Bakgrunn for vedtak
Ombygging av Heggedal transformatorstasjon
Asker kommune i Viken fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Elvia AS
Referanse 201914535-17
Dato 05.02.2021
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Øistein Løvstad
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Elvia AS konsesjon til å utvide Heggedal
transformatorstasjon i Asker kommune og til å oppgradere dagens 132 kV kabler inn til stasjonen.
Hva gir NVE tillatelse til?
NVE gir tillatelse til å bygge et nytt stasjonsbygg på ca. 200 m2. Bygget plasseres rett øst for eksisterende transformatorbygg, og vil inneholde en ny 30 MVA 132/22 kV transformator og et 132 kV innendørs gassisolert koblingsanlegg. Dagens utendørs koblingsanlegg vil rives når nytt innendørs anlegg er satt i drift. NVE gir i tillegg Elvia konsesjon til å oppgradere eksisterende kabelanlegg som knytter stasjonen til nettet.
NVE gir samtidig Elvia ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til skifte ut dagens kabelanlegg som knytter stasjonen til nettet. Det forventes at Elvia forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hvorfor gir NVE tillatelse til å utvide transformatorstasjonen?
En utvidelse av stasjonen er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for økt forbruksvekst i området som forsynes med strøm fra Heggedal transformatorstasjon.
Hva er virkningene for allmenne interesser?
NVE mener at de negative konsekvensene ved utvidelsen av transformatorstasjonen er begrensede.
Nytt bygg vil være kompakt og ha samme uttrykksform som resten av stasjonen. I tillegg fjernes dagens utendørs koblingsanlegg, noe NVE mener at vil være positivt for den visuelle opplevelsen av stasjonen. Etablerering av ny kabeltrasé vil berøre en lokalitet med gråor-heggeskog. Konsekvensene for naturtypen vil etter NVEs vurdering være små, så lenge anleggsarbeidet gjennomføres på en skånsom måte. NVE har satt krav om at Elvia skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal beskrive anleggsarbeidet og tiltak for å redusere ulempene dette måtte medføre.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 3
1.1 Søknad etter energiloven ... 3
1.2 Søknad etter oreigningslova ... 4
1.3 Beskrivelse av omsøkt tiltak ... 4
2 NVEs behandling av og søknaden ... 5
2.1 Høring av konsesjonssøknad ... 5
2.2 Innkomne merknader ... 5
3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven ... 5
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 6
3.1.1 Beskrivelse av omsøkt tiltak ... 6
3.1.2 Elvias begrunnelse for søknaden ... 6
3.1.3 Alternative løsninger som er vurdert ... 7
3.1.4 NVEs vurdering av behovet ... 7
3.1.5 Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering ... 8
3.1.6 Beholde ledningstrekket på 132 kV Borgen-Bødalen ... 8
3.1.7 Konklusjon ... 9
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og arealbruk ... 9
3.3 Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 11
3.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 12
3.5 Vurdering av naturfare ... 13
3.6 Vurdering av støy og magnetfelt ... 13
3.6.1 Elektromagnetisk felt ... 13
3.6.2 Støy og synlighet ... 14
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 14
4.1 NVEs vedtak... 15
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 16
5.1 Hjemmel ... 16
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 16
5.3 Interesseavveining ... 16
5.3.1 Vurderinger av virkninger av tiltaket ... 17
5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 17
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 17
5.5 Forhåndstiltredelse ... 17
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 18
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 20
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden
1 Søknaden
1.1 Søknad etter energiloven
Elvia AS søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 22. april 2020 om konsesjon til å bygge om eksisterende Heggedal transformatorstasjon og fornye dagens 132 kV jordkabler inn til stasjonen.
Kart 1. Oversiktskart over Heggedal transformatorstasjon.
Kart 2: Blå og svart stiplet linje viser trasé for nye 132 kV kabler. Lyst felt øst for dagens stasjonsbygg viser nytt bygg for koblingsanlegg og transformatorcelle. Rød stiplet linje viser 132 kV Borgen-Bødalen.
1.2 Søknad etter oreigningslova
Elvia søker om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova § 2 nr. 19 for nødvendig grunn og rettigheter for å kunne oppgradere det eksisterende 132 kV kabelanlegget inn til stasjonen. I kabeltraseen mot sør vil det også legges to 22 kV kabelanlegg. Elvia har i tillegg søkt om
ekspropriasjon for en 22 kV kabeltrasé som skal etableres langs Vollenveien mot øst. Elvia bekreftet i e-post til NVE den 10. desember 2020 at de har inngått minnelig avtale med grunneier for areal til dette. For øvrige arealer til utvidelse av stasjonen er det tidligere inngått minnelig avtale med grunneier.
Elvia søker samtidig om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. Elvia presiserer samtidig at dette ikke skal realitetsbehandles før ekspropriasjonstillatelsen eventuelt er gitt og rettslig skjønn er begjært.
1.3 Beskrivelse av omsøkt tiltak
Heggedal transformatorstasjon ligger i Asker kommune og ble bygget i 1981. Transformatorstasjon forsyner i dag ca. 7 000 kunder. I følge Elvia er det forventet at strømforbruket i området som forsynes fra Heggedal transformatorstasjon vil øke jevnt de nærmeste årene. I tillegg kommer en større økning i strømforbruket som følge av utvidelse av prosessanlegget ved renseanlegget VEAS.
Dagens stasjon består av kontrollbygg, bygg med transformatorceller og utendørs bryteranlegg.
Ombyggingen av stasjonen som Elvia søker om innebærer etablering av en ny transformatorcelle med en ny 132/22 kV 30 MVA-transformator og et nytt innendørs gassisolert 132 kV koblingsanlegg. Nytt koblingsanlegg vil erstatte dagens utendørs 132 kV koblingsanlegg, som rives når det nye er satt i drift. Nytt bygg vil være på ca. 200 m2 og ha en øverste høyde på ca. 8,7 meter. Nytt bygg for GIS og ny transformator plasseres øst for stasjonen, og vil ha fasader i rød teglstein slik som de øvrige bygningene på transformatostasjoen.
Figur 1. Illustrasjon av Heggedal transformatorstasjon etter ombygging. Nytt bygg vises med rødt og vil ha omtrent samme utforming som eksisterende bygg med transformatorceller.
