93,3 97,4 96,3 93,3

Silt (2-63 µm) (% TS) 11,4 11,7 6,5 9,8 10,3 6,4 4,1 3,2 4,8 2,5 6 7,7 62,8 7,8 6,3 2,5 3,5 6,4

Leire (<2 µm) (% TS) 0,6 0,7 0,5 0,7 0,6 0,3 0,4 0,1 0,2 0,1 0,4 0,5 11,4 0,5 0,4 0,1 0,2 0,3

Andel finstoff 12,0 12,4 7 10,5 10,9 6,7 4,5 3,3 5 2,6 6,4 8,2 74,2 8,3 6,7 2,6 3,7 6,7

Kornstørrelse Sand Sand Sand Sand Sand Sand Sand Sand Sand Sand Sand Sand Silt,

leirig Sand Sand Sand Sand Sand

TOC (% TS) 1,7 1,52 3,2 1,33 3,07 1,67 1,37 1,09 1,74 1,7 2,48 1,7 0,3 1,75 2,49 2,15 2,76 2,02

PARAMETER Analyseresultater

ST19 ST20 ST21 ST22 ST23 ST24 ST25 ST26 ST27 ST28 ST29 ST30 ST31 ST32 ST33 ST34 ST35 DEP1

Grunne 13,1 13 14 20 18.2 18.1 19 21 16 10.1 9 Deponi

Tørrstoff E (%) 82,8 85,8 77,3 49,2 83,7 86,2 88,7 84,4 83,4 63,2 58,8 58,2 56,4 84,4 79,6 84,6 83,4 38,1

Kornstørrelse Sand >63 µm (% TS) 90,4 97,4 96,2 36,1 94,9 96,4 90,1 96,6 93,7 14,2 5,6 72,5 79,6 89,1 90,8 94,1 94,3 2,6

Silt <2-63 µm (% TS) 9,1 2,5 3,6 59,4 4,8 3,3 9,1 3,2 5,9 75,4 85,9 25,8 19,3 10,1 8,6 5,7 5,5 89,6

Leire <2 µm (% TS) 0,5 0,1 0,2 4,5 0,3 0,3 0,8 0,2 0,4 10,4 8,5 1,7 1,1 0,8 0,6 0,2 0,2 7,8

Andel finstoff 9,4 2,6 3,8 63,9 5,1 3,6 9,9 3,4 6,3 85,8 94,4 27,5 20,4 10,9 9,2 5,9 5,7 97,4

Kornstørrelse Sand Sand Sand

Siltig,

sandig Sand Sand Sand Sand Sand

Silt, leirig

Silt,

leirig Sand

Sand,

siltig Sand Sand Sand Sand

Silt, leirig

TOC (% TS) 3,19 2,35 2,94 5,71 2,64 2,56 1,56 1,46 2,42 1,03 0,99 2,48 6,44 1,46 1,71 2,04 1,52 2,37

(12)

Innseiling Oslo multiconsult.no Forprosjekt utdyping av innseilings farleden, miljøundersøkelse 5 Beskrivelse av forurensningssituasjonen

5 Beskrivelse av forurensningssituasjonen

5.1 Ledområdet

Undersøkelsen viser at det er generelt mye berg med lite overdekning av sedimenter på de kartlagte grunnene. Det er likevel samlet inn sedimentprøver fra sjøbunnen ved alle grunnene bortsett fra ved grunne 11, 17 og 18.3. Flere av prøvene er samlet inn fra områder som ligger opp til 1 m dypere enn planlagt dybde for utdypingen.

Det er påvist forurensning over tilstandsklasse II i halvparten av grunnen, dvs. 14 av de 29 kartlagte grunnene. Som ventet er det sedimentprøvene fra grunnene nærmest Oslo som viser høyest forurensning, samt enkelte i den søndre delen.

Forurensningstilstanden i overflatesedimentene på grunnene klassifiseres i hovedsakelig som god til moderat (tilstandsklasse II-III). Med unntak av noen grunner i den nordlige og søndre delen av undersøkelsesområdet (grunne 1, 3, 7, 8, 15.1, 16, 18.3 og 20) hvor forurensningstilstanden klassifiseres som dårlig (tilstandsklasse IV), og en grunne (20) rett utenfor Oslo hvor tilstanden klassifiseres som er svært dårlig (tilstandsklasse V).

Tungmetaller

Det er generelt lite forurensning av tungmetaller i sedimentene. Det er kun ved grunne 16 og 20 at mer enn to stoffer overskrider tilstandsklasse II. Ved tre av grunnene overskrides tilstandsklasse II bare så vidt av ett tungmetall (kobber ved grunne 1, og nikkel ved grunne 4 og 10.1).

PAH

Når det gjelder de organiske miljøgiftene (PAH

16

, B(a)P og PCB

7

) overskrides tilstandsklasse II kun ved tre grunner (grunne 2, 16 og 20).

