TANGVALL, 72/4, 53, 60SØGNE KOMMUNE, VEST-

`;\i :i i !! ' li` '\i , ir3 i: ii i ;S'' trt\ ? ,i* *1 f ; i:i`,\

L\/fij [1 : )1.`\ år, li i i?\u/i:

Li \ N ¥\ `y ;*i{`` !:`}/\ f ``` 'ii` r !; ` |i `, ' ii ` |r`: ' `!` % {`å }S Sj i; ,`'i ``

ljt`t?'t\',i',\Q!r`Va.:i`i`,,j'i,`,,t!!rS.!+;i,\iSt,it)t\liit:i``\'

i}oj!i)ol.\()-,7t,._:a 5t. O!t!-\,.8 Pltls>

0 ' io Oc=!\`

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

ILDSTED, MULIG GRAV

TANGVALL, 72/4, 53, 60 SØGNE KOMMUNE, VEST-

AGDER

SILJE HAUGE / lNGRID YSTGAARD

Osio 2006

KULTURIHSTORISK

msEUM

UNIVERSITETET

I OSLO

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Tangvall 72/4,60,51,53

Kommune _Fylke

Søgne Vest-Agder

Saksnavn Kultuminnetype

Avløpsanlegg på Tangvall, Søgne Bosetningsspor

Saksnummer (arkivnr. UKM) Tiltakskode/ prosjektkode

04/4097 .

763011 05/1946

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Ingenøravd. v/ 0. Bakken, Tangvall

Søgne kormune 4640 Søgne

Tidsrom for utgravning M 711 -kaw UTM-koordinater/ Kartdatum

1.november-5 .november 2004 1511 IH Eristiansand .

ØK-kart ØK-koordinater

BH 003-5-4 N 10694, Ø -34206. NG01948, Gauss-K

Akse 2

A-nr. C.nr.

2004/250 C53883

lD-nr (Fornminneregisteret) Negativnr. (UKM)

Cf 22965, Cf 22966

F`apport ved: Dato:

Silje Hauge 15.november 2004

Saksbehandler: Prosjektleder:

Ingrid Ystgaard Ingrid Ystgaard

SAMMENDF=AG

Tangvall ligger nord på den store elvesletta i Søgne. Tenenget stiger mot heiområder i nord, og fdler mot skjærgården i sør. Området er velegnet for åkerbruk. I forbindelse med planlegging av nytt sykehjem i Søgne påviste Vest-Agder fylkeskommune i 2002 bosetningsspor fra

høymiddelalderen, tolket som spor etter to gårdsanlegg. Planene om nytt sykehjem i området ble stoppet. I forbindelse med legging av et nytt avløpsrør startet Søgne kommune graving av en grøft gjennom området uten at fylkeskommunen var varslet om tiltaket våren 2004. Sentrale deler av bosetningsområdet ble Ødelagt. Vest- Agder fylkeskommune foretok en ny registrering for å finne en ny altemativ trase. Det ble påvist to mulige graver og en mulig kokegrop i den nye traseen. Ved UKMs undersøkelse ble 3 sjakter fra fylkeskommunens registrering renset opp med maskin og

roaå,u::sugl;df::ri.ieiiest=eennsbb|:eååe|(a6g-Z5moeief)j:dti;`r`seøgå.bJeeåe;yfioe:kuonår:å::1ss:;:iååea:nger

var det påvist til sammen 11 strukturer. Ved UKMs undersøkelse ble det påvist ytterligere en struktur. 4 av de registrerte strukturene ble avskrevet som natur. Av de Øvrige, undersøkte strukturene ble et ildsted som lå like vest for de tidligere påviste bosetningssporene ]4C-datert til

å¥;ågiLdåeEr?earntno:åest¥ok:u:åså:|ilåå:vl.aårgeokuT|:roarå-e:oåduvh?g:fåra:åseertEjågåsa:eoået:|efra

merovingertid.

Undersøkelsene viser at det sentrale bosetningsområdet fra middelalderen liggei- senti.alt på det aktuelle jordet. I utkanten av jordet, der den nye avløpstraseen ligger, finnes det mer perifere bosetningsspor i fom av et ildsted fra vikingtid. Undersøkelsen viser også at det kan ha vært anlagt gi.aver i området i merovingertid. Dette viser kontinuitet i bosetningen i området fra yngre jemalder og fram mot etableringen av et tun i middeklder.

Kulturliistorisk museum, Universitetet i Oslo, Fornminneseksjonen Postboks 6762, St. 0lavs plass, 0130 0slo

Gnr.72, Søgne

lNNHOLD

05/1946

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ...,...,... 3

2. DELTAGERE, TIDSROM„ ... „ .... „ ... „ ... „ ... [ ...,. „ ... „.[ ... „„„ 3

3. FORMIDLING„„ ... „ ... „ ... „ ... „ .... „ ...,... 4

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER .... „„„„..„ ... „ ... „„...„... 4

5. UTGRAVNINGEN ...,...,... [ ,...,... [[ ....,...,... [ ... [.[ ...,....,..,... 5

5.1 ProblemstilLinger -prioriteringer ... 5

5.2 Utgravningsmetode. 5.3 Utgravningens forløp ... 5

5.4 Kildekritiske forhold.:„ ... 6

5.5 Utgravningen 5.5.1 Funnmateriale 5.5.2 Strukturer 5.5.3 Datering 5.5.4 Analyser 5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon ... 12

6. KONKLUSJON .... „ .... [ ... [..t ...,.. „ .... „.„.„„[[ ... „...„.„ .,... „.„.[ 12

7. LITTERATUR„...„ ... „„ ... „ ... [ ... „ ... „ .... „ .... 13

8. VEDLEGG ... „ ... „..„ ...,... „ ... „...„ ... „„.„„ .... „ ...,.... 14

8.1. Strukturliste ... „ ... 14

8.2. Funn og pi.øv 8 .2.1. Funnliste 8.2.2. Liste over kullprøver 8.2.3. Tilveksttekst C53883/1-5 8.3. Fotoliste ... 8.5. Tegninger Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen ... 16

Gni..72, Søgne

8.6. Kal.t ...

Kiiltui.histoi.isk miiseum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

2 05/1946

Gnr.72, Søgne

TANGVALL, 72/ 4, 53,60, SØGNE, VEST-AGDER

SILJE HAUGE

05/1946

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

1 forbindelse med planlegging av n]rit sykehjem i Søgne, utførte Vest-Agder Slkeskommune i 2002 registrering av automatisk fredete kulturminner i området (Olsen 2002). Registreringen påviste bosetningsspor fra høymiddelalderen, deriblant stolperekker. Dette ble tolket som spor etter to gårdsanlegg. C14-

dateringene fra registreringene faller innenfor tidsrommet 1270-1500. Som fi3lge av registreringene ble planene om nytt sykehjem i dette området stoppet.

