Terskelen for straffeansvar ved terrorforbund

(1)

Terskelen for straffeansvar ved terrorforbund

Kandidatnummer: 697.

Leveringsfrist: 25.11.16 Antall ord: 15499

(2)

i Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

1.1 Temaet for oppgaven ... 1

1.2 Bakgrunnen for kapittel 18 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger ... 2

1.3 Straffeloven §133 ... 3

1.4 Metodde og rettskildebildet ... 5

1.5 Videre fremstilling og avgrensning ... 6

2 FORBUND ... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2.1 Innledende om emnet ... 7

2.2 Generelt om avtaleretten ... 9

2.3 Tolkningstvil av utsagn ... 10

2.4 Oppsumering ... 11

2.5 HR-2013-1143-A ... 10

2.6 TOSLO-2015-47166 ... 15

2.7 16-012344MED-OTIR/05 ... 16

2.8 TOSLO-2016-13623 ... 18

2.9 LB-2015-108037 ... 20

2.10 Narkotikaforbund LB-2008-61408 og drapsforbund TOSLO-2014-164849 ... 23

2.12 Subjektiv skyld ... 25

3 TERRORHANDLING ... 27

3.1 Hvilke straffbare handlinger er terrorhandlinger ... 27

3.2 Alternativ a ... 27

3.4 "Å forstyrre alvorlig" ... 27

3.5 "Funksjon av grunnleggende betydning" ... 28

3.6 Alternativ b ... 29

3.7 "Alvorlig frykt" ... 29

3.8 "En befolkning" ... 30

3.9 Alternativ c ... 31

3.10 "Å urettmessig tvinge" ... 32

3.11 "Offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon" ... 33

3.12 "Å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning" ... 33

3.14 Medvirkers terrorhensikt ... 35

4 RETTSPOLITISKE VURDERINGER ... 37

LITTERATURLISTE ... 38

(3)

1 1 Innledning

1.1 Temaet for oppgaven

”Ekstrem islamisme vurderes fortsatt å utgjøre den største terrortrusselen mot norske interesser. Det vurderes som mulig at det i løpet av 2016 vil

forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge” - PST trusselvurdering 2016

Dessverre foreligger det en reell fare for terrorangrep i Norge i dag. PST uttalte i sin årlige trusselvurdering at ”ekstrem islamisme står for den største terrortrusselen mot norske interesser. Det vurderes som mulig at det i løpet av 2016 vil forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge.” ¹

Oppgavens tema er terskelen for straffeansvar ved terrorforbund. Hovedproblemstillingen er hva som skal til for å straffes for inngåelse av terrorforbund i straffeloven.§133 (heretter strl.).

Det betyr en analyse og vurdering av bestemmelsens nedre grense sett i sammenheng med de straffbare handlinger som nevnt i strl.§131.

I forarbeidene skilles det mellom;

i) Hovedbestemmelsen om terrorhandlinger (kap.8.6) ii) Spesialiserte straffebud om terrorhandlinger (kap.8.7) iii) Terrorrelaterte handlinger (kap.8.8)

De terrorrelaterte handlingene blir ikke ansett som terrorhandlinger dersom de blir begått med terrorhensikt, ettersom de ikke er opplistet i hovedbestemmelsen om terrorhandlinger i

strl.§131.

Derimot vil handlingene nevnt i §§138 til 141, §142 første led, §§143-144 kunne anses som terrorhandlinger dersom de blir begått med terrorhensikt, etter, jf. Henvisningen til disse bestemmelsene i strl.§131 første ledd. Også andre handlinger enn de i §§138 til 141, §142 første ledd, §§143-144 vil kunne anses som terrorhandlinger dersom de er begått med terrorhensikt.

Hvilke handlinger dette er fremgår av §131 første ledd.²

1 http://www.pst.no/media/81096/PST_Brosjyre_Trussel_NORSK.pdf side 10

2 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) side 174 (kap.8.6), 179(kap.8.7), 191 (kap.8.8)

(4)

2

1.2 Bakgrunnen for kapittel 18 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger Betydningen av et internasjonalt samarbeid er at ved valget av terrorlovgivningen ikke bare utformes etter nasjonale interesser, men også konvensjoner og folkerettslige forpliktelser.

Følgen av å erstatte forsetts-kravet med hensikt var det internasjonale samarbeidet, og at definisjonen av terrorhandlinger ikke skulle bli for vidt dekkende. Denne valgte løsningen inn- skrenker definisjonen av hva som er terrorhandlinger. Dette fordi alvorlige straffbare handlinger er en terrorhandling hvis handlingen er utført med terrorhensikt. ³

Konsekvensen av terrorangrepet i USA 11.september 2001 har resultert i flere internasjonale forpliktelser mot terrorisme. For Norges del førte det til en del endringer i gjeldende rett, som et eget kapittel for terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. Eksempler på endringer i gjeldende rett som påvirkes av folkerettslige forpliktelser er bestemmelsen om flykapring i straffeloven §139 mv. Bestemmelser som oppfyller Norges forpliktelser etter FN konvensjonen 9. desember 1999 og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 2001 er til eksempel straffeloven §131. ⁴

Norge gjennomfører i all hovedsak de ulike internasjonale forpliktelse ved passiv transforma- sjon. Det betyr at Norge utformer lovbestemmelsene så generelt at de oppfyller kravene som stilles. Hvis det til eksempel oppstår konflikt mellom de norske lovbestemmelsene og en kon- vensjon Norge har godkjent, skal konvensjonen gå foran jf. menneskerettsloven §3 . Interna- sjonale forpliktelser som Norge har godkjent kan gi flere rettigheter eller føre til en inn- skrenkning av den enkeltes handlefrihet. Eksempler på rettigheter er retten til ytring, tankefri- het, og retten til forenings og forsamlingsfrihet jf. EMK.art.8,10,11. Begrensninger i handle- friheten til den enkelte er et eksempel på en kriminalisering av det som ellers er straffrie forberedelseshandlinger. ⁵

EMK.art.7 og grunnloven §96 setter også begrensinger for tolkning av straffebestemmelser.

Tolkning av straffebestemmelser tar utgangspunkt i vanlig juridisk metode. Utgangspunktet for tolkning er den normale forståelsen av ordlyden. Hvis det er tvil om hva den normale språklige forståelsen betyr kan en presiserende tolkning være nyttig. Kravet til presisjon er lovfestet i grunnloven §96 og EMK.art.7 ”Det blir ofte sagt at straffebud bør utformes så pre- sist som mulig. Men ved utformingen av lover må hensynet til presisjon veies mot enkelte andre legitime hensyn”. ⁶ Det betyr at straffebestemmelsene er utformet generelt for at de skal være enklere å forstå, og at bestemmelsene kan anvendes selv om samfunnet utvikler seg mv.

I tilfeller hvor en bestemmelse åpner for to tolkningsalternativer bør det legges vekt på det alternativet som samsvarer med formålet til bestemmelsen. ⁷

3 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) kapittel 8.1 side 155

4 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) kapittel 8.3.2 side 156, 157, 158

5 Prop. 131 L (2012-2013) punkt.4.3.2, 8.4.2, Ot.prp.nr.8 (2007-2008) kapittel 8.3.2 side 156 til 157,

6 Jacobsen, Grøningen, Husabø (2016) side 69

7 Jacobsen, Grøningen, Husabø (2016) side 68-69, 70-71 (presisjonskravet) 123-130 (tolkning)

(5)

3

På strafferettens område bør retten være svært forsiktig med å tolke utvidende og analogisk.

Utvidende og antitetisk tolkning kan få alvorlige følger for den tiltalte, og risikoen er at resultatet ikke samsvarer med det lovgiver har ment. Utvidende tolkning betyr at man anvender en bestemmelse slik at den får et større virkeområde enn det ordlyden er tiltenkt. Det er proble- matisk dersom et tolkningsresultat ikke har direkte støtte i ordlyden. Det er også sett på som svært uheldig hvis ordlyden tolkes analogisk til ugunst for tiltalte. Med analogi menes å bruke en straffebestemmelse på et forhold som ikke dekkes av ordlyden. Selv om svært utvidende tolkning og analogi er sett på som svært uheldig, så eksisterer det eksempler på dette i rettspraksis. ⁸

Justisdepartementet sendte den 12.juli.2012 et forslag ut til høring om endring av ulike straffebestemmelser som bla. straffebudet som omfatter kriminalisering av terrorforbund. Formålet var å tilrettelegge for en økt sikkerhet av samfunnet og den enkelte. Under høringen kom PST med et innspill om at beskyttelse mot terrorhandlinger må skje gjennom forebygging og straff.

