DALANE KRAFT

DALANE KRAFT

1.

Hestavad bru. Foto: Pete Seglem

Dalene energi IKS er et interkommunalt selskap eid av de fire kommunene i Dalane; Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndat. Sammenslåingen av de kommunale elektrisi- tetsverkene i Datane til Talane Elverk" ble gjennomført i 1978. Elverket ble omorganisert som et interkommu-

nalt selskap med endring av navn til Dalane energi IKS 1. januar 2000. Selskapet har 70 ansatte.

Datane Kraft AS er et heleid datterselskap av Dalane energi IKS og skat stå for de vannkraftutbyggingene som skjer i Datane-regionen på vegne av morselskapet.

Øgreyfoss kraftverk utnytter i dag fallet mellom Øgreivatnet og Slettebøvatnet rett nord for Egersund.

Kraftverket bruker i tillegg eksisterende reguleringer i Øgreivatnet, Sletthei-/Migarvatnet, Tekse-, Urdals-, Botna- og Gyavatnet. Kraftstasjonen har en instattasjon på 12 MWog midlere årtig produksjon på 60 GWh. I tillegg erdet bygget et småkraftverk på 3,6 MW ved siden av eksisterende kraftstasjon på Slettebø. Dette kraftverket mutiggjør en jevnerevannføring gjennomSlettebøvatnet og i Lundeåna og Eiaåna nedstrøms med gunstige miljømessige virkninger.

Svanedal kraftstasjon i Lundeåna i Egersund sentrum eies av Svanedal AS. Stasjonen har en ytelse på 408 kW og ble totalrenovert i 2003/2004. Turbinen er en vertikal Kaplan med slukeevne på 5.0 m3/s. Kraftverket utnytter et fall på 9 m nederst i Lundeåna. Svanedat eier fallrettighetene og reguteringsrettighetene i hel.e Lundeåna og har også rettighetene til fall og styring av vann i Eieåna.

Teksevann. Foto: Pete Seglem

I det planlagte utbyggingsområde finnes en rekke regulerte vann i dag. Følgende reguleringsmagasin finnes i vassdraget og vil, med unntak for Botnavatnet, bli brukt som i dag (tabell nedenfor).

Elvestrengen mellom Øgreivatnet og Slettebøyatnet, kalt Slevelandsåna, har de siste 150 år grodd igjen. I 1970 ble dette elveløpet stengt på grunn av hensynet til jordbruket.

Det ble likevel lagt et rør på 500 mm over HRV i Øgreivatnet, som skulle sikre en minstevannføring i elva. Dette

fungerer imidlertid dårlig. Det foreligger planer om en gjenåpning av dette og en opprustning og fordypning av åna som ett miljøtiltak/kompensasjon for utbyggingen i de øvre deler av vassdraget. Arbeidet vil bli utført av tiltakshaver i samråd med Flerbruksplanen for Hellandsvassdraget.

Botnavatnet 311,65 314,15 308,65

Urdalsvatnet 209,70 214,70 204,70

Gyavatnet 168,20 168,20 165,70

Teksevatnet 181,70 182,50 179,50

Migarvatnet 147,94 151,94 147,94

Øgreivatnet 79,65 80,95 79,65

Foto: Pete Seglem

Flerbruksplanen har som formål: plan for felles bruk og utvikting av vassdraget for fiske, friluftsinteresser og næring med basis i naturkvatiteter og miljøhensyn- Her arbeides det bl.a. med å vurdere de vannkraftressurser som er kartlagt i vassdraget, opp mot de pågående aktivi- teter for å utvikle fisket, senest synliggjort i en Triftsplan for laks- og sjøaureførende del av Hellelandsvassdraget, 2005 - 2007" ved Eigersund og Helletand Elveeigarlag.

Videre kan nevnes de interesser og planer Eigersund

kommune, Dalane Friluftsråd og Dalane Miljø- og Ressurslag også har for elver og nedbørfelt.

5.

111

Datane Kraft AS ønsker å utnytte en større del av det energipotensialet som finnes i øvre del av Hettelandsvass- draget. Utbyggingsplanene vil medføre bedre utnyttelse av etablerte magasin og i tillegg vil en hente ut i alt 165 GWh ved å utnytte fallet i sidevassdrag og hovedvassdraget.

Utbyggingsområdet ligger i det vesentligste i Gyadalen i Eigersund kommune. Lund kommune berøres også av reguteringsområdet på sørsiden av Gyadaten. Antegget vil i hovedsak få adkomst fra riksvei 42 gjennom Gyadalen.

