Rehabilitering Lieråsen tunnel, forberedende arbeider

Utslippssøknad

Rehabilitering Lieråsen tunnel, forberedende arbeider

Fylkesmannen i Buskerud

00E Endelig utgave 28.04.2017 Fosjul N.N N.N.

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Tittel:

Utslippssøknad

Rehabilitering Lieråsen tunnel, forberedende arbeider

Fylkesmannen i Buskerud

Antall sider:

24

Produsent: Bane NOR

Prosjektnr.: 896207 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon:

Parsell: 40

NA 00E

FDV-dokument-/tegningsnummer:

NA

FDV-rev.:

NA

I NNHOLD

1. Forord ... 3

2. Sammendrag ... 4

3. Informasjon om virksomheten ... 5

3.1 Særlig berørte parter og aktuelle høringsparter ... 5

4. Søknadens omfang ... 6

5. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold ... 6

5.1 Arbeidsomfang ... 6

5.2 Utslippsforhold ... 7

6. Lierelva som resipient ... 9

7. Utslipp til vann ... 13

7.1 Ballastpukkens påvirkning på utslippet ... 13

7.2 Foreslåtte grenseverdier tungmetaller ... 13

7.3 Foreslåtte grenseverdier suspendert stoff og olje ... 15

7.4 Ytterligere informasjon om utslipp: ... 16

8. Utslipp til luft... 16

9. Grunnforurensning og forurensede sedimenter ... 16

10. Kjemikalier og substitusjon ... 16

11. Støy ... 16

12. Avfall ... 17

13. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing ... 17

13.1 Mulige renseløsninger ... 17

14. Referanseliste ... 19

Vedlegg 1 Utslipp ved tunnelvask Lieråsen – oppfukting og drenering ... 20

Vedlegg 2 Innblandingssonen ... 21

Vedlegg 3 Undersøkelser av tunnelvaskevann utført av trafikverket i Sverige ... 23

1. F ORORD

Lieråsen tunnel ble satt i drift i 1973. Siden den gang har det aldri vært utført et større vedlikeholdsarbeid som kreves for å forlenge levetiden på tunnelen, som nå er passert. Det at levetiden er passert resulterer i flere feil på komponenter, utstyr og på tunnelhvelvingen.

Lieråsen tunnel skal gjennom en omfattende rehabilitering i perioden 2017-2021 i regi Bane NOR SF.

Lieråsen tunnel har stor betydning for pendlere hver dag for lokale og regionale tog på Drammenbanen og Vestfoldbanen, samt langdistansetog til Kristiansand, Stavanger og Bergen. Feil i tunnelen kan resultere i alt fra mindre forsinkelser til innstillinger med buss for tog helt til feilen er rettet opp.

Rehabiliteringsprosjektet er delt i to entrepriser, en forberedende entreprise med de innledende arbeidsoperasjonene og en hovedentreprise. En viktig innledende

arbeidsoperasjon er vask av tunnelen i november 2017. Når tunnelen vaskes fjernes støv og skitt fra komponenter og utstyr som vil føre til en reduksjon av feil. Dette er det viktig å starte med da en vil få en umiddelbar effekt som vil redusere sannsynligheten for feil i tunnelen. En vask av tunnelen vil også ha stor betydning for arbeidsmiljøet til de som skal utføre arbeid i tunnelen.

Da forurensningsproblematikken er ulik for de forskjellige entreprisene, samt at

utslippstillatelsen for den forberedende entreprisen haster mer enn for hovedentreprisen, er dette delt opp i to utslippssøknader.

Dette er utslippssøknaden for den forberedende entreprisen. Arbeidet skal utføres i to togfrie perioder i november 2017 og påsken 2018. Arbeidet vil bestå av spylevask av tunnelvegger og ballast, riving av seks betongelementer, samt påbegynnende

rehabiliterende arbeid på bergsikringen i tunnelen.

Det er foretatt en miljørisikovurdering og en resipientvurdering og disse er brukt til å utarbeide foreslåtte utslippskrav for dette prosjektet. Miljørisikovurderingen er basert på erfaring fra tidligere tunnelvask i andre tunneler og rehabilitering av bergsikring.

Resipientvurderingen er basert på tilgjengelige data fra vann-nett.no, nevina.nve.no, samt overvåkningsdata fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/.

2. S AMMENDRAG

Bane NOR søker om utslippstillatelse i forbindelse med planlagt rehabiliteringsarbeid i Lieråsen tunnel. Denne søknaden omhandler en forberedende entreprise som inkluderer spylevask av tunnelen, samt rehabilitering og utskiftning av bergsikring i deler av tunnelen.

Anleggsvann fra tunnelen vil slippes ut i Lierelva og dette anses som den største

miljøutfordringen i dette prosjektet. Tunnelvask kan føre til utslipp av suspendert stoff og tungmetaller og arbeider med bergsikring kan føre til forhøyet mengde suspendert stoff i anleggsvannet. Det vil ikke benyttes kjemikalier i forbindelse med tunnelvask. Det er forventet at utslipp av suspendert materiale (SS) med partikler som inneholder

tungmetaller i forbindelse med vasken vil være hovedutfordringen ved utslipp til Lierelva.

Ved uhell som f.eks maskinhavari kan anleggsvannet også inneholde olje.

Det skal etableres rensesystemer for å forhindre negative effekter på ytre miljø.

Anleggsvannet fra tunnelvask-arbeidet renner fra tunnelen og skal pumpes til et mobilt renseanlegg før det pumpes videre ut til Lierelva (Figur 1). Følgende tiltak er aktuelle for å minimere forurensing til vann:

- Sedimentasjonsbasseng med kapasitet til å håndtere opp til 46 l/s - Oljeutskiller

- Rensetrinn for å redusere utslipp av tungmetaller - On-line overvåkning av turbiditet og pH

- Analyse av ukesblandprøver av utslipp

Det er gjort en risikovurdering hvor Lierelvas sårbarhet er vurdert opp mot potensielle utslipp under anleggsperioden.

Lierelva er registrert som vannforekomst 011-93-R i vann-nett. Det er registrert høye verdier av kobber i tillegg til svært dårlig tilstand med tanke på tarmbakterier. Lierelva huser arter av nasjonal forvaringsinteresse som elvemusling og laks, og munner ut i

naturreservatet Linnestranda. Det er mye avrenning fra landbruk, med mye næringsstoffer og organiske stoffer. Det er også registrert høye verdier for turbiditet i elva.

Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021. vann-nett.no beskriver at det er risiko for at mål om god

kjemisk tilstand ikke oppnås i Lierelva innen 2021. Vi anser det som ikke sannsynlig at dette prosjektet vil påvirke mål om å oppnå god kjemisk tilstand. Dette er spesielt fordi utslippet vil vare i en svært begrenset periode.

Prosjektet har foreslått disse grenseverdiene for utslipp: Suspendert stoff: 100 mg/l, Olje: 20 mg/l, Kobber: 100 µg/l, sink: 100 µg/l. Kobber og sink er valgt ut fordi det er sannsynlig at anleggsvannet har forhøyede verdier av disse metallene. Når vi har beregnet foreslåtte grenseverdier har vi tatt utgangspunkt i Lierelvas kjemiske tilstand og forsøkt å foreslå grenseverdier som ikke medfører negative konsekvenser i Lierelva.

3. I NFORMASJON OM VIRKSOMHETEN

Tabell 1 Bedriftsinformasjon

Bedrift

Navn Bane NOR SF

Beliggenhet/gateadresse Stortorvet 7, Oslo

Postadresse Postboks 4350, 2308 Hamar Offisiell e-postadresse [email protected] Kommune og fylke Lier, Buskerud

Org. nummer 917 082 308

Gårds- og bruksnummer 111/44

UTM-koordinater Nord=6625717.40 Øst=572284.94

NACE-kode og bransje 42.120 Bygging av jernbaner og undergrunnsbaner, 52.219 Tjenester tilknyttet landtransport ellers

NOSE-kode(r) Ikke relevant Kategori for virksomheten Ikke relevant Normal driftstid for

anlegget

Etter rehabilitering: 30 år Antall ansatte Ikke relevant

Tabell 2 Kontaktperson

Navn Ingebjørg Seland Bjørgum

Tittel Prosjektleder Rehabilitering Lieråsen Tunnel

Telefonnr. 91655362

E-post [email protected]

3.1 S

Det er utarbeidet en interessentanalyse som prosjektet benytter for å ta best mulig hensyn til berørte parter. Prosjektets nabokontakt Britt-Johanne Wang tar seg av dialogen med prosjektets interessenter. Prosjektet har innledet en dialog med nærmeste grunneier, Per Grimsrud, om vanningsanlegget han har hatt siden jernbanen kom på 1960-tallet. Det ligger slanger opp og over kontrabalansen på sydsiden som prosjektet må ta hensyn til. Når det gjelder en endelig plassering av renseanlegget vil vi ta en befaring med eventuelle

interessenter. Når det gjelder Lierelva fiskeforening har prosjektet ikke vært i kontakt med dem, men de er en del av interessentanalysen. Vi jobber fortløpende med øvrige naboer og vil holde dem underrettet om arbeid og fremdrift via nabobrev og sms.

Tabell 3 Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (naboer, velforeninger, etc)

Navn Kontaktperson Telefonnummer E-post

Per Grimsrud Per Grimsrud [email protected]

Lierelva

fiskeforening Formann: Audun

Holmen http://www.lierelva.com/kontakt.php

Lier kommune (park, idrett og friluft)

Steinar Hennum 32 22 01 00 [email protected]

Sørumlia vel Bjørn Ove

Lysaker [email protected]

Tabell 4 Lokalaviser

Navn Adresse

Drammens Tidende Lierposten

4. S ØKNADENS OMFANG

Bane NOR søker, i forbindelse med den planlagte rehabiliteringen av Lieråsen tunnel, om

utslippstillatelse for utslipp av anleggsvann til Lierelva ved forberedende arbeider. Anleggsvann defineres her som alt vann som er generert under anleggsarbeider (primært arbeid med

bergsikring og betongrehabilitering) inkludert spylevask av tunnelen. Anleggsvannet vil også inkludere naturlig tilsig av grunnvann gjennom sprekker i tunnelen.

5. B ESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD

I forbindelse med forberedende vil det være behov for å slippe ut anleggsvann. Lieråsen tunnel ligger i både Asker og Lier kommune, men det er kontinuerlig fall fra Asker til Lier, og all avrenning renner ut på Liersiden. Bane NOR har vært i kontakt med Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) ved Gunlaug Kristin Engen og Hilde Sundt Skålevåg og det ble bestemt at det skal søkes om tillatelse til utslipp av anleggsvann til Lierelva. Under forberedende arbeider kan

anleggsvannet inneholde høye verdier av suspendert stoff og tungmetaller. Det er utarbeidet en miljørisikovurdering og det er konkludert med at anleggsvannet må renses før utslipp.

Rehabiliteringen av Lieråsen tunnel er delt i to faser som skal utlyses som to forskjellige entrepriser. Denne søknaden omhandler den forberedende entreprisen hvor arbeidene skal utføres under to togfrie perioder; fra 18. november 2017 til 3. desember 2017 og ni dager i påsken 2018. Det vil være døgndrift under anleggsperioden.

5.1 A

Følgende arbeider planlegges under den forberedende entreprisen:

1. Vask av hele tunnelprofilet ved bruk at et skinnegående spyletog. Tunnelvasken vil antakelig ta ca. tre dager.

2. Seks betongelementer som er plassert over en strekning på tre meter i tunnelens heng skal rives og leveres til godkjent mottak. Hvert betongelement veier 3,1 tonn. Det er funnet moderate nivåer av arsen, krom, kobber, nikkel og sink på overflaten av betongen i enkelte punkter, og dette antas å vaskes av ved tunnelvask.

3. Bergsikringen skal oppdateres over en 500m langt strekning i tunnelen. Arbeidet inkluderer rehabilitering av sprøytebetong og montering av bergbolter. Det skal også utføres vann- og frostsikring på dette intervallet.

Det er spylevasken av tunnelen som vil generere de største vannmengdene. vasken utføres av et

«spyletog» som består av en vogn med spyleutsyr påkoblet tre vogner med vannfylte containere med samlet vannvolum på 60 m3. Metoden er tidligere brukt i andre tunneler.

Det trengs opp til seks gjennomkjøringer for å spyle hele tunneltverrsnittet. Det antas at man vil tømme tankene på rundt 1t 20 min (12 l/s) og vil trenge å fylle tankene mellom 8 og 12 ganger.