I forbindelse med legging av et n)ffi avløpsrør startet Søgne kommune graving av en grøft gj ennom området våren 2004. Kommunen påbegynte dette arbeidet uten at fiJlkeskommunen var varslet om tiltaket. Arbeidet ble stanset etter at

fi71keskonservatoren fikk melding om anleggsarbeidet. Da var allerede en del av fornminnene skadet. Vest- Agder fi7lkeskommune foretok da en ny registrering våren 2004 (Olsen 2004) for å finne alt.emative traseer for avløpsanlegget. Ved disse registreringene dukket det opp flere strukturer som ble vurdert til å være automatisk fi.edete kulturminner. Dette gjaldt særlig to mulige graver og en mulig kokegrop.

Kulturhistorisk museum anbefalte Riksantikvaren i brev av 13. september 2004 å imvilge dispensasjon fi.a lov om kulturminner av 9. juni 1978 § 8, første ledd i denne saken. Riksantikvaren innvilget dispensasjonssøknaden ffa Søgne kommune i brev av 30. september 2004. Dispensasjonen var grunnet i at "de påvist? strukturene ligger i dyrket mark og nærhet av bebyggelse med fare for ødeleggelser.

Kulturminnene har pga deres beliggenhet også en begrenset pedagogisk og . opplevelseesmessig verdi. En arkeologisk undersøkelse vil kunne bidra til å belyse bosetningshistorien i det aktuelle området. Byggingen av et nytt avløpsanlegg har stor samfimnsmessig betydning."

2. DELTAGERE, TIDSROM

Utgravingen ble foretatt i tidsrommet 1.11 -5.11 2004. Silje Hauge var feltleder, og Gudrun Mj aaland var feltassistent. Gravemaskinfører Janne Repstad deltok tii.sdag 2.november til toi.sdag 4.november. Været var vekslende, med mye i.egn onsdag og tol.sdag.

Kultui.histoi.isk museum, Universitetet i Oslo Foriiminneseksjonen

3

Gnr.72, Søgne 05/1946

3. FORMIDLING

Oddbjørn Bakken fra Søgne kommune besøkte feltet mandag, tii.sdag og fredag og ble orienteit om utgravingens fi.amdrift og resultatei.. Feltet ble også besøkt av flere interesserte fra nabolaget.

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER

Tangvall ligger noi-d på den store elvesletta i Søgne. Terrenget stiger mot

heiområder i nord, og faller mot skjæi.gården i sør. Dette området er velegnet for åkerbruk, og de høyereliggende områdene på sletta ble sannsynligvis dyi.ket

allerede i bronsealder. De lavereliggende områdene lengre ned på sletta er preget av mye leire i undergrunnen, og er derfor mindre egnet for åkerbruk.

På Tangvall er det tidligere fimnet en flekkepil og en flekke av flint som viser at det var bosetning her allerede i steinalder. Ved fylkeskommunens registreringer i 2002 ble det også fimnet en flintøks fta steinalder og et keramikkskår fra jemalderen (Olsen 2002). I undersøkelsesområdet er det tidligere fimnet en sigd av flint (Askeladden id 91377), mens det er fimnet et spinnehjul, muligens av bronse, ca 300 m vest-nordvest for undersøkelsesområdet (id 91383).

Funn og gjenstander fi.a middelalder er ikke kjent fta Søgne tidligere, men det har kommet inn flere fimn fta Søgne til Universitetets Oldsakssamling fi.a andre

perioder. På Lunde (gnr 71) er det fiinnet en harpun ffa steinalder (C2251), og det er gjort boplassfimn ffa steinalder på gårdene Kilen (gnr 12, C36317) Stausland (gnr 18, C36538), Føre (gnr 19, C37134), Åros (gnr 20, C36358), og Monsøen (gnr 21, C37118). Det mest kjente fimnet fta steinalder er imidlertid Søgnesfimnet

(Sellevold og Skar 1994). I havet ble det ftnnet en hodeskalle av en kvinne og skjelettrester av flere personer. Funnene dateres til ca. 8600 år før nåtid.

På Lunde ble det i 1872 planert ut en gravhaug fra bronsealder. I haugens kammer ble det fimnet en bronsedolk datert til år 1200 f.Kr. (C6143). Det finnes mellom 35 og 40 gravhaugei. som kan stamme fra bronsealder ellerjemalder i kommunen.

Fra eldre jernalder er det kommet inn to gravfiinn fta Eik (gnr 28, C23256 og C239228, se Stylegar 1997). På Lunde har det blitt fimnet et kar fra samme periode.

Her foretok man også en undersøkelse i 2001, hvor det ble påvist bosetningsspor og flatmai.ksgravei. fra eldre jemalder (Grindkåsa 2002). På Føre hai. det blitt funnet et gi.avfiinn og et spinnehjul. Fi.a folkevandi.ingstid hai. det kommet inn en syl og et kar fia Stausland. Fra yiigre jei.nalder hai. det blitt leveft inn et sverd fra Tufte (Gnr 55, C24430), sverd og øks fi.a Leire (gnr 29, C25080) og et sverd fi.a Stausland (gni.

18, C37719).

Kultui.historisk museum, Univei.sitetet i Oslo Fornminneseksjonen

4

Gnr.72, Søgne 05/1946

5. UTGRAVNINGEN

5.1 PROBLEMSTILLINGER -PRIORITERINGER

Formålet med undersøkelsen vai. å skaffe grunnlag for tolkning og datering al/ de påviste automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av det planlagte

avløpsanlegget. Det var sentralt å avgjøre hvordan disse kulturminnene står i forhold til de tidligere påviste sporene etter middelalderbosetning i området.

Matjorda ble dekket av i hele traseens bredde (dvs. 6-7 meter) for å se om det her duld{et opp flere strukturer som blir berørt av inngrepet.

5.2 UTGRAVNINGSMETODE

Sjaktene fra firlkeskommunens registrering sto framdeles åpne. Disse ble renset opp med maskin og krafse. Deretter ble sjaktene utvidet i hele traseens bredde (6-7 meter). Dette ble stort ved hjel.p av maskinell flateavdekking, hvor matjordlaget ble f]emet, og området ble renset opp med krafser. 3 sjakter ble undersøkt og utvidet. I tillegg ble et av anleggsområdene fi.a i vår undersøkt. Strukturene ble gitt S-

nummer, S 1-7. Nummerering av sjakter og strukturer avviker fra nummer som ble gitt ved fylkeskommunens registrering (se tabell over strukturer). Der hvor det refereres til firlkeskommunens nummerering av strukturene brukes R-nummer.

Strukturene ble dokumentert, snittet og tegnet i målestokk 1 :20. Funn og prøver er gitt C-nummer C53883, med undemumre 1-5.

5.3 UTGRAVNINGENS FORLøP

Utgravningen startet mandag 1 . november. Fra tirsdag morgen startet flateavdekkingen med gravemaskin. Felt 1, sjakt 6 ved Brlkeskommunehs

registrering, ble prioritert først. Den åpne sjakten ffa registreringen ble renset opp, og felt 1 ble utvidet 2-3 meter mot nordøst. Feltet var da 6 meter bredt og 55 meter langt. På dette feltet dukket det opp flei.e strukturer (S1-3), blant annet det som foreløpig ble tolket som et ildsted (S 1).

Onsdag 3. november ble i.egistreringssjakt 10 og 7, heretter kalt felt 2 og 3, renset opp med gravemaskin og la.afse. Disse feltene ble også utvidet slik at hele traseens bredde ble undersøkt.

