Rapport: Verdiskaping 2012
Fylkesvis analyse av økonomiske effekter av Forsvaret og forsvarssektoren
Seksjon for styring, budsjett og resultatanalyse
Forsvarsdepartementet juli 2013
Sammendrag
Forsvarets og forsvarssektorens viktigste rasjonale er å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot eksterne trusler og angrep. Samtidig er Forsvaret som etat en betydelig samfunnsaktør, med virksomhet som berører mange mennesker over hele landet, og bidrar til økonomisk verdiskaping for mange lokalsamfunn, direkte og indirekte. Forsvaret står i en særstilling på grunn av sin lokalisering over store deler av landet. Denne rapporten gir en fremstilling og analyse av forsvarssektorens verdiskaping for Norges fylker og regioner i 2012, med hovedfokus på Forsvaret som den desidert største etaten.
Seksjon for styring, budsjett og resultatanalyse utfører årlige analyser av økonomisk verdiskaping for fylkene som følge av forsvarssektorens virksomhet. Denne rapporten måler nasjonal verdiskaping for 2012 gjennom direkte effekter av omsetning som følge av Forsvarets vare- og tjenestekonsum, ansatte, Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA), og indirekte effekt av gjenkjøp for sivile bedrifter. Ettersom verdiskaping av virksomhet i stor grad påvirkes av geografisk tilhørighet, er verdiskaping analysert på fylkes- eller regionnivå, og sammenlignet med tilsvarende tall for 2011.
Forsvarssektoren for øvrig er inkludert gjennom verdiskaping som følge av drift og investeringer i EBA (Forsvarsbygg), verdiskaping som følge av virksomheten ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og verdiskaping av ansatte i Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM).
Hensikten med analysen er å identifisere og synliggjøre verdiskapende aktivitet og hvilken effekt dette har for de regioner og fylker som er berørt, samt å legge grunnlag for å kunne vurdere endringer over tid i takt med endringer i sektoren og i samfunnet for øvrig.
Samlet for 2012 er den økonomiske verdiskapingen av Forsvaret og forsvarssektoren i analysen estimert til over 28,6 mrd. kroner. Dette er verdiskaping som kommer i tillegg til den grunnleggende verdiskapingen som Forsvaret tilrettelegger for ved å utføre sine sikkerhets- og forsvarsmessige primæroppgaver hver dag, nasjonalt og internasjonalt.
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG ... 1
1. INNLEDNING ... 3
1.1 Formål ... 3
1.2 Hovedfunn ... 3
1.3 Metode og analyseomfang ... 3
1.3.1 Overordnet metode... 3
1.3.2 Analysenivå ... 4
1.4 Forutsetninger... 4
1.5 Datagrunnlag og kilder ... 6
2. BESKRIVELSE OG BEREGNING AV VERDISKAPING ... 8
2.1 Overordnede beregninger ... 8
2.1 Beregninger av direkte effekter ... 12
2.1.1 Eiendom bygg og anlegg (EBA) ... 12
2.1.2 Kjøp av varer og tjenester ... 18
2.1.3 Personell ... 22
2.1.4 Vernepliktige ... 25
2.2 Indirekte effekt: Verdien av gjenkjøp ... 27
3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ... 30
1. Innledning
Seksjon for styring, budsjett og resultatanalyse i Forsvarsdepartementet utgir årlig en fremstilling og analyse av verdiskapende effekter av forsvarssektorens tilstedeværelse og aktivitet i Norge, fordelt på fylker og regioner, med hovedfokus på verdiskapingen til Forsvaret. Denne rapporten gir en fremstilling av fylkesvis verdiskaping for 2012og sammenligner funnene med 2011, og tilbake til 2009, der hvor det finnes tilgjengelige og sammenlignbare data.1
1.1 Formål
Analysen er viktig for å skape forståelse for Forvarets og sektorens samfunnsmessige verdiskaping, og gjør det mulig å kartlegge eventuelle endringer i verdiskapende effekters størrelse fra år til år for å kunne forklare og analysere disse nærmere.
Verdiskaping av virksomhet er i stor grad styrt av geografisk tilhørighet. En fylkesvis fremstilling av verdiskaping og verdiskapende effekter vil, dersom oppdatert årlig, være et egnet verktøy for å overvåke og evaluere effekter på makronivå. Funnene fra verdiskaping i 2012 vil følgelig sammenstilles mot tilsvarende funn fra verdiskaping 2011 og tidligere år, for å kunne synliggjøre utviklingstrekk fra år til år gjennom forrige planperiode (2009–2012).
1.2 Hovedfunn
Verdiskaping i 2012 er i denne rapporten estimert til over 28,6 mrd. kroner totalt.
Verdiskaping for fylkene er målt og analysert gjennom omsetning, sysselsetting, eiendom, bygg og anlegg (EBA) og verdien av gjenkjøp. For 2012 utgjør verdien av Forsvarets ansatte og Forsvarets kjøp av varer og tjenester de største kildene til økonomisk verdiskaping.