I tillegg til nytt stasjonsbygg søker Elvia om å oppgradere de to eksisterende 132 kV kabelanleggene som knytter stasjonen til 132 kV ledningen Borgen-Bødalen. Nordlig kabeltrasé er ca. 300 meter, sørlig trasé er ca. 270 meter. I kabeltraseen mot sør vil det også legges to 22 kV kabelanlegg. For å gjøre plass til nytt stasjonsbygg, må i tillegg eksisterende 22 kV luftledningsanlegg mot øst legges i kabel i ny trasé langs Vollenveien frem til nytt mastepunkt i Yggesetveien. Ombygging av 22 kV anleggene vil gjøres i medhold av Elvias områdekonsesjon.
2 NVEs behandling av og søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for
behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad
Konsesjonssøknaden for ombygging av Heggedal transformatorstasjon av 22. april 2020 ble sendt på høring den 22. mai 2020. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 10. juli 2020.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok 4 høringsuttalelser til søknaden om ombygging av Heggedal transformatorstasjon.
Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Elvia kommenterte uttalelsene i brev av 12. oktober 2020.
Fylkesmannen i Oslo og Viken skriver at utvidelsen av stasjonen er planlagt på dyrket mark av svært god kvalitet, som i størst mulig grad må tas vare på. Samtidig konstaterer de at tiltaket er viktig for forsyningssikkerheten, og at det er gode grunner for at de vurderte alternative løsningene ikke er omsøkt.
Viken fylkeskommune sier at det er registrert flere automatisk fredede kulturminner i nærområdet til transformatorstasjonen. På bakgrunn av dette mener de at det er sannsynlig at tiltakene vil kunne komme i konflikt med ukjente automatisk fredede kulturminner.
Nærmeste nabo til stasjonen er bekymret for at utbyggingen skal forringe området og at anleggsarbeidet skal føre til mye støy.
3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre gjøres en vurdering av anleggenes visuelle konsekvenser og arealbruk, konsekvenser for naturmangfold, virkninger for kulturminner og kulturmiljø, og vurdering av støy og magnetfelt. I kapittel 4 er det en
oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
3.1.1 Beskrivelse av omsøkt tiltak
Elvia AS søker om følgende ombygginger i Heggedal transformatorstasjon:
Etablere nytt bygg med transformatorcelle og GIS-anlegg
o Etablere et nytt bygg med en tredje 30 MVA 132/22 kV transformator, samt et innendørs gassisolert (SF6) 132 kV koblingsanlegg, som skal erstatte dagens utendørs koblingsanlegg.
Oppgradering av eksisterende utendørs koblingsstasjon vurderes ikke som mulig, både grunnet plassmangel og fordi det er behov for drift av eksisterende stasjon under bygging av ny stasjon.
Oppgradere 132 kV kabelforbindelser
o Oppgradere og koble til de to 132 kV kabelforbindelsene Bødalen-Heggedal og Borgen- Heggedal. Elvia ønsker å beholde ledningsstrekket mellom dagens T-avgreninger, for å raskt kunne gjenopprette forbindelsen Bødalen-Borgen ved havari av Heggedal stasjon.
Ledningsstrekket vises med rød stiplet linje i kart 2.
I medhold av områdekonsesjonen sin planlegger Elvia å gjennomføre følgende endringer:
o Oppgradere eksisterende 22 kV kabler inn til stasjonen og erstatte to 22 kV luftledningsanlegg med kabel for å gi plass til nytt bygg med koblingsanlegg og transformator.
o Fjerne eksisterende 22 kV koblingsanlegg, og erstatte dette med et nytt anlegg med flere felt.
Det nye anlegget vil være et luftisolert platekapslet anlegg, som skal plasseres i eksisterende rom/bygning.
3.1.2 Elvias begrunnelse for søknaden
Heggedal transformatorstasjon ble bygget i 1981, består av to 2 stk. 30 MVA-transformatorer, og forsyner i dag ca. 7000 kunder. I 2016 var maksimalt prioritert effektuttak i stasjonen 48 MW, og uprioritert uttak var 3 MW. Det har vært en økning i strømforbruket i stasjonen på litt over 1 MW per år de siste åtte årene, og det ventes en tilsvarende økning de neste årene. I tillegg vil utvidelse av renseanlegget VEAS føre til en ytterligere økning av strømforbruket på 10 MW. Dette gir en samlet forventet økning av strømforbruket i stasjonen på 20 MW de neste 10 årene. Det vil derfor være nødvendig å utvide stasjonen for å møte det ventede strømforbruket.
Ved feil i én av transformatorene i Heggedal kan stasjonen i dag levere 39 MW effekt, ved 30 % overlast på gjenværende transformator. Dette er det som kalles en N-1-situasjon. Det mangler derfor allerede 10 MW ved en N-1-situasjon. For å gjenopprette driften må det foretas omfattende og tidkrevende omkoblinger i 22 kV nettet. Gitt den ventede økningen av strømforbruket tilknyttet stasjonen vil det kunne mangle 30 MW ved en N-1-situasjon.
3.1.3 Alternative løsninger som er vurdert
Elvia har vurdert følgende alternative løsninger i tillegg til omsøkt løsning:
Alternativ plassering av nytt bygg i Heggedal transformatorstasjon
Elvia har vurdert to andre alternative plasseringer av nytt bygg til koblingsanlegg og
transformatorcelle i Heggedal transformatorstasjon. I motsetning til omsøkt alternativ, vil ikke de to løsningene plasseres på dyrket mark.
Alternativ B: bygget plasseres der eksisterende luftisolert koblingsanlegg står i dag.
Alternativ C: bygget plasseres på ikke-bearbeidet område på eksisterende tomt, vest for dagens koblingsanlegg.
Alternativ B innebærer at eksisterende koblingsanlegg må settes ut av drift under byggingen. Elvia skriver at siden ombyggingen er planlagt å gå over en vinter, vil man ved denne løsningen risikere mangel på kapasitet i nettet og langvarig drift med N-0. Elvia vurderer det heller ikke til å være mulig å gjennomføre ombyggingen på sommerstid, da en slik løsning vil være sårbar for eventuelle
forsinkelser. I tillegg vil adkomst til dette alternativet være utfordrende.
Alternativ C er vurdert til å være en ikke gjennomførbar løsning, ettersom det er en bratt skråning opp til dette området, og adkomstveien ville fått større helning enn tillatt for type lastebil som trengs for å frakte transformatoren. Basert på dette mener Elvia at alternativ A er den mest rasjonelle løsningen.
