Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank
Sentralbanksjef Øystein Olsen
Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011
Pengepolitiske regimer i Norge etter 1816
Smithsonian-avtalen
Desember 1992 1946
August 1971
Desember 1978 Mai 1972
Oktober 1990 Desember 1971 Mars 1973
Bretton Woods-systemet
Europeisk slangesamarbeid Handelsvektet valutakurv
Fast kurs mot ECU Flytende valutakurs
Flytende valutakurs
Stabilitet mot europeiske valutaer Mai 1994
Mars 2001 Inflasjonsmål og flytende valutakurs Gullstandard
1874 1842 1816
Sølvstandard
Flytende valutakurs
1931
Flytende valutakurs 1933
Fast kurs mot pund/dollar
1823 Overgang til sølvstandard
”Slangen i tunnelen”
Pengepolitikken i Norge
Inflasjonsmål på 2,5 prosent
Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting
Virkemiddelet er styringsrenten
Ulik horisont – ulike modeller
Lang sikt 0-1 års sikt 1-4 års sikt
Statistiske modeller (SAM)
Likevekter Konjunktur-
modeller (NEMO)
Horisont
Overordnede krav til modell for pengepolitikken
1. Pengepolitikken styrer inflasjonen
2. Forventninger må med
3. Bygger på teori og erfaringer
4. Forståelig og lett å kommunisere
Vekst og inflasjon
Prosentvis årlig vekst. Gjennomsnitt
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
80-tallet 1995-2010
Inflasjon (KPI)
BNP Fastlands-Norge
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Overordnede krav til modell for pengepolitikken
1. Pengepolitikken styrer inflasjonen 2. Forventninger må med
3. Bygger på teori og erfaringer
4. Forståelig og lett å kommunisere
“Essentially, all models are wrong, but some are useful.”
George Box (1979)
Produksjon og inflasjon
Prosentvis avvik fra trend
-2 -1 0 1 2
-6 -4 -2 0 2 4 6
1994 1997 2000 2003 2006 2009
Produksjonsgap, venstre akse Inflasjonsgap, høyre akse
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Produksjon og arbeidsledighet
Prosentvis avvik fra trend
-1,5 -1 -0,5 0 0,5 1 1,5
-6 -4 -2 0 2 4 6
1994 1997 2000 2003 2006 2009
Produksjonsgap, venstre akse Arbeidsledighetsgap, høyre akse
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Arbeidsledighet og lønnsvekst
Prosentvis avvik fra trend
-4 -3 -2 -1 0 1 2 3
-4 -3 -2 -1 0 1 2 3
1994 1997 2000 2003 2006 2009
Lønnsgap
Arbeidsledighetsgap
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Lønnvekst og innenlandsk inflasjon
Prosentvis avvik fra trend
1994 1997 2000 2003 2006 2009
-3 -2 -1 0 1 2 3
-3 -2 -1 0 1 2
3 Lønnsgap
Inflasjonsgap, norskproduserte varer og tjenester
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Renten er en endogen størrelse
Renten er avhengig av andre variabler i økonomien
Krevende å identifisere virkningene av renten
VAR-modell
(vektor-autoregressiv modell, strukturell)
BNP for Fastlands-Norge
Inflasjon (KPI-JAE)
Valutakurs
Rente
Virkning av et pengepolitisk sjokk i VAR- modeller (ulike estimeringsperioder)
BNP
Bidrag i prosent
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
0 8 16 24 32 40
Inflasjon
Bidrag i prosentpoeng
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
0 8 16 24 32 40
Kvartaler Kvartaler Kilde: Norges Bank
NEMO (Norwegian Economy Model)
Generell likevektsmodell (DSGE)
Fremoverskuende aktører
Pengepolitikken styrer inflasjonen og legger vekt på å stabilisere produksjonen
Ingen langsiktig valgmeny mellom inflasjon og arbeidsledighet
Empirisk basert
Sentralbanken setter renten med sikte på å minimere tapsfunksjonen:
Modellering av pengepolitikken
Sentralbanken setter renten med sikte på å minimere tapsfunksjonen:
gitt økonomiens struktur:
Modellering av pengepolitikken
Virkning av et pengepolitisk sjokk i VAR- modellene og i NEMO
BNP
Bidrag i prosent
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
0 8 16 24 32 40
NEMO
Inflasjon
Bidrag i prosentpoeng
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6
0 8 16 24 32 40
NEMO
Kvartaler Kvartaler Kilde: Norges Bank
Anslag på inflasjonen og produksjonsgapet i PPR 2/11
Prosent. Kvartalstall. 1. kvartal 2008 – 4. kvartal 2014
-1 0 1 2 3 4 5 6
-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4
2008 2010 2012 2014
Produksjonsgap, venstre akse KPIXE, høyre akse
Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank
Styringsrenten i referansebanen med usikkerhetsvifte i PPR 2/11
Kvartalstall. Prosent. 1. kvartal 2008 – 4. kvartal 2014
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
90% 70% 50% 30%
Kilde: Norges Bank
Styringsrenten i referansebanen og i de alternative utviklingsbanene i PPR 2/11
Prosent. Kvartalstall. 1. kvartal 2008 – 4. kvartal 2014
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Referansebanen
Høyere pris- og kostnadsvekst Svakere vekst ute
Kilde: Norges Bank
90% 70% 50% 30%
-15 -10 -5 0 5 10 15
2000 2004 2008 2012
USA
Storbritannia Euroområdet
0 25 50 75 100 125 150
2000 2004 2008 2012
USA
Storbritannia Euroområdet
euroområdets grenseverdi
Budsjettbalanser
Prosent av BNP. 2000 – 2012
Gjeld
Prosent av BNP. 2000 – 2012
Kilde: OECD Economic Outlook 89
euroområdets grenseverdi