TBT

14 av de analyserte prøvene overskrider tilstandsklasser II for TBT. De fleste av disse ligger i nedre del av tilstandsklasse III. Kun en prøve - ST 27 (grunne 19) overskrider tiltaksgrensen for TBT i sediment, mens ST 9 (grunne 7) ligger på tiltaksgrensen 35,1 µg/kg.

I Miljødirektoratets veiledning om risikovurdering av forurenset sediment, er TBT vurdert å være et

«særproblem». Mye tyder på at man enda ikke har kontroll over kildene til TBT i det marine miljøet. I svært mange tilfeller er det derfor liten nytte i å gjennomføre sedimenttiltak bare på grunn av TBT.

Tiltaksgrensa for TBT-konsentrasjon i sediment er 35 µg/kg [2].

5.2 Deponiområdet

Analyseresultatene av prøven i foreslått deponiområde (DEP1) viser at miljøtilstanden i overflatesediment er i tilstandsklasse II eller bedre (tilsvarende bakgrunnsnivå), bortsett fra for PAH

16

hvor konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse III. TOC-innholdet er relativt lavt på 2,37 % TS, og korngraderingen viser leirig silt.

Forurensningstilstanden i deponiområdet klassifiseres som god/moderat (tilstandsklasse II-III).

(13)

Innseiling Oslo multiconsult.no Forprosjekt utdyping av innseilings farleden, miljøundersøkelse 6 Undersøkelser i foreslått deponiområde

6 Undersøkelser i foreslått deponiområde

6.1 Områdebeskrivelse

Planlagt deponiområde, vist på figur 3 og 4, er avgrenset med stigende sjøbunn mot nord, vest og sør. Mot øst er sjøbunnen svakt hellende. Sjøbunnshelning innenfor deponiområdet er så slak at den geotekniske stabiliteten anses som tilfredsstillende.

Figur 3 Planlagt deponiområdet med omtrentlig avmerket videofilmet område og lokalisering av sedimentprøve DEP1 og strømmåler (Kartdata: norgeskart.no)

.

6.2 Videofilming med ROV

I deponiområdet ved prøvestasjon DEP1 viser videofilmen på ca. 66 m dybde, flat bunn med samme type bløte finkornige masser i hele området. Det ble kun observert noen små planteliknende oppstikkere fra sjøbunnen, ellers ingen vegetasjon.

I figur 3 er planlagt deponiområdet avmerket. Retningene som er videofilmet er vist med lilla piler, og lokalisering av sedimentprøve er vist med gul firkant iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser.

6.3 Strøm og turbiditetsanalyser

Resultater fra strømmålinger inkludert turbiditetsmålinger er utgitt i egen rapport (712690-RIMT- RAP-001). Turbiditetsdata er gitt i slutten av nevnte rapport under miljøparametere. Det er målt strøm med en profilerende måler, midt i det planlagte deponiområde.

Strømmålingene viser at gjennomsnittsstrømmen er fra 5-7 cm/s og maksimalstrømmen er målt til 18 cm/s på 61 m vanndybde. Strømretningen er relativt ensartet i vannsøylen og den totale vanntransporten ved alle dybder er mot nord-nordvest. Tidevannsstrømmen spiller en rolle i det totale strømbildet for lokaliteten.

Turbiditetsmålingene ved instrumentdybden rett over sjøbunnen (64 m) viser lav turbiditet (0,3-1

NTU).

(14)

InnseilingOslo multiconsult.no Forprosjektutdypingav innseilingsfarleden,miljøundersøkelse 7 Konklusjon

712690-RAP-001rev01 10. februar2015/ Revisjon01 Side14 av15

6.4 Naturmangfold

Det har vært bosettingrundt Oslofjordeni sværtlang tid og farledener trolig påvirket av utslipp og avrenningfra landområdersamtstor båttrafikk i fjorden.

Bunnfaunaenantaså værenaturlig artsrik og mangfoldigfor området, og den generelleutviklingeni strandsonenog på grunt vann er trolig lite endret de siste årene. Steilene(se figur 4) er et mye benyttet rekreasjonsområde, slikstore delerav Oslofjordenforøvriger.

Videofilmen fra deponiområdet viser mudderaktig bunn uten vekster eller dyr. Sedimentprøven (DEP1)visermudderaktigleirig silt, med anaeroblukt.

Av naturbasengår det fram at naturreservatetpå Knertener opprettet med verneformål;livsmiljøet for sjøfuglene,plante- og dyrelivet.

Det er ogsåregistrert beiteområdefor sjøfugli området rundt øyene.Arter somer nevnt spesielter;

sjøorre,svartand og fiskemåkeder alle ogsåer ført opp somrødlistearteri Artsdatabasen,sefigur 4.

