Andreas T. Aasheim Trondheim juni 2016
- Verdens primærenergiforbruk dekkes av 90 % ikke-fornybare kilder. Vannkraft er ikke
ryggmargen, olje og kull er det.
- Andreas T. Aasheim, Drammen 2015.
Jeg har allerede brukt «pisspreik» én gang i år.. (Sorry, mamma..)
Norge er hverken spesielt fornybart, særlig grønt, eller på noen måte, uavhengig av
måltall, et foregangsland innen hverken klima eller fornybar energi.
Vi er gode til å late som, derimot. Selv fikk jeg nok når jeg så utslippstallene for 2015.
«Dette er juks med tall, 100 % av elektrisiteten vår er jo grønn»
«Det innenlandske forbruket vårt er jo fornybart»
«Det er ikke i kraftsektoren vi kan gjøre tiltak»
I «alle andre» land, gjør man konkrete tiltak, backet av konkrete målsetninger og effektive tiltak. Across the table. Og man kutter hauger av CO2.
OPP! Både YoY, men også målt mot 1990.
Vi må slutte å bruke vår gamle vannkraft som et argument mot tiltak her hjemme. Vi må slutte å lulle oss inn i en behagelig forklaring rundt at vi har «nok fornybar strøm».
Hva er alternativet til å ha et overskudd av ren, fornybar energi?
Det er fullstendig feil. «Logikken» er at, fordi kraftsektoren er underlagt ETS, vil utslippskutt sprette opp et annet sted.
Nei. ETS er designet til å kutte 85-90 % av utslippene i 2050. Taket senkes! Dette må snart også
professorer i samfunnsøkonomi forstå.
Men hvor er tiltakene? Hvor i alle dager er planen for å ta vår rene energi, og bruke den fornuftig? Vi gleder oss til å lese Enovas klimamål;
Ta kraften i bruk – og vi trenger mer, ren kraft!
Når jeg begynte i NORWEA i 2010, regnet jeg meg frem til en LCOE på 75 øre.
I dag bygger vi vindkraft til 40 øre/kWh.
Dere skal få slippe å svare, men JEG våger påstanden: Fosen er ned mot 35 øre/kWh.
Hvor får vi investeringsbeslutninger om dagen?