Hedmark
Vegard Urset
Koordinator for satsingene
Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet
Storfekjøttproduksjonen i Oslo og Akershus skal øke med 20 % innen 2020 uten at det går på bekostning av kornproduksjonen
Storfekjøttsatsingene
Oslo/Akershus
Hva har skjedd og hva av dette kan være av nytte for dere i kommunene?
Tiltak som kan gjøres i fortsettelsen?
Fra tiltaket «Mjølk eller kjøtt? Ja takk, begge deler!»
2015 2020 2025
Total melkeproduksjon i liter 61.800.186 68.502.086 69.261.964
Endring i totalproduksjon melk fra -15 0% 11% 12%
Antall produsenter med melkeprod. 357 333 283
Endring antall melkeprod. fra -15 - -7% -21%
Mjølkeproduksjon, liter per produsent 173.110 205.712 244.742
Endring melkeprod. per prod. fra -15 - 19% 41%
Total kjøttproduksjon i kg 2.114.580 2.691.559 2.954.083
Endring i totalproduksjon kjøtt fra -15 - 27% 40%
Antall produsenter med kjøttprod. 350 331 289
Endring antall kjøttprod. fra -15 - -5% -17%
Kjøttproduksjon, kg per produsent 6.042 8.132 10.222
Endring kjøttprod. per prod. Fra -15 - 35% 69%
Andel melkeprod. med kjøttprod. 98% 80%
• Nedgang i antall
melkeprodusenter (-21%)
• De som fortsetter som melkeprodusenter vil øke produksjonen av melk (+41%)
• Totalproduksjonen av melk vil øke (+12%)
• Noen vil spesialisere seg på melk og kutte ut kjøttproduksjon
• Det er nedgang i antall
kjøttprodusenter
• De som fortsetter med kjøtt vil øke produksjonen av kjøtt
• Totalproduksjonen av kjøtt vil øke betydelig.
Markedssituasjonen for storfekjøtt
Stor interesse –skaper også bekymring
• Grei økonomi i priser og tilskudd
• Støtte Innovasjon Norge
• Eneste dyreslag uten overskudd og kvote
• Stor oppmerksomhet rundt produksjonen
• Mange som ønsker å starte
• Mange som ønsker å utvide
• Ammeku på mjølkebruket
Blir det overskudd ?
STORFE/KALV – prognose for 2017 og 2018
Importkvoter består av SACU-import av 4.921 tonn storfekjøtt m/ben. WTO-kvote på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet m/ben). Til sammen 7.570 tonn.
Prognosert underdekning 2018:
8.100 tonn
Status mordyrtall – (pr. 1. mai 2017)
- foreløpige tall fra søknad om produksjonstillegg -
• 220.600 melkekyr, nedgang på om lag 3 - 4 tusen
• 92.000 ammekyr, økning på 6.500 fra 1.8.16,
• Men tall fra individregisteret viser en noe større økning fra 1.8.16 til 1.8.17
• Ammekutallet økte med 6.900 både 1.8.16 og
1.1.17 (år – 12 mnd)
Mange faktorer
• Generelle endrede forbrukertrender og –vaner
• Omdømme
• Klimabelastning (evt. økonomiske/klimapolitiske virkemidler
• Politikktrender
• Dyrevelferd
• Helse og ernæring
• Substitutter til kjøtt
• Utvikling i privat konsum og pris på de ulike produktene
• Bedre utnyttelse av råvarene. Redusert matsvinn
• Viktige og naturlige kilder for næringsstoffer etc.
Forecast - NIBIO
• Langsiktig trend nedover for innkjøp av rent kjøtt av storfe, sau/lam og svin. Yngre kjøper mindre enn eldre
• Motsatt for kylling
• Usikre estimater for disse trendene
• Vi har valgt å bruke forbruk per innbygger som gjeldende prognose for 2018. Kan bli krevende for storfe- og svin.
• Vi bruker laveste alternativet for befolkningsvekst i det valgte
scenariet for 2025. Økning fra 5,258 mill. pr. 1. januar 2017 til 5,5 mill.