Figur4 I innseilingatil Oslo,forbi Steilene,er det rundt øyenemarkertbeiteområdefor sjøfugl(BA0003935), Storsteileneer registrertsomslåttemark (BN00041970), Knertener naturreservat(VV00001783)og det er planteverneområdepå Fyrsteilene(VV00002697),ref. Miljø-direktoratet.

7 Konklusjon

Undersøkelsenindikerer at det generelter lite løsmasserpå de fleste ryggene i utdypingsområde ne, men at det likeveler funnet lommermed sandpå de fleste grunnene.

Forurensning stilstandeni overflatesedimentenepå grunneneklassifiseresi hovedsakeligsom god til moderat (tilstandsklasseII-III). Med unntak av noen grunner i den nordlige og søndre delen av undersøkelsesområdet(grunne 1.2, 3, 7, 8, 15.1, 16, 18.3 og 20) hvor forurensningstilstanden

Deponiområde

(15)

Innseiling Oslo multiconsult.no Forprosjekt utdyping av innseilings farleden, miljøundersøkelse 8 Referanseliste

klassifiseres som dårlig (tilstandsklasse IV), og en grunne (20) rett utenfor Oslo hvor tilstanden klassifiseres som er svært dårlig (tilstandsklasse V).

Forurensningstilstanden i deponiområdet er god/moderat (tilstandsklasse II-III).

Tilstanden i sedimentene er også god med tanke på TOC-innhold i de analyserte prøvene.

Finstoffinnholdet er lavt for de fleste prøvene og TOC-innholdet er < 3,2 % for alle prøvepunktene bortsett fra ST 31.

Generelt vil sprengning føre til oppvirvling av sedimenter. Det bemerkes at TBT er den førende forurensningsparametere ved de fleste grunnene. Sett ut fra en relativ lav til moderat forurensningsgrad, og generelt liten overdekning av sedimenter over berg, samt grunnenes størrelse og omfang for øvrig, vurderes ikke tiltaksarbeidene ved de fleste grunnene å representere nevneverdig fare for akvatisk miljø.

Sjøbunnshelning innenfor deponiområdet er så slak at den geotekniske stabiliteten anses som tilfredsstillende.

Resultatene av strømundersøkelse inkludert turbiditetsmålinger er utgitt i egen rapport.

Før tiltak igangsettes må det søkes om mudre- og dumpetillatelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

8 Referanseliste

[1] Miljødirektoratet 2008: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann – Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA- 2229/2007.

[2] Miljødirektoratet 2011: Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011.

[3] Miljødirektoratet 2012: Håndtering av sedimenter, TA-2960/2012.

[4] NS-EN ISO 5667-19, Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder.

Naturbasen, www.naturbase.no

Artsdatabasen, www.artsdatabanken.no

Fiskeridirektoratet, http://kart.fiskridir.no

Sjøfuglbase, www.seapop.no

(16)

! (

!

( ! (

! (

"

! )

(

! (

! ( ! (

! (

!

( ! (

! (

DEP1 9

8 7

6

5 21 20 19

17 16

15 14 13

12 11

18,2 18,3 18,1

15,1

13,1

10,1 10,2

Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj.

SITUASJONSPLAN

Kystverket Innseiling Oslo Tungmetaller (1/2)

Original format Fag

A3 MILJØGEOLOGI

Tegningens filnavn 712690-RIGm-TEG-001

Målestokk 1:50 000

30.01.2015Dato Konstr./Tegnet

AnBH Kontrollert

MADST ^GodkjentEOK Oppdrag nr.

712690

Tegning nr.

001

^Rev.

00

Underlagets filnavn Kartverket, Geodata AS

[email protected]

´

Tegnforklaring

!

(

Bart berg / tynt sedimentdekke

Høyeste påviste tilstandsklasse

Tungmetaller

!

(

Tilstandsklasse I

! (

Tilstandsklasse II

! (

Tilstandsklasse III

!

(

Tilstandsklasse IV

!

(

Tilstandsklasse V

Prøvepunktene er navngitt med nummer på grunnene.

(17)

! (

4 3 2

1 4,2 4,1

1,2

SITUASJONSPLAN

Kystverket Innseiling Oslo Tungmetaller (2/2)

Original format Fag

A3 MILJØGEOLOGI

Målestokk 1:25 000

AnBH Kontrollert

712690

Tegning nr.

002

^Rev.

00

[email protected]

´

Tegnforklaring

! (

Høyeste påviste tilstandsklasse

Tungmetaller

!

(

Tilstandsklasse I

! (

Tilstandsklasse II

! (

Tilstandsklasse III

!

(

Tilstandsklasse IV

!

(

Tilstandsklasse V

Prøvepunktene er navngitt med Punktene viser til nummer på grunnene.

(18)

! (

!

( ! (

! (

"

! )

(

! (

! ( ! (

! (

!

