●SIDE 6 og 7

(1)

N o r g e s s t ø r s t e a v i s w w w. v g . n o

Nr. 15 Lørdag 15. januar 2005 Uke 2 Kr. 10,00

7

052961 902483

● SIDE 4

● SIDE 6 og 7

● SIDE 20

Foto: AP

Magnus Valen- Sendstad og Camilla Madsen

● SIDE 64 og 65 ● SIDE 15

(2)

Ansvarlig redaktør:

Bernt Olufsen

Politisk redaktør: Olav Versto Nyhetsredaktør: Hans-Chr. Vadseth Redaktører: Nina Gram, Teddy Madsen,

Grete Ruud

Redaksjonssjefer: Arnstein Johansen, Jan-Erik Lauré, Helje Solberg Administrerende direktør: Aslak Ona

Partipolitisk og økonomisk fritt og uavhengig dagblad. Utgitt av Verdens Gang A/S,

Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo, Tlf.: 22 00 00 00. Avfotografering av VGs stoff og annonser for videreproduksjon

er ikke tillatt uten etter avtale.

Dragkamp

Pengepugere

P olitikere fra Telemark, Buskerud, Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane har kommet med et slett bidrag ved åpningen av Friluftsåret 2005. De går nemlig inn for en «friluftsavgift» – en avgift for at folk skal få ferdes i naturen. De antyder 20 kroner som en passende sum for at vi skal kunne legge ut på en fjelltur, oppsøke et skianlegg, eller for at vi skal kunne gå inn på et pent stelt torgområde.

Disse avgiftskåte politikerne begrunner sitt forslag med at kommunene ikke har råd til å utvikle og ivareta turistom- rådene lenger.

V i går ut fra at forslaget fra politikerne i de fem fylkene havner der det hø- rer hjemme: i søppelbøtta.

Vi er følgelig helt enig med styrelederen i Friluftslivets fellesorganisasjon, Øystein Dahle, som karakteriserer forslaget som uhørt. Han lover å ta saken opp med Miljøverndepartementet umiddelbart for å få lagt denne ballen død, en gang for alle. Vi går ut fra at mil-

jøvernminister Knut Arild Hareide bidrar til det. Hans forgjenger i departementet, Børge Brende, avviste promp- te et slikt forslag fra kommunene Hol og Hemsedal i 2002.

D et er neppe tilfeldig at det er fem av våre største turistfylker som har blinket ut dette avgiftsforslaget.

Disse fylkene har i dag store inntekter av turismen, og turistnæringen har skapt tusenvis av arbeidsplasser og ak- tiviteter. Kommuner og fylkeskommuner bidrar i bare li- ten grad økonomisk til fellesgodene med merkede og skil- tede stier og skiløyper i skog og fjell, eller badestrender.

Det er friluftsorganisasjonene og idrettslagene eller priva- te turistbedrifter som i hovedsak sørger for at vi får disse fellesgodene. Kommunene skummer mest fløten av inn- tektene dette gir.

V i mistenker derfor disse politikerne for å ville skumme ytterligere av det andre har skapt. Et par tikroner fra hver av de hundretusener eller millioner turister som kom- mer på besøk – det blir penger av slikt, tenker nok disse politikerne, og avgifter kan brukes til så mangt.

I årets statsbudsjett er det ført opp bortimot 100 millioner kroner til satsing på friluftslivet og for å styrke alle- mannsretten til å ferdes i utmark. Som det står å lese i friluftsloven: «Allemannsretten er en umistelig verdi.» Vi mister nok ikke allemannsretten på grunn av dette avgifts- forslaget, men det er et svært dårlig signal til alle som ønsker å bruke naturen. Forslagsstillerne bør rive forslaget i stykker. Pengepugere!

MENER MENER

,, Vi går ut fra at forslaget fra politikerne i de fem fylkene havner der det hører hjemme:

i søppelbøtta. ,,

15. januar 2005

Kongelig oppdragelse

P rins Harrys valg av naziuniform som festantrekk har vakt sterke reaksjoner i Storbritannia og i utlandet.

Nå skal faren, prins Charles, ifølge avisen The Sun ha slått i bordet og bestemt seg for å sende både den 20 år gamle prins Harry og den eldre broren prins William på en stu- dietur til utryddelsesleiren Auschwitz. Leiren står som et skrekkens eksempel på en bokstavelig talt umenneskelig politikk.

STATSMINISTERENS KONTOR (VG) Etterdønningene fra flod- bølgen i Asia har skyllet inn over norsk politikk i form av kritikk, botsøvelser og selvransakelse.

Det granskingsutvalget som ble oppnevnt i statsråd i går, har fått et bredt mandat. Det skal blant annet bedømme regjeringens katastrofehånd- tering og dra lærdom av erfaringene slik at man kan stå bedre rustet i mulige fremtidige krisesituasjoner.

Tegneren Hagen og under- tegnede har besøkt Statsmi- nisterens kontor; det er her Kjell Magne Bondevik de siste dagene har drøftet med nære medarbeidere hvordan evalueringen etter katastrofen skulle legges opp.

Det har vært hard drag- kamp med opposisjonen både om mandatet og om hvem som skulle foreta eva- lueringen; særlig har Morten Wetlands deltagelse i ut- valget vært omstridt.

Klokt valg

Wetland er utvilsomt en meget dyktig embetsmann, men den tidligere ambassa- døren og statssekretæren har hatt nære bånd til Arbei- derpartiet og er kritisk inn- stilt til ledelsen og arbeids- måten i Utenriksdeparte- mentet. Bondevik og særlig utenriksminister Jan Pe- tersen må ha fryktet at han vil bidra til å gi dem ekstra mye juling for mangelfull krisehåndtering. Men opposisjonen var ubøyelig; Wetland ble oppnevnt.

Jeg tror det var klokt. For det er avgjørende viktig at opposisjonen har en styrende hånd med når det legges opp til gransking av regjeringens arbeid med en vanskelig sak.

Det må absolutt ikke kunne skapes inntrykk av at re- gjeringen gransker seg selv.

Evalueringsutvalgets medlemmer er helt sikkert i stand til å vurdere selv- stendig og uhildet; dessuten pleier slike organer å få en egeninteresse i å gjøre godt og nøkternt arbeid, til å vise at de ikke går ærend for noen.

Utvalget kommer helt sikkert til å påvise feil og mangler, for de forekommer alltid når katastrofen ram- mer brått og uventet. Men det gjør også den altfor sterke og usaklige kritikken i opinionen; den opptrer med usvikelig sikkerhet hver gang en stor ulykke inntrer.

Min spådom er at evalue- ringsutvalget, ledet av Jan Reinås, kommer til å velge middelveien; utvalgets inn- stilling blir ingen sensasjon.

Det viktigste er å dra lær- dom av det som skjedde etter at flodbølgen hadde rammet. Statsministeren har allerede antydet at vi bør få en sentral enhet til å bistå det departementet som har ansvaret for å koordi- nere håndteringen av en krise. Denne gang var det først Utenriksdepartementet og så Helsedepartementet;

en annen gang kan det være for eksempel Justisdeparte- mentet.

Jeg lurer på om ikke en slik sentral enhet bør koordi- nere over departementene, for det er alltid involvert flere departementer og eta-

ter etter store ulykker; det som kreves, er et overordnet, samordnende ledd.

Et slikt organ bør i tilfelle sortere under Statsminis- terens kontor;

det er nødven- dig for å kunne plassere det politiske og konstitusjonelle ansvar.

Fort glemt

Det har ikke vært uvanlig i vår nyere histo- rie å nedsette granskings- kommisjoner i forbindelse med dramatiske hendelser eller etter myndig- hetsutøvelse som har skapt traumer i na- sjonens liv.

Noen slike utredninger har fått skjellset- tende konsekvenser, andre er blitt fort glemt.

Jeg tror eva- lueringen etter tsunamien kommer til å ligne mer på den andre ty- pen enn den første.

