Sak 66/2010 Innovasjonssenter på Campus Ås

(1)

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO 30.11.2010

Sak 66/2010 Innovasjonssenter på Campus Ås

Dokument:

a) Saksframlegg

b) Vedlegg: Ideskisse – Innovasjonssenter på Campus Ås

Forslag til vedtak:

1. Kommentarer og synspunkter fra FONs behandling av idekisse til et

”Innovasjonssenter på Campus Ås” vektlegges i den videre utredning.

Ås, 25.11.2010 Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP

FORSKINGSNEMNDA

FON-

SAK NR

: 66/2010

SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR:

(2)

Bakgrunn Formål

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har gitt Bioforsk og Skog og landskap i oppdrag å gjennomføre en utredning med sikte på etablering av et innovasjonssenter på Campus Ås. Bakgrunnen for oppdraget er en erkjennelse av behov for å legge til rette for økt forskningsbasert innovasjon og verdiskaping i Norge.

Framtidige verdiskaping må erstatte avtakende verdiskaping i petroleumsvirksomheten og må komme fra utvikling av et mer kunnskapsbasert næringsliv. Utredningen legger også til grunn at fremtidige verdiskaping i økende grad må baseres på blant annet biologiske ressurser og biovitenskapelig kompetanse.

I prosjektplanen til LMD sies det bl.a.

”Det er en særlig utfordring for kunnskapsmiljøene på Campus Ås og deres regionale enheter å styrke samspillet med næringslivet og gi økt moment til en slik framtidig verdiskaping. For å yte optimale bidrag i denne utviklingen, må Campus Ås gjennomføre krevende omstillings- og utviklingsprosesser, som leder til mer synlige bidrag til forskningsbaserte innovasjons- og verdiskapingsprosesser. Campus Ås møter i dag klare forventninger fra næringslivet om å fremstå som en mer tydelig og koordinert partner. Utfordringen har stått på dagsorden i lengre tid, men institusjonene har likevel i begrenset grad funnet gode løsninger på utfordringen.”

Bakgrunnen er også at Bioforsk og Skog og landskap ønsker å samlokalisere sine hovedkontorer i et felles bygg inne på Campus Ås og at innovasjonssenter kan være en selvstendig del av et slikt bygg. I føringene for utredningen legges det imidlertid vekt på at den gis en form som er nyttig uavhengig av om den leder til bygging av et innovasjonshus.

Organisering

Oppdraget er gitt av LMD i tildelingsbrev av 8.6.2010 til Bioforsk og Skog og landskap. Rapporten skal leveres LMD innen 15. januar 2011. Oppdraget er gitt med en klar forutsetning om at det skal gjennomføres i samarbeid med aktuelle aktører på Campus Ås. UMB deltar som likeverdig partner i forprosjektet.

NOFIMA og Veterinærinstituttet har ikke ønsket å være med i utredningen, men det forventes fra LMD sin side at de inviteres til å bidra i utredningen som viktige aktører i forhold til framtidig innovasjon og verdiskaping på Campus Ås.

Prosjektet har en styringsgruppe bestående av;

• Arne Bardalen (leder), adm.dir Skog og Landskap

• Harald Lossius, adm.dir. Bioforsk

• Ragnhild Solheim, forskningsdirektør, UMB

• Jon Johansen, direktør, SIVA

• Øystein Lunde, områdeleder, Akershus Fylkeskommune

Prosjektgruppen som har ansvar for utredningen og det endelige rapportutkastet er;

• Knut Hove, prof., UMB

• Olav Arne Bævre, forskningssjef, Bioforsk

• Bjørn Langerud, seniorrådgiver, Skog og Landskap

• Colin Murphy, seniorrådgiver, UMB

Arbeid i prosjektgruppen begynte i slutten av september 2010.

(3)

SAKSFRAMLEGG FON66/2010 2

Oppdraget

Utredningen skal drøfte forutsetningene for å øke Campus Ås sitt bidrag til innovasjon og verdiskaping. Et viktig element i utredningen er å utvikle en felles visjon for Campus Ås som aktør i det norske innovasjonssystemet. Foruten en felles visjon skal utredning også besvare hvilke funksjoner senteret skal ha, fysiske rammer for senteret, organisering og bemanning av senteret, eierstruktur, driftsmodell, lokalisering, arealbehov, samfunnseffekter og en rekke spørsmål knyttet til finansiering, risiko og andre økonomiske forhold knyttet til en eventuell opprettelse av senteret. Prosjektgruppen har bare så vidt begynt å ta fatt på mange av disse problemstillingene.

LMD ønsker også at utredningen ses i sammenheng med gjennomgangen av Landbruks- og matdepartementets instituttsektor. Det er uklart hva denne gjennomgangen kan lede til av relevante vurderinger og anbefalinger, men utfallet kan ha betydning for utredningen om et Innovasjonssenter.