Utbyggingsplanene består av følgende kraftverk:

Gyaåna oppstrømsterlandktopp. Foto: Jan Stokkeland Tekseåna ved gården Øygreid. Foto: Pete Seglem

Avløpet fra Bessevatnet overføres tit Store Mjetke- vatnet som blir inntaksmagasin for kraftverket gjennom en tunnel/borhull. Vannet reguleres 13,5 m og avløpet føres i tunnel og rør tit kraftstasjonen som bygges i fjell i Gyadaten. Avløpet fra Varmedalen Nedre Mjelkeånal tas inn på tilløpstunnelen via en grentunnel/sjakt og et bekkeinntak. Fra kraftstasjonen, som plasseres i fjell, føres vannet tilbake til Gyaåna via tunnel og kanal ca. en kilometer oppstrøms Gyavatnet. Kraftverket vit ha en årsproduksjon på ca. 40 GWh.

Det etableres et inntak i Gyaåna ved Eigelandsdal. Sammen med avløpet fra bekken fra Joheia overføres vannet i tunnel til Holevatnet og videre til Botnavatnet sammen med store deler av avløpet fra Holevatnet. Det forutsettes en tilleggsregutering i Botnavatnet.

Gya kraftverk utnytter fallet mettom Botnavatnet og Gyavatnet og plasseres i fjell ved Gya gård. Avløpet fra Stemmevatnet tas inn på tilløpstunnelen til kraftverket via et bekkeinntak. Avløpet fra kraftstasjonen føres ut i Gyavatnet under normalvannstanden. Kraftverket vil ha en årsproduksjon på ca. 58 GWh.

Kraftverket vil utnytte fallet mellom Teksevatnet og Hølen (en utvidelse av utløpet fra Eldrevatnet) på kote 162,0.

Dagens reguleringer i Urdatsvatnet; 6,2 mill m3 og Tekse-

vatnet; 5,5 mill m3 beholdes og utnyttes i kraftverket.

Denne overføringen er avgjørende for produksjonen og økonomien i Åmot kraftverk. Kraftverket vil ha en årsproduksjon på ca. 4 GWh.

Åmot kraftverk vil utnytte fallet mellom Hølen, en naturlig utvidelse av utløpet av Eldrevatnet, og Gyadalsåna på ca. kote 90,0 ved Åmot, i alt ca. 72 m brutto.

Vannstanden i inntaket vit være naturlig vannstand i Hølen.

Kraftverket plasseres i fjell i Lia-området. Via bekkeinntak og sjakter tas avløpene fra Storebekken og Toptabek- ken inn på tilløpstunneten til kraftverket. Åmot kraftverk vit utnytte magasinene til ovenforliggende Gya, Tekse og Mjetkefossen kraftverk. Kraftverket vil ha en årsproduk- sjon på ca. 60 GWh.

Foto: Pete Seglem

Tilsig

Nedbørfett km2 11,1

Middelvassføring rn3/s 1,256

Kraftverk

Brutto maks. fallhøyde 423,5

Maksimal slukeevne m3/s 3,00

Tunnellsjakt, lengde 3000

Installert effekt MW 11,0

Nye magasiner Store Mjetkevatnet*

HRV m o.h. 606,0

LRV m o.h. 592,5

57,3 5,308

42,7 2,786

164,3 13,960

162,0 20,3 72,0

10,0 5,0 28,0

2550 1000 4050 10600

14,0 1,0 17,0 43,0

606,0 592,5

328,0 328,0

290,0 290,0

58,0 4,2 60,9 163,5

318 31 216 753

Botnavatnet **

HRV m o.h.

LRV m o.h.

Produksjon

Sum GWh 40,4

Økonomi

Utbyggingskostnad mill. kr 188

* nytt magasin ** utvidet magasin

Det er gjennomført omfattende konsekvensutredninger som ligger til grunn for konsesjonssøknaden. Søknaden med de enkette fagrapportene er tilgjengelig på kommunehuset i Egersund. Nedenfor følger en kortfattet oppsummering av de viktigste konklusjonene fra fagrapportene.

En rekke andre atternative utbyggingsløsninger er vurdert og forkastet av teknisk/økonomiske årsaker.

tabellen på neste side, er middel restvannføring på aktuelle steder i vassdraget vist sammen med dagens middelvannføring.