Det gir et vannforbruk på 480 til 720 m³. Ballastpukken er for det meste tørr og har stor kapasitet til å binde opp vann. Derfor forventes det at avrenningen fra tunnelvasken til

tunnelens drensledninger vil reduseres til ca. 4 l/s. Les mer om beregningene av dette i Vedlegg 1 Utslipp ved tunnelvask Lieråsen – oppfukting og drenering.

Det vil ikke benyttes kjemikalier under vasken.

5.2 U

Det renner allerede vann fra tunnelen til Lierelva. Dette er naturlig tilsig av grunnvann som holder standard for drikkevann og er ikke forurenset. Det er ikke gjort nyere målinger av vannføringen fra tunnelen, men den antas å ligge mellom 16 og 42 liter per sekund. Det antas at vannføringen er større ved snøsmelting i terrenget over tunnelen og etter perioder med mye nedbør. I løpet av våren 2017 skal det installeres vannmålingsutsyr ved utløpet av tunnelen for å overvåke det naturlige tilsiget av grunnvann og for å kartlegge hvor store variasjoner det er i vannføringen. Disse målingene blir også viktige når man skal dimensjonere renseanlegget som skal benyttes under arbeidene.

Under vanlig drift renner vann gjennom og ut av tunnelen via tunnelens dreneringssystem som er plassert langs nordveggen i tunnelen, på Oslo-Drammen-siden av sporet. Tunnelens såle heller mot dreneringskulverten og leder vannet i denne retningen. Fra tunnelens

dreneringssystem renner vannet over i Lier kommunes overvannssystem og slippes ut i

Lierelva. Under anleggsperioden vil anleggsvannet bli pumpet opp rett etter tunnelens utløp og pumpes langs jernbaneskinnene og over jernbanebruen før det pumpes over i renseanlegget.

Etter rensing pumpes det videre ut i Lierelva (se Figur 1). Det vil ikke forekomme diffuse utslipp.

Utslippene vil overvåkes med on-line målerutstyr som måler pH og turbiditet, samt vannføring.

Det vil tas ukentlige blandprøver hvor det analyseres for tungmetaller, PAH og olje.

Rensesystemene vil driftes til det er påvist ved vannprøver at forurensningsnivået er innenfor grenseverdiene.

Figur 1 Blå stiplet linje: eksisterende drenering fra tunnelen til Lieralva. Rød stiplet linje: drenering under anleggsperioden. Rødt skravert område er planlagt til renseformål. Planlagt utslippspunkt av renset anleggsvann til Lierelva er markert med rød ring

Tabell 5 viser analyser av vaskevann fra tidligere tunnelvasker i andre tunneler. Dette er vannprøver tatt direkte av avrenningen fra tunnelenes vegger og tak, og vannet ikke har fått drenere gjennom ballastpukken. Det er ikke tatt prøver fra drensledningene, men som kan sees i Tabell 10 (Vedlegg 3) er det forventet svært stor reduksjon av tungmetallkonsentrasjonene etter infiltrasjon gjennom ballastpukken. I tillegg vil vaskevannet fortynnes i innlekkasjevannet i tunnelen. Dette vannet er som nevnt rent og vannstrømmen antas å være om lag fire ganger større enn vannstrømmen fra tunnelvasken.

Tabell 5 Analyser av tunnelvaskevann ved tre jernbanetunneler. Dette er prøver tatt før drenering gjennom ballastpukk og verdiene er langt høyere enn det som er forventet å finne i drensvannet. Alle verdier er her oppgitt i µg/l. Ved filtrerte prøver ble vannprøven filtrert med 0,45µm filter.

Skaugumtunnel Tanumtunnel Oslotunnel

Enhet ufiltrert filtrert ufiltrert filtrert ufiltrert

As (Arsen) µg/l 23,3 0,497 42,4 1,38 17,2

Cd (Kadmium) µg/l 0,783 0,29 1,66 <0.05 0,832

Cr (Krom) µg/l 797 0,213 1470 2,95 521

Cu (Kopper) µg/l 10000 3870 27100 316 9380

Planlagt plassering av renseløsning

Ni (Nikkel) µg/l 248 85,6 635 2,15 196

Pb (Bly) µg/l 41,9 <0.01 76 <0.2 23,5

Zn (Sink) µg/l 2000 1380 4170 5,67 2110

Hg (Kvikksølv) µg/l 0,0516 <0.02 0,0244

Mo (Molybden) µg/l 6,48 177

V (Vanadium) µg/l 0,0456 191

Co (Kobolt) µg/l 13,4 71,5

6. L IERELVA SOM RESIPIENT

Lierelva har verdifull natur som elvemusling og laks (Figur 2), og munner ut i Linnestranda som er et naturreservat. Det er ikke registrert rødlistede arter i Lierelva.

Lierelva er registrert som vannforekomst 011-93-R i vann-nett, der det beskrives risiko for at mål om god kjemisk tilstand ikke oppnås innen 2021. Det er registrert høye verdier av kobber og sink (Tabell 7) i tillegg til svært dårlig tilstand med tanke på tarmbakterier. Det er mye

avrenning fra landbruk, med mye næringsstoffer og organiske stoffer. Ut i fra Lier kommunes uttalelser antas det at innholdet av suspendert stoff til tider er høyt noe som også er

dokumentert i overvåkningsdata fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/[5].

Figur 2 oversikt over verdifull natur i tiltaksområdet. Det skraverte området markerer område for elvemusling. Grå prikk med rød indikator i Lierelva er observasjoner av laks. Rødt skravert område er området som er satt av til vannrenseformål. Den røde sirkelen indikerer hvor anleggsvannet slippes ut i Lierelva

Vannføringen er variabel og vann-nett melder om lav vannstand i tørre perioder. I Figur 3 og Tabell 6 er det oppgitt data for vannføring i Lierelva. Dette er hentet fra nevina.nve.no[7].

Mengden tilsig av grunnvann til tunnelen varierer med nedbøren. Det er dermed antatt at vannføringen fra tunnelen er størst når vannføringen i Lierelven er høy og motsatt.

Tabell 6 Sammenlikning av vannføring lierelva og utslipp fra prosjektet i tørre og våte perioder. Det er tatt hensyn til en potensielt stor tilbakeholdelse av vaskevann i ballastpukken (Se Vedlegg 1). Det antas at det tilførte vannet fra spylevask er på 4 l/s og at utslippet fra prosjektet kun varierer med det naturlige tilsiget av grunnvann.