1.3 Metode og analyseomfang 1.3.1 Overordnet metode
For å måle verdiskaping er det tatt utgangspunkt i data som gir informasjon om aktivitet og tilstedeværelse som medfører verdiskapende effekter, målt i kroner, og geografisk allokering av disse effektene i 2012. Effektene sammenlignes
gjennomgående med tilsvarende størrelser fra 2011-analysen, og tilbake til 2009
1Rapporten bygger videre på Rapport: Verdiskaping 2011 (FD, juni 2012).
dersom det foreligger tilgjengelige og sammenlignbare data. Det er lagt vekt på å opprettholde sammenlignbarhet mellom analyseårene så langt som mulig og overordnet metodikk og målemetode er derfor i stort lik fjorårets «Rapport:
Verdiskaping 2011».
Spesielt for 2012-analysen er at det er benyttet en endret metode for å beregne verdiskapingen av vernepliktige, som antas å bedre reflektere fordelingen av
økonomisk effekt, se pkt. 1.4 om forutsetninger. I tillegg er verdiskaping av Forsvarets personell for 2012 beregnet etter en metode som reflekterer mer nøyaktig verdien av personell i de ulike kategoriene.2
1.3.2 Analysenivå
I analysen og fremstillingen er effektene fordelt fylkesvis, men også regionsvis der det har vært ønskelig å se utviklingen i ulike regioner opp mot hverandre, eller for å kunne gi et mer overordnet bilde. Videre synliggjøres også total verdiskapende effekt for hele landet, i den hensikt å gi en samlet fremstilling.
1.4 Forutsetninger
Rapporten og beregningene kan inneholde ukjent usikkerhet forbundet med
tallmaterialet uten at dette antas å påvirke resultatene i stort. For øvrig er følgende forutsetninger lagt til grunn:
Negative økonomiske effekter av forsvarssektorens tilstedeværelse og aktivitet er ikke tatt med i analysen. Det legges dog til grunn at Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet har positive effekter for en region, og at bortfall av tilstedeværelse og aktivitet, for eksempel i form av nedleggelse av virksomhet, kan ha en tilsvarende negativ effekt, i det minste i en overgangsperiode.
For å foreta en fylkesvis analyse av verdiskapingen er direkte kjøp av varer og tjenester av Forsvaret fra norske leverandører basert på leverandørens adresse i Brønnøysundregisteret. Eventuelle avvik fra registrert adresse hos
2Personell er nå beregnet ut fra gjennomsnittskostnad per årsverk på kapittelnivå, fremfor gjennomsnitt totalt for Forsvaret. Dette vil gi et mer nøyaktig bilde på verdiskapingen av personell.
leverandørene er ikke hensyntatt i fremstillingen dersom det ikke utdypes.
Avvik kan oppstå dersom en leverandør har en sentral fakturaadresse, men der arbeidet utføres av eksempelvis et regionalt avdelingskontor, eller dersom en leverandør benytter seg av lokale underleverandører, eller liknende.
Verdiskaping av FFI og NSM er inkludert i analysen. FFI er inkludert via Forsvarets kjøp av varer og tjenester fra FFI, NSM er inkludert med
verdiskaping av personell, som i sin helhet er forutsatt fordelt til Akershus fylke.3
Forsvarsbyggs verdiskapende effekt på regioner og fylker blir i all vesentlighet ivaretatt i analysen gjennom å inkludere investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) og Forsvarets utbetaling på EBA drift til Forsvarsbygg (FB).
Sistnevnte er midler FB har brukt på forvaltning av eiendomsmassen (drift).
Fylkesvis fordeling av disse midlene er basert på forutsetningen om at midlene er forbrukt i fylket hvor eiendomsmassen fysisk finnes.
Tallmaterialet for årsverk og lønnskostnader for Forsvaret er basert på tjenestested iht. Forsvarsstabens personelloversikter. Lønn er koblet til årsverksplassering, dvs. det er ikke tatt hensyn til eksempelvis pendling som kan medføre at fylkesvis fordeling i realiteten avviker noe. Privat konsum for ansatte i Forsvaret, samt skatteeffekter, er forutsatt å tilfalle det fylket som er oppgitt som tjenestested for de ansatte. Det kan forekomme avvik forbundet med privat forbruksmønster som avviker fra disse forutsetningene.
Tall for Etterretningstjenesten er ikke inkludert i analysen.
Verdiskapende effekt av vernepliktige inne til førstegangstjeneste er allokert til de fylkene som er registrert som tjenestefylke. Dette antas å reflektere reell
3Forsvarets kjøp av varer og tjenester er forutsatt å dekke verdiskapingen av personell ettersom FFI er brukerfinansiert. Personelltall fra FFI er ikke inkludert, for å unngå dobbelttelling av effekten.
Sammenligningsgrunnlaget for tidligere år er korrigert for dette.
verdiskaping i større grad enn tidligere analyser hvor allokering foregikk iht.
hjemstedsfylke. På bakgrunn av den nye beregningsmetoden har det kun vært tilgjengelige data for sammenlikning tilbake til 2011 for denne effekten.
Alle tall er oppgitt i reelle 2012-kroner og med avrundede beløp med mindre annet er spesifisert.
Verdiskaping av gjenkjøp er inkludert som en indirekte effekt, basert på
beregninger som er gjort av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Beregninger som gjøres her kommer etterskuddsvis som følge av prosess tilhørende
godkjenning av avtaler, dvs. at tall for 2012 er krediterte gjenkjøpsavtaler for 2011, og videre. Dette er tatt inn i rapporten som 2012-tall av analytiske hensyn.
