Eldrereformen «Leve hele livet»
Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester
Tenk på dagen i går:
• Smilte du og lo mye?
• Følte du glede?
• Lærte du noe, eller gjorde du noe interessant?
• Følte du deg uthvilt da du våknet?
• Ble du behandlet med respekt?
Å leve hele livet!
«Jeg får rent sengetøy, variert mat og gulvene blir vasket hver dag. Når det gjelder livskvalitet blir det noe annet. Jeg sitter hjelpeløs i rullestol og min kone er på et annet hjem og er ikke mentalt til stede. Jeg skulle selvfølgelig ønske det var annerledes!»
(Sykehjemsbeboer, 73)
«Ein kunne svelgje lys av lykke når ein vaknar tidleg
om morgonen
og kjenner velværet
som ein straum i kroppen»
(Sandsdalen 1978)
Bakgrunn
• I mai 2018 la Regjeringen fram sin nye kvalitetsreform for
eldre – "Leve hele livet" (Meld. St. 15 2017-2018). Reformen skal bidra til;
• at eldre kan mestre livet lenger, og ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det
• at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt
• at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.
• Målgruppen er alle eldre 65 +.
Fundamentet for reformen
Fundamentet for reformen er:
• Tidligere framlagte meldinger og eksisterende strategier og handlingsplaner, som f.eks.
folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen, Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020.
• Dialogmøter – det er avholdt regionale dialogmøter om reformens hovedområder.
• Lokale eksempler – det er samlet inn lokale eksempler innenfor hvert hovedområde, som er konkretisert i fem forslag til løsninger innenfor hvert av reformens hovedområder.
• Kunnskapsoppsummeringer – det er gjort egne kunnskapsoppsummeringer innenfor hvert av reformens hovedområder.
• Analyser av utviklingstrekk og framskrivninger – oppsummert i meldingens kapittel 2.
Alt grunnlagsmateriale er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og- omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/
Reformens hovedområder
Reformen har fem hovedområder:
• Et aldersvennlig Norge - målet er å skape et samfunn som legger til rette for at eldre kan bidra og delta i samfunnet.
• Aktivitet og fellesskap – målet er økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap.
• Mat og måltider – målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser for den enkelte.
• Helsehjelp – målet er å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid.
• Sammenheng og overganger i tjenestene – målet er økt trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre og deres pårørende.
Status
Forberedelser til reformen er i gang.
• Regjeringen har underskrevet en avtale med KS om gjennomføring av reformen. Avtalen inngår i konsultasjonsordningen og erstatter den tidligere kvalitetsavtalen.
• Oppdrag er gitt til Helsedirektoratet og fylkesmennene.
• HOD arrangerer gjennomføringskonferanser i oktober-desember 2018 og
• Formell oppstart for reformen er 1.1.2019.
Når det gjelder rammer og innhold så må det tas to forbehold:
• Det må tas forbehold om Stortingets behandling av stortingsmeldingen. Innstillingen foreligger 13. november og meldingen skal behandles i Stortinget 20. november.
• Det må tas forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak for 2019.
Plan og virkemidler
• Kommunestyrene inviteres til å ta stilling til forslagene i reformen og beskrive hvordan de vil utforme og gjennomføre dette lokalt.
• Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.
• Det skal etableres et nasjonalt og regionalt støtteapparat for reformperioden, som skal gi tilbud om støtte og bistand til kommunene i deres arbeid med å planlegge, utforme og gjennomføre reformen lokalt. Alle kommunene vil bli invitert til å delta i læringsnettverk.
Nasjonalt og regionalt støtteapparat
Nasjonalt: Hdir i samarbeid med KS og nasjonalt fagmiljø etter avtale
• Informasjonsarbeid
• Utvikle og spre faglig kunnskap
• Lage veiledningsmateriell
• Utvikle måleverktøy og ansvar for følge- forskning av reformen
• Gi faglig støtte og bistand til det regionale støtteapparatet
Regionalt: Fylkesmennene i samarbeid med KS og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester
• Mobilisere og engasjere alle kommunene i sitt fylke
• Spre kunnskap om reformen - innhold og virkemidler
• Gi tilbud om støtte og veiledning til utvikling, iverksetting og evaluering av lokalt planarbeid
• Invitere til læringsnettverk og erfaringsdeling mellom kommunene
Det nasjonale støtteapparatet
• Ansvaret for å spre og bidra til implementering av Leve hele livet er lagt til Helsedirektoratet med styringslinje til fylkesmennene.
