• No results found

RIKTIG FORVALTNING OG GODE VEDTAKSBREV

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "RIKTIG FORVALTNING OG GODE VEDTAKSBREV"

Copied!
27
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)RIKTIG FORVALTNING OG GODE VEDTAKSBREV MAJA S. SCHARTUM.

(2) Forvaltningsrett med et praktisk blikk • Eksempler fra praksis. DAGENS OPPLEGG. To hovedtemaer: • Avvisning • Vedtaksskriving • Utredning • Begrunnelse • Case • Spørsmål til slutt.

(3) AVVISNING ELLER AVSLAG?. Avvisning «Har Peder Ås rett til produksjonstilskudd?». Avslag eller Innvilgelse.

(4) Avvisning på grunn av hva saken gjelder. TRE HOVEDGRUPPER AV AVVISNINGSGRUNNER. Avvisning på grunn av hvem som klager eller søker. Avvisning på grunn av når det klages eller søkes.

(5) Enkeltvedtak: «.. avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer.» Bestemmende = når forvaltningen bruker regelverket for å treffe avgjørelser. Hva er ikke enkeltvedtak? • Avgjørelser som treffes under saksforberedelsen: • Frister • Befaring • Utsatt iverksettelse (OBS skal begrunnes) • Klassifisering av areal AR5 • Egenerklæring ved konsesjonsfrihet.

(6) Fvl. § 28: part eller den med rettslig klageinteresse har klagerett. Part: person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Hvem har rettslig klageinteresse? • Hvilke konsekvenser vil vedtaket ha for klager? • Berører vedtaket bruksrettigheter eller eierrettigheter? • Reelt behov for å få sin klage prøvd. • Tilknytning • Samme adgang som å gå til søksmål.

(7) Sak fra Sivilombudsmannen: - Kommunen avviste klage fra en med beiterett i allmenningen på vedtak om bygging av landbruksvei - FM enig – arealet utgjorde 00,026 % av beitet - SOM: nok at vedtaket har betydning for klager – en viss interesse i å få medhold - SOM: skille mellom realitetsavgjørelse og rettslig klageinteresse - Ikke det samme som å vinne frem med klagen Spesialregel for organisasjoner: innenfor formålet Eksempel: Naturvernforbundet i skogsaker og nydyrkingssaker..

(8) Når fristen er oversittet: Klagen kommer inn for sent eller søknaden kommer inn for sent. Fvl. § 29: klagefristen er tre uker fra underretting om vedtaket er kommet frem. Fvl. § 31: Kan oppfriskes når særlige grunner taler for det. Medfører endringen ulempe for andre? – ytre grense: ett år. I mange forskrifter er det gitt adgang til å gi dispensasjon etter søknad..

(9) KLAGE PÅ AVVISNING  Når forvaltningen avviser en søknad eller klage – skal. det fattes et enkeltvedtak.  Avvisningen er bestemmende for søkerens/klagerens. rett til realitetsbehandling  Dette betyr at det er klagerett på. avvisningsvedtak..  Skal behandles som en ordinær klage..

(10) AVVISNING – OPPSUMMERING  Avvisning = når det ikke er grunnlag. for å behandle saken  Tre hovedkategorier:  Hva saken gjelder  Hvem som klager eller søker  Når det klages eller søkes.  Klagerett på avvisningsvedtak.

(11) HVA KJENNETEGNER ET GODT VEDTAK?.  Et godt vedtak er en avgjørelse der parten lett. forstår hva resultatet betyr for ham eller henne. Samtidig som parten – uavhengig av om han/hun er enig – forstår begrunnelsen for hvorfor forvaltningen har kommet frem til dette resultatet..

(12) HVORFOR SKRIVE GODE VEDTAK?. For at mottageren skal forstå vedtaket. Forvaltningens legitimitet. Godt begrunnede vedtak er etterprøvbare.

(13) ET GODT VEDTAK KREVER ET GODT FORARBEID Saken skal være «så godt opplyst som mulig». Dette betyr:  Forvaltningen. skal ha tilstrekkelig og korrekt informasjon til å treffe en riktig avgjørelse.. Førsteinstans: Fvl. § 17. Spør deg selv:.  Hva skal det fattes vedtak om?  Er det noe jeg bør vite for å. fatte en avgjørelse som ikke er klart?  Tips: lag tidslinje.

