Program for van novervåki ng – utsl ipp ti l Ki lsfjorden fra Weifa

(1)

Program for van novervåki ng – utsl ipp ti l Ki lsfjorden fra Weifa

Fikkjebakke.

Forslag

Aquateam COWI AS Rapport nr: 14-036 Prosjekt nr: O-14118 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeider: Liv Bruås Henninge

(2)

Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: 14-036 0504 Oslo

Hasleveien 10, 0571 Oslo Tilgjengelighet: Konfidensiell Telefon: 22 35 81 00

Telefaks: 22 35 81 10 www.aquateam.no

[email protected]

Rapportens tittel Dato

Program for vannovervåking – utslipp til Kilsfjorden fra Weifa Fikkjebakke. Forslag

31.10.2014

Antall sider og bilag

27

Forfatter(e) sign. Ansv. sign.

Mona Weideborg

Line Diana Blytt Liv Bruås Henninge

Prosjektnummer

O-14118

Oppdragsgiver

Weifa AS

Oppdr.givers ref.

Arne Kristian Øvland

Rapport versjon Dato Signatur

Versjon 1 31.10.2014

(3)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag... ... ... 4

1. Innledning... ... ... 5

2. Informasjon om bedriften ... ... ... 6

3. Vannkvalitet og økologisk tilstand i Kilsfjorden... ... 8

4. Utslipp fra bedriften ... ... ...1 1 4.1. Utslippspunkt ... ... ...1 1 4.2. Dagens utslipp og beregnede framtidige utslipp... ...11

5. Kil renseanlegg... ... ...1 4 6. Oppsummering fra miljørisikovurdering ... ...1 6 7. Overvåkingsprogrammet ... ... ...1 7 7.1. Generelt... ... ...1 7 7.2 . Biologisk kvalitetselement og støtteparametere ... ...18

7.2.1. Biologisk kvalitetselement... ... ...1 8 7.2.2. Støtteparametere... ... ...1 8 7.3. Hydromorfologi ... ... ...1 8 7.4. Miljøgifter ... ... ...1 8 7.5. Målestasjoner ... ... ...1 9 7.6. Summarisk oversikt over overvåkingsprogrammet ... ..23

8. Rapportering av data til sentral database ... ...24

8. Referanser ... ... ...25

Vedlegg 1 Prøvetakingsplan for en ukes kartlegging av utslipp ... ....26

Vedlegg 2 Oversikt over betydningen av ulike stoffer i utslipp fra Weifa Fikkjebakke...27

(4)

Sammendrag

Aquateam COWI er engasjert av bedriften Weifa til å utarbeide et program for å overvåke effekten av bedriftens utslipp fra syntesen av legemiddelet metformin på Fikkjebakke via Kil renseanlegg (kjemisk rensing) til Kilsfjorden. Bedriften har ikke eget renseanlegg. Bedriften slipper på avløpsnettet medisinrest metformin, utgangsstoffer ved syntesen (DMA:

dimetylamin og DCDA: dicyandiamid), løsemiddelet butanol og noen hjelpestoffer (polyvidon, polyetylenglykol, sorbitol og magnesiumstearat) som inngår i granuleringsprosessen.

Utslippet omfatter både lett og ikke lett bionedbrytbart, vannløselig organisk stoff.

Hovedhensikten med overvåkingsprogrammet er å overvåke utslipp til vann av stoffer fra Weifa Fikkjebakke som:

1. kan være akutt eller kronisk giftige for vannlevende organismer, som er persistente, og/eller har potensiale for bioakkumulering i fisk og i næringskjeden.

2. har "medisin"-effekter, f.eks som teoretisk sett kan forårsake endring i organismenes oppførsel, etc.

3. kan medføre oksygensvinn i utslippsområdet som følge av tilførsel av lett bionedbrytbart organisk materiale.

4. kan medføre eutrofiering som følge av utslipp av nitrogen (noen av stoffene inneholder nitrogen).

Overvåkingsprogrammet er basert på informasjon fra tidligere gjennomført miljøanalyse og utslippsvurdering av løsemiddel og farmasirest fra legemiddelproduksjon fra Weifa Fikkjebakke før og etter omlegging av produksjonen, samt en tredjepartsvurdering av utslipp fra Fikkjebakke og resultater etter gjennomførte tiltak/endringer.

Ettersom det ikke tidligere er undersøkt for medisinrester og utgangsstoffer fra utslippet i Kilsfjorden, er det betydelig usikkerhet mht. nedbrytning, fortynning og en eventuell oppkonsentrering i dypvannet. Det vil derfor iverksettes en relativt detaljert undersøkelse første året. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen kan det være relevant å snevre inn framtidige undersøkelser. Følgende program er foreslått første året:

1. Bedriften samler opp utslippsvann fra hver av prosessene med utslipp til kommunalt nett etter en detaljert prøvetakingsplan. Oppsamling skjer i IBC-tanker og det analyseres for metformin, DMA og DCDA, løsemidler, TOC, nitrogen og hjelpestoffene.

2. Ukeblandprøver fra innløp og utløp fra Kil renseanlegg analyseres for tilsvarende parametre som utslipp fra bedriften og sammenholdes med renseanleggets data for KOF. Prøvetakingen må skje i perioder hvor de aktuelle stoffene produseres og slippes ut.

3. Det gjennomføres undersøkelser av metformin, DMA, DCDA, samt magnesiumstearat i dypvann, sjøsediment og bunnfauna i Kilsfjorden i utslippsområdet for Kil renseanlegg samt i to andre områder i Kilsfjorden. Prøvene tas samtidig med at man måler gradienter for temperatur, salinitet og oksygen. Det tas prøver av vannet i terskelområdet (utløp fra Kilsfjorden) for analyse av metformin, DMA og DCDA. Det foreslås å benytte Bærøyfjorden-Skarholmane som en referansestasjon (upåvirket område). Dette er samme referansestasjon som for Weifa Gruveveien. Disse målingene kan samkjøres med eventuelle andre overvåkingsprogrammer i fjorden.

4. Det tas prøver av blåskjell i grunne områder (ved utslippsområdet og i terskelområdet) som analyseres for metformin, DMA og DCDA og magnesiumstearat.

5. Bunnfauna (bløtbunn) undersøkes for diversitet og sensitivitet i henhold til ISO 16665. En tilstandsklassifisering gjennomføres basert på gjeldende krav.

.

(5)

1. Innledning

Aquateam COWI er engasjert av bedriften Weifa til å utarbeide et program for å overvåke effekten av bedriftens utslipp fra syntesen av legemiddelet metformin på Fikkjebakke via Kil renseanlegg til Kilsfjorden.

Nye krav i Vannforskriften gjør at Miljødirektoratet har varslet nye krav til overvåking for en rekke bedrifter som tidligere ikke har hatt slike krav. I tillegg vil det bli stilt endrede krav til overvåking for en rekke andre bedrifter. Dette gjøres som et ledd i arbeidet med å oppnå god økologisk tilstand i alle norske vannforekomster (elver, bekker, innsjøer, grunnvann og sjøvann). Weifa har fått krav i utslippstillatelse revidert 01.07.2014. Forslag til overvåkingsprogram skal være sendt Miljødirektoratet innen 01.11.14, overvåkings- programmet skal være på plass innen 01.03.2015 og være gjennomført innen 31.12.2015.

Vannforskriften opererer med 3 typer overvåkinger:

• Basisovervåking (grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand)

• Tiltaksbasert overvåking

• Problemkartlegging

Vi forutsetter at kontrollen av forurensning fra Weifa er å betrakte som en tiltaksovervåking og ingen del av basisovervåkingen. Tiltaksbasert overvåking skal utføres med sikte på å fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene.

Resultater fra tiltaksprogrammer skal brukes til å vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster. Det skal overvåkes for alle prioriterte stoffer som slippes ut og alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder. Det sies også at man skal overvåke for stoffer eller de biologiske kvalitetselementene som er mest følsomme for de belastningene vannforekomstene er utsatt for.

