Kommunereformen i Finnmark

(1)

Kommunereformen i Finnmark

Status, forutsetninger og utfordringer

Innlegg til LO Finnmarks

fylkeskonferanse 12. mars 2015.

v/prosessveileder Bente Larssen

LOs fylkeskonferanse 12. mars 2015

(2)

Overordnede mål for reformen

• Stortinget har sluttet seg til følgende:

– Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

– Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner – Styrket lokaldemokrati

(3)

Kommunereformen

Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet.

- Bakgrunn for reformen er kjent:

- Befolkningsutviklingen - Sentralisering

- økende grad av velferdstjenestene leveres av kommunen

- Regjeringen ønsker å se på oppgavefordelingen mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå.

- Fylkesmennene har et regionalt ansvar

- Velferdsreform – fokus på velferdstjenester nå og fremover

(4)

Reformbehov

• Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene

• Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative grenser

• Reformbehov 1 er gjeldende i Finnmark, og store deler av landet.

(5)

Nye oppgaver

- Stortingsmelding til våren

- Innspill fra Ekspertutvalget

- KS

- Fylkeskommunene

- Departementet står fritt Blir offentlig 20.mars.

(6)

Refleksjon

Kommunene sette utenfra. Mye er bra!

Dog, varierende kompetanse og kapasitet gir:

Varierende økonomistyring

Varierende tjenestetilbud til innbyggerne

Varierende ivaretagelse av myndighetsrollen

Varierende ivaretagelse av

(7)

Refleksjon

- Er vi rustet til å møte den nye oppgavefordelingen mellom stat og kommune?

- Er vi rustet til å møte eventuelle endringer i inntektssystemet?

Disse og flere andre utfordringer må løses i og av kommunene uavhengig av kommunesammenslåing eller ikke

Denne prosessen er nyttig for kommunene uansett!

(8)

Avgjørende spørsmål

Hvilke utfordringer står kommunene overfor?

Har de tilstrekkelig kompetanse i dag?

Har de tilstrekkelig kapasitet i dag?

Hvordan håndtere nye oppgaver og nytt ansvar?

(9)

Vurderingskriterier i kommunereformen

• Tilstrekkelig kapasitet

• Relevant kompetanse

• Tilstrekkelig distanse

• Effektiv tjenesteproduksjon

• Økonomisk soliditet

• Valgfrihet

• Funksjonelle områder for samfunnsutvikling

• Høy politisk deltagelse

• Lokal politisk styring

• Lokal identitet

(10)

Status i dag – et blikk på Finnmark

(11)

Utfordringer?

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000

Skjønns-tilskudd Små-kommune-tilskudd Nordnorge-tilskudd

(12)

Finnmark og kommunereform

• Alle 19 kommuner er i gang med statuskartlegging og naboprat

• Fylkesoverskridende samarbeid mellom Alta, Loppa, Kautokeino og Kvænangen

• Hasvik deltar i øykommuneprosjektet

• Kommunene er opptatt av:

– At lokalsamfunnene, og arbeidsplasser skal bestå – Geografisk avstand er et hinder

– Svekkes lokaldemokratiet ved nye, større kommuner?

– Ivaretakelse av samisk språk, identitet og samfunnsutvikling – Fokus på interkommunalt samarbeid som løsning blant mange

kommuner

(13)

Nabopraten er i gang

1. Alta, Loppa, Kautokeino og Kvænangen – enighet om prosess og fremdrift

2. Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Porsanger har innledet samtaler – Hammerfest og Kvalsund er i prosess, de andre skal gi tilbakemelding i juni om deltagelse

3. Sør-Varanger og Vadsø har invitert til felles prosjekt

4. Båtsfjord har invitert og hatt møte med Vardø, Vadsø, Nesseby, Berlevåg, Tana og Sør-Varanger til samtale

5. Tana har invitert kommunene i Øst-Finnmark til samtale – om felles plankontor 6. Karasjok skal invitere Nesseby, Tana, Porsanger, Kautokeino og Alta til møte – om

det samiske

7. Lebesby og Gamvik er i innledende samtaler

8. Flere av kommunene har signalisert at de vil snakke med andre kommuner.

De aller fleste kommuner følger løp 2. det kommer kanskje noen kommuner i løp 1.

(14)

Prosessen

Oppstartvedtak Verktøy

Utrede

Foreslå/vedta

(15)

Påvirker endringer?

Hvordan vil andre statlige endringer påvirke kommunen?

Samhandlingsreformen

Politireformen

Endringer i Mattilsynet

Endringer i Nav?

Overføring av skatteoppkrever til staten?

Endringer hos Fylkesmannen?

Regionendringer?

Lufthavnstruktur?