( ! (

! (

DEP1 9

8 7

6

5 21 20 19

17 16

15 14 13

12 11

18,2 18,3 18,1

15,1

13,1

10,1 10,2

SITUASJONSPLAN

Kystverket Innseiling Oslo

PAH16, B(a)P og PCB7 (1/2)

Original format Fag

A3 MILJØGEOLOGI

Målestokk 1:50 000

AnBH Kontrollert

712690

Tegning nr.

003

^Rev.

00

[email protected]

´

Tegnforklaring

!

( Bart berg / tynt sedimentdekke

Høyeste påviste tilstandsklasse PAH16, B(a)P og PCB7

!

( Tilstandsklasse I

! ( Tilstandsklasse II

!

( Tilstandsklasse III

!

( Tilstandsklasse IV

!

( Tilstandsklasse V

(19)

! (

4 3 2

1 4,1 4,2

1,2

SITUASJONSPLAN

Kystverket Innseiling Oslo

PAH16, B(a)P og PCB7 (2/2)

Original format Fag

A3 MILJØGEOLOGI

Målestokk 1:25 000

AnBH Kontrollert

712690

Tegning nr.

004

^Rev.

00

[email protected]

´

Tegnforklaring

!

(

Høyeste påviste tilstandsklasse

PAH16, B(a)P og PCB7

!

(

Tilstandsklasse I

! (

Tilstandsklasse II

! (

Tilstandsklasse III

!

(

Tilstandsklasse IV

!

(

Tilstandsklasse V

(20)

! (

!

( ! (

! (

"

! )

(

! (

!

( ! (

! (

!

! ( (

! (

!

! ( ( ! (

! (

DEP1 9

8 7

6

5 21 20 19

16 17 15

14 13

12 11

18,2 18,3 18,1

15,1

13,1

10,1 10,2

SITUASJONSPLAN

Kystverket Innseiling Oslo TBT (1/2)

Original format Fag

A3 MILJØGEOLOGI

Målestokk 1:50 000

AnBH Kontrollert

712690

Tegning nr.

005

^Rev.

00

[email protected]

´

Tegnforklaring

!

( Bart berg / tynt sedimentdekke

Høyeste påviste tilstandsklasse TBT

!

( Tilstandsklasse I

! ( Tilstandsklasse II

!

( Tilstandsklasse III

!

( Tilstandsklasse IV

!

( Tilstandsklasse V

(21)

! (

4 3 2

1 4,1 4,2

1,2

SITUASJONSPLAN

Kystverket Innseiling Oslo TBT (2/2)

Original format Fag

A3 MILJØGEOLOGI

Målestokk 1:25 000

AnBH Kontrollert

712690

Tegning nr.

006

^Rev.

00

[email protected]

´

Tegnforklaring

! (

Høyeste påviste tilstandsklasse

TBT

!

(

Tilstandsklasse I

! (

Tilstandsklasse II

! (

Tilstandsklasse III

!

(

Tilstandsklasse IV

!

(

Tilstandsklasse V

(22)

Vedlegg A - Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene multiconsult.no Forprosjekt utdyping av innseilingsfarleden Oslo, miljøundersøkelse

712690-RAP-001 5. februar 2015 / Revisjon 00 Vedlegg A, side 1 av 4

Vedlegg A

Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene

(23)

Prøve-

Stasjon Grunne

UTM-sone 32

Vanndyp (m)

Kote (sjøkart

null)

Prøvetatt

dybde (cm) Sedimentbeskrivelse

X-øst Y- nord

ST1 1.2 590405 6617119 ^13,7 ^12,5 ^8-11 Homogen sand med mye skjell og skjellrester. Noe finmateriale. Mye stein og skjell på bunnen.

ST2 1 590412 6617141 12,6 11,4 6-10 Sand med mye skjell og skjellrester, lik ST 1 ST3

3

590412 6617684 15 13,9 7-22 Brun skjellsand

ST4 590422 6617637 15 13,9 12-15 Dy på toppen, med underliggende brun, homogen sand med noe mudder, og innslag av skjell under 10 cm dybde

ST5 2 590290 6617936 16 14,8 5-9 Tynt lag med dy på toppen, med underliggende sort/mørk sand med noe oljelukt, og innslag av skjellfragmenter rundt 2-6 cm dybde

ST6

6

587797 6631348 15,7 14,7 5-14 Steinete bunn. Tynt lag med dy/mudder toppen, med underliggende fin sand med innslag av skjell og skjellrester

ST7 587853 6631372 16 15 5-10 Meget tynt lag av dy på toppen, med underliggende brun, mineralsk sand med noe grus og enkelte skjellrester

ST8 5 588478 6632324 15,5 14,5 8-9 Steinete sjøbunn. Tynt lag med dy på toppen, med underliggende brun, mineralsk, sand, med innslag av enkelte skjell, skjellrester og gruskorn.