Selve ho- vedverket av norske granskinger ble ut- ført av Under- søkelseskommi- sjonen av 1945.

Den hadde til oppgave «å undersøke Stor- tingets, Re- gjeringens, Høyes- teretts, Admi- nistra- sjons- rådets og sivile og militære myndig- heters forhold før og etter 9.

april 1940».

Kommisjonen avga i 1946–47 hele seks innstillinger og kom med til dels sterk kritikk av regjeringen (også da var Utenriksdepartementet spesielt i søkelyset), stor- tingsrepresentantene og presidentskapet. Det ble ikke reist tiltale for riksrett, slik noen hadde forventet, men kommisjonen fikk varig betydning for ettertidens forståelse av forholdene før og under krigen.

En annen gransking som fikk store konsekvenser, var innstillingen fra Tønseth- kommisjonen i juni 1963. Den hadde undersøkt omstendig- hetene ved eksplosjonsulyk- ken i Kings Bay-gruvene på Svalbard 5. november 1962, der 21 arbeidere mistet livet.

Kommisjonen kom med sterk kritikk av sikkerhetsfor- holdene i gruvene. Rapporten og måten regjeringen behand- let den på, førte til regjerings- krise i august 1963; regjeringen Gerhardsen måtte gå, og John Lyng overtok med mannskap fra de fire borger- lige partiene. Lyng-regjeringens levetid ble kort, men det var skapt et varig borgerlig alternativ.

Renselsesprosess

Andre kommisjoner har tatt for seg skadelig eller påstått skadelig myndighetsutøvelse og i noen tilfeller fungert som en slags nasjonale rensel-

● Se også side 14 og 15

(3)

3 3

Lørdag 15. januar 2005

en om gransking

Tynn på toppen?

Importør: Arcon Norway as Postboks 6 4801 Arendal E-post: [email protected] Tlf: 37 00 35 35 Fax: 37 02 65 34 Plages du av at håret på toppen av hodet blir tyn-

nere og tynnere, skal du prøve Arcon Hårkur for menn noen måneder. Jo før du begynner, desto raskere stopper håret å falle av - og ny hårvekst starter igjen.

Arcon Hårkur for menn er basert på hårvitaminer og næringsstoffer som er gunstige for hårveksten.

Det tar ett minutt daglig å følge kuren.

En studie under medisinsk kontroll i Finland viser at 4 av 5 kan få ny hårvekst etter 6 måneder.

Det er fullt mulig å få i gang ny hårvekst. Selv menn som har vært plaget av sitt hårløse hode i

Arcon-produktene selges i helsekostforretninger, hos VITA og enkelte frisørsalonger over hele landet, eller direkte fra Arcon Norway as.

Dokumentert effekt.Se våre hjemmesider www.arcon-norway.no

opptil 40 år har fått ny hårvekst med Arcon Hårkur for menn!

Vi anbefaler å bruke Arcon Hodebunnsrens i kombinasjon med Arcon Hårkur for menn for å få bedre effekt.

sesprosesser. Eksempler er forholdene ved barnehjemme- ne 1945-80, behandlingen av taterne og beslagleggelsen av jøders formuer under krigen.

Den viktigste renselsen gjorde antagelig Lund-kommi- sjonen, Stortingets grans- kingskommisjon for de hem- melige tjenester.

Rapporten (mars 1996) viste at Overvåkingspolitiet hadde

foretatt ulovlig overvåking gjennom mange år av mennesker på den politiske venst- residen. Det ble lagt et grunnlag for å gi dem en viss opp- reisning.

Men like viktig var det at Lund-kommisjonen også legi- timerte mye av POTs virksomhet, og at den nesten helt frikjente Forsvarets etter- retningstjeneste. Lund-kom-

misjonen er et eksempel der Stortinget helt tok saken i sine egne hender; det hadde ikke slått seg til ro med tidligere granskinger i regje- ringsregi.

Det granskingsutvalget som nå skal tre i virksomhet, er oppnevnt av regjeringen, men i forståelse med opposisjonen.

Etter min mening er det

mest i tråd med Grunnlovens system at det er Stortinget som skal stå for kontroll i ettertid med regjeringers virksomhet.

Men granskingen nå har det ved seg at den også skal peke på fremtidig organisering av regjeringens kriseberedskap.

Og det er en oppgave som i vårt system hører under re- gjeringen selv.

Les hva de

MENER:

29 SIDE

46 SIDE

74 SIDE

45 SIDE

I medi@

Anders Giæver Liza Marklund

Full frifinnelse

Truls Dæhli

Sats på Rødkleiva

Makt til kvinner!

SportLørdag

LESERNES EGNE SMS-MELDINGER

VG spurte i går om hva leserne mener om ut- valget som skal grans- ke myndighetenes ar- beid i forbindelse med flodbølgekatastrofen.

Petersen har gjort en god jobb. Helt riktig å bli hjemme.

Kirsten, Asker Pran tok på seg hele ansvaret etter Vassdal- ulykken. Dermed slapp de skyldige unna. Lite tillitvekken- de å ha han i grans- kingskommisjonen.

Bruk skeptikere!

Kristin, Bergen Nå er det nok! Kritik- ken er uverdig! En må huske dette skjedde 2.

juledag. Folk på ferie og lignende. De gjør så godt de kan. Bort- skjemte nordmenn og syndebukk-jakt.

Annett, Tinn Det blir ikke noe bedre om Pettersen går av, men nå har man vel fått en lærepenge og oppretter et krisehånd- teringsorgan som står over DU.

Karl Erik, Bergen

(4)

DESIGN 18

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41

1 173 1 173 1 173 1 173 1 278 1 419 1 419 1 419 1 455 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665 1 665

2 200 2 200 2 200 2 200 2 200 2 400 2 400 2 500 2 500 2 700 2 700 2 700 2 500 2 300 2 300 2 300 2 300 2 200 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000

3 373 3 373 3 373 3 373 3 478 3 819 3 819 3 919 3 955 4 365 4 365 4 365 4 165 3 965 3 965 3 965 3 965 3 865 3 665 3 665 3 665 3 665 3 665 3 665

3 895 3 895 3 895 3 895 3 995 3 995 4 795 4 795 5 195 5 195 5 195 5 195 4 695 4 695 3 995 3 495 3 495 3 495 3 995 3 995 4 895 4 895 4 895 3 995

522 522 522 522 517 176 976 876 1 240 830 830 830 530 730 30 -470 -470 -370 330 330 1 230 1 230 1 230 330 Uke

Pr. pers for dbl. rom

i en uke Flypris TOTALT

hotell + fly Pris- forskjell Albatros

Ordne selv charter

maijunijuliaugust

Store prisforskjeller på Hellas-turen

Kilde: Dine Penger. Prisene på hotell er hentet fra www-hrs.com. Flyprisene er fra Sterling. Prisene gjelder Hotel Albatros, Hersonisos og er oppgitt i norske kroner.

oktsept

4 4

TUSENER Å SPARE

på å organisere sydenturen selv

Du kan spare flere tusen kroner på å bestille sydenturen din selv, fremfor å gå til et charter- selskap. Er du i tillegg tidlig ute før sommeren, kan du gjøre enda bedre kupp.

Ifølge beregninger Dine Penger har gjort i sitt ja- nuarnummer, skrur nemlig charterselskapene opp prisene sine over 30 prosent i løpet av noen få hek- tiske uker i midten av juni. De knalldyre høyse- songprisene holder seg gjennom hele fellesferien, til midten av

august.

I Sør-Euro- pa har høyse- songen ikke engang star- tet i midten av juni. Det betyr at du kan spare mer enn 30 prosent på fe- rieturen på å sette sammen reisen selv i forhold til å kjøpe en fer- dig charter- tur.

Tidlig ute

En reise til Hotell Alba- tross i Herso- nissos på Kre-

ta koster 5195 kroner pr.

person med Star Tour.