Videre ble det konkludert at utformingen av straffebudet ikke måtte bli for generell, da bestemmelsen kan dekke forberedelseshandlinger som ikke bør være straffbare. Derfor er forbund tatt med i bestemmelsen for å presisere nærmere hvilken handling som er straffbar. ⁹ 1.3 Straffeloven §133

Formålet til straffeloven av 2005 § 133 er å hindre terrorhandlinger. Bestemmelsen gir adgang til straffeforfølgelse på et tidlig stadium, som på forberedelse og planleggingsstadiet. Hoved- regelen i norsk rett er at forberedelse til straffbare handlinger er lovlig. Handlingen er først straffbar når gjerningspersonen kommer til forsøksstadiet jf. strl.§ 16. Når det gjelder straffeloven § 133 heter det imidlertid at ”Selve avtaleinngåelsen er akkurat den planlegging og forberedelse som bestemmelsen krever.” ¹⁰ Ordene ”planlegger” og ”forbereder” er med i lovteksten for å vise at paragrafen bidrar til å oppfylle forpliktelsene etter sikkerhetsrådets resolusjon 1373 punkt 2 bokstav e. ¹¹

Skyldkravet etter straffeloven §133 er forsett jf.strl.§22. Forsettet må omfatte de objektive vilkårene for domfellelse. Det betyr at gjerningspersonen må ha forsett til forbundet og hensikt for terrorhandlingen jf.§§133,131.¹² Straffelovens § 133 første ledd, et unntak for det som ellers er lovlige forberedelser, er blitt ulovlig i en egen bestemmelse. Overtredelsen av straffebudet er fullført når avtalen om et terrorforbund er inngått. Bestemmelsen kan ikke brukes i konkurrens med andre forbunds-bestemmelser som nevnes i §131 første ledd og i forbund om drap. Til forskjell fra den gamle straffebestemmelsen §147a er straffenivået senket fra mellom ti -og tolv år til ti år. ¹³ Om denne endringen i straffenivået uttales det i Ot.prp.nr.8

8 Jacobsen, Grøningen, Husabø (2016) side 70-71 (presisjonskravet) , Eckhoff (2001) kapittel 5 side 118 til 141

9 Ot.prp.nr.61 (2001 – 2002) Kapittel 8.4 og 8.5 (Departementets vurdering)

10 HR-2013-1143-A avsnitt 29

11 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) s.95, HR-2013-1143-A, Rt.2013 s.789

12Jacobsen, Grøningen, Husabø (2016) side 243-244 (dekningsprinsippet)

13 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) side 315

(6)

4

(2007-2008) side 24.” Departementet understreker derfor når det foreslås en nedjustering av strafferammen for å bringe den mer på linje med hva det etablerte straffeutmålingsnivået tilsier, er ikke dette ment å lede til en generell senking av straffeutmålingsnivået.” I vurderingen av straffeutmålingen kan avtale om å begå en terrorhandling være et straffeskjerpende moment. Det kommer an på alvorlighetsgraden av innholdet i terrorforbundet. ¹⁴

I spørsmålet om straffri tilbaketreden er utgangspunktet at gjerningspersonen begår den straffbare handling ved inngåelsen av terrorforbundet. Derfor vil en som angrer etter å ha inngått den ”reelle avtalen” fortsatt straffes for inngåelse av et terrorforbund. Nettopp fordi det er det forholdet bestemmelsen dekker, enigheten mellom to eller flere personer om å begå en terrorhandling. Men hvis mottakeren av et forslaget om å utføre en terrorhandling avslår forslaget, har mottakeren aldri akseptert, og er derfor ikke bundet av terrorforbundet. Virk- ningen av avslaget blir at parten ikke overtrer straffebudet i strl.§133. Parten er da ubundet til terrorforbundet. Når en skal vurdere om avslaget har bindende virkning er det viktigst at avslaget fritar mottakeren for den binding forslaget inneholder. Til eksempel hvis B fremmer et forslag om A vil bli med å utføre en terrorhandling, og A svarer ”nei det vil jeg ikke gjøre”. I dette tilfellet er A ubundet av forslaget som B fremmer. Hvis A forholder seg passiv når han mottar forslaget er A i hovedsak ubundet, med forbehold om en situasjon hvor A ikke foretar seg andre handlinger som taler for at han aksepterer forslaget om utførelsen av terrorhandlingen. ¹⁵

Straffeloven §133 er ment å omfatte avtaler mellom to eller flere gjerningspersoner. Grunnen til at bestemmelsen ikke gjelder forberedelseshandlinger for en person som handler alene er at det ville blitt vanskelig å bevise, og at bestemmelsen ville blitt for generell.¹⁶ Gjerningsperso- nene kan være private parter eller avtaler mellom en privat part og en organisasjon. I tilfeller når et terrorforbund inngås med en terrororganisasjon kan det hende at hovedmannen er langt unna når avtalen inngås. Det ville derfor være lite praktisk om bestemmelsen bare skulle bare dekke tilfeller hvor hovedmannen inngår et terrorforbund. Medvirker til forbundet vil også kunne straffes jf.strl.§15. Etter straffeloven §133 kan hovedmannen og medvirker straffes hvis de er norske statsborgere eller er bosatt i Norge.jf.strl.§5 ¹⁷

14 Husabø, straffeansvarets periferi s.315, 316, 317, 319, (Kriminalisering av førebuingshandlinger), Husabø, Grøning og Jacobsen - frihet, forbrytelse og straff s.359, 365 – 378 (Forsøkets nedre grense) Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Kapittel 12- merknader til de enkelte bestemmelsene i kapittel 18 Strl.§133

15 Eskeland strafferett (2005) side 348 til 352 (Omhandler tilbaketreden fra forsøk, men eksemplene er brukt som eksempel for forberedelser)

16 Prop. 131 L (2012-2013) side 48

17 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) kapittel 8, Ot.prp.nr.8 (2007-2008) s.317, HR-2013-1143-A avsnitt 33 tredje avsnitt

(7)

5 1.4 Metode og rettskildebildet

Etter vanlig rettskildelære er lovtekst den rettskilden som veier tyngst. Bestemmelsen i straffeloven § 133 er utformet slik:

”Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i

§§131,138,139,141,142,143 eller 144.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§137 eller 140.”

Etter lovteksten, er det forarbeidene til lovbestemmelsen som er viktige i rettskildebildet. For- arbeidene sier oss noe om hva lovgiver har tenkt og ment med lovbestemmelsen. Derfor har normalt forarbeidene stor selvstendig betydning som rettskildefaktor. De sentrale forarbeidene til straffeloven §133 er Prp. 131 L (2012-2013). Eldre forarbeider vil også ha betydning for drøftelsen. ¹⁸

Rettspraksis tillegges også vekt som rettskildefaktor. Oppgaven vil i det vesentlige ta for seg den nye straffeloven 2005. Dommene som analyseres i oppgaven anvender den gamle straffeloven 1902, men vil allikevel være relevante, gi veiledning og vise nyttige poeng i drøftelsen.

Samtidig kan dommene være med å belyse likheter og forskjeller mellom ny og gammel lov- givning. I tillegg vil to like dommer fra andre rettsforhold (narkotikaforbund og drapsforbund anvendes for å belyse forbundsvilkåret. Siden drøftelsen inneholder flere avgjørelser fra lagmannsretten og tingretten er det viktig å poengtere at avgjørelser fra Høyesterett har størst vekt. ¹⁹

Rettskildefaktorer som juridisk teori og reelle hensyn vil også anvendes i denne oppgaven.

Den juridiske teorien er begrenset, men når det gjelder bestemmelsen generelt er det flere som bidrar, særlig Husabø og Matningsdal. Reelle hensyn vil anvendes, men har som i kjent liten vekt i rettskildebildet. ²⁰

18 Eckhoff (2001) side 23

(8)

6

1.5 Videre fremstilling og avgrensning av oppgaven

Etter Norsk strafferett gjelder fire vilkår for straff, gjerningspersonens handling må oppfylle den objektive gjerningsbeskrivelsen, gjerningspersonen må utvise subjektiv skyld, det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunner som nødverge eller nødrett og gjerningspersonen må være tilregnelig.²¹ Jeg vil behandle de to første vilkårene i denne drøftelsen.

Det er straffeloven §133 første ledd jeg vil behandle, selv om forbundsvilkåret nok vil ha samme innhold som i andre ledd. Paragraf 133 første ledd oppstiller to objektive vilkår, terrorforbund og terrorhandling jf. strl.§§133,131. De ulike terrorhandlingene som nevnes i straffelovens §131 første ledd vil ikke drøftes, samt tredje ledd og forsøk på inngåelse av et terrorforbund.

Jeg vil i del to først redegjøre kort for forbundsvilkåret, deretter vil jeg si noe generelt om avtaler for å få en mer skjematisk oversikt over viktige momenter som en avtale inneholder.

Hoveddelen av oppgaven omfatter en drøftelse hvor jeg skal prøve å redegjøre for den nedre grense for straffeansvaret ved inngåelse av et terrorforbund. Siden loven og forarbeidene ikke gir noen inngående forklaring på hvor mye som skal til for at straffeansvaret for inngåelse av et terrorforbund foreligger, vil rettspraksis og juridisk teori anvendes. Til slutt i del to vil jeg ta for meg kravet til subjektiv skyld for terrorforbundet og terrorhandlingen.

I del tre vil jeg først si litt generelt om bestemmelsen om terrorhandlinger §131.Deretter drøf- te innholdet av terrorhensikten i alternativ a til c som eksemplifiseres med rettspraksis og hy- potetiske eksempler. Dernest vil jeg ta en avsluttende vurdering, og sammenligne alternativ a til c. Videre vil det bli en kort drøftelse om det stilles et krav til medvirkers hensikt noe som ikke er besvart verken gjennom lovbestemmelsen, forarbeidene rettspraksis eller juridisk teori. Jeg vil likevel prøve å belyse spørsmålet gjennom rettspraksis fra den gamle straffeloven og en dom på et annet rettsområde som tok for seg ”vinnings hensikt”.