Weifa har fått beskjed fra Miljødirektoratet om å utrede mulige miljøeffekter av utslipp av den farmasøytiske forbindelsen metformin og løsemiddelet butanol til kommunalt renseanlegg og videre til lokale fjordområder. Det er tidligere gjennomført en miljøanalyse og utslippsvurdering av løsemiddel og farmasirest fra legemiddelproduksjon fra Weifa Fikkjebakke før og etter omlegging av produksjonen (Henninge og Blytt, 2014a, b). Det ble da gjennomført økotoksikologiske vurderinger (PEC/PNEC- beregninger) og en vurdering av den betydningen utslippet kan ha for oksygenforholdene i utslippsområdet. Aquateam COWI har også gjort en tredjepartsvurdering av utslipp fra Fikkjebakke (Henninge og Lyngstad, 2014).

Som oppfølging av resultatene fra tredjepartsvurderingen er det gjennomført tiltak som har gitt betydelige reduksjoner av utslipp.

Dette overvåkingsprogrammet er utarbeidet etter samme mal som program for utslipp fra Weifa i Gruveveien Kragerø.

Ettersom det ikke tidligere er undersøkt for medisinrester og utgangsstoffer fra utslippet i Kilsfjorden, er det betydelig usikkerhet mht. til nedbrytning, fortynning og en eventuell oppkonsentrering i dypvannet. Det vil derfor iverksettes en relativt detaljert undersøkelse første året. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen, kan det være relevant å snevre inn framtidige undersøkelser.

(6)

2. Informasjon om bedriften

Weifa har to produksjonsanlegg i Kragerø. Gruveveien produserer og tabletterer en rekke legemidler og Fikkjebakke produserer og granulerer legemiddelet metformin. Dette overvåkingsprogrammet gjelder utslipp fra Fikkjebakke. Det er laget separat overvåkingsprogram for Gruveveien.

Fra Weifa Fikkjebakke slippes det ut butanol og metformin, samt utgangsstoffer i syntesen:

dimetylamin (DMA) og dicyandiamid (DCDA) og hjelpestoffer (polyvidon, polyetylen, sorbitol og magnesiumstearat) fra ulike produksjonsenheter. Dette medfører utslipp av organisk stoff (KOF, ThOD) og noe nitrogen. Avløpet fra de ulike produksjonsenhetene går til kommunalt nett og videre til Kil renseanlegg som har utløp i Kilsfjorden på 35 m dyp. Med unntak av ett av hjelpestoffene er alle stoffene som slippes ut vannløselige. Kil renseanlegg har kun kjemisk renseprosess, og det forventes ikke at renseanlegget renser de stoffene som er vannløselige. Ettersom en betydelig del av KOF til innløpet av renseanlegget forventes å stamme fra Weifa Fikkjebakke, er inn- og utløp til renseanlegget å anse som viktige prøvepunkter for utslipp til resipient. Dette renseanlegget er derfor beskrevet nærmere i eget kapittel (kap. 5).

Produksjonen har foregått siden 2002. Det foreligger ikke data for mengder sluppet ut over tid, men utslippene er redusert betydelig siste år (80% basert på KOF). Utslipp til vann medio juli er stipulert av Henninge og Lyngstad (2014) til 124,1 kg butanol/uke og 13,4 kg metformin/uke i snitt. Til sammen utgjør disse utslippene ca 18 tonn KOF/år, og 690 kg N/år (basert på tredjepartsvurdering av utslipp fra Weifa Fikkjebakke). Tiltak for å redusere utslipp ble iverksatt for flere av kildene.

Prøvetaking for å verifisere gjennomførte tiltak er ikke helt ferdig. Kvalitetssikrede utslippstall forventes å foreligge ca 15.11.2014.

Dette utslippet er planlagt redusert betraktelig i 2015. For nærmere beskrivelse av utslippene, se kap 4.

Utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet er sist endret 01.07.2014. Tillatte utslipp er vist i tabell 1.

Tabell 1. Utslippstillatelse til Weifa Fikkjebakke (Miljødirektoratet, 2014).

Kilde Komponent

Utslippsgrenser

Gjelder fra-til Korttidsgrense Langtidsgrense

Maks tillatt (kg/uke)

Maks tillatt utslipp siste halvår 2014 (kg)

Prosessutslipp Metformin 8 135 (270:2) 01.07.14-31.12.14

Butanol 18 300 (600:2) 01.07.14-31.12.14

Oljeavskiller Olje 15 mg/l¹⁾

pH 5,5-9,5

1) Gjelder i ufortynnet avløpsvann etter oljeavskiller

Weifa mottar fyringsolje til fyrkjelen. Det kommer en tankbil med fyringsolje som kobler en slange på bilen til Weifas tanker. Slangetilkoblingene er innenfor oppsamlingskar under tankfarm slik at eventuell lekkasje fra koblingen mellom slange og Weifas system vil bli fanget opp i oppsamlingskaret. Hvis det oppstår lekkasje mellom bil og tank, har transportøren absorpsjonsmateriale samt lokk for å stenge sluk på gårdsplassen. Dersom disse barrierene brytes kan en eventuell lekkasje renne ned i avløpskummene og overvannsnettet som ender i Kvennvannsbekken Det samme gjelder for bilene som leverer butanol. Weifa har ikke oljeavskiller, kun et oppsamlingskar i tilfelle uhell. Innholdet vil da bli levert godkjent mottak. Evt. oljesøl på selve gårdsplassen (utenfor oppsamlingskaret) vil gå

(7)

rett i overvannet og til Kvennvannselva. Weifa tar imot en bil med fyringsolje ca hver 14 dag og butanol ca hver 5 uke.

Ved et evt uhell bør prøve tas og analyseres for aktuelle stoffer (oljefraksjoner eller butanol), men det iverksettes ikke noe ordinært overvåkingsprogram for Kvennvannselva.

Kjølevannet blir ført ut i Kvennvannselva. Kjølevannet inneholder ikke biocid eller andre kjemikalier.

(8)

3. Vannkvalitet og økologisk tilstand i Kilsfjorden

Resipienten er en fjord (Kilsfjorden) og sorterer under vannregion Vest-Viken og Kragerøvassdraget vannområde. Det er utført miljøundersøkelser i kiler og fjordområdene rundt Kragerø. For Kilsfjorden finnes en offentlig undersøkelse fra Miljødirektoratet fra 2002 (Helland, og Gjøsæter, 2002), og en fra 2009 skrevet av Rådgivende Biologer knyttet til en utslippssøknad til Kjølebrønnskilen i Kilsfjorden (Tveranger og Johansen 2009). Fjorden har vært resipient for utslipp fra varierende industri gjennom flere tiår, men undersøkelsen fra 2002 tyder på at sedimenter ikke har forhøyede verdier av miljøgifter. Kilsfjorden ble klassifisert som moderat – markert forurenset av metaller, men forurensningen var høyest i de dypere lag av sedimentene, noe som tyder på at forurensningene har avtatt de siste årene. Denne undersøkelsen ble gjort før det skjedde utslipp fra Fikkjebakke.

Kilsfjorden varier fra 25 m til 100 m dybde med terskler og har et smalt utløp til ytre vannmasser. Kilsfjorden som resipient er sårbar med hensyn på stagnerende bunnvann og oksygensvinn og utvikling av hydrogensufid (H S). Siden Kilsfjorden er en terskelfjord, kan den ha hatt årelang tilstedeværelse av anoksisk miljø fra 50 m og ned til bunnen dersom det ikke har vært terskeloverskylling på noen år. Terskelen inn til Kilsfjorden er på 20-25 m ved Tåtøy. Generelt gir tidevann god vannutskiftning to ganger om dagen ned mot 5-10 m i terskelfjorder, men vannmasser dypere enn 35 m som er innestengt bak terskel vil være sjiktet og ha oksygensvinn. Siden tidevannsvariasjonene er liten i Kragerø, med midlere høyvann og midlere lavvann ikke mer enn 22 cm, vil dette ytterligere redusere vannutskiftning i dypvannet i Kilsfjorden. Et konservativt anslag er at hele vannmassen under sprangsjiktet fra 50 meters dyp vil byttes ut etter 10 år (Henninge og Lyngstad, 2014).

Av registrerte naturtyper har Kilsfjorden ålegress med et samlet areal under 25 000 m², se Figur 1. Det er ikke registrert gyteområder for torsk i fjordsystemet.