Dersom en ser på vannføringen på ulike steder i elva etter en utbygging, vil denne være summen av en evt.

minstevannføring, pluss tilførster fra nedbørfett som fortsatt drenere naturlig til elva. Dette kalles restvannføringen. I

Ovenfor samløpet med Besseåna vit vannføringen etter utbygging stort sett være begrenset til minsteslippingen (190 l/s), men med noen kortvarige flomtopper.

Nedenfor samløpet med Besseåna utgjør vannføringen i elva omtrent ca. 1/4 del av vannføringen før utbygging. Ved utløpet i Gyavatnet vil ca. halvparten av vannet være igjen (3560 1/s1.

Gyaåna ved inntak Eigelandsdalen 3290 190

Gyaåna ved innløp Gyavatnet 6660 3560

Bekk fra Joheia ved samløp med Gyaåna 260

Besseåna ved samløp med Gyaåna 420 280

Bekk fra Store Mjetkevatnet ved samløp med Gyaåna 330 40

Nedre Mjelkeåna ved samløp med Gyaåna 500 110

Tverråna midtveis mellom Holevatnet og innløp Førlandsvatnet 670 150

Førtandsvatnet ved utløpet 1360 760

Botnavatnet ved utløpet 700

Nordåna ved utløp Sandvotni 1050 350

Nordåna ved innløp Bilstadvatnet 1330 630

Bekk fra Stemmetjørn ved samløp med Gyaåna 380 100

Gyadalsåna rett før utløp Åmot kraftverk 9640 2760

Tekseåna ved utløp Teksevatnet 3530 130

Tekseåna ved samløp med Gyadatsåna 750

Før inntaket til Åmot kraftverk (etter avløpet fra Tekse kraftverk)vil vannføringen være høyere enn før utbygging på grunn av de nye reguleringene og overføringene. Mellom Hølen og utstippet fra Åmot kraftverk vit Gyadalsåna om vinteren få en vannføring etter utbygging som i tange perioder vil være på nivå med de laveste vannføringene før utbygging. Om sommeren vil minstevannføringene sikre til dels vesentlig høyere vannføring i de tørreste periodene (slippav25001./s). Fra midten avjuni tilaugustvilvannføringen være høyere enn naturlig både i et vått, tørt og midlere år.

Oppstrøms Teksevatnet vit vannføringen bli lavere etter utbygging i de periodene det blir tappet fra Botnavatnet som i dag. I de periodene det ikke tappes bli situasjonen uendret.

Det meste av året vit vannføringen i Tekseåna være lavere enn før utbygging, men det vil være betydelige flomoverløp fra Teksevatnet om høsten og i flomperioder for øvrig. I tørre perioder om sommeren vil vannføringen bli litt større enn dagens, på grunn av slipp av vann fra Teksevatnet.

Vannføringen ut fra Holevatnet vil være begrenset til den forutsatte minsteslippingen (75/100 l/s), eventuelt lavere, dersom tilsiget er lavere. Ved utløpet av Førlandsvatnet utgjør vannføringen etter utbygging vel halvparten av vannføringen før utbygging.

Det forutsettes sluppet vann for å sikre en minimum

vannføring på viktige steder i vassdraget. Disse er vist i tabellen på neste side.

Terland klopp med en vannføring på ca. 2500 t/s titsvarende stippet av vann sommerstid. Foto: Jan Stokkeland

Gyaåna v/inntaket i Eigelandsdat 150 250

Besseåna, fra utløp Bessevatnet 18 18

Tverråna, fra utløp Holevatnet 75 100

Tekseåna, fra utløp Teksevatnet 100 175

Gyadalsåna, fra inntak Åmot kr.v. 1000 2500

Slevelandsåna 250 1000

Det ventes 1-2 grader kaldere vann om sommeren i Gyaåna nedenfor utløpet av Mjetkefossen kraftverk og 0,3 -1 grader varmere om vinteren. I innsjøene ventes det mindre endringer med unntak av innløp og utløpsområdene som vil endre seg omtrent som elvene. Fra Gyavatnet og nedover i vassdraget blir vanntemperaturen 1-2 grader varmere enn i dag på kaldevinterdager, mindre endring i mildværsperioder og på slutten av vinteren.

Det ventes generett enda dårligere isforhold enn i dag i hele vassdraget unntatt på strekninger med redusert vannføring, der isforholdene bedres.

