Aukra, Vestnes og Rauma kommune

(1)

Utviklingstrekk og nøkkeltall for

Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund,

Aukra, Vestnes og Rauma kommune

(2)

Demografi

I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950.

Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år:

0,6

-10,3

-0,5

-11,8

-2,2

4,2 0,3

-8,2 6,2

-1,9 -2,7

-7,4

2,8

12,4

2,6

-2,6

2,8 2,7

0,4

5,7 3,4

-1,3 -0,1

2,4 43,6

33,1 30,9

21,4 22,8

35,6

43,6

38,9

-2,0

6,8

-11,0

-5,7 -2,6

6,1

-4,9

-9,2 13,7

-5,4 -3,4

56,3 60,0

6,5

19,2

-7,4 -20,0

-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide

Folkevekst siden 2010

0-17 år 18-49 år 50-66 år

(3)

I dag

20,7 19,9 21,0 19,0

23,3 23,1 22,8 23,8

62,8 62,5

59,4 60,7

56,8 59,2 61,3 60,4

11,8 12,2 13,2 13,5 12,9 12,3 11,7 11,3

3,7 4,3 4,8 5,1 5,5 4,4 3,2 3,7

1,0 1,1 1,5 1,7 1,6 0,9 0,9 0,7

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

1502 Molde 1535 Vestnes 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide

Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall

0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre

(4)

Flytte og bosettingsmønster

Bosettingsmønstre har vist seg å ha en viss effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester.

Kommunene varierer i forhold til bosettingsmønster.

Kommuner med stor grad av bosetting i spredtbebygd strøk kan oppleve merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader for tjenesteyterne.

Tab ark 3 diaark 4

Nettoinnflytting

2015 2016 2017

Molde 245 -2 60

Vestnes -95 -37 -13

Rauma 59 20 2

Nesset -2 -8 -19

Midsund 9 -3 -30

Aukra 50 23 6

Fræna -96 -29 10

Eide - -17 -15 23491

3821 4741

1223 596 1729

5361

1396

3363 2697 2757

1718 1449 1821

4392

2044 0

5000 10000 15000 20000 25000

Bosettingsmønster

Tettbygd strøk 2018 Spredtbygd strøk 2018

• Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering av

befolkning.

• Sentralisering eller flytting fra distriktene har vært økende siden 2010

• Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen.

(5)

Fremskrevet folkemengde

4,3 2,8 17,6

60,4

-9,6 -6,6 24,1

47,6

-11,3 -5,9 8,8

41,3

-10,7 -13,2

21,9 23,5

-5,4 2,2 3,6 22,3

0,3 11,5

-0,7 49,5

-6,2 -0,4 13,7

79,3

-16,8 -5,4

23,7 53,4

6,7 3,3 6,7 36,7

-4,5 -9,2 5,1 44,7

-12,1 -7,5 4,7

29,2

-11,9 -15,3 2,9

34,2

4,3 -0,9 11,1 21,8

14,9 7,9 11,5 23,2

-0,6 -2,4 10,5

33,9

-7,9 -8,9 0,4 45,6

-40,0 -20,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 20000

0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år +

Molde ²⁰²⁰ Vestnes ²⁰³⁰ Rauma ²⁰⁴⁰ Nesset Prosentvis endring 2020-2030Midsund Aukra Prosentvis endring 2030-2040Fræna Eide

• De neste ti årene vil man kunne oppleve noe reduksjon av innbygger 80 +.

• Den sterkeste veksten forventes å komme i perioden 2020-2035

(6)

Omsorgsevne

Ark 2 Mold

e Vest

nes Rau

ma Ness

et Mids

und Aukr

a Fræn

a Eide 2020 3,5 3,1 2,7 2,7 2,7 3,2 3,4 3,3 2030 2,8 2,3 2,2 1,9 2,5 3,1 2,6 2,5 2040 2,4 1,8 1,8 1,4 2,1 2,9 2,2 1,9

Aldersbæreevne 2020-2040

Mold e

Vestn es

Raum a

Nesse t

Mids und

AukraFræn a

Eide 2020 3,1 3,0 2,5 2,3 2,1 2,5 3,4 3,1 2030 2,0 2,1 1,9 1,8 1,9 1,9 2,0 2,1 2040 1,4 1,2 1,2 1,0 1,3 1,7 1,4 1,3

Omsorgskoeffisient 2020-2040

• Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha betydning for hvor mange

familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på.

• Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene

• En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018)

• Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren

• Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner

SSB

(7)

Helse og levekår

22,8 30,2 28,9 31,8 32,3 30,0 33,0 32,2

37,6

45,3 46,2 47,4 44,3 41,3 43,7 43,5

2,6

3,4 2,4 2,9 3,6

3,4 2,9 3,6

27,3

16,9 18,7 15,2 16,6 21,0 17,2 16,8

9,7 4,1 3,8 2,8 3,1 4,3 3,3 4,0

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå

Videregående skole-nivå Grunnskolenivå

Utdanning i prosent

Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator.

• Fremtidens eldre

• vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner.

• vil være mer selvstendig

• bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen.

• Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018)

(8)

Helsetilstand

Diabetes Hjerte og kar

Muskel og skjelett

KOLS

Psykiske lidelser Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er

det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt.

Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens.

Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen.

En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske

sykdommer.

(Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

(9)

Omsorgstjenesten

• En stor del av kommunens totale tjenesteproduksjon er omsorgstjeneste

• Ikke bare eldreomsorg

• Mye av variasjon kan forklares i demografi og geografi

• Alle kommune bortsett fra Skaun kommune har en større andel av driftsbudsjettet til tjenesten sammenlignet med landet

• Bortsett fra Oppdal og Orkdal har kommunene en reduksjon i andel driftsutgifter til omsorgstjenester.

Ark 39 36,2

47,5

36,4 37,6 37,1

25,4

32,8 33,5

30 33,7

37,0

47,6

39,4 39,2

34,6

25,4

33,9 33,0

30 34,7

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0

Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Landet Møre og

Romsdal

Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts (prosent)

2015 2017

(10)

Enhetskostnad

Ark 39

22599 25218

40766

29409

35998 35671

30478

24103 27749

25360

24800 27861

46401

31331

39703 39204

33979

26582

30566

28165

0 10000 20000 30000 40000 50000

Landet Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Møre og

Romsdal

Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr)

2015 2017

Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av:

• Bosettingsmønster –reiseavstander

• Andel brukere med omfattende bistandsbehov

• Andel av brukere med psykisk utviklingshemming

(SØF-rapport nr 04/13)

• Andre forhold?

(11)

54,5

39,1 40,3

37,1

50,4

40,1

47,0 48,6

41,5

35,6 34,1

31,9

43

49,7 51,1

41,4

18,9

32,2

27,8 25,6

31,5

24,6

28,8

24,5 30,0

34,1

28,0

33,2

23,9

27,4

23,2 23,7

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017

Bistandsbehov

• Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker –økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet

(Helsedirektoratet)

(12)

Ark 28 54,5

37,4

53,4 55,6

51,2 55,6

46,4 48,8

44,8

36,3

48,6

54,3 51,5 49,5

35,4 39,8 44,1

56,9

41,9 40,3

48,4

34,6

45,9

41,2 50,6

58,2

48,7

41,2

47,8 44,1

59,9

52,9

5,7 5,7 4,8 4,0

0,4

9,8 7,7 10,0

4,6 5,5

2,7 4,5

0,7

6,5 4,7 3,1

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017

Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017

Ulik prioriteringer i forhold til prioriteringer av institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt.

(13)

Hjemmetjenesten

D1 Ark 8 D2 ark 13

2010 2017 2010 2017 2010 2017

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over

Molde 14 24 62 52 300 296

Vestnes 23 30 83 94 346 310

Rauma 27 29 83 84 349 385

Nesset 23 22 125 86 257 385

Midsund 19 14 84 57 348 222

Aukra 13 18 99 57 360 349

Fræna 22 28 83 78 358 395

Eide 27 33 104 111 369 373

0 50 100 150 200 250 300 350 400

450

Mottakere av hjemmetjeneste etter alder

• Økning i antall hjemme- tjenestemottakere

• Tross økning i andel mottakere under 80 år er de eldste eldre de største forbrukerne av hjemmetjenester.