Hadde du bestilt det samme hotellet via Internett og bestilte flyet til Kreta hos Sterling, hadde nøy- aktig den samme sydenturen kostet deg 3955 kroner.

– For en hel familie er det helt klart tusenlapper å spare på å kjøpe som- merferien via Internett.

Det er lurt å være tidlig ute. Spesielt flybillettene kan du spare på hvis du handler dem i god tid før sommeren, sier redaktør i Dine Penger, Bjørn Erik Sættem.

De har gått gjennom et tyvetall charterturer til både Spania, Italia og Hel- las. De har også sjekket prisene over en lengre pe- riode hos både Ving, Star Tour og Saga Solreiser.

Pristendensene er veldig like, uavhengig av turope- ratør, reisemål eller rei- setid i deres undersøkelse.

– De norske turoperatø- rene skrur prisene opp rundt skoleferien, juni og juli er ekstra dyre. Prise- ne på hotell følger imidlertid det søreuropeiske feriemønsteret. Dette starter i midten av juli og

varer ut august. Da er det dyrest der, sier Dine Pen- gers redaktør til VG.

Charter i august

Men selv når de søreuro- peiske hotellene opererer med høysesongpriser, greier charterselskapene å toppe denne prisen ytterli- gere i juli må- ned, med å legge på enda mer i

«felles- ferie- til- legg.»

Fra midten av august er det faktisk charter som er billigst.

Da er den norske sommerferien ferdig, mens de søreuropeis- ke hotellene fortsatt tar høysesongpriser. I denne perioden vil charter lønne seg.

Så kommer høstferien.

Nok en gang har nordmenn fri, og mange øns- ker seg til varmen. Resul- tat: Nesten over natten øker sydenprisene med mellom 20 og 40 prosent.

Samtidig er sesongen på hell i Sør-Europa. Du kan spare mye av denne pris- økningen inn igjen ved å gjøre jobben selv.

Sydenturene hos flere av charterselskapene har allerede begynt å fylles opp for sommeren. Hos Star Tour er mellom 20 og 25 prosent av plassene allerede tatt.

Skal du velge billigste løsning for sommerferien ved å gjøre det selv, bør du straks begynne å kjøpe flybilletter. Prisene på flybilletter er nemlig mye lavere jo lengre tid i for- veien du bestiller.

● På jakt etter feriemål?

Se reisesidene

.

STRANDFERIE: Skal du få den billigste løsningen for sommerferien ved å bestille sydenturen din selv, er det lurt å

være tidlig ute.

Foto: EGIL SVENDSBY

E-post:

[email protected] [email protected]

Av ØYSTEIN LARSEN-VONSTETT, HANNE HATTREM og HEGE JOHNSEN (foto)

REISER BILLIG:

– I høyse- song på sommeren er det billi- gere å bestille reisen selv via Internett enn å bestille chartertur med hotell. For storbyferier og charter med leilighet gjelder andre pristrender, sier redaktør Bjørn Erik Sættem i Dine Penger.

(5)

(6)

6 6

Vanskelig å beregne

Det er svært van- skelig å beregne hvor mye en for- fatter tjener på boksalg i utlandet.

Dette skyldes at kontrakte- ne er individuelle, og at for- fatterens vederlag varierer fra bok til bok og fra land til land, og dessuten avhen- ger av om boken selges til fullpris eller på billigsalg.

Hverken Åsne Seierstad eller hennes agent Anneli Høier har oversikt over hva slags inntekter millionsal- get vil gi.

– Nei, selv om jeg ville, hadde jeg ikke kunnet gi deg de tallene, sier Høier.

Men selv om de største sjekkene så langt har latt vente på seg, er det grunn til å tro at Seierstad bare i

Norge har tjent mellom 7 og 10 millioner på «Bok- handleren i Kabul» og

«101 dag».

En utsalgspris på 349 kroner vil normalt gi forfat- teren om lag 45 kroner pr.

bok. Til sammen er det solgt 140 000 fullprisek- semplarer av de to bøkene, noe som skulle tilsi en inn- tekt på 6,3 millioner. I tillegg kommer 125 000 pocke- teksemplarer og omtrent 65 000 solgte bokklubbbø- ker.

Og salget i Norge representerer under 20 prosent av Åsnes totale salg. Selv om mange av de over 1,7 millioner eksemplarene av Åsnes bøker som er solgt i andre land, er pocket, eller såkalt soft cover, har den norske suksessforfatteren ingenting å frykte økono- misk de neste årene.

GRAFIKK: Oversikten viser alle landene der Åsne Seierstad er utgitt eller der det er inngått kontrakt om utgivelse. Tallene representerer forlagenes opplag, og inkluderer salgstall fra bokklubbene i Norge og Danmark. Det er ikke gitt at hele opplagene selges ut, men tallet vil likevel i stor grad reflektere boksalget siden Åsne Seierstads bøker er trykt i stadig nye opplag i takt med etterspørselen.

VERDENS-ÅSNE: Åsne Seierstad, her England

Danmark Norge

USA

Sverige 635 000

400 000 598 000 50 000 112 000

56 000 Over 100 000

Estland Latvia Litauen

Polen Israel

Hellas

Tyrkia Tsjekkia Finland

Frankrike

Italia

Slovenia Bulgaria Portugal

Spania

Brasil Indonesia

Japan

Korea

–

– L LE EV VE ER R S

SO OM Av AUDUN SOLBERG M F FØ ØR R

Her er Åsnes verden: Åsne Seierstad (34) har nå solgt over to millioner bøker og tjent langt over ti millioner. Men sier hun lever som før.

– Jeg er jo litt overrasket over at dette skulle skje meg, sier Åsne Seierstad.

I løpet av de siste årene er bøkene hennes solgt til 30 land over hele verden. Hun har solgt flere bøker i Sverige og Storbritannia enn her hjemme, og i USA er det full Åsne- feber om dagen. Boken om bokhandleren klatret denne uken til 9. plass på bestselgerlisten til New York Times, verdens kanskje mest presti- sjetunge salgsliste for bøker.

Eventyrlig salgssuksess

I tillegg til USA og Europa, inkluderer listen over land der Åsne Seierstad allerede er utgitt eller skal utgis med det første, både Japan, Sør-Korea, Indonesia og Bangladesh.

– Jeg greier ikke helt å for- holde meg til de salgstallene.

Heldigvis, sier Seierstad, som synes det er ekstra spennende at «Bokhandleren i Kabul»

skal utgis i muslimske land som Indonesia og Bangla- desh.

– Det opplever jeg som en seier for boken. Den kan den jo være sprengstoff i og med at den tar opp temaer som er særlig aktuelle i disse landene. Forhåpentligvis kan den ha en betydning og inspirere, håper Seierstad.

Eventyrlig salgssuksess betyr også millioninntekter, 34- åringen fra Lillehammer har på langt nær mottatt alle mil- lionene som bøkene «Med ryg- gen mot verden», «Bokhandle- ren fra Kabul» og «101 dag» så langt har generert.

– Mye av dette har ikke kommet inn på kontoen, og jeg har ingen oversikt over hvor mye jeg har tjent, sier hun.

– Hva skal du bruke pengene på?

– Jeg har jo akkurat kjøpt et hus – og det har jeg faktisk et stort lån på. Så jeg får vel først konsen-

trere meg om å betale ned det, sier Seierstad.

Hun har kjøpt alle tre leilighe- tene i en villa på Frogner, og leier ut både underetasjen og loftsleilighe- ten til venner.

Penger til bokprosjekt

For øvrig sier Seierstad at hun ikke har noen investe- ringsplaner.

– Jeg lever omtrent som før, sier hun, og selv om hun hverken har bil

eller lappen, akter hun ikke å bruke penger på å gjøre noe med det. Eller på å kjøpe seg leilighet på Manhattan for å surfe på USA-suksessen, for den saks skyld.

– Nei, det vet jeg faktisk ikke om jeg hadde hatt anled- ning til nå, sier Seierstad.