ST9 7 589082 6632875 16 15,1 8,5-16,5

Steinete bunn. Meget tynt lag med dy og gruskorn på toppen, med underliggende gråbrun sand i de øverste laget. Mørkere mer organisk sand fra ca. 4 cm dybde med innslag av reker, og mark på 10 cm dyp.

ST10

8

589456 6633523 16 15,1 8-22 Brun, homogen sand med en del skjellrester

ST11 589467 6633474 16 15,1 6-15 Steinete sjøbunn. Bløte masser på toppen av kjernen, med vekslende underliggende finkornet sand. Skjellrester

ST12

4.2 588809 6622185 16,8 15,6 11-14 Tynt lag med dy på toppen, over bløt, brun, homogen skjellsand med innhold av noe mudder. Noe fastere sand fra ca. 7 cm dybde

ST13 588846 6622182 16 14,8 8-28 Silt og leire med noe skjellfragmenter

ST14 4 588797 6622419 15 13,8 7-17 Bløt gråbrun mudderaktig matriks med grov grus/stein og skjell. Sort i farge og mer fastere fra ca. 10 cm dybde.

ST15 15 592508 6638550 16,5 15,5 12-15 Steinete bunn. Homogen, mørke grå sand med noe innhold av skjell og kråkebolle.

(24)

Prøve-

Stasjon Grunne X-øst Y-nord Vanndyp (m)

null)

Prøvetatt

ST16

12

591035 6636232 14,5 13,5 7-11 Steinete bunn. Meget tynt lag med mudder over grov, gråbrun sand med noen røde korn. Innslag av skjellrester, og noe finere sand med dybden

ST17 591088 6636277 15 14 5-10

Meget tynt lag med mudder over grov, gråbrun sand med innslag av rød/oransje korn og skjell. Noe mer finkornet sand med dybden, med innslag av mørkere flekker.

ST18

13.1

590338 6637066 15 13,9 10-14

Mudder på toppen, med underliggende bløt, mørke brunsort, grov sand, med organisk innhold og skjellrester med innslag av røde korn. Fra ca. 5 cm dybde mer fast og mindre organisk grov sand.

ST19 590349 6637109 16 14,9 10-14

Mudder på toppen med underliggende bløt, mørke brunsort sand, med organisk innhold og skjellrester med innslag av røde korn. Fra ca. 5 cm dybde mer fast, mindre organisk materiale og innhold av mer finstoff

ST20 13 590672 6637228 13,2 12,1 9-15 Fin og grov sand i øvre 5 cm, med underliggende sortert medium sand. Meget lite finstoff

ST21 14 591193 6637605 14 12,9 3-8

Liten sandlomme mellom berg. Tynt lag med dy på toppen, og konsentrert tåkesky på ca. 5 cm tykkelse. Underliggende organisk rik finstoff, med en del skjellrester.

Fra ca. 5 cm dybde varierende innhold av mørke brunsort grov og fin sand, med innslag av grov grus og stein.

ST22 20 596338 6641327 12 11,1 10-14 Bløte mudder masser, med innslag av stein/grus og lite skjellrester. Noe bløtere i toppen ellers homogen. Lite skjellrester.

ST23 18.2 593893 6640332 13 13,1 9-18

Tynt lag med lett muddermasse og ca 5 cm svevesky. Underliggende ca. 4-6 cm m/grov, grå sand. Med innslag av enkelte røde sand/grus og skjellrester. Finere sand med dybde.

ST24

18.1

594079 6640584 13 12 6-13 Sort medium sand, med innslag av noe finstoff med dybde

ST25 594119 6640618 13,9 12,9 6-16 Grov gråbrun sand/grus i øvre 5-6 cm, med underliggende grå, finere sand. Fast mudder/leire med skjellerester fra 10-15 cm dyp

ST26

19

594467 6640677 10 9 8-13 Brungrå homogen sand med en del skjellrester, og lite finstoff. Tynt lag med dy på overflaten.

ST27 594434 6640665 13 12,5 9-12 Gråbrun homogen sand, med noen skjellerester og lite finstoff. Men noe finere kornstørrelse med dybde. Tynt lag med dy på overflaten.

(25)

Prøve-

Stasjon Grunne X-øst Y-nord Vanndyp (m)

null)

Prøvetatt

ST28

21 596280 6641907 11 10 8-17 Grå, bløt, homogene siltig, leirig, mudderaktige masser, med noen skjellrester ST29 596292 6641945 11 10 17-19 Bløte, grå muddermasser som ST28, med enkelte småstein/grus rundt 5 cm dyp ST30

16

593085 6638980 17 16 6-15 Grå til gråbrun mudderaktige masser med organisk materiale, med metallspon og kullrester på toppen. Fastere i dybden

ST31 593102 6639040 17 16 6-17,5

1 cm tykt mudder/dy-lag med røde gruskorn, metallbiter og kullrester på toppen, og grumsete vann. Grå, fine masser med store mørkere partier – antatt dumpede masser. Innslag av noe sand og skjellrester enkelte steder, spesielt med dybden.