Vannføring Lierelva vinter Antatte utslipp prosjekt¹

Maksimalt utslipp Lieråsen tunnel 46 l/s

Middelvannføring Lierelva 5130 l/s Gj.snitt utslipp 25 l/s

5-percentil (1/10-30/4)

Lierelva 900 l/s Minste utslipp Lieråsen tunnel 20 l/s

Figur 3 Rapport fra nevina.nve.no

1 Det er antatt at utslippet kommer til å være lavere enn beskrevet her. I begynnelsen av mai 2017 vil det installeres vannmålingsutstyr i tunnelens drenssystem, dette er for å ha oppdaterte tall for vannføringen fra tunnelen til Lierelva før arbeidet starter. De oppdaterte tallene vil brukes til dimensjonering av vannrensesystemet som vil benyttes.

Det foregår kontinuerlig overvåkning av kjemisk og økologisk tilstand i Lierelva i regi

fylkesmannen i Buskerud og Lier kommune. Data fra 2016 er ikke mottatt, men de verdiene vi har tilgang til er presentert i Tabell 7.

Tabell 7 miljøovervåkning Lierelva, hentet fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/. All data er hentet fra målepunkt 2, plassering av målepunkt er vist i Figur 4

Lokalitet: 11-

81607 Medium Prøvetakingsdato Kobber Sink Kadmium Kvikksølv Bly Enhet Lierelva, målepkt 2 Ferskvann 26.06.2014 1,07 3,16 0,05 0,002 2,58 µg/l Lierelva, målepkt 2 Ferskvann 12.11.2014 3,83 17,7 0,05 0,002 2,65 µg/l Lierelva, målepkt 2 Ferskvann 09.09.2014 5,12 20,1 0,0936 0,00282 3,1 µg/l Lierelva, målepkt 2 Ferskvann 12.08.2014 5,41 21 0,108 0,00396 4,93 µg/l Lierelva, målepkt 2 Partikler 11.11.2014 20 163 0,45 0,1 16

mg/kg t.v.

Lierelva, målepkt 2 Ferskvann 23.06.2015 3,56 10,7 0,05 0,002 2,59 µg/l Lierelva, målepkt 2 Ferskvann 11.08.2015 1,27 11,8 0,05 0,00225 2,57 µg/l Lierelva, målepkt 2 Partikler 16.10.2015 36 133 0,23 0,1 13

mg/kg t.v.

Lierelva, målepkt 2

Sediment

saltvann 15.10.2015 6,6 62 0,01 0,1 4,7

mg/kg t.v.

Medianverdi Ferskvann 3,70 14,75 0,0500 0,0021 2,62 µg/l

Lierelva er også viktig for landbruksinteressene nedstrøms for tiltaket som bruker vannet til irrigasjon. Derfor er det fordelaktig at tiltaket vil foregå på vinteren slik at det får minst mulig negativ påvirkning på jordbruket i området.

Vi anser det som svært usannsynlig at prosjektets utslipp kan påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand i vannforekomsten innen 2021. Dette er fordi arbeidene som fører til potensielt skadelige utslipp er tidsavgrenset til et par dager og fordi det iverksettes tiltak for å forhindre utslipp over skadelige verdier.

Figur 4 punkter for miljøovervåkning av Lierelva, hentet fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ 1: Bru nederst i Lierelva før Drammensfjorden, Tiltaksorientert overvåking, opprettet 07.09.2009, vannlokalitetskode: 011-28659. 2: Lierelva, utløp 1, ved Linnesstranda bru, Tilførselsprogrammet, Tiltaksorientert overvåking, vannlokalitetskode: 011-81607

1

2

Figur 1: Punkter for overvåkning av vannkvalitet i Lierelva

7. U TSLIPP TIL VANN

Rehabilitering av Lieråsen tunnel vil generere forurenset vann i flere perioder. Ved tunnelvask er det utslipp av suspendert stoff med forhøyede verdier av tungmetaller som er

hovedutfordringen. Tunnelvasken vil antagelig ta opp til tre dager og utslippet av tungmetaller vil være avgrenset til denne perioden. Ved rehabilitering av bergsikringen er det utslipp av skarpkantede partikler som kan føre til negative miljøeffekter i Lierelva.

Det blir opp til entreprenør å foreslå en metode som oppfyller rensekravene i dette prosjektet, men noen løsninger er skissert i avsnittet Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing

7.1 B

Ved tunnelvask vil vaskevannet infiltrere gjennom ballastpukken og til tunnelens

dreneringssystem. Ballastpukken er for det meste tørr² og har stor kapasitet for tilbakeholdelse av vann, samt å binde opp miljøskadelige stoffer. Det kan forventes en betydelig effekt av tilbakeholdelse av både vann og partikkelbundede stoffer. Dette vil redusere

tungmetallkonsentrasjonen i anleggsvannet. For mer utfyllende informasjon om dette se

«Vedlegg 1 Utslipp ved tunnelvask Lieråsen – oppfukting og drenering».

En undersøkelse fra to jernbanetunneler i Sverige viste både svært stor tilbakeholdelse av vann, samt betydelig reduksjon av blant annet tungmetaller etter drenering gjennom ballastpukken.

For et kort sammendrag av denne rapporten og resultatet fra de kjemiske analysene som ble gjennomført se «Vedlegg 3 Undersøkelser av tunnelvaskevann utført av trafikverket i Sverige».

7.2 F

Det er forventet at anleggsvannet vil ha forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller. Tabell 8 viser en oversikt over miljødirektoratets miljøkvalitetsstandarder for utvalgte tungmetaller.

Basert på erfaringer fra tidligere tunnelvask er det kun kobber og sink som det er forventet konsentrasjoner over EQS-standardene etter sedimentering.