Til slutt i del fire vil jeg å komme med noen egne betraktninger rundt gjeldende rett. Om bestemmelsen straffeloven §133 er klar nok i forhold til kravene i grl.§96 og EMK.art.7. Så om retten er for milde eller for strenge når den dømmer for inngåelse av terrorforbund.

21 Eskeland (2005) side 70-71

(9)

7

2 Forbund

2.1 Innledende om emnet

Et ”terrorforbund” er ”en avtale mellom to eller flere personer om å begå en terrorhandling”.²² Generelt definerer ikke straffeloven eller loven begrepet ”forbund” eller ”avtale” mer inngå- ende. Kjennetegnet på en avtale er at det foreligger en enighet mellom to eller flere personer.

Av forarbeidene fremgår det at ”forbund skal forstås som ellers i straffeloven, og at vilkårene planlegging og forberedelse har ingen selvstendig betydning”. ²³ Forbundsvilkåret skal tolkes tilsvarende som i andre forbunds-bestemmelser, som f.eks. forbund om menneskehandel i strl.§108, alvorlig organisert kriminalitet §193 og miljøkriminalitet §241 etc. ²⁴

Spørsmålet om ”avtalens form” gjelder normalt spørsmålet om den må inngås på en spesiell måte, for eksempel skriftlig. Etter loven stilles det ingen formkrav til avtalen. I prinsippet kan avtalen inngås på alle mulige måter. Det gjelder for eksempel ikke noe krav om skriftlighet men det må bevises at det foreligger en ”reell avtale”. ²⁵ Med en ”reell avtale” menes det at avtalen må være ”endelig bestemt og alvorlig ment”.²⁶ Det av hensynet til forutberegnelighet og legalitetsprinsippet.

For det andre kan manglende skriftlighet skaper bevisproblemer for om det foreligger en ”reell avtale”. Ved inngåelse av et ¨terrorforbund¨ er det ikke ofte en skriftlig avtale foreligger mellom partene. Dette fordi partene vil prøve å skjule avtalen siden den er straffbar. Derfor får flere momenter betydning i helhetsvurderingen om avtalen er konkret nok. Det kan være om det er konkretisert hvilken gjerning det gjelder, hvor langt gjerningspersonene er kommet i prosessen, hvilken realisasjonsvilje de hadde på avtaletidspunktet, hvor alvorlige følger handlingen kunne fått, hvilken rolle den enkelte gjerningsperson hadde eller vært ment å ha i en terrorcelle og om terrorhandlingen var ment å skade infrastrukturen.²⁷

Høyesterett uttaler i HR-2013-1143-A at det foreligger en ”reell avtale” også før partene har valgt målet for terroraksjonen. Uavhengig om gjerningspersonene endrer planene underveis, er det fortsatt inngått en ”reell avtale”. Det kreves heller ikke at avtalen må ”inneholde alle

22 Ot.prp.nr.62 (2002-2003) side 95 (forarbeidene til bestemmelsen om forbund i straffeloven §162c)

23 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) s.95

24 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) side 95

25 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) s.95, Straffelovens kommentarutgave, Anders Bratholm og Magnus Matningsdal, 2.del. Forbry- telser, Universitetsforlaget s.48, 49

26 jf. HR-2013-1143-A side 8, Straffelovens kommentarutgave, Anders Bratholm og Magnus Matningsdal, 2.del. Forbrytel- ser, Universitetsforlaget s.48, 49

27 jf. HR-2013-1143-A

(10)

8

detaljer, som tid sted og selve gjennomføringen av terrorhandlingen”. Det betyr at retten må skille mellom løs prat og en reell avtale.²⁸

Det problematiske i denne sammenheng er hva som skal til for å konstatere at gjerningspersonene er enige. Som nevnt ovenfor gjelder det ingen krav til skriftlighet og heller ikke noe krav om at partene må være enige om nærmere detaljer i avtalen. Når en skal konstatere om det foreligger en enighet er partenes uttalelser og atferd relevante. Partenes uttalelser og atferd kan gi indikasjoner om det foreligger en enighet om avtalen. Hvis enighet er en betingelse for at det foreligger en ”reell avtale” kreves det at aksepten stemmer med tilbudet. Det avgjørende for tolkningen av enigheten er ”den kontakten partene etablerer seg imellom”. ²⁹

Hvis aksepten ikke stemmer med tilbudet er ikke partene enige og det foreligger ingen gjensi- dig binding. I vurderingen om aksepten stemmer med tilbudet må en tolke tilbudet og aksepten. Hvis aksepten og tilbudet er til en viss grad like dannes det en enighet om avtalen. Når mottakeren av instruksen svarer ja, det vil jeg eller tilsvarende, samsvarer aksepten med tilbudet og en avtale er inngått. Men med forbehold om når en aksept ikke kan tolkes som et ja etter sin ordlyd. ³⁰ Som i saken hvor en person sa ”Ok”, men øvrige handlinger tilsa at det var ikke det han mente.³¹

Hvis den som mottar forslaget, svarer med nye eller andre krav, vil det være vanskelig å vurdere om svaret betyr at personene ikke er enige. Generelt i avtalelovens §6, skal det relativt lite til før avvikende krav betyr at en ikke er enige. Denne problemstillingen gjelder spesielt hvor det er et avvikende krav gjelder det vesentlige punktet i avtalen, til eksempel ”primær- forbrytelsen”.³² Om de faktiske forhold (terrorforbundet) gjør at det blir en stor forskjell mellom tilbudet og aksepten, passer ikke tilbudet med aksepten og det foreligger derfor ingen enighet. Personene kommer først til en enighet når det ikke foreligger store forskjeller om det som er det viktigste i avtalen som ”primærforbrytelsen”.³³ Hovedpoenget er at de er enige om en straffbar handling som er nevnt jf.§131 første ledd. Resultatet av at to parter er enige, er at begge partene har bundet seg til terrorforbundet jf.strl.§133. ³⁴

Straffeansvaret for inngåelse av terrorforbund begrunnes med en fare for en sannsynlig år- sakssammenheng mellom inngåelsen av terrorforbundet og et terrorangrep som fører til store skader. Derfor må faren for at et terrorangrep skal skje vurderes ut fra gjerningspersonens forberedende handlinger. Avtale om å begå en terrorhandling er svært farlige hvis avtalen fører til at terrorangrepet blir gjennomført. Til eksempel i Rt.2013 s.789, hvor gjerningsperso-

28 jf.Ot.prp.m.62 (2002-2003) s.95

29 Giertsen (2012) side 56-57

30 Giertsen (2012) side 61

31 HR-2013-1143-A”OK”.

32 HR-2013-1143-A side 8

33 HR-2013-1143-A side 8

34 Giertsen (2012) side 61 (Aksepten må stemme med tilbudet)

(11)

9

nene avtalte å skade Jyllands-Posten, det førte til at gjerningsperson C handlet ingredienser til en bombe. Selv om hovedmannen A skulle ombestemme seg kunne terrorangrepet fortsatt blitt gjennomført. Det kan begrunnes med at flere personer som er involvert i flere avtaler, og selv om ikke hovedmannen overholder sine plikter kan medvirkere fortsatt gjennomføre terrorhandlingen. Likevel kan man ikke kalle situasjonen for farlig før det er en mulighet for at gjerningspersonene faktisk vil utføre en terrorhandling.Det er nettopp innholdet i avtalen som åpner for muligheten til å gjennomføringen av terrorhandlingen.

Straffeansvaret for inngåelsen av terrorforbundet kan vurderes i lys av de mulige konsekven- sene det planlagte terrorangrepet kan få, og hvem som påvirkes av handlingen som utføres. En kan også vurdere faren gjennom gjerningspersonen bak terrorforbundet. Om gjerningspersonens holdning og tro. Selv om gjerningspersonens tidligere straffbare handlinger ikke får vekt ved nye straffbare handlinger kan det ha en viss relevans. Hvis en gjerningsperson tidligere har begått drap, er sperren for å begå nye drap lavere enn for en gjerningsperson som aldri har begått drap. Også hvis en gjerningsperson uttrykker sterk tro på, og støtter en terrororganisasjon som ISIL gjennom å avlegge ed. ³⁵

2.2 Generelt om avtaleretten

Problemstillingen om en er avtale er inngått, kan terskelen for binding variere ut fra hvilket rettsområde det gjelder. På strafferettens område, hvor det foreligger en særlig risiko for å dømmes for å begå en straffbar handling, tilsier en høyere terskel for når man er bundet av en avtale. ³⁶

Avtalerettens oppbygning viser to viktige sider ved avtaleinngåelse. For det første viser avta- leloven ved avtaleinngåelse, går ut fra at begge partene binder seg gjennom et tilbud og en aksept. Tilbud og aksept er dispositive utsagn, det vil si utsagn som utløser rettsvirkninger.

Tilbudet binder tilbyderen og aksepten binder akseptanten. For det andre viser lovens oppbygning med tilbud og aksept et viktig poeng om at avtaleinngåelse forutsetter enighet. Det betyr at hvis en avtale inngås på andre måter enn ved tilbud-aksept, er enighet et vesentlig vilkår.Enighet som en forutsetning for avtaleinngåelse, er at aksepten stemmer med tilbudet.