Nullalternativet
Nullalternativet innebærer å utvide 22 kV anlegget nå, og utsette bygging av transformator og 132 kV anlegg i 3 år. Etter Elvias oppfatning er det imidlertid ikke et reelt alternativ å utsette investeringen i en tredje transformator, sett i lys av ventet lastøkning, konsesjonsbehandlingstid og byggetid.
Alternativ løsning med ombygging av Fusdal transformatorstasjon
Det er også vurdert en løsning som innebærer å bygge om Fusdal transformatorstasjon, utvide 22 kV koblingsanlegg i Heggedal og forsterke 22 kV fordelingsnett. Kostnaden for dette tiltaket er estimert til å være høyere enn det omsøkte tiltaket (se tabell 1), og vurderes som ugunstig siden denne løsningen vil fremskynde forsterkninger i 132 kV nettet, medføre større tap i nettet og lengre
gjenopprettingstid ved feil. I tillegg kan denne løsningen også medføre at Heggedal på sikt likevel må utvides.
NVE er enig i Elvias vurderinger av de vurderte alternativene, og mener at det omsøkte alternativet for utvidelse av Heggedal transformatorstasjon er den beste løsningen.
3.1.4 NVEs vurdering av behovet
Det forventes en betydelig økning av strømforbruket i Heggedal de neste årene, og NVE vurderer det som nødvendig å utvide stasjonen. Selv om deler av tiltaket kan utsettes med noen år, vurderer vi det som mest hensiktsmessig å gjennomføre hele tiltaket i dag. Heggedal er en viktig stasjon, med relativt høyt underliggende forbruk, og en utvidelse av stasjonen vil kunne gi betydelig forbedret
forsyningssikkerhet i området. Vurdert opp mot nullalternativet og en alternativ løsning med ombygging i Fusdal transformatorstasjon, er NVE enig med Elvia i at den omsøkte løsningen med utvidelse av Heggedal transformatorstasjon er den beste.
Elvia ønsker å bygge et GIS-anlegg med klimagassen SF6 som isolasjonsmedium. Begrunnelsen for dette er at tidsrammen for investeringen begrenser muligheten for å vurdere alternativer. NVE ønsker likevel å påpeke at flere nettselskaper allerede har startet å benytte alternativer til SF6, og vi anbefaler at Elvia vurderer fordeler og ulemper ved å endre løsning til et anlegg med miljøvennlig gass. NVE har gjort Elvia oppmerksom på at det kan være usikkerhet knyttet til fremtidige kostnader ved valget om å bygge et SF6-anlegg. I Stortingsmelding nr. 41 (2016–2017) ble det varslet om at det vil bli vurdert virkemiddel og tiltak som reduserer utslipp av SF6 fra høyspenningsanlegg i framtida. Dette er gjentatt i forslag til statsbudsjett for 2020, og kan påvirke de fremtidige kostnadene til SF6-anlegg.
3.1.5 Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering
Tabell 1 viser en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av de ulike løsningene som er vurdert. De prissatte virkningene er en sammenstilling av Elvias egne estimater. NVE mener at Elvias anslag fremstår som fornuftige. De ikke-prissatte virkningene er NVEs egne vurderinger av fordeler og ulemper ved de ulike løsningene. I tillegg til løsningene omtalt i søknaden har vi lagt til en revidert versjon av omsøkte løsning (kolonnen «revidert løsning»), der kostnader knyttet til riving av
ledningstrekkene mellom avgreiningspunktene inn til Heggedal er inkludert i investeringskostnadene.
Tabell 1: Oppsummering av de prissatte virkningene omsøkt og vurderte alternativer.
Den alternative løsningen med ombygging i Fusdal vil trolig medføre andre nettforsterkninger, i tillegg til utvidelser i Heggedal, noe som etter NVEs vurdering gjør den mindre fleksibel enn omsøkte løsning.
Revidert løsning er lik omsøkte løsning, men inkluderer i tillegg riving av ledningstrekkene mellom avgreiningspunktene inn til Heggedal, noe vi også anser som positivt. Reduserte driftskostnader på grunn av færre ledningstrekk å vedlikeholde, er ikke prissatt og er derfor ikke tatt med i oversikten.
3.1.6 Beholde ledningstrekket på 132 kV Borgen-Bødalen
Elvia ønsker å beholde ledningstrekket på 132 kV Borgen-Bødalen mellom avgreiningspunktene inn til Heggedal transformatorstasjon, for å kunne gjenopprette forbindelsen raskt i en beredskapssituasjon med havari av koblingsanlegget i Heggedal. Informasjon som ble ettersendt av Elvia til NVE viser at bakgrunnen for valget om å beholde ledningstrekket er at dette ville sikre forsyningen ved vinterlast ved en N-2-situasjon. I utgangspunktet er det lav sannsynlighet for feil i koblingsanlegget, men Elvia argumenterer med at den potensielt lange reparasjonstiden øker sannsynligheten for at det kan oppstå to samtidige feil. De mener derfor det er fornuftig å beholde ledningsstrekket.
Ledningen Bødalen-Borgen, hvor Heggedal i dag er tilkoblet med to T-avgreninger, er del av en 132 kV ring bestående av stasjonene Kjenner, Bødalen, Heggedal og Borgen. Denne ringen forsynes fra Sylling inn mot Kjenner, og Hamang inn mot Borgen (via Berger og Fusdal). Elvia opplyser om at planen om å dele opp ledningen Bødalen-Borgen i Bødalen-Heggedal og Heggedal-Borgen vil gi mer
fleksibilitet, men at en feil på kablene inn til Heggedal eller feil i selve koblingsanlegget i Heggedal kan føre til at 132 kV ringen brytes. Spesielt ved feil i det gassisolerte koblingsanlegget kan
reparasjonstiden bli lang. Hvis det i denne perioden oppstår en feil på forbindelsen Kjenner-Borgen, må stasjonene Borgen, Fusdal og evt. Heggedal forsynes fra Hamang via Berger. Med vinterlast vil ikke forbindelsen være sterk nok til å klare dette. Ved å beholde ledningsstrekket mellom Bødalen og Borgen vil imidlertid ringen kunne gjenopprettes raskt og forsyning hentes fra Sylling. Elvia har bekreftet ovenfor NVE at ledningsstrekket vil holdes i tilfredsstillende stand iht. energilovsforskriften
§ 3.5-a.
Elvia har på forespørsel fra NVE vurdert kostnaden for fjerning av ledningsstrekket og å erstatte de to avgreningsmastene med endemaster til å være ca. 2 MNOK.