Figur 1. Forekomst av naturtyper i Kilsfjorden, spesielt ålegress er identifisert (www.naturbase.no).

Det foreligger imidlertid lite data på Vann-nett om den aktuelle vannforekomsten Kilsfjorden (tabell 2).

(9)

Tabell 2. Data om vannforekomsten Kilsfjorden (Vann- nett, 2014).

Vannforekomst Type Økologisk

tilstand

Kjemisk tilstand

Påvirkningsgrad Kilsfjorden 011002110|-1-C Oksygenfattig

fjord

Antatt moderat

Udefinert Avrenning fra industri: stor grad (økning i mengde næringsstoffer og organiske stoffer)

Fjorden er permanent lagdelt, lang oppholdstid for bunnvannet (måneder/år) og svak strømhastighet (< 1 knop).

Det er av Henninge og Blytt (2014b) gjort et grovt anslag av dypvannsvolum i Kilsfjorden på følgende måte.

Kilsfjorden er en terskelfjord, der terskelen sør for Tåtøy er ca 20 m dyp. Nord for Tåtøy er terskelen grunnere. Det er anslått at vannmassene som er dypere enn 50 m er stasjonære og vil ha en fullstendig utskiftning i løpet av ca 10 år. Av kartet er det anslått at 20 % av fjordarealet er dypere enn 50 m og at gjennomsnittsdybden er 75 m, dvs 25 dybdemeter er stasjonært. Areal av fjorden beregnes som trekantformet, se figur 2.

Areal 10,3 cm 6,7 cm 2

1000 m

1,55 cm 14 362 123 m

Volum 20% 14 362 123 m 25 m 71 810 615 m

Figur 2. Kartutsnitt av Kilsfjorden (www.norgeskart. no).

(10)

Overvåking av hydromorfologiske forhold er ikke relevant her.

Andre kilder til forurensning av Kilsfjorden er utslipp fra Kil renseanlegg av sanitærvann, påslipp fra annen industri beliggende ved Fikkjebakke til renseanlegget , samt mulige eldre utslipp fra Petro Oil AS av oljeholdig avfall og fotokjemikalier. Vafoss Borregård slipper suspendert stoff til Kammerfosselva ved Vadfoss. Avløpsvann fra renseanlegg ved settefiskanlegget Sørsmolt slippes til Kjølebrønnskilen.

Basert på informasjon fra Vann-nett, foreligger det ennå ikke gode data fra basisovervåking.

(11)

4. Utslipp fra bedriften 4.1. Utslippspunkt

Utslippet fra Weifa Fikkjebakke går til Kilsfjorden via Kil renseanlegg som ligger innerst i Kilsfjorden ved Andersvik med en utslippsledning som er plassert ut av fjordens innerste del til et djupbasseng ved Lyngdalen på ca. 35 m dyp (figur 3). I 2002 var det tatt sediment og biotaprøver i denne delen av Kilsfjorden. Blåskjell fra Kilsfjorden var ikke forurenset av metaller eller PAH og PCB. Konsentrasjonene i skjellene var på bakgrunnsnivå, eller det man normalt finner i områder uten punktutslipp. Sedimentene i dypbassenget i Kilsfjorden og Kalstadkilen kan karakteriseres som organisk rikt mudder med lukt av H S. Stor tilførsel av organisk materiale har ført til stort oksygenforbruk og ved mangel på oksygen vil det dannes H2S.

Figur 3. Dybdeforhold – nordre del av Kilsfjorden (Basiskart: kilde NGU Arealis).

4.2. Dagens utslipp og beregnede framtidige utslip p

Dagens utslipp er stipulert av Henninge og Lyngstad (2014), se tabell 3.

Tabell 3 Døgn- og ukeutslipp fra Weifa Fikkjebakke basert på målinger en uke i juni 2014, samt anslåtte justeringer for 2015.

Parameter Beregnet utslipp (kg) juni 2014 Anslått utslipp (kg) for 2015²⁾

Uke (snitt) Dag (snitt) Dag (maks) Uke (snitt)

Butanol 124,1 17,7 20,4 13,3

Metformin 13,4 1,9 12,5 4,5

DMA (dimetylamin) 6,9 1,0 1,3 -

(12)

Parameter Beregnet utslipp (kg) juni 2014 Anslått utslipp (kg) for 2015²⁾

Uke (snitt) Dag (snitt) Dag (maks) Uke (snitt)

DCDA (dicyandiamid¹⁾) 0,7 0,1 0,1 -

PVP (Polyvidon) 0,3 0,0 0,3 -

MS (Magnesiumstearat) 0,1 0,0 0,1 0,03

Sorbitol 0,1 0,0 0,2 0,07

PEG (polyetylenglykol) 0,1 0,0 0,1 0,03

TOC 107,6 15,4 23,0 -

Tot-N 13,2 1,9 6,2 -

KOF 399,6 57,1 81,3 -

TSS 21,6 3,1 3,1 -

1) Også kalt cyanguanidine

2) Basert på pågående målinger som pr 1. november ikke er kvalitetssikret. Kvalitetssikrede tall vil bli tilgjengelig i løpet av november.

Dersom verdiene fra tredjepartsvurderingen var representative, ville Weifa Fikkjebakke slippe ut ca 15-20 tonn KOF/år og ca 690 kg N/år. Kun en liten del av nitrogenet vil imidlertid være tilgjengelig for algevekst. Det reelle utslippet neste år vil imidlertid bli betydelig lavere, som vist i tabell 3.

Tabell 4 viser dagens utslipp av butanol og metformin fra de ulike utslippspunktene samt planlagte reduksjoner. Utslippene er planlagt redusert betydelig.

De største utslippene av butanol stammer fra filterskid (1s) og destillasjonsgryte (3s). De største utslippene av metformin stammer fra nutchtørke (2s) og CMG (8g). Utslippene fra FBD (7g) og IBC-vask (9g) er de laveste.

Tabell 4. Oversikt over utslipp av butanol og metfo rmin for de forskjellige utslippspunktene.

Utslippspunkt Butanol

kg/uke (snitt)

Metformin kg/uke (snitt) Pr juni 2014 2015 Pr. juni 2014 2015

1s-Filterskid 69,116 5,96 -

2s-Nutchtørke 0,182 0,18 5,861 2,52

3s-Destgryte 54,763 7,12 0,614 0,05

6g-FilterFBD - 0,953 1,64

7g-FBD - 0,283 0,027

8g-CMG - 5,697 0,19

9g-IBCvask - 0,027 0,027

Sum utslipp 124,1 13,28 13,4 4,48

Tillatt ukesutslipp iht. utslippstillatelse 18 8

I tillegg til metformin og butanol, slippes det også ut relativt store mengder DMA. Utslippet stammer hovedsakelig fra destillasjonsgryte (3s). Sammenlikning av målt og beregnet TOC og tot-N kan også tyde på at det er andre forurensingskomponenter tilstede enn de som ble målt på dette prøvepunktet i dette måleprogrammet.

(13)

pH-målinger er kun gjort på avløpsvann fra filterskid (1s). Dette ble gjort da dette er det eneste trinnet i prosessen som inneholder bruk av syrer og baser. pH-nivået ligger på 9,1-9,2 og er innenfor utslippstillatelsen grenser på 5,5-9,5.

I tillegg vil det fra produksjonsprosessen kunne skje utslipp av utgangsstoffer av metforminsyntesen: DMA (dimetylamin) og DCDA (dicyandiamid) samt hjelpestoffene polyvidon, polyetylenglykol, sorbitol og magnesiumstearat. Gode tall for mengde sluppet ut foreligger ikke. Det er utarbeidet prøveprogram på bedriften for disser stoffene (Henninge og Lyngstad, 2014) og prøvetaking er iverksatt (vedlegg 1).

Utslipp av hjelpstoffene er beregnet basert på målinger av metformin samt sammen- setningen av granulatet der metformingranulatet produseres (6g-9g)

Disse utslippene vil fortynnes i innløpsvannet til renseanlegget (29 m³/t) samt at tre ulike fortynninger i renseanlegget er benyttet:

• Fullstendig fortynning i renseanlegget, volum 278 m³

• Halv fortynning i renseanlegget, volum 139 m³

• Ingen fortynning i renseanlegget, vol 0 m³

Innblandingssonen for utslippet fra Kil renseanlegg er ikke kartlagt.

