Hva nå?

(1)

Oppland - kommunereformen Arbeidet i KS så langt – deltagelse i TT

Hva nå?

KS mer aktive?

Kommunene mer aktive?

(2)

Bakgrunn for KS engasjement

• Partiprogrammene

• Landsting, styrevedtak sentralt og lokalt, strategi- og høstkonferanse

• Regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen

”behovet for mer robuste kommuner”

(3)

Arbeidet i Tenketanken (TT)

• Så langt svært spennende, proaktivt initiativ fra FM møtt positivt i Oppland, i alle regioner

• Arbeidet setter spor og synes allerede å ha blitt hensyntatt! (Interessen fra Sanner, formuleringer)

• Har hatt 4 møter i TT så langt (28.1. 17.2, 7.4 og 12.5), neste møte 11.6

• Viktigst så langt: vårt brev til KMD om ”våre ønskede føringer og definisjoner”:

 mål, robuste kommuner, oppgavefordeling, det Opplandsspesifikke med styrken/ulikhetene i utfordringene for våre 6 regioner

 Våre forslag til 3 pilotforsøk i Oppland

(4)

Akkurat nå og framover i TT

• arbeidet med brev/innspill til regjeringen ad oppgavefordelingen (ferdigstilles 11.6)

 Oppgavefordelingen

 Lover og forskrifter må gjennomgås

 Kommunene få sterkere og tydeligere rolle i samfunns- og næringsutviklingen

 Pilot på offentlig og privat samarbeid i Oppland, mer detaljert beskrevet og kostnadsberegnet (NCE/næringsliv, høyskolene og

kommunenivået)

(5)

KS Oppland styrevedtak 210313

• Hensikt og mål med reformen må klargjøres

• Betydelige nye oppgaver må legges til kommunene

• Økonomiske incitamenter for å få til reform

• Gode prosesser nasjonalt og lokalt

• Hensynta særegne forhold i Oppland, geografi og

spredtboddhet

(6)

Imøtekommet med ”komprp”?

• Mål ganske godt beskrevet i (1.1 og 4.4 om reformen)

• Oppgaver? Vanskelig punkt som burde vært mer på plass

• Incitamenter, ja, men tilstrekkelige? (engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd)

• Gode prosesser nasjonalt og lokalt er vektlagt verbalt, å få det til blir viktig og kritisk

• Hensynta særegne forhold? Er sagt noe om mangfoldet

i kommune-Norge

(7)

KS rolle framover i reformarbeidet

• Fått en tildelt aktivt rolle og bør være mer proaktive i tida framover

” Det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et

samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen, og KS vil få en egen invitasjon om å delta i prosessene”

• Hvordan skal KS gripe denne rollen?

• Klarere rolleavklaring FM/KS

• bredere og mer forpliktende drøftinger

• Uansett: bidra til å fronte Opplandkommunenes

interesser i reformarbeidet som forestår

(8)

Noen foreløpige reaksjoner hos KS fylkesstyreledere (15.5):

• I mange kommuner er en avventende og ”lunkne”

• Årsaker bl.a: uavklarte oppgaver og fylkeskommunens framtid

• KS bør være aktive og avklare sin rolle

• Uheldig endring av tildelingskriterier for

yrkesfag/allmennfag i komprp: mindre tilskudd til

yrkesfagopplæring (vektes mindre i tildeling av midler)

• De akkumulerte pensjonskostnadene kan bli tema ved

fusjonsdrøftinge mellom kommunene (eiendomsskatt,

gjeldsituasjon også av andre grunner)

(9)

KS – syn og holdninger

• Landstingets uttalelse om kommunestruktur februar 2012

• Strategikonferansen KS Oppland og Hedmark februar 2013

• KS Oppland og Hedmark vedtak i styret 21. mars 2013

• KS sentralt vedtak juni 2013

• Oppsummeringen på høstkonferansen KS Oppland og Hedmark oktober 2013, Helge Eide oppsummerte

regjeringens og KS sitt syn.

(10)

Regjeringsplattformen

• gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden .

• En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune .

Det vil være en fordel for eksempel i

vanskelige barnevernssaker, for ressurskrevende tjenester og for en bedre ledelse og utvikling av omsorgs- og utdanningstjenestene

.

• invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen .

• en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner .

• Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for store for dagens kommunestruktur .

Viktige beslutninger om kommunale oppgaver, som infrastruktur og grunnleggende velferdstjenester, er blitt flyttet vekk fra folkevalgte organer og til interkommunale selskaper. Regjeringen mener at dette har svekket demokratiet.

En omfattende kommunereform vil derfor også være en demokratireform.

(11)

Regjeringsplattformen forts.

Regjeringen vil:

Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.

Innføre en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene.

Gi kommunene økt innflytelse ved etablering av asylmottak.

Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt.

Opprette et tvisteløsningsorgan som håndterer konflikter mellom stat og kommune.

Sørge for at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt ikke straffes

økonomisk av staten for dette.

(12)

Samarbeidsavtalen H-FrP og V-KrF

Det gjennomføres en rekke felles politiske prosjekter og satsinger:

• Xx

• Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

• Xx

• xx

(13)

KS – Landstingets uttalelse

(14)

(15)

1. Ved en endring i kommunestrukturen – hvilke rammebetingelser må

kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.)