Utbyggingsplanene ventes bare å ha mindre påvirkning på tokalklimaet. Endringene anses ikke store nok (kaldt nok) til at det ventes en økning i hyppigheten av frostrøyk.

Mjelkefossen kraftverk er vurdert til å ha middels negative konsekvenser for landskapet, mens Gya kraftverk er vurdert til å ha middels/store negative konsekvenser. Tekse kraftverk er vurdert til å ha små negative konsekvenser for landskapet.

Foreslått ny kraftlinjetrase er vurdert til å ha middels negative konsekvenser for landskapet.

Lovoll. Foto: Dalane Friluftsråd Berge. Foto: Egil Mong, Dalane Tidende

Det er flere attraktive turterreng i Hellelandsvassdraget både til sommer- og vinterbruk. De høyereliggende områdene er gode vinterutfartssteder for befolkningen i Dalane og på Jæren. Kun en liten delav regionens innbyggere bor imidlertid slik til at de kan benytte nedbørfeltenes naturområder som nærområde. For de fleste vit de store, sammenhengende frituftsområdene i øvre del av regionen egne seg best som dagsutfart- eller helgeutfartsområder.

Bygging av de fire kraftverkene og tilhørende fasititeter vil ta ca. 3 - 5 år og påvirke opplevelsen av naturen i denne perioden. Mest merkbart for allmennheten vil arbeidet med tipper og transport på hovedveienevære. Boring avtunnelene vit ikke merkes. Tunnelmassene fraktes ut av adkomsttunnelene og plasseres ved Lia, Tekse, Gya, Eigelandsdaten og Botnavatnet. Det vil derfor være en del ante9gs-aktivitet i disse områdene. Riggområder er planlagt ved Amot, Gya, Eigetandsdaten og Sandvotna. Vannet vil bli noe titstammet i kortere perioder. Gyaområdet, som er et viktig utgangspunkt for turstinettverket til Opplev Dalane, vil bli påvirket av anteggsarbeid, men selve turstien vit ikke bli fysisk berørt. Byggearbeidene skat heller ikke hindre adkomst til stiene.

Vinterstid vil det bli råker i isen nær inntakssteder og utløp fra tunneter. Dette gjelder også reguteringssonen i Store Mjelkevatnet og Botnavatnet. Her vil skigåing bli risikabet, men områdene vit bli merket forsvartig.

Den nye kraftlinja vurderes som noe negativ for friluftslivet, fordi deler av linja er lagt i områder som ikke har inngrep fra før.

111,

Foto: Pete Seglem

De fteste kulturminnene i undersøkelsesområdet ligger langs hovedvassdraget og det er derfor naturlig at det er tiltak i dette området som medfører størst negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Terland klopp utmerker seg som et kulturminne/kulturmiljø av særtig verdi i undersøkelsesområdet. Dette vil bli berørt av endret vannføring forbi kloppen. Av de to atternative inntakene som er vurdert, utmerker et inntak i Hølen seg som det beste for kulturminnet.

11,41,3~4e,

Tr*.

11,./F,'.4•441,;14,1

8.4z44abi 11.:11ri

StOt.

s•rtiXkz.:

„ at.

MÆLKEFOSS

knk•cf»ti

« SIAU.91.1kg

A. ,

;e.4.,•••••• -•

I hnlanc_I

, Å

•

• F.~1 =

S4.1fhia4

;•

mitt, ,

' PArstatil",/ -

, 17-

Ms. 1-14

IipfpArviri

C.11.11,fl

>

•

, 14,"1 ^K.4,14.tai

15`,11,4141« 1111'.

\i Hahdimbønuihn

r

;•

I

„:' ''''

.... .,"

__ #*.,''.› ' OCSAIISM9*

# ,.1

1,,..1

; / • ' •- •

C1 „Y K•1';`,11

IFf• . '

,

Kw1Nr.,..en EtIskr.:,tda

•

pr•lkys AliedIffiku

-

; , •

sulim

•••

ikamate+sikt

••••.•-•i• ! V

SSvekf• lar

•

hal

— —

•

etti.m.w ,X , 1

1 1: •

t l

"

, fir•Ild

Weiki.. • -

I $4• • ~N, aar

••••

Urr-

1. Ope ^Y..lest,Art

4.4",..yrdatb. •••••

•••••••:, I

•••••,61.•••••• •••••••

laynariv

' ••••

«101.4~11

• arfprt.. •

' . •

„6•

Nrys••••.