(14) ET GODT VEDTAK KREVER ET GODT FORARBEID. Saken skal være «så godt opplyst som mulig». Dette betyr:  Hensynet til kontradiksjon  Forhåndsvarsling  Klage. Førsteinstans: fvl. § 16 jf. § 17 tredje ledd. Spør deg selv: Er det noe jeg legger til grunn i vedtaket som parten ikke har fått anledning til å svare på? Klageinstans: fvl. § 28 og § 34.

(15) BEGRUNNELSENS INNHOLD  Enkeltvedtak: vedtak som er bestemmende for rettigheter eller plikter  Dette betyr: brukt juss (juridisk metode) til å komme frem til et resultat. (vedtak)  Formål: gjøre parten i stand til å forstå hvorfor man har landet på akkurat dette resultatet.  Forvaltningslovens regler er minimum. God forvaltningsskikk eller annet regelverk kan tilsi en mer utfyllende begrunnelse:  Eks. Naturmangfoldloven §§ 8-12. 15.

(16) CASE: PEDER OG FORSVUNNEDE SYVENDE SANSEN  Peder Ås AS skulle søke om. produksjonstilskudd den 15. oktober. 1.oktober forsvant hans syvende sans, boka hvor han noterte ned alt at viktige frister osv. Den 20. oktober oppdaget han at fristen for å søke om produksjonstilskudd var gått ut. Han sendte umiddelbart inn en søknad om dispensasjon fra søknadsfristen.  I søknaden skriver han at det å miste den syvende sansen klart er å regne som et «særlig tilfelle», da dette var en hendelse utenfor hans kontroll.. Du skal som saksbehandler fatte et vedtak om Peder Ås AS får dispensasjon fra søknadsfristen eller ikke. Kontrollspørsmål:  Avvisningsgrunner? (enkeltvedtak, hvem som søker, når det søkes)  Hva skal det fattes vedtak om?  Er det noe jeg bør vite for å fatte en avgjørelse som ikke er klart?  Er det noe jeg legger til grunn i vedtaket som parten ikke har fått anledning til å svare på? 16.

(17) § 25.(BEGRUNNELSENS INNHOLD).  Første ledd:. «I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.».  Rettslige grunnlaget for vedtaket:  Paragrafen(e) som brukes.  Problemstillingen vedtaket. bygger på – Kan Peder Ås få dispensasjon fra søknadsfristen?  (Unntak: hvis parten kjenner. reglene). 17.

(18) TOLKNINGSPROSESSEN  Tolkningsresultatet: Hvordan tolker. jeg loven?  Dispensasjon kan gis i «særlige. tilfeller».  Bruk naturlig språklig forståelse. Hva. er relevant å trekke ut?  Ordlyden alene gir ikke alltid svar –. må bruke andre kilder til å tolke «særlige tilfeller»..  Andre kilder til tolkning kan være:  Forarbeider  Juridisk teori  Dommer (Høyesterett). Forvaltningspraksis ofte oppsummert i rundskriv:.  Hva sier rundskrivet? Hva er. forvaltningspraksis?  Eks. «særlige grunner» 18.

(19) § 25.(BEGRUNNELSENS INNHOLD).  «Dispensasjon skal kun gis dersom det er.  Tredje ledd:. «De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.». særlig tilfeller av forbigående art som gjør at foretaket som søker tilskudd ikke oppfyller vilkårene for tilskudd. For eksempel vil sykdom eller andre uforutsette hendelser utenfor foretakets kontroll være «særlige tilfeller» som vil gi grunnlag for å fatte vedtak om dispensasjon. At man er i villfarelse om søknadsfrist etc. er ikke et slikt særlig tilfelle. Andre uforutsette hendelser utenfor foretakets kontroll kan eksempelvis være klimatiske forhold som gjør det umulig å gjennomføre tiltaket innenfor angitt frist.» 19.

(20) § 25.(BEGRUNNELSENS INNHOLD).  Andre ledd:. «I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.».  Faktiske forhold (bevis)– hva legges til. grunn?  Fullstendig gjengivelse ikke nødvendig –. hvilke opplysninger er relevante for å bevise/motbevise at lovens vilkår er oppfylt?  Sivilombudsmannen: Jo større uenighet. mellom part og forvaltningen, jo grundigere bør det redegjøres for.  Tips: «Lur kommune viser til søknaden. din.» «Lur kommune legger til grunn at..» 20.