Behandling i FON

Prorektor og Forskningsdirektøren ønsker allerede i denne fasen å innhente synspunkter og kommentarer på det prosjektgruppen har kommet fram til av foreløpige ideer om et innovasjonssenter. Selv om prosjektgruppen bare har arbeidet ca. 1 ½ måneds tid og fremdeles er på skissestadiet.

Det forutsettes bl.a. fra LMD at UMB, Bioforsk og Skog og landskap har behov for å behandle rapporten i egne styrer eller på annen måte for å sikre forankring i egen organisasjon. For at UMB på best mulig måte skal få til dette legges en kort skisse fram for drøfting i FON.

Man ønsker at FON særlig;

- drøfter og gir kommentarer på retning og innhold i den vedlagte idéskissen til et mulig

”Innovasjonssenter”

- diskuterer på et mer fritt grunnlag hva UMB kan gjøre for å fremme innovasjon og entreprenørskap

Knut Hove, prof. og prosjektleder for utredning vil gi en muntlig orientering om ideskissen i møtet.

Forskningsdirektørens vurdering

I UMBs Strategiske Plan (2010 – 2014) har man tatt mål av seg til å gjøre UMB til en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet. Man skal dessuten; styrke rollen som kunnskaps- og

kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt, bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering og øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og

forvaltning.

Spørsmålet er om arbeidet med et felles innovasjonssenter for Campus Ås kan være et tiltak som bidra til å nå de målene som er gitt for dette området i planen. En eventuell samlokalisering av kommersialiserings-, innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter i et felles senter kan være et steg i riktig retning. En

samlokalisering vil kunne skape synergier ikke bare mellom personer som arbeider med likartede oppgaver, utvikle et felles miljø, men også bidra til å bryte ned noen barrierer mellom UMB og instituttsektoren.

Forskningsdirektøren finner at mange av forslagene til funksjoner i senteret virker naturlige og fornuftige.

Men det avgjørende spørsmålet til syvende og sist er hva dette vil koste, hvordan det skal finansieres og om partene er villig til å bevilge de midlene som skal til for å etablere et slikt senter. Og ikke minst om det finnes tilstrekkelig med midler for å gjøre det bærekraftig over tid.

(4)

IDESKISSE

INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 1. Visjon og mål

1.1 Visjon

Faglig – Innovasjonssenteret er:

• Best på bioinnovasjon

• Norsk kompetansesenter for bioinnovasjon Partner – Innovasjonssenteret er:

• Din samarbeidspartner for verdiskapning

• Din partner for utvikling av kunnskapsbasert næringsliv innen mat, miljø, bioteknologi, bioenergi, veterinærmedisin, turisme og arealbaserte næringer.

• Veksthuset for lønnsomme bioproduksjonsbedrifter Møteplass – Innovasjonssenteret er:

• Møteplassen for næringsliv, forskere og studenter skaper verdier sammen 1.2. Mål

Målformuleringene må ligge på to nivåer, de generelle, overordnede, og et sett med resultatmål som kan kontrolleres.

Innovasjonssenteret skal være;

• En møteplass der nærings- og samfunnsliv får kontakter med det samlede fagmiljøet gjennom målrettet kurs- og konferanseaktivitet.

• En felles inngang for næringsliv og ideer til det samlede fagmiljøet på Campus-Ås og til de landsdekkende aktivitetene som instituttene på Camus har.

• En tilgang til bedrift/offentlig partnerskap om avansert vitenskaplig utstyr til analyser, kvalitetskontroll, og andre teknologiske plattformer som bedriftene kan ha nytte av i sin kommersielle utvikling.

• En ressurs for næringslivet som bidragsyter til profesjonell og serviceorientert teknologioverføring

• Et sted der oppstartbedrifter og etablerte bedrifter med nærhetsnytte til de faglige aktivitetene på Campus kan få etablere seg

• Et nav for bioinnovasjon i Norge, med avtaler med innovasjon Norge og forskningsrådets regionale kontorer, og en regional drivkraft for næringsutvikling i Oslofjordregionen.

• Et bidrag til å diversifisere og øke FoU-samarbeidet med næringslivet nasjonalt og internasjonalt.

• Antall bedrifter og offentlige funksjoner knyttet til næringsliv vi kan få etablert på Ås i løpet av en 3- 5 års periode

• Mål for utvikling av total næringslivsportefølje på Campus Ås

(5)

VEDLEGG 1 FON66/2010 2

2. Senterets rolle

Et innovasjonssenters viktigste oppgave er å være en brobygger mellom institusjonene og næringsliv og offentlig forvaltning. Det er i grenselandet mellom institusjonene og næringsliv/offentlig forvaltning at et senter har sin misjon og sitt virkeområde.

Man kan forestille seg at innovasjonssenteret fungerer som et sett av broer fra institusjonene og ut mot samfunns- og arbeidsliv der kunnskap og kompetanse flyter både ut fra institusjonene, men også inn til institusjonene.

Kunnskaps- og kompetansebroene utgjør samtidig broer for å omsette ideer, oppfinnelser, kunnskap og kompetanse til innovasjon i bedrifter og i offentlig forvaltning. Hovedinnsatsen bør legges på forsknings- og kunnskapsbaserte innovasjoner, framfor brukerstyrte innovasjoner.