Torsdag 4. november ble det i.enset opp i anleggsområdet hvor kommunen hadde begynt å grave. Her var det gi.avd dypt ned i undergrunnen i noi.dvestlig ende.

Hensikten med opprenskingen var å undersøke et område med mye jei.nutfelling / jemslagg i grunnen. Dette vai. registreft som et utkastområde for jei.nproduksjon.

Området ble snittet med gi`avemaskin. Struktui.ene på felt 1 ble snittet og dokumentert.

På utgravingens siste dag ble struktui.ene på felt 2 og 3 snittet og dokumenteft.

Kultui.histoi.isk museum, Universitetet i Oslo Fornininiiesel(sjonen

5

Giir.72, Søgne 05/ 1946

5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD

Anleggsarbeidet hadde allerede startet når Fylkeskommunen ble varslet i vår, noe som innebærer at kulturminner i anleggsområdene er fjernet uten at de er

dokumentert. Dette gjelder blant annet en sentral del av ei tidligere registrert tuft fra middelalder.

5.5 UTGRAVNINGEN

5.5.1 FUNNMATERIALE

1 overflaten av nedgravingen S7 lå det en del bi.ente bein (F1). Beinfragmentene lå konsentrert på et område på ca 10 cm i diameter. Beina er analysert av per Holck (se under, pkt 5.5.2). .

5.5.2 STRUKTURER Felt 1

Felt 1 ligger på Heimdals jorde, gnr 72 / 60, parallelt med innfartsveien til gnr 72/22. Feltet er orientert nordvest-sørvest. Feltet er ca 6 meter bredt, og 55 meter langt. Matjordlaget som ble fiernet var 30 -40 cm tykt. Undergrunnen i sjakten var enkelte steder gul sand, og enkelte steder sværtjernholdig, slik at fargen vekslet mellom rødoransje og rødbrun. Dette gjaldt særlig et belte midt i sjakten. Her var det også mye jernutfelling i grunnen. Ved fylkeskommunens registrering ble det påvist et område med brent sand ogjernslagg i denne sjakten. Ved nærmere

undersøkelser ble det konkludert med at dette sannsynligvis er naturlig jernutfelling i grunnen.

Bilde Cf22965-31 : Felt 1, oversiktsbilde rriot sørvest. Foto: Silje Hauge

Kulturhistoi.isk museum, Universitetet i Oslo Fomminiicseksjonen

6

Gni..72, Søgne 05/ 1946

S/: Ved utvidingen av sjakten ble det avdekket en struktur i nordre del av feltet.

Strukturen ble tolket som et ildsted. Ildstedet avtegnet seg som en sirkel av lys sand med en markert kullholdig rand. I plan var strukturens ytre mål 2 x 1,40 meter.

Innerst avtegnet det seg en sii.kelrund rand med kull med en diameter på 1 meter.

Inne i denne sirkelen av kull var det humusholdig grå sand. Sanden var lys i midten av strukturen, og ble gradvis mørkere i fargen inn mot kullstripen. Utenfor

kullsirkelen fortsatte den lysegrå sanden, særlig i nord og nordvest. På utsiden av dette sandlaget var det et rødere parti med siltholdig sand. Denne sanden så varmepåvirket ut. Det stakk enkelte små stein opp i overflaten på strukturen.

Strukturen ble snittet i øst-vestlig retning. Profilen var 20 cm dyp. Det var lite trekull i massene, men det avtegnet seg en tydelig stripe med kull som gikk ca 10 cm ned i profilen. I den østlige delen av profilen var det et sandlag med lys grå sand. Sandlaget gikk 20 cm ned i profilen. I bunnen av hele strukturen var det et mørkerødt parti med sand. Det ble tatt en kullprøve fra kullstripen mot bunnen av profilen (K1). Prøven er vedartsbestemt som bjørk, og C14-datert til 1215+-35 BP - AD780-885.

Kultui.historisk museum, Universitet-et i Oslo Fornmimesel(sjoi`en

7

Gm..72, Søgne 05/1946

I den søi.lige delen av feltet ble det avdekket en struktur med lys grå sand (S3). I form kunne strukturen minne om en veggrille, og ble dei.for snittet. Striikturen var svært grunn i profil (1-5 cm), og ble dei.for avski.evet.

Felt 2

Felt 2 lå på gnr 72 / 53, tett opp til en bergnabb mot nord. Feltet ligger i et hageområde, hvor det også går en gangsti rett kant i kant med feltet i øst-vestlig i.etning. Feltet er en utvidelse av sjakt 10 fra Fylkeskommunens i.egistrei.ing, hvor feltet har ble utvidet med 2 meter mot søi. i hele feltets lengde. Feltet ble da 10 meter langt og 5 meter bredt. Feltet strakk seg i lengderetning Øst-vest og var buet rundt en fielllmaus. Terrenget skråner svakt mot sør. Undergrunnen besto av sandblandet silt. Feltet blir krysset av en moderne gi.øft, og massene er svært omrotede på hele feltet. Tegl, glasskår og plast dukket opp flere steder nede i undergrunnen. Matjordlaget som ble fjernet var 30 -50 cm tykt. På dette feltet var det registrert en mulig utjevnet gravhaug (S6, R8) og en mulig kokegrop (S7, R9).

Det ble ikke fimnet nye strukturer ved utvidelsen av feltet.

S6. Registrert som mulig utjevnet gravhaug: I plan er strukturen halvmåneformet, og blir avskåret av en modeme gangsti i nord og en grøft i sør. Strukturen avtegner seg som mørk brun humusholdig silt avgrensa av lysere brun sand / silt.

Avgrensingen er noe uklar, særlig mot øst. Strukturen ligger inntil tett inntil

bergknausen i nord. Strukturen ble snittet i øst- vestlig retning. Den østlige delen av profilen var 17 cm dyp, og avtegnet seg som mørk humusholdig masse avgrensa av lysere sand. Den vestlige delen av profilen var 12 cm dyp, med humusholdig masse på toppen, og en bord av sandholdiglys masse under. Avgrensingen i profilen var lite markert. Strukturens beliggenhet er utypisk for en eventuell gravhaug, den ligger lavt i forhold til omliggende terrenget og tett inntil en bergknaus. Massene er såpass omrotede i denne delen av feltet at det vanskeliggjør tolkningen av

strukturen. Det ble tatt en kullprøve i S6 under fi71keskommunens registrering.

Prøven er ikke datert.

S7. Mulig grav. I plan besto strukturen av mørk humusholdig masse med en del foiviti.a stein i toppen. S7 målte 1 x 1,20 meter i plan. Det ble fimnet en del ftagmenter av brente bein i overflaten under opprensking (F1). Beina er seinere bestemt som bein av både et voksent menneske o av dyr. Ett beinfi.agment ser ut til å væi.e bearbeidet. Det var litt kull i ovei.flaten, og det ble tatt inn kullprøve av dette a£3). Sti.ukturens avgrensing var uklar i sør og øst. I nord blii. sti.ulmren kuttet av en modeme gangsti. I sør grenser strukturen til et område med omrotede masser og modeme grøfter. Strukturen ble snittet i øst-vestlig retning og profilens dybde var 35 cm. Struktui.en avtegnet seg i pi.ofil som mørk humusholdig masse avgrenset av lysere sand. I bunnen av pi.ofilen var det et lag med hardpakket leire. Det var mye skjøi.brent stein i massene. Det var lite kull i massene, men ca 25 -30 cm ned i profilen på østlig side var det et lite omi.åde med ti.ekull. Kullprøve ble tatt fi.a dette området (K4). Pi.øven ei. vedartsbestemt som eik, og C14-dateft til 1320+-35BP - AD 665-765.