Strekningen mellom avgreiningspunktene inn til transformatorstasjonen er på ca. 150 meter. Arealet hvor ledningen går på denne strekningen er regulert til lek/idrett/friluftsliv, og tett inntil ledningen ligger det i dag en idrettsbane. På motsatt side av ledningen renner det en bekk, og langs denne er det påvist naturtypen gråor-heggeskog. Etter NVEs vurdering er derfor den alternative bruksverdien av arealet der hvor kraftledningen går begrenset, og fordelene ved fjerning av denne vil hovedsakelig være knyttet til positive visuelle virkninger.
Elvia ønsker å beholde ledningstrekkene mellom avgreiningspunktene inn til Heggedal av
beredskapshensyn. NVE mener at sannsynligheten for at to feil oppstår samtidig er lav, og at dette ikke er noe man teknisk sett må planlegge for. I tillegg finnes det alternative løsninger for å sikre forsyningen ved utfall i Heggedal transformatorstasjon, som for eksempel vil forbilooping eller å etablere en midlertidig ledning. NVE mener med bakgrunn i dette at det ikke er grunnlag for å beholde ledningsstrekket og mener at dette skal rives.
3.1.7 Konklusjon
Det ventes et økt strømforbruk på 20 MW under Heggedal transformatorstasjon de neste 10 årene, og for å møte denne økningen i strømforbruket vil det være nødvendig å utvide stasjonen. I tillegg mangler det allerede i dag 10 MW ved en N-1-situasjon, og det vil kunne mangle opp mot 30 MW med den ventede forbruksøkningen. For å gjenopprette driften ved en feilsituasjon må det foretas omfattende og tidkrevende omkoblinger, og det omsøkte tiltaket vil gi en betydelig bedret forsyningssikkerhet i området. NVE vurderer Heggedal transformatorstasjon til å være en viktig stasjon og bedret forsyningssikkerhet vurderes derfor også som en viktig fordel av ved å gjennomføre omsøkte tiltak. Vi anser den foreslåtte løsningen til å være den beste av alternativene som har blitt vurdert.
NVE anbefaler samtidig at Elvia vurderer fordeler og ulemper ved å endre isolasjonsmedium i GIS- anlegget til miljøvennlig gass. I tillegg påpeker vi at en N-2-situasjon ikke er noe man teknisk må planlegge for, og mener det ikke er grunnlag for at Elvia skal beholde 132 kV ledningstrekket mellom avgreiningspunktene inn til Heggedal transformatorstasjon.
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og arealbruk
Heggedal transformatorstasjon ligger i et åpent jordbrukslandskap øst for Gjellumvatnet. I nærheten av stasjonen er det noe spredt boligbebyggelse og øst for stasjonen ligger Yggeset næringspark. Mellom stasjonen og nærmeste boligbebyggelse er det noen trær og annen vegetasjon som er med på å redusere innsynet til stasjonen. Transformatorstasjonen består i dag av kontrollbygg, bygg med transformatorceller og et utendørs koblingsanlegg.
Anne Marie Selstad og Tore Fjeld, som er naboer til stasjonen, skriver i deres høringsuttalelse at de ikke ønsker en utbygging av transformatorstasjonen, da de frykter at dette vil forringe området.
Nytt bygg for transformator og bryteranlegg er planlagt øst for stasjonen. Sett fra bolighuset nærmest stasjonen vil nytt bygg ligge på baksiden av eksisterende transformatorbygg. Det nye bygget vil være en tilnærmet speilvending av eksisterende transformatorbygg, og bygges i samme materialer og form.
Dagens stasjon er bygget med vegger og tak i rød teglstein. NVE mener det er positivt at nytt stasjonsbygg bygges med samme materialer som de eksisterende, da dette gir stasjonen et helhetlig uttrykk. Nytt bygg legges helt inn i jordekanten som ligger noe høyere enn transformatortomta, noe som NVE mener vil være med på å redusere byggets opplevde høyde og dempe fremtoningen det har i landskapet. Etter at nytt bryterfelt er satt i drift vil eksisterende utendørs bryterfelt rives. Dette vender i dag i retning av nærmete boligbebyggelse. En ombygging av stasjonen som planlagt vil derfor etter NVEs vurdering forbedre det visuelle inntrykket av transformatorstasjonen sett fra de nærmest boligene.
Figur 2: Bilde av dagens stasjon. Bryteranlegget fjernes etter at nytt innendørs anlegg er satt i drift.
Elvia skriver at det permanente arealbeslaget for stasjonen er på rundt 448 m2. I tillegg blir det behov for midlertidige anleggsarealer og riggområde utenfor transformatorstasjonstomten på rundt 1250 m2. Disse arealene tilbakeføres til skråning og jordbruksareal etter at anleggsarbeidet er ferdig.
Overskuddsmasser vil ifølge Elvia bli fraktet til godkjent deponi. I tilfelle det skulle være behov for et større rigg- og anleggsområde har Elvia inngått avtale med grunneier om å leie ytterligere 1220 m2. Hvis det blir tatt i bruk skal dette også tilbakeføres til jordbruksmark etter ferdigstillelse.
Fylkesmannen i Oslo og Viken skriver i sin uttalelse at det er vurdert andre alternative løsninger for utvidelsen av stasjonen som ikke er gjennomførbare. De ser også at tiltaket er viktig for å ivareta forsyningssikkerheten. Fylkesmannen minner likevel om nasjonale og regionale mål om å redusere
omdisponering av dyrka mark, og forutsetter at matjord og undersjikt blir fjernet, lagret og tilbakeført sjiktvis i de områdene som skal bearbeides. Fylkesmannen forutsetter videre at tiltaket ikke medfører unødvendig skade eller forringelse av jordbruksarealer. Overskuddsmatjord bør benyttes i andre aktuelle områder og tiltak.
Figur 3: Prinsippsnitt av jordbruksarealet og nytt stasjonsbygg.