(16)

Utfordringer

• Mange parallelle statlige og regionale reformer gjør kommunereformen ekstra krevende i et fylke med store geografiske avstander

• Stadige flere tjenesteområder følger ikke fylkesgrensene

• Kommunene opplever, som følge av dette, et

krysspress for å ivareta innbyggernes interesse i form av tjenester og arbeidsplasser, gir mindre

(17)

Ivaretakelsen av de ansattes rettigheter i henhold til hovedavtalen

Involvering av ansatte/ansattes organisasjoner er erfaringsmessig en viktig suksessfaktor i denne typen utredninger som kommunereformen representerer. Ansattes rettigheter kan i prinsippet etter vår

oppfatning ivaretas på en eller begge av følgende måter:

1. Ansattes representanter kan trekkes med i arbeidet med utredningene

2. Saker som gjelder kommunereformen og som omfattes av hovedavtalen behandles i administrasjonsutvalget som

partssammensatt utvalg.

Det viktigste er på forhånd å bli enige med de ansattes organisasjoner om hvordan deres rettigheter i henhold til avtalen skal ivaretas i

gjennomføringen av kommunereformen i ulike faser.

(18)

Antall ansatte i kommunene

• Økende behov for ansatte i kommunal sektor

– Utfra dagens situasjon

– Ved tilføring av nye oppgaver

(19)

Offentlige tjenester ut på anbud?

• Det er ikke sagt noe om dette i kommunereformen

• Hvordan vil inntektssystemet og endringer der slå ut?

(20)

Kommunereformen skal tilrettelegge for samisk språk, kultur og identitet

• Det bor samer i alle Finnmarkskommuner

• Hvordan påvirkes samisk språk og kultur av

kommunesammenslåinger?

• Samisk superkommune?

(21)

Lokaldemokrati

• Departementet vil i samarbeid med Kompetansesenter for

distriktsutvikling utvikle en

lokaldemokrativeileder i forbindelse med

kommunereformen. Veilederen vil gå i dybden på ulike muligheter for kommunedelsutvalg, både formelle og uformelle, men også handle om andre og nye måter å involvere

innbyggerne på.

• Kommer våren 2015.

(22)

Valg for kommunene

• Som i dag – egen kommune

• Kommunesammenslåing

• Samarbeid med andre kommuner

– Interkommunalt samarbeid er det løsningen?

(23)

Hirtshals

Kiel

Fredrikshavn

Newcastle

Harwich Lerwick

Newcastle

Amsterdam

S måbyer, tetts teder S tore byer

Mindre byer

NORGE

N

100 Km

M iles 0 50 100 150

0 50

Teg nforklaring

J ernbane Riks veier

RU

SSLAN D

FINLAND

SVERIGE

DANM ARK

Polarsirkelen

Larvik Horten T øns berg

S ande- fjord

Mos s

S arps borg Fredriks tad

Halden

Levanger Namsos Rørvik

S teinkjer

Bardufoss Gryllefjord

Finnsnes

Skibotn Skjervøy

Nordreisa Sørkjosen

Hars tad

Troms ø

Geilo

Gol

Drammen K ongs berg

Hønefos s

Røros Oppdal

Orkanger

TRONDHEIM

OSLO

Honningsvåg

Alta

Kautokeino Karasjok Øksfjord

Lakselv Hasvik

Hammerfest

Skáidi

Kirkenes Vadsø Båtsfjord Kjøllefjord Berlevåg

Mehamn

Tana bru

Vardø

Mandal Farsund

Flekkefjord

Tonstad

K ris tians and

Svolvær

Majavatn Brønnøysund

Trofors Mosjøen Sandnessjøen

Mo i Rana Røst

Værøy

Reine Leknes

Fauske Sulitjelma Stamsund

Lødingen Stokmarknes

Sortland Risøyhamn

Andenes

Leinesfjorden

Ørnes

B odø

Narvik

Grimstad Risør Tvedestrand Valle

Evje

A rendal S kien P ors grunn

Kragerø Seljord

Rjukan Haukeligrend

Egersund

Sandnes

S tavanger

Hauges und

Leirvik

Odda Kinsarvik Voss

BERGEN

Volda

Ørsta

Åndalsnes

Sunndalsøra

Molde Å les und

K ris tians und

Flåm

Årdal Sogndal

Førde Florø

Str yn

Rondslottet Galdhøpiggen

Glitter tind

Oksskolten

Suliskongen

Jiehkkevárri

Snøhetta

Hallingskarvet

Nordkapp

Rásttigáisá

2469

2465

2178

1915

1907

1881 1933

1067

1833

2286

Eidsvoll

Kongsvinger Elverum

Koppang Tynset

Hamar

Raufoss Fagernes Dombås

Otta Lom

Gjøvik

Lillehammer

Havøysund

Gamvik

Berlevåg

Båtsfjord Vardø

Nordkapp

Telemark

Østfold Akershus

Vestfold Buskerud Oslo Hammerfest