Hvis partene ikke er enige, foreligger det ingen avtale. Hvis mottakeren av et forslag om å begå en terrorhandling svarer ”ja det vil jeg”, da er aksepten som regel i samsvar med tilbudet. ³⁷

En aksept og et tilbud, kan fremstilles skriftlig eller muntlig og øvrig handlemåte. Utenom skriftlige og muntlige uttalelser kan andre forhold som egner seg til å bevise hva partene har ment, få vekt. Som forarbeidene og rettspraksis uttaler kan en aksept gis uten at en sier noe.³⁸

35 Husabø, Grøning og Jacobsen - frihet, forbrytelse og straff s.359, 360 (Forsøkets nedre grense, brukt som eksempel selv om det omhandler forsøk)

36 Giertsen avtale (2012) side 57

37 Giertsen avtale (2012) side 37, 55 til 61

38 Giertsen avtaler (2012) side 44 til 45

(12)

10

Passivitet uten å gi en aksept er i generelt ingen aksept. Men passivitet knyttet til andre situasjoner kan være utslagsgivende. Høyesterett formulerer problemstillingen som et forvent- ningsprinsipp i avtaleretten.³⁹ Om at en part hadde ”rimelig grunn til å tro at en annen har bundet seg”.⁴⁰

Når en skal vurdere om det foreligger en ”rimelig grunn”, må tolkning av annen atferd for eksempel om parten gjennom sin handlemåte har vist at en binder seg. For eksempel når en person handler i en matvarebutikk og kassøren mottar betaling for varene, har den som handler og matvarekjeden inngått en avtale uten at det blir sagt noe. Da har partene har bundet seg gjennom sine handlinger og partene er enige om å overføre varene mot betaling. Det at enigheten stifter den konkrete avtalen, får virkning for hvilke uttalelser som beskriver avtalens innhold. Den som aksepterer svarer på tilbudet, og derfor er det de to uttalelsene som beskriver innholdet i avtalen Å forholde seg passiv i enkelte situasjoner betyr ikke automatisk at en ønsker å gi en aksept, selv om andre kan forstå det slik. For eksempel hvis parten har forsnak- ket seg, er påvirket av rus eller har er dårlig til å ordlegge seg.⁴¹

2.3 Tolkningstvil av utsagn

Tolkningstvil av utsagn kan oppstå når det er uklart hva partene har ment med avtalen som er inngått. Det vil si når ordene som er brukt i avtalen er uklare, skaper det usikkerhet om partene er enig og innholdet i avtalen. Ordene kan være flertydige, og utsagn eller teksten kan ha to eller flere betydninger. Dersom det er tolkningstvil vedrørende om avtale er inngått, vil tvilen komme tiltalte til gode og han kan ikke dømmes. ⁴²

Tvil om hva som er ment kan også oppstå hvis avtalens ordlyd trekker i retning av et tolkningsalternativ, mens andre argumenter trekker i en annen retning. Slike argumenter kan være formålet til avtalen, kontakten mellom partene før/ under / etter avtaleinngåelsen etc. Lignen- de type argumenter er tolkningsfaktorer. Til eksempel kan et likt tilfelle oppstå ved lovtolk- ning når det foreligger motstrid mellom to rettskildefaktorer. Som at ordlyden taler for et tolkningsalternativ mens for eksempel reelle hensyn tilsier et annet alternativ. ⁴³

Det samme som tolkning av lov og avtale, er at det i begge forhold kan oppstå tvil hvis ordlyden er vag, flertydig eller ufullstendig. Ofte vil en ved tolkning av lov og avtale komme over ulike argumenter, da må tolkeren bedømme argumentene og vurdere hvilken vekt de skal ha.

Rettspraksis kan gi løsningen på hvilken vekt det enkelte argument skal tillegges. Innholdet i avtalen bestemmer hva har parten forpliktet seg til å gjennomføre, om det foreligger en klar enighet om primærforbrytelsen – det finner en ut av når ordlyden og andre argumenter er

39 Giertsen avtaler (2012) side 52 ( Annen atferd, særlig om passitivitet)

40 Rt.2001 side 1288 på side 1300

41 Giertsen (2012) side 50 til 56

42 Giertsen avtaler (2012) side 105 til 106 ( Generelt om avtaletolkning)

43 Giertsen avtaler (2012) side 106

(13)

11

overveid. En følge av at tolkningen må gjelde for den enkelte avtale, er at det ikke er mulig å svare generelt hvordan en avtale skal forstås. ⁴⁴

I den videre drøftelse må derfor begrenses til å vise hvilke argumenter som kan ha relevans og nevne hvilken vekt de vil ha. Tolkningen av avtalen skal vise partenes interesser og ytre handlinger på avtaletidspunktet. Det er de konkrete partsinteressene som er avgjørende ved tolkningen av avtalen. Ved tolkning av partsutsagn er det vanlig praksis å skille mellom subjektiv og objektiv tolkning. Hvis tolkningen er subjektiv tas det utgangspunkt i hva partene har ment med avtalens ord og utrykk, uavhengig av den normale forståelsen av ordene. Ob- jektiv tolkning betyr at den normale forståelsen av avtalens ord og utrykk blir lagt til grunn. ⁴⁵

2.4 Oppsummering

Avtalerettens strenge formkrav til tilbud og aksept vil være lite praktisk på strafferettens om- råde. Dette siden gjerningspersonene ofte inngår terrorforbundet med konkludent atferd.

Konkludent atferd er en atferd som gjennom en handling gir rettsvirkninger. I denne sammenheng en handling som er med å føre til at et terrorforbund foreligger. Som nevnt i innledning- en er hovedproblemstillingen å finne ut hva som skal til for å kunne straffes for inngåelse av et terrorforbund. Den nedre grense ligger tidsmessig før forsøk og fullbyrdet handling. På den andre side i prosessen må handlingen ha kommet så lang at det ikke bare er ”tanker og løs prat”. Her gir verken lovteksten eller forarbeidene svar, derfor er rettspraksis veldig rele- vant.⁴⁶

Terrorforbundet som er inngått kan en tenke seg ofte er diskutert og planlagt på forhånd. Det er ikke krav til skriftlighet, men krav til at gjerningspersonene har ment å inngå en slik avtale.

Når terrorforbundet er inngått er forbrytelsen fullbyrdet. Det vil si at gjerningspersonene må ha kommet seg så langt at de ser på terrorhandlingen som noe de skal gjennomføre, ikke noe som de fortsatt vurderer gjennom løs prat og løse tanker. Først da er gjerningspersonene forbi stadiet hvor de diskuterer, og har kommet til enighet. ⁴⁷

Det vil ofte være vanskelig å bevise om et terrorforbund er inngått. Derfor må retten tolke handlingene de tiltalte foretar seg i lys av hva de tiltalte har sagt, ment og tenkt. I en situasjon hvor gjerningspersonene har klare meninger og tanker om roller, arbeidsfordeling og frem- gangsmåte vil det være enklere å bevise at et terrorforbund er inngått på et tidligere stadier.

Men det kan også kunne dømmes for situasjoner hvor et terrorforbund er mindre detaljert, typisk hvis gjerningspersonen har ytret et sterkt ønske om å begå en terrorhandling, i tillegg til andre ytre omstendigheter. Et slik motiv kan være hevn, krenkelser eller religiøse motiver etc.

44 Giertsen avtaler (2012) side 107

45 Giertsen avtaler (2012) side 107 til 108

46 LB-2012-40854

47 Prop. 131 L (2012-2013) side 46

(14)

12

Ofte må gjerningspersonene foreta seg noe mer i en slik situasjon hvor terrorforbundet er mindre detaljert, for at det skal kunne bevises ut over enhver rimelig tvil. ⁴⁸

I det følgende vil jeg gjennomgå flere aktuelle dommer som kan bidra til å belyse den nedre grense for straffeansvaret ved inngåelse av et terrorforbund. Spørsmålene som viktige å tenke på når dommene skal analyseres er; Hvor mye partene må være enige om ? Hva gjerningspersonene gjort og hva gjenstår ?

2.5 HR-2013-1143-A

Denne dommen omhandlet inngåelse av terrorforbund jf.strl.§147 a. Saken ble i lagmannsretten behandlet med lagrette, og anket videre til Høyesterett over lovanvendelsen. Bakgrunnen for saken var at to menn inngikk en avtale om å sprenge en bombe ved Jyllands-Posten i Danmark. Hovedmannen hadde tidligere fått opplæring om hvordan bomber lages gjennom en avtale med al-Qaida i Pakistan. En tredje gjerningsperson ble dømt for forsøk til medvirkning for overtredelse av strl.§161. Planen om å bombe Jyllands-Posten ble ikke gjennomført. Gjer- ningsmennene hevdet at avtalen som ble inngått ikke var konkret nok for å kunne straffes, og at avtalen manglet et ”gjennomføringselement”.

Retten uttalte her at ” bestemmelsen krever ikke annet enn at det må være inngått et forbund om å begå en terrorhandling. Det må foreligge en ”reell avtale” om slikt forbund, men det stilles ikke krav om at det skal være avtalt nærmere detaljer omkring terrorhandlingen.” (s.8).

Spørsmålet her blir om når er den ”reelle avtalen” er konkret nok. Ut fra bevisene fant lagretten at gjerningsperson A inngikk en avtale om å gjennomføre en terrorhandling med al-Qaida.