NVE mener generelt at man skal være restriktive med å bygge ned dyrket mark av god kvalitet. Andre utbyggingsalternativer er vurdert for Heggedal transformatorstasjon. Disse har enten svært utfordrende adkomst eller er ikke mulig å gjennomføre samtidig som stasjonen er i drift. Elvias omsøkte løsning innebærer bygging av en ny stasjonsbygning på ca. 200 m2. Det permanente arealbeslaget fra
utvidelsen av stasjonen, inkludert nytt stasjonsbygg, er beregnet til å være ca. 448 m2. NVE mener at Elvias løsning gir et kompakt anlegg med et begrenset arealbehov. NVE forutsetter samtidig at dyrket mark som benyttes som rigg- og anleggsområde i forbindelse med bygging av stasjonen tilbakeføres så godt som mulig til opprinnelig stand etter at anleggsarbeidet er ferdig. Elvia bekrefter også i deres kommentar til høringsuttalelsen at matjord vil bli bevart og tilbakeført, samt at eventuelle
landbruksgrøfter vil bli istandsatt. Matjordlaget fra området som blir permanent påvirket vil bli omplassert. NVE vil ved en konsesjon til tiltaket sette som vilkår at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal beskrive gjennomføringen av anleggsarbeidet.
Massehåndtering vil være en del av denne.
I forbindelse med utskifting av dagens jordkabler er det nødvendig å grave en ny kabelgrøft ca. 2 meter til siden for eksisterende kabel. Det er ikke mulig å benytte eksisterende grøft, da dagens kabler må være i drift inntil de nye er koblet til. Elvia skriver at planlagt kabeltrasé for de oppgraderte jordkablene vil være like bred, ca. 1,2 m, og ha en overdekning på ca. 1,2 meter slik at jorden kan dyrkes over kabelanlegget. NVE forutsetter at topplaget med matjord ikke blandes med underliggende sjikt, også i forbindelse med graving av ny kabelgrøft over dyrket mark og fjerning av de gamle kablene.
Naboer til stasjonen, Selstad og Fjeld, skriver i sin høringsuttalelse at de har en ca. 2 meter høy og 50 meter lang lindehekk langs eiendomsgrensen som ble plantet for 20 år siden. De understreker at denne ikke må fjernes i forbindelse med leggingen av kabler langs eiendommen deres. Elvia har i søknaden skrevet at grunnen til at grøften legges ca. to meter lengre ut på jordet, og ikke i eiendomsgrensen mot naboeiendommene gnr./bnr. 75/31 og 75/40, er for å unngå å ødelegge hekken. NVE registrerer at kabeltraseen flyttes lenger vekk fra naboeiendommen, og at denne ikke vil komme i konflikt med lindehekken. NVE forutsetter videre at hekken ikke skades i forbindelse med gravearbeidene.
3.3 Vurdering av virkninger for naturmangfold
Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i §§ 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv,
der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies jf. Naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12.
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet.
Utvidelsen av Heggedal transformatorstasjon med ny stasjonsbygning for bryteranlegg og
transformatorcelle vil gi et begrenset arealbeslag innenfor dyrka mark og areal som er påvirket av tidligere inngrep. Etter NVEs vurdering vil utvidelsen av transformatorstasjonen ha ubetydelige konsekvenser for naturmangfold.
Den nordre kabeltraseen går i veikant og utkant av dyrka mark nord for Vollenveien. Elvia skriver i søknaden at arealet er uten vesentlig verdi for naturmangfold. Den sørlige kabeltraséen vil gå over dyrka mark før den krysser en bekk som går langs luftledningstraseen. Langs denne bekken vokser gråor-heggeskog, som regnes som en verdifull naturtype. Elvia skriver at lokaliteten er påvirket og avgrenset av inngrep i form av oppdyrking, private hager og kraftledningstrasé, men den vurderes til sannsynligvis å ha verdi lokalt viktig (C) eller viktig (B) iht. DN-håndbok 13. Ny kabel vil legges i tilnærmet samme trasé som eksisterende. Ifølge søknaden er gråor-heggeskogen i dette området delvis åpen og består tilsynelatende av unge trær med lavere potensiale for påvekst av rødlistede mose- eller sopparter.
Fylkesmannen skriver i sin uttalelse til søknaden at det i Naturbase ikke er noen kjente forekomster av naturtyper eller forvaltningsrelevante arter. Selv om tiltaket medfører inngrep i en viktig naturtype, anser Fylkesmannen av hensyn til forsyningssikkerheten det som hensiktsmessig at de omsøkte anleggsarbeidene tillates. Fylkesmannen anbefaler samtidig at det settes vilkår til
anleggsgjennomføringen og støtter forslagene Elvia har lagt frem i søknaden. Elvia har foreslått at det ved kryssing av bekk og gråor-heggeskog ikke skal benyttes gravemaskin som er større enn
nødvendig, slik at anleggsbeltet blir så smalt som mulig. Det foreslåes også at grove trær som må fjernes under arbeidene bør legges tilbake enkeltvis innenfor lokaliteten. NVE mener at så lenge anleggsarbeidet gjøres på en skånsom måte, og med Elvias foreslåtte tiltak for anleggsarbeidet, vil konsekvensene for lokaliteten med gråor-heggeskog ved utskifting av kablene være begrenset.
Bekken som renner gjennom lokaliteten regnes i søknaden for å kunne være en vandringskorridor for amfibier. Bekken har derimot lav vannføring og vurderes å være av liten eller ingen verdi for fisk. En kulvert rett nedstrøms planområdet vanskeliggjør oppgang av fisk til området. NVE mener det er viktig at Elvia i forbindelse med anleggsarbeidet ungår tilslamming og utslipp til bekken, og at bekkeløpet tilbakeføres til sin opprinnelige stand der kabelgrøften krysser bekken.
I Artskart er det gjort flere registreringer av fremmede arter i området. Elvia skriver at det også i forbindelse med befaring i området og langs kabeltraseene ble avdekket flere fremmede arter. NVE mener det er viktig at Elvia i forbindelse med anleggsarbeidene er påpasselige med å unngå spredning av fremmede arter og har gode rutiner for å unngå dette.
3.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Viken fylkeskommune skriver i høringsuttalelsen til søknaden at de per i dag ikke kjenner til noen automatisk fredete kulturminner som blir berørt av tiltakene, men at området ikke tidligere er arkeologisk undersøkt. NVE legger til grunn at ingen kjente automatisk fredete kulturminner vil berøres av anlegget. Videre sier fylkeskommunen at det er registrert flere automatisk fredete
kulturminner i nærområdet. Med bakgrunn i de mange registrerte kulturminnene i området, vurderer fylkeskommunen det som sannsynlig at tiltakene vil komme i konflikt med uregistrerte automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen skriver at før de kan uttale seg til søknaden, må de derfor gjennomføre en arkeologisk registrering, jf. kulturminneloven § 9. Fylkeskommunen har lagt ved en beskrivelse av og budsjett for dette kartleggingsarbeidet. Elvia skriver i en kommentar til dette at de aksepterer fylkeskommunens budsjett og vil i god tid før tiltaket iverksettes ta kontakt med
Arkeologisk feltenhet for å få gjennomført undersøkelsen.