(21) RETTSREGEL OG SUBSUMSJON  Når du har tolket loven, og brukt andre. kilder for å komme frem til et resultat, må du formulere det vi kaller en rettsregel:.  «særlige tilfeller er uforutsette hindringer av. forbigående art utenfor foretakets kontroll. Villfarelse om søknadsfrist er ikke et særlig tilfelle.».  Rettsregelen kan nå brukes på å løse. problemstillingen vår: Kan Peder Ås få dispensasjon fra søknadsfristen?.  Dette kaller vi subsumsjon. For. Imot. Vi vet ikke hvordan den Villfarelse om søknadsfristen er ikke et syvende sansen til Peder forsvant, om det var utenfor særlig tilfelle. hans kontroll eller ikke. Å miste den syvende sansen Peder mistet den syvende sansen 1. oktober, 15 dager var en uforutsett hendelse før fristen gitt ut. Å for Peder. orientere seg om søknadsfristen er noe han som selvstendig næringsdrivende må forventes å kunne gjøre, selv uten sin syvende sans. 21.

(22) BEGRUNNELSENS INNHOLD  Forslag til struktur:  Kort hva saken gjelder: «Saken gjelder søknad. om dispensasjon fra søknadsfristen.». - Sakens bakgrunn (relevante fakta i saken,. -. - Rettsregel: «Særlige tilfeller er uforutsette. hindringer av forbigående art utenfor foretakets kontroll.Villfarelse om søknadsfrist er ikke et særlig tilfelle.»». gjerne kronologisk): Søker mistet sin 7.sans – overså søknadsfristen. Søker derfor om dispensasjon fra fristen. Anfører at dette er et «særlig tilfelle».. - Subsumsjon: bruke rettsregelen på faktum: Å. Regelverket og praksis (lovgrunnlag og ev. tolkning + rundskriv) = rettsregel.. - Til slutt: opplyse om rett til klage, eller om at. overse søknadsfristen er ikke et «særlig tilfelle». Oppfyller ikke vilkår for dispensasjon. Vedtak: Avslag på søknad om dispensasjon. vedtaket er endelig.. 22.

(23) BEGRUNNELSENS INNHOLD  Kravene til begrunnelsen avhenger av behovet i den enkelte sak  Avslag må begrunnes nærmere enn innvilgelser.  Inngripende = en avgjørelse som griper inn i etablerte rettigheter og plikter  Hvilke interesser berøres?.  Huskeregel: har jeg fått frem det som er nødvendig for at parten skal. kunne forstå vedtakets resultat?. 23.

(24) KONSEKVENSER VED BRUDD PÅ REGLENE OM BEGRUNNELSE  Brudd på fvl. §§ 24 og 25 kan indikere brudd på andre bestemmelser, f.eks.. utredningsplikten.  Hvis det er en «rimelig mulighet for at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold». kan dette bety at vedtaket må anses som ugyldig.  Ugyldig = vedtaket oppheves eller omgjøres av overordnet instans.. 24.

(25) SKRIVERÅD Skriv aktivt  Bruk klarspråk. Dersom fristen oversittes, må det omsøkes dispensasjon fra søknadsfrist.  Søker du etter søknadsfristen, må du søke om dispensasjon.. Hvis du må bruke vanskelige ord  forklar disse eller bytt dem ut.. Det gis utsatt iverksettelse.  Dette betyr at vi ikke vil kreve tilskuddet tilbakebetalt før klagen er ferdig behandlet.. Bruk ord som gjør det lett å følge argumentasjonen din . Derfor, samtidig, altså, likevel, videre, også.. Ha tydelig struktur . Bruk tekstbokser og underoverskrifter..

(26) OPPSUMMERING  Hvem er mottageren, og hva må han/hun vite for å forstå vedtaket?  Lag en tidslinje.  Jo mer inngripende vedtak, desto grundigere utredning og begrunnelse.  Skriv ned hva som taler for og hva som taler mot et gitt resultat.  Har parten fått anledning til å svare på det jeg legger til grunn?  Få frem opplysninger som har mye å si for konklusjonen i saken din.  Sett opp en hovedproblemstilling og underproblemstilling.  Hvis du skal stille vilkår i vedtaket: formuler disse så klare og tydelige som mulig.  Skriv selve vedtaket (konklusjonen) klart og tydelig..

(27) TAKK FOR MEG  [email protected].

(28)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER