Ledelse for kvalitet i opplæringstilbudene

Ledelse for kvalitet i opplæringstilbudene

Ny modell for kompetanseutvikling.

Samling 3 for skoleledere i voksenopplæringa i Troms Zoom 2. februar 2021

Carl F. Dons

4

Tiltak

Analyseverktøy

Undervisning

Aktører og oppgaver

7

God praksis

8

Utdype

kartlegging

Struktur

til støtte for samarbeid og samhandling

Ledelse

Struktur

Teknologi

Aktører Oppgaver

”Leavitts diamant”

(1995)

Omgivelser Omgivelser

Hva gjør skolen god? Hva vet vi?

• Lærernes undervisning

• Blikk for den enkelte elev

• Engasjement og omsorg for læringsprosesser

• Robust tilbakemeldingskultur

• Gode og faglig kompetente lærere betyr aller mest for de minst privilegerte gruppene av elever.

• Skoleledere forbedrer undervisning og læring gjennom den påvirkning de har på medarbeideres motivasjon, forpliktelse og arbeidsforhold. Dette forutsetter innsikt i og involvering i skolens kjernevirksomhet.

• Vurdering for læring:

1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

2. Elevene og lærlingene skal få

tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å

vurdere eget arbeid og utvikling.

Endringsinitiativ

Formelle strategier, systemer, strukturer, økonomi teknologi

Verdier, normer, grunnleggende

antakelser -aktører

Adferd -aktører og

oppgaver

Resultat

(Jakobsen, 2004)

Læring

1. Individuelt (ca. 5 min): Ta utgangspunkt i mellomarbeidet og formuler spørsmål til de andre på gruppa. Spørsmålene skal bidra til å få fram eksempler knyttet til gode måter å lede praksiser for læring og undervisning

2. Intervju (ca. 10 min): Deltakerne stiller intervju spørsmål etter tur og alle prøver å svare på spørsmålene gjennom en samtale

3. Oppsummering (ca. 5): Hovedfunn fra intervjuet, gjerne konkrete eksempler som kan illustrere gode måter å lede praksiser for læring og undervisning

Ledelse for læring

STRUKTUR PROSESS ^MÅL

Profesjon – Flat - Kulturorientert Byråkratisk

Nasjonale satsinger

””Rasjonelle arbeidsformer

”

”Kursplaner

” ^{”Lærestoff}_”

M87

”lærerkollektive t””

Grunnleggende ferdigheter

kompetansem å

l”

Styring av innhold og

arb.måter

21

En læreplan blir til

• gjennom signaler fra internasjonale trender

• ved kartlegging, testing og sammenligning

• på bagrunn av politisk press

• eksempler på ”best practice”

• NoUer, ”høringer”, stortingsmeldinger

• etc

Skoleledelsens verdikjede

24

Samfunnsmandatet

Utdanning har tre funksjoner(Biesta, 2009)

• Kvalifisering

– målstyrt etter klare mål

• Sosialisering

– danne og tilpasse til felleskapet

• Subjektivisering

– fremme individets utvikling

«Reformer kommer og går, og klasserommet består»

Reformer av 1 og andre orden.

Planer Metoder

Tro

26

Utfordring

• Lærere som skal iverksette en teoretisk formulert læreplan er nødt til å tolke den og

”oversette” den til egen praksis.

(Stenhouse,1975)

• Hvordan utøve skoleledelse som oversettelse?

27

Translasjonsteori

• Translasjon eller oversettelse omfattes av dels

dekontekstualisering,

– dvs noe blir forsøkt tatt ut av en sammenheng, og dels

• kontekstualisering

– dvs at noe blir forsøkt satt inn i en ny sammenheng.

Ledelse som praksis

Kunst (art):

Visjon og kreativ innsikt

Vitenskap (science):

Teori og faglig kunnskap

Håndtverk (craft):

Erfaring og praktisk læring

Skjønn

Kortidsminne

Konkurranse om kanaler Ind. forutsetninger

Opplevelser Erfaringer Tankekart

Eget språk Begreper Nye skjema Utvikle ny kunnskap Bruke i nye situasjoner Personlig kunnskap

Overføre kunnskap

30

Oppdrag

Individuelt 1 min

• Hvilke utfordringer har du når det gjelder overføring av kunnskap til eget personale?

• Hvor langt kommer dere opp i «trappa» til Irgens?

I gruppa 15 min