Men 34-åringen beholder ikke alle pengene selv. Det er for lengst kjent at hun har gitt bort en million kroner til ut- danningsformål i Afghani-

stan. Nå har hun satt av 500 000 kroner til, men Lille- hammer-jenta har ennå ikke bestemt seg for hvordan de skal brukes.

– Pengene står foreløpig på sperret konto. Men om de en- der i et prosjekt i Afghanistan, Irak eller et annet sted, det vet jeg ikke ennå. Jeg vil se hvordan det går med de prosjektene jeg allerede har brukt penger på, forteller Seier- stad.

Hun mener det aller viktigste hun får igjen for suksessen og millioninntekte- ne, er økt frihet til å gjøre hva hun vil.

– Det gir mu- ligheter til å bruke lang tid på prosjektene mine. Men jeg li- ker jo å jobbe, så jeg kommer jo ikke til å slutte med det, sier hun.

Hun understreker at hun ikke skrev bø- kene for å selge mye eller tjene penger.

– Det var ikke i mine fjer- neste fantasier at jeg skulle tjene penger på disse bøkene.

Jeg skrev fordi jeg mener det er viktige historier å fortelle, sier hun

Nå forbereder hun seg på å lansere «101 dag» på den andre siden av Atlanteren. I hek- tiske tre uker i april skal hun besøke en rekke av USA stør-

ste byer.

– Det blir spennende. Det overrasker meg veldig at

«Bokhandleren i Kabul» har solgt så bra i USA. Den ser ut som den lever sitt eget liv, sier hun.

Hvileår

Boken ble USA-lansert for over et år siden, men først for tre måneder siden kom den inn på bestselgerlisten til New York Times. Og der er den alt- så fortsatt. Ikke en gang Jo- stein Gaarders «Sofies verden» – som til nå har solgt 25 millioner eksemplarer i hele verden – oppnådde så god plasseringen på denne listen.

Hennes agent Anneli Høier mener særlig Åsnes ståsted og fortellermåte er det som fa- scinerer briter og amerikane- re.

– Hun kan formidle et syn som ikke er preget av at hun er fra et land som har deltatt i krigene, sier Høier.

Utenom USA-lansering har Åsne for lengst erklært 2005 som et hvileår. Hun er imid- lertid lei av å snakke om hvor- dan hun skal bruke tiden eller hvem hun skal bruke den sammen med.

– Jeg føler i og for seg at folk vet nok om meg nå. Jeg synes jeg har sagt det som skal sies, sier Åsne Seierstad.

Hun benekter at hun er i gang med en ny bok.

– Nei, det er jeg ikke, men det ville jeg nok svart om jeg var det også, slår Seierstad fast.

E-post: [email protected]

VENNINNER: Rebekka Karijord og samboeren Even Børsum bor i første etasje i Ås- ne Seierstads villa på Frogner i Oslo. Her er de to venninnene fotografert sammen i mai i fjor.

Foto: KNUT BRY

(7)

7 7

– Hørte stemmer

før han drepte

Av HANS PETTER AASS

STAVANGER (VG) Soma- lieren som drepte sin kone (21) og sitt ufødte barn skal ha hørt stem- mer i hodet i tiden før han angrep den høygra- vide kvinnen med en kjøkkenkniv.

Det har den drapssiktede 30-årin- gen forklart i politiavhør.

Stemmene skal ha fortalt ham om at noen konspirerte mot ham.

En av dem som angivelig baksnak- ket ham, var hans egen kone, som han også skal ha innbilt seg hadde vært utro.

– Han forteller at han følte flere mennesker var med på å legge slagplaner mot ham. En av dem det gikk ut over, var dessverre den personen som sto ham aller nær- mest, sier 30-åringens forsvarer, høyesterettsadvokat Håkon Helle.

Trykk i hodet

Den somaliske mannen ble avhørt av politiet på Stavanger universitetssykehus torsdag kveld. Der ligger han fordi han også selv var skadet da han ble pågrepet av politiet ved 12-tiden samme formid- dag.

– Min klient har erkjent de fak- tiske forhold. Han erkjenner for så vidt også straffskyld, men det er en del spørsmål knyttet til det- te, sier 30-åringens forsvarer, høyesterettsadvokat Håkon Hel- le.

Mannen har forklart at han i dagene før tragedien fant sted, opp- levde et stadig sterkere trykk i hodet. Han var mye sengeliggende og syk i denne tiden.

Også flere vitner har forklart at mannen ikke har vært seg selv i det siste.

– Han sier han har hørt stemmer, og hatt en masse tanker om at noen vil skade ham. Han har også hatt veldig vondt i hodet, og vært utafor, sier Helle.

Den drapssiktede somalieren skal flere ganger de siste dagene ha konfrontert sin kone med mis- tankene om utroskap og konspira- sjon.

Men det var først på torsdag det gikk helt galt.

Selv om kvinnen ifølge man- nens egen forklaring benektet på- standene så godt hun kunne, ble han så rasende at han knivstakk henne en rekke ganger.

Fremsto harmonisk

– Det var ikke noe krangling eller voldsbruk i forkant. Min klient mener det var hans egne vrangfore- stillinger som utløste dette. Slik jeg oppfatter ham, ser han selv at han ikke hadde noen rasjonell grunn til å angripe henne, sier Helle.

For ekteparets venner og slekt- ninger fortoner tragedien seg som en stor gåte.

Mannen og den ni år yngre kvinnen har fremstått som et harmonisk og lykkelig par.

De giftet seg i Addis Abbeba i Etiopia i 2002, like før kvinnen kom som kvoteflyktning til Nor- ge. Året etter ble ekteparet gjen- forent i Stavanger.

Politiet har aldri hatt noe med dem å gjøre.

i går.

r fotografert under lanseringen av Kunnskapsforlagets nye leksikon, når ut til stadig nye land i verden. Nå har opplaget passert to millioner.

Foto: TOM-EGIL JENSEN

R

R R R

Åsne Seierstad har solgt 2 millioner bøker og tjent

godt over 10 millioner kr.

(8)

8 8

!

Den trygdede 28- åringen bestilte en Rolex gullklokke til 135 000 kroner hos Urmaker Bjerke i Oslo. I retten sa han at han trodde han hadde pen- ger til å betale luksusk- lokken, noe han ikke hadde. Nå har Oslo tin- grett dømt ham til feng- sel i seksti dager, derav 15 dager ubetinget.

FUNNET DØD:

^Den

eksentriske tyske mo- tedesigneren Rudolph Moshammer, her sam- men med sin trofaste følgesvenn «Daisy», ble i går funnet død i sin villa i München.

Moshammer ble 59 år, og politiet frykter at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Foto: AP

Stolt-Nielsen fikk amnesti

Ledelsen i det norsk-kontrol- lerte rederiet Stolt-Nielsen kan puste lettet ut: en amerikansk domstol har besluttet at sel- skapet ikke kan straffeforføl- ges.

– Et løft for selskapet som betyr mye for Stolt-Nielsens fremtid, sier advokat G. Mark Gedley, som har representert rederiet i kampen mot ameri-

kanske myndigheter. Stolt- Nielsen sto i fare for å måtte betale kjempebøter på mange millioner dollar etter anklager om ulovlig prissamarbeid.

Først fikk rederiet amnesti fra straff fordi de samarbeidet med myndighetene, men am- nestiet ble trukket tilbake i mars i fjor.

Terrormistenkt asylsøker til VG: – Jeg kommer

T

TI IL LB BA AK KE E

Av TORE JOHANSEN, LEIF WELHAVEN, TOM BAKKELI, FRANK ERTESVÅG og FRODE NIKOLAISEN

Afghaneren Basir Ah- mad Rahmani (19) nekter for at han planla å styrte Widerøe-flyet fra Vardø 31. mars i fjor.

Unggutten sier til VG at alt han ønsket var å ta sitt eget liv på en måte som ga ham stor oppmerk- somhet.

I går ble mannen fengslet i en uke, mens nok en utsendelse til Tyskland forberedes.