Rapporten er konsentrert om nasjonal verdiskaping, følgelig er forhold som kan tilknyttes virksomhet utenfor Norges grenser ikke inkludert i analysen.
Eksempelvis vil dette gjelde kjente verdier av utenlandspersonell, eller kjøp av varer og tjenester av internasjonale leverandører (som ikke omfattes av gjenkjøpsordningen). Hovedtall i denne rapporten vil derfor kunne avvike fra andre rapporter og økonomiske analyser av forsvarssektoren, eksempelvis regnskapsanalyser og/eller budsjettanalyser for tilsvarende år.
1.5 Datagrunnlag og kilder
Tallmateriale og data som er benyttet som input i analysene og grunnlag for fylkesvis og regionsvis analyse er basert på følgende:
Forsvarets regnskap 2012: kjøp av varer og tjenester fra norske leverandører
Forsvarets regnskapsførte driftsutgifter EBA (utbetalinger 2012) til Forsvarsbygg (FB)4 og HER (Helhetlig eiendomsregister)
Forsvarsdepartementets oversikt over investeringer kapittel 1710, post 46 og 47 (utbetalinger EBA-prosjekter 2012)
4Med unntak av kapitalelementet (avskriving).
Forsvarets oversikt over årsverk og Forsvarets regnskap over personellutgifter 2012
Forsvarets oversikt over vernepliktige (fullført førstegangstjeneste) i 2012 fra Vernepliktsverket
Forsvarssektorens tall for gjenkjøp 2011,5beregnet av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO, 2013)
NSMs årsrapportering til FD 2012 (RKR nr. 3 for 2012)
Rapport om fylkesvis verdiskaping for 2011 med underliggende datamateriale (FD III 3, 2012)
Regnskapsanalyse for budsjettåret 2012 (FD III 3, 2013)
St.prp. nr. 48 «Et Forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier»
(2007–2008)
5 Tall for 2012 ikke tilgjengelig før ultimo 2013, jf. pkt. 1.4.
2. Beskrivelse og beregning av verdiskapin g
2.1 Overordnede beregningerEstimert samlet verdiskaping av Forsvaret og sektoren for øvrig6 er beregnet til over 28,6 mrd. kroner for 2012. Til sammenligning kan tilsvarende tall for 2011 beregnes til om lag 29,0 mrd. kroner. Figur 1 viser utviklingen på samlet verdiskaping i millioner kroner for hele landet i planperioden 2009–2012, og illustrerer stabiliteten på totalt nivå mellom 2011 og 2012.
FIGUR 1:SAMLET ESTIMERT VERDISKAPING 2009-2012.HELE LANDET.TALL I MILL. KRONER.
Figur 2 gir en fremstilling av regionvis fordeling av den totale verdiskapingen for hhv.
2011 og 2012, og gir et noe mer detaljert bilde på endringer i fordeling av effekter mellom regionene. Det er i all hovedsak i Østlandsregionen vi finner økning mellom 2011 og 2012, ved siden av en marginal økning for Sørlandet. Nord-Norge er, som
6 FB, FFI og NSM. Forsvarsdepartementet er ikke inkludert i analysen.
tidligere år, rangert som nummer to etter andel av total verdiskaping i 2012, tross noe nedgang på om lag 338 mill. kroner fra 2011 til 2012.
FIGUR 2REGIONSVIS FORDELING AV TOTAL VERDISKAPING 2011-2012. TALL I MILL. KRONER.
I tabell 1 fremstilles en detaljert fremstilling over total estimert verdiskaping brutt ned på fylker og effekter for analyseåret 2012. Tabellen synliggjør også hvilke fylker som inngår i en gitt region.
TABELL 1BEREGNET VERDISKAPING PER EFFEKT OG FYLKE.TALL OPPGITT I MILL. KRONER.