®

Kultui.historisk museum, Univei.sitetet i Oslo Foi.iiininneseksjonen

8

Giii..72, Søgne 05/ 1946

Bilde Cf 22966-36.. S7 før sritting, mot vest. Foto: Silje Hauge.

Bilde Cf 22966-33 : S7 etter sritting. Mot nord. Foto: Silje Hcntge.

FeEt 3

Felt 3 ligger på Heimdals jorde, gnr 72/60, parallelt med veien inn til Tangvall sentruin. Feltet er en utvidelse av sjakt 7 fra fylkeskommunens registrering. Feltet er utvidet med ca 1 meter mot sør og ca 2 meter mot nord for å dekke hele traseens bredde. Feltet ble da 36 meter langt og 6,5 -7 meter bredt. Undergrunnen besto av sand som enkelte steder var rødbrun på grunn av jernutfelling, og enkelte steder var nærmest gulfai.get. Matjordlaget som ble fjernet var ca 30 cm tykt. På dette feltet

Kulturhistorisk museum, Univei.sitetet i Oslo Fommiiineseksjonen

9

Gni..72, Søgiie 05/1946

vai. det registreit to strukturer av uviss funksjon (S5, R5 og S8, R6), og en mulig flatmarksgrav / brannflakgrav (S4, R7). Ingen nye strukturer duldcet opp ved utvidelsen.

S5: Strukturen hadde en trekantet, utflytende form i plan. S5 besto av mørk,

kullholdig masse i overflaten, avgrenset av rødlig sand. Strukturen ble snittet i noi.d- sørlig retning. Ved snitting: Striper med rødbrun jord i profilveggen, feit masse. Ble avskrevet som natur,

S4: Registrert som mulig flatmarksgrav. I plan var strukturen rund, med utdratte områder mot nord og sør. Massen var kullholdig og feit, og det satt igjen litt treverk i strukturen. Massens konsistens og strukturens form gjorde at dette ble antatt å være en brent rot, og antagelsen ble bekreftet ved snitting. Strukturen ble dermed avskrevet.

S8: Renne / grøft. Rennen krysser felt 3 i nord-sørlig retning. Grøften er tydelig markert med mørkere brun silt avgrenset av lys rødgul sand. Grøften er 50 -70 cm bred, og med 1 -1, 5 meters mellomrom er det tversgående mindre grøfter. Grøften ble snittet under Fylkeskommunens registrering, (Olsen 2004), og da ble det også tatt kullprøve av strukturen. Grøften har svært rette kanter, og gir et moderne inntrykk. Grøften kan ha hatt tilknytning til bekkefaret som går i øst-vestlig retning lengre nord på j ordet.

Anleggsområdet

Anleggsområdet ligger vest for innfartsveien til gnr 72/4, og lå åpent etter at kommunen ble stanset i arbeidet med ny avløpsledning. Her ble det registrert et mulig utkastområde ffajernproduksjonsanlegg (S 2). Dette området ble renset opp, og prøver av j emklumpene ble tatt inn til Kulturhistorisk museum. Området med mest jemholdig masse ble snittet i øst-vestlig retning. Snittet ble tatt med

gravemaskin, og profilen var 13 meter lang og 50 -70 cm dyp. Snittet Viste ingen klare strukturer i tilknytning til jemansamlingene. |)erimot virket det som jemet konsentrerte seg i klumper der hvor det gildc trerøtter ned i undergrunnen. Det ble konkludert med at det sannsynligvis ei. snakk om naturlig jei.nutfelling, noe som ble bekreftet av prøvene som ble tatt med inn til Kulturhistorisk museum. Det ble tatt en kullprøve fia et område med litt kullholdig masse i S2 (K2). Prøven er

vedarisbestemt som furu, og C14-dateft til 610+-35BP -AD 1305 -1400.

KULtuL.historisk museum, Univei.sitetet i Oslo Fornmiimeseksjonen

10

Gnr.72, Søgne 05/ 1946

5.5.3 DATERING

Tre strukturer fra undersøkelsen er datert ved hjelp av C 14-metoden. Et ildsted, S 1, som ligger like vest for de vestligste påviste bosetningssporene fra middelalder, er datert på bjørk til vikingtid. Bjørk er en vedart som gjerne har relativt lav egenalder.

Dermed er det sannsynlig at egenalderen på veden ikke er mye høyere enn tidspunktet for brenningen i ildstedet.

Trekull fra en mulig grav, S7, er vedartsbestemt som eik, og datert til

merovingertid. Eik kan ha høy egenalder, og det er derfor mulig at dette kan ha gitt utslag i en datering som er noe eldre enn tidspunktet for brenningen av veden. I alle fall er det sannsynlig at nedgravningen er fra yngre jernalder.

Den tredje strukturen som er datert er S2, som i felt er tolket som spor etter naturlig jernutfelling. Det var sterkjernutfelling i store deler av området, så denne

tollmingen er trolig riktig. Samtidig viser trekull i området spor etter annen aktivitet i tillegg. Dateringen er på furu, som også kan ha høy egenalder, men det er

sannsynlig at det har foregått aktivitet i området i seinmiddelalderen. Det er usikkert hva slags aktivitet dette kan ha vært, men den kan trolig knyttes til

bosetningsområdet fra middelalder som tidligere er påvist like ved.

5.5.4 ANALYSER

F 1, brente bein fra S7, mulig grav, er analyseft av Per Holck. Beina stammer trolig fra både et voksent menneske og fra dyr. Ett av fragmentene er trolig bearbeidet, da det er glatt på begge sider.

Kultui.histoi.isk miiseum, Universitctet i Oslo Fornminneseksjoiien

m

Gnr.72, Søgne 05/1946

5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON

Flere av de påviste strukturene ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. Det gjelder S2 a`3), S5 (R5), S3 08 S4 (R7).

Sl er tolket som et ildsted. Trekull fra strukturen er datert til vikingtid. Strukturen ligger i umiddelbar nærhet av bosetningssporene som ble i.egistrert i sjakt 5 fi.å 2002 (se vedlegg 8.6.3 og 8.6.4). Ildstedet er noe eldre enn middelalderstrul¢urene som er påvist i området tidligei.e.

Strukturene på felt 2 var vanskelige å tolke ettersom området bar preg av å være svært omrotet. Sannsynligheten for at S6 Q8) er rest etter en gravhaug ble vurdert som liten, delvis på grunn av strukturens beliggenhet, og delvis på grunn av strukturens uldare avgrensing. S7 Q9) kan være en grav. Denne tolkningen ble styrket av at det ble fimnet ffagmenter av brente bein av menneske og dyr, samt et bearbeidet beinftagment, i overflaten av strukturen. Trekull fia strukturen er C14- datert til merovingertid.

