Ekstra fett i fôr til mjølkegeit - effekt på fettomsetning og mjølkekvalitet

Ekstra fett i fôr til mjølkegeit - effekt på fettomsetning og mjølkekvalitet

MARGRETE EKNÆS¹, RAGNHILD AABØE INGLINGSTAD², KNUT HOVE¹, HARALD VOLDEN^1,3, KARI EIKANGER¹, LAURENCE BERNARD⁴, CHRISTINE LEROUX⁴ OG YVES CHILLIARD⁴

¹Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, ²Institutt for kjemi, biokjemi og matvitenskap, UMB,

³TINE SA, ⁴Institut National de la Recherche Agronomique (INRA), Clermont-Theix-Lyon, Frankrike

Bakgrunn

Mjølk med høyt tørrstoffinnhold, god smak og gode ystingsegenskaper er avgjørende for produksjonen av geitemjølksprodukter. For å sikre en god mjølkekvalitet, er det viktig at geita får tilført tilstrekkelig energi, noe som ofte kan være en utfordring, spesielt for høytytende geiter i tidlig laktasjon. Ved å tilsette fett i kraftfôret kan fôrrasjonens energikonsentrasjon økes. I tillegg synes forekomsten av frie fettsyrer i geitemjølk, som har nær sammenheng med utviklingen av harsk/besk smak, å bli redusert med tilførsel av fôrfett (Chilliard et al., 2003). Denne artikkelen er basert på et geiteforsøk utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2011. Hensikten med denne delen av forsøket var å øke forståelsen av sammenhengen mellom geitas fettomsetning og endringer i mjølkekvaliteten.

Materiale og metoder

Tretti geiter inngikk i forsøket som varte fra kjeing i februar til 8. laktasjonsmåned. Til og med laktasjonsdag 60 ble geitene tildelt et kontrollkraftfôr bestående av bygg, rapsmjøl (Expro 00SF), ekstrahert soyamjøl, roesnitter, melasse og mineral/vitaminpremix. Deretter ble de gruppert i tre forsøksgrupper à 10 geiter, heretter betegnet som ’Kontroll’, ’Metta’

og ’Umetta’. Kraftfôret til geitene i gruppene ’Metta’ og ’Umetta’ var basert på de samme råvarene som kontrollfôret, men var i tillegg tilsatt henholdsvis metta og umetta fett.

Tabell 1. Kjemisk sammensetning og beregnet energiinnhold i kraftfôr og surfôr.

Kontroll Metta Umetta Surfôr

Kjemisk sammensetning:

Tørrstoff, g/kg 913 897 889 289

Aske, g/kg TS 73 73 70 77

Råprotein, g/kg TS 196 191 195 138

Fett, g/kg TS 22 107 110 34

Stivelse, g/kg TS 343 280 299

NDF m/ askekorr, g/kg TS 187 172 168 531

Fettsyresammensetning, g/kg TS:

C14:0 0,07 0,74 0,10 0,08

C16:0 4,36 53,11 7,48 2,12

C16:1, cis9 0,08 0,08 0,23 0,24

C18:0 0,43 26,11 2,18 0,25

C18:1, cis9 3,68 4,52 45,05 0,50

C18:1, cis11 0,57 0,67 2,90 0,07

C18:2, n-6 9,25 8,04 21,07 2,35

C18:3, n-3 1,10 0,98 6,37 6,51

Beregnet energiinnhold:

FEm pr. kg TS 1,09 1,19 1,19 0,88

Geitene fikk 0,9 kg kraftfôr pr. dag fram til beiteslipp, deretter 0,7 kg pr. dag. I innefôrings- periodene vår og høst, fikk geitene samme surfôrparti etter appetitt. I perioden 20. juni til 1.

september gikk dyra på fjellbeite i Einunndalen i Folldal med beiting både dag og natt.

Kjemisk sammensetning av kraftfôr og surfôr er vist i Tabell 1.

236

Husdyrforsøksmøtet 2013

Surfôropptaket ble registrert individuelt tre påfølgende dager hver uke i de to innefôrings- periodene. Mjølkemengden ble målt tre påfølgende dager annenhver uke. Det ble gjennomført totalt sju prøveuttak; tre uttak i forperioden (laktasjonsdag 10, 30, 60), to uttak i forsøksperioden på våren (laktasjonsdag 90 og 120), ett uttak ved avslutning av fjellbeiteperioden (laktasjonsdag 200) og ett uttak ved avslutning av forsøket (laktasjonsdag 230). Mjølka ble analysert etter et omfattende analyseprogram, og i forbindelse med hvert prøveuttak ble geitenes energistatus vurdert vha. endringer i kroppsvekt og blodsammensetning.

Resultater og diskusjon

Tilskudd av metta fett ga signifikant lavere surfôropptak, noe som resulterte i at det totale fettinntaket var noe lavere for ’Metta’, sammenlignet med ’Umetta’ (Tabell 2).