NVE vil ikke pålegge at undersøkelser etter kulturminnelovens § 9 skal være gjennomført før konsesjonsvedtaket. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan, og ved godkjenning av denne skal forholdet til § 9 undersøkelser være avklart. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner må avklares
gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, alternativt må kabeltraseen justeres for å unngå konflikt. Skulle Elvia i anleggsfasen støte på ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet som karleggingen ikke har fanget opp, skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf.
kulturminneloven § 8, annet ledd, og kulturminnemyndighetene varsles. NVE forutsetter at Elvia oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades.
3.5 Vurdering av naturfare
Elvia skriver i søknaden at det er kjente forekomster av kvikkleire i Heggedal (bl.a. ved Heggedal togstasjon), og at NGUs løsmassekart viser sammenhengende dekke av hav- og fjordavsetninger. Elvia skriver videre at det i forbindelse med detaljprosjektering skal gjøres en konkret vurdering av faren for kvikkleireskred gjennom grunnundersøkelser.
NVE konstaterer at området hvor Heggedal transformatorstasjon ligger, samt jordkablene inn til stasjonen, er under marin grense. Selv mindre tiltak i områder med kvikkleire kan utløse skred. NVE ber derfor om en fagkyndig vurdering og dokumentasjon på at tiltaket kan gjennomføres med
tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred, jf. NVE veileder nr. 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.
Vurderingen skal inngå i MTA-planen som NVE skal godkjenne før anleggsarbeidet kan starte.
3.6 Vurdering av støy og magnetfelt
3.6.1 Elektromagnetisk felt
Statens Strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens Strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget i St.prp. nr. 66 (2005-2006). Ifølge Statens Strålevern er det ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for magnetfelt lavere enn 200 μT.
Ut fra et forsvarlighetsprinsipp skal imidlertid nettselskapet tilstrebe å ikke legge ledninger nær boliger, skoler og barnehager. Der det er planer om nye boliger, barnehager eller skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav:
Omfanget av eksponering for bygninger som kan få magnetfelt over 0,4 microtesla (μT) i årlig gjennomsnitt skal kartlegges.
Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes.
Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi.
NVE presiserer at 0,4 μT ikke er en grenseverdi, men et utredningsnivå satt av norske myndigheter.
Stasjonsbygningene ligger i en avstand av ca. 65 meter til nærmeste bolig. Den aktuelle utbyggingen av Heggedal transformatorstasjon gjør at bryteranlegget flyttes lenger unna boligbebyggelsen. I tillegg rives dagens utendørs bryterfelt. Jordkablene som knytter stasjonen til nettet flyttes også noe vekk fra boligbebyggelsen og vil minimum være ca. 20 meter fra nærmeste bolig. Avstanden gjør at
magnetfeltet ligger godt under utredningsgrensen ved nærmeste boliger, og NVE ikke vil vurdere dette temaet nærmere eller tillegge det vekt i våre vurderinger.
3.6.2 Støy og synlighet
Avstanden fra transformatorcelle i det nye bygget blir større enn hva som er tilfellet med dagens transformatorer. Sett fra nærmeste boligbebyggelse vil også nytt bygg plasseres på baksiden av eksisterende transformatorbygg, som vil være med å skjerme for ny transformatorlyd. Ny transformator vil derfor ikke øke støynivået fra stasjonen.
I forbindelse med anleggsarbeidet må det påregnes noe støy. Både i forbindelse med ombygging av transformatorstasjonen og utskifting av kablene. NVE mener samtidig at støyende anleggsarbeider vil være av begrenset omfang. NVE forutsetter samtidig at Miljødirektoratets retningslinjer for
behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) overholdes og mener det er positivt at Elvia er bevisst på eventuelle tiltak for å redusere støy både i drifts og anleggsfasen.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert Elvias søknad om å utvide Heggedal transformatorstasjon og oppgradere kablene inn til stasjonen.
Maksimalt effektuttak i Heggedal transformatorstasjon er allerede 10 MW over N-1-kapasiteten på 39 MW. Det vil si at forbruket under Heggedal stasjon, som omfatter nesten 7 000 husholdninger og Norge største vannrenseanlegg VEAS, allerede i dag i perioder ikke har tilstrekkelig strømforsyning ved en eventuell feil i nettet. Videre forventes maksimalt effektuttak å vokse med 20 MW de neste ti årene. Elvia har vurdert forskjellige løsninger for å opprettholde forsyningssikkerheten i området og legge til rette for den forventede forbruksøkningen. NVE mener at å utvide Heggedal
transformatorstasjon som omsøkt er den beste løsningen for dette.
Nytt bygg for innendørs koblingsanlegg og transformator vil bygges i samme stil som eksisterende stasjonsbygninger, og etter NVEs vurdering gi stasjonen et helhetlig utrykk. Et nytt innendørs koblingsanlegg gjør også at dagens utendørs koblingsanlegg kan rives, noe NVE mener at vil være positivt for naboer til stasjonen.
NVE mener at Elvias løsning gir et kompakt anlegg med et begrenset arealbehov. NVE forutsetter samtidig at dyrket mark som benyttes som rigg- og anleggsområde i forbindelse med bygging av stasjonen tilbakeføres så godt som mulig til opprinnelig stand etter at anleggsarbeidet er ferdig. Det samme gjelder ved graving av nye kabelgrøfter.
Det sørlige alternativet går gjennom en lokalitet med naturtypen gråor-heggeskog. NVE mener at virkningene for naturtypen vil være små hvis anleggsarbeidet gjennomføres på en skånsom måte. NVE forutsetter at Elvia følger de tiltakene de har foreslått for å begrense virkningen av anleggsarbeidene.
NVE mener at en utvidelse av Heggedal transformatorstasjon er den beste løsningen for å ivareta forsyningssikkerheten, og at ombyggingen vil gi begrensede virkninger for allmenne interesser og
naturmangfold. NVE gir derfor i medhold av Energiloven § 3-1 Elvia konsesjon til å oppgradere Heggedal transformatorstasjon og kabelanlegg inn til stasjonen som omsøkt.
4.1 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Asker kommune i Viken fylke, ref. NVE 201914535-19:
Ett stasjonsbygg med grunnflate på ca. 200 m2 og øverste høyde på ca. 8,7 meter.
En transformatorer med omsetning 132/22 kV og ytelse 30 MVA.