Trekull fimnet i tilknytning til S2 er datert til seinmiddelalder. Det er usikkert hvilken aktivitet dateringen representerer, men den kan trolig knyttes til den tidligere påviste middelalderbosetningen i området. S2 er tolket som naturlig jemutfelling.

6. KONKLUSJON

Fire områder som blir berørt av det planlagte avløpsanlegget. ble undersøkt. På felt 1 og`2 ble det påvist og undersøkt automatisk fi.edete kulturminner.

Fylkeskommunens registreringer ffa 2002 viser at bosetningssporene fra middelalderen konsentrei.er seg mot midten av Heimdals jorde, og at det er få kulturminner ut mot kantene av jordet. Dette bildet bekreftes av utgravningens resultater. Kommunens grøft har dermed skadet det sentrale bosetningsområdet.

Den nye gi.øftetraseen skader kulturminneområdet i mindre grad i og med at den går utenom de mest sentrale delene av bosetningsområdet fra middelalder.

Ildstedet S 1 like vest foi. de tidligere i.egistrerte bosetningsspoi.ene fia middelalder er radiologisk dateri til vikingtid. Dette er med på å gi større tidsdybde til

bosetningsspoi.ene på Tangvall. Det har væft aktivitet i omi.ådet også i perioden føi.

gåi.den ble anlagt i middelalder.

Den mulige grava S7 ligger om lag 90 meter nord foi. middelaldei.gårdene.

Strukturen er svæi.t vanskelig å tolke, men funn av bi.ente bein av både menneske og dyr, samt et fragment av bein som kan ha væri bearbeidet, peker i i.etning mot at struktui.en kan ha vært ei grav. Trekull fra sti.uktui.en ei. datei.t til mei.ovingeftid.

Kultui.liistorisk museuin, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

12

Gni..72, Søgne 05/1946

7. LITTERATUR

Grindkåsa, L. 2002: Arkeologisk utgi.avning av boplasspor og bi.anngraver under flatmark fi.a eldi.e jemalder. Rapport fi.a Univei-sitetets Oldsaksamling. Oslo.

C)risen, M. 2.002.. Rapport f ta arkeologisk registrering, Tangvall, Søgne . Vest-Agder fylkeskommune.

OLsen, M. 2;004.. Rapport f ta arkeologisk registrering. A:yløpsanlegg på Tc7#gt;øJ/, Søg7!e Æo77777cz/#e. Vest-Agder fiJlkeskommune.

Sellevold, 8. og 8. Skar 1999: The first lady ofNorway.1: jvIKU J994-J999.

KctJfejrmz.7z77e/orsÆ77z.7øgG7zS mcr#gro/c7. NIKU Temahefte, 31. Oslo. s 6-11.

Stylegar, F.-A. 1997: To romertids dobbeltbegravelser i langhaug fra Eig i Søgne.1:

71£r Gcrr#c7o77cS Æcn;e. Æ;`øoÆ j997, Vest-Agder fylkesmuseum. S 39-48.

Stylegar, F.-A. 2003: Plog og spade-gård og landsby. Synspunkter på

middelalderens agrare driftsformer og bebyggelsesstruktur i Vest-Agder. I Hez.7#e7c,

6;.77cJ 40, 2003 s.83-104.

Kultuihistoi.isk museum, UniveL.sitetet i Oslo Foi.nmiimeseksjonen

13

Giii..72, Søgne

8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE

05/1946

Str.nr. Kontekst Form Dimenisjon (m) Dybde(m) Tolkning E[ement/fyll Kom.

S1 Felt l Rund / Ytre sirkel av lys 0,20 l'dsted Lys grå sand, Funnet

oval grå sand: 1,40 X med en ring av under

1,50 m. lndre jernho]dig, utvidelse

kullring: 0,95 X 1, brent sand i av felt 1

Om ytterkant. Enindresirkelformarandavkull. Littsteinioverflaten.

S2 Anleggs- Uklar 22 X 3 m Naturlig Jernholdig R-nr 3

område jernutfellingAvskrevet sand

S3 Felt l Avlang 0,80 X 0,20 m 0,04 Lys grå sand

S4 Felt 3 0.60 X 0.45 AvskrevetBrentrot Registrerisommuligflatmarksgrav.R-nr7

S5 Felt 3 1.50 X 1.0 Avskrevet R-nr 5

S6 Felt 2 Halvsirkel 2,80 X 50 17-12Cm. Silt,humusholdig R-nr 8

S7 Felt 2 Uklaravgrensing 1,20 X 1,0 0,35 Mulig grav Sand,humusholdig.Skjørbrentstein,ca1-2bøtter.Littkull. R-nr 9

S8 Felt 3 Lengde: Krysser Ca50 Renne / Mørk gråbrun R- nr 6

hele feltet påtvers.Bredde:50-70cm Cm grøft ^silt

Kultui.historisk museum, Universitetet i Oslo Foi.nminneseksjonen

14

Gnr.72, Søgne

8.2. FUNN OG PRØVER 8.2.1. FUNNLISTE

05/1946

C_nr. Funn_nr.(fe]t) Kontel(st/struktur Gjenstand(er) St. mål Materiale Kommentar

C53883 -5 F1 I overflata,S7 Brente bein Bein

8.2.2. LISTE OVER KULLPRØVER

Nr. C_nr. NTNU Kont Gram Treslag Kommentar C14- Kalibrert

Lab.nr. ekst dat.BP daterin

K1 C53883-1 Tua- S1 23,1 Bjørk Rest 0,2 9 1215+- AD780-

5160 35 885

K2 C53883-2 Tua- S2 52,5 Furu Rest 1,0 9 610+- AD1305-

5161 35 1400

K3 C53883-3 S7 2,7

K4 C53883-4 Tua- S7 3,8 Eik Rest 1,7 9 1320+- AD665-

5162 35 7765

8.2.3. TILVEKSTTEKST C53883/1 -5

C53883/1-5

Boplassfunn fra jernalder / middelalder ffa TANGVALL (72 /60,4,53,119) SØGNE K. VEST-AGDER

1) Prøve, kull

Prøven er bestemt som bjørk av Helge 1. Høeg. Restmateriale etter datering: 0,2 g.

yeø.. 23,1 g

Dczferz.72g..1215+-35BP, AD780-885. Tua-5160.

Sfr#Æfø/7i#r.. SI lldsted. Kullprøve tatt i bunnen, ca 20 cm ned i profilen.

2) Prøve, kull

Prøven er bestemt som fiiru av Helge 1. Høeg. Restmateriale etter datei.ing: 1,0 g.

yeƣ.. 52,2 gram

Dczfe7'z.77g.. 610+-35 BP. AD1305-1400. Tua-5161

S#'ø/Æfz/r#r.. S2 0mråde med mye jemutfelling. Kullprøve ble tatt SV på området, ca 5 cm ned i strukturen.

3) Prøve, kull yeÆf.. 2,7 gram

SfrzfÆf%7'#r.. S7 Nedgi.aving. Kullprøve tatt i ovei.faten av strukturen.