Tabell 8 Grenseverdier hentet fra Miljødirektoratest veilerder (2016): Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota

Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V

Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig

Bakgrunns verdi

Ingen toksisk effekt

Kroniske effekter v/

langtidseksponering

Akutt toksisk v/kort eksponering

Omfattende toksiske effekter

Arsen 0,15 0,5 8,5 85 >85

Kadmium 0,003 Avhenger av vannets hardhet

Krom 0,1 3,4 3,4 3,4 >3,4

Kobber 0,3 7,8 7,8 15,6 >15,6

Nikkel 0,5 4 34 67 >67

Bly 0,02 1,2 14 57 >57

2 Innlekkasjen til tunnelen er størst langs tunnelveggene, og det er bare stedvis drypp fra tak til ballast

Sink 1,5 11 11 60 >60

Kvikksølv 0,01 0,047 0,07 0,14 >0,14

Tabell 9 ordforklaring grenseverdier miljø

Forkortelse Forklaring Tilstandsklasse

AA-EQS Årlig gjennomsnitt Klasse II

EQS Miljøkvalitetsstandard

MAC-EQS Maksimal tillatt konsentrasjon Klasse III

Utslippet av tungmetaller under arbeidene bør ikke være større enn at beregnet konsentrasjon i Lierelva etter innblandingssonen er innenfor miljødirektoratets anbefalte verdier (MAC-EQS).

Det skal monteres diffusor på utslippet for å begrense innblandingssonens utstrekning.

I følge Vann-nett.no er kobberverdiene i Lierelva så høye at elven ikke oppnår god tilstand. Ved Linnesstranda er det målt konsentrasjoner på opp til 5,4 µg/l (Tabell 7, medianverdi 3,7 µg/l).

Miljøkvalitetsstandarden for kobber er 7,8 µg/l. For å ikke overstige EQS ved høyeste målte kobberkonsentrasjon i Lierelva bør prosjektet ikke øke konsentrasjonen med mer enn 2,4 µg/l.

I tørre perioder vil utslippet av anleggsvann være størst i forhold til den totale vannmengden i Lierelva. I følge Nevina.nve.no (Figur 3, Tabell 6) er 5-percentilen for vannføring i Lierelva 900 l/s for vinterhalvåret. Den totale tilførselen av vann fra prosjektet i en tørr periode (grunnvann og vaskevann) er antatt å være maks 20 l/s. Det vil si at tilført vann fra prosjektet er 2,2 % av den totale vannmengden i Lierelva. Når vi har gjort beregninger av foreslåtte utslippsgrenser antas det at utslippet av vann fra dette prosjektet ikke på noe tidspunkt vil overstige dette. Gitt dette og at man ikke ønsker å øke kobberkonsentrasjonen med mer enn 2,4 µg/l nedstrøms for innblandingssonen bør det ikke slippes ut vann med høyere kobberkonsentrasjon enn 100 µg/l.

Rensesystemet bør dimensjoneres etter dette.

3 Vi antar at laveste vannføring fra tunnelen sammenfaller med laveste vannføring i Lierelva. Da vil den relative vannføringen fra tunnelen være størst i forhold til vannføringen i Lierelva og det er derfor den antatt laveste vannføringen er brukt her

Kobber

(Cu) Angi utslipps- kilde

Konsentrasjon,

kort periode * Konsentrasjon, lengre periode

**

Kg/

time Kg/døgn Kg/uke Kg/år Forventet

utslipp: Anleggsvann

(25 l/min) 100 µg/l 0,009 0,216 0,65

Forventet maksimalt utslipp

Maks vannføring 46l/min

100 µg/l 0,017 0,40 1,20

Omsøkt

utslipp 100 µg/l

(20l/s)³ Kortvarig

utslipp 0,0072 0,17 0,53

Vannmiljø.miljødirektoratet.no har målt sinkkonsentrasjonen i Lierelva i 2014 og 2015.

Medianverdien for sink er 14,5 µg/l som er faller under tilstandsklasse IV (Tabell 7, Tabell 8).

Dersom man antar at dagens situasjon er lik 2014 og 2015 vil sinkkonsentrasjonen i Lierelva allerede ha oversteget EQS før man setter i gang med arbeidet. Man kan da ikke beregne utslippsgrense på samme måte som vi har gjort for kobber. Vi foreslår å sette utslippsgrensene likt som for kobber; 100 µg/l. Konsentrasjonen av sink i Lierelva virker til å ha oversteget EQS over lang tid og et begrenset utslipp fra prosjektet over tre dager vil, etter vår vurdering, ikke gjøre dagens situasjon verre.

Sink (Zn) Angi utslipps- kilde

Konsentrasjon,

kort periode * Konsentrasjon, lengre periode

**

Kg/ time Kg/døgn Kg/uke Kg/år

Forventet

utslipp: Anleggsvann

(25 l/min) 100 µg/l 0,009 0,216 0,65

Forventet maksimalt utslipp

Maks vannføring 46l/min

100 µg/l 0,017 0,40 1,20

Omsøkt

utslipp 100 µg/l (20

l/s) Kortvarig

utslipp (3 dager) 0,0072 0,17 0,53

7.3 F

Lierelva har fra før høy turbiditet og antatt høyt innhold av suspenderte partikler. Det er

forventet at innholdet av suspenderte partikler etter sedimentasjon vil være tilstrekkelig lavt til å unngå negative effekter, selv ved skarpkantede partikler. Grensen på suspendert stoff er foreslått 100 mg SS/l. Det er forventet en betydelig reduksjon av suspendert stoff etter at anleggsvannet har infiltrert gjennom ballasten, se Tabell 10 (vedlegg 3).

Suspendert

stoff Angi

utslipps- kilde

Konsentrasjon,

kort periode * Konsentrasjon, lengre periode

**

Kg/

time Kg/døgn Kg/uke Kg/år Forventet

utslipp: Anleggsvann

(25 l/s) 100 mg/l 9 216 1512

Forventet maksimalt utslipp

Maks vannføring 46 l/s

100 mg/l 18 432 3024

Omsøkt

utslipp 100 mg/l (20

l/s) 7,2 173 1210

Grensen på utslipp av olje er foreslått 20 mg/l. Det er ikke forventet oljeutslipp av betydning under disse arbeidene.