Det vises da til den kontakten A hadde til terrororganisasjonen, at han mottok opplæring, og at det foreligger en enighet om den vesentlige del av avtalen.⁴⁹

Det forelå en enighet mellom Al-Qaida og A, om at A skulle gjennomføre en terrorhandlinger mot kinesiske myndigheter. Det begrunnes i punkt (15) med motivet A hadde, ” A følte et intenst hat mot kinesiske myndigheter på grunn av deres behandling av uighurene, og at avtalen med Al-Quida gjaldt terrorhandlinger mot kinesiske myndigheter.” Avtalen mellom A og Al-Qaida var ikke nærmere detaljert i følge spørsmålene til lagretten, om hvem angrepet skulle rettes mot eller hvor det skulle skje. Men Lagretten la til grunn at angrepet skulle rettes mot avisen Jyllands-Posten i straffeutmålingen. Det var ikke avtalt hvilken av de to lokalene som skulle angripes. Men retten la til grunn at angrepet skulle rettes mot avisen Jyllandspos- ten i straffeutmålingen. Det var ikke avtalt hvilken av de to lokalene som skulle angripes.

Selv om alle detaljer ikke var avklart kommer det klart frem at A og Al-Qaida var enige; om primærforbrytelsen (terrorhandlingen), hadde samme motiv (krenkelse og hat), mål (Jyllands- Posten) og mening med handlingen (stoppe karikaturtegnerne). Samtidig foretok A forbere-

48 Prop. 131 L (2012-2013) side 46

49 HR-2013-1143-A pkt.14

(15)

13

delser som å reise til Pakistan for opplæring og våpentrening av Al-Qaida. Dette er momenter som taler for at terrorforbundet er inngått.

Når gjerningsperson A reiste til Pakistan og inngikk en avtale med Al-Qaida, gjensto det å skaffe midler til å gjennomføre planen. Derfor inngikk gjerningsperson A en avtale med B . A spurte B om B ”ville hjelpe med å skade Jyllandsposten. Etter noen dagers betekningstid meldte B at han var villig til å bistå med å sprenge en bombe (valg av metode) i eller ved Jyl- landspostens lokaler.” Motivet for angrepet var en unison enighet om at karikaturtegningene krenket profeten.⁵⁰ Videre ble det bevist i Tingretten at forberedte angrepet ved å anskaffe

”komponenter og annet utstyr ment for fremstilling av eksplosiver, herunder hydrogenperoksid, aceton, phpapir og termometer m.v., som ble lagret i kjellerboden hans” ⁵¹

Hvilken ”primærforbrytelse” ⁵² det er, vil kunne variere avhengig av hva som er avtalt, men generelt vil ”primærforbrytelsen” ⁵³ utgjøre et vesentlig punkt. Hvis det er enighet om pri- mærforbrytelsen, vil det være et tungt argument for at forbundet er inngått. Motsatt hvis det ikke foreligger enighet om det vesentlige, er ikke avtalen konkret nokk. Retten presiserer at avtalen ikke må være nærmere bestemt hva gjelder hvordan terrorangrepet skal gjennomføres.

”Nærmere detaljer som tid, sted og mål må ikke være fastsatt for at avtalen er konkret nok, det er nok at det foreligger enighet om det vesentlige i avtalen.”

I denne dommen har gjerningsperson A og B foretatt seg akkurat det bestemmelsen krever nemlig ”inngåelse av terrorforbund” ⁵⁴. Med inngåelse av terrorforbund, vil si at det foreligger en enighet om den vesentlige del (å begå en terrorhandling). Med den vesentlige del av avtalen menes ”primærforbrytelsen”, en terrorhandling av ulik art.

Neste problemstilling som Høyesterett drøfter er om det foreligger et terrorforbund selv om det er faktisk villfarelse om målet. I pkt.33 hvor gjerningsperson B anfører at A hadde egent- lig et annet mål enn B, å ramme kinesiske interesser. Siden B ble lurt om terrorhandlingens egentlige mål, kan ikke lovens krav om forbund være oppfylt. Faktisk uvitenhet er utformet slik i strl.§25, ”enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet”. Prinsippet om faktisk uvitenhet har en sammenheng med skyldkravet i strafferetten. Derfor må uvitenheten knytte seg til den handlingen som er ulovlig i strl.§133, altså ”primærforbrytelsen” som er terrorhandlingen i denne saken. Retten konkluderte med at

¨en eventuell villfarelse mellom to parter om den enes egentlige mål er irrelevant”.

For det første var avtalen mellom A og B var tilstrekkelig konkret når det forelå enighet om hvilken rolle og oppgaver de skulle ha. For det andre kreves det bare at forslaget og aksepten

50 HR-2013-1143-A punkt.(16)

51 TOSLO-2011-47559 anket videre til HR-2013-1143-A

52 Prop. 131 L (2012–2013) s.84, 85

53 Prop. 131 L (2012–2013) s.84, 85

54 Straffeloven av 2005 §133

(16)

14

samsvarer om ”primærhandlingen” (terrorhandlingen). Det må ikke foreligge en enighet om politiske eller religiøse mål. For det tredje foreligger det en avtale selv om planene legges til side.

Som Høyesterett nevner at typisk for en terrorcelle er at den er bygd opp på en slik måte at noen sitter med all informasjon, mens andre får bare vite om deler av planen. Når en person med lite kunnskap om planen, får beskjed om å utføre en handling som utgjør et ledd i denne prosessen. Foreligger det et forbund når denne personen aksepterer beskjeden, selv om denne personen ikke kjenner alle deler ved planen. Høyesterett slutter seg til lagmannsrettens lovan- vendelse om at A og B oppfyller de objektive kravene i strl.§147a.

Neste spørsmål blir hvorfor gjerningsperson C ikke ble dømt for terrorforbund, men utjenlig forsøk for medvirkning. C anket dommen videre til Høyesterett over lovanvendelsen til straffeloven §161. C anfører at medvirkers straffeansvar er avhengig av at hovedmannen hadde fullbyrdet forbrytelsen. Høyesterett uttaler imidlertid at ”hver deltager bedømmes på selvstendig grunnlag, deres ansvar er ikke aksessorisk” jf.pkt.55.

A ba C skaffe hydrogenperoksid. C skaffet en liter med hydrogenperoksid. Det kommer frem at C og A kjente hverandre fra før, og hadde varierende kontakt over noen måneder. Gjer- ningsperson C, hevdet imidlertid at han ikke visste hva A skulle bruke hydrogenperoksidene til, og han nektet for at han visste om As planer om å begå en terrorhandling.

Når tingretten tok stilling til om C hadde inngått et terrorforbund med A, vurderte de handlingene og kunnskapen C hadde og den kontakten C hadde med A. Retten uttaler her at ” C etter avtale med A med vitende vilje medvirket til forberedelsene til deler av A sin terrorplan, ved å kjøpe en flaske med hydrogenperoksid for han. Det taler det med tyngde for at han og A hadde inngått et terrorforbund, men alene er ikke det tilstrekkelig til at det er bevist utover enhver tvil at C har forsett om å fullbyrde en terrorhandling”. Det blir vist til Ot.prp.nr.61 (2001-2002) der det står på side 42: ” når flere personer har satt i gang fysiske tiltak for å planlegge og forberede en terrorhandling, vil de som regel samtidig ha inngått forbund i lovens forstand ” - de har da avtalt å begå terrorhandling.

C fikk ordre fra A og kjøpte en flaske med en liter hydrogenperoksid som kunne omdannes til sprengstoff, er en handling som isolert sett ikke kan anses som inngåelse av en avtale men mer et bidrag eller deltagelse. Det fordi det foreligger en enighet om å handle et stoff som i utgangspunktet er lovlig, og lett tilgjengelig på apoteket. C´s ytre handling må sees i sammenheng med hans subjektive skyld. Om C visste om A og B sine planer om å begå en terrorhandling.

Tingretten legger til grunn at det foreligger bevis som taler for at C fikk vite litt om forhold relatert til terrorplanen. Likevel er retten i tvil om C faktisk hadde motiv og om C var en person som lett lot seg påvirke av andre. Derfor konkluderte retten med at det ikke kunne bevises utover enhver rimelig tvil at A og C hadde inngått en avtale uttrykkelig eller underforstått.

(17)

15

Det rettens konklusjon viser her er at enigheten som forelå mellom C og A ikke var tilstrekkelig. Fordi det ikke kunne bevises at C og A var enige om terrorhandlingen. Situasjonen kunne vært en annen, dersom C kjøpte hydrogenperoksidet vell vitende om at A planla å begå en terrorhandling. Da ville retten kunne bevise at C hadde solidarisert seg med terrorhandlingen.

For gjerningsperson A la retten til grunn at avtalen med Al-Qaida var et straffeskjerpende moment, mens formildende omstendigheter talte for at A hadde avlyst planene.

2.6 TOSLO-2015-47166

Denne dommen gjaldt en gjerningsperson A som inngikk en avtale med en eller flere personer tilknyttet terrororganisasjonene ISIL og eller Jabhat al-Nusra. Retten tok utgangspunkt i Bor- garting lagmannsretts dom i LB-2012-40854 om forståelsen av paragrafens krav til et terrorforbund. At avtalen kan være uttrykkelig eller underforstått, at avtalen kan inngås ved konkludent atferd men at avtalen må være noe mer enn tanker og løse samtaler”. Som dette viser, kan et terrorforbund inngås på forskjellige måter.