4) Prøve, kull

Pi.øven er bestemt som eik av Helge 1. Høeg. Restmateriale etter datei.ing: 1,7 g.

ye#.. 3,8 gram

DczfGrz./?g..1320+-35BP AD665-765. Tua-5162.

Sf7`zfÆf#7`#r.. S7 Nedgraving. Prøven ble tatt ca 30 cm ned i profilen.

Kultui-liistorisk museum, Univei.sitetet i Oslo Foi.nminneseksjonen

15

Gnr.72, Søgne 05/1946

5) Bein, brente A7zfcr///czg/7?e7?fe7^..19

Små fragmenter av brente bein. Beina stammei. trolig fra både et voksent menneske og fra dyr. Ett av fragmentene er ti.olig bearbeidet, da det er glatt på begge sider.

Beina er analysert av Per Holck.

S/røtÆf#r#r.. S7 Nedgraving. Beinfi.agmentene lå på et konsentrert område på ca 10 cin i diameter i overflaten av sti.ukturen.

F%#77o77z§fe77c7z.g7zef.. Arkeologisk utgraving. Tangvall ligger nord på elvesletta i Søgne. Området mot sør domineres av dyrka mark, mens terrenget stiger bratt mot en liten fielllmaus i nord. Funnene ligger i et område hvor det tidligere (2002) er i.egistrert boplassfunn ffa middelalder. Dette gjelder to, kanskje tre stolpegravde hus datert til høymiddelaldei.. Disse kulturminnene ble skadet våren 2004 i foi.bindelse med uanmeldt oppstart av anleggsarbeid. Skadene ble dokumentert av Vest-Agder fylkeskommune, og det ble gravd søkesjakter i en alternativ trase for den planlagte vannledningen. I denne forbindelse ble det registrert flere strukturer som ble tolket som forhistoriske. I den påfølgende arkeologiske undersøkelsen høsten 2004 ble det blant annet påvist et ildsted,(S1) og en mulig grav (S7). Det ble gjort fimn av brente bein i overflaten av S7.

Orz.e#fGrz.#gsoj2pgøi;e.. Boplassfimnene ligger på Heimdals jorde, ca 100 meter sørøst for det gamle tunet på Tangvall (72/4), og vest for Tangvall skole (72/121).

Kartref ;eranse/-KOORDINÆTER: øK, Projeksjon: NGO\948 GETMss-K:, AJkse 1 N:

10668 Ø.. -34185

ÆVZVBÆRÆZ17V:Z7VG/7z.#erøfz/r.. Olsen, Morten, 27.06.2002, Rapport fra arkeologisk registrering på Tangvall, Søgen kommune. / 01sen, Morten, 20.04.2004, Rapport fra arkeologisk registrering, avløpsanlegg på Tangvall, Søgne / Stylegar, Frans-Ame, 02.08.2003, Plog og spade - gård og landsby. I Heimen, bind 40, 2003

Fc/7379ef czv.. Silje Hauge, UKM, Fomminneseksjonen 2004

8.3. FOTOLISTE

Film 1Cf29265Bildenr. Motiv Retning mot Fotograf

1 S7, _plan V SH

2 S7, _plan Ø SH

3 Felt 2 V SH

4 Felt 2 V SH

5 Felt 2 V SH

6 S6,_plan V GM

7 S5, profil N GM

8 S5,_plan NNV GM

9 S4,_plan SV SH

10 Felt 3 Ø SH

11 Felt 3 Ø ^SH

12 S3, profil N GM

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

16

Gni..72, Søgne 05/1946

13 S3, plan N GM

14 S3, plan S GM

15 S3, plan N GM

16 S2, prof1, detalj S SH

17 S2, prof¹ SV SH

18 S2, prof¹ S SH

19 S1, prof¹ N GM

20 S1, prof1 N GM

21 S1, plan N GM

22 S1, plan NNV GM

23 S2, plan S SH

24 S2, plan SØ SH

25 S2, plan SV SH

26 S2, plan S SH

27 Anleggsområde 1 N SH

28 Felt l S SH

29 Felt l N SH

30 Felt l ^N SH

31 Felt l SV SH

32 Felt l S SH

33 Anleggsområde føropprensking V SH

34 Anleggsområde føropprensking V SH

35 Felt 2 føropprensking/utvidelse Ø SH

36 Felt 2 føropprensking/utvidelse Ø SH

Film 2Cf29266Bildenr, Motiv Retning mot Fotograf

30 Ovei.sikt, Tangvall SV SH

31 Oversikt, Tangvall S SH

32 Oversikt, Tangvall S SH

33 S7, pi.ofil N SH

34 S6, østlig halvsirkel N GM

35 S6, vestlighalvsii.kel N GM

36 S7, plan V SH

Kulturhistoi.isk museum, Univei.sitetet i Os]o Fornminneseksjonen

17

Gnr.72, Søgiie

8.4. ANALYSER

8.4.1. Vedartsbestemmelser 8.4.2 C 14-dateringer

8.5. TEGNINGER

8.5.1. S1, i plan og profil,1 :20 8.5.2. S3, i plan og profil,1:20 8.5.3. S7, i plan og profil.1 :20 8.5.4. S6, i plan og profil 8.5.5. Felt 1, nordlig del

05/1946

8.6. KART

8.6.1. Utsnitt av M711-kart 1511111 Kristiansand med undersøkelsesområdet markert.

8.6.2. Utskrift av ØK-kart ffa Askeladden med undersøkelsesområdet markert.

8.6.3. Kart med innmålte sjakter (ffa fiJlkeskommunens registrering.) Utvidelsene i forbindelse med utgravningen er markert med stiplete linjer.

8.6.4. Kart som viser Søgne kommunes grøft i forhold til tidligere påvist tuft fi.a middelalderen. Vest-Agder fiJlkeskommune.

•---.--i:i:_----

Kultui.lii storisk museum, Univei.sitetet i Oslo Foi.nminneseksjonen

18

vz# , 8 ,4,\ ,1

Høeg -Pollen, 876 842 262,

Helge lrgens Høeg, .

Gloppeåsen 10,

3261 LARVIK

Til lngrid Ystgaard.

Larvik, 29/12-04.

Analvse av 3 kullDrøver fra Tanavall, 72/53, 60, SøcTne kommune, Vest-Aqder, Tiltakskode 763011, Prosiektkode 250632.

KP1 : S1 -ildsted .

Det ble bestemt 20 biter. Av disse var 7 Betula (bjerk), 12 Pinus (furu) og 1 Ouercus (eik) .

KP2:Laa med utfellina av iernmalm.

Det ble bestemt 20 biter. Alle var Pinus (furu) .

KP3 : S7 -kokecTroD .

Det ble bestemt 30 biter. Alle var Ouercus (eik) .