(14)

5. Kil renseanlegg

Kil renseanlegg er et primærfellingsanlegg. Anlegget ble oppgradert i år 1993 fra simultanfellingsanlegg til kjemisk renseprosess og er dimensjonert for 2300 pe (personekvivalenter). Kil ra er videre dimensjonert for vannmengder Qdim og Qmaxdim på henholdsvis 73 m³/time og 146 m³/time. Anlegget har én linje med rist, luftet sandfang, og sedimentasjon hvor man benytter Pax 14. Vannføring i anlegget er vist i Tabell 5 (Torp, 2014). Hydraulisk oppholdstid i anlegget er ikke opplyst, men kan beregnes basert på Qdim. Anlegget tar 12 kontrollprøver i året av avløpsvann på inn- og ut-prøver av KOF og totalt P. I 2012 tilfredsstilte de ikke midlere utløpskonsentrasjonene for organisk stoff, og driftsstabiliteten var variabel. Kravet til renseeffekt er 55 %, men i 2012 klarte de kun 38 %.

Løst organisk stoff vil ikke renses i et avløpsanlegg som er basert på kjemisk renseprosess, og det er grunn til å anta at alt utslippet fra Fikkjebakke vil passere renseanlegget urenset.

En viss andel flyktige forbindelser vil kunne drive av i sandfanget, men dette vil ikke utgjøre en mengde som har betydning for utslippsmengden og utslippskonsentrasjon til resipient.

Avdunsting av flyktige forbindelse vil kunne være en arbeidsmiljøutfordring på renseanlegget og evt. pumpestasjoner.

Det ble i 2012 sluppet ut 123,4 tonn KOF fra renseanlegget (Driftsassistansen i Telemark, 2013).

Figur 4. Kil renseanlegg, foto Asplan Viak AS.

Renseanlegget var belastet med gjennomsnittlig vannmengde på 705 m³/dag i 2013 som i snitt tilsier 29 m³/t, se tabell 5.

Utslippet fra Weifa Fikkjebakke varierer i tid, men den gjennomsnittlige raten på 29 m³/t er benyttet som fortynning av utslippet fra fabrikken før det ankommer renseanlegget.

Fortynningsvolumet er antatt å være det samme uavhengig av utslippsvolum av vann fra fabrikken. Dette fordi vannvolumene er til dels ukjente eller de er relativt lave, maks 7,5 m³ fra vask av destillasjonskolonnene.

Volumer i renseanlegget er vist i tabell 6 (Torp, pers. medd.). Dersom man antar at utslippsmengden fra Weifa blander seg fullstendig med det kommunale avløpsvannet i anlegget (278 m³) før det slippes ut til resipient, vil dette tilsvare en ytterligere fortynning (278 m³ + 29 m³ = 307 m³). Dersom utslippet kun blander seg med halvparten av avløpsvolumet i renseanlegget vil det tilsvare et volum på 139 m³ + 29 m³ = 168 m³. Som worst case antas det at de 29 m³ går ufortynnet som en plug-flow gjennom anlegget (evt. at det går i overløp).

I tillegg fortynnes utslippet 100 ganger i utslippsområdet.

(15)

Tabell 5. Vannføringen til Kil renseanlegg (fra rådata fra årsrapportene 2011-2013).

År Vannføring til Kil RA (m³/dag)

2011 2012 2013

Gjennomsnitt 960 759 705

Minimumsverdi 481 424 246

Maksimumsverdi 2341 1294 1503

Antall målinger 12 12 11

Tabell 6. Volum i renseanlegget og hydraulisk oppho ldstid som er basert på Qdimpå 73 m³/time.

Rensetrinn Antall Volum (m³) Hydraulisk oppholdstid (timer)

Sandfang 1 35 0,5

Sedimentering 1 243 3,3

Totalt 278 3,8

I miljørisikovurderingen er det forutsatt tre ulike utslippsscenarier som angir ulike fortynninger til resipient. Scenariet der alt utslipp skjer ved den minst fortynningen, dvs. som plug-flow gjennom anlegget eller direkte utslipp i overløp, vil være minst sannsynlig. Dette scenariet vil kunne inntreffe ved havari på renseanlegget, havari på pumpestasjon, ved brudd i ledningsnett eller ved en styrt overløpssituasjon som ved ekstrem vannmengde (ekstremnedbør, snøsmelting osv.). Ved ekstreme vannmengder, vil anlegget måtte styre store mengder vann utenom renseanlegget. Direkte utslipp som varer over 12 timer av denne kategorien vil Aquateam COWI anslå inntreffer en gang i året. I tillegg må dette inntreffe når Weifa har sitt utslipp for å kunne betrakte dette som et worst-case scenario.

Det mest sannsynlige utslippsscenariet vil være ett sted mellom full innblanding med avløpsvann i renseanlegget og direkte utslipp. Hva som er mest sannsynlig fortynning, vil være umulig å anslå uten nærmere undersøkelser.

(16)

6. Oppsummering fra miljørisikovurdering

Tabell 7 viser et sammendrag av økotoksdata for de undersøkte forbindelsene både basert på litteraturdata og beregnede verdier. Butanol kan kategoriseres som gult kjemikalie (iht.

offshoreindustriens kategorisering) da det er lett nedbrytbart og ikke giftig eller bio- akkumulerbart. Metformin (HCl) kategoriseres som rød da den regnes som persistent.

Tabell 7 Oppsummering av økotoksdata (Henninge og Blytt, 2014a; Henninge og Lyngstad, 2014; ECHA 2014) ).

Stoff Kilde

Giftighet Lett

bioned- brytbar?

Bio- akkumulerbar?

Farge- kategori Kronisk Akutt

Butanol Litteratur - Ikke giftig Ja Nei

QSAR Ikke giftig Ikke giftig Ja Nei Gul

Metformin Litteratur Ikke giftig Skadelig Nei Nei

QSAR Ikke giftig Ikke giftig Nei Nei Rød

Metfomin HCl Litteratur - Ikke giftig - - Gul

DMA Litteratur Ikke giftig Skadelig Ja Nei

QSAR - Skadelig Ja Nei Gul

DCDA Litteratur Ikke giftig Ikke giftig Nei Nei

QSAR Ikke giftig Ikke giftig Nei Nei Rød

Polyvidon QSAR - Skadelig Nei Nei Rød

Polyetylen- glykol

Litteratur - Skadelig Ja - Gul

QSAR Ikke giftig Ikke giftig Ja¹⁾ Nei

Sorbitol QSAR Ikke giftig Ikke giftig Ja Nei Grønn

Magnesium-

stearat QSAR Ikke giftig Ikke giftig Nei Nei (men høy

log Pow)²⁾ Gul 1)bionedbrytbarhet avhenger av grad av polymerisering

2) Metaboliseres i organismen, anses derfor ikke å være bioakkumulerbar

Alle stoffene med unntak av magnesiumstearat er vannløselige (log Pow <3). De vil derfor følge vannfasen gjennom renseanlegget, og ingen av disse stoffene er forventet å havne i slammet. Siden renseanlegget ikke har et biologisk rensetrinn, er det antatt 0 % bionedbrytning før utslipp til resipient. Magnesiumstearat som ikke er lett vannløselig, vil kunne finnes i slammet. Dette stoffet vil likevel sannsynligvis over tid dissosiere til magnesium og stearationer i vann.

For beregning av PEC/PNEC- og TU-verdier henvises til Henninge og Blytt (2014a og b).

PEC er beregnet ut fra 3 fortynningsscenarier I renseanlegg (ingen fortynning, fortynning halvt volum til renseanlegg, fortynning i hele volumet til renseanlegget) og videre 100 gangers fortynning i resipienten i henhold til EU (2003). Denne miljørisikovurderingen vil bli revidert basert på de nye utslippstallene.

Det største miljøproblemet er knyttet til utslipp av stoffer med høyt oksygenforbruk. Utslippet fra Weifa inneholder høye ThOD-verdier (tilsvarer KOF), og det kan ikke utelukkes at utslipp fra Weifa Fikkjebakke kan medvirke til anaerobe forhold i utslippsområdet.