De viktigste kunnskaps- og kompetansebroene kan beskrives som:

Et viktig formål for senteret er at de ulike funksjonene samlokaliseres på en fysisk plass.

3. Nærmere beskrivelse av innovasjonssenter 3.1 Møteplasser

Den kanskje enkleste og mest verdifulle rollen et slikt innovasjonssenter kan ha er å kunne være en felles møteplass for institusjonene og næringsliv/forvaltning. Undersøkelser fra Norge og andre land viser at noe av det viktigste bidraget FoU-institusjoner kan gi til innovasjon er de uformelle og personlige kontaktene som kan utvikles mellom FoU-institusjonenes ansatte og bedriftenes ansatte. Når bedrifter blir spurt om verdien av kontakten mot FoU-institusjonene er et hyppig svar at det er muligheten for å bli oppdatert og følge med i forskningsfronten innenfor ulike fagområder som er viktig for bedriften. Personlige kontakter verdsettes ofte høyere enn resultatet fra et konkret prosjekt. Det blir en viktig oppgave for senteret å utforske hvordan disse ”innovative” møteplassene skal bygges opp og utformes.

Det kan dreie seg om faglige møteplasser internt (fagseminarer, workshops mv.) eller faglige møteplasser mellom FoU, næringsliv og offentlig forvaltning (e.g. Husdyrfagmøte mv.) Det kan innebære arrangementer

Universitet Institutter

Samfunns- Oppdraget Kultur Forsker Laboratorier

Næringsliv Ny kunnskap Ny kompetanse Ny teknologi Nye bedrifter FoU-samarbeid

Kommersialisering

Forskningsinfrastruktur

Utdanning Møteplasser

(6)

som åpent hus, større temakonferanser mv. Møteplassene skal ikke og bør ikke rette seg bare mot nasjonalt næringsliv, men ha globale utfordringer på agendaen.

For å fungere som en møteplass må innovasjonssenteret ha moderne konferanse- og møtefasiliteter (små og store rom). Konferansefasilitetene bør kunne huse opp til 150 deltakere. Til dette hører også en moderne og god kantine med trivelige spiseplasser.

3.2 FoU-samarbeid

Campus Ås institusjonene har en utfordring både i å opprettholde, men også å øke finansiering fra næringsliv og forvaltning for forsknings- og utviklingsarbeid. Noe som også er nedfelt i institusjonenes strategier og planer. UMB har for eksempel tatt mål av seg til å øke bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter fra 40 mill kr. til 50 mill kr. i 2010.

Enkeltforskere, fagmiljøer, institutter og institusjoner har i dag et velutviklet samarbeid med mange bedrifter og etater innenfor landbruksnæringen og andre næringer, men prosjektsamarbeidet er relativt smalt. Campus Ås har et potensial for å utvikle samarbeid med mange flere næringslivsbransjer og deler av forvaltningen som man tradisjonelt ikke har hatt et samarbeid med.

Innovasjonssenterets oppgaver i forhold til FoU-samarbeid er tiltenkt å kunne være følgende:

• Kompetansemegling

• Prosjektfinansiering

• Nettverk

• Bedriftshotell

• Regionalt næringslivskontor a) Kompetansemegling

Campus Ås sine næringslivsrelasjoner har historisk sett i stor grad vokst fram i et samarbeid mellom forskere og fagmiljøene og de enkelte bedriftene. Noe har også vært drevet fram og vært forankret på institusjonsnivå (Matalliansen, Skoglauget mv.). Men det er bare en brøkdel av bedrifter og offentlige etater man kommer i kontakt med gjennom eksisterende nettverk og personlige kontakter eller gjennom tidligere eller pågående FoU- og studentprosjekter. Dette gjelder ikke bare små- og mellomstore virksomheter, men også større bedrifter i Norge og internasjonalt som faglig sett burde kunne ha nytte av samarbeid med FoU- institusjonene på Ås. Et gjennomgangstema fra bl.a. en spørreundersøkelse utført av UMB er at bedrifter kan være interessert i å samarbeide med universitetet og de andre institusjonene på Campus Ås, men man vet ikke hva de driver med og hva de har å tilby. Bedriftene mener at Campus Ås må bli mye flinkere på å vise fram og markedsføre hva man kan tilby.

En viktig funksjon for Innovasjonssenteret er derfor å være en matchmaker (”giftekniv”) mellom Campus Ås institusjonene og bedrifter og offentlige etater. Dette gjelder ikke bare lokalt og regionalt, men i første rekke nasjonalt og internasjonalt. Personer i senteret må ha som dedikert oppgave å identifisere, skape og utvikle slike koblinger. Matchmakingsfunksjonen utgjør en service som Innovasjonssenteret tilbyr både forskere og fagmiljøer på Campus Ås, men også bedrifter og etater som ønsker å se på mulighetene for ulike typer samarbeid med FoU-miljøene. Matchmakere har ikke bare en viktig funksjon i å synliggjøre både de mange mulighetene som finnes for samarbeid (studentprosjekter, utviklingsprosjekter, bruk av utstyr, laboratorier og verksteder, utføring av analyser, konsulentoppdrag, forskningsprosjekter, EU-prosjekter mv.), men også hvilken faglig bredde Campus Ås representerer.