Olje Angi Konsentrasjon, Konsentrasjon, Kg/ Kg/døgn Kg/uke Kg/år

utslipps-

kilde kort periode * lengre periode

** time

Forventet

utslipp: Anleggsvann utilsiktede hendelser

0 Ikke relevant

(uhell) 0 0 0 0

Forventet maksimalt utslipp

0 Ikke relevant

(uhell) 0 0 0 0

Omsøkt

utslipp 20 mg/l Ikke relevant

(uhell)

7.4 Y

:

Det er ikke forventet utslipp av kjølevann eller forurenset overflateavrenning. Det er ikke forventet utslipp av stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter. Det skal ikke slippes ut sanitærvann fra anleggsområdet. Det vil ikke benyttes verksteder på

anlegget som kan føre til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Anleggsmaskinene drives på diesel og skal ha nok adsorbent tilgjengelig for å fange opp utslipp av hele tankvolumet. Det skal

utarbeides beredskapsrutiner for akutte utslipp. Det skal installeres oljeutskiller som en ekstra barriere mot oljeutslipp. Det skal ikke slippes ut avløpsvann til kommunalt nett. Det skal ikke slippes ut noen komponenter som kan medføre lukt i omgivelsene

8. U TSLIPP TIL LUFT

Det er ikke forventet at prosjektet vil generere skadelige utslipp til luft. Arbeidene vil foregå inne i tunnelen. Anleggsmaskiner i drift kan bidra med noe utslipp til luft inne i tunnelen, men dette er antatt minimalt og skal ha liten/ingen innvirkning på luftkvalitet utenfor. Det skal ikke søkes om tillatelse av utslipp til luft.

9. G RUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER

Tiltaket vil ikke føre til arbeid i forurenset grunn. Det skal kun utføres rehabilitering av bergsikring og vask av tunnelen.

10. K JEMIKALIER OG SUBSTITUSJON

Det skal ikke brukes farlige kjemikalier med unntak av drivstoff til anleggsmaskiner. Det vil stilles krav til at alle anleggsmaskiner skal være utstyrt med absorbenter som kan absorbere hele tankvolumet ved uhellsutslipp. I tillegg vil det stilles andre krav for å forhindre

uhellsutslipp av kjemikalier.

11. S TØY

Støy i forberedende arbeider vil i hovedsak kunne oppstå ved kortvarig bruk av

ventilasjonsvifter i tunnelmunningen. Det vil også være noe trafikk inn og ut av tunnelen, sannsynligvis av skinnegående arbeidsmaskiner. Støy fra ordinær togtrafikk forsvinner.

Støy vurderes i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442».

Avbøtende støytiltak vurderes ved behov. Generelle tiltak fra Miljøoppfølgingsplan innarbeides i konkurransegrunnlag.

12. A VFALL

Tiltaket vil generere avfall, i all hovedsak betongavfall etter rehabilitering av bergsikring. Seks betongelementer (3,1 tonn) skal rives og leveres til godkjent mottak. Det er funnet moderate nivåer av arsen, krom, kobber, nikkel og sink på overflaten av betongen i enkelte punkter, og dette antas å vaskes av ved tunnelvask.

Slam fra sedimentasjonsbasseng og avfall fra oljeutskiller (EAL: 13 05 06, Avfallsnummer:

7021) leveres som farlig avfall til godkjent mottak.

13. F OREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSING

13.1 M

Sedimentasjon før utslipp av anleggsvann til Lierelva er nødvendig. Det vil stilles krav til en sedimentasjonsløsning som kan håndtere en vannbelastning på opp til 46 l/s, som anses som

«worst case». Dette tallet kan revideres om vi finner ut at det er for høyt. For å håndtere så store vannmengder er det foreslått å bruke kontainerbaserte løsninger med opp til 9 stk. 40 m³ kontainere koblet enten i serie eller i parallell (eller en kombinasjon av disse). Det må også installeres en oljeutskiller som sikkerhet mot uhellsutslipp.

Analyser av vaskevann fra liknende jernbanetunneler har vist forhøyede verdier av tungmetaller (se Tabell 5). Analyser av filtrerte (0,45 µm) og ufiltrerte prøver viser at sedimentasjon er effektivt for å redusere konsentrasjonen av de fleste tungmetaller til nivåer innenfor miljøkvalitetsstandardene satt av miljødirektoratet. Ekstra tiltak kan være nødvendig for å redusere konsentrasjonen av kobber og sink i anleggsvannet før utslipp.

Vi har vært i dialog med flere leverandører av mobile renseanlegg. Miljøvakta bruker METEX- granulat for absorbering av tungmetaller. Deres anlegg håndterer 100m³ pr time og kan kobles parallelt. Nordisk vannteknikk kombinerer sedimenteringscontainere med oljeutskiller med container for tilsetning av flokkulant og kullfilter. Også disse kan kobles i parallell til man oppnår ønsket kapasitet. Reduksjon av tungmetallkonsentrasjon til gitte grenseverdier kan også oppnås ved å kombinere fordrøyning, oljeutskiller, slambasseng, sandfilter, membran, og/eller flokkulering/kjemisk felling.

For å minimere innblandingssonens utstrekning vurderes to tiltak: utslipp sentrert i elva og bruk av en diffusor. Ved bruk av diffusor vil innblandingssonens utstrekning minimeres, som fører til at sonene hvor konsentrasjonen av metaller overstiger grenseverdiene og kan føre til negative miljøeffekter reduseres. Se mer om innblandingssonen i Vedlegg 2 Innblandingssonen.

Det er entreprenør som utarbeider løsning for vannrensing. Løsningen skal godkjennes av Bane NOR som også skal være aktivt involvert i overvåkningen av driften.

Entreprenør skal også utarbeide beredskapsplan basert på Bane NORs risikovurdering og miljøoppfølgingsplan, og entreprenørens egen risikovurdering. Beredskapsplanen skal godkjennes av Bane NOR. Det er ikke valgt entreprenør til dette prosjektet enda, så beredskapsplanen er ikke utarbeidet. Den vil være klar i god tid før arbeidsstart.

Vedlegg:

 Overordnet miljørisikovurdering

 Miljøoppfølgingsplan (MOP) for den forberedende entreprisen

14. R EFERANSELISTE

[1] Trafikverket (Sverige) (2011); Undersökning och provtagning av spolvatten och fasta material inom ramen för: Utredning tunnelportaler och betongvalv i tunnlar. (Bandel 624 Bohusbanan, Stenungsund-Uddevalla) Trafikverkets diarienummer: TRV 2011/87195 [2] Miljødirektoratet (2013) Veileder for fastsetting av innblandingssoner (M-46/2013) [3] Aurstad J. (2005). Knust betong som forsterkningslag på E6 Melhus - Resultater fra felt-

og laboratorieundersøkelser. (SINTEF rapport; STF50 A05060)

[4] Miljødirektoratet (2016) Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (Veileder M-608)

http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M608/M608.pdf

[5] Overvåkningsdata Lierelva http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/

[6] http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=011-93-R [7] http://nevina.nve.no/