Videre ble det lagt vekt på uttalelser og dialoger fra tiltaltes praktiske forberedelse før reisen til Syria, under oppholdet i Syria og etter turen. Før turen søkte tiltalte informasjon og mottok informasjon om våpen, religion og politikk. Bevisene viser grundige undersøkelser, og at gjerningsmannen skaffet seg inngående kunnskap om flere terrororganisasjoner som kjempet i Syria. Gjerningsperson A skaffet seg utstyr som kikkertsikter til gevær, strids vester og maga- sintasker til pistolmagasin mv. Retten tolker forberedelsene som at målet med reisen ikke var humanitært arbeid, men væpnet kamp.

Opplysninger om uttalelser og dialoger under oppholdet i Syria er omfattende, strekker seg over lengre tid og involverer mange personer noe som gir retten et forsvarlig grunnlag til å trekke slutninger. Det presiseres at retten er forsiktig med å trekke subjektive slutninger av hva som er ment hvor deltakerne i dialogene ikke har forklart seg. Derfor tolkes kontakten mellom partene objektivt, det vil si den normale forståelsen av ord og uttrykk.

Fellesbetegnelser som ”oss” og ”vi” som de tiltale bruker konsekvent i sine uttalelser, taler ordlyden i uttalelsene som at tiltalte er en del av en større gruppe. I noen av dialogene utrykker tiltalte informasjon om taktikk, oppfordrer andre til å bli med i den gruppen han er medlem av mv. Det tyder på at han hadde en aktiv rolle i en organisasjon og at tiltalte hadde solidarisert seg med terrororganisasjonen. Etter hjemkomsten til Norge, utrykker A et sterkt ønske om å reise tilbake til Syria. Videre stemmer A´s forklaring dårlig med det som fremkommer av vitneforklaringer og i dialoger, derfor fremstår forklaringen som lite troverdig.

Retten konkluderer med at A´s ”aktive tilslutning” til terrororganisasjonene betyr at han ved konkludent atferd inngikk en avtale med ISIL og Jabhat al-Nusra om å medvirke til organisasjonens aktiviteter. Retten fant det bevis utover en hver rimelig tvil at tiltalte oppfyller de objektive vilkårene for domfellelse etter straffeloven §147 a.

(18)

16

Som retten presiserer på side 15 ”ved at han sluttet seg til både ISIL og Jabhatal-Nusra og deltok bevæpnet for dem både som vakt ved veisperringer og øvrige bevæpnede oppdrag, inngikk tiltalte i disse organisasjonenes bevæpnede styrker. Han styrket derved diss organisasjonenes militære kapasitet og deres kontroll i de aktuelle områdene i Syria.

Med ”aktive tilslutning” betyr at gjerningspersonen ytre handlinger (bevæpnet vakt) oppfattes som et samtykke, og at gjerningspersonen forstår det som fremkommer i flere dialoger. ⁵⁵ Uttalelser som at (s.12) ”vi skal angripe sentralfengselet i Aleppo om to tre dager.(…) Han skriver at denne gangen skal vi lykkes, og sender en lenke til en avisartikkel om et tidligere angrep på Aleppo fengselet.” Dette er uttalelser som retten legger til grunn for at ”tiltalte var en aktiv del av en stridende gruppe”. Sett i sammenheng med at tiltalte solidariserte seg med terrororganisasjonen da han godtok de arbeidsoppgavene han fikk, som bevæpnede oppdrag som bidro til å styrke virksomheten til terrororganisasjonen.

Til forskjell fra Jyllands-post dommen som er drøftet ovenfor, er ikke faktum like klart i denne dommen.. Derfor ser retten gjerningspersonens ytre handlinger (forberedelse, planlegging, rolle, arbeidsoppgaver, motiv etc.) i lys av hva som er sagt eller ment i ulike dialoger mellom flere personer tilknyttet terrororganisasjoner. Denne dommen viser også at det kreves at gjerningspersonen foretar seg noe mer enn unnlatelse, for at et terrorforbund er inngått.

2.7 16-012344MED-OTIR/05

En nyere dom som også omhandlet inngåelse av terrorforbund finnes i 16-012344MED- OTIR/05. Her var det også spørsmål om den kontakten de tiltalte hadde med andre er en inn- gåelse av ”forbund”. Sakens bakgrunn var at A erkjente at han deltok i ISIL, men erkjente ikke straffeskyld for å ha inngått terrorforbund. Den andre tiltalte i saken B, hevdet at han skulle slutte seg til en annen organisasjon, og visste ikke at han hadde havnet hos ISIL i ste- det.

Retten påpeker at A tok selv initiativ til samtalene med personer i ISIL. Det samsvarer med det sterke ønske han hadde om å slutte seg til ISIL. Bevisførselen bekrefter en aktiv kontakt mellom de tiltalte og flere personer i ISIL. I den aktive kontakten de tiltalte opprettet, var dialoger og samtaler som innehold utrykk som ”brødre”, ”vi”, ”oss” og ”staten vår”. Samtalene indikerer at de tiltalte var en del av en gruppe.

Gjennom løpende dialoger mellom flere personer før, under og etter oppholdet i Syria, kommer det frem at det ikke bare var et ønske men at han hadde en klar plan om å slutte seg til ISIL. Det å slutte seg til en terrororganisasjon vil si å avgi ed ovenfor en terrororganisasjon og dens handlinger. Det er vanlig at en må å avgi troskaps-ed, det fordi lojalitet til organisasjonen er ekstremt viktig. Å ikke avgi ed, straffes trolig med døden jf. sakkyndig s.9.

55 Husabø straffeansvarets periferi s. 174-198 (Passiv medvirkning)

(19)

17

En slik måte å slutte seg til en terrororganisasjon innebærer å akseptere hvilken rolle en får i organisasjonen, og det å sette seg under kommando av en terrororganisasjon som ISIL eller Jabhat-al Nusra. Et annet moment i vurderingen var at han planla reisen i flere måneder, skaffet seg inntektsbringende arbeid, trente og korrigerte synet. Forberedelser som innebar avkla- ring av reiserute, oppgitte navn og telefonnummer til kontaktpersoner i ISIL.

Hvilken rolle A hadde under oppholdet i Syria, var det flere forhold som tydet på at han ikke bare utførte helsehjelp men var en fremmedkriger. Samtaler etter returen til Norge sett i sammenheng indikerer videre at A hadde planer om å komme ”hjem” å bidra med noe, etter nær- mere avtale trolig med ISIL lederen, retten viser til informasjon ovenfor hans tilknytning til rekrutering mv. Hans endrede forklaring underveis, sviktet hans troverdighet. Retten fant derfor at både kontakten han har hatt med andre, uttalelser og hvilken rolle de andre han samarbeidet med har hatt tilsier at målet reisen ikke samsvarte med hans egen forklaring. Det ble bevist utover enhver tvil at A inngikk et terrorforbund med ISIL ved å aktivt slutte seg til ISIL.

For gjerningsperson A ble det bevist utover enhver tvil at gjerningspersonene kan bebreides for sine handlinger gjennom sin atferd og opptreden. A´s ”aktive tilslutning” innebar at han ved ytre handlinger som å slutte seg til ISIL, lot seg kommandere og transportere av ISIL per- sonell, fikk opplæring i våpenbruk og godtok væpnede arbeidsoppgaver. Disse ytre handlingene sett i lys av uttalelser i dialoger med andre bidrar til å underbygge rettens konklusjon med at gjerningsperson A inngikk et terrorforbund med ISIL. Avtalen mellom A og ISIL er inngått når det forelå enighet om hvilken rolle og væpnede oppgaver A var skulle ha.

Gjerningsperson B ble også funnet skyldig i å inngå et terrorforbund. Det begrunnet retten med tiltaltes egen forklaring sett i sammenheng med andre bevis, som endrede forklaringer, elektroniske bevis og skriftlige bevis. B hevdet at han ikke visste at han havnet under ISIL men trodde han hadde sluttet seg til Free Syrian Army (FSA).

Bevis om av ytre handlinger som innkjøp av kikkerter, walkie talkie og førstehjelpspakke.

Videre fikset han økonomiske midler til å kjøpe våpen i Syria. Undersøkelser om ISIL før avreise og at B deltok i sharia-opplæring, taler for at det ikke var tilfeldigheter som førte gjerningsperson B til ISIL´s kommando.

Tiden etter turen til Syria viser tiltalte støtte til ISIL i chattelogger, bilder av seg selv som minner om en selvmordsbomber taler for at B hadde planer om å reise tilbake til Syria. Hvis gjerningspersonen som anført ønsket ikke å slutte seg til ISIL, fant retten det rart at tiltalte fortsatte å opprettholde kontakten med personer i ISIL. Derfor kom retten til at B også hadde inngått en avtale med terrororganisasjonen, basert på gjerningspersonens ytre handlinger sett i sammenheng med uttalelser. Dommen er anket og er ikke ferdig behandlet i Borgarting lagmannsrett.

(20)

18 2.8 TOSLO-2016-13623

I TOSLO-2016-13623 som gjaldt prøving av vilkårene for utlevering til straffeforfølgelse i et annet land. Saken ble anket videre til Borgarting lagmannsrett 16-114500SAK-BORG 04.

Lagmannsretten slutter seg til tingretten og ankene ble forkastet. Bakgrunnen for saken var en etterforskning som resulterte i at Italiensk politi fant etter en etterforskning en transnasjonal struktur med formål å begå terrorhandling. Derfor ble de gjerningspersonene som var bosatt i Norge, begjært utlevert til Italia.