#LÅri-CT-` #1`

v u ` 8 'L,\ .2-

LABORATORIET FOR RADIOLOGISK DATEFIING

Adr.: NTNU -Gløshaugen, Sem Sælandsv. 5, 7491 Tro Telefon 73593310 Telefax 73593383

DATERINGSRAPPORT

oppdragsgiver: tåt7:å:#i ::g::åsjonen/ui o

Postboks 6762 St.0lavs plass, 0130 0slo

DF-3807

Lab Oppdragsgivers ref. Materiale Datert ^{i4C alder Kalibrert 513C}

ref. del før nåtid alder %o

Tua-5160'Tua-5161Tua-5162 KP1, Tangvall Trekul 1 1215 ± 35610±351320±35 AD780-885AD1305-1400AD665-765 -26 .1*-26.1*-26.1*

Søgne, Vest-Agder BjøY,k

KP2, Tangvall Trekul 1

Søgne, Vest-Agder Fuy.u

KP4, Tangvall Ty.ekul 1

Søgne, Vest-Agder Eik

Dat°: 28 juN 2oo5 Laboratoriet for Radiologisk Datering

Æ##n#afuma^ - ,t?#nå

søjnåå|eNse£rTkifto|¥2o

onjvQ,\\\\dsE_:_±6?

P4

PIØ.y\ ..

Prof,,,.

1 : Sv®rt

sold

VkÆ , e,S,1

JS ` t`"

z : LJS 9"å, 5olnl

s..#e?.y\t*gwv%:#"Q:*„

4 : Lus gyå

Soly\d/

2,`. R®d,bvw`

jernho\d,:€ Saw`d,

1

TftnJVM S3

+1/GO

u\%bswfl"`\V£€+-Aj

der

VdJ-. gs `2_

Pl"v\ ``

^

N

^r.-r)

i.!

n I

d`*` : A

-_-

L

tH im

{,:t{j'`l

/^\

/^',

^J

i

sv\'\'yr 1

rvY\

Jev\

sJ",.\y §P6Y

?"r#+l j

-~_j5-

sv\;t+ 2- V;Si€

a+ s-Wt-

Ue SurdLr+ 3mwI

w\o+ Sr -

`-i cvw djbdc.

\ OlnJval' ' T _£ / 5 5 OqJn€ , S G, W\S€ €tywkhc

P\cw\ :

r\h

V€Srl- Må[es

w\od€y.v`€ glf+.

£#T.4

_`----

'Vd . 8 , S ,1

n

-2- / 53

`'; 1`,

=,,..,,\t9!T17`!`L,.t.. `I..(J++\-/ •L-`uijl;-=i5#f=n-•_DC]-T`_

•-IJO-r,`0 <sup>;;N9=</sup>-:;,':=±J-i:;=`--,-

"F"'l ,_---._v' -, , - - ` , -== Lj===,`_.,--.----.-S_ `.- T'`_\.'tTf,=å,,-==

t_

•) -,' ``.•, ,'r ` - - `\ ``=-==•,-6````-

-.)-`'`.+--:=-:i&{ogp, •``_-`-.å`\-..`,-.L`

•Jjj.'Jf-L . 0.'I-€!psFa

.i~,?_r,,---_,_ `->,.,-`.

g2= `to.B\D\oooa R-s«_'t_:,;i,-:=

-I,Jaoi w+#øj 86L

` __.=`L . _

'1/r.,--±

b'b;_h

`#-\Jtt,`,`;:ili:E:=`

-=J\:±,=-=J:^

-',,,,1o`\1

1i` ,..;`1\`-l,J`,--'-\.,:, (`,,` `1;..__--T--,, '-

•",1: (_æ-.cf`_-_-/LiTdå,:_• : =\,,-=i`.',``---

1/•'.1 `

:`-_`)-'-\

11'-=:-:-Zi= J,__, /'1=_

_-;,)`lxzåææ '/ ` __, \

e---_:_-

=2-.~=Ji-T=. _ -,,it:fi:r=:,,`-:;,

0,•j,,f?

;;j?:;',,?i

-æ.;__,---'/`

etts-ti

•' ,t, /1,(, ,-•.\`+/ ```i`,§` `=Ji-=1-i==_=,j/

)t_

i-:_)::

/tff, -f;

(`-,-,--/iiJ_:,ÆT!t``.,/,_-- ::.,,,';,;

¥+..":=-`,J,å11`,\(isej6/ri/,

-_- , 1 _`/- \,`1\t+'i'`,i , D_---,/Å,1j

.-z_(_-- -

\ ` -<'-``\-=?vt=Jr:`=`

= -.`=-

J,- -_ ^i1)`;

\-J-J .;,T:J:it-Lr\ -)' / r_`1

`7,,L#, `,`,`t\, -5u lÆ,

•

-,/ ,, ,Oh c-, •c_!,€h?=.::;; -``i=JD`.``e.æ..`å':å--,•-,r'`_`:\,_c==--i,'=\_`.,_=='=icJ .1-.- ,\o€.sS=,T--i`i..-i,\ ,.r

t.='-..\

/',':,(,=(f:--(=J,,`1,J

31

:= 3- ,`, /,,,

-.,S3:\,i=Jj---:,:L

r=,JO.=:.T+,,:`-,=:;:

t±`-&Så~:s=f§`

!9jo`\`

;ttii

ii!jjt:;t``

_` ` .-å=TtB\\`,

;;ji;tl:,;

`=-{ ,, ,1 r lÅJ

'\h

!)n,/

'-Ssi7(t

_1 Hes!a§en .` :,/-`_11,=`J``•,--1)-`,)`---.`=&§=_iS.SQi=\ . .- --t-`¥ '

v'8,;.iit:

<(

)^.L`'i,l,\j;`,¥.(;i;jlL:,i`ttlfl\il(l;\`Æ

`CaTt-`l` =li-i.-.-,-;_uå,^'o=...T±i-`+ji5S€i$3J`

;iffii;;;(

\)\¥lL+ _

_-'..\•``..,\\=\L+T

`!;i!

tl#i

i_l._`Jl 1+ , ,1± / \ `,C, \ ..` , '`r-`-- '---..-.`-\ \<<å\fi:2?;},,'`\?::--a__r_`d'?-.,r€!.T-ir=-:---:`i¥#`TS+,t,? .,,( \`:=t\

Ft;Æo

æiåi`iss`,J```-.'

-. --_. LJ!