Surfôropptaket var høyere for alle grupper på høsten sammenlignet med laktasjonsdag 120.

Økningen skyldes sannsynligvis et energiunderskudd i fjellbeiteperioden, noe som også gjenspeiler seg i kroppsvektreduksjonen i denne perioden.

Tabell 2. Fôropptak og kroppsvekter innen forsøksperiodene (lsmeans).

Forsøksperiode

Laktasjonsdag Inne, vår

90

Inne, vår 120

Fjellbeite 200

Inne, høst

230 SEM

Surfôr, kg TS/dag

Kontroll 1,56^a 1,32^a - 1,71 ^a 0,087

Metta 1,22^b 0,98^b - 1,35 ^b

Umetta 1,36^a 1,27^a - 1,56^ab

Fett fra kraftfôr, g/dag

Kontroll 18 18 14 14

Metta 89 89 69 69

Umetta 86 86 67 67

Fett totalt, g/dag

Kontroll 77^b 60^c - 73^b 3,0

Metta 133^a 118^b - 114^a

Umetta 140^a 128^a - 122^a

Kroppsvekt, kg

Kontroll 54,5^a 55,2^a 50,7^a 58,1^a 0,70

Metta 51,8^b 51,6^a 47,8^b 55,7^b

Umetta 52,3^b 52,8^b 49,1^b 55,9^b

a,b,cVerdier med forskjellig bokstav innen samme kolonne er signifikant forskjellige (P<0,05).

Tabell 3. Blodkonsentrasjoner av triglyserider og -hydroksybutyrat innen forsøksperiodene (lsmeans).

Fôringsperiode

Laktasjonsdag Inne, vår

90

Inne, vår 120

Fjellbeite 200

Inne, høst

230 SEM

Triglyserider, mmol/l

Kontroll 0,18^b 0,23^b 0,30^b 0,24^b 0,021

Metta 0,30^a 0,33^a 0,37^a 0,33^a

Umetta 0,26^a 0,33^a 0,37^a 0,31^a

-hydroksybutyrat, mmol/l

Kontroll 0,86^a 0,75^a 1,78^a 0,58^a 0,081

Metta 0,71^a 0,53^b 1,29^b 0,53^a

Umetta 0,67^a 0,51^b 1,49^b 0,43^a

a,bVerdier med forskjellig bokstav innen samme kolonne er signifikant forskjellige (P<0,05).

Tilskudd av fett i fôret ga signifikant høyere innhold av triglyserider i blodet (Tabell 3). Et forhøyet innhold av -hydroksybutyrat i blod indikerer nedbrytning av kroppsfett og oksidasjon av fettsyrer som en konsekvens av energiunderskudd. Tilskudd av fett ga lavere konsentrasjoner av -hydroksybutyrat i blodet sammenlignet med ’Kontroll’-gruppa.

237

Husdyrforsøksmøtet 2013

Innholdet av -hydroksybutyrat var svært høyt i alle grupper i slutten av fjellbeiteperioden, noe som samsvarer godt med en markant vektnedgang i perioden.

Tabell 4. Mjølkeavdrått, fettinnhold og mjølkefettkulenes størrelse innen forsøksperiodene (lsmeans).

Forsøksperiode

Laktasjonsdag Inne, vår 90

Inne, vår 120

Fjellbeite 200

Inne, høst

230 SEM

Mjølk, kg

Kontroll 3,20^a 2,99^a 2,44^a 1,90^a 0,111

Metta 3,05^a 2,71^a 2,61^a 1,78^a

Umetta 3,04^a 2,85^a 2,57^a 1,95^a

Fett, %

Kontroll 3,59^b 3,17^b 3,41^b 3,40^b 0,144

Metta 4,50^a 3,94^a 3,97^a 3,97^a

Umetta 3,99^b 3,41^b 3,66^ab 3,46^b

Fett, g

Kontroll 114^b 92^a 82^b 64^a 4,9

Metta 134^a 104^a 103^a 69^a

Umetta 124^ab 99^a 97^a 68^a

Fettkulediameter,m

Kontroll 3,05^b 3,03^b 3,02^b 2,89^a 0,083

Metta 3,47^a 3,37^a 3,28^a 2,97^a

Umetta 3,32^a 3,19^ab 3,35^a 2,86^a

a,bVerdier med forskjellig bokstav innen samme kolonne er signifikant forskjellige (P<0,05).

Tabell 5. Fettsyresammensetning i mjølk (g/100 g fettsyrer) innen forsøksperiodene (lsmeans).