(17)

7. Overvåkingsprogrammet 7.1. Generelt

Prøvetakingsmetodikken og analysemetode er i tråd med vannforskriften så langt dette er mulig. De stoffene som slippes ut er imidlertid ikke stoffer hvor det fra før av foreligger miljøstandarder (EQS) eller hvor dette vil utarbeides i nær framtid. Økotoksikologisk informasjon om disse stoffene er innhentet spesielt fra egne undersøkelser, litteratur eller beregnet (QSAR). De fleste av stoffene er vannløselige, forventes å komme ut i vannfasen, slik at foreslått matriks for analyse er vann, og kun i mindre grad sediment og biota.

Hovedhensikten med dette overvåkingsprogrammet er å overvåke utslipp til Kilsfjorden av stoffer fra Weifa Fikkjebakke som:

1. Kan være giftige for vannlevende organismer, som er persistente eller har potensial for bioakkumulering

2. Kan ha "medisin"-effekter, f.eks som teoretisk sett kan forårsake endring i organismenes oppførsel, etc.

3. Kan medføre oksygensvinn i utslippsområdet som følge av tilførsel av lett bionedbrytbart organisk materiale

4. Kan medføre eutrofiering som følge av utslipp av nitrogen (metformin, DMA og DCDA inneholder nitrogen)

En undersøkelse av andre effekter av utslipp av medisinrester på biota i området enn dødelighet og målt innhold av medisinrester i biota (f.eks. endringer i adferd som følge av medisinpåvirkning) burde ideelt sett gjennomføres. Det foreligger ikke god nok metodikk velegnet for et overvåkingsprogram, og industribedriftene kan i følge Miljødirektoratet ikke pålegges å betale for metodeutvikling (Eli Moen, pers. medd.).

Det slippes ut stoffer som i aktuelle konsentrasjoner kan være giftige for vannlevende organismer. Disse stoffene har høyt innhold av lett bionedbrytbart stoff, noe som medfører utslipp av betydelige mengder organisk stoff (KOF, ThOD). Metformin brytes ikke lett ned, slik at det forventes at målbare konsentrasjoner av dette kan finnes i Kilsfjorden. Disse stoffene er ikke bioakkumulerbare og forventes ikke å akkumuleres i organismene som lever i utslippsområdet eller finnes i sedimentene i dette området. I forbindelse med syntetiseringen slippes det også ut utgangsstoffer samt hjelpestoffer.

Bløtbunnsfauna viser tydelige påvirkninger av oksygenmangel som følge av tilførsel av lett bionedbrytbart organisk stoff. Det er imidlertid viktig å være klar over at man ved en slik bunndyrundersøkelse måler summen av utslipp fra Kil renseanlegg (og en eventuell annen forurensning i området) og ikke bare utslipp fra Weifa. En betydelig del av KOF i tilløpet fra Kil renseanlegg forventes å stamme fra påslippet fra Weifa, og mesteparten av KOF fra Weifa Fikkjebakke forventes å være løst og dermed gå tvers gjennom renseanlegget.

Totalt slapp Kil renseanlegg ut ca 120 – 125 tonn KOF/år i 2012. Det er beregnet et utslipp fra Weifa Fikkjebakke på ~96 tonn KOF/år i 2012 basert på tall fra 1. halvdel av 2014.

Verdien 96 tonn KOF/år benyttes her for å sammenlikne med data fra utslipp av KOF fra Kil renseanlegg (data fra 2012). KOF-utslippet fra Weifa er nå redusert til ca 15-20 tonn/år og forventes å reduseres ytterligere. I og med at en betydelig del av KOF fra utløpet av renseanlegget forventes å skyldes tilførsler fra Weifa, er det relevant å inkludere inn- og utløpsdata fra Kil renseanlegg i dette kontrollprogrammet.

(18)

7.2 . Biologisk kvalitetselement og støtteparameter e 7.2.1. Biologisk kvalitetselement

Ettersom det slippes ut organisk stoff i mengder som vil kunne innvirke på bunnforholdene i utslippsområdet er bløtbunnsfauna (makroinvertbrater) en relevant parameter for langsiktig overvåking. Dette er det mest sensitive biologiske kvalitetselement for kontroll av saprobiering (dårlige miljøforhold som følge av oksygensvinn pga tilførsel av lett bionedbrytbart materiale). Makroinvertebrater er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn. Vanligste dyr er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder (sjøstjerner, kråkeboller, etc). Makroinvertebrater er følsomme for ulike typer av miljøpåvirkninger. Forskjellige arter har forskjellig sensitivitet overfor forurensninger. Dette kan derfor si noe om tilstanden på en aktuell lokalitet.

Det benyttes ulike indekser til å klassifisere en vannforekomst/lokalitet. Disse sier noe om artsmangfold og sensitivitet overfor ulike forurensninger. Innsamling, opparbeidelse av prøver, artsbestemmelse og databehandling er beskrevet i ISO standard 16665. Prøver tas med en 0,1 m² grabb, dyrene sorteres ut og artsbestemmes. Antall individer av hver art telles opp og noteres. Artsmangfold og sensitivitetsindeks kan derfor beregnes for hver prøve, og gjennomsnittet av prøver på hver lokalitet benyttes til å klassifisere lokaliteten.

Klassifiseringen gjennomføres etter gjeldende krav som ifølge Miljødirektoratet (2013) er:

Artsmangfold, Ømfintlighet, Sammensatte indekser og abundans: H´, ES100, ISI, AMBI, NSI, NQI1, DI.

Det anses å være tilstrekkelig å gjennomføre en slik undersøkelse hvert 3. år

I forbindelse med denne undersøkelsen samles det inn prøver av makroinvertebrater for analyse av medisinrester.

Bedriften slipper også ut en viss mengde nitrogen da metformin og utgangsstoffene inneholder nitrogen. Men ettersom utslippet går på dypt vann og kun ett av utgangsstoffene (som slippes ut i små mengder) er lett bionedbrytbart og forventes å kunne medvirke til eutrofiering, er ikke spesielle kvalitetselement for eutrofiering (slik som ålegras og makroalger) inkludert her.

7.2.2. Støtteparametere

Følgende undersøkelse gjennomføres ved utslippsområdet og i området ved Kilsfjordens største dyp for å måle effekten av tilførsel av mye organisk stoff til Kilsfjorden i august måned hvert 3. år:

• Temperatur-, salinitets- og oksygengradient. Siktedyp, total nitrogen og ammonium

• Fysisk/kjemisk undersøkelse av bunnsedimentet. Det analyseres for organisk innhold (glødetap eller TOC) og partikkelstørrelsesfordeling

7.3. Hydromorfologi

Det er ikke relevant å vurdere hydromorfologiske kvalitetselementer her.

7.4. Miljøgifter

Kun stoffer som slippes ut fra Weifa Fikkjebakke er inkludert i overvåkingsprogrammet.

Dette er:

• Metformin HCl

• Biprodukter av metforminsyntesen

(19)

• Utgangsstoffene i syntesen: DMA og DCDA

• Butanol

• Hjelpestoffene (polyvidon, polyetylenglykol, sorbitol og magnesiumstearat)

Disse stoffene er ikke EU-prioriterte stoffer eller stoffer hvor det fra før av foreligger miljøstandarder (EQS) eller hvor dette vil utarbeides i nær framtid. Økotoksikologisk informasjon om disse stoffene er innhentet spesielt fra egne undersøkelser, litteratur eller beregnet (QSAR). Disse stoffene måles fordi de:

• Kan være giftige for vannlevende organismer, som er persistente eller har potensial for bioakkumulering

• Kan ha "medisin"-effekter, f.eks som teoretisk sett kan forårsake endring i organismenes oppførsel, etc.

• Kan medføre oksygensvinn i utslippsområdet som følge av tilførsel av lett bionedbrytbart organisk materiale

En rekke av stoffene inneholder nitrogen (metformin, DMA og DCDA), og nitrogen og ammonium måles derfor.