Behov for kumjølk
• Kumelkbehovet i 2017 er om lag 1500 mill. liter
• Ulike scenarioer for melkebehovet i matrisen
• Bortfall av eksportstøtte ost er beregnet å utgjøre i overkant av 100 mill. liter i tapt produksjon
• En del kan vinnes tilbake i form av lavere avgifter på youghurt og andre ferske produkter
• Vi har med en moderat befolkningsvekst brukt 1450 mill. liter som et gjennomsnitt av utsiktene til TINE for år 2025
Oppsummert scenarier storfe
Salg helt slakt Økt melkeytelse - melkebehov
Rom for norsk produksjon
tonn
Behov antall ammekyr
2025
Årlig vekst antall ammekyr
2018 - 24 Lav
befolkningsvekst 1 % årlig - 1450 mill. liter 94 000 120 000 4 000 Middels
befolkningsvekst 0,5 % årlig - 1450 mill. liter 96 000 118 000 3 700 Lav
befolkningsvekst 0,5 % årlig - 1450 mill. liter 94 000 112 000 2 800 Gjeldende
prognose 2018 0,5 % årlig - 1450 mill. liter 90 000 100 000 1 100
Oppsummert storfe
• Forutsatt kg kjøtt per melkeku i 2025: 284 kg
• Forutsatt kg kjøtt per ammeku i 2025: 326 kg
• Årlig økning i melkeytelse på 0,5 %; 8.150 kg/årsku i 2025
• Årlig melkebehov på 1450 mill. liter
• Prognose engrossalg storfe/kalv i 2025: 105.000 tonn
• Tilgjengelig for norsk produksjon inkl. sikkerhetsmargin: 94.000 tonn
• Oppnås med de gitte forutsetninger med et ammekutall på 112 tusen.
Dette tilsvarer en årlig vekst fra 2018 på om lag 2.800.
Vedtak Norturas styremøte 20.11.17
• Det har vært knyttet en del spenning til den nye langtidsprognosen for storfe.
Underskuddet av storfe har som kjent vært stort i mange år, og vi har ikke klart å
kompensere bortfallet av melkekyr med tilstrekkelig antall ammekyr. I hele perioden fra 2000 til 2015 har veksten i ammekyr ligget stabilt på 2000 kyr i året, og det har vært for lite.
Fra 2015 satte vi et ekstra etableringstrykk for å forsøke å erstatte den stadig større importen med norskprodusert storfe.
• Det gav en meget rask effekt. Allerede i 2016 økte ammekutallet med hele 6900 kyr, og vi forventer tilsvarende vekst i år. Fram til mandag forrige uke var vårt anbefalte årlige vekstmål på 4500 ammekyr fram til 2025. Markedet, les produsentene, har imidlertid respondert så bra at det ser ut som vi når målsettingen om å være sjølforsynt
med storfekjøtt tidligere enn antatt.
• Vi registrerer stor investeringsvilje i næringa og mange er i startfasen, og det er viktig nå å styre nyetableringen og justere farten, slik at vi ikke havner i den andre grøfta. Derfor
vedtok styret i Nortura i forrige uke å redusere den årlige vekstambisjonen til 2500
ammekyr – de neste tre årene. Vi kommer til å følge utviklingen nøye. Men slik situasjonen er nå med endringer i melkekvoter, usikkerhet rundt helse og klima og nye Artikkel 19
kvoter til EU osv, er det ekstremt krevende å prognosere hvordan storfemarkedet vil utvikle seg de nærmeste årene. Målet er å levere det den norske forbrukeren vil ha av norsk
storfekjøtt – og unngå å legge på lager.
Årlig vekst på 2500 ammekyr – de neste tre årene.
Vi kommer til å følge utviklingen nøye
Går det an å tenke andre strategier
når kvoteprisene går til himmels?
Hovedmål: Økt storfekjøttproduksjon
(20 % økning innen 2020) og bedret lønnsomhet
Flere mordyr
Øke antallet ammekyr ved særlig å ha fokus på de som skal starte opp
• Oppstartsprogram
• Bedre utnyttelse av krysningskvigene
• Biffring????
Norturas oppstartsprogram for nye produsenter
I. Fra idé til plan
II. Gjennomføring
III. Komme i drift
1. Innledende fase 2. Konkretisering av alternativer
3. Beslutningsprosess
7. Oppfølging etter oppstart
6. Oppstart 5. Byggeperiode 4. Planperiode
Klargjøre ressursbehov og familiens forventninger Driftsopplegg og valg av rase
Husløsninger Behov for ny kunnskap
Skissere driftsopplegg og omfang
Vurdere investeringsbehov – hus, livdyr, maskiner mm.