Noe oljelukt.

ST32

10.1

589656 6634543 14 12,9 8-12,5 Tynt lag med dy på toppen, med innslag av slangestjerne. Lagvis grå matriks mellom sandlag med små skjellrester og grus, og omrørt silt/leire.

ST33 589637 6634528 13 11,9 8-13 Tynt lag med mudder/dy og en slangestjerne på toppen, med underliggende grå, omrørt sand med skjellrester og grus

ST34

9

588317 6634257 17 15,8 9-11,5

Steinete bunn. 0,1 – 0,5 cm dy på toppen. Mørkebrun sand med enkelte rødbrune korn, og noen skjellrester i øvre 5 cm. Finere sand, med innslag av levende mark og hele skjellfragmenter i dybden. Noe sur/søtlig lukt

ST35 588277 6634228 17 15,8 12,5-15

Noe steinete grusig bunn. Organiskrik, grov sand, noe grus og stein og blokk.

Overgang til noe siltig fin, mørke brungrå sand fra ca. 5 cm dyp. Innslag av sorte og røde steiner, samt store skjellfragmenter fra ca. 8 cm dyp

Dep1 Planl.

Deponi 589493 6632600 66 15

Bløte, finkornete mudderaktige masser; svart-mørke grått i øvre lag, gråere med dybden til lysegrått rundt 10-15 cm dyp. Sterk anaerobe lukt i de mørke massene.

Noe treverk, sneglehus på toppen.

(26)

Vedlegg B – Beskrivelse av grunner multiconsult.no Forprosjekt utdyping av innseilings farleden, miljøundersøkelse

712690-RAP-001 rev01 10. februar 2015 / Revisjon 01 Vedlegg B, side 1 av 17

Vedlegg B

Beskrivelse av grunner

Kart med lokalisering av prøvestasjoner

og dykkeretning for videofilm av sjøbunnen

(27)

Sammenstilling av observasjoner

Videoopptak med dykker er utført i de planlagte områdene for utdypning den 11.-18. desember 2014. Strekningene som er videofilmet er omtrentlig merket med lilla linjer på figurene, og start for videofilm er merket med rødt kryss. Koordinater til grunnene ble oppgitt av Kystverket og er merket med blå sirkel.

Plasseringen av prøvestasjonene er markert med trekant og fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse iht. TA-2229/2007, jf. Miljødirektoratets veileder 2229/2007.

Prøvetakingsdybder og beskrivelse av sedimentprøvene er oppgitt i tabell 3 i hoveddokumentet.

På hver grunne er sedimentprøvene tatt ved de grunneste områdene i forhold til planlagt mudringsdybde det var mulig å finne nok løsmasser til å ta prøve.

Dårlig vær, mye vind, bølger og dårlig sikt på bunnen enkelte av dagene gjorde at videokvaliteten og utstrekning av videofilmet område varierer.

Observasjoner fra prøvetaking, dykker og videofilmene er kort oppsummert for hver grunne nedenfor.

Grunne 1 og 1.2

Grunnen 1 og 1.2 (jf. figur A-1) består av berg i de grunneste delene, med sand og stein i forsenkninger og renner i berget (største ca. 3 x 1 m), og i mellom grunnene. Mektigheten på sedimentlaget varierer fra noen cm tykkelse til ca. 20 cm. Det er observert mye sjøpung på berg og noe skjell i områdene med sand. Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnene, ST 1 og ST 2.

Figur A-1 Grunne 1 og 1.2, der sedimentstasjonene ST 1 og ST 2 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(28)

Grunne 2

Under dykking på grunne 2 (jf. figur A-2) ble det i de grunneste områdene (over kote minus 16) hovedsakelig observert bart berg. Det ble kun registrert noen forsenkninger på 5-10 cm ifylt med sand og noe stein.

Det ble innhentet en sedimentprøve fra grunnen, ST 5.

Grunne 3

Grunne 3 (jf. figur A-2), som ved grunne 1 og 2, ble det registrert bart berg i de grunneste partiene.

Sand ble funnet ved ca. kote minus 14. En del forskjellige vekster ble observert på grunnen.

Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST 3 og ST 4.

Figur A-2 Grunne 2 og 3, der sedimentstasjonene ST 3, ST 4 og ST 5 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(29)

Grunne 4

Videoen starter ved ST 14 på ca. kote minus 13,8. Første linje er tatt i retning Ø-V, og deretter nordover som pilen viser (jf. figur A-3). Generelt består ryggen av berg, hvor omtrent 90 % er overdekket av løs stein. Det er noen små lommer med sandig, steinet, noen steder mudderaktige masser, stedvis med skjellrester. De fleste sandlommer har mektighet på 10-20 cm, mens noen opptil 1/2- 1 m. Sør for ST 14 er det observert en løs blokk på ca. 3x2x1,5 m. Det er observert noen marine organismer, bla. dødmannshånd. Korngraderingen av materialet i ST 14 viser sand. Grunnen er relativt slak på toppen med bratte sider.