Det rettslige utgangspunktet for rettens vurdering om dobbelt straffbarhet er tilstede, er at retten må undersøke om handlingen som etter den italienske siktelsen gjelder er straffbar etter norsk rett.

Den italienske siktelsen som retten viser til inneholder brudd på den italienske straffeloven

§270 bis : ”Anyone promoting, insulting, organizing, managing or financing associations whose purpose is commit acts of violence for purposes of terrorism or to subvert the democra- tic order shall be punished by a term of imprisonment of 7 up to 15 years. Anyone participa- ting in the aforementioned associations shall be punished by a term of imprisonment of 5 up to 10 years.” Som PST fant passet best med straffelovens bestemmelse om terrorforbund

§133.

Den norske siktelsen gjaldt straffeloven §149a alternativt straffeloven 2005 §133. A og B anførte at vilkåret til dobbelt straffbarhet ikke var til stede, fordi straffeloven §§133, 131 krever terrorhensikt og den italienske straffeloven krever terrorforsett. De tiltalte anførte videre at den italienske straffeloven passet best med strl.§136 a.

Retten legger til grunn at det kreves terrorhensikt etter Norsk rett og anvender Høyesterett dommen HR-2013-1143-A antitetisk for å begrunne at det er straffeloven av 2005 som skal anvendes og ikke den gamle straffeloven. Retten konkluderer med at ”det mest sannsynlig et krav om terrorhensikt også etter Italiensk rett.” Dette begrunner retten med en oversettelse av den italienske straffeloven med støtte i Trento kjennelsen. Mens den italienske lovbestemmelsen er mer generell, har den Norske straffeloven egen bestemmelse for terrorforbund, noe retten konkluderer med spiller liten rolle.

Neste spørsmål som tingretten tar for seg er om den italienske siktelsen var straffbar etter norsk rett. Retten måtte her bevise at det forelå en sannsynlighetsovervekt for at gjerningspersonene hadde overtrådt strl.§133 jf.§131. Det betyr at det må bevises med overveiende sann- synlighet at de tiltalte var klar over at de hadde inngått en ”reell avtale” med konkludent atferd om å begå en straffbar handling som nevnes i §131 første ledd.

Partene anførte videre at den italienske kjennelsen var uriktig oversatt og at samtalene som er bevis i saken er tatt ut av sin kontekst. De anførte at Rawti Shax Didi Nwe ikke var en terrororganisasjon men et forslag ikke hadde blitt satt i live enda. Det ble hevdet av A at han bare hadde drøftet religiøse spørsmål i et chatterom på 250 personer, som B sluttet seg til.

(21)

19

Retten la til grunn at det forelå en sannsynlighetsovervekt for at både A og B hadde inngått et terrorforbund. Språkproblemene som fremkommer, løses ved at det oppnevnes sakkyndige som åpner for muligheten til å tolke samtalene som politiet i Italia og PST har gjort, men at

”dette kanskje ikke er den rimeligste tolkningen”.(jf. side 13)

Det konkluderes med at ut fra en normal forståelse av samtalene fremstår Rawti Shax Didi Nwe som noe mer enn en ”visjon”. Hvor gjerningsperson A var leder og B var deltager som formidlet beskjeder til andre medlemmer. Videre legger retten til grunn at gjerningspersonene kjente til at organisasjonens virksomhet omfattet terrorhandlinger og at de hadde terrorhensikt.

Gjerningspersonene A og B inngikk avtaler med flere personer, dannet og var med å lede organisasjonen Rawti Shax Didi Nwe. A var hjernen bak organisasjonen og hadde full kontroll på alle medlemmene. Det bevises i den italienske siktelsen som bekrefter A´s sentrale rolle i organisasjonen ”A says that he is the only one to have total control on the members and on the followers in different parts of the world.” jf.side.9. At a uttaler videre at ”he is the only one to have control on the houses, and that the various members of the different towns are ready to move people or liquidate them”. Denne uttalelsen viser at A hadde makt og midler til å kvitte seg med andre om han ville.

Det er også bevist at det forelå en mer detaljert plan, som gradvis skal føre til at målet nås.

”First step they have decided to burn the Norwegian flag (…) on the next occasion they will burn your constitution (…) on the third step we will look for your parlament and burn it down.” Disse uttalelsene tyder på et ønske og en plan om å ødelegge viktige funksjoner for samfunnet.

For å oppnå organisasjonens formål, bidro gjerningspersonene aktivt til at flere medlemmer av gruppen fikk bevæpnet trening og deltok i ulike kamphandlinger. Det forelå også en plan om å begå voldelige handlinger mot Europeiske og vestlige mål, med det formål å skremme befolkningen eller øve press på offentlige myndigheter og internasjonale organisasjoner.

Her har gjerningspersonene gjort sitt for å inngå en nøye planlagt avtale og det som gjenstår er å begå voldelige handlinger mot Europeiske mål ⁵⁶.

I denne vurderingen av hva som er gjort: gjerningspersonene A og B som inngikk en avtale med flere personer, samt bygget opp og ledet organisasjonen Rawti Shax Didi Nwe, samlet inn penger til familier etter martyrer, dannet celler i flere land som Norge, England og Italia, militær trening. Hva som gjenstår; var å styrte regimet i Kurdistan og skade Europeiske eller Vestlige mål.

Det er særlig en samtale om forhandlinger som tillegges vekt. Hvor A kommer med et for- slagom å holde personer som kan sende opp en eksplosiv prosjektil, hvor B utrykker at han

56 TOSLO-2016-13623

(22)

20

det skal han gjøre. Selv om det gikk en uke før B formidlet beskjeden videre til C. Forhand- lingene er et klart eksempel på at gjerningspersonene er enige om det vesentlige å begå en terrorhandling. Retten konkluderer med at det foreligger skjellig grunn til mistanke for at A og B har overtrådt strl.§133, dermed er vilkåret for dobbelt straffbarhet oppfylt. Dommen ble anket videre til Høyesterett, men ankene ble forkastet derfor er lagmannsrettens dom rettskraf- tig.

Dommen viser at forberedelsene som et terrorforbund ikke trenger å være inngått i en nær sammenheng med den planlagte terrorhandlingen, eller innenfor et nært geografisk område for hvor terrorhandlingen skal utføres.

2.9 LB-2015-108037

I LB-2015-108037 var det kun tatt ut tiltale for deltakelse, ikke for forbund. Det kan være interessant å se på hva som skiller faktum i denne saken fra de andre sakene. Saken gjaldt spørsmålet om hva som menes med deltagelse og hvilke former for bidrag som rammes av straffelovens §147 d. Bakgrunnen for saken var at to gjerningsmenn ble dømt i tingretten for å ha deltatt i terrororganisasjonen ISIL. Formålet med reisen til Syria var et ønske om å hjelpe den syriske befolkning. Begge hevder at de ikke deltok i terrororganisasjonen, men drev hu- manitært arbeid som ikke er en straffbar deltagelse.

Et spørsmål som var viktig for retten å avklare i denne dommen var rekkevidden av straffan- svaret ved deltagelse. Retten uttalte her at ”deltagelse er et vidtfavnende, og vil blant annet ramme den som anskaffer våpen, datamateriell, kjemikalier eller annet utstyr til å begå en terrorhandling, men uten å være så knyttet til saken at vedkommende kan straffes for medvirkning til den aktuelle terrorhandlingen.” Det er da en forskjell mellom humanitært arbeid i terror kontrollerte områder og humanitært arbeid for en terrororganisasjon.

Formålet med det humanitære arbeidet vektlegges, hvis det arbeidet som gjøres fører til økt oppslutning i terrororganisasjonen er det ikke gitt at denne form for humanitært arbeid faller utenfor det bestemmelsen er ment å dekke. Lagmannsretten kom til at det bestemmelsen mener med ”deltagelse” er også ulike former for bidrag til terrororganisasjoner, som logistikk og humanitært arbeid. Samtalene han hadde under oppholdet i Syria sett i sammenheng tyder på en utstrakt militær aktivitet men retten kunne ikke fastslå med sikkerhet hva disse aktivitetene besto i. Derfor må lagretten legge til grunn at han også var engasjert i humanitært arbeid i mangel av andre holdepunkter. A opprettholdt kontakten med andre ISIL deltagere også etter han kom hjem.

B i likhet med gjerningsperson A sluttet seg også til terrororganisasjonen og ble medlem av ISIL. Hans oppgaver besto i å være med på innkjøp og fordeling av klær, penger og våpen, medisiner mv. Han deltok også i rednings og sanitetsarbeid under og etter angrep.

Det kan imidlertid ikke frita de tiltalte fra å bli karakterisert som deltakere i ISIL. Som retten henviser til et sitat i lovproposisjonen at en innsats i en slik organisasjon i form av logistikk

(23)

21

og humanitært arbeid som bidrar til at flere ressurser kan frigjøres til bruk av kjernevirksom- heten – for ISIL del å etablere sitt kalifat ved hjelp av terrorvirksomhet. Retten konkluderte med at A og B dømmes deltagelse i strl.§147 d.