I tillegg inkludereres i utslipp fra bedriften følgende parametere

• TSS + gløderest: totalt suspendert tørrstoff og gløderest

• TOC: totalt organisk karboninnhold

• KOF: kjemisk oksygenforbruk

• BOF: biokjemisk oksygenforbruk

• pH

• Screening toksisitet (Microtox)

Vedlegg 2 viser en oversikt over hensiken med målingene.

Ettersom stoffene er vannløselige og ikke overflateaktive forventes de å kun finnes i vannfasen. Det er derfor viktig å analysere for disse i vannet. Ett av hjelpestoffene, magnesiumstearat (persistent men ikke toksisk), er ikke vannløselig og forventes å ende opp i:

• Slammet fra avløpsrenseanlegget

• Sjøsedimentet

• Biota

Dette stoffet vil derfor bli analysert her i disse endepunktene.

Metformin, DMA og DCDA er stoffer som slippes ut i betydelige mengder, og disse vil, til tross for at de er vannløselige, bli analysert i sjøsedimentet og i biota, samt i slam fra renseanlegget i første prøveserie. Dersom man ikke detekterer disse stoffene, vil analyseprogrammet bli redusert. Ettersom utslippet skjer på dypt vann (30-35 m) foreslås det at biotaanalysene gjøres på bløtbunnsfauna. Det samles også inn blåskjell fra utpekte lokaliteter for analyse av disse stoffene.

7.5. Målestasjoner

Aktuelle målestasjoner er representativt påslipp til kommunalt nett, inn- og utløp fra Kil renseanlegg, i utslippsområdet, samt Kilsfjorden i området med største dyp. Utfordringen med de kjemiske analysene er:

• Tidspunkt for utslippene. Man må velge tidspunkt som gir representative konsentrasjoner av de aktuelle stoffene man ønsker å analysere for.

• Analysemulighetene. Alle de aktuelle stoffene kan analyseres av bedriften

(20)

• Nedre kvantifiseringsgrense ved kjemisk analyse. En rekke av de aktuelle stoffene forventes å finnes i meget lave konsentrasjoner i vannmassene og langt under kvantifiseringsgrensen.

• Ved analyse ut i Kilsfjorden får man med seg forurensninger fra andre aktører enn Weifa, men dette gjelder i hovedsak organisk stoff (KOF, ThOD) og ikke de aktuelle stoffene som slippes ut fra Weifa.

Målestasjoner i Kilsfjorden er vist i figur 5.

Figur 5. Kilsfjorden med målestasjoner avmerket.

Målestasjon 1: Påslipp til kommunalt nett fra Weifa Fikkjebakke

Weifa Fikkjebakke har i dag ingen prøvetakingspunkter hvor det er mulig å benytte automatiske prøvetakere og det er ikke mulig å ta prøve av samlet avløpsvann ut fra bedriften. Avløpsvann fra hver av prosessene med utslipp til kommunalt nett, må derfor samles i IBC-tanker eller dunker, og det blir deretter tatt ut en representativ prøve av dette volumet. For å få god omblanding av hele dette volumet før uttak av prøve vil det bli brukt en mikser for dette i minst 30 sekunder. Detaljer vedr. volummålinger, sammensetning av delprøver, oversendelse til laboratorium, samt mengdeberegninger er beskrevet i tidligere rapport (Henninge og Lyngstad, 2014). Vedlegg 1 viser en prøvetakingsplan. Prøvetakingen bør gjentas 4 ganger pr. år i periode hvor det skjer syntetisering av metformin. Prøvene analyseres for parameterene beskrevet i kapittel 7.4.

Målestasjon 2A og 2B: Innløp og utløp Kil renseanle gg

Det er nødvendig å finne ut om renseanlegget fjerner noe av stoffene som slippes ut fra Weifa Fikkjebakke. Basert på opplysninger om de aktuelle stoffenes vannløselighet og oktanol/vann fordelingskoeffisient (log Pow) er det kun hjelpestoffet magnesiumstearat som forventes å bli fjernet i renseanlegget, Det er noen utfordringer med å benytte renseanlegget som målestasjon. Det må etableres et prøveprogram som får med seg representative konsentrasjoner av stoffene som blir sluppet fra bedriften batchvis over kort tid og til ulike

(21)

tider av døgnet. Man må ta hensyn til normale endringer kvaliteten av avløpet inn til renseanlegget slik som tid på døgnet og værforhold (mye regn og innlekking av overvann til avløpsnettet gir tynt avløpsvann), volumer og oppholdstid gjennom anlegget.

Tidspunkt for prøvetaking bestemmes av bedriftens produksjonsrutiner, og gjøres i sammenheng med prøvetaking av utslipp fra bedriften Det foreslås at vannmengdeproporsjonal ukeblandprøve tas ved innløp og utløp til renseanlegg etter påslipp fra synteseavdelingen ved bedriften i en periode hvor det syntetiseres metformin Renseanlegg tar normalt vannmengdeproporsjonal døgnblandprøve for analyse av fosfor og organisk stoff av inn- og utløp som de setter sammen til ukeblandprøver basert på målt vannføring. Samme metodikk kan benyttes for Weifa. Det er mulig at man kan benytte samme prøveopplegg og at man kan avtale med renseanlegget at personell der kan ta prøver som hentes av Weifa.

Døgnprøvene bør fryses. Stoffene som analyseres er ikke overflateaktive, slik at man kan benytte blandprøvetaking her. Prøvetakingen bør fortrinnsvis gjøres i tørrværsperiode. Dette gjøres 4 ganger pr. år.

I utgangspunktet bør det analyseres for alle de aktuelle kjemiske parameterne 4 ganger pr.

år. Data for KOF fås fra renseanlegget. Microtox analyseres ikke da analyseresultatet vil påvirkes av andre stoffer i avløpsvannet. Bedriften tar kontakt med renseanlegget med hensyn til prøvetakingsoppsett.

Det foreslås at kontrollanalysene gjøres av eksternt laboratorium.

Målestasjon 2 C: Slam fra Kil renseanlegg

Basert på opplysninger om vannløselighet og Log Powhøyere enn 3 kan det ikke utelukkes at magnesiumstearat også går i slammet. Det anbefales at det tas prøve til analyse av magnesiumstearat av avvannet slam i første prøveserie. Her inkluderes også Metformin, DMA og DCDA. Prøven tas som 3 månedsblandprøver over et år (høst, vinter og vår).

Dersom man ikke finner noen av disse stoffene i slammet, kuttes prøvestasjon 2 C ut.

Målestasjon 3 A: Kilsfjorden ved utslippsområde

En analyse av metformin, DMA, DCDA og magnesiumstearat i sjøvannet under temperatursprangsjiktet i august/september måned bør gjøres. Disse analysene bør gjøres ved eksternt laboratorium.

Det forventes ikke at man finner noen av stoffene i biota utenom muligens magnesiumstearat, men en undersøkelse av metformin, DMA, DCDA og magnesiumstearat bør gjøres første året for dokumentasjon. Ellers benyttes denne stasjonen til å måle effekten av tilførsel av mye organisk stoff til fjorden. Følgende gjennomføres hvert 3. år:

• Temperatur-, salinitets- og oksygengradient i august/september måned. Siktedyp.

• Total nitrogen, ammonium og TOC i overflatevann og bunnvann, metformin, DMA og DCDA i bunnvann og overflatevann

• Fysisk/kjemisk undersøkelse av bunnsedimentet for metformin, DMA, DCDA, magnesiumstearat, organisk innhold (glødetap eller TOC), partikkelstørrelses- fordeling.

• Undersøkelse av metformin, DMA, DCDA, magnesiumstearat i bløtbunnsfauna.

• Undersøkelse av bunnfauna (bløtbunn). Nærmere beskrevet i kapittel 7.2.1

Prøver kan tas i område med koordinatene: UTM 32, Øst 517986, Nord 6527026, se figur 5.

(22)

Målestasjon 3B og C. Kilsfjorden

To stasjoner lenger ut i fjorden velges. I Kilsfjorden er det flere basseng. Det foreslås at prøver tas over dypt vann øst for Dypsundholmane, se figur 5. Følgende gjennomføres til samme tid som undersøkelsen ved utslippsområdet:

• Temperatur-, salinitets- og oksygengradient i august/september måned. Siktedyp.