• Reformen berører de fleste av de saksfelt fylkesmannen har ansvaret for. Reformen må forankres i embetsledelsen og oppgavene ses på tvers av avdelingsstrukturen i embetet.
• Helsedirektoratet hadde konferanse med fylkesmannsembetene 16. oktober.
✓tema som ble drøftet; organisering av arbeidet i embetene, samarbeidsaktører regionalt, forholdet mellom reformen og andre, eksisterende oppdrag, samarbeid/dialog mellom Helsedirektoratet og embetene.
• Helsedirektoratet vil konkretisere fylkesmennenes oppdrag i 2019 i eget tildelingsbrev.
• Fylkesmannen skal rapportere årlig om status til Helsedirektoratet.
Det regionale støtteapparatet
• Det forventes at fylkesmennene, i løpet av høsten 2018, tar kontakt med relevante samarbeidsaktører og legger en plan for arbeidet for hele reformperioden.
• Fylkesmennene skal inngå et formalisert samarbeid med KS og Utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester (USHT), samt samarbeide med fylkeskommunene, regionale fagmiljø, fylkeseldreråd og aktuelle organisasjoner.
• Helsedirektoratet hadde dagsmøte med USHT’ene 18. september.
• Helsedirektoratet vil konkretisere USHT’enes rolle og oppgaver i tildelingsbrevet for 2019.
Fasene i reformen
• Fase 1 Informasjon, spredning, oppstart: Sette reformen på dagsorden, spre informasjon og kunnskap om reformen, etablere et nasjonalt og regionalt støtteapparat og utvikle verktøy og materiell for gjennomføring av reformen lokalt.
• Fase 2 Kartlegging, planlegging, beslutninger: Kommunene har perioden 2019–2020 til å ta stilling til løsningene i reformen og planlegge hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt.
• Fase 3 Gjennomføring, implementering, rapportering: Starte arbeidet med gjennomføring lokalt.
• Fase 4 Evaluering, forbedring: Reformen skal evalueres gjennom følgeforskning i et representativt utvalg kommuner. Midtveisrapport og resultatevaluering.
Budsjettforslag 2019
• I budsjettforslaget for 2019 settes det av totalt 48 mill. kroner til reformen. Midlene er foreslått fordelt slik:
• Nasjonalt støtteapparat og informasjonsvirksomhet (Helsedirektoratet og nasjonalt fagmiljø) – 10 mill. kroner.
• Regionalt støtteapparat 26 mill. kroner, herav 10 mill. kroner til fylkesmennene, 10 mill.
kroner til KS regionalt og 6 mill. kroner til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
• Program for et aldersvennlig Norge – 5 mill. kroner.
• Følgeevaluering av reformen – 5 mill. kroner.
• Tilgjengeliggjøring og spredning av Ressursportal.no – 2 mill. kroner.
Noen forutsetninger
• Det bør være et overordnet prinsipp at gjennomføringen av reformen i stor grad bygger videre på det som allerede finnes.
• Viktig å kartlegge eksisterende strukturer og systemer på nasjonalt og regionalt nivå og legge disse til grunn for praktisk planlegging.
• Reflektere bredden i reformarbeidet, slik at både folkehelse-, forebyggings- og tjenesteperspektivet ivaretas.
• Videre planlegging bør i størst mulig grad ha en «bottom up»-tilnærming slik at den reflekterer lokal relevans og nytteverdi.
• Prosessene ute i fylkene må være godt samordnet, samtidig som det må tas hensyn til regionale og lokale forskjeller som har betydning for god gjennomføring.
Ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Ny forskrift:
• Tydeliggjør lederes ansvar
• Tydeliggjør medarbeideres involvering
• Poengterer krav til brukermedvirkning
• Forsterker kravet til forbedring
• Fremmer krav til kvalitet, system og kultur
Bruk av indikatorer til planlegging og styring
• Bruk av objektive kvalitetsindikatorer er en viktig og nødvendig del av kommunens styringssystem i tiden som kommer.
• Indikatorer tydeliggjør kommunens forpliktelser overfor brukerne, gir mulighet for å jobbe mot felles mål, skaper motivasjon blant ledere og ansatte, og gir grunnlag for dialog med politisk ledelse.
• Politikerne må stille krav til administrasjonen om at det settes mål for kvaliteten på de kommunale tjenestene, at det utvikles og tas i bruk indikatorer for måling av kvaliteten og etterspørre rapporter om resultatene.
Ledere – fra driftsleder til kvalitetsleder
• Arbeidet med reformen innebærer en kvalitetsforbedringsprosess.
• Forbedringsarbeid er en krevende prosess med en del snubletråder og suksessfaktorer.
• Lederne har ansvar for å lede prosessen i personalet med å utvikle og implementere en ny og bedre praksis.
• Lederne er lite vant til å tenke på seg selv som ledere av prosesser på arbeidsplassen - fokus er ofte på å få driften til «å gå rundt».
Prosessveiledning
Formål:
• Styrke ledernes kunnskap om praktisk kvalitetsforbedringsarbeid som prosess.
• Øke bevisstheten om hva som må til for å lykkes og hva som kan hindre en god prosess.
• Styrke (og utvide) ledernes syn på egen lederrolle fra driftsleder til prosessleder og kvalitetsleder.
• Sette fokus på betydningen av og kunnskap om metoder for involvering av de ansatte.
Involvere de ansatte
Det er noen karakteristika ved implementering, som påvirker hvor raskt endringer kan innarbeides:
• Relativ fordel – om det nye er bedre enn dagens praksis. Kunnskapsbaserte (objektive) vurderinger er viktig, men man må også legge stor vekt på opplevd nytte hos de som skal ta det i bruk.
• Kompatibilitet – om endringen oppleves å være i tråd med organisasjonens kultur, verdier og holdninger. Dersom endringen ikke er det, så kreves det at man jobber med disse
faktorene forut for gjennomføring av selve endringen.
• Kompleksitet – om endringen er enkel eller vanskelig å forstå og å ta i bruk.
• Utprøving – om endringen bør piloteres før fullskala implementering. Pilotering kan redusere usikkerhet og bidra til raskere implementering.
• Effekt – om resultatene kan måles og synliggjøres eller om det er vanskelig å vise effekten av endringen.
Involvere innbyggerne
Bruke nye metoder for å involvere innbyggerne.
• Tjenestedesign legger vekt på å forstå menneskers faktiske behov og bruker dette som utgangspunkt for å skape helt nye tjenester og forbedre eksisterende.
• Målet med tjenestedesign er å tilføre verdi i menneskers liv, både til innbyggerne som bruker tjenestene og til de ansatte som utfører dem.
• En god tjeneste skal være intuitiv, meningsfull og gi en følelse av trygghet. For å oppnå dette må man først få innsikt i menneskers behov, handlinger og holdninger, i tillegg til
organisasjonens behov. Denne innsikten er avgjørende for å utforme tjenester som folk faktisk vil ta i bruk.
Samskaping
• Samskaping løftes fram som en viktig metode for å skape framtidas lokalsamfunn og tjenestetilbud.
• Kommunene må involvere sine innbyggere fra starten av –
koble sine forvaltningsmessige ressurser opp mot sivilsamfunnets ressurser, og legge grunnlaget for nye løsninger skapt i fellesskap.
• Iverksetting av reformen Leve hele livet og et mer aldersvennlig samfunn bygger på nye måter å involvere innbyggere og samfunnsaktører på, og forutsetter bruk av ulike former for samskaping som metode for lokalt utviklings- og endringsarbeid.