-•,•••••• •

•

#ratiNinite,

1, •"_;_=atarmaaa

-

— •

••,

1".. ~dima

Daintkip. »ane!"~ p vreashaia

SOM VIST

Vrirve...3 Harbrisn".

at.Z.9

. DALANE ENERGI AS

HELLELANDSVASSDRAGET NEOBØRSFELT

OVERSIKT

.10.111.111•••

3

2 5 km

1

1 ,,,,, ttnt•

••••4 t••• FORKL ARINGER

0^{. ••..}

St,

itJMFL M/i4NTAK KRAV IS I ASJOM NEDBeRF(LT IMOVED) NEOBeRFEL. 1 IDEt Fft 11

-

fl

Cceffivd.ak.ii.r.

Norconsult

4308500 XX

•

nma .4alis •

er•

Gr•t. Ift •

"-••

Stfpif4nelipra

14.

indf•19øøjr'

•

—^{• •}

..."' ..i ••• SkAdetår

k...4p&ar hal‘h

alånd .

P.ndansaar 14•15araluMe•

ti

11.

81/4”si~i

•••

t.ttit•'

, -

Kulturtandskapet på Tveiti, sett mot sør. I dette kulturlandskapet er det registrert to gårdstun, sannsynligvis fra jernalder.

Foto: Jan Stokkeland

Kraftlinjen vil ikke fysiskvirke inn på registrerte kulturminner og kulturmiljø, men vil kunne medføre en endring av opplevelsesverdien av kulturlandskapet på Tveiti.

Viltressursene i influensområdet for Hellelandsutbyggingen vurderes å være relativt representative for de indre delene av regionen (Dalane). Dominerende jaktbare viltgrupper er hjortevilt og hønsefugl, men med lokalt bra områder for andefugl.

Hele influensområdet er benyttet som jaktområde, men kun noen få områder har kortsalg. Ingen jeger- og fiskeforeninger har jaktterreng innenfor området. Grunneierne står stort sett for organiseringen og utøvelsen av jakten, men også venner, slektninger og bekjente av disse jakter i området.

Det antas at ca 100 - 150 personer årlig jakter i influensområdet.

De samlede konsekvensene for viltressursene i influensområdet vurderes til liten negativ. Konsekvensene for viltressursene vil være størst ved utbygging av Gya kraftverk.

De samlede konsekvensene for jaktområder og jaktutøvelse i influensområdet vurderes til middels negativ.

Konsekvensene for jaktområdene vil være størst ved utbygging av Gya kraftverk.

Utbyggingsområdet består i stor grad av utmark, med store arealer uten bosetning eller kulturmark. Gyadalen og dalgangen Helleland - Ualand er de eneste områdene med fast bosetning. Her er det spredt gårdsbosetning med tilhørende dyrket mark og kulturbeite. Eiendomsstrukturen domineres av bruk med 50 - 120 dekar jordbruksareal.

Skogsmarka i utbyggingsområdet er overveiende av lav - middels bonitet, men i hoveddalførene inngår også skogsmark med høy bonitet. Det er ellers ingen planteskog i influensområdet som er pleiet etter skogbruksmessige prinsipper, men det produseres juletrær på plantefelter i Gyadalen.

Vannforekomstene i influensområdet brukes ikke som drikkevannskilder.

Det er sparsomt med løsmasseforekomster og større grunnvannsressurser knyttet til disse i influensområdet.

Bortsett fra et mindre masseuttak på nordsiden av Eldrevatnet er det ingen mineral- eller løsmasseforekomster som er i kommersiell drift i influensområdet.

1•11.

,

Sifjdifst.'is•:!tu

Jordbruksområde ved Lia. Foto: Jan Stokkeland

Utsnitt av turkart "Datane" ved Eigetandsdaten - Mydtand.

Førlandsvatnet. Foto: Jan Stokkeland

Nødvendige investeringskostnader til bygging av de fire kraftverkene med tithørende reguteringsantegg og overføringsanlegg er beregnet til nær 870 mill 2008-kr, fordelt over fem år i perioden 2012-2016.

Samlede driftskostnader er beregnet til nær 12 mill kr pr. år.

Driften av anleggene vit gi rundt 3 nye årsverk.