Region/ fylkeAnsatte Forsvaret
Kjøp av varer og tjenesterEBA-driftEBA-investeringVernepliktigeAnsatte NSMSumGodskrevne gjenkjøpTotalt Østlandet Akershus1 266 2 630 159 32 44 89 4 218 208 4 427 Buskerud78 1 251 21 16 0 1 365 988 2 353 Hedmark1 193 81 214 146 40 1 674 0 1 674 Oppland267 402 54 113 7 843 103 947 Oslo1 524 3 361 157 319 123 5 484 470 5 955 Telemark50 1 50 17 68 Vestfold128 275 25 69 7 503 202 705 Østfold435 145 52 22 26 680 680 Vestlandet Hordaland1 882 537 163 124 83 2 789 102 2 891 Møre og Romsdal22 759 6 1 0 788 16 805 Rogaland303 129 69 7 27 535 51 586 Sogn og Fjordane6 21 8 35 35 Sørlandet Aust-Agder43 5 48 0 48 Vest-Agder133 251 28 1 15 428 18 446 Nord-Norge Finnmark221 55 99 138 54 568 568 Nordland1 303 197 327 197 96 2 119 21 2 141 Svalbard/Jan Mayen13 1 1 15 15 Troms1 715 469 383 383 257 3 206 1 3 207 Midt-Norge Nord-Trøndelag69 19 48 8 1 144 2 146 Sør-Trøndelag546 177 102 18 32 875 875 Hele landet*77 77 77 Totalsum11 102 10 853 1 920 1 671 811 89 26 446 2 201 28 647 *) Identifisert verdi på EBA investering på ca. 77 MNOK som ikke lar seg plassere ihht. fylke. Tallet er derfor holdt utenfor alle fylkesvise fremstillinger, men regnes med i total verdiskaping for 2012
På fylkesvis nivå er det Oslo, Akershus, Troms, Hordaland og Nordland som er de fem fylkene med høyest andel av verdiskaping i 2012 dersom vi kun ser på direkte
effekter. Inkluderes den indirekte verdiskapingen av forsvarsindustriens omsetning som følge av godskrevne gjenkjøp, får imidlertid Buskerud en betydelig høyere verdi og rangering totalt, ettersom verdien av gjenkjøp i dette fylket gjenspeiler opp i mot 1 mrd. kroner for 2012, jf. figur 3.7 Indirekte effekt av verdien av gjenkjøp, som i 2012 er beregnet til å utgjøre en total verdi på ca. 2,20 mrd. kroner for norsk forsvarsindustri, utgjør en økning isolert på over 166 mill. kroner for 2012, sammenliknet med 2011.8
7Godskrevet verdi er på ca. kr 988 mill. kroner for 2011-avtaler, jf. punkt 1.4 om forutsetninger.
Kongsberg-gruppen er adressat for brorparten av denne verdiskapingen av gjenkjøp.
8 Se mer om endringer mht. gjenkjøp under pkt. 2.2.
TEKSTBOKS1:
OVERORDNEDE ENDRINGER
Endringer fra 2011 mht. variasjonen i effekters størrelse, viser at det er noe økning på
personelldimensjonen for vernepliktige i 2012, på EBA- investeringer og på verdien av godskrevne gjenkjøp. Nedgang mellom 2011 og 2012 gjelder først og fremst for EBA drift, og for Forsvarets kjøp av varer og tjenester.
Analysen vil bryte ned endringene ytterligere på geografisk fordeling og påpeke noen mulige forklaringer.
Se figur 3 for en fremstilling av direkte og indirekte effekter, fordelt og rangert fylkesvis for 2012.
FIGUR 3FYLKESVIS FORDELING DIREKTE OG INDIREKTE EFFEKTER 2012.TALL I MILL. KRONER.
2.1 Beregninger av direkte effekter 2.1.1 Eiendom bygg og anlegg (EBA)
Verdiskaping av Forsvarsbygg er målt som en direkte effekt i kroner gjennom investeringsmidler EBA og driftsutgifter EBA i 2012 for samtlige fylker.
2.1.1.1 EBA-investeringer
Samlet verdiskaping for hele landet av investeringer i EBA utgjorde om lag 1,67 mrd.
kroner i 2012. Tilsvarende beløp for 2011 var på 1,55 mrd. kroner, m.a.o. en liten økning på denne effekten fra 2011. Ser vi på utviklingen innenfor EBA-investering på landsbasis i planperioden 2009–2012, ser vi at 2010 var et år med spesielt høyt investeringsnivå i forrige planperiode innenfor EBA jf. fremstillingen i figur 4.
FIGUR 4UTVIKLING INVESTERINGSNIVÅ EBA2009-2012.HELE LANDET.TALL I MILL. KRONER
Fylkesvis fordeling av verdiskaping av EBA-investeringer er fremstilt i figur 5 og sammenlignet med 2011. I Oslo fylke har nivået innenfor EBA-investeringer mellom 2011 og 2012 økt med om lag 196 mill. kroner, opp til om lag 319 mill. kroner. Deler av denne økningen kan tilskrives tiltak for sikring av Statsministerens kontor som flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus Festning etter
terrorangrepene i Oslo 22. juli 2011. Videre skyldes økningen av at det i 2012 ble investert i boliger og kvarter i Oslo for Forsvarets ansatte i 2012.
FIGUR 5 FYLKESVIS FORDELING EBA-INVESTERINGER 2011 OG 2012.TALL I MILL. KRONER.
En markant økning for Oppland fra om lag 18 mill. kroner i 2011 til om lag 113 mill.
kroner på investeringer i EBA i 2012, kan hovedsakelig forklares med etableringen av Cyberforsvaret på Jørstadmoen/Lillehammer, og utbygginger og oppgraderinger av EBA og infrastruktur som et ledd i denne styrkingen. Den synlige økningen også for Finnmark i 2012, på om lag 30 mill. kroner, kan i stort tilskrives oppstart av prosjekt Ny grensestasjon i Svanvik, som er forventet ferdigstilt i løpet av 2013.
Den største nedgangen i 2012 på EBA-investeringer finner vi i Troms fylke, jf. figur 5.