• Total nitrogen, ammonium og TOC i overflatevann og bunnvann, metformin, DMA og DCDA i bunnvann og overflatevann

• Fysisk/kjemisk undersøkelse av bunnsedimentet (metformin, DMA og DCDA, organisk innhold (glødetap), partikkelstørrelsesfordeling)

Prøver kan tas i område med koordinatene:

3B: UTM 32, Øst 519723, Nord 6524759 3C: UTM 32, Øst 519263, Nord 6524749 Målestasjon 3D: Utløpet av Kilsfjorden

Her tas vannprøve samtidig med de øvrige undersøkelsene, som undersøkes for total nitrogen, TOC, metformin, DMA og DCDA. Prøve tas i grunne partier i terskelområde ca 0,5 m over bunnen. Prøve tas både nord og sør for Tåtøy. Det samles også inn prøver av blåskjell for analyse av metformin, DMA og DCDA.

Prøver kan tas i område med koordinatene:

Nord for Tåtøy: UTM 32, Øst 521941, Nord 6524863 Sør for Tåtøy: UTM 32, Øst 522394, Nord 6523726

Målestasjon 4. Referansestasjon

Ettersom hele kysten utenfor Kragerø forventes å være forurenset fra industri er det vanskelig å finne en velegnet referansestasjon i et nærliggende uforurenset område. Det foreslås å benytte same referansestasjon som for Gruveveien og bruke data fra overvåking av Gruveveien. Dette gjelder Vannforekomst Bærøyfjorden-Skarholmane (0110020800-1- C). Tilstanden er antatt god, og med ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen 2014. Vannet i dette området kan inneholde medisinrester som følge av husholdningsutslipp, og det kan være brukbart som referanse for utslippene fra Weifa.

Følgende gjennomføres til samme tid som den første undersøkelsen ved utslippsområdet (målestasjon 3):

• Temperatur-, salinitets- og oksygengradient i august/september måned. Total nitrogen, ammonium og TOC i overflatevann og bunnvann

• Fysisk/kjemisk undersøkelse av bunnsedimentet for metformin, DMA og DCDA, organisk innhold (glødetap eller TOC), partikkelstørrelsesfordeling.

Prøver kan tas i området med koordinatene: UTM 32, Øst 525608, Nord 6527787 ---

Kapittel 7.6 viser en summarisk oversikt over kontrollprogrammet

(23)

7.6. Summarisk oversikt over overvåkingsprogrammet Tabell 8 viser en summarisk oversikt over kontrollprogrammet.

Tabell 8. Oversikt over kontrollprogrammet ved Weif a Fikkjebakke.

Målepunkt Type undersøkelse Parametere/prøvemetodikk Frekvens/

prøvetidspunkt

Nr Navn

1A Påslipp til

kommunalt nett fra synteseavdelingen

Beregnet utslipp pr uke Fysisk/kjemiske analyser av utslippsvann

Metformin HCl

Utgangsstoffene i syntesen:

DMA og DCDA Butanol Hjelpestoffene

(polyvidon,polyetylenglykol, sorbitol og magnesiumstearat) TSS+gløderest: totalt

suspendert tørrstoff og gløderest

TOC: totalt organisk karboninnhold

Tot-N: Totalt nitrogeninnhold KOF: kjemisk oksygenforbruk BOF: biokjemisk

oksygenforbruk pH

Sammensatt blandprøve av delprøver fra alle prosessene

4 pr år/etter utslipp

2 A Innløp Kil renseanlegg

Fysisk/kjemiske analyser av innløpsvann

Som for prøvepunkt 1 Døgnblandprøve KOF- data fås fra renseanlegget

4 pr år/etter utslipp (foreløpig¹⁾) Prøvetaking gjøres i tørrværsperiode 2 B Utløp

Kilrenseanlegg

Fysisk/kjemiske analyser av utløpsvann

Som for prøvepunkt 1 Døgnblandprøve KOF- data fås fra renseanlegget

4 pr år/etter utslipp (foreløpig¹⁾)

Prøvetaking gjøres i tørrværsperiode

2C Slam fra Kil renseanlegg

Fysisk/kjemiske analyser fra avvannet slam

Magnesiumstearat, Metformin, DMA og DCDA Blandprøve over et år

1 pr. år (3 parallelle prøver)

(foreløpig¹⁾) 3A Kilsfjorden ved

utslippsområde (UTM32 Øst 517986 Nord 6527026)

Fysisk/kjemiske undersøkelse av vannsøylen

Gradienter temperatur, oksygen og salinitet, siktedyp Nitrogen, ammonium og TOC i vann 0,5 m over bunnen, metformin, DMA og DCDA i vann 0,5 m over bunnen¹⁾

I august/september hvert 3. år

Fysisk/kjemisk undersøkelse av bunnsediment

Metformin, DMA og DCDA, magnesiumstearat, glødetap, partikkelstørrelsesfordeling

I august/september hvert 3. år. Samtidig med undersøkelse i vannsøylen.

Bunnfaunaundersøkelse (bløtbunn)

Makroinvertebrater, diversitet og sensitivitet,

Tilstandsklassifisering

Hvert 3. år

Innhold av medisinrester i bunnfauna

Metformin, DMA og DCDA Hvert 3. år 3B Kilsfjorden øst for

Dypsundholmane (UTM32

Øst 519723 Nord 6524759)

I august/september hvert 3. år, samtidig med 3A

Metformin, DMA og DCDA, magnesiumstearat, glødetap, partikkelstørrelsesfordeling

I august hvert 3. år.

Samtidig med undersøkelse i

(24)

Målepunkt Type undersøkelse Parametere/prøvemetodikk Frekvens/

prøvetidspunkt

Nr Navn

vannsøylen.

3C Kilsfjorden øst for Dypsundholmane (Øst 519263, Nord 6524749)

I august hvert 3. år, samtidig med 3A

Metformin, DMA og DCDA, magnesiumstearat, glødetap, partikkelstørrelsesfordeling¹⁾

Samtidig med undersøkelse i vannsøylen.

3D Utløp av Kilsfjorden Sør for Tåtøy UTM32, Øst 522394 Nord 6523726) Nord for Tåtøy:

UTM32 Øst 521941 Nord 6524863

Nitrogen og TOC i vann 0,5 m over bunnen, metformin, DMA og DCDA i vann 0,5 m over bunnen¹⁾

4 Bærøyfjorden Skarholmane (referansestasjon) (UTM32

Øst 525608 Nord 6527787)

2)

Metformin, DMA og DCDA, magnesiumstearat, glødetap, partikkelstørrelsesfordeling¹⁾

Samtidig med undersøkelse i vannsøylen.

1) Det kan være aktuelt å kutte i parameterlisten basert på første års undersøkelser.

2) Data kan hentes fra overvåkingsprogrammet for Weifa Gruveveien

Dette programmet bør vurderes på nytt etter ett år. Det kan da være aktuelt å redusere prøvefrekvens og kutte ut noen av parameterne som analyseres ute i Kilsfjorden.

En kort beskrivelse av hensikten med de ulike analyseparameterne er vedlagt (Vedlegg 2).

Dersom det skjer endringer i utslipp fra bedriften som følge av rensetiltak, omlegginger av produksjonsprosessen, oppsamling av avløpsvann/bortkjøring til annet anlegg, etc. vil overvåkingsprogrammet endres tilsvarende. Det vil da være naturlig å analysere på færre kjemiske parametere i utløpene fra bedrift og renseanlegg, og tilpasse frekvensen av biologiske undersøkelser til tiltaket.

Målingene i Kilsfjorden for å bestemme temperatur-, salinitets- og oksygengradientene kan samkjøres med eventuelle andre overvåkingsprogrammer i området.

8. Rapportering av data til sentral database

Overvåkingsdata vil bli registrert i databasen Vannmiljø (http//vannmiljo.miljodirektoratet.no/).

(25)

8. Referanser

Direktoratsgruppen for gjennomføring av Vanndirektivet (2010): Veileder for vannovervåking iht kravene i vannforskriften, Miljødirektoratet Veileder 02:2009, vesjon 30.04.2010.

Driftsassistansen i Telemark (2013): Årsrapport fra Kragerø renseanlegg 2012.