Rahmani har imidlertid ingen planer om å holde seg borte fra landet.

– Han er fast bestemt på å ta seg tilbake til Norge om kort tid. Han øns- ker for alt i verden å være her, sier advokat Bjørn Rudjord, som represen-

terte afghaneren under gårsdagens fengslingsmøte.

Kjæreste i Norge

– Jeg hadde aldri til hensikt å gå om bord i noe fly. Jeg hadde fått avslag på asylsøknaden, jeg var deprimert og veldig, veldig lei meg. Jeg ønsket å dø.

Jeg ville helle bensin over meg selv og sette fyr på, sier Rahmani til VG gjennom sin faste forsvarer, advokat Vi- dar Helgheim.

Helgheim har representert den unge afghaneren ved flere anlednin- ger tidligere når han har søkt om politisk asyl i Norge.

I går kveld besøkte Helgheim sin klient på asylmottaket på Trandum, der han sitter i påvente av å bli trans- portert ut av Norge nok en gang.

Ifølge Rahmani selv kom han til Norge første gang 21. mai 2001. Siden har han søkt om asyl her til sammen syv ganger, men blitt sendt ut av lan- det hver gang.

Ifølge advokat Helgheim er det etter

hvert blitt en slags besettelse for 19- åringen å få bli i Norge.

– Han har fått en kjæreste her, han har skaffet seg en del venner i Norge, og han mener at vårt land er så demo- kratisk og viser en respekt for men- neskerettighetene som gjør det til et bra land å bo i, sier advokaten.

– Er ingen terrorist

Basir Ahmad Rahmani sier at han for- står at folk flest blir sinte og forbannet når de hører at han skal ha hatt planer om å antenne et fly i luften.

– Jeg skjønner det, men jeg hadde ingen slike planer. Jeg er ingen ter- rorist, heller ingen voldelig person.

Jeg var bare fortvilet og lei meg, sier 19-åringen.

Siden den første grensepasseringen har han vært flere ganger i Norge for å søke om asyl, og han ble pågrepet på et asylmottak i Hobøl torsdag.

Der fikk han spasere fritt i påvente av å få sin syvende asylsøknad av- slått.

Etter det VG erfarer, var den elen- dige sikkerheten på norske småfly- plasser en av grunnene til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ikke ville gå ut med kapringsplanene offentlig i 2003.

I tillegg til å ville unngå å skremme folk, fryktet PST at offentliggjøring kunne gi folk ideer om lignende aksjo- ner.

Vil gå gjennom rutinene

VG er også kjent med at det har vært andre saker, der avsløring av planlag- te angrep mot transportmidler er blitt hemmeligholdt.

I UDI ble man ifølge kommunika- sjonsdirektør Geir Løndal ikke direkte informert om at personen ble vurdert som en sikkerhetsrisiko, hverken førs- te gang eller når han siden har søkt asyl flere ganger.

Løndal sier til VG at UDI sammen med politiet vil gå gjennom rutinene som gjelder for rapportering i slike saker.

FENGSLET: Den afghanske asylsøkeren blir her ført ut etter gårsdagens fengslingsmøte.

Foto: TV2

(9)

Tre syttenåringer hjalp Kjetil Rusvik (31) da han forslått gikk av buss 79 forrige fredag. Litt senere segnet han om.

Guttene trodde først det var en full mann som sjanglet over veien da de sto og ventet på bussen til Hauketo.

– Heldigvis kjente en av oss Kjetil, så vi ropte på ham. Ellers kunne han fort blitt påkjørt. Han

9 9

TROMSØ (VG) Antall krimsaker økte betydelig på Svalbard, og var i fjor høyere enn noensinne. 43 prosent av de totalt 145 krimsakene i fjor var vinningsforbrytelser. De fleste av dem dreide seg om tyverier av mobiltele- foner, sykler, sko og vesker, skriver Svalbard- posten. – I fjor sto en liten ungdomsgjeng bak 25-30 av tyveri- og hærverkssakene, sier fungerende sysselmann Rune B. Hansen til avisen.

Også antall voldssaker hadde en økning i fjor.

!

Kalv med to hoder

!

KRISTIANSAND (VG) Den 42 år gamle kvinnen skar av hestehalen til en kvinne hun var sur på.

Kristiansand tingrett har dømt kvinnen til å betale 4000 kroner i bot for legemsfornær- melse. Begge kvinnene var på besøk hos en mannlig bekjent og begynte å knuffe. 43-årin- gen hentet en stor kniv og skar av 15 cm hår, ifølge dommen.

Foto: KÅRE NARVESTAD

Anmeldt for nytt

Av HEGE ERVIK OLSEN

Her legges Kjetil Rusvik (31) på båre etter å ha blitt skamslått. Nå er gjerningsmennene an- meldt for å ha overfalt enda en person samme kveld.

VG har denne uken skrevet om trafikkskadede Rusvik som ble overfalt, ranet og påført alvorlige hodeskader på Holmlia forrige fredag. De seks mennene mellom 18 og 21 år som er varetektsfengslet for ugjerningen, oppsøkte mest sannsynlig en 29-åring på Holmlia etter episoden med Rus-

vik. De skal også ha slått denne mannen og stjålet verdisaker fra leilighe- ten hans.

Navnga tre

– Mannen navngir tre av personene som skal ha opp- søkt ham. Disse stemmer overens med tre av dem som sitter i varetekt, sier politioverbetjent ved volds- avsnittet i Oslo politidistrikt Finn Abrahamsen til VG.

Politiet ser heller ikke bort fra at de tre mannen ikke visste navnet på, er identiske med de andre som er fengslet.

– Det virker som de vir- kelig var ute etter å plage

folk den kvelden og natten. De har opp- ført seg som ramboer, sier Abraham- sen.

Det skal ha vært en ordentlig batalje inne hos mannen (29), som tydelig bar preg av å ha fått juling.

– Han hadde synlige merker blant annet rundt øynene. Vi anmodet han om å oppsøke lege, sier po- litioverbetjenten.

Gjerningsmennene skal ha vært kjenninger av en ung kvinne som var på be- søk hos den forslåtte mannen.

Føler seg ikke trygg

VG har fått mange reaksjoner på voldsepisoden mot den trafikkskadede

Kjetil Rusvik. Flere er skremt. En av dem som ikke føler seg helt trygge på Holmlia, er 17 år gamle Karoline Sæt- re.

– Jeg har aldri følt meg helt trygg her. Dersom jeg kommer sent med to- get, løper jeg stort sett hele veien fra stasjonen og hjem, sier Sætre.

Hun sier at noe av årsaken er at det ofte er ganske folketomt rundt senteret på Holmlia.

– De eneste som er ute, er ofte ung- domsgjenger som bare «henger» uten å ha noe å gjøre.

Sætre forteller at det hender hun på kveldstid ser politiet stå og snakke med folk som har hatt ubehagelige opplevelser på Holmlia.

– Det hjelper litt at det er politista- sjon på senteret, og at vi har natterav- ner, mener hun.

SMS til

Hva mener DU…

Kodeord: SIDET din mening

til 2200

Hvordan bør volds- kriminalitet be-

kjempes?

– Virket skremt

sto blødende midt i veien, forteller de to guttene, som hjalp ham om bord på neste buss.

En av guttene ringte sin mor, som vet hvem Kjetil er, og hun ba dem ta ham med til henne så hun kunne se på ham.

Da Kjetil gikk av bussen, falt han om.

Ambulansepersonel- let fraktet Kjetil til Ullevål universitetsykehus hvor han fortsatt ligger i ko- ma med store hjerne- skader.

OVER- FALL

BEVISSTLØS: Kjetil Rusvik (31) legges på båre og fraktes til Ullevål universitetssykehus med store hode- skader. Tilstanden hans betegnes fortsatt som alvorlig, men stabil. Han ligger i koma.