(7)

En annen viktig oppgave for matchmakere er å være ute å besøke og snakke med bedrifter, kartlegge utfordringer og behov som bedriften står overfor og som kan danne grunnlag for ulike typer prosjekter.

Målsettingen er til syvende og sist å få til flere prosjekter med næringsliv og offentlig forvaltning. SINTEF har gjennom mange år hatt kompetansemeglere som har viktig for å utvikle og opprettholde SINTEF sin store oppdragsportefølje. De nasjonale kompetansemeglere, som er organisert gjennom Forskningsrådet, utfører en oppgave som er svært lik den kompetansemeglere i senteret skal utføre. Kompetansemeglerne vil være en viktig samspillspartner for matchmakerne i senteret. Matchmakingsfunksjonen kan organiseres på ulike måter som for eksempel interne kontakter i fagmiljøene, kontakt mot kompetansemeglere, ekstern kobling mot bransjeorganisasjoner, NHO, lokale næringsråd, forpliktende samarbeid med lokale og regionale utviklingsprosjekter organisert gjennom kommunene, Follorådet, Akershus fylkeskommune eller på annen måte. Senteret og matchmakerne må gis frihet og mulighet til å planlegge og gjennomføre de matchmakingsaktivitetene som man anser som mest effektive mht. å få til resultater.

b) Prosjektfinansiering

En annen sentral funksjon kan bestå i å være oppdatert på, kunne opplyse om og bistå i bedrifter og offentlige etater i de mangfoldige finansieringsmuligheter som finnes gjennom lokale ordninger, fylkeskommunen, innovasjon Norge og Norges forskningsråd. En annen viktig langsiktig oppgave for senteret er å bidra til at den totale forskningsporteføljen øker for hver institusjon og totalt. Man kan se for seg at senteret kan være drivkraft og fasilitator for å utnytte noen av de innovasjonsvirkemidlene som er tilgjengelig i dag. Dette gjelder for eksempel Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Brukerstyrt

Innovasjonsarena (BIA), men også Norwegian Centres of Expertise (NCE) hvor senteret kan være et felles vertskap for disse ordninger eller andre finansieringsordninger. Kompetansemeglere i Innovasjonssenteret kan ha denne oppgaven.

c) Nettverk

Utvikling av uformelle og formelle nettverk mellom forskere og bedrifter er et virkemiddel for å bryte ned barrierer mot næringslivet og bringe kunnskap og kompetanse fra FoU-miljøene inn i bedriften, men også motsatt vei fra bedriften og inn i FoU-miljøene. Mange potensielle prosjekter blir ikke noe av fordi man ikke kjenner hverandre, vet hva de andre holder på med eller kjenner til hvilke utfordringer bedriftene står overfor. Nettverk er en måte å bringe både næringsliv og forvaltningen tettere sammen med FoU-miljøene.

Nettverkene er ment å fungere som forum for ide- og erfaringsutveksling, debatt om sentral faglige spørsmål, inspirasjon eller rett og slett et sted hvor man kan få faglig påfyll. Nettverkene bør organiseres faglig og i sin enkleste form bestå i 2 – 3 seminarer med enkelte temaer i året der viktige problemstillinger og resultater fra FoU-miljøene legges fram, men hvor man også får mulighet til å drøfte

produksjonsmessige, teknologiske eller forvaltningsmessige problemstillinger. Fagmiljøene, bedrifts- og forvaltningspartnere må stå ansvarlig for å opprette og utvikle de faglige nettverkene. Innovasjonssenterets oppgave blir å fasilitere nettverkene, utøve en sekretærfunksjon og ha ansvar for praktiske oppgaver knyttet til møter, seminarer og konferanser. Nettverkene kan organiseres nasjonalt, men kan også ha et regionalt og lokalt nedslagsfelt. Innovasjonssenteret har en særlig utfordring i å etablere nettverk mot små- og

mellomstore bedrifter som ikke har noe tradisjon for FoU-samarbeid, men også å trekke med forskere som kan ha interesse av og ønsker å samarbeide med små- og mellomstore bedrifter. Det vil være viktig at nettverkene ikke opprettes på områder hvor det allerede finnes nettverk som man er med i e.g. fornybar energi, klyngene i Oslofjordregionen (life science, maritim, kreative næringer), men på områder der Campus Ås har både nasjonale og regionale fortrinn. Dette kan omfatte nettverk innen deler av feltet biovitenskap (dyr, helse mv.), agronomi/planteproduksjon, fiskeoppdrett, mat og miljøteknologi.

d) Bedriftshotell

Det finnes få og små muligheter for bedrifter som ønsker å lokalisere seg i nærheten av fagmiljøene på Ås.