ECHA (2014): Online Internett database

EU (2003): Technical Guidance Document (TGD) on Risk Assessment of Chemical Substances following European Regulation and Directives. Second edition, april 2003.

Helland, A. og Gjøsæter (2002); Undersøkelser i Kilsfjorden og Kalstadkilen i Kragerø, 2002.

Miljøgifter i sedimenter og blåskjell. Fiskeressurser og bunnvegetasjon NIVA rapport 4594/2 Henninge, L.B. og Blytt, L.D. (2014a): Miljøanalyse og utslippsvurdering av organisk løsemiddel og farmasirest fra legemiddelproduksjon. Weifa Fikkjebakke. Aquateam COWI rapport 14-008, 30.04.2014.

Henninge, L.B. og Blytt, L.D. (2014b): Utslippsvurdering av to forbindelser etter omlegging av produksjonen på Weifa Fikkjebakke. Aquateam COWI rapport 14-013, 23.05.2014.

Henninge, L.B. og Lyngstad, E. (2014): Tredjepartsvurdering av utslipp fra Weifa Fikkjebakke. Aquateam COWI rapport 14-030, 28.07.2014

Miljødirektoratet (2014): Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Weifa AS avdeling Fikkjebakke. Tillatelse nr 2002.050.T. Tillatelse gitt 19.04.2002. Sist endret 01.07.2014.

Miljødirektoratet (2014): Varsel om krav om vannovervåking/endringer i krav om vannovervåking. Brev av 08.04.2014.

Miljødirektoratet (2013): Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013.

Miljøverndepartementet (2006): FOR 2006-12-156 nr 1446. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Vs. 31. aug. 2010.

Schulze, P.E. og Umetaini I. (2012) Miljøundersøkelse Kalstadkilen, Kragerø- Vannkvalitet, miljøgifter og naturtyper. Undersøkelse for Vannområdet Kragerøvassdraget.

www.vannportalen.no

Tveranger B. og Johnsen G.H. (2009) Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved sørsmolt AS 8reg.nr. TK/K 0010) Rapport nr 1213 fra Rådgivende biologer AS

Vann-nett (2014): Informasjon om vannforekomst Kilsfjorden.

(26)

Vedlegg 1 Prøvetakingsplan for en ukes kartlegging av utslipp Denne er under endring

Pkt

Utslippskilder fra vask av utstyr

Prøvetaking Mengdemåling Prøvefrekvens Analysepara metere

- Blanktest

Fyll opp en ny IBC med vann og la stå i 1 time. Ta ut en prøve.

Ingen En gang på en ny

IBC TOC, Tot-N, KOF

1 (S)

Filterskid SYA2 (Filter som filtrerer

utgangsstoffene før syntese (7 µm))

Totalt volum fra 1 vaskesyklus (900 l) samles opp i IBC.

Ta ut representativ prøve av dette volumet.

Teoretisk skal det være totalt 900 liter. I tillegg skal høyden av vaskevann i IBC måles og volum beregnes.

Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag

Butanol, DMA+DCDA, TSS+gløderest, TOC, Tot-N, pH, KOF

Fredag og lørdag

Butanol,

DMA+DCDA, TOC, Tot-N, KOF (fryses, leveres til lab. mandag) 2

(S) Nutchtørke

Samles nå opp og leveres til destruksjon – ikke prøvetaking

Ønsker å gjennomføre en skylling av Nutchtørke for å sikre at alt er fjernet. Det kan i denne skyllingen være spor av Metformin som følgelig må verifiseres ved prøveuttak og analyse.

2 (S)

Nutchtørke (skylling)

Alt vann fra en skylling (1000 l) renner ned i filtrattank under nutchtørken. Ta ut representativ prøve av dette volumet via manhullet (lokket) i tanken.

Teoretisk skal det være totalt 1000 liter.

Minst 2 ganger i perioden

Butanol, metformin, DMA+DCDA, biprodukter, Tot-N, TOC, KOF

3

(S) Destillasjonsgryte

Ta kontinuerlig ut prøve fra delstrøm under utpumping.

Ta ut representativ prøve av dette volumet.

Må regne ut totalvolumet fra avlesing av radarmåling (?) Måle volumet på delstrømmen som er samlet opp.

Annenhver vask (5 ganger totalt)

Butanol, metformin, DMA+DCDA, biprodukter, Tot-N, TOC, KOF

5

(G) Comill (mølle) Samles nå opp og leveres til destruksjon – ikke prøvetaking

6

(G) Filter i FBD

Alt volumet fra vask av 3 filtre samles i IBC. Ta ut representativ prøve av dette volumet.

Volumet i IBC må måles opp og sammenliknes med teoretisk mengde (1470 liter).

5 dager i uken (de hvor det er vask)

Metformin, hjelpestoffer (beregnes), TOC, tot-N, KOF

7 (G)

FBD (Fluid bed tørke)

Alt volumet fra 1 vask samles i IBC.

Ta prøve fra dette.

Volumet i IBC må måles opp.

Teoretisk volum må beregnes.

2 ganger i løpet av perioden om mulig (første og siste)

Metformin, hjelpestoffer (beregnes), TOC, tot-N, KOF 8

(G) CMG

granulatblander

2 ganger i løpet av perioden om mulig (første og siste)

(G)

Vaskemaskin for IBC-kontainere

5 dager i uken (de hvor det er vask)

Diffuse utslipp fra vask av gulv og utstyr

Ingen mulighet for prøvetaking. Antar at det kun er meget små mengder kjemikalier i dette vaskevannet.

(27)

Vedlegg 2 Oversikt over betydningen av ulike stoff er i utslipp fra Weifa Fikkjebakke

Analyseparametere Forklaring

Metformin Medisinrest som kan skade miljøet, inneholder nitrogen, høy KOF DMA, DCDA Utgangsstoffer i syntese av metformin, kan skade miljøet,

inneholder nitrogen

Butanol Løsemiddel som kan forårsake høy KOF

Polyvidon Hjelpestoff, kan skade miljøet Polyetylenglykol Hjelpestoff, kan skade miljøet Sorbitol Hjelpestoff, Ikke miljøskadelig

Magnesiumstearat Hjelpestoff, ikke giftig, men har poteniale for bioakkumulering pH Forurensningsparameter: Mål på vannets surhet. Sier om vannet er

surt eller basisk f.eks som følge av utslipp av kjemikalier.

Salinitet Mål på totalt saltinnhold. Målinger i vannsøylen vil avdekke sirkulasjonsforhold i vannet, og evt ferskvannspåvirkning.

Temperatur Målinger i vannsøylen vil avdekke sirkulasjonsforhold i vannet Oksygen Måles bl.a. i dypvannet i fjorder for å få et mål på økologisk tilstand.

Målinger i vannsøylen vil avdekke sirkulasjonsforhold.

Total nitrogen (tot-N)

Plantenæringsstoff som kan forårsake eutrofiering (sterk plante/algevekst) i sjø. En kilde kan være medisinrest og utgangsstoffer.

Ammonium (NH4-N) Mål på reduserende forhold i dypvannet. Under reduserende forhold (lite oksygen i vannet) vil nitrat (NO3-) reduseres til NH4.

Kjemisk oksygenforbruk (KOF/ThOD)

Mål på teoretisk nedbrytbart materiale (oksygenforbrukende stoffer) i vannet.

Total organisk karbon (TOC)

Glødetap Mål på organisk materiale i sediment, både naturlig og som følge av forurensning.

Partikkelstørrelsesfordeling

Partikkelstørrelsesfordeling i sedimentet sier noe om forholdene for bunnfauna og mulighetene for adsorpsjon av miljøgifter til

sedimentet.

Bunndyr

Mengde og artssammensetning av bunndyr vil variere med vannkvalitet og økologisk tilstand. Mest sensitive biologiske kvalitetselement for kontroll av giftvirkning som følge av

medisinrester og saprobiering (dårlige miljøforhold som følge av tilførsel av lett bionedbrytbart materiale).

Microtox

Screening av bakterietoksisitet. Måler inhibering i fluorescens fra den fluorescerende bakterien Vibrio fischerii. Den mest brukte metoden for å screene økotoksisitet.