Foto: PRIVAT

i går

UNG KUNSTNER:

Den unge kunstneren Marla Olmstead (4) sitter på fanget til moren Lau- ra foran noen av sine malerier som er utstilt på et galleri i New York.

ved varmt og vått vær

Av JON-INGE HANSEN

SKIEN (VG) Ekstremvær og klimaendring vil tilføre det norske kraftsystemet mer strøm enn de omstridte gasskraftverkene.

Klimaforskerne mener Kraft-Norge må basere seg på kortere og varmere vintrer, vesentlig mer nedbør og færre tørrår.

– Tørrår vil komme, men de blir sjeldnere. Normalårene blir våtere, og det blir flere våte år. Vintrene blir kortere og varmere, sier professor Helge Drange, klimaforsker ved Bjerknes- senteret i Bergen.

Det betyr lavere forbruk, fullere magasiner og mer strøm.

Klimaendringen kan forrykke hele kraftbalansen, balansen mellom forbruk og produksjonskapasiteten, i det norske kraftsystemet.

NVE har allerede endret sine kalky- ler for produksjonskapasiteten i Nor- ge, fra 114 til 118 TWh.

Klima-matematikken tilførte kraftsystemet 4 TWh mer strøm enn et gasskraftverk vil kunne produsere.

Kortere vinter

– Vi har tatt høyde for at det gjennom- snittlig vil kommer mer vann, sier seni- orrådgiver i NVE, Tor Arnt Johnsen.

Prognosen for den norske produksjonskapasiteten ble økt, fordi den ble vurdert ut fra nedbøren de siste 35 år.

Tidligere ble beregningen gjort på grunnlag av statistikk som gikk helt tilbake til 1931. 40 klimatiske normalår ble kastet ut av statistikken, som dermed fanget opp et våtere klima.

Men klimaet blir langt våtere 35 år fremover i tiden, enn 35 år bakover:

Ifølge prognosene fra Bjerknes- senteret vil klimaet bli gradvis både mildere og våtere:

●I løpet av de nærmeste 50–70 åre- ne vil nedbøren øke med 20–30 prosent.

●Om 65 år vil vinteren være mellom 30 og 50 dager kortere.

Det er omstridt hvor mye av klimaendringen som er menneskeskapt, men ikke omstridt at det blir varmere og våtere.

– Varmere luft kan holde på mer vann. Vi får flere lavtrykk som gir ned- bør også i høyere strøk, der kraftmagasinene ligger, sier Helge Drange.

Starten på 2005 har gitt kraftbran- sjen er forsmak på det klimasjokket som kan forandre alle beregninger for fremtiden. Aldri før har det kommet så store tilsig i kraftmagasinene de to før- ste ukene i januar som i år. Ekstrem- været har gitt tilsig som er tre ganger så høyt som normalen.

Det ligger rekordmye snø i fjellet, og kommer stadig mer. Forstetter det med en snørik vinter, kommer snømagasinene til å bli større enn i 2000, som er rekordåret hittil.

– Vi har mer snø nå enn vi hadde på samme tid i 2000, sier hydrolog Erik Holmquist i NVE.

Forskjellen på et godt og dårlig snø- år kan være snømagasinert vann til- svarende 40 TWh, eller mer enn 10 gasskraftverk.

Fakta

●2004 var det sjette varmeste året i Norge siden målingene begynte for nesten 150 år siden.

Globalt var 2004 det fjerde varmeste året.

●1990-årene var det varmeste ti- året som er målt på den nordlige halvkule.

●Det kom over normalt med nedbør, både i Norge og globalt, i 2004.

Vil du vite mer

●Bjerknessenteret (BCCR) er et klimaforskningssenter, et samarbeid mellom Universitetet i Ber- gen, Havforskningsinstituttet og Nansen-senteret:

http://www.bjerknes.uib.no/

●Meteorologisk Institutt har lagt ut klimatall for 2004:

http://met.no/aktuelt/nyhetsar- kiv/2004/aret_2004.html.

Statistikk VG har innhentet fra Meteorologisk institutt, bekrefter at Norge med ujevne mellom- rom rammes av sterk storm, og vind med stormkast er en nær- mest hverdagslig sak.

Meteorologisk institutt har hentet fram tall for de siste 25 årene fra fire utvalgte må- lestasjoner plassert på fyr langs kysten vår. Januarværet er ikke med i materialet.

Stormer

som før

(11)

2,3 MILLIARDER

RETT I EIERNES LOMMER

De siste fem årene har vi utbetalt 2,3 milliarder i kjøpeutbytte til nesten en million Coop medlemmer.

Kjøpeutbytte for 2004 blir utbetalt tidlig i februar.

(12)

re fordi vi begynner i en ny, sier hun.

Dietrichson på sin side er opptatt av at barna skal ha et sunt forhold til chattingen.

For ham er det viktigst å være oppmerksom på hvem datteren på ti snak- ker med og hvem hun har på kontaktlisten.

– Jeg er ikke redd foreløpig, for jeg sjekker hvem som er på listen hennes. Men jeg et- terlyser et foreldrefilter, inn- rømmer han.

12 12

Flygere avverget jumbostyrt

Akkurat i take-off-øye- blikket fra Gardermoen merket flygerne på den gigantiske Boeing 747- 400 fraktmaskinen fra Korean Air at noe var galt.

Flyet var alvorlig feillastet.

Nesen på flyet løftet seg før den skulle og gikk used- vanlig raskt til værs, fordi tyngdepunktet var plassert altfor langt bak.

Hendelsen som fant sted på Oslo Lufthavn 21. sep- tember i fjor, er klassifisert som «alvorlig», og undersø-

kes nå av Havarikommisjo- nen.

Fordi flygerne øyeblikkelig korrigerte for den kritiske si- tuasjonen som var i ferd med å utvikle seg, klarte de å gjen- nomføre avgangen med det feilbalanserte kjempeflyet.

Jumbojeten skulle til Seoul med blant annet norsk laks.

Av JAN OVIND

TAR AV:

Her tar den samme flytypen som var involvert i den kritiske avgangen, av fra Gardermoen 21. september i fjor.

Foto: JAN OVIND

Fakta

BOEING 747-400 Lengde: 70,66 meter Høyde: 19,33 meter Vingespenn: 64,30 meter Max take-off vekt: 412 000 kg Tankkapasitet: 216 900 liter

Av ERLING ELLINGSEN og JØRGEN BRAASTAD (foto)

Nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av Microsofts popu- lære chatte-pro- gram MSN.

– Vi er et rikt land hvor an- delen av befolkningen med tilgang til Internett er stor, forklarer doktor i sosiologi Hege Nordli til VG.

Hun tror lange vintrer og mye fritid er noen av grunnene til at nordmenn nå ligger på chatte- toppen.

Det

var i romjulen bruksrekorden ble satt: Over en million nordmenn bruker Microsofts chatte-program MSN, noe som betyr at nesten hver fjerde nordmann bruker dette programmet alene til å holde kontakt med venner og bekjente.

En av disse er Jan Erik Dietrichson (37) fra Bærum, som bruker MSN til å snakke både med kjæresten, venner og sine egne barn.

– Jeg bruker programmet stort sett hver eneste dag, forteller han.

Holder kontakten

Det var sønnen Marius (17) som først introduserte ham til chatte-programmet, og siden har både far, sønn og datteren Martine på 10 år blitt aktive brukere.

– Det er en veldig grei måte å holde kontakten med dem på når de ikke er her.

For Dietrichson handler det også om å spare penger. For eksempel å kunne snakke med venner i Florida uten å betale dyre tellerskritt, er svært for- delaktig, forklarer han.

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 60 prosent av alle nor- ske husstander Internett-til- gang i 2004.

At bruk av både Internett og chatte-programmer er øken- de, synes ikke Nordli er så far- lig.

– Alt kan misbrukes, så for noen blir det vel til at de bare sitter hjemme.

Sunn chatting

Hun har derimot forsket på

nordmenns chatte-va- ner, og ser ingen grunn til bekymring.