Det ble innhentet en sedimentprøve fra grunnen, ST 14.

Grunne 4.1

Denne grunnen (jf. figur A-3) er en fortsettelse av grunne 4, med samme observasjoner: Berg er overdekket av løs stein (D=20-50 cm). Det ble kun observert få, små lommer med sandige masser på ca. kote minus 16,8 mellom grunne 4 og grunne 4.1.

Det var ikke mulig å få tak i sediment med prøvetakeren.

Grunne 4.2

Videoen starter ved blå sirkel på ca. kote minus 15,3. Det er filmet en linje langs ryggen mot sør.

Generelt består grunnen (jf. figur A-3) av berg, der toppen av ryggen er overdekket av løs stein. Det er observert finstoff under steinene noen steder.

Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST 12 og ST 13.

Figur A-3 Grunne 4, 4.1 og 4.2, der sedimentstasjonene ST 12, ST 13 og ST 14 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(30)

Grunne 5

For det meste består grunne 5 (jf. figur A-4) av bart berg, i de grunneste undersøkte områdene til kote ca. minus 15. I sør er det registrert overgang mellom berg og et tynt sanddekke på ca. kote minus 14. Sand opptrer kun i mindre lommer og renner, og bare med noen cm overdekning. Stein er registrert noen steder. ble det Noen sjøpung, dødmannshånd og skjell ble observert.

Det ble innhentet en sedimentprøve fra grunnen, ST 8. ST 8 er tatt i overgangen mellom sand og berg i en liten lomme med sandig materiale på kote minus 14,5. Mektigheten var på kun 10 cm på det dypeste. Korngraderingen av materialet i ST 8 viser sand.

Figur A-4 Grunne 5, der sedimentstasjon ST 8 er markert med trekantet fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

Grunne 6

Grunne 6 (jf. figur A-5) har hovedsakelig bart berg omtrent ned til kote minus 15 og minus16. I de grunnere områdene ved toppen av grunna er det bart berg, uten løsmasser. Det finnes noen partier med sand, men da med liten mektighet. I området ved video start og rundt ST 7 er det sandbunn ved kote dypere enn minus 15,5.

Langs vestsiden ble det funnet enkelte sandlommer med 5-15 cm tykkelse, delvis dekket av stein, (som ved ST 6). Det ble observert sjøpung, og noen sjøstjerner på bunnen.

Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST 6 og

ST 7.

Figur A-5 Grunne 6, der sedimentstasjonene ST 6 og ST 7 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(31)

Grunne 7

Grunne 7 (jf. figur A-6) består stort sett av bart berg i de undersøkte grunneste områdene ned til kote minus 16,5. Det ble registrert et tynt lag, med kun få cm mektighet av løsmasser i lommer/ renner/

sprekker i berget. Det finnes et større område med sand på sørvest-siden av grunnen ned mot kote minus 15 (ST 9). Det er observert sjøpung og dødmannshånd.

Det ble innhentet en sedimentprøve fra grunnen, ST 9.

Figur A-6 Grunne 7, der sedimentstasjon ST 9 er markert med trekantet fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(32)

712690-RAP-001 rev01 10. februar 2015 / Revisjon 01 Vedlegg B, side 7 av 17 Grunne 8

Ved grunne 8 (jf. figur A-7) er det stort sett bart berg ved grunnere forhold enn minus kote 15. Det er stedvis mye stor stein i området. Noen steder er det små sandlommer på ca. 2 m

²

, hvor sedimentprøve ST 10 ble tatt. På sørsiden av grunnen ved ST 11 er det større sammenhengende sanddekke, men med kun 5-15 cm tykkelse. Det er observert noe sjøpung.

Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST 10 og ST 11.

Figur A-7 Grunne 8, der sedimentstasjonene ST 10 og ST 11 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(33)

Grunne 9

De observerte grunneste områdene på grunne 9 (jf. figur A-8) består for det meste av bart berg. I forsenkningene er det sandige masser med mye stein og grus.

Videoen starter på bart berg ved ca. kote minus 13. Et mindre område ved ST 34 og en større grøft ved ST 35 inneholder sand, med en del grus og stein.

Det var dårlig sikt på bunnen. Ingen synlig vegetasjon ble observert.

Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST 34 og ST 35.

(34)

Grunne 10.1

Ved dykking ned til kote minus 15 ble det observert hovedsakelig berg med partier med 10-15 m sediment over berg (som ved ST 32 og ST 33, jf. figur A-9). Noen steder er det noe løse steiner. Det ble observert noe sjøpung, ellers ingen tang, tare eller ålegress.