Dette gjelder kanskje i særlig grad små kunnskapsbedrifter i oppstartsfasen med 1 – 3 ansatte. Som ikke bare har fordeler av å kunne være lokalisert sammen, men også som kan benytte noen av møte- og

(8)

konferansefasiliteter, kantine, videokonferanseutstyr mv. som vil finnes i tilknytning til senteret. Bedriftene vil også kunne dra nytte av bedriftsrådgivere, avtale- kontrakts- og IPR-jurister og andre funksjoner som vil være samlet under ett tak. Bedriftene i bedriftshotellet vil være vanlige leietakere, men med mulighet for å leie både cellekontorer eller et mindre kontorlandskap avhengig av behov. Man tar sikte på at det vil være et mindre antall slike kontorer tilgjengelig.

e) Regionalt næringslivskontor

Follorådet som består av alle ordførerne i alle Follokommunene har lenge hatt forventninger til at Campus Ås kan spille en større og mer aktivt rolle i næringsutvikling lokalt. Strategisk næringsplan for Follo (SNP) har iverksatt flere enkeltprosjekter for å få dette til. Enkelte prosjekter er bl.a. lagt til UMB og med

prosjektdeltakelse fra Nofima. Dette gjelder ”FoU-start” og ”Entreprenørskap i Follo” som begge har som mål å øke antall samarbeidsprosjekter mellom næringslivet i Follo og Campus Ås.

I en eventuell videreføring av SNP vil et forslag være å opprette et eget regionalt næringslivskontor som legges til Innovasjonssenteret. I et regionalt næringslivskontor vil følgende funksjoner og prosjekter være aktuelle;

• Videreføring av strategisk næringsplan for Follo

• Etablerertjenesten for Follo

• Administrering av bygdeutviklingsmidler

• Visit Follo

• Næringsrådene i Follo

Alle disse prosjektene kan tenkes og lokaliseres til senteret gjennom et eget Regionalt næringslivskontor.

Strategisk næringsplan for Follo (SNP)

SNP har i dag en fulltidsansatt prosjektleder. Prosjektlederen har tidligere vært lokalisert til Oppegård kommune, men har nylig flyttet til Nesodden kommune og er tilknyttet rådmannen i Nesodden. Det vil være formålstjenelig at prosjektet ble lokalisert kontormessig til Innovasjonssenteret, men selvfølgelig fremdeles ledet og styrt av Follorådet. Innovasjonssenteret vil samtidig kunne utgjøre en slags nøytral grunn for prosjektet. Prosjektlederen ville få det operative ansvaret for det regionale næringslivskontoret og de prosjektene som inngår i strategisk næringsplan i Follo.

Etablerertjenesten i Follo

Etablerertjenesten i Follo er av de prosjektene som inngår i SNP. Det er ansatt en person i fulltidsstilling for å gi individuell veiledning til etablerere og gründere i Follo samt arrangering av grunnkurs og temakurs.

Etablerertjenesten har også inngått et samarbeid med UMB om bruk av studenter i en mentorordning for etablerere. Entreprenørskapsforeningen Start UMB er også koblet inn på ordningen. Også seniormentorer fra UMB er med i samarbeidet. Det ville vært gunstig om Etablerertjenesten i Follo var lokalisert til Innovasjonssenteret. Etablerertjenesten ville på denne måten kunne dra nytte av både personer som har som dedikert oppgave å arbeide med innovasjon, entreprenørskap og bedriftsetablering (bedriftsrådgivere, IPR-kompetanse, matchmaking, gründercamps mv.). Etablerertjenesten vil, på en helt annen måte, kunne utvikle nye tilbud og forbedre sitt tjenestetilbud i forhold om dette er en enkeltaktivitet lokalisert til en av kommunene i Follo. Etablerertjenesten vil også på en hel annen måte kunne være en del av et større faglig og personalmessig miljø.

Bygdeutviklingsmidler

Bygdeutviklingsmidlene er midler avsatt i jordbruksavtalen for å fremme lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. Bygdeutviklingsmidlene er delt i tre hovedgrupper:

(9)

- Midler til tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak som forvaltes av Innovasjon Norge regionalt - Midler til bedriftsovergripende utviklingsoppgaver av interesse for hele eller store deler av landet

som forvaltes av Landbruks- og matdepartementet

- Utviklingsmidler som forvaltes av Fylkesmannens landbruksavdeling^.

Det er mest naturlig av søkning, tildeling og administrasjon av slike midler for Akershus knyttes til et regionalt næringslivskontor. Noen av midlene er avsatt for å kjøpe inn kompetanse for å løse spesifikke oppgaver i landbruket. Ikke noe sted er det mer naturlig å hente inn slik kompetanse enn på Campus Ås.

Det kan dreier seg kanskje ikke om store midler, men de kan være viktig for utvikling av landbruksnæringen i fylket.