– I min forskning viste det seg nettopp at folk som møtte hver- andre over nettet, kunne bli mer sosiale ansikt til ansikt.

Hun tror heller ikke at det er noen fare for at chatting over Internett skal ta over for god, gammeldags sosial om- gang i det virkelige livet.

– Vi slutter ikke å kommu- nisere i en gammel kanal, ba-

Over en million på MSN i

romjulen

SMS til

Hva mener DU…

Kodeord: SIDET din mening

til 2200

Hvordan bør man regulere barns In- ternett-chatting?

CHATTE-FRELST: ^Jan

Erik Dietrichson (37) chat- ter ivrig på nett, både med venner og sine egne barn.

C

CH HA AT TT TE E-- R

RE EK KO OR RD D

(13)

13 13

V e r d e n s G a n g

Takk til deg som pantet bokser og flasker i fjor.

Du har bidratt til bedre miljø og lavere avgifter!

180 millioner bokser og 46 millioner flasker med pantemerke ble pantet. Det ga 3000 tonn aluminium til nye bokser og 1700 tonn plast til nye plastprodukter.

2 2 6

Pant alt. Alltid.

www.resirk.no

millioner

TAKK!

– Kaller tabben

LONDON (VG) Prins Char- les mener at hans yngste sønns fatale nazikostyme var en harmløs tabbe.

Det skriver den anerkjente London-avisen Evening Stan- dard, som hevder prinsen av Wales «støtter sønnen». Prins Charles skal være irritert over at Harry blir uthengt for det faren ser på som en tabbe – men en ganske harmløs fan- testrek. Han ønsker å beskytte sønnen mot mer dårlig PR.

The Sun skrev i går at Charles ville tvin- ge Harry til å reise til Auschwitz. Det til- bakevises av Eve- ning Standard, som tvert imot hevder at prins Charles nekter å presse Harry til å besøke konsentra- sjonsleiren i Polen.

Ferdig med saken

Etter flere møter med sine viktigste rådgivere skal Char- les også ha bestemt seg for å avslå det politiske kravet om at Harry skal stå fram på TV for å si unnskyld i all offent- lighet.

– Harry har sendt ut sin be- klagelse, og etter prins Char- les’ mening er dermed saken ferdig, sier en høytstående kil- de i Clarence House, prins Charles’ London-residens.

– Prins Charles er forståe- lig nok skuffet, og han har gjort det helt klart overfor sønnen hva han mener. Men han er like klar på at sønnen ikke skal henges ut til offentlig tørk, understreker kilden.

Det skal fortsatt være en

mulighet for at kongefamilien senere vil bestemme seg for å la Harry reise til Auschwitz.

Det er avhengig av om presset av kritikken, som kommer fra hele verden, blir for massiv til at den kan ignoreres.

Nektet å svare

Charles var i går i Car- lisle for å vise sin sym- pati etter de enorme flomødeleggelsene. To ganger fikk han spørsmål om bildet av sønnen i naziuniform på kostymefest. Begge gangene nektet han å svare.

Men dronningen, som svært sjelden kommenterer kontro- versielle saker offentlig, gjorde et unntak.

«Dronningen ser på prins Harrys unnskyldning for sitt dårlige valg av kostyme på festen som den riktige måten å gjøre det på, med tanke på den harmen saken har vakt,»

het det i en uttalelse.

Harry skal være veldig opp- rørt over reaksjonen i medi- ene.

– Selv om det var en reell tabbe, føler han at han nå er beleiret, sier Clarence House- kilden til Evening Standard.

Trond Johannessen

i ENGLAND

HARM- LØS

UTHENGT:

The Suns for- side med prins Harry i nazi- uniform. Foto: REUTERS

I STORM: Prins Charles ville ikke kommentere sønnens kostyme- tabbe da han i går besøkte de storm- og flomskadede områdene i

Carlisle.

Foto: REUTERS

(14)

14 14

SMS Send SMS med kodeord Sidet og din mening til 2200

Pris: Kr.1,- pr. melding

VG spurte leserne i går om hva de synes om å betale for å gå på ski?

0 vett i skallen

Det er ingen med litt vett i skallen som vil betale for å gå på ski eller en tur på stranden.

Dette er typisk AP-politikk, de gjør det de kan for å suge penger ut av Ola nordmann.

Johan, Molde

Statlig støtte?

Dersom skiforeningene ikke mottar statlig støtte, kan jeg gjerne betale for turen. Hvis de mottar statlig støtte, har jeg betalt over skat-

teseddelen. Bjørn, Frosta

Siste skitur

Må jeg betale for å gå på ski, har jeg gått min

siste skitur. Inger, Selbu

Natur-medisin

Har Ivar Reinton tenkt på at noen bruker marka og fjellet som medisin/terapi? Når en prøver å komme seg ut så ofte en kan (3-5 ganger pr. uke) hadde det vært fint å slippe ekstra utgifter. Da har man kanskje nok med selve sykdommen og utgiftene rundt denne? Kari, Trondheim

Spøk?

Er det 1. april i dag? Kari, Rena

På jordet!

Et skikkelig dårlig forslag, og samfunnsøko- nomisk helt på jordet. Å holde seg i form burde man bli stimulert til – ikke straffet for.

Erik, Lysaker

Forkastelig!

Helt forkastelig! Skal skiturer være kun for dem med god råd? Det blir iallfall dyrt å ha med hele familien på skitur og dyrt å være aktiv langrennsløper! Anne, Alvdal

Tragikomisk

Nå får det pinadø meg være grenser! Skal vi begynne å betale avgift for en skitur!? Av- giftsinntektene skal gå til pre- parering, skilting mm av løy- per og turstier. Det er visst bare fantasien som kan stoppe politikerne i pengegaloppen.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte! Tragikomisk! Det er vir- kelig grunn til å tro at det er kortslutning en eller annen plass . . . Grethe, Steinkjer

A

AV VV VI IS SE ER R

«

«u utt p på å ttu ur r» »--a av vg giifftt

Av BÅRD GULTVEDT og HEGE JOHNSEN (foto)

– Det vil aldri bli aktuelt å godta at det legges av- gifter på bruk av stier, skiløyper og badestrender.

Det er den soleklare beskjeden fra næringsminister Børge Brende (H).

Han mener «avgiftskåte Ap-politike- re» bør innse at ad-

gang til naturen er og forblir gratis.

Det er Politisk forum for fjellregionsamar- beidet, et samarbeid mellom fylkene Tele- mark, Buskerud, Hed- mark, Oppland og Sogn og Fjordane, som lanserer forslaget om å avgiftsbelegge fellesgoder som bruk av turstier, skiløyper, badestrender og of- fentlige parker.

Ap-politiker Ivar Reinton, som er medlem i forumet, mener avgiften for eksempel kan dekkes inn ved å innføre en avgift på omsetning av hytter. Han mener en annen mulig- het er at hotellgjester betaler en av- gift i tillegg til prisen for hotellrom- met.

– Dette er fantasiløst, mener Brende.

– Dersom det kommer en søk- nad om dette, vil jeg med fornøyel- se skrive avslagsbrevet, sier næ- ringsministeren til VG.

Børge Brende, som selv er opp- vokst med turer i skog og mark, me- ner politikere bør bruke tid på å finne ut hvordan man kan få flere folk til å komme seg ut i naturen, fremfor å legge hindringer i veien for dette.

Brende forteller at Næ- ringsdepartementet også tidligere har mottatt søk- nad om å innføre en såkalt friluftsavgift.

Brendes forgjenger, Ansgar Gabriel- sen, avslo denne søknaden i 2003.

– Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet bruker årlig flere titalls millioner kroner på merking av stier og opp- kjøring av løyper. Man kan selvsagt diskutere om det brukes nok stat- lige penger til slike for- mål, men det er i alle fall helt feil signal å inn- føre en ny avgift for å finansiere slike oppgaver, sier Børge Brende til VG.