1,Lip_<11

¥fi,:..:

]2.,,-=rS,

•1'-. \\ J+-- `ssss<=- -a.`-;¥jfss`,`j':?=J-?;ir:`` -,, ,l`_;,J _,J\ ' \,:ii=iii:isjziå`J-•`---S`,``, `,\\\\ c-=-=_ J .J5Joc_=?-si=ir:?<:j

:±,%=s., ,-=o'(,i`.§t

+\

S`,,,_t;Z=jåæ`f-

=j?-F=r-::z9;-:\--

•u'\ ,' • .. d--.

fa ^F\lrE_å

Z , _ _ , -_ ` _-_ - ,-o- o

i->.ss-irJo =- r'a`¥.:=-Z--J

;i`tj:::i

i,-;h%j:::

_i= ,S .,5~#Tl•.j,1`-`-oÆ•¢;6iz,//

'Å ,`,`-,0``,`!.;/,i

\'(

t`'l" ,HS%jå§

_-'cgo_Ptl:_1.1+£-_-, •J-.J+-\.ti`__+

--=-_ (..``._- Jig;`:i\

=`=``f„,=i:+(((_c,c, r|\3(| |S|fl - ^•. ( ,;'\\

\0z,!S== ` ?-i is? , - , ,`

•_-:---:-j-

-iå=:=g

:å&Å:,,,

`t#

Æj;

e,±J3(/`JJc_i•\\'

`"b(;//`(`

_T'. ,- _,f\

+`

• r:;,..:.` i

I 1, ,i,+i=t±±;'=Eii,.Å\>`-- \T-_ f.` ) '` - -.\1`-` E`,. \\1,'€Tt,t:'.-Fc,```-``.r!#

iilT

' ,.zd

•-:-,`:`.`,.:`.N`""_',..;``

S=.r-sl`+LI 0 ` . ` , t ' / verlsile,\-`,,1\:`=f:;)*JJ:c

---_-1-/,"J-''..J.,,,>,pT=Tæ

F%,S2

S¥ -\,-¥¥ti=

sP;t`i.,`\1++-

_''-_=: --=-`J,

£4f!?:Æ>?---)'i€`

_:-;:- ::`,-

t7` --6-.-s.,\ , `--i`,.`,,,":,!;:.``eiiå'.=•--i.ii±

•-, ,_-`J -.j'`. i

1,-i``'`-

(,jl,`) (/'

-U,--..

Æa.Z•40'Gjz,,+.S:fl++++ ;/:,3S<Sr

:.,'i-f_ - -

`i= = =r=r,lNX3-=-.-^``f``.``,,`;,:iJ;S:rtj`-/o:\•,...,'`,.\, Tt\`a.`;f=l=

r,,§&=;

=ii:€. -_:',' .'.;_--.----.= ---:-;

r..

`1'`/€+r_' ,,, `1,'

`'€1` ,, i'

)

9

HoZo:,,E`•=_`7`i,:i-¥5? ;`..F-T=:°;5`-=`;:`;3;`.=`TC`:t\:Z~

`1_'`rll.-,``_

J,`;` . -

? i'-,:=,-Jt].,--=`l

±.8Å!t?i-\N\`

\!t•7#i:. gz?9 b-S8da Fad^.*1'1,,' l'dtleDika . `> --,_

-j '- -

'

' <sup>•,`4,</sup> ` , ,'-SJ

:=gf:.t,,.;-_1<å;<i.;a;:`.:',`,,

`- 1 '' r<-_J, . .---. , t. a` < \ CsJJt` ,-, ,1.

-t.,,-. j\`: ,tl `.-`:-..,--„..€,jf+,,7T.':l`..Ri86ya ^'\\C z--=.JS±.=\Mons6l.:-,ÅZ±5.: •.,,`,. `r _c,-.z`?;)-S±/`_`,:\•,,T\j,\'-+_,•``,_`_`O`,_fitJ, ` , -. .,` ``1''.

__ ,'„

-\1``. ,-l.,s=e=,c:l:Tjoms63j

7);•.<

. ,....::.

- . .`;il±,o`-.f`1,`, 2--J'`'ø9,'+\ `h.`a'•,`._

•S,,j>c,J ,'±:ij;r

•:.-..:...:

\-.=æ+ål/`:, : -`-, -r` -, '? .`.,,>i-J•-Tf,:icic,3ri._--`z_````:fTTj

' - #e,'-f-:``,s."?,=l€.=

r`s6yaneÆ` ..`I,ynghln 'å,J

•.'- Gu[eskj•j,,-_=-`==-_=--_--\-

•.. .;-.. : . +:.,i -`._3

±o,i;j`,.J

',-±i:,.:.,:s/--Fsi€Ji, 8

:.-. 1', ::.

`'.` I``i",``.:,.`i`,`._<:.'_:<=-!3:i,-, 8t L6`__'3

` arll< >?:/'o:.d,d=-_ `N=

gi?"!¥

åii`JGia:r,-

3

-. `1 !:-)al(',-.,(<`',?\

13oi.OIul``,,i•`,r,````norshl_n_ /- -. Jl,_C.3o.J'reJ?nåb`eir.-

ae `\ J ^,`{,-^,,=^r f,

`, ```-\`` --, ;-__:._=-I^S,-l`i",gåga)',

L- .- '1`',:..,,'.'.,_,`i,S--.,~`,;,`g9 t_J-=3t'.,O£:.L.,S^-Oa,'_,\1\`,.*:,,8ka, -` , :..-.,,..,`': !,.-_-`_6ya-

- 8oår.tesk e,'C'

+Jl &keskjc,J.

ÅG

arho m6`p =1{'Tl1?in„\ rl(.soEå

-33-C,l

1__-i

T_

i ` Krzi

91383

Kat A rt

E®- R fonk:fj:e:rkeologlsk F* R Aktivitetsområ de

Navn Kommune V

Søgne U Søgne U

\`\

\ \

`\

\

`\

\ _\ `\

`.\

--\T---,

\`\

\

^\\._``\

\

\ \\\

\ \

72_14

`,,--//

\,

\ _-..

;,,,

\`\.

\

\ _\

\

\

`..._--,f:::::=

72.14

-zf.,,,-

`

?2/'i2G

\

`\\\, z,,,,, /

/e.\.\.`

.t

/,/

\.\

/,,,/,/,,

B,C /,,

'S3i-

/

__-\

\

F€\+ 1

\,

~\\\

\ `\\

--,-:`----,,`.---

---#¥?£6-0---

\

.r--,

7-2/'tl8-

```` \ ````\:`?``

\

\

\`,,,,.

`.,,

72/129

v% 9,G.=,

# b+ ffi

Vti'4Ø#EU4Ø4~

rÆøi`frr4`Tfl'

1 -- E= C, 0

-`i.r---

_---\.-i\\t

^\. =Ei

€&\{.,`3r

i_,.,.,LE;,`,,s=q:

ol:L ,

^.{.-...`,,.\59,b.`-

\ _\

\\ \

^'\

.

;,~:;,3,,~=:ju::l`,~,,\L\--,,,,-,,,,,~

`,-==,,,: ,!`-'gQE=''j .__., ,~ .., :} ` ..-,, :,

•\' åv41g:å:

__-________\___

\ \

--;---:

z+,zJ>,Bh,C'

0C=

e7)

68 ,+ =:.=..

®,±E3

CJ2 1?'.J,O\o\I

o\ z=ON>a i=

Za i -o JOE

a\o o\az> j k¥ooaooB:-oa,

0

B\o =å§ `CE

•<>z<J}?

® o.ooL„-,0\\,D+Æ\

\

\,,0

0 oZ< ot

-Er/

.,~ 0

` _ _S+_.s..F` ^o`\

ø.=1£`€

®L, ,P - ,= c'`S`

`xJ, _rJ , ,0

Q\6'o< `.å§#å.:æ,r?j/° aaoO

EH

8C>r-T±ffl,3å.9CJ1QJ.rd=d1=5!

DJ)>E.E

G,-;//

o\.`<

0.. c@GO

åe`

0,:#

c' .. -```.r,O

-_: ---

-0C>0

0'00Zt€- ,`.J\

®F`>Ca<&G;q.*=5q