[8] Statens Vegvesen (2005); Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser (14.423 Densitet og absorbert vann for tilslag mindre enn 8,0 mm)

[9] Roar Nålsund (2014); Railway Ballast Characteristics, Selection Criteria and Performance [10] Vedlegg: Miljørisikovurdering

[11] Vedlegg: Miljøoppfølgingsplan (MOP)

V EDLEGG 1 U TSLIPP VED TUNNELVASK L IERÅSEN – OPPFUKTING OG DRENERING

Lieråstunnelen er ca 9,5 m bred (tegning F-11001) og 10,7 km lang. Tykkelsen på ballastlaget er i snitt minst 1,2 m (jfr Georadarundersøkelser). Andelen finstoff i ballastlaget kan anslås til å være minst 10 %, sannsynligvis noe høyere. Ballasten består av pukk som skal ha kornstørrelse mellom 31,5 og 63 mm, alt med mindre kornstørrelse enn 31,5 mm regnes som fintstoff. Total mengde ballast er i størrelsesorden minst 115 000 m³ og det antas minst 12 000 m³ finstoff i ballasten.

Vannforbruket ved tunnelvask i hele tunnelens lengde kan variere mellom 154 m³ (ved en ideell situasjon og nytt utstyr) og mellom 480 m³ og 720 m³ med det nåværende spyleutstyret,

avhengig av behov for antall gjennomkjøringer.

I en SINTEF-rapport fra 2005 (STF50 A05060)[3] foreligger data fra oppfukting av

forsterkingslag brukt til veg. For fraksjonen 4 – 32 mm ble det ved oppfukting absorbert 3,9 % vann (andel av totalvolum masse) før det oppsto fri drenering. Det ble i forsøket brukt knust betong som vil ha større absorpsjonskapasitet enn finstoffet i ballastlaget. Roar Nålsund har i sin doktoravhandling gjort tester på ballastpukk. Disse testene har vist at mengden absorbert vann ligger på gjennomsnittlig 0,31 % for ballast med kornstørrelse 40-50 mm og 0,51% for 8-16 mm[9]. For finere masser (subbus, 0 – 8 mm) er mengden absorbert vann målt til 0,9 %[8].

Dersom vaskevannet blir godt fordelt i ballastlaget, dvs. hele ballastlaget fuktes opp, vil ballasten ha en absorpsjonskapasitet på minst 360 m³ vann (0,31 %) før fri drenering. Beregner vi

absorpsjonskapasitet for finstoffet separat, som har antatt større kapasitet til oppfukting (0,9

%), ligger denne på ca 100 m³. Teoretisk absorbsjonskapasitet for ballastlaget er 460 m3 Konklusjon

Etter vår vurdering er det sannsynlig at en betydelig andel av vaskevannet går med til oppfukting av ballasten. Dette vil redusere forventet avrenning under tunnelvask. Andelen partikkel- og tungmetallholdig vann som holdes tilbake før det genereres drensvann og

transport av tungmetallholdige partikler ut av tunnelen vil i betydelig grad avhenge av mengden vaskevann og også mengden finstoff i underbygningen.

Ved 720 m³ vannforbruk (12 l/min, seks gjennomkjøringer) kan utslippet reduseres med 64 % på grunn av oppfukting. Avrenningen av tunnelvaskevann til drenssystemet blir i et slikt tilfelle ca 4 l/min.

V EDLEGG 2 I NNBLANDINGSSONEN

Vurdering av innblanding av utslippsvann i Lierelva er vurdert ut fra Miljødirektoratets

«Veileder for fastsetting av innblandingssoner» (M-46/2013)[2]. Veilederen er etter vår vurdering relevant da den gjelder for punktutslipp fra prosessvann og omfatter prioriterte stoffer angitt i Vannforskriftens og nasjonale prioriterte stoffene valgt ut av Miljødirektoratet.

Ved punktutslipp i en vannforekomst kan såkalte Innblandingssoner etableres. I innblandingssonen kan EQS-verdier overskrides, uten at dette får betydning for tilstandsklassifiseringen, men forutsatt at EQS-verdiene i den resterende delen av vannforekomsten overholdes. Størrelsen på innblandingssonen settes ut fra EQS-verdier (miljøkvalitetsstandarder) i vannsøylen.

Det er en forutsetning at utstrekningen av innblandingssonen begrenses til den umiddelbare nærheten av utslippet, at utslippet er kontrollert gjennom bruk av best tilgjengelig

teknologi/teknikk (f.eks. diffusor) og at det er tatt tilbørlig hensyn til sårbare/beskyttede områder. Innblandingssonens utstrekning bør være langt mindre enn selve resipientens utstrekning, og være avgrenset til vannmassene nær utslippet.

Ved vurdering av innblanding har vi lagt til grunn bl.a. følgende forhold:

 Vi har grunn til å anta at det kun er tungmetaller som vil overskride EQS-verdiene i utslippsvannet. Dette er stoffer som sannsynligvis i stor grad vil bindes til suspendert partikulært materiale og transporteres bort for å avsettes utenfor innblandingssonen.

Figur 5: Prinsippskisse av en innblandingssone (venstre). Vannkvalitetskriterier (EQS-verdier) skal gjelde ved grensen for innblandingssonen og utenfor, men ikke i selve sonen. Høyre figur illustrerer tre situasjoner med forskjellig fortynning i resipienten, hvor innblandingssonen for bly strekker seg ca. 170 m og 430 m fra utslippet. EQS-verdi (7.2 μg/l) i ferskvann og kystvann for bly er angitt med en horisontal linje.

 Utslippet som følge av tunnelvask er svært kortvarig (inntil 3 døgn) og totalutslippene er derfor begrenset. Det er derfor ikke grunn til å frykte at toksiske stoffer bioakkumuleres og/eller biomagnifiseres i miljøet eller øker i andre matrikser utenfor

innblandingssonen.

 Mengden utslippsvann er liten i forhold til vannføring i elva og derfor erfaringsmessig fortynnes relativt raskt. Primærfortynningen bestemmes i hovedsak av mengden utslippsvann i forhold til elvevannføring (2,2 %) og dets hastighet ut av røret (diffusor) og er vurdert til å være i størrelsen 5-10x innenfor en avstand på 10-30 m.

 Forholdet mellom konsentrasjonen i utslippsvannet og EQS-verdi gir et mål for nødvendig fortynning: Et lavt forholdstall, for eksempel 2-5, tyder på en liten innblandingssone.