Grunne 10.2

Under dykkingen ved grunne 10.2 (jf. figur A-9) ble det ikke observert løsmasser, kun noen løse steiner med noe sjøpung på bart berg. Ingen sedimentprøver ble tatt.

Figur A-9 Grunne 10.1 og 10.2, der sedimentstasjonene ST 32 og ST 33 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(35)

Grunne 11

Dykkerinspeksjonene av denne grunnen (jf. figur A-10) viser rent berg ned til kote minus 15,1 og så langt dykkeren kunne se. Det er mindre enn 1 cm sand i noen forsenkninger og sprekker i berget.

Det var ikke mulig å få tak i sediment med prøvetakeren.

Figur A-10 Grunne 11. Ingen sedimentprøver. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

Grunne 12

Bunnforholdene ved grunne 12 (jf. figur A-11) veksler mellom berg, og lommer med sand dekket av en del stein. Noe steinete sandbunn ved video start, deretter bart berg.

Video fortsetter mot nordøst med hovedsakelig berg. Noe sjøpung, sjøstjerner og skjellrester er observert. Imellom store partier med berg er det flater/lommer (5-15 m lange) med sand/steinbunn/

påfyllingsmasser med mektighet 10-15 cm (som ST 17), oftest kun 5 cm sandige masser.

Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST16 og ST17.

(36)

Grunne 13.1

På denne grunnen (jf. figur A-12), ble det observert sandige flater med ca. 10 cm mektighet i området rundt ST 18 og ST 19. Det er høyereliggende bart berg mot SV og NØ. Noen steder ble det observert løse steiner på berget. Dykkervideoen starter på kote minus 14 meter i overgang mellom berg og sandbunn. Ryggen med bart berg følges først mot vest frem til den stuper fra ca. kote minus 13.

Videre mot SV er det observert bart berg med en del sjøpung og noe stein innimellom. Mot NØ er det bart berg grunnere enn ca. kote minus 14.

Det ble innhentet to sedimentprøver fra grunnen, ST 18 og ST 19.

Grunne 13

Grunnen (jf. figur A-12) består hovedsakelig av fast berg over ca. kote minus 14. Det er noen lommer med utvasket sand, og noen områder dekket av stein med ca. 5 cm sandlag over berg. Flere steder er det kun 1 cm sanddekke.

Det ble innhentet en sedimentprøve, ST 20, som viser sand med lite finstoff i en liten lomme (ca. kote minus 13).

Figur A-12 Grunne 13 og 13.1 der sedimentstasjonene ST 18, ST 19 og ST 20 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk.

(37)

Grunne 14

Ved grunn 14 (jf. figur A-13) ble det tilnærmet kun observert bart berg, veldig lite løsmasser og kun et tynt lag (< 1cm) i små lommer og sprekker. På overflaten ble det registrert noen sjøstjerner, dødmannshånd og sjøpung.

Det ble innhentet en sedimentprøve, ST 21, ved den eneste plassen med noe mektigere løsmasselag . Hvor det var ca. 10 cm sand under steiner i et område på ca. 2 m

²

.

Figur A-13 Grunne 14, der sedimentstasjon ST 21 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk.

Grunne 15

Både grunne 15 og 15.1 (jf. figur A-14) består av bart berg. Det ble registrert noen små forsenkninger i berget med noe steinete, grusige, sandige masser dypere enn kote minus 15,5.

En sedimentprøve ble innhentet, ST 15. Det er observert noe dødmannshånd og sjøpung.

Figur A-14 Grunne 15 og 15.1, der sedimentstasjon ST 15 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk.

(38)

Grunne 16

I områdene grunnere enn kote minus 16 ved grunne 16 (jf. figur A-15) er det hovedsakelig observert bart berg, med noen partier med løsmasser med liten mektighet.

Ved prøvestasjonene ST 30 og ST 31 er det funnet lommer med sandige, siltige løsmasser, på ca. 20 cm tykkelse med en del stein over sanden. I noen områder inneholder løsmassene en stor andel med stein. På overflatene ble det bl.a. observert en flaske og tallerken. Sedimentene antas å være omrørt materiale. Det ble registrert lite eller ingen vegetasjon, kun noen skjell. Det ble imidlertid observert mye kråkeboller på berg i nærheten av ST 30.

Figur A-15 Grunne 16, der sedimentstasjonene ST 30, ST 31 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

Grunne 17

Dykkerinspeksjonene av denne grunnen (jf. figur A-16) startet på fast berg. Det er noen lommer med 2-3 cm løsmasser enkelte steder og noen områder med løs stein, men ikke nok til å innhente sedimentprøve. Det er observert noen sjøstjerner, ellers ingen vegetasjon.

Figur A-16 Grunne 17. Ingen sedimentprøve. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).