Gjennomgang av beiter og klassifisering av arealer Vurdering av arealer Søknadsprosess innovasjon Norge Gjennomgang med bruker og familie
Forutsetninger for driftsplan
Driftsopplegg og omfang, arbeidsbehov og ledelse
Gjennomgang av nødvendige
investeringer
Gjennomgang av husløsning med tilhørende kostnadsoverslag
Utarbeide plan for investeringsbehov ved oppbygging av besetning
Oppføre bygget iht kontrakter, avtalt ledelse og omforent framdriftsplan.
Overlevere FDV-dokumentasjon (forvaltning, drift, vedlikehold) ved ferdigstillelse.
Evt revisjon av plan for buskapsøkning Avklare byggeledelse
Utarbeide fremdriftsplan Utarbeide og invitere til anbud Leverandørvalg og skriving av kontrakt Plan for innkjøp og
besetningsoppbygning - type dyr til hvilken tid
Revisjon driftsplan
Møte med regnskapsfører, avtale opplegg for regnskapsføring
Innkjøring av livdyr
Registrering og rapportering HR Fôrplaner/slakteplan/leveringsplan
Oppfølgingsbesøk fra aktuelle fagrådgivere etter oppsatt plan
Følges av en Nortura rådgiver gjennom hele løypa
Biffakademiet Mentorordning
B. Kompetanse trinn 2 Ammekuskole
A. Kompetanse trinn 1 Introdag om driftsopplegg, markedsmuligheter, søknadsfrister, regelverk og videre prosess.
Kalv
Redusere andelen kalveslakt som ikke går til kontraktsproduksjon
• Ammekuvarianten av Go’kalven
• Parasittbelastning på innmarksbeite
• Pilotforsøk kalvehelse
Kalv
Redusere andelen kalveslakt som ikke går til kontraktsproduksjon
• Ammekuvarianten av Go’kalven
• Parasittbelastning på innmarksbeite
• Pilotforsøk kalvehelse
Beite
Bedre utnyttelse av fylkets beiteressurser skal gi økt produksjon, bedre økonomi og en bedre hverdag for produsenten.
• Beiteressurskartlegging for Hedmark
• Kartlegge mulige arealer
– Bygdenære beiter
– Konsekvens av mer dyr på innmarksbeite
• Prosess for bedre utnyttelse av
beiteressursene
Fase Hva Tiltak Aktører Finansiering
Kartleggings- fase
Hvilke grunneiere er interesserte i å være med og hvor mange dyr er det snakk om?
Husdyrbrukerne + evt. beitelag
Enprosjektplan som beskriver hele prosessen?Lettere å forankre, lettere å skaffe finansiering, leie noen til å kjøre hele prosUtrednings-og tilretteleggingstiltak, eller Klima og miljøtiltak?
Hvordan stiller de andre grunneierne seg til at det tilrettelegges for bedre utnyttelse av beiteressursene?
Husdyrbrukerne + evt. beitelag
Definere område. Herunder finne naturlige avgrensninger
Husdyrbrukerne + evt. beitelag
Områdets beitekapasitet Vegetasjonskart-
legging
Skog og landskap
SMIL-midler, næringsfond ++
Beitevurdering Beitebrukerne, kommunen, Fylkesmannen Dersom ledig kapasitet; er det vilje til å la
husdyrprodusenter som ikke har beiterett få leie seg inn?
Grunneiere
Organiserings- fase
Avtaleinngåelse Utarbeide avtaler
for utleie og leie av beiteretter, samt gjerdetrasé
innleid hjelp? BU: Utrednings- og tilretteleggingstiltak (inntil 70 %)
Beitebruksplan Utarbeide
beitebruksplan som beskriver
organiseringen
innleid hjelp? BU: Utrednings- og tilretteleggingstiltak (inntil 70 %)
Etablerings- fase
Fysiske tiltak i beiteområdet - sperregjerder - sankeanlegg - fôringsplasser
Beitelag FM: «Tiltak i beiteområder»
(inntil 50 %)