Etter vår vurdering bør det som en sikkerhet gjennomføres tiltak for å redusere en uakseptabel størrelse av innblandingssonen. Aktuelt tiltak er plassering av utslippspunkt midt i elva og spredning vha diffusor. Ved gjennomførte tiltak er det, etter vår vurdering, ikke grunnlag for bekymring mht. skader på miljøet.

V EDLEGG 3 U NDERSØKELSER AV TUNNELVASKEVANN UTFØRT AV TRAFIKVERKET I S VERIGE

I rapporten Undersökning och provtagning av spolvatten och fasta material inom ramen för:

Utredning tunnelportaler och betongvalv i tunnlar. (Bandel 624 Bohusbanan, Stenungsund- Uddevalla)[1] Utarbeidet av Trafikkverket i Sverige er det tatt prøver under spylevask av flere jernbanetunneler.

Prøvene ble tatt under rengjøring av flere tunneler langs Bohusbanen høsten 2011. Tunnelene på denne jernbanestrekningen ble drevet på begynnelsen av 1900-tallet og er drøyt hundre år gamle. Det er benyttet damp-, diesel og elektriske tog på denne strekningen. Det er ikke foretatt vask av tunnelene eller byttet ballastpukk mens tunnelene har vært i drift. Skinnene ligger på tresviller impregnert med kreosot.

Innsiden av tunnelprofilet ble vasket ved hjelp av håndholdt spyleustyr som spylte vann ved høyt trykk (180 bar). Det ble brukt i gjennomsnitt 4-5 m3 vann per tunnel som er

gjennomsnittlig 23 l/m tunnel.

Vann fra spylingen infiltrerer gjennom ballasten til dreneringssystemet der det finnes, eller til grunnvann eller resipient. Det var to tunneler som hadde egnede dreneringssystemer for å ta prøver både ved arbeidssted og i dreneringssystemet; Kålgårdstunnelen og Skeppviktunnelen.

Vannprøvene tatt ved arbeidssted i tunnelen ble filtrert gjennom fiberduk (140 µm) på stedet.

Vannprøvene fra dreneringskulverten ble tatt i nærmeste tilgjengelige kum.

Kålgårdstunnelen er 167 m lang og har 4-5 m overdekning. Denne er antatt å være mest forurenset på grunnlag av en visuell vurdering. Dette antas å skyldes mye tomgangskjøring. I denne tunnelen var vannstrømmen i dreneringssystemet under spyling knapt målbar. Her ligger grunnvannsspeilet under dreneringskulverten og det er kun vaskevann som drenerer til denne.

Vaskevannet ble prøvetatt under spyling og viste betydelig lavere konsentrasjoner enn vannprøvene fra arbeidsstedet (Tabell 10).

Skeppviktunnelen er 448 m lang og har 4-5 m overdekning med svært oppsprukket berg.

Vannstrømmen i dreneringskummen ble målt til 2,4 m3/t med «bøttemåling». Det var kraftig regnvær under prøvetakingsperioden og det var en vannstrøm i kulverten også før spyling. Det ble tatt prøver i kulverten før og under spyling, samt ved arbeidssted i tunnelen. Det ble målt lite variasjoner i drensledningen før og under spylevask og konsentrasjonene i drensvannet var til dels betydelig lavere enn i vannprøvene fra arbeidsstedet (Tabell 10).

Konsentrasjonene i vannet i drensledningene var i begge tunnelene lavere eller betydelig lavere enn konsentrasjonen i vannprøvene fra arbeidsstedet. Det ble konkludert med at det ikke var noen negativ miljøpåvirkning på grunn av forhøyde konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer i avløpsvann fra tunnelene. Man kan også en betydelig reduksjon av vannets turbiditet i Tabell 10, man kan anta at mengden suspendert stoff også er betydelig redusert.

Denne rapporten underbygger teorien om at ballastpukken både fører til betydelige fordrøyning og tilbakeholdelse av vann, samt tilbakeholdelse av metaller, olje og PAH som er partikkelbundet eller løst i vannet.

Tabell 10 resultater av målingene fra Kålgårdtunnelen og Skeppviktunnelen hentet fra Trafikverkets rappor. NB: merk at konsentrasjonen for de fleste tungmetallene er gitt i mg/l.

Kålgård 30.08.2011 Skeppsvik 19.09.2011

Brunn Brunn Spolvatten utflöde Spolvatten Spolvatten under före vid

Ämne Enhet

Drän- brunn

mitt i tunnel Tunnel mynning

spolning spolning arbetsställe As mg/l <0.0050 0,0403 0,0297 <0.0050 <0.0050 <0.0050 Cd mg/l <0.0004 0,0027 0,0008 <0.0004 <0.0004 0,00095

Cr mg/l 0,0103 0,422 0,0642 0,0066 0,0056 0,0514

Cu mg/l 0,0826 1,63 0,606 0,0054 0,0061 0,625

Ni mg/l 0,009 0,174 0,041 <0.0020 <0.0020 0,0398

Pb mg/l 0,038 14 1,73 <0.0050 <0.0050 3,24

Zn mg/l 0,094 1,42 0,407 0,0032 0,0029 0,791

Sb mg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010

Hg μg/l 0,021 0,031 <0.010 0,017 0,022 <0.010

PAH, sum 16 μg/l 0,24 4,5 1,2 <0.30 <0.30 0,027 PAH, sum L μg/l <0.075 0,99 0,58 <0.075 <0.075 <0.075 PAH, sum M μg/l 0,24 3,5 0,58 <0.13 <0.13 <0.13 PAH, sum H μg/l <0.095 <0.095 <0.095 <0.095 <0.095 0,027 aromater

>C8-C10 μg/l <0.30 0,06 0,06 <0.30 <0.30 <0.30 aromater

>C10-C16 μg/l <0.775 0,271 <0.775 <0.775 <0.775 <0.775 Bensen μg/l <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Toluen μg/l <0.20 0,43 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 etylbensen μg/l <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 xylener, sum μg/l <0.20 0,27 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 TEX, sum μg/l <0.40 0,7 <0.40 <0.40 <0.40 <0.40 turbiditet FNU --- --- --- 1,65 1,76 340

konduktivitet mS/m 77,1 149 82,9 33 33 34

pH 8,6 7,6 8,1 8,08 8,13 7,95