• Det må klargjøres hva som er hensikt og mål med reformen.

• Endring i kommunestruktur må oppleves som gunstig for området/regionen ligger i, f.eks i forhold til lokaldemokrati og myndighet.

• Region/fylkesgrenser bør ikke være førende for hvem og hvordan man går videre med nye/endrede strukturer.

• Betydelig nye oppgaver må legges til kommunene.

• Økonomiske insitament dersom man ønsker kommunesammenslåinger

• Avklare fylkeskommunens rolle

2. Ved en endring i kommunestrukturen – hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser)

Det må sikrest forankring og informasjon i befolkninga om formålet med kommunestrukturendringer dersom det fortsatt vil være praksis med

folkeavstemming.

KS Oppland og Hedmark styrevedtak 21.03.2013

(16)

KS Oppland og Hedmark styrevedtak 21.03.2013 forts:

3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres?

• Store geografiske avstander og relativt spredt befolket.

• Staten må synliggjøre kommunenes gevinstpotensial, bl.a. ved å gi kommunene reel frihet til å realisere ønsket om ulikheter og redusert rettighetslovgivning.

4. Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt)

• Sikre handlingsrom og prosess

• «Fryse» verdier slik at disse ikke blir en del av spillet frem til en

eventuell kommunestruktur.

(17)

KS hovedsstyrevedtak juni 2013

Alle landets kommuner er medlem i KS. Det er ulikt syn på spørsmålet om kommunestruktur blant medlemmene, og derfor ikke naturlig at KS tar tydelig standpunkt for eller imot en spesiell løsning. KS sitt syn på betydningen av det lokale selvstyret tilsier at eventuelle endringer i kommunestrukturen bygger på lokale prosesser.

Dersom det besluttes en nasjonal prosess for å endre kommunestrukturen, vil KS, med utgangspunkt i Landstingets vedtak og omfattende diskusjoner blant medlemmene, understreke at en mulig endring i kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan. Dette må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren.

KS forventer at eventuelle endringer i kommunestrukturen:

• Sees i nær sammenheng med hvilke oppgaver som tillegges kommunene

• Tar hensyn til geografi, slik som store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster

• Gir større lokalt ansvar og selvstyre

• Medfører en tilpasning av ulike statlige instansers inndeling og oppgaver, f eks i veisektoren og helsesektoren

• Medfører forbedring i samferdsel og kommunikasjon for innbyggere og næringsliv

• Sikrer velferdstilbudet gjennom en robust kommunal økonomi

• Medfører at eventuelle effektiviseringsgevinster tilfaller den nye kommunens innbyggere

KS forventer at en prosess med endringer i kommunestrukturen:

Gjennomføres i et likeverdig og nært samarbeid mellom staten og kommunesektoren Koordineres slik at statlige instanser ikke gir kommunene motstridende signaler

Lar kommunene ha reell innvirkning på endring av grenser og kommuneinndelingen i sitt eget område Legger til rette for nærdemokrati, lokal tilhørighet og medvirkning i de nye kommunene

Gir solide økonomiske incentiver til kommunene, som å dekke omstillingskostnader og gi stimuleringsmidler

KS vil særlig peke på at en klar forpliktelse fra Stortinget til en betydelig reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll, vil kunne gi økt lokal oppslutning om endringer i kommunestrukturen.

Dersom Stortinget ønsker å vurdere endringer som berører fylkeskommunene, forutsetter KS at en modell med større folkevalgte regioner med utvidede oppgaver som i dag ligger i staten, inngår i vurderingen.

(18)

KS Oppland og Hedmark Høstkonferansen 2013

(19)

TT sin definisjon av mål for en kommunereform:

 Bedre kvalitative tjenester for innbyggerne

 Styrket folkestyre

 Attraktive fagmiljøer i offentlig forvaltning over hele landet.

 Avbyråkratisering

 Mindre statlig deltajstyring

(20)

Robuste kommuner

 Ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse kommunens ulike oppgaver, herunder evne til å møte rettighetskrav fra innbyggerne.

 Spisskompetanse innenfor særskilte fagområder

 Attraktive og robuste fagmiljøer

 Økonomisk handlingsrom

 Er innovativ og tenker utvikling og muligheter

 Har et godt omdømme

 Balansert befolkningssammensetning

 Handlekraft til å ta utfordringer

 Kulturliv som gir trivsel og kreativitet

 Et næringsliv som vil og kan – og som gir smitteeffekt til nyetableringer

 Godt fungerende lokaldemokrati med mulighet for ytring, påvirkning og beslutninger

 En geografi som innbyggerne opplever er et felles bo- og arbeidsmarked, og som

gir mulighet for rasjonell tjenesteproduksjon.

(21)

Oppland vil være prøvefylke

Utvikle og styrke samhandlingen mellom helsestasjon, barnehage, barnevern og skole for å redusere frafallet i videregående skole. Forskning viser at barn med godt utviklet språk ved 3 års alder leser best som 16 åring.

Prosjektet bør tilføres fag- og utviklingskompetanse fra direktorat.

Prosjektet vil gi viktig erfaring som bør brukes i arbeidet

med kommunereform og definisjon av robuste kommuner.

(22)