Regelverk og metode Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik

Sirkulærøkonomi i praksis:

Regelverk og metode

Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik

Sirkulær økonomi – det store bildet

Hvorfor?



Beholde ressurser i Europa



Besparelser på 26,7 milliarder Euro for virksomheter i EU



144 000 nye jobber i 2035



Reduserer klimagassutslippene med 500 mill. tonn CO

-ekv

i 2015-2035

Handlingsplan og avfallspakke

 Handlingsplan:

– produktdesign og produksjonsprosesser – forbruk

– avfallsbehandling

– marked for sekundære råmaterialer og gjenbruk av vann

– sektorovergripende virkemidler – innovasjon og investeringer

 Endringsdirektiver for avfall

Kommisjonens forslag om avfall

Forslag til bindende mål, materialgjenvinning

Rapportert 2013 Mål 2020 Mål 2025 Mål 2030

Husholdningsavfall og lignende avfall 39 % 50 % 60 % 65 %

Totalt for alt emballasjeavfall 55 % 65 % 75 %

Status – hva skjer videre i EU



Handlingsplanen følges opp av Kommisjonen



Endringsdirektiver avfall forhandles mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet

– Parlamentet ønsker mer ambisiøse endringer – Medlemslandene i Rådet holder igjen

– Kompromiss, ikke ulikt Kommisjonens forslag?

Noen rettslige utgangspunkter

Avfallshierarkiet i EU - artikkel 4

Følgende avfallshåndteringshierarki får anvendelse som

prioriteringsrekkefølge for regelverk og politikk når det gjelder avfallsforebygging og avfallshåndtering:

a) forebygging

b) forberedelse til ombruk c) materialgjenvinning

d) annen gjenvinning feks energiutnytting, og e) sluttbehandling

Retningslinjer Fl § 2

Avfall skal tas hånd om slik at det blir minst mulig til skade eller ulempe. Det skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre gjenvinning ikke er berettiget ut fra en avveining av

miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold

Hva skal skje med Industriavfall



§ 32.Håndtering av næringsavfall

Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår

gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på

annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som

ellers ville blitt brukt.

Biprodukt

Som biprodukt og ikke avfall regnes løsøregjenstander og stoffer som 1) er fremstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som

primært tar sikte på å fremstille noe annet

2) kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis,

3) kan brukes på en måte som er lovlig,

4) ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller

miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt, og

5) med sikkerhet vil bli utnyttet.

Opphører å være avfall (End of Waste)

Løsøregjenstander og stoffer som har blitt avfall, kan først opphøre å være avfall når de som minimum

1) har gjennomgått gjenvinning,

2) er alminnelig brukt til bestemte formål,

3) kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel, 4) innfrir de tekniske kravene som følger av de aktuelle

bruksområdene og eventuelle produktkrav og -standarder, og 5) ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller

miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.

Nyttigjøring av avfall

kommer til nytte

ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.

Forurensningforbudet gjelder!

Industriavfall og ansvar



Levering til avfallsanlegg med befriende virkning ? -objektivt innenfor tillatelsen

-god tro



Hvem har ansvaret avfallsprodusenten eller bruker ?

Gjenvinning av avfall i praksis

 Kan tiltaket betraktes som gjenvinning?

– Avfall opphører å være avfall

– Tiltak der avfall kommer til nytte ved å

erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette

 Kan tiltaket medføre risiko for

forurensning?

Eksempler for gjenvinning av avfall?



Eksempler

– Reraffinering av spillolje – Oppgradering av oljeholdig

borevæske

– Bruk av avfall til veiunderlag – Bruk til utfylling

Momenter i vurdering av gjenvinning



Avfallet erstatter materialer som ellers ville blitt brukt

• Tiltakets formål er ikke primært for å bli kvitt avfall

• Tiltaket ville funnet sted hvis tiltakshaver ikke hadde hatt tilgang på avfallet



Andre momenter av betydning:

– Avfallet må ha egenskaper som gjør det egnet til formålet

– Mengden avfall som ønskes brukt må stå i forhold til materialbehovet – Finnes det annet avfall tilgjengelig som er bedre egnet til formålet?

Stort tilbud av avfallsfraksjoner til bruk som veiunderlag og til utfylling

 Rene overskuddsmasser fra byggeprosjekter

 Stort overskudd av sprengsteinmasser fra samferdselsprosjekter

 Store mengder ren betong og tegl-avfall fra riveprosjekter

 Rent slaggavfall fra prosessindustrien

 Asfaltavfall

 Bunnaske fra biobrenselanlegg

 Rene avgangsmasser fra gruveindustrien

=> Bruk av det avfallet som er best egnet og gir minst miljø- og helseskade

Vurdering av forurensningsfare



Gjenvinning som kan medføre nevneverdig fare for forurensning krever tillatelse

– fra Miljødirektoratet

– fra Fylkesmannen dersom avfallet skal brukes innenfor et anlegg tilknyttet en bransje som er delegert dem

Vurdering av forurensningsfare

 Avfallets forurensningsgrad

– Konsentrasjon av forurensningsstoffer – Hvordan er forurensningen fordelt

 Spredningsfare

– Utlekkingspotensiale – Fare for avrenning

– Hvilke stedlige forhold og faktorer påvirker spredning

 Stedlige forhold

– Resipientforhold – Arealbruk

– Tilgjengelighet og kontroll

Disponering av avfall

Forurensningsnivå

Deponi for farlig avfall

Deponi for ordinært avfall

Deponi for inert avfall

Nyttiggjøring og annen bruk

Andre former for avfallsdisponering Normverdier eller nivåer som ikke

medføre nevneverdig skade

ΣPAH16: 20 mg/kg C10 – C40: 500 mg/kg PCB7: 1 mg/kg

ΣPAH16: 2 mg/kg C12 – C35: 100 mg/kg PCB7: 0.01 mg/kg

Konklusjon

 EU signaliserer behov for økt materialgjenvinning og utnyttelse av avfall uten å ha bindende mål for industriavfall

 Avfallshierarkiet er retningsgivende

 Ressurshensyn, miljøhensyn og økonomiske hensyn ved gjenvinning av avfall

 Avfallsprodusent og bruker har ansvar

 Den avfallsfraksjonen som er best egnet og har minst miljø- og helserisiko, skal brukes i et gjenvinningstiltak

 Forurensningsfaren må vurderes i den konkrete saken