Beregningene viser mulige leveranser fra norsk næringsliv tit utbyggingsprosjektet på vel 740 mill 2008-kr, eller 85 % av totalinvesteringen. Tilsvarende viser beregningene på regionalt nivå leveranser fra næringslivet i Rogaland tit utbyggingsprosjektet på nær 195 mill 2008-kr, eller 26 % av de norske leveransene, i hovedsak bygge- og anleggsarbeider.

En betydelig det av de regionale leveransene ventes å komme fra Dalane lokalt. I driftsfasen ventes de fire nye kraftverkene å gi nasjonate vare- og tjenesteleveranser for vel 10 mill kr pr. år.

På nasjonatt nivå viser beregningene en samlet sysselsettingseffekt på rundt 1 265 årsverk, fordelt over fem år i perioden 2012-2016. På regionalt nivå i Rogatand viser beregningene en regional sysselsettingseffekt av bygging av de nye kraftverkene, på vel 290 årsverk. En betydelig del av de regionate virkningene ventes å komme lokalt i Dalane.

I driftsfasen vil de nye kraftverkene gi en beregnet sysselsettingseffekt på rundt 19 årsverk nasjonalt og

16 årsverk regionalt i Rogaland, hvorav det meste i Dalane, og særtig i vertskommunen Eigersund. Hovedtyngden av sysselsettingen kommer i kraftverket selv og i kommunal tjenesteyting.

De fire nye kraftverkene vil gi Eigersund kommune årlige inntekter på opp mot 5,3 mill kr netto i form av kommunal eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Litt vil også tilfalle Lund kommune.

Steinbrua Terland klopp er oppført som prioritert vegmiljø i Nasjonal verneptan for veier, bruer og veirelaterte kulturminner (Statens Vegvesen 2002). Innenfor utbyggingsplanene finnes Tverrådalen naturreservat og landskapsvernområdet Førland/Sletthei som er båndlagt etter naturvernloven. Utbyggingsplanene berører disse områdene kun gjennom fraføring av noe vann fra vassdraget.

Det foretas ingen fysiske inngrep i landskapsvernområdet eller naturreservatet.

Naturreservatet Vasshusvika i Bilstadvatnet ligger innenfor nedbørfeltet i sørøst. Her består vernegrunnlaget i at området er et viktig oppvekstområde for fugl tilknyttet våtmarkslokaliteter. Vannstanden i Bitstadvatnet vil ikke bli endret, men gjennomstrømningsforholdene blir annerledes.

—.11111.

Teksevatnet ved utløp. Foto: Jan Stokkeland Sokkakjersbrua. Foto: Jan Stokkeland

Naturressursskatt etter samordning 0,9

Eiendomsskatt 0,6 % 1,2 - 2,6

Konsesjonsavgift til næringsfond 0,5

Inntekt konsesjonskraft 1,6

Sum 4,2 - 5,6

Områdene rundt utløpet fra kraftverkene sikres mot erosjon. Dette gjelder spesielt utløpet i Gyavatnet.

I den grad det teknisk/økonomisk er realistisk vil en finvurdere deponiområdene og andre fysiske inngrepssteder, der det er forekomster av sårbare fuglearter, med sikte på å unngå konflikt.

Anteggsarbeidet i tilknytning til sårbare fugtelokatiteter vil i størst mulig grad utsettes tit etter hekketiden.

Traseen for kraftledningen mellom Gya og Eigestad vit bli justert i forhold til hekkeplassen for vandrefalk.

For å begrense de negative konsekvensene av redusert vannføring vit en vurdere terskter som vit bidra til å opprettholde vanndekket areal og vanndyp.

Ved Gya vit det bli lagt tit rette for fortsatt bruk av tursti-nettverket til Opplev Dalane under anleggsarbeidet.

Alle tipper vit bli anlagt i samarbeid med en landskapsarkitekt NVE vil her sette

I anleggsfasen vit en søke å unngå unødige terrengskader ved kjøring og transport. Områder med fysiske inngrep i naturen vil bli istandsatt og revegetert etter at anleggsperioden er over.

I driftsperioden vil det bli satt opp informasjon om usikker is ved Store Mjetkevatnet.

Gya tatt fra Gyaaksla. Foto: Pete Seglem

Ved Gya vil traseen for anteggsveien bli søkt lagt slik at den visuelt berører minst mulig av det tradisjonelle kulturlandskapet.

For jord og skogbruket vil negative virkninger for næringen bli tatt opp i skjønnsforhandlingene og gjort gjenstand for erstatning. Naturlige temaer vil her bLa. være bortfall av gjerdeeffekten og behovet for jordvanning.