Et innendørs GIS-anlegg med 5 stk. bryterfelt med nominell spenning 132 kV, inkludert samleskinne
Nødvendig høyspenningsanlegg.
To ca. 300 meter lange jordkabler med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1600 mm2 mellom eksisterende 132 kV Bødalen-Borgen og Heggedal transformatorstasjon.
Konsesjonen gis med følgende vilkår:
Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av de konsesjonsgitte tiltakene. Denne skal godkjennes av NVE før anleggsstart. I MTA-skal følgende spesielt omtales:
o Det skal gjøres en fagkyndig vurdering av at tiltaket kan gjennomføres med tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred, jf. NVE veileder nr. 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.
o Permanent omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skal rapporteres til NVE og fremgå av miljø-, transport og anleggsplanen. Vilkåret gjelder for all dyrka og dyrkbar jord som omdisponeres, med unntak av arealer som midlertidig beslaglegges i anleggsperioden.
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.
5.1 Hjemmel
Elvia har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 (ekspropriasjonsloven)
§ 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport.
Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 12 grunneiere vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. Omtrent 12 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Elvia søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kabelgrøftene
Her vil nødvendig areal for fremføring av kraftledning bli klausulert. Kabeltraseene er ca. 300 meter lange. Klausuleringsbeltet vil være ca. 3 meter bredt. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med
ekspropriasjonen.
5.3.1 Vurderinger av virkninger av tiltaket
NVE har gitt tillatelse til å utvide Heggedal transformatorstasjon. Elvia har inngått minnelig avtale med grunneier om erverv av nødvendig grunn for dette og leie av areal i forbindelse med
anleggsarbeidet.
NVE har også gitt tillatelse til å fornye eksisterende kabelanlegg ut fra Heggedal transformatorstasjon.
Nye kabler legges i grøft ved siden av eksisterende kabeltrasé, og ulempene vil etter NVEs vurdering være små og begrenset til anleggsarbeidet. Avlingstap der traseen går over dyrket mark vil også kunne forekomme. Dagens kabler fjernes når de nye er satt i drift. Eventuell kompensasjon for det nye arealet hvor kablene legges vil være opp til skjønnsretten å fastsette hvis partene ikke lykkes med å inngå minnelig avtale.
5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller
rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Elvia har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til
ekspropriasjon, ref. NVE 201914535-20.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16.
NVE forutsetter at Elvia forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
5.5 Forhåndstiltredelse
Elvia søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært. Elvia har selv også bedt om at søknaden om forhåndstiltredelse ikke blir
behandlet før etter at de har begjært skjønn.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de
elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke TrønderEnergi Nett søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknaden for ombygging av Heggedal transformatorstasjon av 22. april 2020 ble sendt på høring den 22. mai 2020. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 10. juli 2020.
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Asker kommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Region Øst-Norge, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Statens Vegvesen, Statnett SF, Telenor kabelnett, Viken fylkeskommune.
Elvia orienterte berørte grunneiere, naboer og andre tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok 4 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Elvia kommenterte uttalelsene i brev av 12. oktober 2022. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene:
Fylkesmannen i Oslo og Viken (26.06.2020) skriver at jordbruksarealene hvor utvidelsen av
transformatorstasjonen er planlagt er registrert med svært god jordkvalitet i NIBIO gårdskart. Området er en del av et større, relativt godt sammenhengende jordbruksområde. Fylkesmannen skriver samtidig at det kommer frem av søknaden at tiltaket er helt nødvendig å gjennomføre for å kunne opprettholde og forbedre forsyningssikkerheten i Asker kommune. De viser videre til at alternativer er vurdert, og at det foreligger gode begrunnelser for valgte løsning.
Fylkesmannen minner likevel om nasjonale og regionale mål om å redusere omdisponering av dyrka mark, og forutsetter at matjord og undersjikt blir fjernet, lagret og tilbakeført sjiktvis i de områdene som skal bearbeides, og at hydrotekniske anlegg og jordbruksgrøfter som berøres settes i stand etter at anleggsperioden er ferdig. Fylkesmannen forutsetter videre at tiltaket ikke medfører unødvendig skade eller forringelse av jordbruksarealer. Overskuddsmatjord bør benyttes i andre aktuelle områder og tiltak.
Fylkesmannen skriver at det i Naturbase ikke er noen kjente forekomster av naturtyper eller
forvaltningsrelevante arter. De viser videre til søknaden som omtaler en lokalitet med gråor-heggeskog der hvor kabelen vil krysse bekken. Denne lokaliteten har sannsynligvis verdi lokalt viktig (C) eller viktig (B) iht. DN-håndbok 13. Lokaliteten er sterkt påvirket og avgrenset av inngrep i form av oppdyrking, private hager og kraftledningstrasé, i tillegg til at den i nedre del mot Vollenveien også er påvirket av at bekkekanten er oppmuret (erosjonssikring). Ny kabel vil legges i samme trasé. Gråor- heggeskogen er i dette området delvis åpen og består tilsynelatende av unge trær med lavere potensiale for påvekst av rødlistede mose- eller sopparter.
Selv om tiltaket medfører inngrep i en viktig naturtype, anser Fylkesmannen av hensyn til
forsyningssikkerheten av elektrisk energi, det hensiktsmessig at de omsøkte anleggsarbeidene tillates.
For å begrense påvirkningen anbefaler Fylkesmannen at det fastsettes vilkår for
anleggsgjennomføringen. Dette for å motvirke unødig stor anleggsbredde og forhindre utslipp og tilslamming av bekken. De viser her til naturmangfoldlovens §§ 7 (generell aktsomhetsplikt) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Videre slutter Fylkesmannen seg til søknadens forslag om at grove trær som må fjernes under arbeidene bør legges tilbake enkeltvis innenfor lokaliteten. De minner også om plikt til å unngå forurensing følger av forurensingsloven §§ 7 og 8.
Elvias kommentar til uttalelsen: Elvia vil i samråd med grunneier sørge for mellomlagring av matjord for området som skal tilbakefylles, slik at matjordlaget kan tilbakeføres. Matjordlaget fra området som blir permanent påvirket søkes omplassert, mens det i riggområdet vil bli bevart ved hjelp av duk.
Eventuelle landbruksgrøfter og hydrotekniske anlegg som blir berørt vil bli istandsatt.
Ved kryssing av bekk og gråor-heggeskog vil Elvia sørge for at det ikke benyttes gravemaskin som er større enn nødvendig, slik at anleggsbeltet blir så smalt som mulig.