Han er også opp- tatt av at uten- landske turister fortsatt skal nyte godt av norsk natur, uten å bli tvunget til å betale en av- gift.

Nektet å godta forslaget

Av TORE JOHANSEN

OSLO/GRAN (VG) – Jeg driver selv for- retning, men jeg kan ikke ta en ekstra avgift av kundene mine for at jeg har strødd fortauet.

– Hvis jeg vil ha utlegget erstattet, så får jeg kalkulere det inn i prisene, så kan folk velge om de fortsatt vil handle hos meg eller ikke, sier Harald Westby.

Høyremannen fra Oppland var den eneste som sa nei da Politisk forum for Fjellregionsam- arbeidet nylig vedtok forslaget som vil bety at brukere av merkede turstier, badestrender og skiløyper kan måtte betale for å benytte seg av tilbudet.

– Dette er et klart brudd med allemannsretten, og noe jeg ikke kan akseptere, sier Westby, som er gruppeleder for Høyre i Oppland fylkesting.

AVSLAG!

Næringsminister Børge Brende (H) vil med glede skrive avslagsbrevet dersom han mottar en søk- nad om å innføre en egen friluftsavgift.

i går

Foto: KARIN BEATE NØSTERUD

(15)

analysen. Fungerende insti- tuttleder Brita Teige ved RMI sier at de aksepterer Riksad- vokatens avgjørelse og vil foreta analysen.

– Vi anser nå prinsippene i denne saken for fastspikret i fortsettelsen, sier Teige til VG.

I grenseland

Da VG var i kontakt med riksadvokat Tor-Aksel Busch i går kveld, hadde han bare denne korte kommentaren:

– Jeg kan hverken bekrefte eller avkref- te at jeg har skrevet et slikt brev. Dersom så skulle være tilfelle, dreier det seg om så tunge etterforsk- ningsmessige hen- syn at jeg er avskå- ret fra å kommentere det på det nåvæ- I jakten på ranerne som stjal

«Skrik» og «Madonna» fra Munch-museet, har Oslo-politiet tatt i bruk kreative meto- der som får tankene til å gå til den amerikanske actionserien

«CSI».

Etter det VG forstår, har po- litiet fått tak i DNA fra en mis- tenkt uten at han har visst om det.

Fordi politiet ikke hadde så- kalt skjellig grunn til mistan- ke, kunne de ikke pålegge den mistenkte å avlegge DNA- test. I stedet ble mannen inn- kalt som siktet i en helt annen straffesak.

Skepsis

Under politiavhøret ble han servert kaffe fra et pappkrus.

Da avhøret var over, ble kru- set tatt godt hånd om og sendt til Rettsmedisinsk in-

stitutt (RMI) for DNA-analyse i Munch-saken.

Men det oppsto pro- blemer da RMI nektet å foreta analysen av materiale fra papp- kruset. RMI vegret seg, fordi de mente det biologiske materialet fra en kjent person var innhentet på en måte som var i

15 15

SMS Send SMS med kodeord Sidet og din mening til 2200

Pris: Kr.1,- pr. melding

Dårlig dømmekraft

Avgift på ski- og strandturer! Politikere har gitt oss mange signaler på at dømmekraften deres er dårlig, men har de nå mistet siste rest av sunn fornuft? Har ikke ord for hvor dumt dette er.

Stig, Sandefjord

Idioti

Av alle idiotiske forslag tar dette kaka. Jeg bare rister på hodet. Turid, Skien

Redusert skatt?

Hvis man skal betale avgifter for å benytte fellesgoder på offentlig grunn, bør vel skat- ten reduseres. Jeg trodde skattepenger var til for å ivareta fellesskapets interesser.

Terje, Eidsvoll

Veiløst lende

Jeg går mine egne turer i veiløst lende – utenom stier. Løyper brøyter jeg sjøl. Det er mitt land, som jeg fra ungdommen av har vært villig til å ofre liv og blod for. Jeg kommer ikke til å betale for å leve mitt friluftsliv. All tilrettelegging er ikke av det gode. For mange vil sko seg på vårt felles livsgrunnlag som naturen jo er. Slutt å lage disse kunstige «ar- beidsplassene» i våre fjell og skoger. Vi tren- ger ikke allment flere patetiske «bompen- gekremmere».

Hilsen Leiv, Lørenskog

Herre Jemeni!

Er dere gått helt av hengslene? Betale for å gå i Guds frie natur?? Dette kan kun skje i Norge . . . Nå skal i alle fall turistene få noe å le av! Herrejemeni . . . Hanne, Kristiansand

VG misforstår

Her har VG misforstått! Det er ikke snakk om å legge avgift på skitur eller badestran- den, men hvordan få inn midler til fellestil- tak som løypebrøyting, stimerking, infor- masjon o.l. Her bidrar turister, hytteeiere og næringsliv altfor lite i dag, mens kommunene må bruke skattepenger som kunne gått til skole og eldreomsorg.

Hilsen Audun Aasheim, ordfører i Nes, som var med på vedtaket!

Frekt!

Betale for å gå på ski? Makan til frekkhet, har vi ikkje nok avgifter her i landet:- (Lurer litt på kven som har valgt inn desse politikarane.

Dagfinn, Kogstad

LURT til å avgi DNA

Dette er saken

Minst tre ranere fikk med seg Ed- vard Munch-maleriene «Skrik» og

«Madonna» fra Munch-museet i Oslo 22. august 2004. Ingen er siktet i saken. Ranerne skal ikke ha fremsatt krav om løsepenger. De to maleriene har en anslått verdi på flere hundre millioner kroner.

Serverte kaffe til ransmistenkt i avhør og sendte

kruset til analyse

Av HAUGAR NICOLAYSEN og ELLEN LIMSTRAND

Etter at mannen hadde vært inne til avhør, sendte politiet pappkoppen han drakk kaffe fra til DNA-analyse i Munch-saken.

strid med straffeprosesslo- vens paragraf 157. Det norma- le er at politiet må innhente domstolens samtykke til å ta en DNA-prøve hvis siktede ikke frivillig gir sin tillatelse til at DNA-prøve kan tas.

RMIs skepsis har ført til at riksadvokat Tor-Aksel Busch har hastebehandlet saken, og i et brev til instituttet, som VG har fått tilgang til, nærmest pålegger ham dem å foreta

rende tidspunkt.

Det delikate i saken er at en siktet er vernet mot å bidra til sin egen domfellelse ved så- kalt selvinkriminering. En person som er siktet for en straffbar handling, skal ikke tvinges til å forklare seg mot sin vilje eller på annen måte selv tvinges til aktivt å bidra til sin egen domfellelse.

Riksadvokaten mener at vernet mot selvinkriminering ikke er til hinder for at politiet sikrer seg DNA-materiale, selv om det etterlates i et rom som politiet dispone-

rer.

Det vanskelige spørsmålet i jussens grenseland oppstår når politiet serverer kaffe i den hensikt å skaffe seg slikt materiale, uten at den mistenkte er klar over det.

Her mener Riksad-

vokaten at en dom i Den euro- peiske menneskerettighets- domstol (EMD) fastslår at det er tillatt å innhente en prø- ve på den måten, fordi bevis- materialet da foreligger uavhengig av den mistenktes egen vilje.

Politiinspektør Iver Stens- rud ved Oslo politidistrikt øns- ker ikke å kommentere politi- ets arbeidsmetoder.

E-post: [email protected] [email protected]

RANERNE: Politiet har offentliggjort disse bildene av to av ranerne idet de forlot Munch-museet etter tyveriet.

Foto: MUNCH-MUSEET

– Jeg mener det kan rettes et klart spørs- målstegn ved om dette er lovlig, sier advokat Harald Stabell. Han er leder av Advokatfor- eningens strafferettsutvalg.

– Hvis Riksadvokatens tolkning er riktig, bør dette vurderes på et politisk nivå. Det ville være interessant å vite hva Stortingets justiskomité mener om dette, sier han.