Visit Follo

Visit Follo er også et delprosjekt under SNP. Visit Follo utgjør den regionale avdelingen til Akershus Reiselivsråd i Follo. Visit Follo er et fellesorgan for markedsføring av Follo som reisemål, ovenfor ferie- og fritidsgjester og kurs- og konferansemarkedet. De har ca 40 bedrifter er medlemmer. De markedsfører Follo som reisemål, gjennomfører kurs, bidrar til nettverksbygging, utgir reiselivsbrosjyre om Follo og

administrerer en egen nettside. Det er ansatt en person i full stilling for å håndtere Visit Follo. Det kan være aktuelt å samlokalisere denne personen i et felles regionalt næringslivskontor.

Næringsrådene i Follo

Det finnes i dag næringsråd i Ski, Vestby, Nesodden og Frogn. Næringsrådene er næringslivets talerør og representant i kommunene. Næringsrådene har også en viktig oppgave å være et bindeledd mellom Campus Ås og de enkelte bedriftene i kommunene. Fra Campus Ås sitt ståsted hadde det vært en fordel om de enkelte næringsrådene var mer samkjørte og hadde en felles plattform for utvikling og igangsetting av fellesprosjekter. For å få enda større trykk på arbeidet med å styrke næringslivet i Follo anbefaler vi at et større kontor med en plass til hvert næringsråd avsettes i Innovasjonssenteret i det som kan komme til å bli det regionale næringslivskontoret. Tanken er at de kan kontordag/arbeidsdag i senteret 1 – 2 dager i uken.

Andre nettverk/organisasjoner i Follo som kan være i senteret

En av disse er Follonettverket som et nettverk for næringsdrivende kvinner i Follo. Kvinnenettverket skal være et knutepunkt for kvinner som er i etableringsfasen eller har tanker/ideer om å etablere seg. Nettverket skal kunne formidle kontakt mellom medlemmene, og/eller bidra til oppstarting av faggrupper og/eller geografiske enheter. Nettverket har ca. 25 betalende medlemmer. Det kan også være aktuelt å kunne tilby til en kontorplass for eksempel 1 dag i uken til Forskingsrådets representant i Oslo/Akershus og personer i Innovasjon Norge som arbeider på Oslo og Akershuskontoret.

3.3 Kommersialisering

Innovasjonssenteret bør inneholde et teknologioverføringskontor (Techology Transfer Office – TTO) med spesialisering innen life science og miljøteknologi. Teknologioverføringskontoret bør være todelt og ha to ulike sentrale oppgaver:

- Avtaler-, kontrakter- og IPR-oppgaver - Kommersialisering

Disse to oppgavene er tett knyttet sammen.

a) Avtaler-, kontrakter- og IPR-oppgaver

Enheten skal yte tjenester til alle institusjonene. Den skal bestå av jurister med spesiale innenfor avtale- og kontraktsrett og immaterielle rettigheter. Enheten skal i første rekke bistå institusjonene i å utvikle et sett av standard avtaler som dekker institusjonenes behov for avtaleverk. De ansatte skal også bistå forskere og

(10)

fagmiljøer med juridisk kompetanse i forhold til planlegging av alle typer prosjekter med næringsliv og offentlig forvaltning. Men også å bistå under gjennomføring av prosjektene dersom det oppstår problemer eller spørsmål av juridisk art. Enheten skal også bistå institusjonene i å sikre immaterielle rettigheter til resultater gjennom avtaler og gjennom patent-, design- og varemerke beskyttelse. Enheten skal sørge for forundersøkelse, for patentsøknader og sjekk av mulighet for design- eller varemerkegodkjenning der dette er aktuelt. Enheten skal bistå i utvikling av patentsøknader i samarbeid med idehaver(e) og institusjonene og være en hovedkontakt for patentbyråer. Enheten skal også sørge for at institusjonene har en god oversikt over sin patent-, design- og varmerkeportefølje og at sikre at årsavgifter blir betalt og fulgt opp. Juristene skal samtidig arbeide tett med og i team de som arbeider med kommersialisering.

b) Kommersialisering

Man skal i enheten håndtere alle oppfinnelser og kommersielle resultater fra institusjonene. Det anbefales at rettighetene til oppfinnelsene eller arbeidsresultatet med kommersiell verdi forblir hos den enkelte part, men at enheten får en rett til å vurdere, videreutvikle og ta ansvar for å sørge for at oppfinnelsene og resultatene blir kommersialisert. Sentrale oppgaver for de som arbeider med kommersialisering i innovasjonssenteret er å;

• ha førstelinjekontakt mot forskere og fagmiljøer

• arbeide med idefangst, idéstimulering, idégenering,

• arbeide med kulturbygging og bidra til at forskere og fagmiljøer får en mer positiv innstilling til innovasjon og kommersialisering

• identifisere forsknings- og arbeidsresultater med kommersielt potensial

• vurdere kommersiell verdi, markedspotensial og patenterbarhet

• beskytte resultatene (patentering, designbeskyttelse mv.)

• markedsføre oppfinnelsene og resultatene overfor potensielle kunder

• forhandle med kunder om salg av patenter, lisenser mv.)