Viken fylkeskommune (07.07.2020) minner om at hvis det skal graves på offentlig grunn, må vedkommende søke om gravetillatelse. Det er også krav til å søke dersom tiltakshaver skal grave innenfor et område som ligger 3 meter fra vegkanten, uavhengig av hvem som eier grunnen.
Tiltakene skal skje innenfor kulturmiljøet «Gui, Gisle, Østern, Yggeset og det gamle veifaret».
Området er lagt ut som LNF-område, underlagt hensynssone H570 «bevaring kulturmiljø» i Askers kommuneplan, da det er definert som et område med stort kulturhistorisk innhold. Landskapet består av jordbruksland med gårdstun, gravhauger, gamle veifar m.m.
Fylkeskommunen viser til kommuneplanens bestemmelser til hensynssone H570, kapittel 5.2 og ber om at det tas hensyn til bestemmelsene i denne, og at terrenget/landskapet tilbakestilles til opprinnelig tilstand når kabelgraving er ferdigstilt.
Det er per i dag ikke kjent automatisk fredete kulturminner som blir berørt av tiltakene, men området er ikke tidligere arkeologisk undersøkt. Det er imidlertid registrert flere automatisk fredete
kulturminner i nærområdet. Med bakgrunn i de mange registrerte kulturminnene i området, vurderer fylkeskommunen det som sannsynlig at tiltakene vil komme i konflikt med uregistrerte automatisk fredete kulturminner. Før fylkeskommunen kan uttale seg til søknaden, må de derfor gjennomføre en arkeologisk registrering, jf. kulturminneloven § 9. Fylkeskommunen har lagt ved en beskrivelse av og budsjett for dette kartleggingsarbeidet.
Elvias kommentar til uttalelsen: Elvia vil sørge for at det søkes om gravetillatelse i god tid før tiltaket iverksettes.
Elvia bekrefter at det er områdene markert med blå linje/grønn skravur i figur 1 i høringsuttalelsen som berøres av planlagte fysiske tiltak, og aksepterer kravet om maskinell sjakting/overvåking.
Elvia aksepterer fylkeskommunens budsjett og vil i god tid før tiltaket iverksettes kontakte Arkeologisk feltenhet for bestilling av registrering og planlegging av hvordan den skal gjennomføres.
Statnett (26.06.2020) er positive til at tiltaket gir bedre forsyningssikkerhet, samt økt driftsmessig fleksibilitet med tanke på vedlikeholdsarbeid og feilretting i stasjonen.
Statnett har i tillegg følgende kommentarer:
Dagens ledning Bødalen-Borgen deles opp mellom dagens to T-avgreninger, slik at normal drift ikke er basert på T-avgrening. Dette er positivt da det vil gi større fleksibilitet.
Søknaden nevner at 132 kV transformatoren skal behovsprøves i forhold til funksjonalitet for eventuell fremtidig tilknytning av jordslutningsspole (dvs. deltavikling og tilgjengelig nøytralpunkt). Statnett kan ikke se at søknaden beskriver økt ladeytelse som følge av det nye kabelanlegget. De anbefaler at dagens, og fremtidig ladestrøm kartlegges. Og at behov for (fremtidig) spole blir vurdert i sammenheng med dagens, og planlagt spolekapasitet i det galvaniske nettet.
Utkobling av 132 kV forbindelsene påvirker Glitre Nett og må koordineres.
Statnett skriver også at de vil minne om at de legger til grunn at Elvia formelt melder inn alle planer som nettilknytning eller økt uttak til eksisterende kunder dersom dette ikke er omsøkt allerede.
Elvias kommentar til uttalelsen: Oppdeling av ledningen Borgen-Bødalen vil bli beskrevet i fos § 14 søknad slik at Statnett kan vurdere denne løsningen nærmere.
Det er i dag tilstrekkelig spolekapasitet til å dekke tiltaket i Heggedal. Det kan nevnes at det er planlagt 2x200 A spoler i Hamang, disse vil dekke behovet for utvidet spolekapasitet som følge av ombygging av Berger til 132 kV og eventuelt andre prosjekter i 132 kV nettet mellom Hamang og Sylling. Planlagt idriftsettelse for spolen i Hamang er ca. 2024.
Nødvendig utkobling av ledningen Borgen-Bødalen vil bli koordinert med Glitre Nett.
Planlagt lastøkning ved kloakkrenseanlegget VEAS er ikke tidligere meldt inn til Statnett. Elvia vil nå sørge for at dette meldes inn som en tilknytningssak for økt uttak til industrikunder under Heggedal.
Forbruket inngår ikke i forbruksprognosene i kraftsystemutredningen for området.
Anne Marie Selstad og Tore Fjeld (01.07.2020) er naboer til transformatorstasjonen og skriver at de ikke ønsker at det skal bygges en ny stasjon i nærheten av deres eiendom. Det mener dette vil forringe området, de nye kablene vil ha negativ innvirkning og byggingen vil føre til støy.
De viser til at det i dag er mye støy som følge Yggeset Næringspark og stor trafikk på Vollenveien. De mener at Asker kommune må ordne en ny gang- og sykkelsti langs Vollenveien før noe annet kan diskuteres. Videre viser de til at det skal graves langs deres eiendom for å legge nye kabler. De har i dag en ca. 2 meter høy og 50 meter lang lindhekk langs eiendomsgrensen som ble plantet for 20 år siden. Det understrekes at denne ikke må fjernes i forbindelse med leggingen av kabler langs eiendommen deres.
Elvias kommentar til uttalelsen: Nytt bygg for koblingsanlegg og ny transformatorcelle vil bli plassert på motsatt side av eksisterende transformatorstasjon i forhold til gnr/bnr 75/40. Det er også en delvis skogkledd kolle mellom eiendommene. Vi kan derfor ikke se at tiltaket vil ha noen negative følger for hjemmelshavere av gnr/bnr 75/40 med tanke på støy eller utsyn. Det følger heller ikke økt trafikk av tiltaket, foruten anleggstrafikk i byggeperioden.
Planlagt kabeltrase går i sin helhet utenfor eiendommen gnr/bnr 75/40, se vedlegg 2 i søknaden. Nye kabelsett legges på utsiden av eksisterende kabler. Det er således ikke behov for å fjerne hekk eller gjøre noen anleggsarbeider på eiendommen gnr/bnr 75/40.
Elvia vil kontakte grunneiere med tilbud om befaring.