Nedgangen her antas ikke å gi uttrykk for noen varig trend, men naturlig variasjon i investeringsnivået, eksempelvis som følge av flere ferdigstilte prosjekter. Av
kommende investeringsprosjekter i Troms i inneværende planperiode (2013–2016), kan blant annet nevnes etablering av ny hovedbase for helikopter på Bardufoss, og ytterligere satsinger for Bardufoss leir, som vil gi utslag på investeringsnivået i nær
fremtid. Fortsatt er Troms det største fylket hva gjelder EBA-investeringer med estimert verdi på opp i mot 0,4 mrd. kroner i 2012.
Ser man på hele planperioden 2009–2012 brutt ned på regioner, fremkommer det av figur 6 at det er betydelig variasjon både mellom regioner og innenfor regioner i perioden. Region Nord-Norge har den største andel av sektorens EBA-investeringer gjennom hele perioden, etterfulgt av Østlandet. Store deler av denne verdiskapingen henger sammen med Hærens virksomhet og tilstedeværelse i Indre Troms (Nord- Norge) og Østerdalen garnison (Østlandet), i tråd med uttalte målsettinger i forrige langtidsplan om å konsentrere Hærens virksomhet ytterligere til disse geografiske tyngdepunktene.9
FIGUR 6REGIONVIS FORDELING AV EBA-INVESTERING 2009-2012.TALL I MILL. KRONER
9 St. Prp. nr. 48 2007-2008
En generell nedgang fra 2010 (med unntak av den nevnte økningen for Oslo og
Oppland fylke på Østlandet) når det gjelder total verdiskaping av EBA-investeringer er som forventet mht. det høye investeringsnivået i 2010, jf. figur 4. Dette harmonerer videre med funn innenfor verdiskaping av driften av eiendomsmassen i 2012, se pkt.
2.1.1.2 om EBA drift, hvor analyseåret 2012 representerer en synlig nedgang.
2.1.1.2 EBA drift
Direkte verdiskaping målt via driftsutgifter til EBA i 2012 utgjør om lag 1,92 mrd.
kroner for hele landet samlet.10Dette er en nedgang fra 2011, hvor tilsvarende tall var på om lag 2,25 mrd. kroner. Fylkesvis fremstilling av effekten er som vist under i figur 7, og tilbakegangen er jevnt merkbar for samtlige fylker, men især for Oslo, Akershus og Hordaland.
FIGUR 7FYLKESVIS FORDELING EBA DRIFT 2011-2012.TALL I MILL. KRONER
10Inkl. forvaltningskostnader, vedlikehold, utviklingskostnader, innleie- og husleiekostnader. Eksl. energi, ettersom dette kjøpes inn på spotprismarkedet og ikke lar seg fordele iht. fylkesvis verdiskaping.
Nedgangen mellom 2011 og 2012 er som vist i figur 7 nokså jevnt fordelt mellom fylkene. Nedgangen kan tilskrives flere forhold, herunder en generell nedgang i antall leide arealer i Forsvaret i 2012, som i sin tur medførte mindre utgifter utbetalt på husleiekostnader. Gevinstrealisering av tiltak som har hatt som formål å redusere EBA gjennom forrige planperiode kan også ha hatt effekt som gir seg utslag her.
Samlet effekt på EBA drift i 2012 utgjør et brudd i en trend av økende EBA-utgifter på drift gjennom planperioden, se figur 8 som viser utviklingen på driftsutgifter for hele landet fra 2009 til 2012.
FIGUR 8UTVIKLING DRIFTSNIVÅ EBA2009-2012.HELE LANDET.TALL I MILL. KRONER
Total verdiskaping av EBA (investering og drift) i forsvarssektoren utgjorde i 2012 over 3,5 mrd. kroner for hele landet. I figur 9 fremstilles den samlede effekten fordelt på regioner i 2012.
I 2012 har region Nord-Norge høyeste score på verdiskaping av EBA totalt med om lag 1,53 mrd. kroner samlet. Etterfulgt av Østlandet med om lag 1,4 mrd. i verdiskaping av EBA. Denne rangeringen av regionene er lik som i 2011. 11
FIGUR 9 SAMLET EFFEKT EBA PER REGION 2012.TALL I MILL. KRONER
2.1.2 Kjøp av varer og tjenester
Forsvarets kjøp av varer og tjenester fra nasjonale leverandører og tjenestetilbydere utgjør en betydelig del av fylkesvis og regional verdiskaping i 2012. I effekten av kjøp av varer og tjenester ligger både materiellinvesteringer, anskaffelser ifb. materielldrift og andre vare- og tjenestekjøp fra nasjonale leverandører. Totalt er verdien av denne effekten beregnet til over 10, 8 mrd. kroner i 2012. Fylkesvis fordeling, basert på
11 Tallene for 2011 region Nord-Norge var til sammenligning på ca. 1, 69 mrd. kroner EBA investering og drift og ca. 1,26 mrd. kroner for Østlandet (nominelle tall).
leverandørenes lokalisering, av Forsvarets kjøp av varer og tjenester er fremstilt i figur 10, som også sammenstiller fordelingen med 2011.
FIGUR 10KJØP AV VARER OG TJENESTER PER FYLKE FOR 2011 OG 2012.TALL I MILL. KRONER
Som det fremgår er det nokså lite variasjon innenfor fylkene mellom 2011 og 2012, med unntak av relativt stor nedgang i Møre og Romsdal, samt en tydelig økning i Akershus. Endringen for Møre og Romsdal kan forklares med at det i 2011 ble det foretatt store utbetalinger ifb. kjøp av leide kystvaktfartøy (Nornen-klassen) fra reder hjemmehørende i dette fylket.