Helsedirektoratet

(14)

Tildelte timer

Ark 14 11,4

7,1

3,3 3,2

7,0

4,7

14,3 20,1

28,2

7,2

4,0

9,9 10,5

16,8

4,0 4,1 4,3 4,7

2,9 4,7

3,6 1,9

8,2

3,7 3,7 5,3

3,9 1,8

12,3

7,4 6,0 6,8

10,3 11,1 12,3

13,6

19,4

7,9 9,1

15,0

11,3 12,5

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0

Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna

Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010

Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017

Landsgjennomsnittet viser:

Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet

Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned

Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre.

Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne

Helsedirektoratet

•Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon

(15)

18,4

22,7 19,4

23,5

30,0

19,2 15,7 17,3

18,4

28,1

22,1 24,0

20,8

15,9

19,8

24,8 21

44

27

32

56

25

35

25

12,7

19,0 16,6

20,5

14,6 12,7 13,0 14,4

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

• Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år.

• Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til institusjonsplass

• 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har omfattende bistandsbehov

• andelen er økende noe som kan tyde på en høyere terskel for å få institusjonsplass.

Helsedirektoratet

Institusjon eller bolig med bemanning

(16)

Botilbud

Eldres boligpreferanser varierer og faktorer som spiller inn er:

Tilstand på ens opprinnelig bolig Fysisk og psykisk helse

Tilgang på uformell omsorg Sosiale nettverk og relasjoner

Munkejord, M C, Eggebø, H og Scønfelder, W. Hjemme best?

18,4

22,7 19,4

23,5

30,0

19,2

15,7 17,3

18,4

28,1

22,1 24,0

20,8

15,9

19,8

24,8 21

44

27

32

56

25

35

25

12,7

19,0 16,6

20,5

14,6 12,7 13,0 14,4

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

(17)

15,1

7,5

15,4

3,6

0,0

9,1

15,2

7,9 5,2

13,1

18,1

6,2

10,6

0,0

27,5

14,2 12,8

17,2

22,3

12,5

33,3

13,6 15,2

17,2 16,2 18,4

33,3

18,8

32,3

0

20,0 17,9

0,8 2,2

4,6

1,8 0,0

4,5 5,7

2,6

5,2 7,1

4,8

0

6,5

0

10,0 10,3

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2010 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2017 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2010 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2017

Medisinsk kapasitet og avsatte plasser

Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser.

• Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig behandling til de tilstander som før ble lagt inn i sykehus.

• Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem.

(18)

0,39 0,39 0,43

0,39

0,19

0,59 0,65

0,26 0,37

0,07

0,31 0,31

0,40

0,57

0,23

0,44

0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017

• Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem.

• Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom.

• Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem.

I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem

• Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak

Statens helsetilsyn

(19)

• God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere.

• På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder.

Viktig med vurdering av ernringsmessig risiko for underernæring.

På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko.

• Det er en målsetning at alle

sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet.

• En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege.

• På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder.

Ark 15 118

0

72

22 22

0

46

0 51

0

53

26 19

0

32

0 210

85 85

45 23 27

56

29 0

50 100 150 200 250

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017

NB Dårlig datakvalitet –husk å hake av

(20)

Kompetanse og personell

D1 ark 22 D2 ark 14

Avtalte årsverk 2015 806,62 409,63 290,23 141,13 81,30 111,54 297,83 91,10

Avtalte årsverk 2016 813,81 415,90 287,34 147,64 78,91 122,13 296,17 95,73

Avtalte årsverk 2017 826,30 412,90 306,83 155,50 75,04 137,03 289,08 106,08

0,00 200,00 400,00 600,00 800,00 1000,00

Avtalte årsverk omsorgstjenesten i alt

0,61 0,76

0,29 0,44 0,58

0,43 0,47 0,38

0,69 0,65

0,39 0,55 0,70 0,62 0,53

0,38 0,56

0,77

0,46 0,60 0,70 0,65

0,44 0,37

0,00 0,50 1,00

Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker

2010 2014 2017

(21)

Fagutdanning

Morgendagens behov –kompetansesammensetting?

Ark 14 71

69

84

81

71

74 74

73

70

76

81

76

74

77

75

66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86

Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning

2010 2017