• utarbeide en første forretningsplan for spin-off bedrifter der dette er den mest hensiktsmessige veien å gå

Foruten personer med erfaring av kommersialisering fra FoU-miljøer bør enheten bestå av personer som har kompetanse på forretningsutvikling og har erfaring fra næringslivet.

Verken UMB eller de andre institusjonene besitter i dag kompetansen som skal til for å utføre

kommersialisering på en fullverdig måte. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor dannelse av et oppstartsselskap er en riktig kommersialiseringsvei. Inntil videre vil det være aktuelt å forlenge

kommersialiseringssamarbeidet man har med Campus Kjeller eller utvikle et samarbeid med andre aktører.

Forskningsrådet har begrenset antall kommersialiseringsaktører som mottar støtte gjennom FORNY- programmet og som kan søke om verifiseringsmidler. Uten kontakt og avtale med en

kommersialiseringsaktør vil innovasjonssenteret ikke ha mulighet til å søke om midler fra FORNY-

programmet for å videreutvikle tidligfaseteknologi. Ansatte fra kommersialiseringsaktøren bør inngå som en del av enheten og ha kontorplass i senteret sammen med de andre som vil arbeide i

kommersialiseringsenheten.

3.4 Avdeling for entreprenørskap

Avdeling for entreprenørskap skal være et den sentrale enhet på Campus Ås som skal bidra til å bygge en entreprenørskapskultur på campus herunder å utvikle studenters og ansattes kunnskap og ferdigheter knyttet til innovasjon, bedriftsetablering og forretningsutvikling. Entreprenørskap omfatter i denne

sammenhengen ikke bare å etablere bedrifter, men også å lære kunnskap og ferdigheter for å utvikle evnen til innovasjon og nytenkning. Avdelingen har også ansvar for å følge opp myndighetenes satsing på

(11)

entreprenørskap i utdanningen inkl. høyere utdanning (jfr.”Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen” ). Avdelingen skal arbeide for at entreprenørskap blir en integrert del av institusjonenes aktivitet. Avdelingens aktiviteter kan være delt i følgende områder

a) Støtteapparat for entreprenørskap

Det bør være personer som har en dedikert oppgave i å øke bevisstheten og involvering hos studenter og ansatte i entreprenørskapsaktiviteter. Til dette hører bl.a. å være ansvarlige å utvikle ulike arrangementer for studenter som gründercamp og ”solutions camps”. Etablering og utvikling av studentbedrift sammen med Ungt Entreprenørskap. Støtteapparatet skal også bidra til å utvikle faglig samarbeid mellom forskere og andre ansatte over institutt, faggrenser og institusjonsgrenser.

b) Entreprenørskapsutdanning

UMB har i dag en egen entreprenørskapsutdanning ved Handelshøgskolen UMB e.g. Master i Innovasjon og Entreprenørskap. Det kan være hensiktsmessig at de mest sentrale fagpersonene som har ansvar for utdanningen etablerer seg i Innovasjonssenteret og at selve mastergradsprogrammet er lokalisert til Innovasjonssenteret. Hovedformålet er å kunne bidra til å skape et større miljø på UMB innenfor

innovasjon og entreprenørskap. Relokaliseringen vil også kunne ha direkte nytte for undervisningen ved å ha nærhet til oppstartsbedrifter, kommersialiseringsapparat, bedriftsrådgivere, kompetansemeglere mv.

Mange synergier kan utløses på denne måten, men hvorvidt dette vil være mulig eller ikke avhenger av mange forhold. Ikke minst om personene det gjelder vil være interessert i dette.

c) Inkubator for oppstartsbedrifter

En inkubator er en ”fødestue” for nystartede bedrifter. Inkubatoren skal sørge for at bedrifter får de beste betingelser for verdiutvikling i oppstartsfasen. Oppstartselskapene skal ha utspring fra forskning eller teknologi som er utviklet ved Campus Ås institusjonene. Målet er kunne utvikle bedriften på en måte som gjør dem attraktive for investorer som ønsker å gå inn med kapital og kompetanse. Inkubatoren er ment å kunne finansieres gjennom SIVAs inkubatorprogram og kunne tilby en liten basisfinansiering. Bedriftene med kontorplass i inkubatoren vil få råd fra erfarne personer som enten selv har vært eller er gründere, er investorer eller som har kompetanse på områder som er viktig for oppstartsbedrifter. Rådgivningen eller

"coachingen" vil i stor gard foregå fra bedriftsrådgivere som er lokalisert i avdeling for entreprenørskap.

d) Bedriftsrådgivning

Bedrifter i en oppstartsfase er i behov av erfarne og dyktige bedriftsrådgivere som kan gi råd og veiledning om utvikling og iverksetting av forretningsplaner, gjennomføring av markedsvurderinger, organisering, økonomi og finansiering av virksomheten. Bedriftsrådgiverne er også tiltenkt ikke bare å bistå bedrifter i inkubatoren, men også i bedriftshotellet. Disse bør også ha et nært samarbeid med det planlagte regionale næringslivskontoret.