Det som skiller faktumet i denne saken og de to øvrige sakene TOSLO-2015-47166 og 16- 012344MED-OTIR/05, er for det første motivet for reisen. I likhet med denne dommen LB- 2015-108037, hevdet gjerningspersonen at reisen til Syria var motivert av et ønske om å hjelpe det syriske folket i kampen mot Assad regimet også i TOSLO-2015-47166. Retten fant imidlertid bevis fra forberedelser før avreise som talte klart for at tiltaltes motiv ikke var å hjelpe men å delta i bevæpnet kamp.

LB-2015-108037 preges av lite bevis, derfor legger retten til grunn at gjerningspersonens motiv med reisen til Syria var å hjelpe det syriske folk. Motivet med reisen til Syria i 16- 012344MED-OTIR/05 var for den ene at han skulle slutte seg til ISIL mens det for den andre var å hjelpe det syriske folk ved å slutte seg til organisasjonen Free Syrian Army. Retten fant det bevist at motivet med reisen ikke var humanitært arbeid, gjennom forberedelseshandlinger som våpentrening ect.

Ordlyden i strl.§147 d ”støtte til en terrororganisasjon” som retten er inne på i side 4 at det ved deltagelse kreves at gjerningspersonene er tilknyttet en ”terrororganisasjon”. Til forskjell fr ordlyden i strl.§133 hvor ordlyden er ”med noen”. Det åpner for at gjerningspersonene ikke behøver å være direkte tilknyttet en terrororganisasjon for at straffeansvar foreligger, som i TOSLO-2015-47166 hvor gjerningspersonen inngikk en avtale med personer som var tilknyttet en terrororganisasjon eller i HR-1143-A hvor det var en gruppe på to personer.

Retten viser til uttalelser i proposisjonen at deltagelsen må være kvalifisert. I det ligger det at retten må bevise at gjerningspersonens må ha et bidrag ”som på ulikt vis bidrar til å danne eller opprettholde en terrororganisasjon” ⁵⁷ I TOSLO-2015-47166 hvor gjerningspersonen var bevæpnet vakt uttaler retten at han ”styrket derved disse organisasjonenes militære kapasitet og deres kontroll i de aktuelle områdene i Syria”. ⁵⁸ Det fremstår som at det stilles forskjellige krav til gjerningspersonens rolle og arbeidsoppgaver i de ulike dommene. Ved deltagelse i LB-2015-108037 sier retten at ”gode grunner taler for at medlemskap eller det å sverge troskap alene er tilstrekkelig til domfellelse etter strl.§147b”. I dommene om terrorforbund synes det at det kreves at gjerningspersonen har en noe mer for at straffeansvar foreligger enn å slutte seg til eller og avlegge troskap til en gruppe. Som retten uttrykker i begge dommene at det kreves at gjerningspersonene har gjennom ”aktiv tilslutning” ⁵⁹, i det ligger det antagelig at gjerningspersonen har en mer selvstendig rolle enn ved deltagelse i en terrororganisasjon.

57 LB-2015-108037 side 6.

58 TOSLO-2015-47166 side 15

59 TOSLO-2015-47166 side 16, 16-012344MED-OTIR/05 side 33

(24)

22

I LB-2015-108037 Gjerningsperson A sluttet seg til terrororganisasjonen og avga troskapsløf- te til ISIL. Det arbeidet han ble satt til var humanitært arbeid. A hadde kontakt med flere fremmedkrigere, og lagmannsretten kan verken bekrefte eller avkrefte at han drev med huma- nitært arbeid. Derimot indikerte flere bevis at han hadde oppgaver av militært preg. Det er heller ikke kartlagt hvilket arbeid B hadde i Syria, og da har ikke retten grunnlag for å legge noe annet til grunn enn at B drev humanitært arbeid.

I TOSLO-2015-47166 hadde gjerningspersonen med flere innsamlede klær til sivilbefolk- ningen, men bortsett fra det og et fotografi fant ikke retten noe mer som underbygget gjerningspersonens humanitære arbeid. Retten fant det imidlertid bevist utover enhver tvil at gjerningspersonen hadde en aktiv rolle i væpnede styrker både i ISIL og Jabhat al-Nusra. Bevise- ne som fikk særlig vekt her var den kontakten gjerningspersonen hadde med andre som ikke samsvarte med det humanitære arbeidet. I 16-012344MED-OTIR/05 foreligger det også bevis for at gjerningspersonen hadde militære arbeidsoppgaver, som at han var med i bevæpnet kamp, fikk opplæring i våpenbruk mv.

Dette viser at de ulike beviselige rollene og arbeidsoppgavene gjerningspersonene hadde utlø- ser forskjellige straffansvar i disse dommene. Selv om gjerningspersonen i TOSLO-2015- 47166 samlet inn klær, var hans aktive rolle i de militære styrkene avgjørende for at han dom- felt for overtredelse av str.§133.

Som nevnt i begge dommene TOSLO-2015-47166 og 16-012344MED-OTIR/05 kan en avtale inngås ved konkludent atferd. Det vil si at en avtale kan inngås uten at gjerningspersonen sier noe. ⁶⁰ Siden det vil være vanskelig å inngå en avtale ved unnlatelse, må det kreves noe mer som disse dommene mener med ”aktive tilslutning”. Likevel har ikke gjerningspersonene i disse dommene kommet til enighet på en så uttrykkelig måte som i HR-2013-A. Derfor kan en tolke det som at dommene åpner for at en passiv enighet kan medføre straffansvar. I LB- 2015-108037 henviser retten til proposisjonens uttalelse at ”passive former for deltagelse faller utenfor.”

Passiv medvirkning er mest praktisk i denne sammenheng, hvor det gjerningspersonene tar en aktiv del i en hoved-gjerning. Passitivitet tolkes som et samtykke når noen har anledning til å motsi utføringen av et lovbrudd. ⁶¹ Når gjerningspersonene setter seg under kommando, av- legger ed, godtar sin rolle og arbeidsoppgaver uten å vise motstand kan dette tolkes som en passiv enighet til terrororganisasjonen.

Lagmannsretten uttaler LB-2015-108037 på side 6 at det ”ikke skal mye annet aktivitet til før deltagelsen blir tilstrekkelig”. Det vil si at det også for deltagelse som ved terrorforbund kan passiv medvirkning kan medføre straffansvar.

60 http://www.jusleksikon.no/wiki/Konkludent_atferd

61 Husabø, Straffeansvarets periferi side 184

(25)

23

Konklusjonen ut fra dommene er for at det skal foreligge straffansvar for inngåelse av et terrorforbund, må gjerningspersonen ha foretatt seg noe mer enn å sette seg under kommando og avlegge ed. Retten må kunne bevise at gjerningspersonen har hatt en aktiv del (bevæpnet vakt ect.) i å styrke terrororganisasjonens aktiviteter (terrorhandlinger).

2.10 Narkotikaforbund LB-2008-61408 og drapsforbund TOSLO-2014-164849-1 Disse to dommene omhandler ikke terrorforbund, men kan være egnet til å belyse forbunds- vilkåret. Forarbeidene uttaler at forbundsvilkåret i strl.§133 skal forstås likt som andre steder i loven. ⁶²

To dommer som omhandler andre bestemmelser om rettsforhold, men som kan være aktuelle å ta med i drøftelsen, er LB-2008-61408 om narkotikaforbund og TOSLO-2014-164849-1 om drapsforbund. Disse dommene viser momenter som kan være med å belyse når straffeansvaret for inngåelse av et forbund generelt foreligger, og samtidig belyse likheter og ulikheter med dommene som gjelder terrorforbund.

Denne dommen, LB-2008-61408, ble avsagt med dissens over straffereaksjonen. Saken gjaldt en mann som ble funnet skyldig i å ha inngått et forbund om erverv av 50kg hasj. Ved denne vurderingen la lagmannsretten til grunn en ”hyppig kontakt” mellom tiltalte og en leverandør av narkotika.

Samtalene mellom tiltalte og leverandøren inneholdt et kodespråk som begge forstod. Dette betyr at tiltalte og leverandøren kjente hverandre godt. Retten uttaler videre at siden ”hasjen ble levert til Norge på kreditt, krevde en høy grad av tillitt mellom leverandør og den tiltalte”.

Retten viser også til en samtale som tiltalte utaler at ”jeg har vert i denne dritten i tre år”. Ut- sagnet er noe som ,etter en naturlig språklig forståelse sett i sammenheng, dreide seg om nar- kotikatrafikk, selv om tiltalte mente det betydde noe annet. Ut fra denne uttalelsen og en tele- fonsamtale slutter retten at virksomheten har vart over lengre tid.

En samlet lagmannsrett kom til at tiltalte hadde en ”ikke uvesentlig rolle” i narkotikavirksom- heten. Dette begrunnes ut fra de store pengebeløpene tiltalte overførte til leverandøren av nar- kotikaen. Samtidig fremkommer det et ønske om å få levert narkotika til seg gjennom samta- len mellom tiltalte og leverandøren, med uttalelser som ”ok, la meg ikke gå tom” mv. Ut fra denne dommen beviser det at det er et krav til kontaktens art og omfang. Gjerningspersonene hadde hatt kontakt over lengre tid og kjente hverandre godt da de begge benyttet kodespråk.

I motsetning til terrorforbund er motivet og midlene ofte annerledes hos et narkotikaforbund.

Som her er det ment at gjerningspersonen skulle motta narkotika mot penger. Derfor vil det kunne være lettere å bevise at det foreligger noe mer konkret, enn ved et terrorforbund der

62 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) side 95