Integrering
Tillit og samhold
Sylo Taraku
rådgiver i Tankesmien Agenda
Faktorer som bidro til min integrering:
1. Tidlig tilknytning til arbeidslivet.
2. Supplerende norsk utdannelse.
3. Nettverk og deltakelse i det sivile samfunnet.
Migrasjonsreise = identitetsreise
• «Midlertidighet». Følelse av å være en gjest.
• Fremmedgjøring. Leting etter identitet og tilhørighet.
• I spagat mellom to kulturer.
Hvorfor er integrering viktig?
• Viktig for individene selv.
• For å begrense sosial ulikhet.
• For å ivareta høy grad av tillit og samhold.
• Sikre oppslutning om vår velferdsmodell.
Integreringens to dimensjoner:
• Arbeidsintegrering: Hvordan få flest mulig i arbeid?
• Verdiintegrering: Hvordan leve sammen, med økte forskjeller?
Syrisk flyktning i Tyrkia
To hovedstrategier for arbeidsintegrering
1. Skape arbeidsplasser for lavkvalifiserte?
2. Omfattende skolering og kvalifisering?
Velferdsmodellens betydning for integrering
Et problem
• – høye terskler for sysselsetting = sosial ulikhet.
En ressurs
• – sosial mobilitet gjennom barnehage og skole.
Brochmann II: Dårlige nyheter
• Bekymring 1: Økt sosial ulikhet.
«... Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt
flyktninginnvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak.»
• Bekymring 2: Lavere tillit.
«vil et samspill mellom økt kulturell og økonomisk ulikhet kunne påvirke følelsen av samhold.»
Brochmann II: Gode nyheter
• Sosial mobilitet blant etterkommere:
«Ikke alle sosioøkonomiske forskjeller utjevnes, men ... Vi ser at forskjellene fra majoritetsbefolkningen minsker raskt.»
• Verdiassimilering blant etterkommere:
«...etterkommeres tilpasning til norske forhold og liberal-demokratiske grunnverdier, gir grunn til en viss optimisme.»
Sekularisering?
Blir (muslimske) innvandrere og deres barn mer sekulært orienterte
•
over tid og på tvers av generasjoner?
eller
blir de tvert i mot mer religiøse og konservative – f.eks. som reaksjon på fremmedgjøring og diskriminering?
Verdipluralisme
Kulturmøter = berikende, men kan også skape kulturell angst.
•
Verdikonflikter mellom
• majoritet vs. minoriteter.
Verdikonflikter
• innad i minoritetsmiljøer.
19
Ideologiske ytterpunkter
▪ Monokulturalisme: En nasjon, én kultur – innvandrere må assimileres
vs.
▪ Multikulturalisme: Legge til rette for bevaring av andre kulturer- grupperettigheter og adskillelse.
▪ Mellomløsning: Verdiintegrering – felles verdier.
Norske verdier?
Det er typisk norsk å være:
• Antiautoritær
• Egalitær
Samhold og tillit – utfordringer
▪ (Stadig) nye innvandrere
▪ Globalisering / transnasjonalisme
▪ Fysisk segregering
▪ Manglende deltakelse /samhandling på felles arenaer
Kontinuerlig nasjonsbygging
▪ Nasjonalisme er utdatert - ikke samlende i dagens multikulturelle virkelighet
▪ Borgeridentitet – basert på oppslutning om felles grunnleggende verdier
▪ Språket og felles symboler – flagget, 17. mai, norsk patriotisme.
▪ Velferdssamfunnet og deltakelse fremmer tilhørighet
Mangfold: Berikelse og konflikt
• Hvor mye avvik skal aksepteres, og på hvilke områder?
• Hva tilhører privatsfæren og hva er et offentlig anliggende?
• Er det nok at nye grupper følger norsk lov, men for øvrig følger sine egne normsett?
I de vanskelige grenseflatene mellom det lovlige og det legitime, er det få retningslinjer å hente i integrasjonstenkningen.
Brochmann II: Anbefaling - Nasjonale retningslinjer
Slike retningslinjer kan knytte seg til bruk av - religiøse symboler
- krav om fritak fra undervisning eller
- arbeidsoppgaver som kan hindre integrasjon.
«Det bør være noen klare grenser for hvor mye den enkelte kan kreve at omgivelsene skal tilpasse seg hans eller hennes spesielle behov.»
Segregering i skolene
• Sosial kontroll fra foreldre
• Skolen tilrettelegger for segregering
• Sosial kontroll fra medelever
26
Skolen er den viktigste integreringsarean
• Skolen skal ikke være verdinøytral, men fremme frihetsverdier.
• Skolen skal avvise krav om segregering på bakgrunn av kjønn og religion.
• Tendenser til ”moralpoliti” må behandles som mobbing og slås hardt ned på.
27
Religionsfrihet og integrering
• Kontroversielle religiøse symboler - tosidig:
• vanskelig for innvandrere å utvikle følelser av tillit og tilhørighet hvis majoritetssamfunnet overstyrer det som oppleves som personlige valg.
• kontroversielle praksiser og tydelig markering av forskjellighet kan skape uro i majoriteten som kan bidra til å undergrave oppslutningen om
integreringsprosjektet.
Grenser for toleranse
• Kjønnslikestilling
• Skal liberale stater akseptere at enkeltpersoner velger å inngå i relasjoner som tilsynelatende krever underkastelse?
• Filosofisk knute – og praktisk dilemma
• Barneoppdragelse
• Norsk lov gir grenser for akseptabel oppdragerpraksis
• Gråsoner, for eksempel krav om tilrettelegging/fritak
Raj Chetty: Hvordan skape sosial mobilitet?
• Hvor du vokser opp betyr mye.
• Graden av segregering og sosiale nettverk i nabolaget forklarer
ulikheten.
• Kvaliteten på skolene.
Svenske tilstander?
Norge
Styrt og spredt bosetting.
1.
Innvandrere
2. eier egne boliger. Områdesatsing.
Gamle (arbeids)innvandrere.
3. Sterkere lokal tilknytning.
Lavere innvandringstempo.
4.
Sverige
Flyktninger velger kommune.
1.
Slumområder. Dårlige levekår.
2.
Nye innvandrere. Lav lokal 3. tilknytning.
Høy innvandringstempo (mange 4. unge menn).
Hvordan håndtere verdikonflikter?
• Vi er et spleiselag = mer legitimt med politikk for forventnings- og normdannelse.
• Fra å feire mangfold til å fremheve samhold.
• Fra majoritet vs. minoritet til progressive vs. renhetsdyrkere.