Brorparten av den markante økningen i Akershus i 2012 på om lag 660 mill. kroner, har sammenheng med utskillelsen av Luftforsvarets Hovedverksted til et eget
statsforetak, AIM Norway, på tampen av 2011, og Forsvarets kjøp av tjenester fra AIM Norway som en kommersiell aktør i markedet. Dette er reflektert også gjennom en tilsvarende nedgang for personelleffekten i fylket, jf. pkt. 2.1.3. Kjøp av tjenester fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller forklarer også en stor del av
verdiskapingen for Akershus fylke.
At Oslo og Akershus er de to største fylkene mht. andel av kjøp av varer og tjenester, skyldes delvis at mange av forsvarssektorens stabs- og felleselementer har tilhørighet i Oslo og Akershus, samt at mange store leverandører har sine hovedkontorer i disse fylkene. Oslo har isolert sett noe nedgang fa 2011, men har fortsatt om lag 30 pst. av total effekt av verdien av Forsvarets vare- og tjenestekjøp for 2012.
Noen utvalgte forhold som karakteriserer deler av verdiskapingen knyttet til kjøp av varer og tjenester for enkelte fylker i 2012:
Buskerud: Preges av Kongsberg Defence & Aerospace(KDA), som i 2012 hadde leveranser for over en milliard kroner til Forsvaret. KDA er videre en sterk aktør mht. verdien av gjenkjøp, se punkt 2.2. Nedgangen fra 2011 til 2012 kan
forklares med at 2011 var et spesielt år preget av store leveranser av materiell fra KDA, blant annet innenfor prosjekter som luftvern og våpenstasjon
panserkjøretøy.
Hordaland: Sjøforsvarets tyngdepunkt i Bergen har betydning for maritim næring i Hordaland fylke: for eksempel ble nærmere 140 mill. kroner utbetalt i 2012 til Bergen Group Services, som er en tung lokal leverandør på maritime vedlikeholdstjenester. Total verdiskaping av vare- og tjenestekjøp i Hordaland for 2012 er estimert til over 0,5 mrd. kroner.
Oppland: Har noe økning fra 2011 til 2012. En viktig leverandør her er NAMMO Raufoss AS som i 2012 har hatt leveranser mot Forsvaret for om lag 130 mill.
Vest-Agder: Om lag 60 pst. av verdiskapingen målt gjennom vare- og
tjenestekjøp i fylket, kan tilskrives leverandøren Umoe Mandal, og Forsvarets investering i Skjold-klassen korvetter.
Nordland: Andøya Test Center er i 2012 som i 2011 Nordland fylkes største tjenesteleverandør mot Forsvaret.
Østfold: Cato Ringstad AS er i 2012 største vareleverandør i Østfold mot Forsvaret. Bedriften leverer militær bekledning og hadde leveranser beregnet til å utgjøre om lag en tredel av relevant omsetning i Østfold i 2012.
Troms: Kramer Maritime AS (Tromsø) og ASKO Nord AS er tradisjonelt tunge leverandører på bl.a. maritim forsyning og logistikk, og mye av Forsvarets driftsmidler går til leveranser fra disse leverandørene i 2012.
FIGUR 11REGIONSVIS FORDELING KJØP AV VARER OG TJENESTER 2009-2012.TALL I MILL. KRONER
I figur 11 fremstilles fordelingen per region for planperioden 2009-2012. Ser vi på vare- og tjenestekjøp på regionalt nivå for hele perioden, ser vi at det er et forholdsvis stabilt nivå mellom og innenfor landsdelene i stort, med unntak av Østlandet hvor det er det en økende tendens de siste to år. For region Vestlandet skiller 2011 seg ut som et avvikende år, som følge av Sjøforsvarets investeringer og driftsanskaffelser fra leverandører i Møre og Romsdal (Kystvakten).
TEKSTBOKS 2:UTVIKLING LEVERANDØRER
Antall leverandører synker jevnt gjennom hele perioden 2009–
2012.
Dette kan indikere generell effektivisering i Forsvarets
anskaffelser og reduksjon i
2.1.3 Personell
Verdiskaping av personell basert på regnskap over lønnsutgifter for 2012
(lønnsutbetalinger inkl. tillegg, arbeidsgiveravgift og skattetrekk) er den største kilden i analysen til verdiskaping i 2012. Samlet effekt for hele landet av Forsvarets
personell, vernepliktige, og personell i NSM er estimert til over 12 mrd. kroner i verdiskaping i 2012, og dette er et stabilt nivå sett i forhold til 2011.12 I det følgende behandles verdiskaping av Forsvarets ansatte og vernepliktige separat for å bedre belyse endringer av den enkelte effekt. Effekten av personellet ansatt i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) inkluderes i total verdiskaping, jf. tabell 1 og tekstboks 1, og verdien her tilfaller Akershus fylke i sin helhet i analysen.