3.5 Forskningsinfrastruktur

Et viktig siktemål med Innovasjonssenteret er at UMB og de biovitenskapelige frittstående instituttene kan fremstå mer samlet med en samlet kompetanse på de fagområdene man definerer som

spisskompetanseområder for Campus Ås. De beslektede biovitenskaplige fagområdene blir først samlet ved flyttingen i 2018. Gjennom bruk av husleieordning og investeringsmidler fra SIVA kan Campus Ås trolig realisere et innovasjonsbygg med ulike etterspurte funksjoner i god tid før veterinærmiljøene flytter inn.

Et sentralt element for å få dette til er å etablere felles ”laboratorie-huber” der Campus Ås plasserer offentlig finansiert infrastruktur. Noe av denne infrastrukturen er ment å plasseres i ”Innovasjonsbygget” i tilknytning til Innovasjonssenteret.

(12)

Infrastrukturen gjøres tilgjengelig for bedrifter, samlokalisert med Campus-forskere som benytter

forskningsinstrumentene i sitt arbeid. Hub-ene tenkes bygd med tett integrering mellom forskerkontorer, næringslivskontorer og studentarbeidsplasser. En hub kan være 200 – 500 m2 avhengig av fagområdets størrelse.

En skjematisk framstilling av dette kan være;

Aktuelle huber er:

- Avansert mikroskopi (Campus har i dag felleslaboratorier for elektronmikroskopi) - Hub for genteknologisk forskning og analyse

- Hub for bioenergiforskning

- Hub for matforskning og pilotanlegg - Hub for vann, avløps- og miljøteknologi

- Hub for kart, GIS og arealforskning samt stedstilknyttet tjenesteutvikling 3.6 Utdanning

a) Relevante utdanninger for samfunns- og arbeidsliv

Det kanskje viktigste bidrag til innovasjon i bedriftene og offentlig forvaltning, særlig i små- og mellomstore bedrifter, er de kandidatene som utdannes og ansettes i virksomheten eller i etaten. Evnen til å gi studentene den best mulige faglige ballasten for å arbeide i næringsliv og forvaltning er en viktig forutsetning for at disse igjen skal utvikle nye produkter eller nye og besparende måter å gjøre tingene på. Senteret kan også være en pådriver og bank for innhenting av bedriftscase i relevante kurs, men også for bruk av gode gjesteforelesere fra næringslivet der det passer. Slik at studentene får et nært forhold til næringslivet og de utfordringene næringslivet står overfor. Prosjekter som ikke bare er til nytte for bedriften, men som også har en læringsverdi for studentene innenfor det faget de studerer.

På UMB har man eller er i ferd med å opprette paneler, med deltakelse fra næringsliv og offentlig

forvaltning, for de viktigste studieretningene ved UMB (jfr. Strategisk handlingsplan). Dette er i også i tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja. Formålet er å bidra til at

utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov, er mer relevante og stimulerer til mer nyskaping Laboratorier

Laboratorier Møte-

plasser

Campus- forskere

Bedrifts- kontorer

Student plasser

(13)

i næringslivet. Senteret kan være en fasilitator og sekretariat for et slike paneler for alle utdanningene ved UMB. Dette kan gjelde både kandidatutdanningen og etter- og videreutdanning.

b) Internshipordninger

Internshipordninger (praksisopphold) har vært del av utdanningen ved mange av linjene ved UMB, men er nå borte. På UMB arbeides det imidlertid med utvikling av en internshipordning som er tenkt å gis som et tilbud til alle studentene. Senteret kan være ansvarlig for å utvikle og sette i verk en slik internshipordning.

c) Karrieresenter

Innunder utdanning hører også karriereveiledning til studentene. Studentene sammen med UMB arrangerer hvert år en karrieredag med stor deltakelse fra studenter og bedrifter. UMB har også vedtatt å opprette et karrieresenter. En god karriereveiledning er også etterspurt av studentene. Et karrieresenter vil i stor grad arbeide ut mot offentlig forvaltning og næringsliv for å kunne gi gode råd om jobbmuligheter i Norge og internasjonalt. Det kan være naturlig å lokalisere karrieresenteret til ”Innovasjonssenteret”.

d) Etter- og videreutdanning

Det kan også være aktuelt å lokalisere SEVU til Innovasjonssenteret. SEVU koordinerer utvikling, markedsføring og gjennomføring av kurs og kompetanseprogrammer. Målet er å kjenne

kompetansebehovene i offentlig forvaltning og i næringsliv og kunne knytte dette opp mot

spisskompetansen ved UMB og andre fagmiljøer. UMBs etter- og videreutdanningstilbudomfatter:

poenggivende kurs, oppdragsundervisning/bedriftsintern kompetanseoppbygging, korte kurs, seminar og konferanser og skreddersydde kurs og oppdrag. SEVU har bl.a. kompetanse på kursdesign, teknisk arrangement kurs og konferanser, kompetanseformidling. Dette hører godt sammen med et senter som er vendt mot og i stor grad skal betjene næringslivet.