Forsøksperiode

Laktasjonsdag Inne, vår 90

Inne, vår 120

Fjellbeite 200

Inne, høst

230 SEM

C6-C14

Kontroll 32,3^a 29,1^a 22,2^a 35,6^a 0,723

Metta 21,5^c 18,7^c 17,4^b 27,8^c

Umetta 24,9^b 21,5^b 18,5^b 30,6^b

C16:0

Kontroll 36,3^b 35,1^b 29,5^b 39,8^a 0,869

Metta 43,8^a 39,8^a 37,4^a 41,2^a

Umetta 25,2^c 22,8^c 24,2^c 29,7^b

C18:0

Kontroll 7,56^c 7,93^c 14,7^b 4,25^c 0,489

Metta 9,44^b 10,8^b 14,4^b 6,18^b

Umetta 15,7^a 16,8^a 20,0^a 9,45^a

C18:1

Kontroll 17,5^c 20,5^c 24,8^b 14,6^c 0,630

Metta 19,9^b 24,5^b 23,6^b 19,7^b

Umetta 27,3^a 31,1^a 29,0^a 24,1^a

C18:2

Kontroll 1,98^a 2,60^b 3,57^a 1,84^a 0,101

Metta 1,43^b 1,94^c 2,67^b 1,51^b

Umetta 2,22^a 2,91^a 3,28^a 2,07^a

a,b,cVerdier med forskjellig bokstav innen samme kolonne er signifikant forskjellige (P<0,05).

Mjølkemengden var ikke påvirket av fettilskuddet (Tabell 4). ’Metta’-gruppa hadde høyere (P<0,01) fettinnhold i mjølka enn ’Kontroll’ og ’Umetta’, og denne gruppa hadde også høyest daglig produksjon av mjølkefett, men forskjellen mellom ’Metta’ og ’Umetta’ var dog ikke signifikant (P=0,31). ’Kontroll’-gruppa hadde en signifikant lavere sekresjon av mjølkefett enn de øvrige gruppene til og med laktasjonsdag 200, men i den siste delen av forsøket var det ingen effekt av fettilskudd på mjølkefettsekresjonen. Fettkulediameteren var til og med laktasjonsdag 200 høyere i gruppene med fettilskudd enn i kontrollgruppa. Det

238

Husdyrforsøksmøtet 2013

var også en nær sammenheng mellom mjølkas fett % og størrelsen på fettkulene (r=0,70, P<0,001), noe som samsvarer med observasjoner i kumelk (Wiking et al., 2003).

Kontrollgruppa hadde høyere innhold av korte- og mellomlange fettsyrer i mjølkefettet enn gruppene som fikk fettilskudd (Tabell 5). Alle gruppene viste nedgang i konsentrasjonen av de korte- og mellomlange fettsyrene i fjellbeiteperioden. Dette er trolig en tilpasning til et lavere energiinntak med økt fettmobilisering og dermed en hemming av de novo syntesen (Palmquist et al., 1993). Det høye innholdet av palmitinsyre (C16:0) i kraftfôret til ’Metta’

førte til høyere innhold av C16:0 i mjølkefettet. Andelen av C18:0-fettsyrer i mjølkefettet i

’Umetta’ var høyere enn i ’Metta’, sannsynligvis pga. hydrogenering av de umetta C18- fettsyrene i vomma.

Konklusjon

Tilskudd av fett bedret geitenes energistatus. Både metta og umetta fett i rasjonen ga høyere mjølkefettsekresjon i hele forsøksperioden, selv om forskjellene var svært små mot slutten av laktasjonen. På laktasjonsdag 230 var mjølkefettsekresjonen lav i alle grupper, sannsynligvis fordi fettet da først og fremst ble prioritert til oppbygning av kroppsreserver til neste laktasjon. Fettilskudd, og da spesielt metta fett, ga en reduksjon i andelen av kortkjeda fettsyrer i mjølka. Andelen av langkjeda, umetta fett, spesielt C18:1, økte med tilførsel av umetta fett.

Etterord

Dette forsøket inngår i forskningsprosjektet ”Kvalitetesmjølk for kvit geitost”, som er finansiert av Norges Forskningsråd med bidrag fra TINE SA. Takk til Senter for husdyrforsøk for grovfôrproduksjon, forsøksfasiliteter og forsøksarbeid, LabTek-gruppa ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB for analyser og forsøksarbeid, Institutt for kjemi, biokjemi og matvitenskap ved UMB for mjølkeanalyser og Københavns Universitet for blodanalyser.

Referanser

Chilliard, Y., Ferlay, A., Rouel, J., Lamberet, G., 2003. A review of nutritional and physiological factors affecting goat milk lipid synthesis and lipolysis. J. Dairy Sci. 86, 1751-1770.

Palmquist, D.L., Beaulieu, A.D., Barbano, D.M., 1993. Feed and animal factors influencing milk-fat composition. J. Dairy Sci. 76, 1753-1771.

Wiking, L., Björck, L., Nielsen, J.H., 2003. Influence of feed composition on milk stability of fat globules during pumping of raw milk. International Dairy Journal 13, 797-803.

239

Husdyrforsøksmøtet 2013