Det forutsettes at personellet i stort bruker pengene ved arbeidsstedet, og at personellet skatter lokalt, slik at verdiskapingen kan lokaliseres til vertsfylket.
Usikkerhet kan forekomme, jf. punkt 1.4 om forutsetninger i analysen.
Basert på disse forutsetningene er total verdiskaping av Forsvarets personell alene beregnet til over 11 mrd. kroner for hele landet i 2012. Fylkesvis fordeling og endringer mellom 2011 og 2012 er fremstilt i figur 12 under.
12 Verdien for 2011 er beregnet til 11, 16 mrd. kroner i 2012 (Forsvarets personell).
FIGUR 12FYLKESVIS FORDELING PERSONELLUTGIFTER FORSVARETS ANSATTE.TALL I MILL. KRONER
I stort er fordelingen stabil mellom 2011 og 2012. Den mest markante endringen er nedgangen i Akershus, tilsvarende en verdi på om lag 300 mill. kroner som gjør at fylket «rykker ned» fra å være tredje største fylke på personell i 2011, til femte største i 2012. Dette skyldes som nevnt utskillelsen av Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller (LHK) og etableringen av AIM Norway som statsforetak, herunder overdragelse av tilhørende årsverk.
I følge «Regnskapsanalyse for Forsvaret 2012» er den største kostnadsdriveren på personellrelaterte utgifter i Forsvaret i 2012 knyttet til utbetalinger av
aktivitetsbaserte tillegg, herunder trening og øving. Dette kan forklare økningen i verdiskapende effekt i de fylkene hvor styrkeprodusentene har sine hovedbaser og geografiske tyngdepunkt, samtidig som utbetalinger ikke synker proporsjonalt med årsverk:
Hordaland er fortsatt det største fylket mht. verdiskaping personell, med en svak økning i 2012. Om lag 1,88 mrd. kroner tilfaller Hordaland i 2012, og har sammenheng med en jevn vekst i blant annet Sjøforsvarets personellrelaterte utgifter i planperioden 2009–2012 og hovedbasen på Haakonsvern. Den synlige økningen i Nordland fylke kan delvis forklares med samme logikk mtp.
Kystvaktens hovedbase på Sortland og Luftforsvarets base i Bodø.
I likhet med Sjøforsvaret, har også Hæren en jevn utgiftsvekst de senere år på personellsiden, noe som gir seg utslag i noe økning for hhv. Troms med om lag 35 mill. kroner i 2012, og Hedmark med om lag 27 mill. kroner i 2012, som er de to fylkene hvor tyngdepunktet i Hærens tilstedeværelse er etablert.
FIGUR 13 REGIONSVIS FORDELING FORSVARETS PERSONELLUTGIFTER 2009-2012.TALL I MILL. KRONER
Figur 13 viser effekt av Forsvarets personell gjennom hele planperioden brutt ned på regioner. Hovedbildet er stabilt, med en jevn økning i personellutgiftsnivået. Tatt i betraktning en parallell samlet reduksjon i årsverk gjennom hele perioden, tyder dette på at aktiviteten har økt, i tråd med uttalte målsettinger i langtidsplanen 2009–2012
om økt trening og øving. Nord-Norge peker seg ut som den regionen med høyest relativ økning gjennom planperioden, jf. figur 13.
2.1.4 Vernepliktige
Verdiskaping av vernepliktige som har fullført førstegangstjeneste i 2012, er beregnet til om lag 811 mill. kroner for landet samlet. Tilsvarende tall for 2011 var på om lag 805 mill. kroner, m.a.o. en liten økning som kan tilskrives en økning i antall
vernepliktige. Figur 14 gir en overordnet fremstilling av verdien av vernepliktige for utvikling på landsbasis f.o.m 2010:
FIGUR 14OVERORDNET UTVIKLING VERDISKAPING AV VERNEPLIKTIGE.TALL I MILL. KRONER
En synlig økning i verdi av vernepliktige kan indikere en stigende trend i antallet som møter opp til, og fullfører, førstegangstjeneste. Fylkesvis fordeling av verdiskapingen av vernepliktige for 2012 kontra 2011 fremkommer i figur 15.
Troms fylke har den klart største andelen av vernepliktige av samtlige fylker både i 2011 og 2012, jf. figur 15. I 2012 utgjorde andelen om lag 32 pst. av total verdiskaping for denne gruppen. Dette skyldes en at en stor andel vernepliktige avtjener
førstegangstjeneste ved Hærens avdelinger i Indre Troms: I 2012 var over 2500 personer registrert med fullført førstegangstjeneste ved tjenestedene i
Videre er den fylkesvise fordelingen nokså jevn mellom 2011 og 2012. Noen endringer fra år til år vil kunne tilskrives naturlig variasjon i massen av vernepliktige, og tilfeldige endringer mellom fordelinger på tjenestested.
FIGUR 15FYLKESVIS FORDELING AV VERDISKAPING VERNEPLIKTIGE.TALL I MILL. KRONER
Region Nord-Norge innehar samlet om lag halvparten av total verdiskaping av vernepliktige, tilsvarende en beregnet verdi på over 0,4 mrd. kroner for Troms, Nordland og Finnmark samlet i 2012, se figur 16.