Etter utbygging vil flommer som opptrer når det er ledig magasin, bli dempet i magasinene. Rommene vil også bli dempet med den vannføringen som går gjennom kraftverkene.

Om sommeren vit minstevannføringene sikre tit dels vesentlig høyere vannføring i de tørreste periodene nedstrøms Åmot kraftverks inntak i utløpet av Hølen. Dette skyldes slipp av minstevannføring som reguleringen i Botnavatnet gir grunnlag for.

I samband med Flerbruksplan for Hellelands-vassdraget blir mulighetene for å bedre oppvandringsforholdene utredet, slik at laks igjen kan gå til Gya. Tiltakshaver ønsker at utbedring avSlevelandsåna skalsikreoppgangsmuligheter for anadrom fisk til områdene oppstrøms Øgreivatnet, og ser på denne utbedringen som en del av tiltaksplanene.

Lakseførende strekning vil på denne måten kunne bli utvidet ca. 22 km.

Vannmerket, Stevelandsåna. Foto: Jan Stokkeland Gyaloni ved lay vannføring. Foto: Jan Stokkeland

Ved bygging av Tekse kraftverk vil man overføre vann med god vannkvalitet fra Teksevatnet tit Gydalsåna fra Høten og ned til samløpet med Tekseåna, og dermed bedre forholdene for laks. Gjennomsnittlig pH i Gydalsåna vil øke noe, men neppe nok tit at vannkvalitetn blir tilfredsstillende for laks.

Ved naturtig lay vannføring i Gyaåna kan vannstanden i Gyatona bli svært lay. Dette er vist på bildet under. Ved å tette ura som demmer opp tona, vit en kunne holde ønsket vannstand.

Slettebø ved flom. Foto: Pete Seglem

t•1L5'

Terlandsklopp. Foto: Pete Seglem

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, behandler utbyggingssaken sentralt. Behamdling av saker etter vassdragsreguleringslova skjer i tre faser:

Meldingen ble send på høring 2.01.2007. Fasen ble avsluttet da NVE fastsatte program for konsekvensutredningene 17.08.2009.

pressa og lagt ut til offentlig gjennomsyn på rådhuset i Eigersund kommune.

NVE vil arrangere et offentlig møte i Eigersund der NVE informerer om saksgangen og Dalane Kraft presenterer utbyggingsplanene og resultatetavkonsekvensutredningene.

Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser.

I denne fasen ble konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte utredningsprogrammet, og de teknisk/økonomiske planene ble utvikla videre på bakgrunn av innspill fra utredningene.

Det er denne fasen brosjyren gir oversikt over.

Søknad med prosjektrapport og konsekvensutredninger er sendt Olje- og energidepartementet (OED1 v/NVE som har ansvaret for den videre saksbehandlingen. Behandlingen av konsesjonssøknad og konsekvensutredning vil pågå samtidig. Søknaden med konsekvensutredning er sendt på høring til sentrale og lokale styresmakter og sentrale interesseorganisasjoner. I tillegg er søknaden kunngjort i

Høringsfristen er minst tre måneder etter kunngjøringsdato.

Etter at høringsfristen er ute, vil NVE begynne med stuttbehandlingen av saken og skrive sin innstilling til OED som forbereder saken for regjeringen i statsråd. Som en del av behandlingen vil NVE, på bakgrunn av kommentarene til konsekvensutredningen, avgjøre om utredningsplikten er oppfylt. Store og/eller konfliktfylte saker blir eventuelt I.agt fram for Stortinget.

Tekseåna ved Øygreidfossen. Foto: Jan Stokketand

Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper.

I følgje vassdragsreguleringslova, kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig, kan saken legges frem for NVE. Det blir anbefalt at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser, samordner sine krav og at kravet blir avklart med tiltakshaver på forhånd.

Dersom det er ønskelig med nærmere opplysninger om planene finner du søknaden utlagt hos Eigersund kommune, teknisk etat og hos Dalane energi. I tillegg kan du ta kontakt med NVE eller Dalane energi direkte.

Gammel fartsvei. Foto: Pete Seglem

•

Rganeveien 1 Postboks 400 4379 Egersund

Tlf 51 46 25 00 Fax 51 49 11 11 firmapostadatane-energi.no

Uesign:

RT reklamebyrå

www.rt.no-

Foto:-

forsidebilde

(Tertand

Ktoppl

av Johann

Aakre.