Nyttiggjøring av avfall

Nyttiggjøring av avfall

Hilde Valved, Miljødirektoratet

Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

- Om forurensningsloven § 32 og nyttiggjøring av avfall

- Krav om tillatelse?

- Avfall eller ikke?

om forurensningsloven § 32

og nyttiggjøring av avfall

Forurensningsloven om håndtering av næringsavfall - § 32

 Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med

mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte

 Forurensnings- myndigheten kan samtykke i annen

disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår

Nærings- avfall

Til lovlig avfallsanlegg

Gjenvinnes

Brukes på annen måte Annen

disponering

EUs rammedirektiv om avfall og § 32

Recovery/

nyttiggøring Disposal/

bortskaffelse

Gjenvinning Brukes på

annen måte Deponering Annen disponering

Hva menes med nyttiggjøring/nyttig bruk («recovery») av avfall?

 Nyttiggjøring = tiltak der hovedresultatet er at avfall

kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette

 Verd å merke seg:

• Deponiregelverket gjelder ikke der avfall nyttiggjøres

• Nyttiggjøring utenfor lovlig avfallsanlegg skjer ikke med

befriende virkning for avfallsprodusent

Hvilke betingelser må være tilstede for at et tiltak kan være nyttiggjøring ?

 Det må være sannsynlig at avfallet erstatter materialer som ellers ville blitt brukt, dvs:

• Tiltakets formål må ikke primært være for å bli kvitt avfall

• Det må være grunn til å tro at tiltaket ville funnet sted hvis tiltakshaver ikke hadde hatt tilgang på avfallet

 Andre momenter av betydning:

• Avfallet må ha egenskaper som gjør det egnet til formålet

• Mengden avfall som ønskes brukt må stå i forhold til materialbehovet

Recovery/

nyttiggøring Disposal/

bortskaffelse

Annet regelverk som innskrenker § 32

 Forurensningsforskriften kap. 2 (bygge- og graveforskriften for forurenset grunn)

• Utelukker nyttiggjøring av forurensede overskuddsmasser utenfor tiltaksområdet jf. § 2-5 i forskriften, med mindre massene er fullgodt behandlet

 Forurensningsforskriften kap. 4 (bakkeplaneringsforskriften)

• Forutsetter nyttiggjøring, dvs. behov for masser for å legge til rette for maskinell jordbruksdrift, jf. § 4-2

• Indirekte begrensning til ren jord og inert avfall, jf. § 4-3

Kommer: Nytt kapittel i avfallsforskriften om disponering av betongavfall

 Mål: Gjenvinne mer betong, men samtidig være restriktive med spredning av miljøgifter

 Mål i rammedirektivet om 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall innen 2020

 Redusere behovet for å utvinne steinmasser, eller andre masser, som betongen kan erstatte

 Unngå feiltolkning av regelverket

 Krav til nyttiggjøring av lettere forurenset betong for å sikre at bruken ikke medfører nevneverdig ulempe eller skade for omgivelsene

 Krav til dokumentasjon før riving

 Andre krav ?

Krav om tillatelse?

Krever nyttiggjøringen tillatelse etter forurensningsloven § 11 ?

 Hovedregelen: Nyttiggjøring som kan medføre fare for forurensning er ulovlig uten tillatelse etter f-loven § 11, jf. f-loven § 7 første ledd.

 Unntak:

• Forurensningen går ikke utover det som er vanlig fra jordbruk og skogbruk, jf. f-loven § 8 første ledd.

• Forurensningen medfører ikke nevneverdige skader eller ulemper, jf.

f-loven § 8 tredje ledd.

• er tillatt direkte gjennom forskrift

 OBS! Bakkeplanering over mer enn et dekar vil alltid kreve tillatelse selv om avfallet er rent eller inert (som ren betong, tegl, glass ol)

 OBS! Nyttiggjøring kan forutsette endring av bedriftens utslippstillatelse

Vurderinger om bruk av lett forurenset betong krever tillatelse

 Et foreløpig Faktaark Disponering av betongavfall (M-14 2013) til ny forskrift er på plass

 Hvor skal massene brukes?

 Hvordan skal massene brukes?

 Nødvendig med miljøkartlegging

 Forutsetning om prøvetaking i malingssjiktet før rivning av bygget

 Viktig å vurdere totale mengder, ikke bare konsentrasjoner

 Kan ikke bruke helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn for å avgjøre om nyttiggjøring av lett forurenset betong

Normverdier og farlig avfallsgrenser

Parameter Normverdi (mg/kg) Farlig avfall (mg/kg)

As 8 1 000

Cd 1,5 1 000

Cu 100 25 000

Cr 50 25 000

Ni 60 25 000

Pb 60 2 500

Zn 200 25 000

∑PCB

0,01 50

Hvem er myndighet dersom

nyttiggjøringen krever tillatelse?

 Generell forurensningsmyndighet: Miljødirektoratet

 Unntak:

• Fylkesmannen dersom avfallet skal brukes innenfor et anlegg tilknyttet en bransje som er delegert dem

NB! I tillegg må andre nødvendige offentligrettslige tillatelser være innhentet (f.eks etter plan- og

bygningsloven) hvor kommunen er myndighet

Når er Fylkesmannen rett myndighet?

 Fylkesmannen er forurensningsmyndighet overfor en rekke avfallsanlegg , jf. forurensningsloven § 29 – herunder

• mange deponier, jf. avfallsforskriften § 9-3 bokstav p

• anlegg (for eksempel pukkverk) som knuser betong

 Fylkesmannen har myndighet til å føre tilsyn med disponering av næringsavfall, og kan i den forbindelse

• gi pålegg om undersøkelser etter f-loven § 51, f.eks. ved mistanke om ulovlig disponering

• gi pålegg etter f-loven § 32 annet ledd, f.eks. om fjerning og levering til lovlig avfallsanlegg

 Fylkesmannen kan gi tillatelse etter f-loven § 11 til

bruk/disponering avfallsmasser innenfor bedriftsområdet når

bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Fylkesmannen

Søknad om tillatelse til nyttiggjøring:

Forurensningsforskriften § 36-2 beskriver hva søknad etter § 11 skal inneholde, men for søknad om nyttiggjøring av betongavfall er dette viktig:

 søkerens navn og adresse

 entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor betongen ønskes brukt og grunneiers navn

 redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner

 utfyllende beskrivelse av det planlagte tiltaket, beskrivelse av hvordan massene skal nyttiggjøres, redegjørelse for lokale resipientforhold i området der tiltaket er tenkt gjennomført

 resultater fra miljøkartlegging

 beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som tiltaket kan forårsake og hvilken virkning disse kan få

 oversikt over interesser som antas å bli berørt av tiltaket

 beskrivelse av forholdsregler som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne

 henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært forelagt

 redegjørelse for behovet for tiltaket og hvilke type masser betongen skal erstatte

Avfall eller ikke?

Er tiltaket nyttig bruk av avfall?

 Start med avfallsdefinisjonen i forurensningsloven § 27:

• Er materialet som ønskes brukt «kassert» eller

«overflødige (…) fra tjenesteyting, produksjon og

renseanlegg»?

Eksempler: Bruk av avfall til utfyllingsformål – avfall eller ikke avfall?

 Naturlige masser

• Pukk, grus eller sand som kjøpes fra pukkverk, grustak eller sandtak er ikke avfall.

• Overskuddsmasser fra mudring og gravearbeider kan i prinsippet være avfall, selv om de ikke er forurenset.

 Betong, tegl o.l. fra riving/rehabilitering

• Avfall når bygget skal rives

Hvordan avgjøre om noe er «kassert» eller om eier/besitter «har til hensikt å kassere»?

 Stort sett enkelt å avgjøre:

• Tidligere eier/besitter kaster noe i søppelkassen eller leverer noe på et avfallsmottak.

• Tidligere eier/besitter erkjenner selv at en gjenstand eller et stoff er

«avfall».

 Tilfellene som kan volde tvil: Eier/besitter bestrider at en står overfor

«avfall».

 I tvilstilfellene må vi foreta en bred totalvurdering hvor en tar hensyn til alle relevante omstendigheter.

Hvordan avgjøre om noe er «kassert» eller om eier/besitter «har til hensikt å kassere»? – forts.

 Avfallsbegrepet må ikke tolkes innskrenkende

 Stoffer og gjenstander kan være avfall selv om de har positiv verdi

 Andre momenter som kan være relevante - eksempler:

• Et stoff inneholder urenheter som ikke finnes i jomfruelige råstoffer

• Et stoff egner seg kun til forbrenning

• Det er usikkert om et stoff vil bli brukt

• En gjenstanden fremstår som kassert ut fra plassering, art, funksjonsdyktighet og utseende

 Miljødirektoratets veilederen om ulovlige avfallsplasser

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2009/

Juni/Ulovlige_avfallsplasser_Veiledning_til_kommunene/

«skrotnisse-dommen»

 To personer dømt til 45 dager fengsel for forsøpling og

forurensning

 I tillegg bøter

 Det store spørsmålet under rettssaken var om

kjøretøyene kunne defineres som søppel

Bilde. Østlands-posten

«Totalinntrykket er at kjøretøyene må anses som avfall, og de utgjør klart en skade og ulempe for miljøet. Det er uten betydning at kjøretøyene har en betydelig verdi gjennom delesalg, høye metallpriser eller lignende

ettersom kjøretøyene utgjør en omfattende kilde til forurensing»

Avfall Ikke avfall

Gjenvinning + brukes på annen måte

Slutt- behandling

Forb.

til ombruk

Materi al-

gjenv. Energi- utnytt- else Avfalls-

fasens opphør

Utfyll- ings- formål

Depo- nering

Annen dispo- nering

- Nytt kapittel i avfallsforskriften om fastsettelse av kommunale

avfallsgebyr, og revidering av vår veileder. Forskrift ut på høring i løpet av februar!

Annen informasjon fra Miljødirektoratet

- Krav til avfallsplaner, endring av forurensningsforskriften kap. 20.

Avfallsplaner for havner skal godkjennes av Fylkesmannen, og re- godkjennes hvert 3. år

- Nettstedet: http://www.miljokommune.no/

Kommunens oppgave:

- Gi Fylkesmannen en oversikt over alle havner i kommunen - Lage fellesplan for småbåthavnene i kommunen

- Miljødirektoratet foreslår å endre forurensningsloven § 34, og at forsøpling på sterkt offentlige steder kan dekkes over avfallsgebyret