FIGUR 16PROSENTVIS FORDELING AV VERDISKAPING AV VERNEPLIKTIGE FOR REGIONER 2012
2.2 Indirekte effekt: Verdien av gjenkjøp
Industrisamarbeid (også kalt gjenkjøp) er et næringspolitisk virkemiddel norske myndigheter benytter for å sikre og øke norsk industris tilgang til utenlandske forsvarsrelaterte markeder. Ordningen bidrar til å styrke industriens kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter til det beste for Forsvaret og industrien. Ved anskaffelser av materiell fra utlandet for mer enn 50 mill. NOK stiller norske myndigheter krav til den utenlandske leverandøren om å sikre aktivitet for norsk industri gjennom direkte eller indirekte oppdrag for en tilsvarende verdi. I 2011-1213 var det totalt 57 norske bedrifter som nyttiggjorde seg dette, hvilket utgjør en total effekt på om lag 2,2 mrd. kroner i gjenkjøpsverdi. Gjenkjøpsordningen har tilgodesett industri i samtlige norske fylker i 2011–2012, med unntak av Østfold, Sogn og
Fjordane, Finnmark og Sør-Trøndelag. Se figur 17 og 18 for hhv. fylkesvis fordeling de to siste år, og for regionsvis fordeling for perioden 2009–2012.
13 Det er tall for 2011 som krediteres for analyseåret 2012, jf. pkt. 1.4 i rapporten.
FIGUR 17FYLKESVIS FORDELING VERDIEN AV GJENKJØP.TALL I MILL. KRONER14
Fordelingen reflekterer i stort de geografiske tyngdepunkt for norsk forsvarsindustri.
Endringer mellom og innenfor fylkene/regionene fra år til år kan betegnes som naturlig variasjon over tid og har sammenheng med typen av prosjekter som
krediteres i forhold til gjenkjøp. Se figur 18 for en fremstilling av variasjonen gjennom hele planperioden på regionalt nivå.
14 Tall for hhv. Nord-Trøndelag, Troms, Hedmark og Aust-Agder er lavere enn 2,0 mill. kroner og fremkommer ikke av fordelingen.
FIGUR 18 REGIONVIS FORDELING OG UTVIKLING, VERDIEN AV GJENKJØP 2009-2012.TALL I MILL. KRONER
Det er især Østlandet som preges av høy verdiskaping som følge av gjenkjøp gjennom hele perioden, hvilket følger av lokalisering av relevante bedrifter og industri:
Buskerud har høyest verdiskaping i 2012 med om lag 44 pst. (opp i mot 1,0 mrd.
kroner) av total verdiskaping, som følge av krediterte gjenkjøpsavtaler med
Kongsberg-gruppen. Oslo har om lag 21 pst. av total verdiskaping (opp i mot 0,5 mrd.
kroner) som følge av flere godkjenninger av gjenkjøpskrav fra små og mellomstore bedrifter i 2012.
3. Oppsummering og konklusjon
Samlet verdiskaping av Forsvaret og forsvarssektoren beregnet som direkte og indirekte effekter er estimert til å utgjøre over 28,6 mrd. kroner i 2012 som fordeler seg på de seks største fylkene etter følgende rangering:
1. Oslo (om lag 5,9 mrd. kroner) 2. Akershus (om lag 4,4 mrd. kroner) 3. Troms (om lag 3,2 mrd. kroner) 4. Buskerud (om lag 2,9 mrd. kroner) 5. Hordaland (om lag 2,4 mrd. kroner) 6. Nordland (om lag 2,1 mrd. kroner)
Hovedendringer fra 2011 til 2012 består av noe nedgang mht. effekten av kjøp av varer og tjenester fra Forsvaret, og effekten av EBA drift. Nedgang på EBA drift skyldes arealreduksjon og utrangering av EBA i forsvarssektoren gjennom forrige planperiode 2009–2012, i tråd med politiske vedtak om endringer i forsvarsstrukturen. Økning fra 2011 til 2012 gjør seg først og fremst gjeldende for effekt av EBA-investeringer og indirekte effekt av gjenkjøp, og det her er snakk om mindre variasjoner som ikke antas å gi uttrykk for noen varig trend.
Ser vi på regionsnivået under ett for planperioden 2009-2012 er det relativt stabilt når det gjelder total verdiskaping, med en økende tendens for Østlandet de to siste år. Se figur 19 som viser samlet verdiskaping for regionene 2009-2012, eksklusive verdien av vernepliktige.15
Hovedtrekkene når det gjelder den geografiske fordelingen av verdiskapingen av Forsvaret og sektoren for øvrig, er at dette i stort sammenfaller med
Forsvarssektorens geografiske etablering. Spesielt gjelder dette for verdiskaping av personell, som følgelig er nært koplet mot Forsvarets avdelingsstruktur, og gir særlig uttelling også i 2012 for region Østlandet (Rena og Elverum), Nord-Norge (Indre Troms) og Vestlandet (Haakonsvern, Bergen).
15 Grunnet ny beregningsmetodikk er det ikke grunnlag for å sammenligne geografisk fordeling her før lenger tilbake enn til 2011.
FIGUR 19TOTAL ESTIMERT VERDISKAPING PER REGION 2009-2012.TALL I MILL. KRONER
